POPULARITY
En invitasjon til å komme med våre innspill til den regjeringsnedsatte ekspertgruppen for utredning av virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter, trigget en samtale om hva som må være sant for at sirkulærøkonomien skal kunne bli virkelig. Vi starter med en meditasjon over spørsmålet "hva må være sant" og om problemformulering og problemløsning mer generelt. Sveinung har ikke vinger og kan derfor ikke fly, men han er fortsatt høy på vitenskapelig optimisme, som ikke er klassifisert som et narkotisk stoff. Vi definerer hva et "problem" er og graver oss ned i det lineære problemet, som må danne utgangspunkt for tiltakene som skal fremme sirkularitet. Vi forteller om bestillingen fra ekspertgruppen, som ga oss muligheten til å snakke om både sirkulære forretningsmodeller og måling av sirkularitet. Sveinung snakker om gledene ved den lineære økonomien og vi hopper fra den industrielle revolusjon til barnebursdager. Lars Jacob kaster ut noen sirkulære brannfakler og vi diskuterer alt fra planlagt foreldelse til kunders forkjærlighet for enkelhet. Sveinung truer med å synge gamle Tramteatret-låter, og vi tar en prat om bullshit på bærekraftsfeltet, via en henvisning til opptil flere artikler av Julian Kirchherr med kolleger. Sveinung savner festrøyking, Lars Jacob klassifiserer sigaretter som en accessory og det leder oss inn i en samtale om forbudets plass i sirkulærøkonomien. Det blir hard og soft regulering, som vanlig litt fotballprat, denne gang om fotballdrakter, og vi snakker om menneskelig avfall, Lars Jacobs indre ideal-Sveinung og den sirkulære pilotfella. Sveinung forteller en vits han må forklare, og glemmer det norske ordet "avsnitt". Denne delen av samtalen burde klippes bort, men det gjør vi selvsagt ikke. Det blir uærlig harmoni og uærlig optimisme, Sveinung viser omsorg for ekspertgruppen og vi snakker om å være "ordentlig født på 70-tallet". Lars Jacob konstruerer et kjempelangt ord, Sveinung er bekymret for statsfinansene og avslutter både med å artikulere prinsippet om "det minst sirkulære leddet" og å sende et slengkyss til ekspertgruppen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
John Nyutstumo var ett av medlemmene i Tramteatret på 70 og 80-tallet. Han er gjest i Bak Scenen hvor han forteller om denne tiden. Episoden er innspilt på Teatret Innlandet på Hamar.
Hun var en av grunnleggerne av Norsk pingvinforbund og brukte masse penger på å reise og se pingviner i sitt naturlige habitat i Antarktis da hun fylte 60. Hun forklarer hvordan det kjennes å ha øresus på samme lydnivå som et live rockeband inni hodet sitt hele tiden. Også avslører hun at det kanskje kan gå mot en reunion for Tramteatret! I hvert fall for noen av dem.
Marianne Krogness fra Tramteatret ble rikskjent i rollen som Sandra Salamander i Pelle Parafins Bøljeband. Tramteatret lagde sin første musikkrevy i 1976, ble anklaget for blasfemi for humorforestillingen "Det går alltid et korstog" og ga seg i 1986 etter å ha produsert seks musikkrevyer, ti plater og fire tv-serier. På nittitallet fikk Marianne Krogness et nytt nasjonalt gjennombrudd i rollen som Shell-dama i en rekke tv-reklamer for bensinkjeden, det førte til skuespilleroppdrag på tv- og revyscene med KLM og Vazelina Bilopphøggers.
Rapporten om Norges innsats i Afghanistan, opprører de etterlatte. - Har jeg virkelig mistet mamma for ingenting? spør Aurora Skare Haavaag. Det kan bli dyrt å droppe fasten under ramadan. Moské råder de som spiser til å betale 1200 kroner dagen i bot. Tramteatret feirer 40 år - men er langt fra glemt:
I 1976 samlet en stor gjeng unge mennesker seg med et brennende ønske om å lage teater med, et mål om å forandre Norge. Og de var lei av å spille gravalvorlige roller - de ville rett og slett ha det gøy! I år er det 40 år siden Tramteatret ble stiftet, og i radiodokumentaren i dag forteller de historien om seg selv. Om 10 år med store drømmer, høy kjendisfaktor - og veldig lite penger.