Podcasts about litteraturhuset

Trenger vi Den store romanen i 2026, og hva vil det i så fall innebære? Må vi rett og slett internere landets unge forfattere i en skriveleir hvor de skal meisle ut nye mesterverk for vår tid? Medvirkende: William S. Mørch, Eilif Guldvog Hartvedt, Thea Baugstø og Eirik Mossefinn Produsent: Jakob Meijers Kippersund Nesdal Annonse: Episoden er spilt inn i Litteraturhuset i Oslo sitt podkast-studio. Les mer her på Litteraturhuset.no.

Beckheim øker på lyttertallene, og utfordrer riksmediene. Mahmoud Abbas er på kongelig besøk i Norge, Hva skjer i Gaza, Eli Sharabi på Litteraturhuset, hvordan går det i Iran? Og Beckheim danker ut både VG, NRK og Aftenposten sine podcast. Live med Dr. Leif Knutsen. Dr. Leif Knutsen er økonom, og filolog med bakgrunn som konsulent og rådgiver, med doktorgrad i ingeniørvitenskap. Leif har fått publisert sine analyser i både norske og internasjonale medier, blant annet i The Times of Israel, hvor han omtales slik: «Leif Knutsen has observed, reflected, and written on Israeli and Jewish issues since the late 70's and has personal experience from Jewish life in the US and Norway.»Leif er selv jødisk og driver i dag nettstedet B'emet i Norge, en uavhengig medieplattform med fokus på jødisk liv, Israel, antisemittisme og relatert tematikk i en norsk kontekst. Platformen utfyller, nyanserer, korrigerer og kritiserer norskspråklig dekning av disse emnene.

Avsløringene av norske toppolitikeres kontakt med Jeffrey Epstein ryster det norske selvbildet. Hvordan kunne dette skje, og hvilke konsekvenser har det for tilliten som har vært et kjennetegn ved Norge?Eli Sharabi var i Oslo denne uken for å fortelle om sine 491 dager i fangenskap i Gaza og hvordan han holdt ut etter å miste familien sin. Han var på Litteraturhuset, men møtte også Dagen til intervju.Etter å ha fått bronsemedalje på 20-kilometeren i OL bekjente skiskytter Strurla Lægreid Holm utroskap. Hva signaliserer han med dette, og hva forteller mottakelsen.Deltakere er Birgit Opheim, Espen Ottosen, Sofie Braut og Tore Hjalmar Sævik Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Avsløringene av norske toppolitikeres kontakt med Jeffrey Epstein ryster det norske selvbildet. Hvordan kunne dette skje, og hvilke konsekvenser har det for tilliten som har vært et kjennetegn ved Norge?Eli Sharabi var i Oslo denne uken for å fortelle om sine 491 dager i fangenskap i Gaza og hvordan han holdt ut etter å miste familien sin. Han var på Litteraturhuset, men møtte også Dagen til intervju.Etter å ha fått bronsemedalje på 20-kilometeren i OL bekjente skiskytter Strurla Lægreid Holm utroskap. Hva signaliserer han med dette, og hva forteller mottakelsen.Deltakere er Birgit Opheim, Espen Ottosen, Sofie Braut og Tore Hjalmar Sævik Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Elida Karo debuterte med romanen «Og forresten heter jeg Leah» høsten 2025. Hun er utdannet journalist og gjør portrettintervjuer for A-Magasinet. Hva tenker hun om forholdet mellom nyheter og litteratur? William og Elida begraver stridsøksa etter flere måneders murring. Du hører: Elida Karo, William S. Mørch og Eilif Guldvog Hartvedt Produsent: Jakob Meijers Kippersund Nesdal Annonse: Episoden er spilt inn i Litteraturhuset i Oslo sitt podkast-studio. Les mer her på Litteraturhuset.no.

Den 3. januar våknet verden til den sjokkerende nyheten om at USA hadde angrepet Venezuela og tatt president Nicolás Maduro til fange. Mange har fordømt angrepet som folkerettsstridig, mens andre, som den venezuelanske fredsprisvinneren María Corina Machado, har feiret fjerningen av en autoritær og illegitim president. Hva var det som skjedde i den søramerikanske hovedstaden denne natta og hvordan bør vi forstå det?I forrige århundre tok USA ut fra Monroe-doktrinen rollen som internasjonal politimakt i Latin-Amerika, noe som inkluderte støtte til militærkupp, involvering i hemmelige operasjoner og invasjon av Panama. Er det vi ser nå et historisk vendepunkt, der stormakten igjen vil gripe direkte inn på kontinentet? President Donald Trump har selv skrytt av at doktrinen etter dette angrepet vil hete Donroe-doktrinen, og ytret trusler mot Cuba, Mexico og Colombia. Blir disse landene de neste?Få kan latinamerikansk politikk og økonomi som Benedicte Bull, professor i statsvitenskap ved Senter for global bærekraft ved Universitetet i Oslo. De siste ukene har hun vært på alle medieflater, i nyhetssendinger, debattprogram, podkaster og radio. Nå kommer hun til Litteraturhuset for å forklare den siste tidens hendelser, snakke om følgene for vanlige venezuelanere og dele hva hun tror vi kan forvente framover. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Ka ska du har for lyren din, du stril der i båten?» Slik innleder Amalie Skram sin kjente scene i Hellemyrsfolket der en tjenestepike skal kjøpe fisk av Sjur Gabriel. Da han ikke svarer, fortsetter hun: «Svarer du ikkje, din striletamp! Ka ska du ha for lyren din? Du der, hører du! E du døvstom, din strilegap!» Dette var dagligtale i Bergen. Strilene var bergensernes antitese og prygelknabe. Begrepet var så belastet at det knapt ble brukt skriftlig eller i den offentlige samtale, men som hverdagskommunikasjon bandt det effektivt sammen identitetsfellesskapet bergensere på tvers av klasse og opphav: De var i det minste ikke striler. I dag er strilene stolte – det påstår de i hvert fall selv – og bruker begrepet flittig. Hva tenker de nå om Bergen? Hva er betydningen av begrepet i dag? For er ikke begrepet passé – vi er vel alle bergensere nå, er vi ikke? To striler våger seg til Litteraturhuset i Bergen for å diskutere disse brennbare spørsmålene i «Jakten på vestlendingen». Yvonne Algrøy fra Lille-Sotra er skuespiller og har blant mye annet utgjort halvparten av duoen «Ally McStril». Og den kritikerbejublete forfatteren og radøyværingen Tormod Hauglands romaner har gitt mange, deriblant kveldens samtaleleder, en ny inngang til og forståelse av strilelandet. Fast samtaleleiar er professor i historie ved Høgskulen på Vestlandet Morten Hammerborg. Vel møtt!

Hvor viktig har kristendommen vært for utviklingen av vestlige liberale demokratier? Hvilken rolle bør kristne verdier ha i fremtidens Europa? Livepodcast fra Litteraturhuset i Bergen med programleder Hilde Sandvik og sjefredaktør i den kristne dagsavisen Dagen, Vebjørn Selbekk. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Denne episoden er opptak fra Live event fra Litteraturhuset i Oslo 10/1-26 hvor vi snakker om:Uhøytidelig Spirituell og Paradigme PoddenKunstig intelligens (KI)Trilogien Magiske ForbindelserNår Lyset Bryter GjennomAuroras BokSjelens Medisinske KodeEtterklang fra guidene Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Møt Healer Susanne live på Litteraturhuset i Oslo, 10.jan. 2026. Hvordan har hennes reise vært frem til å være kanal for triologien "Magiske forbindelser"? Hvordan har prosessen vært i samarbeid med ektemannen Erik? Hva forteller disse tre unike bøkene om vår virkelighet, om bevissthet og hva det vil si å være menneske? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne live-episoden av Scenesamtaler som ble spilt inn på Litteraturhuset i Oslo 8. desember 2025, snakker fagredaktør for musikk i Scenekunst, Hilde Halvorsrød med markedssjef på Nationaltheatret Øystein Hygen Christensen, kommunikasjonssjef i Den Norske Opera & Ballett, Ole Morten Vestby og redaktør og kritiker Julie Rongved Amundsen om kritikk og markedsføring. 

Morgenbladets kritikere møttes på Litteraturhuset i Oslo for å krangle seg frem til høstens mest interessante romaner: Var dette året da Norges viktigste forfattere skrev helt greie bøker? Eller bør vi være fornøyde bare vi har noe fint å lese? Med Live Lundh, Marta Norheim, Arne Borge og Bernhard Ellefsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan forsvarer man demokratiet mot geopolitiske rovdyr som ikke bryr seg om å følge reglene? Når presidenter blir som monarker, og teknologigiganter og autokrater endrer verdensordenen? Få beskriver den globale tidsånden som Giuliano da Empoli, en av våre desiderte favorittforfattere. Med boken «Rovdyrenes tid», tar han oss på innsiden av topphemmelige møter i internasjonal politikk og business med vår tids viktigste aktører. Da Empoli er professor ved Sciences Po, tidligere rådgiver for den italienske statsministeren Matteo Renzi, og hans bok om Putin, «Trollmannen fra Kreml», ble en internasjonal bestselger. Denne livepodcasten ble spilt inn på Litteraturhuset i Oslo, i samarbeid med forlaget Press og Tankesmien Agenda.

Vi har sneket oss inn på Norsk Sakprosafestival 2025 på Litteraturhuset, og smuglet med oss en opptaker. Årets tema er litterær beredskap og vi stiller både forfattere og gjester spørsmålet; hvilke bøker de har i beredskapslageret sitt? Forfatter og kunstner Mariken Lauvstad forteller oss hvorfor kunsten må være en del av norsk beredskap. Tayyeb lar seg imponere av folkerettsjuristen Phillipe Sands, mens Dag O. Hessen forteller oss hvordan man kan skrive god sakprosa (det er ikke bare bare). Elise og Oda forsøker å huke tak i sin store helt, den belgiske idehistorikeren Anton Jäger, og presse ham for noen gullkorn. Klarer de det? Lytt til episoden og finn ut!I studio; Elise Løseth Øvrebø, Oda Husby, og Tayyeb Jolani (teknikk)

Hør bokbadet som fant sted på Litteraturhuset i Fredrikstad 17. september 2025. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Jeg hatet ofte broren min, men jeg har behov for å forstå», skriver franske Édouard Louis i Kollaps, hans syvende roman, som avslutter hans berømte familiesaga om sin egen oppvekst og familie.Louis skriver nådeløst og finslipt om temaer som klasseforskjeller, vold, rasisme, kjønn, politisk makt og avmakt, og han har blitt et referansepunkt og en inspirasjon for en rekke andre forfattere, både internasjonalt og her i Norge. Gjennom de romanene som utgjør familiesagaen hans, skildres de sosiale strukturene som ligger til grunn for volden Louis selv gjennomlevde som barn, og ambivalensen i forholdet til sin egen familie og den bredere arbeiderklassen, men aller mest nådeløs er han i utleveringen av seg selv.I år er Louis aktuell med to romaner på norsk: Kollaps og Monique flykter, begge oversatt av Egil Halmøy. I Kollaps undersøker Louis forfallet til sin eldre bror, som han både fryktet og søkte tilflukt hos, som døde 38 år gammel, etter et liv preget av alkoholisme, fattigdom, omsorgsvikt og egne voldshandlinger.I Monique flykter, skildrer Louis historien om morens flukt fra nok et destruktivt og voldelig samliv, preget av alkohol og nedverdigende behandling. Romanen skildrer hennes kamp for å finne en vei ut når man verken har penger, eksamensbevis eller førerkort.Gjennom begge romanene utforsker Louis hvordan sosiale og økonomiske strukturer former og begrenser menneskers muligheter til å skape seg et liv i frihet. «Det mest politiske jeg gjør, er å vise frem det usynlige», uttalte Louis fra scenen sist han gjestet Litteraturhuset. Nå er han tilbake til for å snakke om sin fullførte familiesaga, litterær nådeløshet og veien videre. Louis møtte forfatterkollega og kritiker Erlend Loe, som har fulgt forfatterskapet tett.Samtalen foregår på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden er et opptak fra relanseringen av BLA-podden på Litteraturhuset i Bergen. Programledere Eilif og William har med seg poet og historiker Fredrik Hagen og Helle Linderud fra det skandinaviske tekstfellesskapet SKROT. De diskuterer om vi nå befinner oss på enden av den norske litteraturens gullalder, og hvordan spillerommet for litterære subkulturer er i dag.

I denne episoden inviterer vi deg med inn på en debatt fra Litteraturhuset i Bergen. Sammen dykker vi ned i hvordan Donald Trumps retorikk, politiske stil og populistiske grep har påvirket høyresiden – i USA og i Europa. Deltakerne er ansvarlig redaktør i avisen Minerva, Nils August Andresen og tilsvarende fra avisen Dagen, Vebjørn Selbekk. Mathias Fischer er ordstyrer. Arrangementet fant sted torsdag 21. august 2025. Liker du Minerva? Du får gratis tilgang på denne podcasten fordi andre abonnerer på Minerva, høyresidens dagsavis. Takk til deg som abonnerer og betaler for journalistikk! Du støtter en fri og uavhengig presse, en av byggesteinene i demokratiet. Dersom du også vil bidra og liker det vi skriver, podcastene våre eller debattplattformen vi tilbyr, bli abonnent du også ved å trykke her: https://www.minerva.no/abonnement

Vi kjører Fredagslive'n med Leif Knutsen, Anouchka, Zhira Beck og Henrik Beckheim, og tar opp ukens viktigste saker.Temaer vi tar opp denne gangen er: - Hva skjedde egentlig ved Litteraturhuset i Trondheim?- Foredrag i Oslo med Haviv Rettig Gur, tanker om hva han sa.- Gaza, Hamas, og Palestinere- Partidebatt hos JUF/DMT med alle partiene representert. Tanker og analyse.- Svar på seerspørsmål.Støtt arbeidet mitt ved å Vippse til #823278 Eller bli bli Fast Giver her:https://spleis.no/henrik-beckheim

Bli med på en spinnvill reise gjennom minneverdige 16. mai-oppgjør med RBK-heltene Sverre Brandhaug og Mini Jakobsen. De blir sekundert av idrettssosiolog Arve Hjelseth (NTNU) og Adressa-journalist Geir Svardal, forfatter av tre bøker om Rosenborg Ballklub. Arrangementet fant sted på Litteraturhuset i Trondheim kvelden før fotballens store festdag. Foto: Sæba Bajoghli/ Adresseavisen Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det norske kongehuset i varig krise? Vil monarkiet bestå? Minerva inviterte til debatt med kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen, Aftenpostens Kjetil B. Alstadheim, VGs Shazia Majid og Minervas egen Nils August Andresen på Litteraturhuset i Oslo.

Jenny Erpenbeck er unik i sine kunnskapsrike, dyptloddende og fryktløse skildringer av tysk og europeisk historie. Forfatterskapet hennes omtales som et av vår tids viktigste, og kritikerne snakker ofte om når, og ikke hvis Erpenbeck får Nobelprisen i litteratur. I år ble også hennes siste roman Kairos belønnet med den internasjonale Bookerprisen. Her følger vi et stadig mer dysfunksjonelt kjærlighetsforhold, som speiler den autoritære og langsomt døende DDR-staten der romanen foregår. Det handler om kjærlighet og lidenskap, men minst like mye om makt, kunst og kultur.I forfatterskapet kombinerer Erpenbeck sterk historisk bevissthet med et formsikkert og fintfølende språk, og skriver frem Europas nære historie med skarp og særegen stemme. Bøkene hennes undersøker temaer som identitet og hukommelse, og viser oss de menneskelige omkostningene i de totalitære regimenes tid i Europa. Hvordan fortsetter fortiden å forme nåtiden og fremtiden?Forfatterskapet til Erpenbeck inkluderer noveller, essays, skuespill og en rekke kritikerroste romaner, og fire av dem er hittil utgitt på norsk i Ute Neumanns oversettelse: Gå, gikk, har gått, Alle dagers ende, Hjemsøkelse og Kairos.Når Erpenbeck gjestet Litteraturhuset 5. november 2024, møtte hun forfatter og forlegger Mattis Øybø til en samtale om mørk og brennhet europeisk historie.Arrangementet er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva gjør det med et menneske å måtte begrave sitt eget barn? Samtaleboka Faith, Hope, and Carnage (2022), med Nick Cave og journalist Sean O'Hagan (The Observer), spinner mye rundt tida etter dødsulykka til Caves 15 år gamle sønn, Arthur. I boka forteller Cave om hvordan ulykka blir en katalysator for en bevegelse i retning av en ny måte å se verden og livet og døden på. Blant annet omtaler han innspillingen av albumet Ghosteen (2019), som en måte å skape en verden der Arthur kunne være: “I think his spirit inhabits this work. And I don't even mean that in a metaphorical way, […] I feel him roaming around the songs.” Denne episoden er en live-innspilling fra Litteraturhuset i Fredrikstad. Gjest er forfatter, journalist og Nick Cave-kjenner Arvid Skancke-Knutsen, som også var en del av postpunk-bandet White Lord Jesus. I panelet sitter også Kulturmisjonens Arne Christian Konradsen, forlagssjef i Verbum, og Jo Hegle Sjøflot, artist og prest i Areopagos. Lytt til alle lytteeksemplene i sin helhet her.

EØS-midlene – Norge, Island og Liechtensteins økonomiske bidrag til EU – har vært på plass siden EØS-avtalen ble inngått tidlig på 90-tallet. Men hva innebærer de egentlig? I episoden ser vi nærmere på hvordan EØS-midlene fungerer og hvordan europapolitikken blir omsatt i praksis gjennom ordningen, med særlig blikk på utdanningssektoren. Med oss har vi Gro Tjore (HK-Dir), Kaja Næss Johannessen (SNU-senteret) og Inger Marie Skriudalen (Numedal VGS), som deler sine erfaringer med EØS-midlene.Episoden er et samarbeid med Direktoratet for høyere utdanning kompetanse (HK-Dir) og ble spilt inn på Litteraturhuset i Oslo.Les videre:HK-Dir sine nettsider om EØS-midlene: https://hkdir.no/programmer-og-tilskuddsordninger/eos-midlaneJohnsen & Rieker (2014), The EEA and Norway Grants: A Source of Soft Power?: https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/07036337.2014.987139Fafo-rapport om EØS-midlene: "EØS-midlene 2004-2021: Hva har Norge oppnådd?": https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/eos-midlene-2004-2021 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ein stad under jorda ligg eit voksbarn gravlagt. Voksbarnet, på storleik med underarmen på eit menneske, er forma av bivoks, og utstyrt med negler og hår fra ein person som er meint å lide. I 400 år har det liggje nedgravd, fått med seg menneske som har kome og gått, alle endringane i omgivnadene. Men aller først tilhøyrde voksbarnet adelskvinna Christenze Kruckow, og følgde henne i 40 veker, fram til ho og hennar venninner vart brent på bålet mistenkt for bruk av trolldom.Med utgangspunkt i trolldomsprosessane på Sydfyn og Aalborg rundt 1596-1621, gir Olga Ravn med boka Voksbarnet, til norsk ved Inger Bråtveits, eit historisk blikk på vald mot kvinner, tru og trolldom. Historia blir skildra med både humor og varme gjennom voksbarnets auge, som gjennom si udødelegheit verkar som ein portal mellom hendingar i samtid og datid. Kva er det med voksbarnet, eit ikkje-levande objekt, som gjer at det blir den perfekte forteljar?Olga Ravn er ei av Danmarks fremste forfattarar. Ho har utgitt ei rekke kritikarroste titlar, slik som Dei tilsette som ho òg blei nominert til Den internasjonale Booker-prisen for, og Arbeidet mitt som ho fekk Politikens litteraturpris for.No vender ho attende til Litteraturhuset for å snakke med forfattar og kjønnsforskar Wencke Mühleisen om kvinnelege fellesskap og hekseri. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fantastisk litteratur (også kalt undringslitteratur) fra Afrika har i mange tiår vevd sammen fortid og nåtid. Forfattere har kombinert afrikanske myter og legender med samfunnskritikk og reiser i verdensrommet, i en type fiksjon som utvider rammene for både fantastisk litteratur og litteratur fra det afrikanske kontinentet.I dette nyskrevne foredraget, bestilt av Litteraturhuset og fremført digitalt, presenterer den nigerianske forfatteren Wole Talabi en tidslinje for afrikansk fantastisk litteratur, fra spede begynnelser og frem til vår samtid. Her reflekterer han over sjangerens innflytelse og betydning og forteller om rekken sentrale verk som har definert sjangeren gjennom tiårene.Wole Talabi er en nigeriansk ingeniør og forfatter av fantastisk litteratur, bosatt i Perth, Australia. Han har blant annet utgitt novellesamlingene Incomplete Solutions (2019) og Convergence Problems (2024), samt romanen Shigidi and the Brass Head of Obalufon (2023), som vant den gjeve Nommo-prisen for beste roman innen fantastisk litteratur i 2024. Novellene hans har vært nominert til og vunnet en rekke priser, blant annet Sidewise-, Nommo- og Locus-prisen. Han har også mottatt Caine-prisen for afrikanske forfattere.Talabi har også satt sammen en database med utgitte verk innen afrikansk spekulativ fiksjon, som han var redaktør for fra 2015 til 2021. Han er også redaktør for flere antologier med afrikansk fantastisk litteratur, inkludert den sentrale utgivelsen Africanfuturism. An Anthology (2020), og er i dag en av sjangerens sentrale tenkere og pådrivere.Verk nevnt:Tidlige verk (1930-tallet – 1960-tallet):Jean-Louis Njemba Medou – Nnanga Kon (1932)Muhammadu Bello Kagara – Gandoki (1934)D.O. Fagunwa – Forest of a Thousand Daemons (1938)Amos Tutuola – The Palm-Wine Drinkard (1952) Uavhengighetsblomstringen (1960-tallet – 2000-tallet):Sony Labou Tansi – Life and A Half (1979)Buchi Emecheta – The Rape of Shavi (1983)Kojo Laing – Woman of the Aeroplanes (1988)Ben Okri – The Famished Road (1991)Kojo Laing – Major Gentl and Achimota Wars (1992)Ngũgĩ wa Thiong'o – The Wizard of the Crow (2004/2006) Internett-alderen og sjangerens anerkjennelse (tidlig 2000-tallet – tidlig 2010-tallet)Nnedi Okorafor – Zahrah the Windseeker (2005)Ahmed Khaled Towfik – Utopia (2008) Lauren Beukes – Moxyland (2008)Lauren Beukes – Zoo City (2010)Nnedi Okorafor – Who Fears Death (2010)Ivor Hartmann (ed.) – Afro SF (2012) Økene internaskonal anerkjennelse (2010-tallet – I dag):Deji Bryce Olukotun – Nigerians in Space (2014)Jennifer Nansubuga Makumbi – Kintu (2014) Tade Thompson – Rosewater (2016)Tochi Onyebuchi – Beasts Made of Night (2017)Akwaeke Emezi – Freshwater (2018)Namwali Serpell – The Old Drift (2019)Oghenechovwe Donald Ekpeki – Ife-Iyoku, the Tale of Imadeyunuagbon (2020) Andre nevnte verk: Chinua Achebe – Things Fall Apart (1958)Helen Oyeyemi – The Icarus Girl (2005)Wole Talabi – Shigidi and the Brass Head of Obalufon (2023)Black Panther (dir. Ryan Coogler, 2018)«Afro-mythology and African futurism», essay av Pamela Phatsimo SunstrumNnedi Okorafor – «Spider the Artist»Chikodili Emelumadu – Dazzling (2023)Yvette Lisa Ndlovu – Drinking from Graveyard Wells (2023)Pemi Aguda – Ghostroots (2024)Tlotlo Tsamaase – Womb City (2024)Suyi Davies Okungbowa – Warrior of The Wind (2023)T. L. Huchu – The Library of The Dead (2021) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi kan starte fortellingen da dagens gjest, Tommy Winther, ble tvangsinnlagt og tvangsmedisinert for psykose i 2003 da han forsøkte å sette ord på balansen, freden, skjønnheten han hadde opplevd i møte med en liten mosedott den høstdagen han gikk en tur i skogen. Eller vi kan starte fortellingen 32 år tidligere da Tommy ble født inn i en familie der han ikke lærte å si ett eneste ord før den skrekkinngytende faren hans flyttet ut da Tommy hadde rukket å bli tre år. Ellen vi kan starte fortellingen den 28. april 2025  - når Tommy lanserer boken INNESPERRET på kulturkafeen House of Foundation i Moss og hvor det blir en musikalsk og poetisk opplevelse av de sjeldne.  Alle historier har utallige potensielle steder de kan starte.Alle historier har utallige potensielle steder de kan slutte. Denne episoden handler om å undersøke og ordsette yttergrensene for «det normale.» Om hvordan vi , når vi ikke blir validert, kan få symptomer på psykisk sykdom. Episoden handler medisineringens konsekvenser. Og om å våge å leve mer og mer i kontakt med den vi er. Bakenfor masken. For var det egentlig en psykose Tommy opplevde den gangen i 2003? Eller opplevde han et møte med sjelen, med skaperkraften, eller med Kjærligheten med stor K?Tommy Winther er en mann med stor intelligens, poetisk sans, politisk transformasjonskraft og mot til å være sårbar. Følg Tommy Winther på Facebook. Og meg kan du følge på Instagram på @lamaskenfalle eller på Facebook under mitt navn. PS: velkommen på lanseringen av min fjerde bok den 2/2 på Litteraturhuset i Bergen kl 17.00: https://www.litthusbergen.no/arrangement/er-traumer-egentlig-livets-storste-gave og: FANTASTISK om du vil forhåndskjøpe boken på norli.no nå i forhåndssalgsperioden. Bestiller du nå, får du signert bok i postkassen din - porto er gratis: https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/livssyn-og-selvutvikling/selvutvikling/den-jeg-er-9788269368765

I denne episoden snakker vi om:IntroduksjonBokbad med Terje, Susanne og ErikRefleksjoner rundt spørsmål fra salenDenne episoden er spilt inn foran publikum lørdag 11/1-25 på Litteraturhuset i Oslo. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Livepodcast fra Litteraturhuset. Susanne Askvik kanaliserer på direkten via AI. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Linn Kleppa er noe for seg selv. Hun driver podcast. Hun gir healing, readinger og driver en medlemsportal, Universets Tempel, som er for deg som vil bevege deg nærmere din sanne essens. Og nylig startet hun enda et  tilbud; prestinneklubben - som er et søsterskap for deg som vil ta det neste steget inn i dine spirituelle gaver. Linn selv er en av de mest magiske menneskene jeg vet om. I en tidligere episode av La masken falle podcast (# 53) fortalte hun hvordan det hadde vært å bli født med Noonans syndrom, bli ung ufør og oppleve å få knust den ene drømmen etter den andre. Inntil 2015. Det var da det store vendepunktet kom. I denne podcasten er det i rollene som spirituell lærer og kanal vi først og fremst får møte Linn. For i store deler av denne samtalen gjør Linn det som heter å transekanalisere. Og det er ikke hvem som helst hun kanaliserer, heller. For Linn er Universets talsperson, og i denne episoden får jeg snakke med selveste Universet - om tema som kanalisering, energiarbeid, spiritualitet, ego og sjelen og andre ord som forsøker å gripe hva det vil si å være menneske i det pågående bevissthetsskiftet - hvor stadig flere er i ferd med å huske det som så lenge har vært glemt. Velkommen inn i en megaspennende samtale med Linns Univers! Følg Linn på Instagram på @linnkleppa, eller på Facebook under samme navn. Og meg kan du følge på @lamaskenfalle på Instagram eller Mai Camilla Munkejord på Facebook. PS: Min fjerde bok DEN JEG ER - veien tilbake til mitt multidimensjonale selv er nå tilgjengelig for forhåndssalg på norli.no: https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/livssyn-og-selvutvikling/selvutvikling/den-jeg-er-9788269368765 Bestill nå, og vær blant de aller første som får signert bok i posten rett etter lanseringsfeiringen som er 2/2 på Litteraturhuset i Bergen. Og à propos lanseringsfeiringen: du som leser dette og føler deg kallet er hjertelig velkommen! Jeg har leid auditoriet på Litteraturhuset i Bergen og håper at det blir stappfullt! Sikre deg ditt sete her: https://www.litthusbergen.no/arrangement/er-traumer-egentlig-livets-storste-gave

A special programme from the largest public literature house in Europe, Litteraturhuset in Oslo. Harriett Gilbert is joined by one of Scandinavia's most successful crime writers, Anne Holt. The book, 1,222, is a tense, twisty story set, during a snowstorm, in an isolated mountain hotel, a reference to the fact that the hotel is one thousand, two hundred and twenty-two metres above sea level. It features her series detective Hanne Wilhelmsen, no longer in the police force due to being paralysed by a bullet that hit her in the back. Murder, intrigue and a lot of snow pulls her back into what she does best.

Kanadiske Margaret Atwood er en levende legende. Siden debuten i 1961 med diktsamlingen Double Persephone, har hun over 70 utgivelser bak seg, av poesi, novellesamlinger, romaner, barnebøker, essaysamlinger og opera-librettoer, inkludert verdenskjente titler som Tjenerinnens beretning og MaddAddam-trilogien. Atwoods har særlig markert seg med sine utforskninger av totalitarisme, patriarkalske strukturer og miljøødeleggelse, og er kjent for sin nærmest profetiske spekulative fiksjon, der hun har skildret temaer som innsnevring av kvinners rettigheter, en verdensomspennende pandemi og klimakollaps.Litterært er Atwood fabulerende, uredd og original, med tydelige referanser til litteraturhistorien, enten det er klassiske tekster, eventyr, eller forfattere som William Shakespeare og George Orwell. Litteraturen hennes inneholder ofte elementer fra historiske hendelser, og peker samtidig framover mot nye verdener og nye muligheter.Atwood møtte journalist og forfatter Karin Haugen til samtale om sitt omfangsrike forfatterskap, om historie, samtid, og profetiske fortellinger.Denne samtalen ble arrangert av Litteraturhuset, og foregikk 31. oktober 2024 på hovedscenen til Den Norske Opera og Ballett. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av utvalgte samtaler og foredrag fra Litteraturhusets program. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Minerva markerte 100 år med brask og bram, panelsamtale og roast av ansvarlig redaktør på Litteraturhuset i Oslo. Feiringen ble tatt opp, og kan lyttes til her. I panelet: Ansvarlig redaktør i Minerva Nils August Andresen, ansvarlig redaktør i Klassekampen Mari Skurdal, kommentator i Aftenposten Synnøve Vereide Trampe og politisk redaktør i E24 Torbjørn Røe Isaksen. Roastere: Ola Svenneby (Unge Høyre), Constance Thuv (KrFU) og Ane Breivik (Unge Venstre). Intro- og outromusikk ved Stefan Ibsen Zlatanos.

Hvordan skal Afrika nå sitt fulle potensiale når Europa fortsatt er malen man styrer etter? Ikke bare har århundrer med kolonisering og utbytting ribbet kontinentet for muligheter, men begrepet «utvikling» har blitt nærmest synonymt med å gå i Europas fotspor.Det hevder den senegalesiske akademikeren Felwine Sarr i sin bok Afrotopia, som har hatt stor innflytelse globalt, både i akademiske kretser og i offentlig debatt. Her utforsker han muligheten for et nytt Afrika, med utgangspunkt i afrikanske tenkere, kunstnere og filosofisk tradisjon. Afrika trenger et utopia, et mål å strekke seg mot, uten å måle seg opp mot andre, mener Sarr. Hvordan kan et slikt afrotopia se ut?Felwine Sarr er en toneangivende akademiker og aktiv samfunnsdebattant. Han er professor i økonomi ved universitetet Gaston-Berger i Senegal, og professor i fransk og frankofone studier ved Duke University, så vel som musiker og forfatter av flere romaner. Sammen med filosofen Achille Mbembe står han bak Les Ateliers De La Pensée, som samler akademikere og forfattere fra Afrika og diaspora. I 2018 utarbeidet Sarr og den franske kunsthistorikeren Bénédicte Savoy på oppdrag fra president Emmanuel Macron en rapport om repatriering av afrikanske kulturgjenstander i franske museer.Andreas Liebe Delsett er forfatter og tidligere kunstnerisk ansvarlig ved Litteraturhuset. Han skriver for tiden på en bok om Sør-Afrikas nyere historie.Nå møtes de to til samtale om avkolonisering, eurosentrisme, kunstens rolle og Afrikas framtid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I det siste har politiske angrep på høytstående forfattere blitt gitt mye oppmerksomhet. Mordforsøket på Salman Rushdie og bokmessen i Frankfurts kansellering av palestinske Adania Shibli vekket store reaksjoner verden over og startet debatter om ytringsfrihetens kår og den frie litteraturen.Det snakkes mindre om at flere land bruker fengselsstraff som våpen mot forfattere og skribenter som tar til motmæle mot undertrykkende regimer. Tyrkia har lenge ligget i verdenstoppen for sitt antall fengslede forfattere og journalister, og trenden vokser hvor enn krig og konflikt danner et gunstig bakteppe.Hvordan påvirkes individuelle forfattere av politisk forfølgelse? Hvilken effekt har den på de «frie» forfatterne, som ikke er direkte berørt?I flere tiår har Yasemin Çongar vært en av Tyrkias mest markante journalister og motstemmer til det tyrkiske regimet. Siden 2016 har hun selv vært siktet for sitt journalistiske virke, og har måttet forsvare seg i retten for å unngå fengselsstraff.I 2018 grunnla Çongar også Litteraturhuset Kıraathane i Istanbul, hvor hun var daglig leder frem til mars 2023. På Kıraathane, i tillegg til i sitt virke som oversetter og skribent, har Çongar synliggjort og løftet utfordringene som forfattere møter i dag.Nå gjester Çongar Litteraturhuset med et filosofisk og personlig foredrag om frihet, kreativitet og litteraturens transenderende kraft.Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter fjorårets kupp i Niger, har landet blitt oversvømt av falske rykter, manipulerte videoer og desinformasjon. Konfliktene som preger Sahel-regionen i Vest-Afrika har nemlig en sentral digital komponent, som bidrar til å forsterke og eskalere situasjonen. Her er også Frankrike og Russland involvert.I en region med en ung befolkning får mange sin informasjon fra digitale medier. Hva betyr det når denne informasjonen ikke er sannferdig, men manipulert for å polarisere og skape sinne? Og hva kan vi gjøre i møte med den økende bruken av digital desinformasjon og fake news i ulike konflikter?Samba Dialimpa Badji er stipendiat ved OsloMet, og forsker på rollen digitale medier spiller i konflikter i Etiopia og Mali. Han har tidligere jobbet for den afrikanske faktasjekk-organisasjonen Africa Check. Nå vil han gi oss en innføring i informasjonskrigen i Vest-Afrika, og hvordan dette spiller inn i de øvrige konfliktene i regionen.I en serie foredrag vil Litteraturhuset denne våren utforske dagens geopolitiske utvikling i Vest-Afrika, i lys av det historiske og moderne forholdet mellom regionen og den tidligere kolonimakten Frankrike. Dette foredraget er nr.3 i serien. Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De mange kuppene og kuppforsøkene i Vest-Afrika de siste par årene har funnet sted i ulike land og i svært ulike kontekster. Likevel er det flere likheter, blant annet at det dreier seg om land i konflikt hvor Frankrike, EU og FN har vært involvert i internasjonale intervensjoner for å stagge opprørsgrupper inspirert av en jihadisk agenda. Men i land som Mali og Burkina Faso er disse opprørsgruppene i dag mye nærmere hovedstedene enn hva de var da de internasjonale intervensjonene startet i 2013.Hvordan kan vi derfor forstå den siste tidens utvikling, der militærkupp har funnet sted i flere land? Hvilke momenter har spilt inn i kuppene og i den russiske Wagner-gruppens inntog? Og har egentlig kuppmakerne støtte i befolkningen?Morten Bøås er seniorforsker ved NUPI, og har lang erfaring med temaer knyttet til fred og konflikt i Afrika, deriblant opprør og geopolitikk. Han har fulgt utviklingen i Sahel i over ti år gjennom feltarbeid i Mali, Niger og Burkina Faso. Nå gir han en innføring i noen av de sentrale momentene bak dagens situasjon i Vest-Afrika.I en serie foredrag vil Litteraturhuset denne våren utforske dagens geopolitiske utvikling i Vest-Afrika, i lys av det historiske og moderne forholdet mellom regionen og den tidligere kolonimakten Frankrike. Dette foredraget er nr.2 i serien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På tidlig 1960-tall oppnådde land som Tsjad, Gabon, Senegal, Elfenbenskysten, Niger, Mali og Burkina Faso alle selvstendighet fra kolonimakten Frankrike, som begynte sin kolonisering av regionen allerede på 1600-tallet.Men også etter uavhengigheten beholdt Frankrike tette bånd til Vest-Afrika, gjennom økonomi, handel og utvikling, men også kulturelt og sikkerhetspolitisk.I dette foredraget gir Kjerstin Aukrust en innføring i Frankrikes kolonihistorie i Afrika og utviklingen i tiårene etter uavhengigheten, fra nære allierte til det økende antallet anti-Frankrike-demonstrasjonene vi har sett den siste tiden.Aukrust er førsteamanuensis i fransk litteratur og kulturkunnskap ved Universitetet i Oslo. Høsten 2023 underviste hun om Frankrikes kolonihistorie og påfølgende avkoloniseringsprosesser, og i vår er hun aktuell som medredaktør for og bidragsyter i boka «Franske tilstander. Forstå det moderne Frankrike».I en serie foredrag vil Litteraturhuset denne våren utforske dagens geopolitiske utvikling i Vest-Afrika, i lys av det historiske og moderne forholdet mellom regionen og den tidligere kolonimakten Frankrike. Dette foredraget er nr.1 i serien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forfatter Ida Jackson (37) er ikke redd for å si sin mening, ta seg betalt eller snakke om penger. I 2022 hadde Ida en omsetning på rundt 8 millioner kroner fordelt på sine fem selskaper. Men veien dit har ikke vært helt enkel. Ida vokste opp under fattigdomsgrensen og som ungdom drev hun med alt fra ansiktsmaling og stjeling til å gifte seg for penger. I tidlig 20-årene fikk hun en skattesmell på 200 000 kr som ble en øyeåpner om hva det innebærer å drifte sitt eget selskap. Hanna snakker med Ida om penger og mindset, viktigheten av synes, bruk av kunstig intelligens og om hvorfor Ida har lagt ned sine aksjeselskaper og gått over til et enkeltpersonforetak. Ida deler også sine beste tips til hvordan bygge business og tjene mer penger. Ida Jackson jobber som forfatter, komiker og kursholder. Ida har skrevet hele 35 bøker, deriblant barnebokserien om Brillebjørn, den litterære sakprosaboken “Morfar, Hitler og jeg” og hennes seneste bok “Fødselsdag”. Siden 2020 har hun hatt over 10 000 mennesker på gratis skrivekurs og sosiale medier-opplæring. Hun har vært med å utvikle tjenester som Folio, digitaliseringen av Store norske leksikon og var tidligere styremedlem i Litteraturhuset.Intervjuet av Hanna von Bergen

Jeg ble invitert til en panelsamtale på Litteraturhuset i Oslo 19. januar 2023. Det var biologen og opphavskvinnen til prosjekt «åpenhet» som inviterte, og tema var forventninger. Det er et stort tema, og vi var på forhånd usikre på hvilken retning samtalen ville ta. For å ha en viss kurs på kvelden, hadde vi fått utlevert en liste med en del spørsmål vi skulle tenke på i forkant. Lista lød som følger:Hvilke forventninger hadde dere til livet?Hvor kommer forventningene fra?Hvordan kan vi justere forventningene, eller sitter de som spikret i oss?Forventninger til livet, blir det vår Identitet?Hvor fritt kan vi egentlig handle? Hvordan kan vi selvstendige valg basert på våre verdier?Hvilke forventninger har vi til kjærligheten?, parforholdet?Strenge sosiale normer i samfunnet, hva gjør det med forventningene?Forventninger til andre, hvordan de skal oppføre seg, reagere? Hva gjør det med våre relasjoner?Forventninger til samfunnet, hva samfunnet skal gjøre for oss. Er vi for kravstore?Reklame: Alle fortjener en god alderdom, Hvordan kan vi si at vi fortjener noe som helst?Hva gjør det med oss når forventninger ikke innfris?I dag som vi har alle muligheter er risikoen for å mislykkes stor. Har vi egentlig alle muligheter? Føler vi oss mer mislykkede nå enn før?Hva er positivt med forventninger?Målet var å svare på disse spørsmålene, og jeg tror vi var inno de fleste. Det var en filosof, en biolog, en teolog og meg selv som er psykolog som skulle entre scenene og forsøke å navigere i forventningenes psykologi. I dagens episode skal du få være med til Litteraturhuset. Velkommen til en forventningsfull episode av SinnSyn. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi befinner oss i 1204. Massimo Gasparino er med på det som skal bli historiens fjerde korstog for å gjenvinne Jerusalem for Europas sanne kristne. Men de er ikke i Jerusalem, de er i Konstantinopel, og Gasparino er innesperret på et rom mens hans overordnede, dogen av Venezia Enricho Dandolo, gir ordren om å plyndre det som på dette tidspunktet er verdens rikeste by. Hvordan kunne dette skje? Gasparino skriver et brev til Paven for å bekjenne sviket de begge har blitt utsatt for, men vil han klare å smugle det ut?Gjennom et fortettet kammerspill tar Thorvald Steen oss i Påklederen med til en lite kjent del av vår historie, og kompliserer ytterligere vårt bilde av korsfarerne. Hvilke likheter finner vi mellom disse maktsyke og plyndrende korsfarerne og dagens «hellige krigere» – enten de ikler seg symbolene fra kristendommen eller islam? Hvorfor forsvinner enkelte hendelser fra vår kollektive historie?Thorvald Steen har gitt ut mer enn 40 romaner, skuespill, diktsamlinger og barnebøker, deriblant en rekke historiske romaner, som Kamelskyer, Konstantinopel og Løvehjerte. Bøkene hans er oversatt til mer enn 26 språk. Han har tidligere ledet Den norske forfatterforening og vært tillitsvalgt i Norsk PEN, samt instrumentell i historie- og kultursatsningen Saladindagene på Litteraturhuset gjennom mer enn ti år.En annen som har lang erfaring med å lage romaner ut av historisk stoff, er historiker og forfatter Aina Basso. Hun har fulgt Steens prosjekt med nysgjerrighet, og møter ham på Litteraturhuset til samtale om å grave fram ukjente sider av historien, om å formidle gjennom skjønnlitteraturen, og hva historien kan lære oss om vår egen samtid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag ved Kjersti Løken StavrumI Tyrkia, Kina, Iran og en rekke andre land risikerer forfattere lange fengselsstraffer – om ikke dødsstraff – for litteraturen de har skrevet. Også i vår del av verden har det å være forfatter blitt en risikosport. Litteratur er blitt et våpen i krig, og den angripes av et voksende antall høyrepopulistiske bevegelser. I USA er bibliotekene blitt en politisk kamparena.Hvordan har politisk og aktivistisk sensur endret seg over tid, og hvordan skal forfatterne forholde seg til denne utviklingen?Kjersti Løken Stavrum har i mange år arbeidet med ytringsfrihetens grenser og der litteratur blir satt under press. Som styreleder i Norsk PEN, redaktør i Aftenposten og leder for regjeringens ytringsfrihetskommisjon 2020–2022 har hun nasjonal og internasjonal erfaring med politiske forbud, fra innsiden av sentrale institusjoner, og vil snakke om utviklingen av politiske forbud historisk og frem til i dag.I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag ved Erle Marie SørheimOveralt der det finnes tegneserier og karikatur, finnes det en historie av forbud og sensur. Tegneserier skildrer de seksuelle, politiske, religiøse og sosiale spørsmål som preger vår samtid, spørsmål som ofte møtes med hardt politisk press. Karikaturstriden rundt Jyllands-Posten satte en eldgammel form for politisk skrift på kartet igjen, med stadig ny aktualitet.Samtidig er tegneserier kanskje den mest politisk oversette av de store litteraturformene i Norge, da den stadig faller mellom stoler i de gjeldende støtteordningene som skal bevare kulturmangfoldet.Hva er det med tegneserieformen som gjør at den blir så lett sensurert, og samtidig så lett glemt? Og hvordan har historiens karikaturstrider påvirket sjangeren, kulturen og politikken?Erle Marie Sørheim er journalist og forfatter, blant annet av boken Karikaturenes historie: fra hulemalerier til Charlie Hebdo, samt den kommende boken Tegneseriens historie. Hun vil snakke om tegneseriens og karikaturens betydning for vestlig kulturhistorie, forbudene mot dem, og hvor skoen trykker i dag.I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag ved Trond HaugenD. H. Lawrence, Radclyffe Hall, F. Scott Fitzgerald – historien er flust med forfattere som fikk bøkene sine inndratt og forbudt for sin «umoral», men som i dag regnes som klassikere. Også i Norge har rettsakene mot Agnar Mykle og Jens Bjørneboe satt dype spor i kulturen.Men moralske forbud gjør seg fremdeles gjeldende i dag. Rushdie-affæren og den pågående biblioteksdebatten i USA, om LHBTQ-litteratur rettet mot unge viser at generelt ulike kulturer og institusjoner kan overlappe i moralpolitikken de fører med litteratur som bøtemiddel.Hvilke hovedspor finnes her i sensurens historie, og hvilke moralpolitiske krefter begrenser litteratur i dag?Trond Haugen er forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, og har i lang tid forsket på historisk sensur og der litteratur møter sine politiske grenser. Her vil han holde et foredrag om moralsensurens mange former og uttrykk, og se nærmere på hendelsene som har preget verdens kulturhistorier og lovverk.I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag ved Rebecca ScherrSensur rammer enkelte grupper hardere enn andre, særlig der litteraturen gir uttrykk for egne erfaringer. I Vesten har spesielt skeive forfattere har måttet erfare at sensuren ikke bare gjaldt bøkene de skrev, men også livene de levde.På begynnelsen av 1900-tallet i USA florerte det med skeive pulp-romaner og annen LHBT-litteratur – dette til tross for at likekjønnede forhold var ansett som avvikende, og litteraturen sterkt tabubelagt. Forfattere og forlag måtte ofte ta kreative grep for å omgå sensuren, for ikke å bli dømt for både litteraturen og legningen.Hvilke konsekvenser fikk dette for litteraturen de skrev? Hvilke spor av dette finner en i skeiv litteratur i dag?Rebecca Scherr er professor i engelsk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo, med særlig vekt på amerikansk og skeiv litteratur. Hun vil snakke om hvordan en håndfull amerikanske forfattere utfordret sensuren og samtidig bidro til verdenslitteraturen.I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Karl Ove Knausgård er aktuell med fjerde bok i det store Morgenstjernen-verket, som ellers består av romanene Morgenstjernen, Ulvene fra evighetens skog og Det tredje riket. Nattskolen følger kunstneren Kristian Hadeland – en kjent skikkelse fra de tidligere bøkene – fra han flytter til London i 1985, til han 24 år senere har etablert seg som anerkjent fotograf med en større retrospektiv utstilling i New York på trappene. Hvilken pris har han måttet betale for suksessen? Faust-myten skinner gjennom i Hadelands liv, og romanen reiser spørsmål om hva en kunstner må være villig til å ofre for kunsten sin.Karl Ove Knausgård debuterte som forfatter i 1998 med Ute av verden, og med storverket Min kamp etablerte han seg som en av de store nålevende forfatterne både nasjonalt og internasjonalt. Siden har han blitt oversatt til over 35 språk, og han har vunnet flere priser i Norge og utland, blant annet Brageprisen, Kritikerprisen og Sunday Times Award for Literary Excellence. Knausgård gjestet Litteraturhuset første gang i 2009, og har siden fylt husets saler en rekke ganger. Jessika Gedin er forlegger, skribent og programleder særlig kjent for SVTs litteraturprogram Babel. I Den Norske Opera & Ballett møtte hun Knausgård til samtale om hvordan kunst skapes, hva prisen for et kreativt liv er, og hvordan menneskeliv kan ødelegges. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skjønner du hvorfor jeg har bestemt meg for å fortelle deg om familien vår? Hvis historiene våre overlever, dør vi ikke, selv ikke når kroppen ikke lenger er her på jorden.Vietnam-krigen utgjorde et vannskille i den kalde krigen og i Vestens selvforståelse. Men hvordan ser historien ut fra et vietnamesisk perspektiv?I Vietnam er krigen stadig et traume. Det er dette forfatter Nguyễn Phan Quế Mai gå inn på med romanen Fjellene synger (til norsk ved Lene Stokseth). Her følger vi vekselvis jenta Huong og bestemoren Diệu Lan.Mens resten av familien er spredd for alle vinder, forsøker Huong og Diệu Lan å komme seg gjennom dagene ved hjelp av historier. Huong forsvinner inn i bøker som Pinocchio og Skatten på sjørøverøya, eller lytter til bestemoren som forteller sin livshistorie. Her tar Nguyễn oss med gjennom Vietnams historie gjennom det siste hundreåret, fra landet var kolonisert av Japan og kommunistregimets brutale reformer på 50-tallet og til de grufulle årene som er Vietnamkrigen. Er forsoning i det hele tatt mulig etter tiår med overgrep og familier som har blitt revet i stykker?Nguyễn Phan Quế Mai har en rekke poesiutgivelser bak seg på vietnamesisk, og i Fjellene synger, som er hennes første roman på engelsk, kommer bakgrunnen fra poesien tydelig fram. Hun balanserer den mørke historien med et sanselig og lyrisk språk, og med romanens flerstemmighet utfordrer hun det svart-hvite bildet vi kjenner fra historiebøker og Hollywood-filmer. For romanen vant hun blant annet International Book Awards og PEN Oakland/ Josephine Miles Literary Award.Da Nguyễn gjestet Litteraturhuset, møtte hun oversetter og kunstnerisk rådgiver ved Norsk litteraturfestival, Yukiko Duke, til samtale om minner, forsoning og Vietnams blodige historie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Litteraturhuset har fått smertefulle kutt i årets statsbudsjett. Men hvor mye penger er det egentlig riktig å bruke på litteratur? Litteraturhusets leder Susanne Kaluza kommer til løvens hule og snakker med en fiskalgnien Minervapod.

«Du ska reinne vidt og e ska reinne trongt og når veven e vové ska oss tu kåmmå att.»Med Skråpånatta avslutter Lars Mytting den storslåtte trilogien om Hekne-slekta. Trådene fra Søsterklokkene og Hekneveven knyttes sammen, og profetiene som de myteomspunne tvillingene Halfrid og Gunhild vevde inn i Hekneveven, er i ferd med å fullbyrdes. Er det vi som skaper historien, eller historien som skaper oss?Hekne-trilogien trekker lange linjer i moderne historie fra starten av 1600-tallet, gjennom Det store hamskiftet, industrialisering, og to verdenskriger. Et moderne samfunn vokser fram samtidig som det tradisjonelle beholder sin plass: folketro, nedarva kunnskap og bygdemenneskets styrke gis like stor verdi som kristendommen, ny vitenskap og europeiske stormakter. Når fortellingen nå kulminerer i Skråpånatta, den lokale versjonen av Ragnarok, er det nettopp dette samspillet som virker: er det det individenes handlinger eller skjebnevevens spådommer som leder vei?Lars Mytting debuterte med romanen Hestekrefter i 2006, som i likhet med de fleste av bøkene hans er satt til Gudbrandsdalen. Sakprosaboka Hel ved fra 2011 ble en internasjonal suksess og settes i høst opp som teaterforestilling ved Det norske teateret, og romanen Svøm med dem som drukner fra 2014 ble tildelt Bokhandlerprisen. Mytting har nå skrevet seg inn i norsk litteraturhistorie med Hekne-triologien, som har blitt folkelesning både nasjonalt og internasjonalt. Litteraturen hans kjennetegnes av stor detaljkunnskap om sagn, lokalhistorie og håndverksmetoder, og hyppig bruk av dialekt og lokale begreper gir et på samme tid enkelt og poetisk språk.Forfatterkollega Marie Aubert er en av Myttings mange entusiastiske lesere, og møtte ham på Litteraturhuset til samtale om episk historieskriving, lokalkunnskap og folketro. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Joyce Carol Oates er en av verdens største nålevende forfattere og blir hyppig nevnt som favoritt til Nobelprisen i litteratur. Det er en stor begivenhet når Oates nå gjester Litteraturhuset og med det også Norge for første gang.Gjennom over hundre utgivelser i de fleste sjangre fortsetter den amerikanske nestoren å skrive ømt og sylskarpt om de store spørsmålene i samfunnet rundt oss.«Det motsatte av språk er stillhet og stillhet er døden for mennesker», sa Oates da hun ble tildelt den prestisjefylte National Book Award for romanen De der i 1969. Romanen regnes som et av hennes hovedverk, og kommer nå ut for første gang på norsk i Bente Klinges oversettelse. I De der følger vi en arbeiderfamilie som lever under fattigslige kår i Detroit, helt fra 1930-tallet til de blodige raseopptøyene i 1967.Flere ganger har Oates også skrevet skjønnlitteratur med utgangspunkt i virkelige hendelser og personer, som i den bestselgende romanen Blond om Marilyn Monroes liv og død, som ble filmatisert i 2022. Hennes siste roman, Barnevakten (oversatt av Bente Klinge), foregår i kjølvannet av en rekke uløste barnedrap i Detroit på 1970-tallet. Her skildres rasisme, overgrep i institusjoner og seksuell trakassering på en slik måte at historien føles aktuell også i en tid merket av MeToo og Black Lives Matter.Kjernen i hennes forfatterskap er, ifølge Oates selv, å «være et vitne» – å fortelle historiene til de som ikke har noen til å snakke for seg. Hun skriver om rasisme, misogyni, vold og sosial urett med politisk og historisk teft, kombinert med psykologisk innsikt og en bilderik litterær presisjon.Oates har vunnet en lang rekke litterære priser for sitt omfangsrike forfatterskap. Hun har vært professor i skrivekunst ved Princeton University og UC Berkeley, og en viktig litterær mentor for forfattere som Jonathan Safran Foer og Mohsin Hamid.Når forfatterlegenden nå gjester Norge og Litteraturhuset for første gang, skjer det i Universitetets aula for å sikre at flest mulig kan få med seg denne begivenheten. Her møter hun journalist og forfatter Karin Haugen til en samtale om et langt skriveliv og litteraturens virkningskraft. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.