Podcasts about nynorsken

Hipp hipp hurra for første gang på 95 år går nobelprisen til en norsk forfatter! Og for første gang til Nynorsken

Nynorsken bør vere det einaste skriftspråket i Noreg.

LYRISK: Det er lett å irritere seg over all bruken av nynorsk. Det i alle kanaler. Hvorfor skal vi påtvinges: Tor Jonsson, Bjørn Eidsvåg, Vamp, Sylfest Lomheim, Ivar Aasen, Linda Eide, Edvard Hoem, Jon Fosse, Tarjei Vesaas, Ingvild Bryn, Hellbillies, Nordstoga, for ikke å snakke om prestesønnen Ragnar Hovland, undrer Øystein Hauge.

I denne episoden går vi gjennom setningane "I striden for nasjonal, sosial og kulturell frigjering fekk det norske folket sitt eige skriftmål. Ivar Aasen granska dei norske målføra og sette opp ei landsgyldig, samlande norm. Nynorsken byggjer på dei norske målføra som står i ubroten samanheng med gammalnorsk." Vi ser også på korleis dette punktet har utvikla seg frå tidlegare prinsipprogram, og i ordskiftet før dette vart vedteke. Dei som snakkar er Marit Aakre Tennø og Magnus Bernhardsen. OBS - på eit tidspunkt fall lyden ut, og det manglar ca 45 sekund. Informasjon om prinsipprogramordskiftet Twitter Instagram --- Send in a voice message: https://anchor.fm/prinsipprogrammet/message

Forfattar Tore Renberg fortel om sin eigen veg til å skriva på nynorsk, og om Stavangers anstrengte forhold til målforma. Opningsforedrag frå Kapittel-festivalen i 2018.

Ein samtale om nynorsk skriftkultur mellom Morten Søberg (direktør for samfunnskontakt, SpareBank 1), Sæbjørn Forberg (bonde og filosof) og Trygve Lundemo (journalist i Adresseavisen) Kva skjer når ein held det nynorske språket opp mot lyset? I boka «Nynorskens lys. Eit essay» skriv Morten Søberg at den nynorske skriftkulturen innebar ei ny tidsrekning. Han byrja på sett og vis med Ivar Aasens tekst i Morgenbladet 5. januar 1849 - ein samtale mellom to bønder om politikk og statsstyring. I 1894 vedtok Stortinget den fyrste lova på det nye språket: Ho avløyste lokale tider og innførte nasjonal fellestid. I dag er nynorsk eit daglegdags språk, særleg mellom bakkar og berg på Vestlandet. Til liks med andre språk formar det røyndomen. Og omvendt. Men nynorsken kan tenkjast å ha eit særeige vassmerke: eit kvalitetsmerke som vert synleg dersom vi ser føre oss at vi held den nynorske skriftkulturen opp mot lyset. Då vert det klårt som blekk: Nynorsken er ein grunnleggande essayistisk skriftkultur, eit kjettersk skriftspråk tufta på reiser og samtalar, utforskingar og politikk. Slik samsvarer grunndraga ved språket med sjangerkrava til essayet; djupast sett er den nynorske skriftkulturen eit spegelbilete av sakprosasjangeren essay. Det bør òg vera ein del av det nynorske sjølvbiletet. Med andre ord: stadig nye forsøk, heile tida noko uferdig og ope, granskande og spørjande – eit ideal for ei opplyst og demokratisk offentlegheit? Samtalen blir leidd av Trond Åm, dagleg leiar ved Litteraturhuset i Trondheim.

Det ble ingen Oscar-pris for den delvis norske dokumentarfilmen The Act of Killing, - Akademiet valgte feelgood fremfor kritikk, mener den norske medprodusenten. Nynorsken skal styrke sin posisjon i hovedstaden. Til høsten åpnes Nynorskens hus midt i byen. Går det noen grense for hva man kan skrive om for barn? spør vår anmelder - og svarer for så vidt på sitt eget spørsmål i dagens bokanmeldelse.

Ingen mistillit men kraftig kritikk mot regjeringen etter 22. juli I dag ble det satt sluttstrek i Stortinget. Kvinner flykter fra privat sektor. -En del av likestillingen vi har glemt, sier NHO, som møter LO i Dagsnytt 18. Nynorsken er i ferd med å dø ut. Nå vil kunnspaksministeren redde den. -Fullstednig avsporing av norsk skoledebatt mener FrP.