Litteraturhuset i Trondheim

/ENGLISH/ Imagine a world where your mobile phone is too big for both your hand and your pocket, where your doctor prescribes a drug that is wrong for your body, where in a car accident you are 47% more likely to be seriously injured, where every week the countless hours of work you do are not recognised or valued. If any of this sounds familiar, chances are that you're a woman. Through examples from around the world, Caroline Criado Perez shows us how woman are systematically being ignored and discriminated. From government policy and medical research, to technology, workplaces, urban planning and the media - Invisible Women is an uncompromising analysis of everything we don't know, and why we don't know it. Based on hundreds of studies and written with energy, wit and intelligence, Invisible Women reveals why we live in a world designed for men, a world where we are programmed to see the male gender as the default gender and to ignore or erase female experience. Heidrun Åm, Associate Professor in sociology at NTNU, will lead the conversation. The conversation will be held in English. Caroline Criado Perez is a British writer, broadcaster and feminist campaigner. Notable campaigns include getting a female historical figure on Bank of England banknotes, getting Twitter to introduce a “report abuse” button on tweets, and getting the first statue of a woman (Millicent Fawcett) in Parliament Square. Invisible Women is available in more than thirty languages. /NORSK/ Forestill deg en verden hvor mobilen er for stor for både hånden og lommen din, hvor legen din skriver ut en medisin som er feil for din kropp, hvor du har 47 % større sjanse for å bli alvorlig skadd i en bilulykke eller hvor de utallige arbeidstimene du legger ned hver uke ikke blir anerkjent eller verdsatt. Om noe av dette høres kjent ut så er det gode sjanser for at du er kvinne. Gjennom eksempler fra hele verden synliggjør Caroline Criado Perez hvordan kvinner systematisk ignoreres og diskrimineres. Fra statlig politikk og medisinsk forskning, til teknologi, arbeidsplasser, byplanlegging og media – Usynlige kvinner er en kompromissløs analyse av alt vi ikke vet, og hvorfor vi ikke vet det. Bygget på hundrevis av studier og skrevet med energi, vidd og glitrende intelligens, er Usynlige kvinner en banebrytende avsløring av hvorfor vi lever i en verden designet for menn, en verden hvor vi er programmert til å se det mannlige kjønnet som standard og ignorere eller viske ut kvinnelig erfaring. Vi møter Caroline Criado Perez i samtale med Heidrun Åm, førsteamanuensis i sosiologi ved NTNU. Samtalen vil foregå på engelsk. Caroline Criado Perez er en britisk forfatter, journalist og feministisk aktivist. Hun har blant annet fått Jane Austen inn på tipundseddelen, hun fikk Twitter til å legge til en «rapporter tweet»-knapp, og hun lyktes i å få på plass den første statuen av en kvinne, Millicent Fawcett, i Parliament Square i London. Usynlige kvinner er solgt til over tretti språk.

Jón Kalman Stefánsson, en av Islands største nålevende forfattere, kommer til Litteraturhuset! Den islandske forfatteren er en favoritt blant kritikere og lesere, både i Norden og internasjonalt, og nå er han aktuell med to bøker på norsk. Romanen "Ditt fravær er mørke", er en familiesaga som strekker seg over flere generasjoner, fra 1800-tallet og fram til vår egen tid. I tillegg til å være en familiefortelling, er boka en kjærlighetsfortelling, en beretning om livet på landet og en historie om historier. Poetisk og vakkert fortalt. Stefánsson er også aktuell med diktsamlinga "Hjertet er en egensindig traktor", som består av et utvalg av hans beste dikt fra perioden 1988 til 2021, presentert på norsk for første gang. Vi møter Jón Kalman Stefánsson i samtale med Fartein Horgar, forfatter og litteraturanmelder i Adresseavisen. Jón Kalman Stefánsson (f. 1963) fikk sitt første gjennombrudd med romanen "Sommerlys, og så kommer natten". Hans store internasjonale gjennombrudd kom med trilogien om Gutten: "Himmelrike og helvete", "Englenes sorg" og "Menneskets hjerte". Stefánsson har blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris fire ganger, og i 2017 ble han nominert til den prestisjefylte Man Booker International Prize. Han har vunnet P.O. Enquistprisen og Den store islandske litteraturprisen. Foto: Einar Falur Ingólfsson

Hvordan kan man greie å bære sorgen over å miste et barn? Therese Tungen er forfatter og moren til Edvin, som døde noen uker før han skulle fylt 7 år. I "Snu deg. Edvins bok" (Aschehoug, 2022) skriver hun om gutten sin, slik som han var; om møtet med døden, og om en familie som prøver å forstå hvordan de kan gå videre, uten Edvin. Therese møter Siv Gøril Brandtzæg (NTNU) til en samtale om den tunge sorgen og den store kjærligheten, og om å holde fast i litteraturen når alt glipper. Therese Tungen er forlagsredaktør i Samlaget, og debuterte i 2017 med novellesamlinga "Ein gong var dei ulvar". For hennes andre novellesamling, "Kjærleik og det som liknar" (2019), ble hun nominert til EUs litteraturpris 2020. Sted: Sellanraa Foto: Tine Poppe

5. mai inviterer vi til Men er det bra? Nordiske favoritter Kveldens panel har valgt seg ut tre av de fjorten nordiske romanene og diktsamlingene som er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2022: «Aprilsolskinskulde» av Elísabet Jökulsdóttir (Island) I Aprilsolskinskulde møter vi Védís, som mister faren sin på terskelen til voksenalderen. Hendelsen katalyserer en flom av følelser og traumer hos hovedpersonen, som gradvis mister forbindelsen til virkeligheten. «Leve blant reptiler» av Mary Ailonieida Sombán Mari (det samiske språkområdet) Første del av boka – Leve blant reptiler – er på norsk, og den andre delen – Beaivváš mánát – er på nordsamisk. Med sin rasende lyrikk trekker forfatteren oss inn i samenes opplevelse av maktmisbruk, rasisme og forakt fra myndighetenes side. «Löpa Varg» av Kerstin Ekman (Sverige) En aldrende jeger skifter så å si ham etter å ha sett spor etter en stor ulv i skogen. Ulvens ankomst til bygda samler og splitter jaktlaget mannen har vært leder for i mange år, og får ham til å revurdere tidligere livsvalg. Kveldens panel består av: Gerd Karin Omdal er litteraturviter og jobber på Institutt for språk og litteratur ved NTNU. Hun forsker blant annet på nordisk samtidslitteratur og holder hver høst kurs om litterære kulturmøter og kulturell identitet. Hanna Malene Lindberg er vitenskapelig assistent i nordisk litteratur ved NTNU, og skriver kritikk for Bokvennen Litterær Avis og ArtScene Trondheim. Magnus Selsås Fjogstad er lektorstudent i nordisk litteratur ved NTNU og medlem av Radio Revolts litteraturprogram, Bokbaren. Sigrid Elise Strømmen er oversetter, litteraturkritiker og tidsskriftsredaktør. Sted: Sellanraa

«Bilder fra det moderne» er en beretning om vår nære forhistorie, avgrenset til perioden fra mellomkrigstid fram til i dag. Det «faste» moderne var preget av kriser, krig og gjenreisning, som krevde samhold og nøysomhet, men også politisk styring og en sterk stat. Dette la grunnlaget for vekst og velstand, med tilhørende endringer i hverdag og samfunnsliv. Trykket under autoriteter og styringsiver hadde sin pris. Et par tiår etter krigen kom omslaget, med ungdomsopprør og frigjøring, både politisk og personlig. Gamle verdier kom i drift; vi var framme ved det «flytende moderne». Frihet og selvutfoldelse var de nye trendene, fellesskapet kom i skyggen for individet. Etter hvert skulle slitasjen melde seg, og en «ny fasthet» veltet inn over oss. Den ytret seg som et oppgjør med den såkalte snillismen, og omfattet strengere krav og mer kontroll i skole og arbeidsliv, tilstramming i jussen og mer overvåkning. Ikke minst ble mye overlatt til den enkelte, i form av mestrings- og prestasjonspress, noe som også har sin pris. Vi møter Per Bjørn Foros i samtale med Dag Hoel. Per Bjørn Foros er tidligere førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (nå NTNU), der han underviste vordende lærere i pedagogikk og miljøfag. I offentlig debatt ytrer han seg om danning, miljøspørsmål og politiske temaer. Av forfatterskapet kan nevnes: Har vi råd til vekst? Om kappløpet mellom problem og løsninger (1996), Tid for besinnelse. Om krisen i det moderne (2003) og Angsten for oppdragelse. Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse (sammen med Arne Johan Vetlesen, 2012). Dag Hoel er forfatter og filmskaper, kjent for bøker som Fred er ei det beste (2017) og I Hamsuns kalosjer, samt filmer som Trondheimsreisen (2018) og den rykende ferske nypremieren på Norge vårt Norge. Han fikk i 2008 Amandaprisen for beste norske dokumentar. Sted: Sellanraa

Linn Skåber har skrevet sin egen versjon av teaterstykket «Mens vi venter på Godot» av Samuel Beckett. Om to kvinner midt i livet og den snikende følelsen av at det kanskje ikke varer evig. Det er noe med ungene som nesten har flyttet hjemmefra og ikke ringer. Og så handler det om religion, hund, feminisme og mobildekning – men mest om mennesker som undrer seg, lengter, ser mot himmelen, samtidig som de sparker i grusen, og lever en hverdag. Hva venter vi på? En større mening? Dette er bakgrunnen for Linn Skåbers forestilling, som utgjør en blanding av alvorlig og munter livsfilosofi. Vi møter Skåber i samtale med Helene Uri. Dette er et innslag i serien «Grenser». Se hele programmet, og les mer om serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/grenser/ Linn Skåber er skuespiller, komiker og forfatter, og hun har medvirket i et utall av revyer, kabareter, spillefilmer og TV-produksjoner, ikke minst kjent fra sin rolle i «Nytt på nytt». Har mottatt en rekke priser for sine meritter. Mer og mer står hun fram som forfatter, med titler som Til ungdommen, Til de voksne og Til oss alle. Fra de eldste – som viser hennes samfunnsengasjement og interesse for mennesker. Helene Uri er forfatter og språkforsker, professor II ved Norsk barnebokinstitutt. Sted: Kulturtorget, Trondheim folkebibliotek

Vi står midt oppe i den mest alvorlige krigssituasjonen i Europa etter andre verdenskrig. Hvordan kunne dette skje? Kveldens foredrag gir oss bedre bakgrunn for å forstå konflikten mellom Russland og Ukraina, med tilbakeblikk på sovjetstaten og den kalde krigen, vestlig og russisk sikkerhetspolitikk, refleksjoner om atomvåpen og faren for å ta slike i bruk, indre spenninger i det russiske maktapparatet og utsikter til fred og forsoning. Sverre Lodgaard (f.1945) er seniorforsker og tidligere direktør (1997-2007) ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). I perioden 1992-1996 ledet han FNs Institutt for Nedrustningsforskning (UNIDIR). Lodgaard har vært medlem av Generalsekretærens Rådgivende Styre for Nedrustning (FN), av den norske regjeringens Rådgivende Utvalg for Sikkerhet og Nedrustning og av norske delegasjoner til internasjonale konferanser om rustningskontroll og nedrustning. Siste bøker: Nuclear disarmament and Non-Proliferation (2011), In the Wake of the Arab Spring (2013); Stable Nuclear Zero (2016). Dette er et innslag i serien "Grenser". Se hele programmet, og les mer om serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/grenser/ Sted: Sellanraa

En potetkveld med Marianne Berg Poteten har vært en uvurderlig del av menneskehetens kulturhistorie og næringsgrunnlag i over 10 000 år. Den er allsidig, robust, tilpasningsdyktig, mettende og velsmakende. Forfatter Marianne Berg har pløyd historiebøker og besøkt mange land på jakt etter potetens hemmeligheter. Hun har snakket med potetprodusenter, potetforskere, historikere og potetspisere i flere store potetnasjoner. Denne kvelden deler hun kunnskap og erfaringer med oss, og hun deler ikke minst sin egen lidenskap for poteten. Potetens historie fra mennesket begynte å sanke og utnytte villpoteten i Sør-Amerika og frem til at den dyrkes i over 130 land, har ikke vært en jubelreise. I foredraget tar hun oss med til Peru – der potetens vugge trolig sto – der småbønder fortsatt dyrker poteter 4 500 meter over havet. I Europa møtte knollen sterk motstand. Det måtte kriger og hunger til for at poteten kom over gjerdet fra botanikerens hage og ut på bondens åker. I 1694 utgir Christian Gartner i Trondhjem den første hageboka i Norge, Horticultura. Her beskriver han både poteten og jordskokken, og han har mest tro på sistnevnte. Det blir sagt at poteten endret verdensøkonomien to ganger, første gang da conquistadorene utvant så mye gull og sølv at det utløste inflasjon da de fraktet det tilbake til Spania. Andre gangen da potetene erstattet mye av det det dårlige kornet i Europa, og vi fikk en sterk befolkningsvekst fra midten av 1700-tallet. Marianne Berg vil også belyse hvordan planteforedling med kryssing av villpotet og kultivert potet kan bidra i fattigdomsbekjempelse, og ikke minst bidra i møte med klimaendringene. Hun forteller en historie som både er personlig, historisk og samtidsrelevant. Etter foredraget blir det en panelsamtale med Marianne Berg og representanter fra lokale dyrkingsmiljøer, henholdsvis Klemetsaune kolonihage og Voll gård. Interessen for å dyrke både poteter og andre vekster ser ut til å ta seg opp. Er dette en reaksjon på økende forurensning og bekymring for matsikkerheten? Og er det slik at urolige tider med pandemi og krig gjør oss mer bevisste på verdien av selvforsyning? Samtalen ledes av Elisabeth Farstad, ivrig amatørdyrker i Trondheim potetdyrkarlag. Marianne Berg (f. 1956) er agronom fra Hvam Landbruksskole (1976), og har en bachelorgrad i religionshistorie og sosiologi fra UiO (2005). Hun har jobbet som bonde i Vormsund og som kulturarbeider i Setesdal. De siste årene har hun vært en ivrig potetdyrker i Oslo.

Kveldens foredrag skal handle om «universets mest spektakulære oppfinnelse», som er undertittelen til Dag Hessens siste bok: Liv. Hvordan kunne livet oppstå av det nesten ubegripelige tilfeldighetsspillet som førte til at det ble liv nettopp på jorda? Er det virkelig like tilfeldig som at en tornado skulle passerer en søppelplass med alle komponenter til en Boeing 747, og ende opp med et funksjonelt fly, som astronomen Fred Hoyle sa det. Og hvor utbredt er livet i et uendelig univers? Boka er en bønn til oss alle om å være takknemlig for det vinnerloddet vi har trukket. Dag Hessen er kjent for sin forskning innen økologi og evolusjon, og for i sitt engasjement i skjæringspunktet mellom biologi, filosofi og etikk. Han har fått en rekke priser: Norges forskningsråds formidlingspris (1998), Universitetet i Oslos formidlingspris (2008), Fritt Ords honnørpris (2010), Humanistprisen (2013). Av forfatterskapet kan nevnes: Darwins verden (1998), Egoisme (med Thomas Hylland Eriksen 1999), Gener, Gud og Gaia. Om tilfeldigheter og skjebne (2003), Genenes gåte (med Thore Lie, 2007), Natur – hva skal vi med den? (2008), Livet fra A til Å (2015), Vi – samarbeid fra celle til samfunn (2017). Dette er et innslag i serien «Grenser». Se hele programmet, og les mer om serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/grenser/ Foto: Anne Valeur

Er jeg bare «meg selv»? Eller har jeg en dypere identitet å falle tilbake på? Kan jeg klare å identifisere meg med menneskehetens og denne planetens ve og vel også lenge etter at min egen livsreise er over? Akkurat nå spiller vi hasard med vår egen identitet, med mye av dybden i oss selv. Når vi reduserer planetens sunnhet og mangfold, da reduserer vi oss selv. Dette er spørsmål som opptar Jostein Gaarder i hans siste bok "Det er vi som er her nå. En livsfilosofi". Forfatteren leser fra boka og samtaler med Per Bjørn Foros. Jostein Gaarder fikk sitt gjennombrudd som forfatter med "Kabalmysteriet" i 1990, som pekte fram mot seinere utgivelser som "Sofies verden" – solgt i 50 millioner eksemplarer – "Julemysteriet", "I et speil, i en gåte", "Vita brevis", "Sirkusdirektørens datter" og "Appelsinpiken". Også kjent for sin faglitterære produksjon, knyttet til religiøse, etiske og filosofiske temaer, men ikke minst for et sterkt engasjement for miljø og menneskerettigheter. Stiftet i 1997 Sofieprisen sammen med sin kone Siri Dannevig. Har selv mottatt en rekke litterære priser. Dette er et innslag i serien «Grenser». Se hele programmet, og les mer om serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/grenser/ Sted: Kulturtorget, Trondheim folkebibliotek Foto: Celina Øier

Per Pettersons siste bok bærer tittelen Mitt Abruzzo. Journal 29.1- 18.7.2021. Abruzzo er en region i Italia, og tidsrommet refererer til en periode med skrivetørke som forfatteren fyller med nedtegnelser fra hverdagen – om livet i Høland (hans Abruzzo) og arbeidet på småbruket, trær som må felles, omsorg for den elskede røde jeepen og arbeidet i skrivehytta. Men beretningen strekker seg langt ut over det trivielle. Petterson har alltid noe å fortelle om livet i seg selv, slik også denne gangen – når han vever inn tanker om barndom og oppvekst, nærhet og vennskap, sårbarhet og trass, muligheter og avmakt, forsoning med seg selv og andre. Per Petterson er en av våre mest leste forfattere, både i inn- og utland. Særlig er han kjent for bøkene om Arvid Jansen, men aller mest for Ut og stjæle hester, som også resulterte i en prisbelønt film, tildelt Amandaprisen i 2019. Han er oversatt til over femti språk og blitt tildelt en rekke litterære priser, som Brageprisen, Nordisk råds litteraturpris, Bokhandlerprisen og Independent Foreign Fiction Prize. I 2007 mottok han som første norske forfatter The International IMPAC Dublin Literary Award, i konkurranse med verdens mest anerkjente forfattere. Vi møter Per Petterson i samtale med Per Bjørn Foros, tidligere førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og initiativtaker til serien «Grenser». Dette er et innslag i serien «Grenser». Se hele programmet, og les mer om serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/grenser/ Sted: Kulturtorget, Trondheim folkebibliotek Foto: Baard Henriksen

Linn Ullmanns nye bok tar opp tråden fra "De urolige", som i en scene skildrer et kort møte mellom en tenåringsjente og en 44 år gammel mann. I "Jente, 1983" er møtet mellom de to gjort til romanens sentrum. Paris, en vinternatt i 1983. En 16 år gammel jente har gått seg vill i de ukjente gatene. På en lapp i lomma har hun adressen til den tretti år eldre motefotografen A. Nesten fire tiår senere møter vi jeg-personen i Oslo, hvor hun gjennom lag på lag med minner og glemsel forsøker å forstå det som skjedde, og den unge jenta hun en gang var. Med den sjangeroverskridende romanen “Jente, 1983” befester Linn Ullmann sin posisjon som en av de mest markante stemmene i nyere skandinavisk litteratur. Vi møter Ullmann i samtale med litteraturviteren Kaja Schjerven Mollerin. Linn Ullmann er journalist og forfatter. Hun debuterte i 1998 med romanen "Før du sovner" og har til sammen utgitt sju romaner. Hun har mottatt en rekke priser, bl.a. Gullpennen for sitt journalistiske virke og Amalie Skram-prisen og Doblougprisen for sitt samlede forfatterskap. For sin forrige roman, De urolige (2015), mottok hun P2-lytternes romanpris og ble nominert til Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris. Sted: Kulturtorget, Trondheim folkebibliotek Foto: Kristin Svanæs-Soot

Mary Midgley, Iris Murdoch, Gertrude Anscombe og Philippa Foot studerte samtidig ved Oxford under krigen, i en tid hvor de fleste av mennene hadde forlatt universitetet, som de i stor grad hadde for seg selv. Disse unike omstendighetene var avgjørende for at alle fire gikk videre til å bli suksessfulle filosofer og for at de klarte å utvikle sine egne originale filosofiske teorier, som stod i opposisjon til deres egen samtids filosofiske dogmer, skrev Midgley senere. De siste årene har det dukket opp flere forsøk som forsøker å lese denne gruppen filosofer, som ofte blir omtalt som krigstidskvartetten, som en filosofisk skole. Hvilke ideer forener denne filosofiske skolen? Og hva kan vi lære av denne historien med tanke på inkludering av kvinner i filosofi i dag? Hannah Winther er stipendiat i filosofi ved NTNU. Hun jobber med dyreetikk og bioetikk, og skriver en avhandling om genredigering av laks hvor tenkningen til Iris Murdoch står sentralt.

«Jeg kan ikke være idiot heller, jeg må betale regningene mine» uttalte Mari Moe Krysinska om sin avgjørelse om å forlate frilanstilværelsen i Trøndelag i 2021. I likhet med Moe Krysinska måtte mange frilansere vurdere om de fortsatt ville og kunne jobbe med kultur under pandemien. Rapporten «Dansekunstnernes økonomi og arbeidsvilkår under koronapandemien i 2020» viser at 40% av dansekunstnerne har sluttet eller vurderer å slutte som følge av pandemien. Er dette representativt for hele kulturfeltet? Hvordan tenker frilanserne nå, på vei mot et mer normalisert samfunn? Vi har invitert Mari Moe Krysinska (tidligere frilanser), Sandro Tajouri (tysk skuespiller og musiker), aktuell med forestillingen Parsifal på Trøndelag Teater og Hans Ole Rian (forbundsleder, Creo – forbundet for kunst og kultur) for å se nærmere på forholdene både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det åpnes for innspill og erfaringsdeling fra salen. Ordstyrer er Ine Therese Berg, som er førsteamanuensis i drama og teater ved NTNU og frilans scenekunstkritiker og dramaturg. Vi legger til rette for en diskusjon om status, hvor vi står og hva som kan og bør gjøres i kjølvannet av koronapandemien. Teatersamtalen er et samarbeid mellom Rosendal Teater, Turneteatret i Trøndelag, Trøndelag Teater, NTNU - Drama og teater og Litteraturhuset i Trondheim. Sted: Sellanraa *Faksimilen er hentet fra et oppslag i Adressa 12. desember 2021

Den 24. februar i år invaderte Russland nabolandet Ukraina. En overlegen russisk militærmakt slo ut flere militære mål og installasjoner samtidig som russiske stridsvogner krysset den ukrainske landegrensen. Selv om det Ukrainske forsvaret er underlegent det russiske etter de fleste tall og målestandarder har invasjonsstyrkene møtt stor motstand. Den ukrainske hovedstaden Kyiv har i skrivende stund fortsatt ikke falt og det meldes om harde kamper i landet. Hvordan var balanseforholdet militært mellom de to landene før konflikten? Er det en russisk svikt eller en ukrainsk styrke som har bremset invasjonen i såpass stor grad? Hvordan vil støtten i form av militært materiell fra Vesten påvirke krigen? Med oss for å forsøke å finne ut av dette har vi Lars Peder Haga. Haga er førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen i Trondheim hvor han har jobbet siden 2011. Han forsker på russisk luftmakt og militærmakt og har i tillegg undervist i nyere historie, internasjonal politikk og nasjonal krisehåndtering. I dette digitale arrangementet vil vi få en innføring i den militære situasjonen i Ukraina før Lars P. Haga i samtale med ordstyrer Jan Markus Johannessen utforsker aspekter i den svært dynamiske konflikten. Det vil være muligheter for å sende inn spørsmål via facebook-chat underveis i arrangementet.

I fjor vedtok flertallet i bystyret at strippeklubber ikke skulle få skjenke alkohol. Tidligere i høst fikk strippebaren Dreams medhold av tingretten om at Trondheim kommune ikke kan nekte skjenkebevilling til strippeklubber. Bystyrets flertall vektla forhold som likestillingshensyn/diskriminering, trakassering, utnytting av sårbare mennesker, menneskehandel og byens profil og omdømme i sitt vedtak, men tingretten konkluderte med at vedtaket var ugyldig, og begrunnet det med at ulemper ved stripping ikke er et alkoholpolitisk argument. Dette møtet skal ikke primært handle om juridiske tolkninger av den aktuelle saken, men om i hvilken grad det er behov for politiske målsettinger på dette feltet. Når blir i så fall virkningene så negative og alvorlige at lovverket bør tas i bruk? Den politiske venstresiden har tradisjon med å kreve forbud mot aktiviteter som bl.a. stripping, pornografi og prostitusjon. Dette er aktiviteter som kan ha negative effekter – direkte eller indirekte. Men hvor alvorlige bør virkningene være for at aktivitetene skal forbys? Og finnes det andre virkemidler som kan være mer hensiktsmessige enn anvendelse av lovverket? Deltakere er: Varaordfører Mona Berger (SV), som fremmet forslaget om at det ikke tillates skjenkebevilling for utesteder som fører stripping som underholdningskonsept. Elin Marie Andreassen (gruppeleder for FrP), som har karakterisert kommunens forbudsforslag som misbruk av Alkoholloven. Professor emerita, Agnes Bolsø, mest kjent som kjønnsforsker. Hun har skrevet om og debattert både pornografi og prostitusjon i en årrekke, og har forsøkt å nyansere debatten når den tenderer til å gå i vante spor. Harry Arne Solberg vil lede samtalen mellom de tre. Sted: Sellanraa

I årets første «Men er det bra?» har panelet valgt seg ut tre utgivelser fra høsten 2021 og våren 2022: Edel Maria Landsems «Andre og bedre historier» (2021), Erlend O. Nødtvedts «Mordet på Henrik Ibsen» (2021) og Asbjørn Stenmarks «Krill» (2022). I Edel Maria Landsems novelledebut «Andre og bedre historier» møter vi flere kvinner med utbrytertrang, som manifesterer seg på forskjellig vis. Erlend O. Nødtvedts roman «Mordet på Henrik Ibsen» fortoner seg som en lek med litterære referanser, språk og stil, men lover først og fremst å ta for seg de avgjørende årene Henrik Ibsen var ansatt ved Det norske Theater i Bergen. «Krill» er Asbjørn Stenmarks første roman, som omhandler Krill, hans bestemor og deres absurde regler og rutiner. Kveldens panel består av: Even Teistung, Hanna Malene Lindberg, Sofie Anker-Møller Damgaard og Magnus Selsås Fjogstad. Even Teistung er redaktør i Bokvennen Litterær Avis og fast litteraturkritiker i Klassekampen. Hanna Malene Lindberg er vitenskapelig assistent i nordisk litteratur ved NTNU, og skriver kritikk for Bokvennen Litterær Avis og ArtScene Trondheim. Sofie Anker-Møller Damgaard jobber som universitetslektor ved seksjon for allmenn litteraturvitenskap ved NTNU. Hun har en Master of Arts (MA) i Comparative Literature og Politics fra Københavns Universitet. Magnus Selsås Fjogstad er lektorstudent i nordisk litteratur ved NTNU og medlem av Radio Revolts litteraturprogram, Bokbaren. Sted: Sellanraa

Vi skal høre to markante stemmer fra norsk offentlighet i en samtale om de mest utsatte i det norske velferdssamfunnet, slik vi finner dem i kriminalomsorgen, psykiatrien, sosialomsorgen og helsevesenet. Men det handler også om det såkalte «prekariatet», som omfatter sosialt utstøtte og marginaliserte fra arbeidsliv og prestasjonssamfunn. Sist, men ikke minst: Presset mot avvik øker stadig, og angsten for å få barn som er rammet, har ført til en debatt om «sorteringssamfunnet»; dette temaet står sentralt i kveldens samtale. Randi Rosenqvist er spesialist i psykiatri og har hele sin yrkeskarriere arbeidet med de kliniske og juridiske utfordringer rundt personer med utpreget dyssosial adferd og med store psykiske problem. Hun har vært leder for Den rettsmedisinske kommisjon, universitetslærer i rettspsykiatri og arbeider nå ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Hun står sentralt i den aktuelle debatten omkring behandling av kriminelle. Thorvald Steen er forfatter, kjent for sine romaner, skuespill, diktsamlinger, noveller, barnebøker og essays, oversatt til 30 språk. Historiske temaer har stått ham nær, men ikke minst har han skrevet nært opp mot sitt eget liv og temaene vi skal ta opp i samtalen, særlig i Det hvite badehuset og Det siste fotografiet. Nylig kom dokumentarfilmen Kunsten å plystre. Han har mottatt en rekke litterære priser i inn- og utland. Dette er et innslag i serien «Grenser». Se hele programmet, og les mer om serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/grenser/ Sted: Kulturtorget, Trondheim folkebibliotek

Den østerrikske forfatteren Stefan Zweig var den mest oversatte forfatteren i mellomkrigstiden og han etterlater seg et rikt og mangslungent forfatterskap. Sigmund Freud genierklærte forfatteren for hans dybdepsykologiske skildringer og Wiens borgerskap ble rystet over litterære avsløringer om egen dobbeltmoral. Som jøde forlot Zweig sitt hjemland allerede i 1934, da han begynte å ane nazistenes terror mot menneskeheten. Forfatteren forble i eksil fram til han valgte å avslutte sitt eget liv i Petrópolis 1942. Den 28. februar gjester Maria Christine Nørstrud Reitan Litteraturhuset for å foredra om Stefan Zweig. Med hovedvekt på erindringsromanen “Verden av i går”, utgitt posthumt 1942, vil foredraget ta for seg hvordan Stefan Zweigs paneuropeiske tankegods fremdeles er aktuelt i en tid hvor høyreekstremistiske retninger i økende grad vinner innpass. Maria Christine Nørstrud Reitan (f. 1962) er lektor, halvt østerriksk og har lang undervisningserfaring i norsk og tysk, privat og offentlig. Sted: Sellanraa

Teleskoper lar oss se bakover i tiden, nesten helt til universets begynnelse. Første juledag 2021 ble et nytt romteleskop sendt opp i verdensrommet, James Webb Space Telescope. Dette er større og mer følsomt enn sin forgjenger Hubble Space Telescope. Foredraget gir en oversikt over dagens kunnskap om hvordan universet har utviklet seg fra starten fram til i dag. Hva er det vi er ganske sikre på ? Hvilke deler av universets historie har vi mindre sikker kunnskap om, og hvilke biter i dette puslespillet vil James Webb Space Telescope og andre planlagte nye teleskoper kunne fylle ut? Og sist, men ikke minst, finnes det noen grenser for hva det i det hele tatt er mulig å få kunnskap om? Håkon Dahle er astrofysiker med forskningsbakgrunn fra institutter i USA, Canada, Frankrike, Danmark og fra Universitetet i Oslo. Hans forskning har i stor grad vært basert på bruk av bakkebaserte teleskoper som Nordisk Optisk Teleskop og romteleskoper som Hubble Space Telescope. Han skal jobbe med noen av de første observasjonene som vil bli gjort av James Webb Space Telescope sommeren 2022. Dette er et innslag i serien «Grenser». Se hele programmet, og les mer om serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/grenser/ Sted: Sellanraa

Det er ungdommer som sitter i panelet, og nå er det deres tur til å si hva de mener om teater her og nå; hva rører seg i dem og hva slags fortellinger savner de? Hva er teatret for dem, og hvilken rolle kan teatret spille i unge voksnes liv, nå og i fremtiden? Disse spørsmålene vil bli diskutert foran et live publikum. Fokuset er dermed rettet mot unges relasjon til teatret her og nå. Teatersamtalen er tilbake, men hva er det? Teatersamtalen er et unikt samarbeid mellom ulike teatre og teaterfaglige interesser i Trondheim. Gjennom panelsamtaler og andre arrangement er målet å styrke teatret i regionen gjennom å løfte bevisstheten om hva teatret kan, skal, må og vil. Teatersamtalen er et samarbeid mellom Rosendal Teater, Turneteatret i Trøndelag, Trøndelag Teater, NTNU - Drama og teater og Litteraturhuset i Trondheim. Deltakere: Zaineb Abdulsatar, Oskar Sandum fra Harehjerte Produksjoner, Emil Hårsaker fra dramalinja ved Charlottenlund videregående skole og Nikolai Rushfeldt og Zahra Abdullahi fra Ukritisk. Samtalen ledes av Anna Lian og Azra Halilovic. Sted: Sellanraa

Etter to utsettelser kan vi samles for en kveld og prate om det vi bryr oss om mest, Bymarka. Kveldens gjester er Gaute Myhre, Elise Djupedal, Rikard Ottesen, Morten Karlsen og Vidar Undebakke. Litteraturhuset inviterer til en folkloristisk undersøkelse av Bymarka. Når ble Vårløypa etablert, hvorfor har den fargen gul? Hvorfor går vi bort fra fargemerkinga av løyper? Har det en sammenheng med nedgangen i IQ i befolkningen? Hvilken løype er den siste som blir kjørt på Skisporet.no? Hvem var Lagmann Lindboe, og hvem eier Lindboes hytte i dag? Hva er den lengste turen noen har gått i Bymarka på Strava? Og finnes det et oppkjørt skispor som leder en ut av Bymarka? Disse spørsmålene og en haug flere skal vi prøve å få svar på denne kvelden. Kveldens samtaleleder er Ola Rønning. Rønning er først og fremst mye yngre enn du skulle tro. Han er også lidenskapelig opptatt av Bymarka og de små detaljene. Han er en mann av tusen spørsmål og en god del fascinerende og artige opplysninger. Dessuten er han innfødt i hjertet av den trønderske skiadelen.

Høsten 2020 ble Fagfornyelsen innført i det 13-årige skoleløpet. Intensjonene med de (for)nye(de) læreplanene er mange og ambisjonene høye: Det skal blant annet jobbes mer utforskende, mer tverrfaglig og mer i dybden. Hvordan går dette arbeidet etter halvannet år? Hvordan tolker og implementerer skolene i Trondheim de nye begrepene, temaene og arbeidsmåtene i fagfornyelsen, og hva er strategiene videre? Dette er tema for neste frokostseminar i regi av Institutt for lærerutdanning, NTNU. Vi inviterer Yvonne Albrigtsen (lærer og lærerutdanner), Jannicke Akse (kommunalsjef skole) og Lars Kvendbø (rektor Hoeggen skole) til en samtale med Ove Østerlie, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning.

Maud Angelica Behn fikk hele Norge til å kjenne håp i det håpløse når hun holdt tale ved sin fars båre og fortalte at «det finnes alltid en utvei, selv om det ikke føles sånn». I høst debuterer Maud Angelica som poet og illustratør med en vakker og gripende fortelling om en jente som strikker tråder av tårer. Tårer som kryper inn over alt og formørker det som engang var fint. Men så kommer det en hjelpende hånd. «Tråder av tårer» er en fortelling om håp for barn og voksne. På Litteraturhuset 1. desember vil Maud Angelica snakke om boken, og tema sorg, men først og fremst om hvordan man kommer seg ut av sorg og vanskelige tider. Vi møter henne i samtale med Arve Juritzen. Maud Angelica Behn (18) er elev ved Oslo by steinerskole hvor hun går på kunstlinjen. Med boken «Tråder av tårer» debuterer hun både som poet og illustratør. For sin åpenhet om psykiske lidelser og selvmord ble Maud Angelica tildelt Akuttpsykiatriprisen for 2020. Magasinet Tara kåret henne til «Årets modigste kvinne» og hun har frontet en informasjonskampanje mot selvmord fra Helse vest. Hun er datter av prinsesse Märtha Louise og multikunstneren Ari Behn. Foto: John Andreasen

Konspirasjonsteorier ødelegger sosiale relasjoner, huler ut samfunnskritikken og erstatter den med blinde fiendebilder. De tar oppmerksomheten fra viktige debatter, fører til at politisk engasjement kveles og avler hat og ekstremisme. Likevel lar vi oss fascinere av disse teoriene, og de dukker ofte opp i populærkulturen. Ikke sjelden vekker de latter, dermed ser vi ikke klart nok hvor farlige de er. Øyvind Strømmen er journalist og religionsviter. Han var en av de første som begynte å kartlegge islamfiendtlige bloggmiljøer. Fra forfatterskapet kan nevnes Det mørke nettet, Den sorte tråden, I hatets fotspor og Ungarn – en fortelling om Europa. Dette er et innslag i serien «Grenser». Se hele programmet, og les mer om serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/grenser/

Bioøkonomi kan oppfattes som et moteord på lik linje med "det grønne skiftet". Men, hva betyr det egentlig? Bioøkonomi er en økonomi basert på produksjon og foredling av fornybare biologiske ressurser som skog, jord, husdyr og planter til mat, energi, produkter og materialer. Begrepet har så langt ingen felles definisjon internasjonalt. Det betyr at noen aktører, som EU, inkluderer konvensjonelt landbruk i begrepet, mens andre aktører, som OECD, gjør det i mindre grad. Det er vanlig å bruke begrepet som en motsats til «oljeøkonomi» eller petroleumøkonomi». Vi har invitert en grunder som prøver å skape et bioøkonomiskindustrieventyr basert på larver som fores opp på avfall fra oppdrettsnæringa. Torrisen og Ecoprot møter masse hindringer fra myndighetene når de forsøker å videreutvikle ideen. Vi spør derfor er “bioøkonomi” den nye oljen, eller bare fyll til politiske festtaler? I panelet: Erik Magnus Fuglestad, forsker Ruralis, medforfatter av «Etter oljen: vår bioøkonomiske fremtid Ole Torrissen, forsker og medgründer i Ecoprot as Per Olaf Lundteigen, Stortingsrepresentant SP Lene. Westgaard-Halle, Stortingsrepresentant for Høyre Anne Mette Wigdahl Østeraas, Senioringeniør i Mattilsynet Samtalen ledes av Jan Markus Johannessen Sted: Sellanraa Arrangementet er et samarbeid mellom Litteraturhuset i Trondheim og Senter for digitalt liv Norge. Opptaket sendes også på P2.

Ingen har vunnet mer enn Marit Bjørgen. Hun er tidenes vinterolympier. Landets største forbilde og mest populære utøver. Hva er det med denne beskjedne, tilsynelatende helt vanlige jenta som gjør henne til den råeste utøveren i hele den norske langrennshistorien? Denne boka er Marit Bjørgens tilbakeblikk på et liv som langrennsløper. Her møter vi den ti år gamle jenta som lurer på om hun kan bli best i verden. Vi følger den unge utøveren som vinner alle sprintrenn, før hun går på den store smellen og vurderer om hun skal legge opp. Vi får et unikt innblikk i endringen som gjorde henne til en ubestridt ener. Marit Bjørgen og Ingerid Stenvold møter Geir Svardal fra Adresseavisen til samtale.

WHO regner i dag økningen av antibiotikaresistente bakterier som en av verdens største helseutfordringer. Mye offentlig penger blir investert i forskning for å utvikle nye antibiotika. Senter for Digital Liv Norge (DLN) har fire forskningsprosjekter som retter seg inn mot antibiotika. Gjennom disse prosjektene står DLN samlet for et av de største norske forskningsbidragene i utviklingen av nye antibiotika. Men samtidig satser legemiddelindustrien ikke på å utvikle nye former for antibiotika, fordi gevinsten er lav. Hvordan kan forskningsprosjektene utgjøre en forskjell når det ikke er sikkert at legemiddelindustrien vil investere i å ta forskningsresultater videre til produkter? Myndighetene i Norge utreder nå å produsere viktig antibiotika selv. Vi spør: Er statlig legemiddelproduksjon veien å gå? Lenke til strømming: https://youtu.be/H0S321rhhqY Deltagere: Bengt Erik Haug, Professor i legemiddelkjemi UIB Monica Larsen, seniorrådgiver i Legemiddelindustrien Mari Holm Lønseth, Stortingsrepresentant for Høyre Bjørn Waagsbø, overlege og leder for antibiotikateamet ved St. Olavs hospital. Samtalen ledes av Jan Markus Johannessen Arrangementet er et samarbeid mellom Litteraturhuset i Trondheim og Senter for digitalt liv Norge

Norske helsedata, i form av data i helseregistre og biobanker, omtales iblant som en gullgruve. Å utnytte helsedata bedre – også til økonomiske og kommersielle formål - er et politisk mål i mange nordiske land. Vi spør: Hvem ville dra nytte av en kommersialisering av norske helsedata? Hvilke visjoner har norske myndigheter rundt bruk av norsk helsedata? Ville den norske befolkningen være innforstått med å selge data til Google? Ville store globale selskaper sørge for at verdien av dataene går til fellesskapet – i Norge? I panelet sitter: Heidrun Åm, Førsteamanuensis NTNU Arnoldo Frigessi, UIO Håvard Kolle Riis direktør for Avdeling helsedata i direktoratet for e-helse Camilla Stoltenberg, Direktør FHI Carl-Erik Grimstad (Venstre) Samtalen ledes av Jan Markus Johannessen Sted: Sellanraa Tid: 20. oktober 19:30 Arrangementet er et samarbeid mellom Litteraturhuset i Trondheim og Senter for digitalt liv Norge.

Den ledende russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj er satt på vann og brød i indre Sibir etter noen turbulente år. Politisk opposisjon til Putins regime blir stadig vanskeligere. Er det fortsatt håp om et politisk friere Russland med reel opposisjon? Hvordan organiserer man seg og går man frem når man skal utfordre Putins stadig sterkere grep om makta i Russland? Vi har invitert professor og forfatter Geir Flikke og politiker Jette Christensen til en samtale om Alexey Navalny og andre russiske opposisjonspolitikere. Samtalen ledes av Jan Markus Johannessen. Geir Flikke er professor på Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (Universitetet i Oslo). Han har tidligere jobbet som ambassaderåd ved Norges ambassade i Moskva og som assisterende direktør og seinere seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Jette F. Christensen er statsviter og gikk nettopp ut av utenriks- og forsvarskomiteen og Europarådets parlamtarikerforsamling. Scene: DIGS Tid: Fredag 29. Oktober klokken 19:00 Arrangementet var en del av Sakprosafestivalen 2021

Litteraturhuset i Trondheim feirer fem år 15. oktober, og har i den anledning invitert to av nestorene i norsk samtidslitteratur, Vigdis Hjorth og Jan Kjærstad, til samtale. Hvilken rolle og betydning har skjønnlitteraturen i dag, og hva er det som gjør den relevant? Samtalen ledes av Arve Hjelseth, førsteamanuensis i sosiologi ved NTNU.

I anledning utdelingen av NTNUs litteraturpris 2021 har vi samlet en kritisk panel som skal vurdere de fire bøkene som kom gjennom på kort-listen hos nominasjonskomiteen. Disse er: Sissel Lie – Ta på meg, Liv forlag, 2019 Erlend Skjetne – Skare, Flamme forlag, 2019 Ingrid Tørresvold – Hilsen Ruth, Cappelen Damm, 2020 Per Helge Genberg – Og prosjekta skal bleikne, Vigmostad Bjørke, 2020 Kveldens panel består av: Hanna Malene Lindberg, Sofie Anker-Møller Damgaard og Magnus Selsås Fjogstad. Hanna Malene Lindberg er vitenskapelig assistent i nordisk litteratur ved NTNU, og skriver kritikk for Bokvennen Litterær Avis og ArtScene Trondheim. Sofie Anker-Møller Damgaard jobber som universitetslektor ved sektionen for allmenn litteraturvitenskap ved NTNU. Hun har en Master of Arts (MA) i Comparative Literature og Politics fra Københavns Universitet og The New School for Social Research i New York. Magnus Selsås Fjogstad er lektorstudent i nordisk litteratur ved NTNU og medlem av Radio Revolts litteraturprogram, Bokbaren.

Et av slagordene som sexarbeidere ofte bruker for å fremme sine rettigheter er at «sexarbeid er arbeid». I dag er sexarbeid nettopp ikke formelt anerkjent som arbeid – sexarbeidere har ingen rettigheter eller goder som tilfaller andre arbeidstakere eller næringsdrivende. Dette ble ekstra tydelig da koronapandemien slo inn over landet, og NAV-dørene var stengt for ei gruppe mennesker som har tjent til livets opphold innenfor loven, men utenfor samfunnets formelle anerkjennelse. Hva kan erfaringene fra pandemien fortelle oss om storsamfunnets forhold med og til sexarbeid? Hva vil det si - personlig og profesjonelt - å leve et liv uten samfunnets anerkjennelse? Litteraturhuset i Trondheim har invitert «Hannah», kjent som @hilsenhannah på twitter, som vil fortelle om hvordan livet utenfor det etablerte arbeidsmarkedet arter seg, og hvilke konsekvenser det hadde da koronaepidemien og nedstengningen av samfunnet slo inn. Samtalen ledes av Jens Røyrvik, seniorforsker ved NTNU Samfunnsforskning.

Tankesmien Manifest-leder Magnus Marsdal er ute med sin andre bok om Frp - denne gang om Sylvi Listhaug. Marsdal mener han har avslørt Listhaug sin metode for å få oppmerksomhet om sine politiske saker, men er det noe å avsløre? Hvordan kan venstresida forholde seg til vanskelige spørsmål om innvandring, velferdsstat og nasjonalisme. Ligger svaret i Danmark, eller et helt annet sted? Marsdal møter Linn Herning fra For Velferdsstaten og Amal Abinur til bokbad og samtale. Samtalen ledes av Kari Kristensen. Sted: Sellanraa Foto: John Trygve Tollefsen

Det å spise laks er del av norsk matkultur. Samtidig har kanskje oppdrettslaks blitt kroneksemplet på industrialisert mat og dens mange kontroverser. På 1980-tallet så professor ved daværende professor ved Landbrukshøyskolen i Ås, Harald Skjervold, for seg at bioteknologi kunne skape en raskt voksende, sykdomsresistent laks strømlinjeformet for lønnsom produksjon. Imidlertid møtte disse tidlige forsøkene på genetisk modifisering av laks uventet offentlig motstand. Det konkrete forskningsprosjektet om (menneskelig) genoverføring til laks ble en kjærkommen anledning til å stimulere til en bredere debatt om bioteknologi og samfunn i Norge; en debatt som fram til da hadde uteblitt. For den forestilte hurtigvoksende, genetisk modifiserte laksen ble kontroversen imidlertid dødelig i den forstand at skapningen i denne formen aldri ble til. I dag jobber forskerne med en ny form for genetisk redigering av oppdrettslaks med såkalt CRISPR- teknologi for å gjøre den steril. Denne nye genteknologien kan bidra til å løse problemet med at villaks og oppdrettslaks blander seg. Den uttalte motstanden mot CRISPR er til nå mindre enn den har vært mot tradisjonell genmodifisering. Er vi nå klare for en bioteknologisk laks? I panelet sitter: Tommy Reinås MDG Terje Finstad, førsteamanuensis Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU Tone-Kari K. Østbye forsker fra NOFIMA Olga Mikhailova NMBU Bjørn K. Myskja Professor i etikk og politisk filosofi Samtalen ledes av Jan Markus Johannessen Sted: Sellanraa Tid: 15. september 19:30

Kvinnene i Bibelen har stått i skyggen av menn. Like fullt spiller de hovedrollene i noen av verdenslitteraturens sterkeste fortellinger, og flere av dem har gått i bresjen for vår tids kvinnekamp. Visste du at Judit måtte slå to ganger med sverdet for å kappe hodet av hærføreren Holofernes? At Rebekka førte mannen sin bak lyset av ren morskjærlighet? Eller at den prostituerte Rahab berget livet ved å fire spioner ut av vinduet? Bibelen er full av modige, smarte og kreative kvinner. Jael tar livet av en stolt kriger ved å kjøre en teltplugg gjennom tinningen hans. Ester redder folket sitt ved å invitere kongen på fest. Sara ler av Gud før hun blir mor som nittiåring. Forfatter Alf Kjetil Walgermo har skrevet boken Bibelens kvinner. Historiene som forma verda. På Litteraturhuset i Trondheim viser han oss hvordan de ulike kvinnene trer fram i bibelteksten, bildekunsten og i litteratur, musikk og film – og hvordan flere av kvinnene er blitt forsøkt holdt nede av teologiske og populærkulturelle tolkninger. Alf Kjetil Walgermo (f. 1977) kommer fra Sunnmøre og er bosatt i Oslo. Han har skrevet flere kritikerroste bøker for barn, ungdom og voksne og er oversatt til en rekke språk. I 2017 gav han ut Røff guide til Bibelen.

Sykepleiere har sluttet å bruke sandaler på jobb. I sykehuset trenger du joggesko, for det er nemlig det eneste som duger når vi må løpe gjennom korridorer fra pasient til pasient, skriver Liv Bjørnhaug Johansen i boka "Den lange vakta. En historie fra et helsevesen på bristepunktet". Boka handler om hvordan det er å være sykepleier under koronapandemien, og gir et tydelig varsko om et helsevesen på bristepunktet. Da koronapandemien rammet, sto sykepleierne i frontlinjen. På sykehus, sykehjem og i hjemme­tjenesten jobbet de intenst for å redde liv. I "Den lange vakta" blir vi med sykepleier Liv Bjørnhaug Johansen på jobb, i en hverdag som er snudd på hodet. Alvorlig syke får ikke treffe fortvilte pårørende. Ansatte må trylle fram isolater og ikle seg knitrende smitteverndrakter. Samtidig blir de selv utsatt for stor risiko. For sykepleierne øker arbeidspresset. Hvor lenge kan de stå i en så intens jobbhverdag? Helsevesenet som rekordraskt omstilte seg til å håndtere en pandemi, var allerede underbemannet og på bristepunktet. Hvilke konsekvenser har det for oss og for samfunnet? Hvordan kan vi styrke helsetjenestene våre så vi står bedre rustet ved neste krise? Vi møter Liv Bjørnhaug Johansen i samtale med Gro Lillebø, spesialsykepleier og hovedtillitsvalgt ved St. Olavs Hospital. Liv Bjørnhaug Johansen (f. 1979) er sykepleier og temaredaktør i Sykepleien. Sted: Sellanraa

Demokratiet trues fra stadig flere kanter. Informasjonskriger, ekstremistisk terror, illiberale statsledere og polariserende populisme – for bare å nevne noe - gjør at mange spør seg om demokratiene vil være i stand til å håndtere framtidas utfordringer. Hvordan kan demokratiet stå støtt i ei tid hvor truslene både kommer fra indre og ytre fiender? Stockmanndagene har invitert Rune Lykkeberg, sjefredaktør i danske Dagbladet Information, og idéhistorikeren Eirik Høyer Leivestad til samtale om dette temaet. Lykkeberg har skrevet flere bøker om demokratiet, blant annet «Vesten mot Vesten» (norsk utgave 2020), mens Leivestad er forfatter av boka «Frykt og avsky i demokratiet» (Vagant, 2020). Samtalen ledes av Trond Åm, daglig leder ved Litteraturhuset i Trondheim. Stockmanndagene har navn etter Ibsens Dr. Stockmann, som oppdaget at vannet i byens populære bad var forurenset. Men da han ville få badet stengt, gjorde han seg upopulær både blant byens ledende menn og folket. «Sagen er den, ser I, at den stærkeste mand i verden, det er han, som står mest alene», sier Dr. Stockmann. Men selv om han hadde rett, er Dr. Stockmanns sta og hovmodige personlighet også sterkt bidragende til at han får alle i mot seg. Denne ambivalensen gjør ham like aktuell i dag som for 140 år siden. I det moderne og globale samfunnet er ikke tillit til forskning og kunnskap noe som kan tas for gitt. Samtidig er den frie og uavhengige forskningen under stadig press. Fins det blindsoner vi ikke ser, og kan det tenkes at dagens Dr. Stockmann'er er noen helt andre enn vi tror? Sted: DIGS Festivalen er et samarbeid mellom Litteraturhuset i Trondheim og Eventselskapet, og arrangeres i samarbeid med NTNU.

En folkefiende av Henrik Ibsen er et drama om økologi og økonomi. Dr. Stockmann avslørte en forurensningskilde i kystbyen der han bodde. Til tross for sin idealisme og prinsippfasthet klarte han imidlertid ikke å rydde opp. Hvorfor ble det ingen resultater av innsatsen? Magne Nylenna er lege, fagdirektør i Folkehelseinstituttet og professor II i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo. Han har lenge hatt en fascinasjon og interesse for Dr. Stockmann, og har skrevet om Dr. Stockmann og Dr. Snow, den britiske legen som også ble motarbeidet av myndighetene da han oppdaget at smittekilden for kolerautbruddet i London i 1854 var en offentlig vannpumpe. Stockmanndagene har navn etter Ibsens Dr. Stockmann, som oppdaget at vannet i byens populære bad var forurenset. Men da han ville få badet stengt, gjorde han seg upopulær både blant byens ledende menn og folket. «Sagen er den, ser I, at den stærkeste mand i verden, det er han, som står mest alene», sier Dr. Stockmann. Men selv om han hadde rett, er Dr. Stockmanns sta og hovmodige personlighet også sterkt bidragende til at han får alle i mot seg. Denne ambivalensen gjør ham like aktuell i dag som for 140 år siden. I det moderne og globale samfunnet er ikke tillit til forskning og kunnskap noe som kan tas for gitt. Samtidig er den frie og uavhengige forskningen under stadig press. Fins det blindsoner vi ikke ser, og kan det tenkes at dagens Dr. Stockmann'er er noen helt andre enn vi tror? Festivalen er et samarbeid mellom Litteraturhuset i Trondheim og Eventselskapet, og arrangeres i samarbeid med NTNU.

Sær individualisme eller søvndyssende og konserverende kommunitarisme? Det motsetningsfylte ved Dr. Stockmanns rolle er fortsatt aktuelle problemstillinger i norsk forskningsliv. Men hvordan står det egentlig til, og hva er vilkårene for å gå på tvers i samfunnsforskning og offentlig debatt? Vi har invitert Grete Brochmann til å innlede til samtale. Brochmann er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, og er blant annet kjent for å ha ledet de to Brochmann-utvalgene om de langsiktige konsekvensene av norsk innvandring. Med seg i samtalen har hun Magne Nylenna, samfunnsmedisiner og fagdirektør i Folkehelseinstituttet, og statviteren Kjersti Thorbjørnsrud, som for øyeblikket leder et større forskningsprosjekt om ytringsfrihetens kår i Norge. Samtalen ledes av Jo Skårderud. Stockmanndagene har navn etter Ibsens Dr. Stockmann, som oppdaget at vannet i byens populære bad var forurenset. Men da han ville få badet stengt, gjorde han seg upopulær både blant byens ledende menn og folket. «Sagen er den, ser I, at den stærkeste mand i verden, det er han, som står mest alene», sier Dr. Stockmann. Men selv om han hadde rett, er Dr. Stockmanns sta og hovmodige personlighet også sterkt bidragende til at han får alle i mot seg. Denne ambivalensen gjør ham like aktuell i dag som for 140 år siden. I det moderne og globale samfunnet er ikke tillit til forskning og kunnskap noe som kan tas for gitt. Samtidig er den frie og uavhengige forskningen under stadig press. Fins det blindsoner vi ikke ser, og kan det tenkes at dagens Dr. Stockmann'er er noen helt andre enn vi tror? Festivalen er et samarbeid mellom Litteraturhuset i Trondheim og Eventselskapet, og arrangeres i samarbeid med NTNU.

Litteraturhuset har invitert forsker og forfatter Cecilie Hellestveit for å snakke om krigen i Jemen. Krigen i Jemen har pågått siden 2015, men det er få håp om fred. Hvorfor er det så vanskelig å skape fred i Jemen? Det er mange land som spiller en rolle i konflikten, også Norge bidrar med sitt gjennom eksport av våpen til De forente arabiske emirater til tross for at det forelå rapporter som konkluderte med at Emiratene deltok i en intervensjon i Jemen som begikk klare brudd på folkeretten. Hellestveit har skrevet kritikerroste boken «Ulykkelige Arabia, verden etter Jemen». Hellestveit skal snakke med forfatter og filmskaper Dag Hoel. Cecilie Hellestveit statsviter og jurist med doktorgrad om borgerkrig og folkerett.Hellestveit arbeider som konflikt- og folkerettsforsker ved Folkerettsinstituttet, og er spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter. Hellestveit har arbeidet for FN i New York, Forsvaret, Norsk senter for menneskerettighetet, Norsk utenrikspolitisk institutt, Institutt for fredsforskning og International Law and Policy Institute. Hun arbeidet som observatør i Hebron i forbindelse med Oslo-avtalen.

Hvorfor blir folk så krigerske i sosiale medier? Hvorfor ser rosabloggerne ut som kloninger av hverandre? Hvorfor har konspirasjonsteorier så stor appell? Hvorfor har Silicon Valleys selskaper blitt verdens rikeste på ett tiår, når så mye på nettet er «gratis»? I 2019 dro Lena Lindgren til Silicon Valley for å intervjue Facebooks Mark Zuckerberg om hans planer for telepati. Det skulle bli begynnelsen på et undersøkende essay om hvordan medieteknologien har invadert oss, samfunnsmessig, psykologisk og eksistensielt. I boka «Ekko. Et essay om algoritmer og begjær» ser hun vår samtid gjennom myten om den greske nymfen Ekko, hun som snakket så mye at hun til slutt bare kunne gjenta andre. Ekkos store kjærlighet ble Narcissus, han som forelsket seg i seg selv og døde av det. Boka «Ekko» trekker opp grensene for oppmerksomhetsøkonomien: På 2000-tallet må vi hevde retten til vårt eget sanseapparat. Vi møter Lena Lindgren i samtale med Per Bjørn Foros, tidligere førsteamanuensis i pedagogikk og miljøfag ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og initiativtaker til serien «Grenser». Lena Lindgren (f. 1969) er forfatter. Til daglig er hun journalist og kommentator i Morgenbladets avdeling «Idéer». Dette er et innslag i serien «Grenser». Se hele programmet, og les mer om serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/grenser/

NRK-serien om frontkjemperne har aktualisert debatten om hvorfor nordmenn støttet Tyskland under siste verdenskrig, men også hvorfor noen vervet seg frivillig til en krig de ikke er forpliktet til å delta i. Dette er temaer på møtet på Litteraturhuset 10. september. Deltakere er: Nina Drolsum Kroglund er lektor og dr. Philos i historie. Hun er forfatter av bøkene: «Hitlers norske hjelpere» (2010) og «Albert Viljam Hagelin. Quislings høyre hånd» (2016). I «Hitlers norske hjelpere» var hun særlig opptatt av hvorfor så mange som 55 000 nordmenn meldte seg inn i Nasjonal Samling og rundt 3 500 reiste til fronten i tyske uniformer i løpet av den tyske okkupasjonen, og dermed valgte feil side. Boken om Hagelin er datamaterialet i hennes doktorgrad, som hun forsvarte tidligere i år. Tore Greiner Eggan, er siviløkonom og ble en nær venn av Rolf Collin Nielsen som deltok i Den norske legion på Østfronten. Eggan hadde en bestefar som kjempet mot tyskerne i 1940, noe som vekket hans interesse for den andre verdenskrig. Han møtte Rolf Collin Nielsen i 2002, og utviklet et nært vennskap til ham. Rolf Collin Nielsen etterlot et manuskript over livet sitt til Eggan, som har blitt til boka «Ordonnans på Leningradfronten». I årene etter krigen hadde de ukentlige samtaler, hvor de bl.a. diskuterte Nasjonal Samling og Collin Nielsens tid i Legionen, samt relasjonen til Germanske SS-Norge. Trond Haug, spesialist i klinisk psykologi og dr. Philos fra NTNU, arbeidet som militærpsykolog i Luftforsvaret i perioden 1987-2011, med stressmestring som spiss-kompetanse. Hovedfokus har vært på veteraner i og etter utenlandstjeneste, med løpende monitorering av soldater i utenlandstjeneste og behandling av mennesker som har mistet sin helse i tjeneste for Norge. Han har også egen operativ erfaring med flere tjenesteopphold i Afghanistan. Han har også hatt utrednings- og behandlingsansvar for veteraner fra 2. verdenskrig, Tysklandsbrigaden, Midt-Østen, Gaza, Libanon, Irak I og II, Balkan I og II og Afghanistan (10 ulike utenlandsoperasjoner). Fokus har vært på å møte, forstå og yte bidrag til mennesker som hengir seg (og sitt liv) til maktbruk, krig, fredsopprettelse og til å hjelpe andre i marginale situasjoner som inviterer til krevende psykologiske oppgaver og fagetiske dilemmaer. Sammen med Per Jevne er han forfatter av boken «Såret Soldat» (2010), som handler om mennesker som har vært soldater i krig og deres problemer, utfordringer og kamp for hjelp og erstatning i ettertid. Her forteller veteraner med psykiske belastninger sin historie og snakker ut om sitt nye liv. Harry Arne Solberg, professor ved NTNU Handelshøyskolen, vil lede samtalen mellom de tre.

Aldri har akademiske institusjoner hatt en så sterk plass som i dag – de har en tusenårig historie, de finnes på alle kontinenter og i alle land, de får stadig flere studenter og stadig flere forskere. Til tross for denne styrke: Aldri har de vært så truet – og truslene kommer både innenfra og utenfra. Paradoksalt nok kan universitetenes og høyskolenes styrke slå tilbake på dem selv. Kan de bevares – og hva må til? Er det noen grunner til optimisme? Gudmund Hernes gjester Stockmanndagene med et prologforedrag noen dager før festivalen. Hernes regnes blant etterkrigstidas sentrale "professorpolitikere", som sosiolog, professor, forsker ved Fafo og tidligere statsråd for Arbeiderpartiet. Som kirke-, utdannings- og forskningsminister gjennomførte han en flere store reformer i utdanningssektoren. Stockmanndagene arrangeres i perioden 29. september til 1. oktober 2021. Programmet for festivalen publiseres fortløpende. Se oppdatert program for festivalen her: https://www.facebook.com/Stockmanndagene.

Det er steile fronter mellom miljøbevegelsen og bøndene. Der miljøbevegelsen ber om mindre kjøtt og meieriprodukter, heier bonden på det norske landbruket. Hvorfor kan de ikke bare snakke sammen? Hva kan bøndene og miljøaktivistene samarbeide om? Hvordan finner man gode løsninger sammen? Og må landbruk og miljøvern være motstridene? Med: Tommy Reinås fra Miljøpartiet de grønne og Petter Harald Kimo fra Bondelaget. Samtalen ledes av Jenny Westrum-Rein - journalist Trønder-Avisa. Sted: Sellanraa

Kveldens foredrag retter et kritisk blikk mot bruken av digitale hjelpemidler i skolen, og refererer til aktuell forskning og erfaring som gir grunn til reservasjoner. Tittelen referer til Brochmanns siste bok, som har fått mye oppmerksomhet. Provosert av at hans datter på ti år fikk egen iPad i starten av 4. klasse 2019, reflekterer han over argumentene han møter og ansvaret for digitaliseringen av skolen. Gaute Brochmann er utdannet arkitekt ved AHO, har arbeidet for Mad arkitekter i Oslo, vært redaktør for flere tidsskrifter, skrevet en rekke artikler og bidratt i ulike fagbøker. Han arbeider i dag som redaktør i ArkitekturN og er fast arkitekturskribent i Morgenbladet. Dette er et innslag i serien «Grenser». Se hele programmet, og les mer om serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/grenser/

Hvorfor er markedsverdien på kvinnelige idrettsprestasjoner mye lavere enn for menn – og er forskjellene hugget i stein? Tallene viser at markedet verdsetter de mannlige idrettsprestasjonene mye høyere enn de kvinnelige – både internasjonalt og nasjonalt. *På Forbes sin liste over de 100 best betalte idrettsutøvere finner vi to kvinner, på hhv 29. og 31. plass. *Den totale premiepotten for de to siste VM i fotball var på 3,5 milliarder kroner for menn, og 260 millioner for kvinner. *Verdens best betalte mannlige fotballspiller, Cristiano Ronaldo, har en årslønn på 420 millioner kroner, mens den beste betalte kvinnelige spilleren, Ada Hegerberg, tjener 4 millioner. *En mann på det norske fotballandslaget tjener i snitt 6,4 millioner mer i året enn en kvinne på fotballandslaget *77% av spillerne i Toppserien (fotball) tjener mindre enn 100.000 kroner *En mann på håndballandslaget tjener i snitt 500.000 mer i året enn en kvinne på håndballandslaget *En mann på langrennslandslaget tjener i snitt 400.000 mer i året enn en kvinne på langrennslandslaget Hva er årsakene til disse forskjellene? Er de hugget i stein – eller er de mulig å endre? Hvilke virkemidler kan i så fall brukes? Dette er temaene som vil bli behandlet på møtet på Litteraturhuset. Deltakere er Jorid Hovden, professor ved NTNU. Hun har drevet forskning om kjønn, ulikhet og makt i idrettsorganisasjoner i over 30 år. Noen av prosjektene har handlet om fotball og da særlig kvinnefotballens status. Hun har studert kjønnspolitiske strategier både i fotball og i andre idretter og vist hvordan verdien av kjønn på eksplisitte og implisitte måter forhandles og begrunnes i ulike idrettskontekster Bjørn Taalesen, sportssjef i TV 2 fra 1995 til 2015, og seinere rettighetssjef fram til han gikk av som førtidspensjonist i 2018. Han er nå ansvarlig redaktør for den nye nettavisen Mitt Kongsvinger fra oktober 2020. Også medeier i selskapet BMN Sports som selger TV-rettigheter og utvikler sportseventer. Cornel Nesseler, post-doc ved NTNU Handelshøyskolen. Han har forsket på diskriminering innen idrettssektoren. I analysene har han brukt eksperimentelle metoder, bl.a. til å forstå hvorfor folk foretrekker mannlige fotballkamper. Harry Arne Solberg, professor i sportsøkonomi ved NTNU Handelshøyskolen, vil lede samtalen mellom de tre. Sted: Sellanraa

Trondheimsforfattar Kari Anne Bye brakdebuterte i fjor med diktsamlinga "Eg et før eg kjem", og vi er meir enn klare for oppfølgaren "Eg bur her no" som blir lansert i august. I "Eg bur her no" treffer ei kvinne i trettiåra ein mann på Tinder og tar steget inn i eit forhold. Mannen er bra på så mange vis, men korleis kan ho vite at ho har funne den rette? Ho har sett kjærleiken døy før, og blir redd. Skal det vere dei to resten av livet? Heldigvis treng dei ikkje flytte saman med ein gong, eller, det vil seie, ikkje før leilegheita hennar flaumar over av vatn, og det gjer ho naturlegvis. "Eg bur her no" er ei bok om kjærleik og tvil, om kor vanskeleg det kan vere å ta imot det gode, enda kor mykje ein har ønska seg det. Vi feirer utgivinga med opplesning og samtale med Siri Aurland Bredesen.

Det blir bokbad av Peder Martin Lysestøls nye bok Arbeiderklassen – visjoner om en annen verden, på Litteraturhuset 24. august kl. 19. Lenge var visjonen om sosialismen det som ga arbeiderklassen håp om et bedre liv. Med dagens nyliberalisme har visjonene bleknet. Siden arbeiderklassen tallmessig var på topp på 70-tallet har den gjennomgått store forandringer. Finnes det lenger drømmer om noe annet enn en snillere kapitalismen hos vestens arbeiderklasse eller må vi til de store massene av undertrykte fabrikkarbeiderne i Asia for å finne igjen visjoner om sosialismen? Vi møter forfatteren i samtale med Jon Peder Denstad, leder av Trondheim LO. Peder Martin Lysestøl (f. 1942) er utdannet sosialøkonom, og har undervist i helse- og sosialfag og internasjonal økonomi. Han var med å stifte Palestinakomiteen i Norge i 1970, og var selv leder i perioden 1971-73. Sted: Rådhussalen, Trondheim folkebibliotek

På slutten av 1970-tallet aksjonerte mange kvinneorganisasjoner og kvinner i flere politiske parti, da fagfolk og politikere foreslo at EC Dahls stiftelse, som for øvrig var den mest moderne nye fødeinstitusjonen i Europa, skulle legges ned i Trondheim. På den tida var gjennomsnittlig liggetid 7-10 dager på barselavdelinga. Det var derfor ganske sjokkerende å lese i en rapport som Jordmorforbundet publiserte i januar 2017, at i snitt ligger kvinner på barsel/barselhotell 24 timer før de reiser hjem med barnet sitt. Samme år kom også diskusjonen om organisering av en framtidig kvinneklinikk på Haukeland sykehus opp. Her foreslo fagfolk og helsebyråkrater at ca. 40% av kvinnene kan reise hjem etter seks timer, hvis fødselen er normal. Denne boka prøver å si noe om hva som har skjedd fra 1970-80-tallet til i dag. Hva må til for å få akseptable forhold for mor og barn før, under og etter en fødsel? «Respekter kvinner-styrk fødsels- og barselomsorgen», målbærer mange viktige kvinnestemmer som har mye erfaring og faglig tyngde på feltet som bl.a:. Gro Nylander, tidligere fødselslege og ammeguru, Hanne Charlotte Schjelderup, leder av Jordmorforbundet i NSF, Anja Solvik, leder for Bunadsgeriljaen i Norge, Ingvild Kjerkol som er helsetalsperson for Arbeidepartiet på Stortinget, og Kjersti Toppe som er det samme for Senterpartiet. Vi går inn i en valgkamp, og temaet som boka representerer har vært mye diskutert i offentligheten de siste årene. Håpet er at «Respekter kvinner- styrk fødsels-og barselomsorgen» vil bidra til økt debatt og føre til forandring etter valget! Arrangementet er et samarbeid mellom Snøfugl forlag og forfatteren. Astri Holm og Halldis Nergård, tidligere journalist i Adresseavisen, samtaler om boka. Astri Holm er pensjonert høgskolelektor, medlem av Kvinnefronten og leder for Feministhuset i Trondheim. Hun har bl.a. skrevet boka "Kreativitet og kvinneaktivisme i Trondheim på 80-tallet", sammen med Berit Rusten.

Sosiale medier er utmerket til å holde kontakt med venner og kjente, sniktitte på kjendisene, holde seg oppdatert på hva som skjer, og si du er interessert i å komme å arrangementer du ikke har noen planer om å dukke opp på. Sosiale medier har blitt uunnværlig for mange av oss, men hva er slagsiden? Det er rimelig nytt historisk. Har det noen konsekvenser for vår psykiske helse. Dette har Hans Andreas Knutsen og Svein Øverland noen meninger om og tar det opp som tema på Litteraturhuset i Trondheim i en samtale.