Podcasts about nobelprisen

Jenny Erpenbeck er unik i sine kunnskapsrike, dyptloddende og fryktløse skildringer av tysk og europeisk historie. Forfatterskapet hennes omtales som et av vår tids viktigste, og kritikerne snakker ofte om når, og ikke hvis Erpenbeck får Nobelprisen i litteratur. I år ble også hennes siste roman Kairos belønnet med den internasjonale Bookerprisen. Her følger vi et stadig mer dysfunksjonelt kjærlighetsforhold, som speiler den autoritære og langsomt døende DDR-staten der romanen foregår. Det handler om kjærlighet og lidenskap, men minst like mye om makt, kunst og kultur.I forfatterskapet kombinerer Erpenbeck sterk historisk bevissthet med et formsikkert og fintfølende språk, og skriver frem Europas nære historie med skarp og særegen stemme. Bøkene hennes undersøker temaer som identitet og hukommelse, og viser oss de menneskelige omkostningene i de totalitære regimenes tid i Europa. Hvordan fortsetter fortiden å forme nåtiden og fremtiden?Forfatterskapet til Erpenbeck inkluderer noveller, essays, skuespill og en rekke kritikerroste romaner, og fire av dem er hittil utgitt på norsk i Ute Neumanns oversettelse: Gå, gikk, har gått, Alle dagers ende, Hjemsøkelse og Kairos.Når Erpenbeck gjestet Litteraturhuset 5. november 2024, møtte hun forfatter og forlegger Mattis Øybø til en samtale om mørk og brennhet europeisk historie.Arrangementet er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan er det at være på bookmakernes liste over kandidater til Nobelprisen? Hvorfor bliver Helle Helle (næsten) aldrig vred? Og hvornår skammer hun sig ligefrem over sit sprog? Alt dette og meget mere taler vært, Nanna Mogensen om med dagens forfatter, når hun er på hjemmebesøg i Sorø. Lytteren får også fortsættelsen på historien om kvinden, Hafni, der denne gang er rejst til den engelske badeby Brighton for at lave sig selv om og genfinde glæden. Det går selvfølgelig ikke helt efter planen i den nye roman, 'Hey Hafni'. Redaktør: Hanne Barslund.

Tor Boman-Larsen fullførte første etappe av klassikerstafetten til stående applaus, og sendte stafettpinnen videre til Kristian Klausen.Kristian som tok for seg Philip Roth på Drammensbiblioteket 10.2.2025.Roth var i mange år blant favorittene til å vinne Nobelprisen i litteratur, men ble aldri tildelt denne prisen. Til gjengjeld mottok han en rekke andre høythengende priser, blant annet Pulitzerprisen for American Pastoral.Velkommen! Gratis inngang.---Klausen, født 1971, har etablert seg som en av Norges fremste samtidsforfattere. Og er utvilsomt den fremste og mest aktive nålevende forfatteren fra Drammen.Han debuterte i 2008 med novellesamlingen "Måltidet i Emmaus" og har siden debuten utgitt 12 bøker. I hele hans forfatterskap har Drammen stått som et sentralt motiv. Og fra og med romanen "Døden i arbeid" 2020 har han i et fiktivt univers trukket kjente personer til Drammen i et banebrytende litterært prosjekt.

Da kvinden, Yeong-hye bliver vegetar, går hendes familie amok. Manden synes, at hun er sindssyg, mens forældrene slår hende og forsøger sig med blodig tvangsfodring. Det hele foregår i den sydkoreanske forfatter, Han Kangs gennembrudsroman, 'Vegetaren'. Programmet handler denne gang om årets modtager af Nobelprisen i litteratur. Hvem er Han Kang - og hvorfor skriver hun om kød, Korea og mærkelige kvinder? Gæst er litteraturanmelder og journalist, Kim Skotte. Vært: Nanna Mogensen.

Hvad har våbenteknologi med demokrati at gøre? Og hvorfor er institutioner nøglen til økonomisk vækst? I dette afsnit er Sange om merværdi taget ud for at besøge Jacob Gerner Hariri, professor i statskundskab på Københavns Universitet, til en snak om, hvordan våbenteknologi kan bruges til at fastholde magt. Vi dykker også ned i årets Nobelpris i økonomi, der gik til Daron Acemoglu, Simon Johnson og James Robinson for deres banebrydende forskning i institutioners rolle. Hvad betyder det egentlig, når vi taler om “inklusive” og “ekstraktive” institutioner? Og hvorfor blev nogle lande rige, mens andre forblev fattige efter kolonialismen? Det bliver skarpt, nørdet og utroligt relevant. Gæst: Jacob Gerner Hariri Vært: Alex Arash Sand Kalaee Relevante links: Artiklen Jumping the Gun https://academic.oup.com/ej/article/133/650/728/6750008 Tidligere afsnit om progressive perspektiver på GMO med bl.a. Asger Mose Wingender https://soundcloud.com/radioaktivpodcast/sange-om-mervaerdi-43-gmo Tidligere afsnit om naturlige eksperimenter, instrumentale variable og Nobelprisen 2021 https://soundcloud.com/radioaktivpodcast/sange-om-mervaerdi-27-naturlige-eksperimenter-og-nobelprisen-2021

Klor var det første halogenet som ble isolert. Det ble oppdaget i 1774 av Carl Wilhelm Scheele som et produkt ved reaksjonen mellom mangandioksid og hydrogenklorid. Han trodde imidlertid at gassen ifølge flogistonteorien bestod av deflogistikert muriatisk syre (saltsyre).Det var Humphry Davy som i 1810 ble klar over at klor er et grunnstoff og gav det navn. Dets vanligste salt, natriumklorid (NaCl), altså vanlig koksalt, har vært kjent fra tidlige tider som et viktig kosttilskudd og er omtalt allerede i Bibelen. (kilde: SNL.NO)Klor betyr grønn-gul på gresk, og beskriver fargen på gassen i romtemeratur. I denne episoden har vi med oss Frode Stordal fra Geovitenskapelig institutt ved UiO, som kan mye om hvordan klorforbindelser påvirker ozonlaget i stratosfæren (tema for hans Dr.Scient i 1983!), og han har jobbet med/truffet Crutzen, Rowland og Molina som fikk Nobelprisen i kjemi i 1995 for oppdagelser av betydning for ozonlaget. Bli med oss på vår vimsete reise gjennom det periodiske system der vi får nerdet fra oss og gravd oss dypt ned i hvert enkelt grunnstoff, men på et nivå som alle skal kunne forstå. Med oss på reisen har vi eksperter som kan mer enn de fleste om de ulike grunnstoffene og hjelper oss å skjønne litt mer av det vi alle er lagd av. Vi er Gunstein Skomedal (materialteknolog UiA), Ole Martin Løvvik (fysiker, UiO/Sintef) og Birte Runde (journalist i Eyde-klyngen)Har du forslag til grunnstoff vi bør snakke om, gjester/eksperter vi bør invitere eller besøke, eller morsomme fakta og historier om et grunnstoff? Eller har du innspill til lyd, form, innhold eller annet? Send oss gjerne tilbakemelding på gunstein.skomedal@uia.no.Husk å sjekke ut våre nettsider www.grunnstoffene.no. Du finner videoer og annet stoff på vår youtube-kanal Grunnstoffene og eksperimenter - YouTube eller på Facebook

Opdagelsen af et lillebitte molekyle i en lillebitte orm for 30 år siden skulle vise sig at blive banebrydende. Victor Ambros og Gary Ruvkun er dette års modtagere af Nobelprisen i medicin og fysiologi for deres opdagelse af mikroRNA, der har stor betydning for regulering af vores gener og spiller bl.a. en væsentlig rolle i kroppens udvikling og bekæmpelse af sygdomme. På Aarhus Universitet forsker man bl.a. i, om man kan bruge mikroRNA til helt at slukke for gener, der udvikler særlige øjensygdomme. Gæst: Lars Aagaard, ph.d. i molekylærbiologi og lektor på Institut for Biomedicin på Aarhus Universitet Interview og tilrettelæggelse: Mie Brandstrup Lyddesign: Frederik Ludwigs

Da Margaret Atwood begynte på mesterverket The Handmaid's Tale (Tjenerinnens beretning) i 1984, var hun på et skriveopphold i Vest-Tyskland, bare et steinkast fra muren mot Øst-Berlin, med sitt allestedsnærværende hemmelige politi. Verdenen på den andre siden av jernteppet var en klar inspirasjon for den verdenskjente framtidsdystopien hennes, der hun lagde seg en regel om å ikke legge til noe i Gileads univers som ikke allerede har skjedd på et tidspunkt i vår historie.På den andre siden av muren, i DDR, vokste Jenny Erpenbeck opp, og var vitne til både republikkens storhetstid og dens fall og det kapitalistiske Vestens seier bare få år senere. I sitt prisvinnende forfatterskap har Erpenbeck utforsket Tysklands og det øvrige Europas komplekse historie, der vanlige mennesker blir fanget av sin tids grandiose ideer og omveltninger.Både Atwood og Erpenbeck har befattet seg litterært med totalitarisme, med historien og hvordan den former nåtiden og framtiden, med den skjøre virkeligheten vi lever i, og hvor lett den kan vippe over i brutalitet. De skriver begge lyrisk og nyskapende skjønnlitteratur, og tar i bruk mytologi, annen litteratur og filosofi, men forbindelsene til verden rundt oss - enten det er fortiden, nåtiden eller mulige framtider vi er på vei mot - er aldri langt unna.Margaret Atwood står bak mer enn 70 utgivelser av romaner, poesi, noveller, barnebøker og essaysamlinger. Fortellinger som The Handmaid's Tale og MaddAddam-trilogien har gjort henne kjent verden over, og en rekke av bøkene hennes har blitt adaptert til film, TV, opera og ballett. I likhet med Erpenbeck trekkes hun ofte fram som en av de store favorittene til å vinne Nobelprisen i litteratur.Jenny Erpenbeck er forfatter av en lang rekke kritikerroste og prisbelønte romaner, novellesamlinger, skuespill og essays. Hennes seneste roman, Kairos, vant tidligere i år den gjeve internasjonale Booker-prisen.Denne podkasten er fra da disse to fabelaktige forfatterne møttes på en scene for første gang, til en samtale om historie og samfunn, erindring og framtidshåp. Samtalen ble ledet av Helge Jordheim, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo.Arrangementet foregikk i Universitetets Aula 2. November 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Velkommen til foredrag om mottakere av Nobels litteraturpris! Forfatter og musiker Øivind Hånes gir deg innsikt, skaper engasjement og leseglede med sine flotte foredrag om litterære klassikere. Mario Vargas Llosa er en peruansk forfatter, og regnes i dag som en av de ledende i Latin-Amerika. Han debuterte med novellesamlingen Los jefes (Sjefene) fra 1959, men ble for alvor kjent med romanen La ciudad y los perros (Byen og hundene) fra 1963, om kadettlivet på en befalskole i Lima. Han stilte opp som liberal kandidat til presidentvalget i Peru i 1990, men tapte mot Alberto Kenya Fujimori. I 2010 ble Vargas Llosa tildelt Nobelprisen i litteratur. Foto: CC https://commons.wikimedia.org/wiki/File:XIII_Prix_Di%C3%A1logo_-_Ceremonia_de_entrega_(26929488614).jpg

Å lese en nobelprisvinner – er det som å drikke en veldig dyr vin? (Den bør være god ...) Mange ble overrasket da sør-koreanske Han Kang ble utropt til årets vinner av Nobelprisen i litteratur. Kulturmisjonens panel deler sine reaksjoner. De spør seg hva nobelprisen gjør med et forfatterskap, og hva akkurat dette forfatterskapet har gjort med dem. Med utgangspunkt i romanen Hvit diskuterer panelet døden, fargen hvit, det forgjengelige, og den nære historiens kraft til å prege livet vi lever nå. Og en brannfakkel fra Jo og Ingrid til de som skal jobbe med den neste bibeloversettelsen: Ikke oversett det hebraiske «hevel» i Forkynneren til «forgjeves og forgjengelig» – bruk heller «blaff!» ALT ER ET BLAFF! Gjest er forlagsredaktør (Verbum), anmelder og forfatter Gabriel Michael Vosgraff Moro. For VG har han anmeldt bøkene av Han Kang. I studio sitter også prestene Jo Hegle Sjøflot (Areopagos) og Ingrid Ribe-Nyhus. Abonner på Areopagos' nyhetsbrev: https://areopagos.no/bli-med/abonner-nyhetsbrev Musikk: David Pollen / Doydank og David Pollen og Kjetil Jerve, også kjent som Everhaunt.

Findes der danske 'oligarker' med stor politisk indflydelse, som Pelle Dragsted antyder? Giver FN's nye klimarapport anledning til panik? Og hvorfor er de bedste daginstitutioner også ofte de billigste? Ugens panel sætter fokus på vinkler der har været glemt, underbelyst eller misforstået. Dagens program: - Skal vi demokratisere alle virksomheder, for at undgå den økonomiske elites oligarkiske magt? - Drukner vi alle eller en storm i et glas vand? Hvor stor en trussel er stigende havvandstand? - Bedre og billigere daginstitutioner går hånd i hånd – ny CEPOS analyse - Nobelprisen i økonomi - Lyspunkt & skævert Kontakt til podcastvært: jes@cepos.dk Produceret og tilrettelagt af Kasper Tandrup Links: https://www.klimaekspeditionen.com/_files/ugd/06ce87_2b7f7d78db3b4b14bef3e371ae023f17.pdf https://dors.dk/vismandsrapporter/oekonomi-miljoe-2023/kapitel-ii-klimatilpasning-kystzonen https://www.linkedin.com/feed/update/urn:li:activity:7254150185679781889/?lipi=urn%3Ali%3Apage%3Ad_flagship3_notifications%3B3xLJtH8VQweuwpIkQUkjow%3D%3D https://nyheder.tv2.dk/klima/2024-10-19-i-tv-serie-skal-danmark-evakueres-fra-oversvoemmelser-hvor-realistisk-er-det https://cepos.dk/artikler/kommunerne-kan-give-bornene-meget-bedre-dagtilbud/ https://www.berlingske.dk/oekonomi/de-her-tre-oekonomer-kan-forklare-hvorfor-xi-klynger-sig-til-magten-og https://podcasts.apple.com/in/podcast/introducing-the-nobel-prize/id1720408164?i=1000637946493

Vi befinner oss midt i en revolusjon drevet av kunstig intelligens, og den påvirker er langt mer enn bare å genere morsomme taler emd ChatGPT eller rare bilder med MidJourney. KI forvandler nå også kjernefag som fysikk og kjemi, og ingen steder er det tydeligere enn i årets Nobelpriser, som markerer hvordan kunstig intelligens fundamentalt endrer vitenskapen.Nobelprisen i fysikk 2024 gikk til Geoffrey Hinton, ofte kalt «KIs gudfar", og John Hopfield for deres arbeid med nevrale nettverk. Hinton utviklet Boltzmann-maskinen, som introduserte stokastiske metoder for å analysere komplekse datasett. Sammen med Hopfields pionerarbeid innen dynamiske nettverk har de lagt grunnlaget for dagens KI-teknologier.I kjemi ble David Baker, Demis Hassabis og John Jumper tildelt Nobelprisen for utviklingen av AlphaFold, et KI-system som kan forutsi 3D-strukturer av proteiner basert på aminosyresekvenser. Dette har revolusjonert biovitenskapen, spesielt innen medikamentutvikling og personalisert medisin.

I ugens udgave af Lykkeberg og Corydon starter de to chefredaktører med at tale om Rune Lykkebergs kommende rejse til USA. USA står som bekendt på kanten af et afgørende præsidentvalg – et valg der ifølge dem begge kan have skæbnesvangre konsekvenser for amerikanerne og deres demokratiske institutioner.  Netop institutionerne er drejepunktet for årets vindere af Nobelprisen i økonomi. De to chefredaktører fokuserer særligt på den ene vinder, Daron Acemoglus. Acemoglus bidrag til den økonomisk videnskab består primært af to hovedværker, Why Nations Fail og Power and Progress. De to bøger repræsenterer for chefredaktørerne en udvikling i opfattelsen af økonomi. Fra halvfemsernes naive tro på teknologiens uovervindelige kræft til den mere forsigtige regulative tilgang der hersker i nutidens samfund.  Rune Lykkeberg og Bjarne Corydon bliver herefter i økonomernes verden. De diskuterer Julia Cagé og Thomas Pikettys nye bog "Den politiske konflikts historie", der beskæftiger sig med vælgerdata fra Den Franske revolution til i dag. Dog dvæler de to chefredaktører ikke længe ved vælgeradfærd, men bølger ud i en bredere diskussion om samfundsøkonomi, omfordeling og beskatning. Det bliver en diskussion, hvor bølgerne går højt mellem de to chefredaktører – og hvor deres grundlæggende uenigheder for alvor mødes. 

Nu är årets Nobelpris tillkännagivna. Värdiga pristagare med ibland rätt svårbegripliga upptäckter. Men vem skulle du vilja prisa? Lyssna på alla avsnitt i Sveriges Radio Play. Vem skulle få ditt ”nobelpris” för att den gör eller gjort något som är ”till gagn för mänskligheten”? Kanske i helt andra ämnen än i dem de vanliga Nobelprisen delas ut?Det kan vara kända eller okända, personer som lever nu eller som levde förr... Ring Jacke Sjödin under söndagkvällen på 020 22 10 30!

Nobelprisen i litteratur for 2024 går til den sør-koreanske forfatteren Han Kang. Ifølge Svenska Akademien får hun prisen for sin «intensive, poetiske prosa, som konfronterer historiens traumer og blottlegger menneskets sårbarhet». Flere av Kangs romaner er oversatt til norsk og hun må kunne sies å være en nokså bredt henvendt nobelprisvinner. I denne episoden av Morgenbladets bokpodkast ser vi nærmere på en av disse romanene – og vi unner oss en ørliten diskusjon av noen av de mørkeste punktene i Nobelprisens historie. Med Ane Farsethås og Bernhard Ellefsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nobelprisen i litteratur 2024 gik i går til sydkoreanske Han Kang. Hun modtog den for "hendes intense poetiske prosa, der konfronterer historiske traumer og afslører livets skrøbelighed." Men det er nok de færreste danskere som kender den 54-årige forfatter. Vi får besøg af en litteraturkritiker og tegner sammen et portræt af nobelprisvinderen. Engang var jorden befolket af kæmpe pattedyr i en såkaldt megafauna. De er forsvundet, men hvorfor? En ny teori påstår at det var stenaldermenneskernes skyld. Det mener i hvert fald en gruppe forskere fra Aarhus Universitet. Vi får en biolog i studiet til at forklare om det nu kan passe. Og så skal vi også forbi den libanesiske sangerinde Fairuz, tøjbjerge i Ghana og meget mere. Værter: Adam Holm, Nynne Bjerre Christensen og Sanne Cigale Benmouyal. I redaktionen: Nanna Sloth Skardhamar, Clara Faust Spies og Gustav Hagild.

Velkommen til foredrag om mottakere av Nobels litteraturpris! Forfatter og musiker Øivind Hånes gir deg innsikt, skaper engasjement og leseglede med sine flotte foredrag om litterære klassikere. Vi starter høstens serie med Samuel Beckett. Beckett var en irsk forfatter som skrev både på engelsk og fransk. Han er verdenskjent for sin dramatikk og særlig for skuespillet Mens vi venter på Godot, utgitt 1952. Av prosaverkene hans er de tre romanene Molly, Malone dør og Den unevnelige de mest sentrale. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1969.

Da er det altså på tide å ta fatt på Brødrene Dal serien Henny og Benny egentlig vil se, men de to sure podcastgubbene bruker mye tid i denne episoden på å klage over tre andre sure podcastgubber, samt filosofere över Tïngs Nöbbelöv, Nobelprisen og hva forskjellen på Prima Vera og KLM egentlig er! Perler for svin: En tidløs podcast Perler For Svin er en norsk podcast om norsk film! Du finner oss på https://www.instagram.com/perlerforsvin_norskfilmpodcast/ https://twitter.com/Perler_For_Svin, https://www.facebook.com/perlerforsvinpod eller www.PerlerForSvin.no ! Kassett kan kjøpes ved å vippse 140 kroner til Benjamin på 416 53 144, legg ved adresse! Med lydklipp hentet fra åpne kilder på nett og benyttet i henhold til god skikk for sitering. Disse inkluderer klipp fra Sámiid ædnan (Sverre Kjelsberg og Mattis Hætta), TV2 Nyhetene 27 april 2012, Piker, vin og sang (Prima Vera), Kollektivet (2011), Brødrene Dal og Legenden om Atlant-Is (1994), Olsenbanden Siste Skrik (2022), Uno (2004), Lasse og Geir (1976), Flåklypa Grand Prix (1975), Mot i Brøstet (1993), Fort Boyard (1990), Snake Eater (Norihiko Hibino), Døden på Oslo S (1990) og Filmmagasinet (1961).

Abdulrazak Gurnah (født 1948 i Sultanatet Zanzibar) er en tanzaniansk forfatter og litteraturkritiker. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 2021 for «kompromissløst og med stor medfølelse å ha gjennomlyst kolonialismens virkninger og flyktningens skjebne i kløften mellom kulturer og kontinenter. --Øivind Hånes (født 5. januar 1960 i Nedre Eiker) er en norsk forfatter, musiker, komponist og plateprodusent.For romanen Pirolene i Benidorm (2005) ble han nominert til Nordisk råds litteraturpris. Hånes er oversatt til tysk, russisk og litauisk.I tillegg til sitt skjønnlitterære forfatterskap har Hånes gitt ut en rekke faktabøker om mat og vin.Som musiker har Hånes spilt inn flere plater, bl.a. på sitt eget plateselskap Bajkal Records.

Sigrid Undset er Norges internasjonalt mest kjente kvinnelige forfatter. Hun skrev romaner, noveller, essay, helgenfortellinger, selvbiografiske tekster og noen få dikt og skuespill. I 1928 ble hun tildelt Nobelprisen i litteratur for sine mektige skildringer av middelalderen i Norden. Hennes mest kjente verk er trilogien om Kristin Lavransdatter fra 1920–1922, som skildrer livet i 1300-tallets Norge. Undsets romaner utgjør hoveddelen av hennes litterære verk. Romanene har fått ulike merkelapper innenfor det realistiske spekteret og kan ses som nyrealistiske, kristen-realistiske eller som realistiske med melodramatiske overtoner. Undset var alltid opptatt av å skildre livet slik det er. Hun var imot sentimentalisme, teatralskhet og snerpenhet. Som forfatter var hun påvirket av norrøne sagatekster og middelalderballader som hun leste fra hun var ungdom, men hun elsket også danske folkeviser. Senere ble hun begeistret for engelsk litteratur som Charlotte Brontë og D. H. Lawrence, men også katolske forfattere som Julian av Norwich og Gilbert Keith Chesterton kom til å spille en rolle i hennes utvikling. Etter utmerkelsene i samtiden ble hun av litteraturforskere på 1970-tallet kritisert for å være reaksjonær og antifeministisk – et syn som de seneste årene er blitt revidert og nyansert.  --Øivind Hånes (født 5. januar 1960 i Nedre Eiker) er en norsk forfatter, musiker, komponist og plateprodusent. For romanen Pirolene i Benidorm (2005) ble han nominert til Nordisk råds litteraturpris. Hånes er oversatt til tysk, russisk og litauisk. I tillegg til sitt skjønnlitterære forfatterskap har Hånes gitt ut en rekke faktabøker om mat og vin. Som musiker har Hånes spilt inn flere plater, bl.a. på sitt eget plateselskap Bajkal Records.

Glück debuterte i bokform i 1968, med Firstborn, og etter dette ga hun ut en rekke diktsamlinger. I 1992 kom diktsamlingen The Wild Iris, som året etter ble belønnet med Pulitzerprisen i poesi. Blant senere verk er Vita Nova (1999), Averno (2006) og Faithful and Virtuous Night (2014). Året 2003/2004 var Glück poet laureate ved Library of Congress. I 2014 fikk hun National Book Award for poesisamlingen Faithful and Virtuous Night og i 2020 Nobelprisen i litteratur. -- Rune Christiansen (født 10. april 1963 i Bergen) er en norsk lyriker og romanforfatter. I 2011 overtok han det kunstneriske ansvaret for Forfatterstudiet i Bø ved Høgskolen i Telemark etter at Eldrid Lunden gikk av for aldersgrensen. Rune Christiansen debuterte som dikter i 1986. Siden da har han skrevet tolv diktsamlinger og ni romaner. Han har også gjendiktet poetene Alain Bosquet, Eugenio Montale, Frank Kuppner og Edmond Jabès. Han vant Brageprisen i 2014 for sin roman Ensomheten i Lydia Ernemans liv. I 2015 mottok han Gyldendalprisen for hele forfatterskapet. -- Øivind Hånes (født 5. januar 1960 i Nedre Eiker) er en norsk forfatter, musiker, komponist og plateprodusent. For romanen Pirolene i Benidorm (2005) ble han nominert til Nordisk råds litteraturpris. Hånes er oversatt til tysk, russisk og litauisk. I tillegg til sitt skjønnlitterære forfatterskap har Hånes gitt ut en rekke faktabøker om mat og vin.

Er du redd for at forfattere som f.eks. har fått Nobelprisen i litteratur er for komplisert å lese for deg? Fortvil ikke. I denne episoden ufarliggjør vi en av nåtidens store forfattere John M. Coetzee.

Jon Fosse vant Nobelprisen for litteratur, hva har det å si for målreising i Norge? I studio: Ludwig Hohenstaufhen, Amalie Sunnby, Aurora Gozzi Tobiassen

I dagens sending snakker vi om at Jon Fosse har vunnet Nobelprisen for litteratur, om hvorfor vi årlig sender et juletre til Trafalgar Square, og hva som er oprinnelsen til julenissen, i tillegg ser vi på statsbudsjettet for 2024Medvirkende: Ludwig Hohenstaufhen, Amalie SunnbyI studio: Ludwig Hohenstaufhen, Amalie Sunnby, Aurora Gozzi TobiassenTekniker: Amalie Sunnby 

Han regnes som en av verdens fremste unge økonomer. Gabriel Zucmans forslag er kontroversielle.Den 37 år gamle franskmannen fikk i april i år The John Bates Clark Medal fra den amerikanske organisasjonen for økonomer (AEA).Det er en pris som går til den økonomen under 40 år som arbeider i USA og som har "gitt det viktigste bidraget til økonomisk tenkning og kunnskap". 14 tidligere prisvinnere, deriblant Paul Krugman og Joseph Stiglitz, har senere fått Nobelprisen.I en spesialutgave av podkasten Finansredaksjonen forteller Zucman om hvorfor han mener det er så viktig å forske på skatt og ulikhet. Han startet i 2021 det uavhengige forskningsinstituttet EU Tax Observatory ved Paris School of Economics.Sammen med den norske skatteeksperten Annette Alstadsæter, som er professor ved NMBU, lanserte Zucman nylig en global skatterapport. Blant forslagene i rapporten er en global minimumsskatt på 25 prosent for selskaper og en formuesskatt for dollarmilliardærer på to prosent.I podkasten lanserer Zucman et forslag om at Norge bør innføre en langvarig eksilskatt for å hindre at skatteflukten til Sveits fører til store tap av skatteinntekter for Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er ikke tvil om at nobelprisen i de ulike vitenskapelige grenene har bragt viktig kunnskap som har ført verden fremover. Men hva med det rare og gøye? Frykt ikke- det finnes en parodi på Nobelprisen! IG Nobelpris feirer det rare og har et ønske om å gjøre vitenskap gøy og inspirerende. Bli med på sending om mann som blir geit, folk som slikker på steiner og testikkel-proteser for hunder. Og et tips til latter: google IG nobelpris og bli fasinert over hva folk bruker tiden sin på!

I anledning av at Kulturmisjonen-grossisten Jon Fosse fikk nobelprisen i litteratur, den første til en norsk forfatter på 95 år, snudde vi oss raskt rundt for å vie en episode til Fosses forfatterskap, med et spesielt blikk på den kristne mystikken som Fosse stadig henter stoff fra. Til å snakke om dette hentet vi inn forfatter og prest (og pappa) Kjell Nyhus, som har skrevet boka U alminnelig - Jon Fosse og mystikken (Efrem forlag, 2009) og litteraturkritiker og oversetter Preben Jordal, som i essayet «Septologiens skisma» (Vinduet 4/2020) skrev at heretter må Fosse leses som en kristen forfatter. Kulturmisjonens Ingrid Ribe-Nyhus og Jo «ekskurs» Hegle Sjøflot, prester i henholdsvis Fagerborg og Areopagos deltar også. Abonner på Areopagos' nyhetsbrev: https://areopagos.no/bli-med/abonner-nyhetsbrev Musikk: Doydank og Kjetil Jerve

Jon Fosse har vunnet Nobelprisen i litteratur. Vi er ikke ferdige med å fordøye den nyheten her i Morgenbladet. Vi har egentlig akkurat kommet i gang. Denne uken byr vi på en Fosse-spesial podkasten. Vi skal snakke om forfatterskapets betydning, vi skal dykke ned i en av de mest kjente romanene og vi skal til og med kalle inn forsterkninger – for å snakke om troens sentrale rolle i Jon Fosses verk. Med Live Lundh, Olaf Haagensen og Bernhard Ellefsen Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Abdulrazak Gurnah vandt Nobelprisen i litteratur i 2021, og hans bog Ved havet udkommer i dag på dansk. Men hvem er den kolonikritiske, tanzaniske forfatter? Jakob Engel-Schmidt skriver digte - og han læste for første gang én af sine egne tekster højt tidligere i dag på P1. Vi taler om, hvad det gør for syn på vores kulturministeren, når vi nu ved, at han selv er aktiv kulturskaber. Vært: Linnea Albinus Lande og Chris Pedersen.

I de her timer er nyhedsredaktionen Ultra Nyt i fuld gang med at forberede, hvordan de skal fortælle om Israel-Palæstina-konflikten til de 9 til 14-årige i morgen. Ultra Nyt overvejer altid nøje, hvilke historier de bringer, og hvad der er vigtigt for målgruppen, fortæller redaktionssekretær Mikkel Vithner, der også tager nogle af de unge seeres spørgsmål til Israel-Palæstina-krigen med i studiet. Det var den norske forfatter Jon Fosse, der løb med Nobelprisen i litteratur. Men øverst på mange bookmaker- og odds-lister stod den kinesiske forfatter Can Xue. Derfor er det hende, vi nu vil prøve at lære bedre at kende gennem Sidse Laugesen, der har oversat to Can Xue-bøger til dansk. Værter: Linnea Albinus Lande og Chris Pedersen.

Vi skulle seile inn i høstferiehelgen med en repriseepisode. Og så vant Jon Fosse Nobelprisen! Herregud! Da måtte vi frem med en annen repriseepisode – om Jon Fosse (og Hadia Tajik, som får være med på nobelfesten). Med Ane Farsethås og Bernhard Ellefsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I otte år har Polens nationalkonservative regeringsparti, Lov- og retfærdighedspartiet, systematisk undermineret retsstaten, de frie medier og kvinders og minoriteters rettigheder. Der er derfor ualmindeligt meget på spil, når polakkerne den 15. oktober går til valg. Foreløbig viser meningsmålingerne, at hverken det nuværende regeringsparti eller oppositionspartiet Borgerplatformen med Donald Tusk i spidsen kan mønstre et flertal alene. Europakorrespondent Martin Gøttske har været til valgfest hos det ekstreme højrefløjsparti, Konføderationen, som kan gå hen og blive kongemager for en rædselsregering. Men vi skal også have en optur – og denne gang en gedigen en af slagsen. For det viser sig nemlig, at det måske alligevel ikke er for sent at nå 1,5-gradersmålet fra Parisaftalen, i hvert fald ikke hvis man tør tro en helt ny rapport fra det europæiske energiagentur, IEA, som Rune Lykkeberg dykker ned i. Og så blev Nobelprisen i litteratur torsdag givet til den norske og meget pressesky forfatter Jon Fosse, som litteraturredaktør Peter Nielsen ikke alene har en mening om, men også har mødt. Men allerførst skal vi glæde os over en ny, dansk stjernebesat film, som ifølge kulturredaktør Katrine Hornstrup Yde vil ramme biograferne med meteorisk kraft, trække hundredtusindvis af danskere i biograferne og få et samlet kritikerkorps til at klappe i deres små porcelænshænder. Og hvad er det så for en film?

Vært: Henrik Heide Medvirkende: Thomas Djursing, Michael Rothenborg og Liv Bjerg Lillevang Klip: Søren Rask Petersen I denne uges Transformator kan du blive klogere på tre forskningsområder, der i denne uge blev præmieret med hhv. Nobelprisen i fysik, kemi og medicin: Hvordan attosekund-fysik gør det muligt at studere elektroner på den mindste skala i molekyler og atomer Hvordan man kan ændre farven på et materiale ved at ændre på størrelsen i kvanteprikker i materialet Og hvordan kunstigt fremstillet mRNA gjorde det muligt at udvikle vacciner mod Covid-19. Men vi begynder et helt andet sted, nemlig ud for Portugals kyst, hvor Ingeniøren-journalist og langturssejler Thomas Djursing var heldig at undslippe angreb fra spækhuggere, som ellers ramte både båden foran og bag ham. Hjemme igen fortæller han om de bedste taktikker, som forskerne nu anbefaler, til at undgå angreb. Rumfart er et af Thomas' stofområder, og derfor har han interesseret sig for, hvordan det er lykkedes Elon Musks rumfartsselskab SpaceX at udvikle langt billigere raketter til Nasa – hvilket ikke mindst er et resultat af, at den egenrådige ejer ser stort på alle vedtagne kravsspecifikationer og kun anser regler for vejledende. Verdens største vejrcomputer står i Bologna, Italien, og det er data herfra, der gør det muligt for DMI at lægge prognoser og forudse ekstremvejr som det, der ramte Aarhus forleden. Det sidste nye er at lade kunstig intelligens lave prognoserne, for de er hurtige, til gengæld er de dårlige til at forudse skybrud og andre ekstremhændelser. Links Forskere i kvanteprikker løber med årets Nobelpris i kemi 'Åben dør til elektronernes verden' hyldes med fysikkens Nobelpris Nobelprisen i medicin går til forarbejdet til Covid-19-vaccinen Manden, der kun følger egne regler og lader Idiot-indekset drive værket Kunstig intelligens laver vejrudsigter meget hurtigere – men de undervurderer ekstremvejr Desperate sejlere forsvarer sig mod spækhuggere med fyrværkeri og sand Tilmeld dig Digital Tech Summit 2023

Den norske forfatter Jon Fosse har vundet Nobelprisen i litteratur. Vi taler med hans danske forlægger Arild Batzer. Den russiske journalist Marina Ovsjannikova er blevet idømt 8 års fængselsstraf. Det var hende, som sidste år viste sin protest mod Ukraine-krigen på direkte tv på den russiske Kanal 1. Valentyna Shapovalova forsker i russisk propaganda, og vi spørger hende, hvem Marina Ovsjannikova er, og om hun er overrasket over den her fængselsdom. Vært: Maja Nyvang og Chris Pedersen.

Joyce Carol Oates er en av verdens største nålevende forfattere og blir hyppig nevnt som favoritt til Nobelprisen i litteratur. Det er en stor begivenhet når Oates nå gjester Litteraturhuset og med det også Norge for første gang.Gjennom over hundre utgivelser i de fleste sjangre fortsetter den amerikanske nestoren å skrive ømt og sylskarpt om de store spørsmålene i samfunnet rundt oss.«Det motsatte av språk er stillhet og stillhet er døden for mennesker», sa Oates da hun ble tildelt den prestisjefylte National Book Award for romanen De der i 1969. Romanen regnes som et av hennes hovedverk, og kommer nå ut for første gang på norsk i Bente Klinges oversettelse. I De der følger vi en arbeiderfamilie som lever under fattigslige kår i Detroit, helt fra 1930-tallet til de blodige raseopptøyene i 1967.Flere ganger har Oates også skrevet skjønnlitteratur med utgangspunkt i virkelige hendelser og personer, som i den bestselgende romanen Blond om Marilyn Monroes liv og død, som ble filmatisert i 2022. Hennes siste roman, Barnevakten (oversatt av Bente Klinge), foregår i kjølvannet av en rekke uløste barnedrap i Detroit på 1970-tallet. Her skildres rasisme, overgrep i institusjoner og seksuell trakassering på en slik måte at historien føles aktuell også i en tid merket av MeToo og Black Lives Matter.Kjernen i hennes forfatterskap er, ifølge Oates selv, å «være et vitne» – å fortelle historiene til de som ikke har noen til å snakke for seg. Hun skriver om rasisme, misogyni, vold og sosial urett med politisk og historisk teft, kombinert med psykologisk innsikt og en bilderik litterær presisjon.Oates har vunnet en lang rekke litterære priser for sitt omfangsrike forfatterskap. Hun har vært professor i skrivekunst ved Princeton University og UC Berkeley, og en viktig litterær mentor for forfattere som Jonathan Safran Foer og Mohsin Hamid.Når forfatterlegenden nå gjester Norge og Litteraturhuset for første gang, skjer det i Universitetets aula for å sikre at flest mulig kan få med seg denne begivenheten. Her møter hun journalist og forfatter Karin Haugen til en samtale om et langt skriveliv og litteraturens virkningskraft. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 2021 ble Abdulrazak Gurnah tildelt Nobelprisen i litteratur, som den første afrikansk-fødte forfatteren på nær 20 år. I begrunnelsen fra Svenska Akademin heter det at han «kompromissløst og med stor medfølelse har belyst kolonialismens virkning og flyktningers skjebne i kløften mellom kulturer og kontinenter».Verden over får stadig flere lesere øynene opp for Gurnahs forfatterskap. Romanene Paradis, Etterliv og Svik utforsker Øst-Afrikas og Zanzibars historie, mens andre, som Taushetens øy og Ved sjøen, skildrer møtet med det britiske samfunnet som migrant. Felles for dem alle er at han skriver fram minneverdige personer som ikke er helter, men som tvert imot er unike i all sin stille hverdagslighet, og som ofte kan kjenne seg fremmedgjort fra verden rundt.Gjennom disse menneskenes fortellinger gir Gurnah oss mesterlige skildringer av en region og dens historie, av kolonitid, eksil og migrasjon. I en stille revolusjon forskyver han perspektivet fra det kjente, vestlige narrativet til et øst-afrikansk utgangspunkt, og tar oss med inn i den store historien sett gjennom vanlige menneskers blikk.«Gurnahs bøker er glimrende, engasjerende og fascinerende. Han er en mester i å skrive om de menneskene som trykkes ned av urett og undertrykkelse.»Det har forfatter Leila Aboulela uttalt om Gurnahs forfatterskap, som hun har et nært forhold til. Aboulela er født og oppvokst i Sudan, og bor i dag i Skottland. Hun har utgitt en rekke romaner, novellesamlinger og skuespill, senest romanen River Spirit i 2023. Nå møter hun Abdulrazak Gurnah til samtale om hans forfatterskap, om å skrive Øst-Afrikas historie, om migrasjon og kolonihistorie, og om de unike menneskeportrettene og relasjonene han skriver fram.Arrangementet ble støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Har kunstnere noe sosialt ansvar? Eller bør kunsten være «ren» og løsrevet fra etiske eller politiske spørsmål? Hva er de ulike motstridende synene på disse tingene, og hva er egentlig kunstens rolle? Dette er spørsmål den amerikanske forfatterlegenden Joyce Carol Oates har befattet seg med gjennom et langt liv, både som forfatter og som professor i skrivekunst ved blant annet Princeton University og UC Berkeley.Oates har gitt ut mer enn hundre bøker, og står bak uforglemmelige titler som Blond, De der, Natten. Søvnen. Døden. Stjernene., Svart vann, Graverens datter, og Vi var familien Mulvany. Hun har vært blant favorittene til Nobelprisen i litteratur de siste tjuefem årene, og vært en viktig litterær mentor for forfattere som Jonathan Safran Foer og Mohsin Hamid. I dette foredraget snakker hun om kunstens rolle og inspirasjon i lys av nålevende forfattere og poeter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mange husker Sigrid Undset for trilogien om Kristin Lavransdatter og vet ellers lite om hvem hun var. Sigrid Undset var ikke bare en forfatter i verdensformat, hun var også en skarp og klok samfunnsaktør med stort engasjement for menneskeverd. Visste du at Undset ga alle pengene hun fikk da hun vant Nobelprisen til veldedige formål? Eller at bøkene hennes ble forbudt i Tyskland allerede i mellomkrigstiden på grunn av hennes uttalte kritikk mot nazismen?  Mie har tatt med seg podkaststudio til Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk på Lillehammer, for en prat med forfatter, idéhistoriker og Sigrid Undset - kjenner Kristin Brandtsegg Johansen.   I denne podkasten snakker vi om bøker og lesing, i håp om å inspirere deg til å legge fra deg telefonen og plukke opp ei bok. 

Bli medlem i Bokklubben du også. Bøkene vi snakker om finner du alltid på bokklubben.no.    

Vi har i Danmark alt for få kvinder, der producerer musik. Generelt er der få kvinder i mange musikmiljøer, og som pladeproducere er der endnu længere mellem dem. Og så er der dukket et fuldfedt manuskript op af Gabriel Garcia Márquez. Márquez er en af den spansktalende verdens allerstørste forfattere. Han vandt Nobelprisen i litteratur i 1982, hans romaner væltede Danmark over af begejstring i årene efter - og nu, ti år efter hans død, har man altså fundet endnu en roman fra mesterens hånd. Vi ser på den. Vært: Jesper Dein.

Hvad er klik-kemi? Hvordan er det at få Nobelprisen? Hvorfor er kemi noget at det mest interessante, man kan beskæftige sig med? Hvilke muligheder er der i klik-kemi? Hvor vigtigt er det for fremtiden, at vi får uddannet flere kemikere? Gæst: Morten Meldal. Vært: Peter Lund Madsen.

I 2004 fikk Finn Kydland Nobelprisen i økonomi sammen med Edward Prescott. Begrunnelsen var deres «bidrag til dynamisk makroøkonomisk teori: den økonomiske politikkens tidskonsistens og konjunkturenes drivkrefter». I denne podcasten forteller Kydland om hvorfor han fikk Nobelprisen og hva det betyr at politikere bør binde seg til masten når de har tatt en beslutning.

Svante Pääbo har blitt tildelt årets Nobelpris i medisin eller fysiologi - for sin kartlegning av Neanderthalernes og Denisovarenes DNA. Mye av dette arvestoffet finner vi igjen i moderne mennesker over store deler av kloden. Hvordan klarer man å hente ut DNA fra så gamle knokler, og hva kan denne kunnskapen fortelle oss om hva det vil si å være et menneske. Med Torfinn Ørmen og Rein Aasland. Hør episoden i appen NRK Radio

Det ældgamle Svenske Akademi skal ikke nyde noget af at bidrage til den svenske kanon, som regeringen vil have lavet. Akademiet har historisk set været meget magtfuldt i Sverige, fordi det uddeler verdens mest prestigefyldte litteraturpris, Nobelprisen i litteratur, men akademiet vil altså ikke være med til at sætte sit præg på arbejdet med en ny kanon. I 2011 blev det berømte værk 'Kærlighedens paradoks' af den engelske stjernekunstner Damien Hirst udlånt til ARKEN. Siden har de to halve køer budt museets gæster velkommen i den første store sal - men nu er det slut. Kulturen var med, da de to halve køer blev leveret tilbage. Værter: Linnea Albinus Lande og Maja Nyvang Christensen.

Gæst: Morten Meldal, nobelprismodtager, professor i kemi på Københavns Universitet.  Lørdag drager danske Morten Meldal til Stockholm for at modtage den allerfineste pris, man som forsker kan få: Nobelprisen. Han modtager den for sin opfindelse af den såkaldte »klik-kemi,« fordi den ifølge Nobelkomitéen »skaber de største fordele for menneskeheden.« Så hvad er »klik-kemi,« og hvordan vil den bidrage til at løse klima-og miljøkrisen?  Vært: Kaare Svejstrup.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det er 25 år siden Danmark sidst fik en Nobelpris. Denne gang er det Professor Morten Meldal fra Kemisk Institut på Københavns Universitet, der skal til Stockholm og modtage den største og mest prestigefulde pris der gives. Nobelprisen i kemi deles i år mellem Morten Meldal, Carolyn R. Bertozzi og K. Barry Sharpless for opdagelsen af Klik-kemi og bioorthogonal kemi. Videnskabsjournalist Jens Degett fra Science Stories stiller spørgsmål om den nye type kemiske reaktioner, der i løbet af de sidste 20 år er blevet vidt udbredt i både forskning og industri. Morten Meldal forklarer baggrunden for sin forskning, der førte til de spændende resultater, og undervejs fortæller han om sin vision om undervisning i kemi for de yngste, og om forholdende for forskning, og hvad der kan gøres for at styrke dansk forskning. Foto kredit: Jens Degett.

Hvert år deles nobelpriser ut til mennesker som har gjort noe ekstra nobelt eller bare helt ekstremt bra for menneskeheten. Dette er arbeid som gjør verden til et bedre sted, øker kunnskapen vår om hvordan verden henger sammen og teknologi som vi tar for gitt. I dag snakker vi om vår evolusjon, Mr. Røntgen, en rar/djevelsk krystall og mer som har gjort verden mer kunnskapsrik.

Den srilankanske forfatter, Shehan Karunatilaka, modtog i går en af verdens største litteraturpriser for sin roman "The Seven Moons of Maali Almeida" og folk fra hele kloden fulgte med i prisoverrækkelsen. Men hvorfor er Bookerprisen alligevel ikke på niveau med Nobelprisen i litteratur? Det undersøger vi i dagens udsendelse. Værter: Karen Secher og Maja Nyvang Christensen.

"Gud kaster ikke terninger," sa Einstein. Årets Nobelprisvinnere beviste at han tok feil. Eller gjorde de egentlig det? Dette er en uredigert samtale mellom tårngeneral Torkild Jemterud, og fysikerne Anders Kvellestad og Arnt Inge Vistnes. Sistnevnte har forsket på Nobelprisvinnernes berømte eksperiment i årevis. Og han er ikke enig i deres konklusjon. Dette er hardcore nørding om et av fysikkens vanskeligste spørsmål. !!! ADVARSEL !!! Ikke for sarte sjeler. Hør episoden i appen NRK Radio

Cille Biermann med gjester fulgte torsdag 6. oktober tildelingen av Nobelprisen for litteratur til den franske forfatteren Annie Ernaux. Hør episoden i appen NRK Radio

I veckan har Nobelprisen tillkännagivits och pristagarna har ägnat större delen av sitt liv åt att söka kunskap och lärande. Kanske började det redan i skolan - specialintresset. Hur var det för dig? Ikväll i Karlavagnen minns vi vår egen skolgång och den kunskap vi fick. Vilka skolämnen har du haft minst respektive mest nytta av? Finns det några speciella orsaker till att du tog in just den kunskapen?Hade du en bra lärare vad var det som gjorde hen så bra? Vilka ämnen var dina favoriter och  vilka ämnen låg lägst på din lista? Har du några kunskaper som sitter kvar, tex kan du de kemiska beteckningarna på alla grundämnena eller kan du rabbla åarna i Halland? Dela med dig av din kunskap, den du fick i skolan och den som sitter kvar.Har du kanske lyckats väldigt bra och hur har du haft nytta av den kunskapen? Du kanske inte fått Nobelpriset men kanske en annan medalj för att du är var extremt duktig inom något speciellt område. Dela med dig!Programledare: Mona WahlundKarlavagnen startar kl 21.40, men telefonslussen öppnar redan kl 21.00. Du kan mejla oss redan nu på karlavagnen@sverigesradio.se. Vi finns också på sociala medier där kan du delta i diskussionerna.Producent: Monika BohmanAnsvarig utgivare: Bosse Pettersson