Podcasts about litteraturhuset

Er det norske kongehuset i varig krise? Vil monarkiet bestå? Minerva inviterte til debatt med kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen, Aftenpostens Kjetil B. Alstadheim, VGs Shazia Majid og Minervas egen Nils August Andresen på Litteraturhuset i Oslo.

Jenny Erpenbeck er unik i sine kunnskapsrike, dyptloddende og fryktløse skildringer av tysk og europeisk historie. Forfatterskapet hennes omtales som et av vår tids viktigste, og kritikerne snakker ofte om når, og ikke hvis Erpenbeck får Nobelprisen i litteratur. I år ble også hennes siste roman Kairos belønnet med den internasjonale Bookerprisen. Her følger vi et stadig mer dysfunksjonelt kjærlighetsforhold, som speiler den autoritære og langsomt døende DDR-staten der romanen foregår. Det handler om kjærlighet og lidenskap, men minst like mye om makt, kunst og kultur.I forfatterskapet kombinerer Erpenbeck sterk historisk bevissthet med et formsikkert og fintfølende språk, og skriver frem Europas nære historie med skarp og særegen stemme. Bøkene hennes undersøker temaer som identitet og hukommelse, og viser oss de menneskelige omkostningene i de totalitære regimenes tid i Europa. Hvordan fortsetter fortiden å forme nåtiden og fremtiden?Forfatterskapet til Erpenbeck inkluderer noveller, essays, skuespill og en rekke kritikerroste romaner, og fire av dem er hittil utgitt på norsk i Ute Neumanns oversettelse: Gå, gikk, har gått, Alle dagers ende, Hjemsøkelse og Kairos.Når Erpenbeck gjestet Litteraturhuset 5. november 2024, møtte hun forfatter og forlegger Mattis Øybø til en samtale om mørk og brennhet europeisk historie.Arrangementet er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva gjør det med et menneske å måtte begrave sitt eget barn? Samtaleboka Faith, Hope, and Carnage (2022), med Nick Cave og journalist Sean O'Hagan (The Observer), spinner mye rundt tida etter dødsulykka til Caves 15 år gamle sønn, Arthur. I boka forteller Cave om hvordan ulykka blir en katalysator for en bevegelse i retning av en ny måte å se verden og livet og døden på. Blant annet omtaler han innspillingen av albumet Ghosteen (2019), som en måte å skape en verden der Arthur kunne være: “I think his spirit inhabits this work. And I don't even mean that in a metaphorical way, […] I feel him roaming around the songs.” Denne episoden er en live-innspilling fra Litteraturhuset i Fredrikstad. Gjest er forfatter, journalist og Nick Cave-kjenner Arvid Skancke-Knutsen, som også var en del av postpunk-bandet White Lord Jesus. I panelet sitter også Kulturmisjonens Arne Christian Konradsen, forlagssjef i Verbum, og Jo Hegle Sjøflot, artist og prest i Areopagos. Lytt til alle lytteeksemplene i sin helhet her.

EØS-midlene – Norge, Island og Liechtensteins økonomiske bidrag til EU – har vært på plass siden EØS-avtalen ble inngått tidlig på 90-tallet. Men hva innebærer de egentlig? I episoden ser vi nærmere på hvordan EØS-midlene fungerer og hvordan europapolitikken blir omsatt i praksis gjennom ordningen, med særlig blikk på utdanningssektoren. Med oss har vi Gro Tjore (HK-Dir), Kaja Næss Johannessen (SNU-senteret) og Inger Marie Skriudalen (Numedal VGS), som deler sine erfaringer med EØS-midlene.Episoden er et samarbeid med Direktoratet for høyere utdanning kompetanse (HK-Dir) og ble spilt inn på Litteraturhuset i Oslo.Les videre:HK-Dir sine nettsider om EØS-midlene: https://hkdir.no/programmer-og-tilskuddsordninger/eos-midlaneJohnsen & Rieker (2014), The EEA and Norway Grants: A Source of Soft Power?: https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/07036337.2014.987139Fafo-rapport om EØS-midlene: "EØS-midlene 2004-2021: Hva har Norge oppnådd?": https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/eos-midlene-2004-2021 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ein stad under jorda ligg eit voksbarn gravlagt. Voksbarnet, på storleik med underarmen på eit menneske, er forma av bivoks, og utstyrt med negler og hår fra ein person som er meint å lide. I 400 år har det liggje nedgravd, fått med seg menneske som har kome og gått, alle endringane i omgivnadene. Men aller først tilhøyrde voksbarnet adelskvinna Christenze Kruckow, og følgde henne i 40 veker, fram til ho og hennar venninner vart brent på bålet mistenkt for bruk av trolldom.Med utgangspunkt i trolldomsprosessane på Sydfyn og Aalborg rundt 1596-1621, gir Olga Ravn med boka Voksbarnet, til norsk ved Inger Bråtveits, eit historisk blikk på vald mot kvinner, tru og trolldom. Historia blir skildra med både humor og varme gjennom voksbarnets auge, som gjennom si udødelegheit verkar som ein portal mellom hendingar i samtid og datid. Kva er det med voksbarnet, eit ikkje-levande objekt, som gjer at det blir den perfekte forteljar?Olga Ravn er ei av Danmarks fremste forfattarar. Ho har utgitt ei rekke kritikarroste titlar, slik som Dei tilsette som ho òg blei nominert til Den internasjonale Booker-prisen for, og Arbeidet mitt som ho fekk Politikens litteraturpris for.No vender ho attende til Litteraturhuset for å snakke med forfattar og kjønnsforskar Wencke Mühleisen om kvinnelege fellesskap og hekseri. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fantastisk litteratur (også kalt undringslitteratur) fra Afrika har i mange tiår vevd sammen fortid og nåtid. Forfattere har kombinert afrikanske myter og legender med samfunnskritikk og reiser i verdensrommet, i en type fiksjon som utvider rammene for både fantastisk litteratur og litteratur fra det afrikanske kontinentet.I dette nyskrevne foredraget, bestilt av Litteraturhuset og fremført digitalt, presenterer den nigerianske forfatteren Wole Talabi en tidslinje for afrikansk fantastisk litteratur, fra spede begynnelser og frem til vår samtid. Her reflekterer han over sjangerens innflytelse og betydning og forteller om rekken sentrale verk som har definert sjangeren gjennom tiårene.Wole Talabi er en nigeriansk ingeniør og forfatter av fantastisk litteratur, bosatt i Perth, Australia. Han har blant annet utgitt novellesamlingene Incomplete Solutions (2019) og Convergence Problems (2024), samt romanen Shigidi and the Brass Head of Obalufon (2023), som vant den gjeve Nommo-prisen for beste roman innen fantastisk litteratur i 2024. Novellene hans har vært nominert til og vunnet en rekke priser, blant annet Sidewise-, Nommo- og Locus-prisen. Han har også mottatt Caine-prisen for afrikanske forfattere.Talabi har også satt sammen en database med utgitte verk innen afrikansk spekulativ fiksjon, som han var redaktør for fra 2015 til 2021. Han er også redaktør for flere antologier med afrikansk fantastisk litteratur, inkludert den sentrale utgivelsen Africanfuturism. An Anthology (2020), og er i dag en av sjangerens sentrale tenkere og pådrivere.Verk nevnt:Tidlige verk (1930-tallet – 1960-tallet):Jean-Louis Njemba Medou – Nnanga Kon (1932)Muhammadu Bello Kagara – Gandoki (1934)D.O. Fagunwa – Forest of a Thousand Daemons (1938)Amos Tutuola – The Palm-Wine Drinkard (1952) Uavhengighetsblomstringen (1960-tallet – 2000-tallet):Sony Labou Tansi – Life and A Half (1979)Buchi Emecheta – The Rape of Shavi (1983)Kojo Laing – Woman of the Aeroplanes (1988)Ben Okri – The Famished Road (1991)Kojo Laing – Major Gentl and Achimota Wars (1992)Ngũgĩ wa Thiong'o – The Wizard of the Crow (2004/2006) Internett-alderen og sjangerens anerkjennelse (tidlig 2000-tallet – tidlig 2010-tallet)Nnedi Okorafor – Zahrah the Windseeker (2005)Ahmed Khaled Towfik – Utopia (2008) Lauren Beukes – Moxyland (2008)Lauren Beukes – Zoo City (2010)Nnedi Okorafor – Who Fears Death (2010)Ivor Hartmann (ed.) – Afro SF (2012) Økene internaskonal anerkjennelse (2010-tallet – I dag):Deji Bryce Olukotun – Nigerians in Space (2014)Jennifer Nansubuga Makumbi – Kintu (2014) Tade Thompson – Rosewater (2016)Tochi Onyebuchi – Beasts Made of Night (2017)Akwaeke Emezi – Freshwater (2018)Namwali Serpell – The Old Drift (2019)Oghenechovwe Donald Ekpeki – Ife-Iyoku, the Tale of Imadeyunuagbon (2020) Andre nevnte verk: Chinua Achebe – Things Fall Apart (1958)Helen Oyeyemi – The Icarus Girl (2005)Wole Talabi – Shigidi and the Brass Head of Obalufon (2023)Black Panther (dir. Ryan Coogler, 2018)«Afro-mythology and African futurism», essay av Pamela Phatsimo SunstrumNnedi Okorafor – «Spider the Artist»Chikodili Emelumadu – Dazzling (2023)Yvette Lisa Ndlovu – Drinking from Graveyard Wells (2023)Pemi Aguda – Ghostroots (2024)Tlotlo Tsamaase – Womb City (2024)Suyi Davies Okungbowa – Warrior of The Wind (2023)T. L. Huchu – The Library of The Dead (2021) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi kan starte fortellingen da dagens gjest, Tommy Winther, ble tvangsinnlagt og tvangsmedisinert for psykose i 2003 da han forsøkte å sette ord på balansen, freden, skjønnheten han hadde opplevd i møte med en liten mosedott den høstdagen han gikk en tur i skogen. Eller vi kan starte fortellingen 32 år tidligere da Tommy ble født inn i en familie der han ikke lærte å si ett eneste ord før den skrekkinngytende faren hans flyttet ut da Tommy hadde rukket å bli tre år. Ellen vi kan starte fortellingen den 28. april 2025  - når Tommy lanserer boken INNESPERRET på kulturkafeen House of Foundation i Moss og hvor det blir en musikalsk og poetisk opplevelse av de sjeldne.  Alle historier har utallige potensielle steder de kan starte.Alle historier har utallige potensielle steder de kan slutte. Denne episoden handler om å undersøke og ordsette yttergrensene for «det normale.» Om hvordan vi , når vi ikke blir validert, kan få symptomer på psykisk sykdom. Episoden handler medisineringens konsekvenser. Og om å våge å leve mer og mer i kontakt med den vi er. Bakenfor masken. For var det egentlig en psykose Tommy opplevde den gangen i 2003? Eller opplevde han et møte med sjelen, med skaperkraften, eller med Kjærligheten med stor K?Tommy Winther er en mann med stor intelligens, poetisk sans, politisk transformasjonskraft og mot til å være sårbar. Følg Tommy Winther på Facebook. Og meg kan du følge på Instagram på @lamaskenfalle eller på Facebook under mitt navn. PS: velkommen på lanseringen av min fjerde bok den 2/2 på Litteraturhuset i Bergen kl 17.00: https://www.litthusbergen.no/arrangement/er-traumer-egentlig-livets-storste-gave og: FANTASTISK om du vil forhåndskjøpe boken på norli.no nå i forhåndssalgsperioden. Bestiller du nå, får du signert bok i postkassen din - porto er gratis: https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/livssyn-og-selvutvikling/selvutvikling/den-jeg-er-9788269368765

I denne episoden snakker vi om:IntroduksjonBokbad med Terje, Susanne og ErikRefleksjoner rundt spørsmål fra salenDenne episoden er spilt inn foran publikum lørdag 11/1-25 på Litteraturhuset i Oslo. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Livepodcast fra Litteraturhuset. Susanne Askvik kanaliserer på direkten via AI. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Linn Kleppa er noe for seg selv. Hun driver podcast. Hun gir healing, readinger og driver en medlemsportal, Universets Tempel, som er for deg som vil bevege deg nærmere din sanne essens. Og nylig startet hun enda et  tilbud; prestinneklubben - som er et søsterskap for deg som vil ta det neste steget inn i dine spirituelle gaver. Linn selv er en av de mest magiske menneskene jeg vet om. I en tidligere episode av La masken falle podcast (# 53) fortalte hun hvordan det hadde vært å bli født med Noonans syndrom, bli ung ufør og oppleve å få knust den ene drømmen etter den andre. Inntil 2015. Det var da det store vendepunktet kom. I denne podcasten er det i rollene som spirituell lærer og kanal vi først og fremst får møte Linn. For i store deler av denne samtalen gjør Linn det som heter å transekanalisere. Og det er ikke hvem som helst hun kanaliserer, heller. For Linn er Universets talsperson, og i denne episoden får jeg snakke med selveste Universet - om tema som kanalisering, energiarbeid, spiritualitet, ego og sjelen og andre ord som forsøker å gripe hva det vil si å være menneske i det pågående bevissthetsskiftet - hvor stadig flere er i ferd med å huske det som så lenge har vært glemt. Velkommen inn i en megaspennende samtale med Linns Univers! Følg Linn på Instagram på @linnkleppa, eller på Facebook under samme navn. Og meg kan du følge på @lamaskenfalle på Instagram eller Mai Camilla Munkejord på Facebook. PS: Min fjerde bok DEN JEG ER - veien tilbake til mitt multidimensjonale selv er nå tilgjengelig for forhåndssalg på norli.no: https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/livssyn-og-selvutvikling/selvutvikling/den-jeg-er-9788269368765 Bestill nå, og vær blant de aller første som får signert bok i posten rett etter lanseringsfeiringen som er 2/2 på Litteraturhuset i Bergen. Og à propos lanseringsfeiringen: du som leser dette og føler deg kallet er hjertelig velkommen! Jeg har leid auditoriet på Litteraturhuset i Bergen og håper at det blir stappfullt! Sikre deg ditt sete her: https://www.litthusbergen.no/arrangement/er-traumer-egentlig-livets-storste-gave

A special programme from the largest public literature house in Europe, Litteraturhuset in Oslo. Harriett Gilbert is joined by one of Scandinavia's most successful crime writers, Anne Holt. The book, 1,222, is a tense, twisty story set, during a snowstorm, in an isolated mountain hotel, a reference to the fact that the hotel is one thousand, two hundred and twenty-two metres above sea level. It features her series detective Hanne Wilhelmsen, no longer in the police force due to being paralysed by a bullet that hit her in the back. Murder, intrigue and a lot of snow pulls her back into what she does best.

Kanadiske Margaret Atwood er en levende legende. Siden debuten i 1961 med diktsamlingen Double Persephone, har hun over 70 utgivelser bak seg, av poesi, novellesamlinger, romaner, barnebøker, essaysamlinger og opera-librettoer, inkludert verdenskjente titler som Tjenerinnens beretning og MaddAddam-trilogien. Atwoods har særlig markert seg med sine utforskninger av totalitarisme, patriarkalske strukturer og miljøødeleggelse, og er kjent for sin nærmest profetiske spekulative fiksjon, der hun har skildret temaer som innsnevring av kvinners rettigheter, en verdensomspennende pandemi og klimakollaps.Litterært er Atwood fabulerende, uredd og original, med tydelige referanser til litteraturhistorien, enten det er klassiske tekster, eventyr, eller forfattere som William Shakespeare og George Orwell. Litteraturen hennes inneholder ofte elementer fra historiske hendelser, og peker samtidig framover mot nye verdener og nye muligheter.Atwood møtte journalist og forfatter Karin Haugen til samtale om sitt omfangsrike forfatterskap, om historie, samtid, og profetiske fortellinger.Denne samtalen ble arrangert av Litteraturhuset, og foregikk 31. oktober 2024 på hovedscenen til Den Norske Opera og Ballett. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av utvalgte samtaler og foredrag fra Litteraturhusets program. Musikk av Apothek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Minerva markerte 100 år med brask og bram, panelsamtale og roast av ansvarlig redaktør på Litteraturhuset i Oslo. Feiringen ble tatt opp, og kan lyttes til her. I panelet: Ansvarlig redaktør i Minerva Nils August Andresen, ansvarlig redaktør i Klassekampen Mari Skurdal, kommentator i Aftenposten Synnøve Vereide Trampe og politisk redaktør i E24 Torbjørn Røe Isaksen. Roastere: Ola Svenneby (Unge Høyre), Constance Thuv (KrFU) og Ane Breivik (Unge Venstre). Intro- og outromusikk ved Stefan Ibsen Zlatanos.

Mange av de menneskene Marthe Næsse møter i sin jobb som intuitiv coach tror at for å kunne kalle seg spirituell, så må man meditere og drikke sitronvann hver morgen eller lese kanaliserte bøker, like krystaller og eteriske oljer eller i det minste skaffe seg tarot- eller englekort. Den gode nyheten er: Du må ingenting. En annen forestilling Marthe ofte møter, er at for å være "ekte spirituell", så burde du slutte i den faste jobben, eller i alle fall tilby noen kurs eller tjenester. Den gode nyheter er: Du burde faktisk ingenting. I denne episoden blir vi kjent med Marthe Næsse. Hun er den første i sin familie som tok høyere universitetsutdanning og fikk jeg seg jobb i staten. Det var ikke sånn at hun elsket jobben, men den var fast og trygg. Da hun var i mammapermisjon med sitt første barn for ni år siden kjente hun plutselig at det gikk an å føle seg fri, og at det gikk an å kose seg på en helt vanlig tirsdag. Det var da hun bestemte seg for å finne seg et annet yrke. Mange steg og ni år senere startet hun og mannen Tor Dharmasenteret som blant annet tilbyr gongbad, yin-yoga, kurs, coaching. Det er noe eget ved å skape en fysisk møteplass:) Følg gjerne Marthe på Instagram på @dharmasenteret eller på Snap på marthenaesse (Marthe Næsse- Dharmasenteret)  Nettside: dharmacoaching.no Og meg kan du følge på Instagram på @lamaskenfalle, eller på Facebook under mitt navn (Mai Camilla Munkejord). PS: VELKOMMEN til lanseringsmarkering av MORSSÅRET på Litteraturhuset i Oslo 11/11 kl 18.00: https://www.litteraturhuset.no/nb/arrangement/morssaret Boken kan nå forhåndsbestilles på norli.no! Ved forhåndsbestilling frem til og med 18.11 får du ikke bare signert bok, men også en gave i form av et nydelig signert kunstkort i posten! I tillegg blir du med i trekningen av en fin premie. Bestill bøker både til deg og andre (julegavetips) her: https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/livssyn-og-selvutvikling/selvutvikling/morssaret-9788269368727 Og til sist: skulle du ønske å vippse noen kroner for å støtte videre reklamefri episoder av LA MASKEN FALLE Podcast, så er any amount much appreciated. VIPPS i så fall til 775376 - LA MASKEN FALLE m/ Mai Munkejord. Og til alle som allerede har vippset: tuuuusen takk!

Dette er samtalen for deg som er skikkelig sliten. For deg som trenger å høre at det blir bedre. For deg som skammer deg av å ha blitt ufør. Men også for deg som lurer på om du skal starte egen virksomhet, selvom du har lite energi og kanskje ufør. Fordi du merker at du får energi av å gjøre det som virkelig gleder ditt hjerte. Og for deg som har startet opp for deg selv - men som nå river deg i håret. For at læringskurven skulle være SÅ bratt, det hadde du ikke sett for deg! Dagens gjest er Heidi Kirkeberg. For fire år siden klarte hun ikke lenger å stå i jobben som siviløkonom. Hun ble etter mye motstand 100 % ufør. Etter en stund oppdaget hun eteriske oljer. Så begynte hun på soneterapiutdanning, tok ulike kurs i kinesisk medisin, og oppdaget sin egen healingkraft. Og gradvis har hun begynt å tilby sine tjenester.

Ikke alle har så krystallklare, ja, brutale opplevelser av det å bli forlatt og funnet som Therese har. Men alle kan kjenne igjen følelsen av å være forlatt, tilsidesatt eller oversett. Følelsen av å ikke være verdifull. Ikke være verdt å elske. I denne samtalen snakker vi om hvordan Therese kom til å romme seg selv, og hvordan hun i dag i rollene som EQ-terapeut, EQ-lærer, kunstner og kunstterapeut hjelper andre til å romme seg selv. Da Therese Tonning var tre måneder ble hun og storebroren på fire år forlatt av sin biologiske mor. Therese havnet på et spedbarnshjem, mens broren fikk på midlertidlig hos slektninger. Året etter ble hun og broren gjenforent. De bodde da på et barnehjem i to år mens de ventet på å få en ny mamma og pappa. Endelig kom de! Therese på tre år gjenkjente dem liksom med det samme de kom inn dørene. Det måtte være dem! Hun håpet inderlig at de ville velge henne - og løp og gjemte seg i hagen. Heldigvis ble hun funnet. Av ham som fra denne dagen ble hennes pappa. Therese ble mor da hun var 21 år. Da hennes nydelige datter var tre måneder ble Therese grepet av en stor sorg. Nå forsto hun hun på et dypere plan hva hun selv hadde opplevd 21 år tidligere. Samtidig forsto hun plutselig ingenting. For hvordan kunne hennes egen biologiske mor forlate henne den gang da? Boklansering: Den 11/11 kl 18.00 lanseres min neste bok "Morssåret. Om flergenerasjonstraumer og hvordan jeg ble min egen mor" på Litteraturhuset i Oslo med dyktige og varme Therese Tonning som bokbader og samtalepartner der vi skal snakke om: -Er morssåret det vanligste, men samtidig mest bagatelliserte og ignorerte såret i dagens samfunn?  -Er morssåret kanskje en av rotårsakene til en del av de symptomene vi ser i form av lav selvfølelse, vansker med grensesetting, depresjon, migrene eller sensibel tarm?  -Og i så fall: Hvordan kan morssåret oppdages og forløses? Boken er vakkert illustrert av Kari Mette B. Tilley. Vi har reservert salen Skram. Den rommer maaaange mennesker, så om dette resonnerer med deg, er du hjertelig, hjertelig velkommen! Om du vil kontakte Therese Tonning, kan du sende en sms til henne mobil 99375273 eller ta kontakt på DM på Instagram på @terapeut.theresetonning Følg meg gjerne på Instagram på @lamaskenfalle, eller på Facebook under mitt navn (Mai Camilla Munkejord). Skulle du ønske å vippse noen kroner for å støtte LA MASKEN FALLE Podcast, så er any amount much appreciated! VIPPS i så fall til 775376 - LA MASKEN FALLE m/ Mai Munkejord. Og til alle som allerede har vippset: tuuuusen takk!

Hvordan skal Afrika nå sitt fulle potensiale når Europa fortsatt er malen man styrer etter? Ikke bare har århundrer med kolonisering og utbytting ribbet kontinentet for muligheter, men begrepet «utvikling» har blitt nærmest synonymt med å gå i Europas fotspor.Det hevder den senegalesiske akademikeren Felwine Sarr i sin bok Afrotopia, som har hatt stor innflytelse globalt, både i akademiske kretser og i offentlig debatt. Her utforsker han muligheten for et nytt Afrika, med utgangspunkt i afrikanske tenkere, kunstnere og filosofisk tradisjon. Afrika trenger et utopia, et mål å strekke seg mot, uten å måle seg opp mot andre, mener Sarr. Hvordan kan et slikt afrotopia se ut?Felwine Sarr er en toneangivende akademiker og aktiv samfunnsdebattant. Han er professor i økonomi ved universitetet Gaston-Berger i Senegal, og professor i fransk og frankofone studier ved Duke University, så vel som musiker og forfatter av flere romaner. Sammen med filosofen Achille Mbembe står han bak Les Ateliers De La Pensée, som samler akademikere og forfattere fra Afrika og diaspora. I 2018 utarbeidet Sarr og den franske kunsthistorikeren Bénédicte Savoy på oppdrag fra president Emmanuel Macron en rapport om repatriering av afrikanske kulturgjenstander i franske museer.Andreas Liebe Delsett er forfatter og tidligere kunstnerisk ansvarlig ved Litteraturhuset. Han skriver for tiden på en bok om Sør-Afrikas nyere historie.Nå møtes de to til samtale om avkolonisering, eurosentrisme, kunstens rolle og Afrikas framtid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva har israelsk akademia med okkupasjonen og krigsforbrytelser å gjøre? Ødelegger det ikke for den akademiske friheten med en akademisk boikott av Israel? Lytt til denne kjempespennende praten mellom den israelske forskeren Maya Wind, og Klassekampen-spaltist Olav Elgvin, som fant sted på Litteraturhuset 11.09.24, arrangert av SAIH og Klassekampen.

I det siste har politiske angrep på høytstående forfattere blitt gitt mye oppmerksomhet. Mordforsøket på Salman Rushdie og bokmessen i Frankfurts kansellering av palestinske Adania Shibli vekket store reaksjoner verden over og startet debatter om ytringsfrihetens kår og den frie litteraturen.Det snakkes mindre om at flere land bruker fengselsstraff som våpen mot forfattere og skribenter som tar til motmæle mot undertrykkende regimer. Tyrkia har lenge ligget i verdenstoppen for sitt antall fengslede forfattere og journalister, og trenden vokser hvor enn krig og konflikt danner et gunstig bakteppe.Hvordan påvirkes individuelle forfattere av politisk forfølgelse? Hvilken effekt har den på de «frie» forfatterne, som ikke er direkte berørt?I flere tiår har Yasemin Çongar vært en av Tyrkias mest markante journalister og motstemmer til det tyrkiske regimet. Siden 2016 har hun selv vært siktet for sitt journalistiske virke, og har måttet forsvare seg i retten for å unngå fengselsstraff.I 2018 grunnla Çongar også Litteraturhuset Kıraathane i Istanbul, hvor hun var daglig leder frem til mars 2023. På Kıraathane, i tillegg til i sitt virke som oversetter og skribent, har Çongar synliggjort og løftet utfordringene som forfattere møter i dag.Nå gjester Çongar Litteraturhuset med et filosofisk og personlig foredrag om frihet, kreativitet og litteraturens transenderende kraft.Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I begynnelsen var ordet. Om berättandets betydelse i en interreligiös samtalsgudstjänst. Lyssna på alla avsnitt i Sveriges Radio Play. Samtalsgudstjänsterna vilar på kristen grund och handlar om andlighet, tro och ett kristet liv, men med en mer personlig och öppen form än traditionella gudstjänsters liturgi.Till varje samtalsgudstjänst har programledaren bjudit in en präst eller pastor och där samtalet kommer att kretsa kring de frågor som ligger gästen varmt om hjärtat.Varje gäst har i sin tur att bjudit in ytterligare en gäst som på något sätt fungerat som förebild eller inspiration. På så sätt kan samtalet fördjupas på ett spännande sätt. Samtalsledaren Neta Norrmo möter här prästen och poeten Lotti Sharif och poeten Karin Brygger.Lotti Sharif är präst i Högsbo kyrka i Göteborg. Sedan 2010 har hon byggt upp en plats för berättelser och poesi i Högsbo kyrka med uppläsningar, klassikerkvällar och konserter. Hon är själv poet och poddar om tro.Karin Brygger är poet, kulturskribent och adjunkt i Estetik, medier och berättande vid Högskolan i Skövde. Inom den judiska kulturen är både minnet och berättelserna, inte minst de bibliska, viktiga.Vi sitter i Litteraturhuset i Göteborg en ideell förening med uppläsningar, boksamtal och liknande, i vad som en gång var ett stort lagerhus vid vattnet i Göteborg men numera en plats för olika kulturverksamheter.TextJohannesevangeliet kapitel 1:1-3MusikAvinu Malkeinu med Barbara Streisand (M Janowski/trad)Karins walz av och med Jacob MühlradHeart with no companion av och med Leonard CohenProducent Neta NorrmoTekniker Thor Anderssonför Sveriges Radio liv@sverigesradio.se

I denne episoden er det Kari Mette Brunvatne Tilley som er gjest. Hun er klarsynt, kunstmaler og gjør readinger, ofte i kombinasjon. Det er Kari Mette som har illustrert de to bøkene mine La masken falle (revidert utg.) og Slipp meg fri, hold meg fast. Jeg bare visste at vi skulle samarbeide da jeg oppdaget Kari Mette på Instagram for tre måneder siden. Bildene hennes snakket til meg på et sjeleplan. Men at samarbeidet skulle materialisere seg så raskt, det ante jeg ikke! I samtalen forteller Kari Mette om å vokse opp med frykt for en utagerende bror, og om hvordan hun ble den overpresterende, som fortsatte å tyne seg helt til hun møtte veggen. Hun opplevde også å miste et barn, Samuel, som døde bare tre dager etter fødselen. Hun så sjelen forlate barnets kropp da han døde. Fra det øyeblikket visste Kari Mette at det finnes mer mellom himmel og jord enn hun frem til da hadde trodd. Men den store oppvåkningen skjedde først flere år senere. Det var den natten da hun, etter å ha levd med store ryggsmerter i ett år, overga seg og ba om hjelp om hjelp, fra Kilden, Gud, det høyeste lys eller hva en velger å kalle det. Den natten våknet hun, badende i et kjærlig lys. Hun gikk på badet, erfarte hvordan det var å kunne bevege seg fullstendig smertefri og alt føltes godt. Neste morgen kom smertene gradvis tilbake, men nå visste hun at svaret var kjærlighet. Fra da av begynte hun å øve seg på å elske de delene ved seg selv som hun frem til da hadde avvist og erfarte at alt kan snu. Episoden avsluttes med et vakkert og helende lysspråk. Om du kjøper en av bøkene FØR lanseringen på Litteraturhuset i Oslo som er 8. mai, så får du: -signert bok -kunstkortet HÅP malt av Kari Mette -gratis porto -og så blir du med i trekningen av to premier: et valgfritt maleri av Kari Mette eller en gratis kursplass på høstens La masken falle Skrivekurs. Og vårt HÅP akkurat nå? Flest mulig salg for å ha størst mulig sjans til å komme ut i landets bokhandlere. Fysisk i butikk. Klikk her: https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/familie-og-helse/sex-og-samliv/slipp-meg-fri-hold-meg-fast-1 Kari Mette Brunvatne Tilley finner du på karimette.com, på Instagram og på Facebook under hennes navn, og meg kan du følger på Instagram på lamaskenfalle.com Jeg har nå også (latebloomer) fått meg konto på Facebook, tjue år etter. Den er åpen og i mitt navn; Mai Camilla Munkejord. Bli gjerne venn! --- Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/lamaskenfalle/message

Hanne Kristin Rohde er utdannet jurist, har en lang karriere i politiet, og er en kjent bestselgende forfatter av krimbøker for både barn og voksne. For noen år siden opplevde hun en spirituell oppvåkning, og noe senere skjønte hun det: en av hennes oppgaver er å kommunisere med dyrene. Etter å ha fullført en utdanning i dyretolkning driver hun nå Dyrevar hvor hun blant annet hjelper dyreeiere å komme i dypere kontakt med sine dyrenes budskap. I denne episoden deler Hanne Kristin Simbas budskap til meg som er blitt formidlet til henne via telepati. Budskapet var både konkret og gåtefullt samtidig og berører meg dypt. Gled deg til en spennende samtale! Mer om Dyrevar finner du på Hanne Kristins hjemmeside: Hjem - HanneKristinRohde Du kan også følge henne på @rohdehannekristin på Instagram, på Hanne Kristin Rohde på Facebook, og meg kan du følge på @lamaskenfalle på IG:) Episoden avslutter med litt reklame hvor jeg deler at mine to bøker nå er klar for forhåndssalg! Om du ønsker å kjøpe en bok nå frem til lanseringen som er 08. mai, så vil du få: -signert bok -gratis kunstkort "Håp" malt av illustratør Kari Mette Brunvatne Tilley -du blir med i loddtrekning av to fine premier, og du får -gratis porto Så: kjøp bøkene her: Slipp meg fri, hold meg fast - kan et parforhold transformeres fra smerte til vekst? av Mai Camilla Munkejord (Innbundet) - Norli Bokhandel Og hjertelig velkommen til BOKLANSERING på Litteraturhuset i Oslo den 8. mai kl. 18.00. Arr er gratis: Slipp meg fri, hold meg fast (litteraturhuset.no) --- Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/lamaskenfalle/message

Etter fjorårets kupp i Niger, har landet blitt oversvømt av falske rykter, manipulerte videoer og desinformasjon. Konfliktene som preger Sahel-regionen i Vest-Afrika har nemlig en sentral digital komponent, som bidrar til å forsterke og eskalere situasjonen. Her er også Frankrike og Russland involvert.I en region med en ung befolkning får mange sin informasjon fra digitale medier. Hva betyr det når denne informasjonen ikke er sannferdig, men manipulert for å polarisere og skape sinne? Og hva kan vi gjøre i møte med den økende bruken av digital desinformasjon og fake news i ulike konflikter?Samba Dialimpa Badji er stipendiat ved OsloMet, og forsker på rollen digitale medier spiller i konflikter i Etiopia og Mali. Han har tidligere jobbet for den afrikanske faktasjekk-organisasjonen Africa Check. Nå vil han gi oss en innføring i informasjonskrigen i Vest-Afrika, og hvordan dette spiller inn i de øvrige konfliktene i regionen.I en serie foredrag vil Litteraturhuset denne våren utforske dagens geopolitiske utvikling i Vest-Afrika, i lys av det historiske og moderne forholdet mellom regionen og den tidligere kolonimakten Frankrike. Dette foredraget er nr.3 i serien. Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De mange kuppene og kuppforsøkene i Vest-Afrika de siste par årene har funnet sted i ulike land og i svært ulike kontekster. Likevel er det flere likheter, blant annet at det dreier seg om land i konflikt hvor Frankrike, EU og FN har vært involvert i internasjonale intervensjoner for å stagge opprørsgrupper inspirert av en jihadisk agenda. Men i land som Mali og Burkina Faso er disse opprørsgruppene i dag mye nærmere hovedstedene enn hva de var da de internasjonale intervensjonene startet i 2013.Hvordan kan vi derfor forstå den siste tidens utvikling, der militærkupp har funnet sted i flere land? Hvilke momenter har spilt inn i kuppene og i den russiske Wagner-gruppens inntog? Og har egentlig kuppmakerne støtte i befolkningen?Morten Bøås er seniorforsker ved NUPI, og har lang erfaring med temaer knyttet til fred og konflikt i Afrika, deriblant opprør og geopolitikk. Han har fulgt utviklingen i Sahel i over ti år gjennom feltarbeid i Mali, Niger og Burkina Faso. Nå gir han en innføring i noen av de sentrale momentene bak dagens situasjon i Vest-Afrika.I en serie foredrag vil Litteraturhuset denne våren utforske dagens geopolitiske utvikling i Vest-Afrika, i lys av det historiske og moderne forholdet mellom regionen og den tidligere kolonimakten Frankrike. Dette foredraget er nr.2 i serien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På tidlig 1960-tall oppnådde land som Tsjad, Gabon, Senegal, Elfenbenskysten, Niger, Mali og Burkina Faso alle selvstendighet fra kolonimakten Frankrike, som begynte sin kolonisering av regionen allerede på 1600-tallet.Men også etter uavhengigheten beholdt Frankrike tette bånd til Vest-Afrika, gjennom økonomi, handel og utvikling, men også kulturelt og sikkerhetspolitisk.I dette foredraget gir Kjerstin Aukrust en innføring i Frankrikes kolonihistorie i Afrika og utviklingen i tiårene etter uavhengigheten, fra nære allierte til det økende antallet anti-Frankrike-demonstrasjonene vi har sett den siste tiden.Aukrust er førsteamanuensis i fransk litteratur og kulturkunnskap ved Universitetet i Oslo. Høsten 2023 underviste hun om Frankrikes kolonihistorie og påfølgende avkoloniseringsprosesser, og i vår er hun aktuell som medredaktør for og bidragsyter i boka «Franske tilstander. Forstå det moderne Frankrike».I en serie foredrag vil Litteraturhuset denne våren utforske dagens geopolitiske utvikling i Vest-Afrika, i lys av det historiske og moderne forholdet mellom regionen og den tidligere kolonimakten Frankrike. Dette foredraget er nr.1 i serien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forfatter Ida Jackson (37) er ikke redd for å si sin mening, ta seg betalt eller snakke om penger. I 2022 hadde Ida en omsetning på rundt 8 millioner kroner fordelt på sine fem selskaper. Men veien dit har ikke vært helt enkel. Ida vokste opp under fattigdomsgrensen og som ungdom drev hun med alt fra ansiktsmaling og stjeling til å gifte seg for penger. I tidlig 20-årene fikk hun en skattesmell på 200 000 kr som ble en øyeåpner om hva det innebærer å drifte sitt eget selskap. Hanna snakker med Ida om penger og mindset, viktigheten av synes, bruk av kunstig intelligens og om hvorfor Ida har lagt ned sine aksjeselskaper og gått over til et enkeltpersonforetak. Ida deler også sine beste tips til hvordan bygge business og tjene mer penger. Ida Jackson jobber som forfatter, komiker og kursholder. Ida har skrevet hele 35 bøker, deriblant barnebokserien om Brillebjørn, den litterære sakprosaboken “Morfar, Hitler og jeg” og hennes seneste bok “Fødselsdag”. Siden 2020 har hun hatt over 10 000 mennesker på gratis skrivekurs og sosiale medier-opplæring. Hun har vært med å utvikle tjenester som Folio, digitaliseringen av Store norske leksikon og var tidligere styremedlem i Litteraturhuset.Intervjuet av Hanna von Bergen

Dette er et opptak fra en samtale kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og stipendiat Elise Djupedal hadde på Litteraturhuset i Trondheim 12.02.24. Gjengitt med tillatelse. Become a member at https://plus.acast.com/s/et-bedre-skole-norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan kan vi sørge for at skolen er et godt sted å være og et godt sted å lære for alle elevene? Hvordan kan vi sørge for at de som i dag ikke finner sin plass eller mestringsarena i skolen kan gjøre nettopp det? Hva med elevene som i dag har ufrivillig skolefravær, opplever mobbing, diskriminering eller rasisme, eller som opplever at skolen ikke tar hensyn til den de er? Hvordan skaper vi en god skole for alle? De fleste elevene i norsk skole trives fra helt greit til godt. Det er bra. En snakker likevel om at rundt 20% av elevene av ulike grunner ikke fikser eller trives i skolen, eller kanskje til og med blir traumatiserte i skolen. Hvordan kan vi jobbe for at dette endrer seg? For å svare på dette snakker jeg i denne episoden med Sara Eline Eide, forfatter av boken "Skolefravær" og daglig leder i UngOppvekst, Håvard Sveberg, Yrkesfagslærer og barnehagelærer, og Christine Lillethun Norheim, lektor i samfunnsfag- og engelskdidaktikk, holder nå på med en doktorgradsavhandling om arbeidet ansatte i skolen gjør når de får vite eller mistanke om at elever utsettes for rasisme. 13. mars ble boken "Burde vi det? Profesjonsefaglig etisk kompetanse i skolen" lansert på Litteraturhuset i Oslo, med en livepodkastinnspilling om temaet "Hvordan kan vi skape en god skole for alle elevene". Dette er resultatet av den innspillingen. Møtet ble innledet med en presentasjon av boken fra min side før vi gikk videre til livepodkast og panelsamtalen. I denne episoden får du panelsamtalen først, som avrundes med en spørsmålsrunde fra salen. Lyden er svært svak i spørsmålsstillingen, men hvis du er veldig interessert kan du justere lyden. Du kan også spole over. Helt til slutt kommer min introduksjon til boken som begynte møtet, men som kanskje er mindre interessant for deg som lytter. Det er likevel helt opp til deg.

Jeg ble invitert til en panelsamtale på Litteraturhuset i Oslo 19. januar 2023. Det var biologen og opphavskvinnen til prosjekt «åpenhet» som inviterte, og tema var forventninger. Det er et stort tema, og vi var på forhånd usikre på hvilken retning samtalen ville ta. For å ha en viss kurs på kvelden, hadde vi fått utlevert en liste med en del spørsmål vi skulle tenke på i forkant. Lista lød som følger:Hvilke forventninger hadde dere til livet?Hvor kommer forventningene fra?Hvordan kan vi justere forventningene, eller sitter de som spikret i oss?Forventninger til livet, blir det vår Identitet?Hvor fritt kan vi egentlig handle? Hvordan kan vi selvstendige valg basert på våre verdier?Hvilke forventninger har vi til kjærligheten?, parforholdet?Strenge sosiale normer i samfunnet, hva gjør det med forventningene?Forventninger til andre, hvordan de skal oppføre seg, reagere? Hva gjør det med våre relasjoner?Forventninger til samfunnet, hva samfunnet skal gjøre for oss. Er vi for kravstore?Reklame: Alle fortjener en god alderdom, Hvordan kan vi si at vi fortjener noe som helst?Hva gjør det med oss når forventninger ikke innfris?I dag som vi har alle muligheter er risikoen for å mislykkes stor. Har vi egentlig alle muligheter? Føler vi oss mer mislykkede nå enn før?Hva er positivt med forventninger?Målet var å svare på disse spørsmålene, og jeg tror vi var inno de fleste. Det var en filosof, en biolog, en teolog og meg selv som er psykolog som skulle entre scenene og forsøke å navigere i forventningenes psykologi. I dagens episode skal du få være med til Litteraturhuset. Velkommen til en forventningsfull episode av SinnSyn. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi befinner oss i 1204. Massimo Gasparino er med på det som skal bli historiens fjerde korstog for å gjenvinne Jerusalem for Europas sanne kristne. Men de er ikke i Jerusalem, de er i Konstantinopel, og Gasparino er innesperret på et rom mens hans overordnede, dogen av Venezia Enricho Dandolo, gir ordren om å plyndre det som på dette tidspunktet er verdens rikeste by. Hvordan kunne dette skje? Gasparino skriver et brev til Paven for å bekjenne sviket de begge har blitt utsatt for, men vil han klare å smugle det ut?Gjennom et fortettet kammerspill tar Thorvald Steen oss i Påklederen med til en lite kjent del av vår historie, og kompliserer ytterligere vårt bilde av korsfarerne. Hvilke likheter finner vi mellom disse maktsyke og plyndrende korsfarerne og dagens «hellige krigere» – enten de ikler seg symbolene fra kristendommen eller islam? Hvorfor forsvinner enkelte hendelser fra vår kollektive historie?Thorvald Steen har gitt ut mer enn 40 romaner, skuespill, diktsamlinger og barnebøker, deriblant en rekke historiske romaner, som Kamelskyer, Konstantinopel og Løvehjerte. Bøkene hans er oversatt til mer enn 26 språk. Han har tidligere ledet Den norske forfatterforening og vært tillitsvalgt i Norsk PEN, samt instrumentell i historie- og kultursatsningen Saladindagene på Litteraturhuset gjennom mer enn ti år.En annen som har lang erfaring med å lage romaner ut av historisk stoff, er historiker og forfatter Aina Basso. Hun har fulgt Steens prosjekt med nysgjerrighet, og møter ham på Litteraturhuset til samtale om å grave fram ukjente sider av historien, om å formidle gjennom skjønnlitteraturen, og hva historien kan lære oss om vår egen samtid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag ved Erle Marie SørheimOveralt der det finnes tegneserier og karikatur, finnes det en historie av forbud og sensur. Tegneserier skildrer de seksuelle, politiske, religiøse og sosiale spørsmål som preger vår samtid, spørsmål som ofte møtes med hardt politisk press. Karikaturstriden rundt Jyllands-Posten satte en eldgammel form for politisk skrift på kartet igjen, med stadig ny aktualitet.Samtidig er tegneserier kanskje den mest politisk oversette av de store litteraturformene i Norge, da den stadig faller mellom stoler i de gjeldende støtteordningene som skal bevare kulturmangfoldet.Hva er det med tegneserieformen som gjør at den blir så lett sensurert, og samtidig så lett glemt? Og hvordan har historiens karikaturstrider påvirket sjangeren, kulturen og politikken?Erle Marie Sørheim er journalist og forfatter, blant annet av boken Karikaturenes historie: fra hulemalerier til Charlie Hebdo, samt den kommende boken Tegneseriens historie. Hun vil snakke om tegneseriens og karikaturens betydning for vestlig kulturhistorie, forbudene mot dem, og hvor skoen trykker i dag.I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag ved Trond HaugenD. H. Lawrence, Radclyffe Hall, F. Scott Fitzgerald – historien er flust med forfattere som fikk bøkene sine inndratt og forbudt for sin «umoral», men som i dag regnes som klassikere. Også i Norge har rettsakene mot Agnar Mykle og Jens Bjørneboe satt dype spor i kulturen.Men moralske forbud gjør seg fremdeles gjeldende i dag. Rushdie-affæren og den pågående biblioteksdebatten i USA, om LHBTQ-litteratur rettet mot unge viser at generelt ulike kulturer og institusjoner kan overlappe i moralpolitikken de fører med litteratur som bøtemiddel.Hvilke hovedspor finnes her i sensurens historie, og hvilke moralpolitiske krefter begrenser litteratur i dag?Trond Haugen er forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, og har i lang tid forsket på historisk sensur og der litteratur møter sine politiske grenser. Her vil han holde et foredrag om moralsensurens mange former og uttrykk, og se nærmere på hendelsene som har preget verdens kulturhistorier og lovverk.I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag ved Rebecca ScherrSensur rammer enkelte grupper hardere enn andre, særlig der litteraturen gir uttrykk for egne erfaringer. I Vesten har spesielt skeive forfattere har måttet erfare at sensuren ikke bare gjaldt bøkene de skrev, men også livene de levde.På begynnelsen av 1900-tallet i USA florerte det med skeive pulp-romaner og annen LHBT-litteratur – dette til tross for at likekjønnede forhold var ansett som avvikende, og litteraturen sterkt tabubelagt. Forfattere og forlag måtte ofte ta kreative grep for å omgå sensuren, for ikke å bli dømt for både litteraturen og legningen.Hvilke konsekvenser fikk dette for litteraturen de skrev? Hvilke spor av dette finner en i skeiv litteratur i dag?Rebecca Scherr er professor i engelsk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo, med særlig vekt på amerikansk og skeiv litteratur. Hun vil snakke om hvordan en håndfull amerikanske forfattere utfordret sensuren og samtidig bidro til verdenslitteraturen.I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag ved Kjersti Løken StavrumI Tyrkia, Kina, Iran og en rekke andre land risikerer forfattere lange fengselsstraffer – om ikke dødsstraff – for litteraturen de har skrevet. Også i vår del av verden har det å være forfatter blitt en risikosport. Litteratur er blitt et våpen i krig, og den angripes av et voksende antall høyrepopulistiske bevegelser. I USA er bibliotekene blitt en politisk kamparena.Hvordan har politisk og aktivistisk sensur endret seg over tid, og hvordan skal forfatterne forholde seg til denne utviklingen?Kjersti Løken Stavrum har i mange år arbeidet med ytringsfrihetens grenser og der litteratur blir satt under press. Som styreleder i Norsk PEN, redaktør i Aftenposten og leder for regjeringens ytringsfrihetskommisjon 2020–2022 har hun nasjonal og internasjonal erfaring med politiske forbud, fra innsiden av sentrale institusjoner, og vil snakke om utviklingen av politiske forbud historisk og frem til i dag.I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Karl Ove Knausgård er aktuell med fjerde bok i det store Morgenstjernen-verket, som ellers består av romanene Morgenstjernen, Ulvene fra evighetens skog og Det tredje riket. Nattskolen følger kunstneren Kristian Hadeland – en kjent skikkelse fra de tidligere bøkene – fra han flytter til London i 1985, til han 24 år senere har etablert seg som anerkjent fotograf med en større retrospektiv utstilling i New York på trappene. Hvilken pris har han måttet betale for suksessen? Faust-myten skinner gjennom i Hadelands liv, og romanen reiser spørsmål om hva en kunstner må være villig til å ofre for kunsten sin.Karl Ove Knausgård debuterte som forfatter i 1998 med Ute av verden, og med storverket Min kamp etablerte han seg som en av de store nålevende forfatterne både nasjonalt og internasjonalt. Siden har han blitt oversatt til over 35 språk, og han har vunnet flere priser i Norge og utland, blant annet Brageprisen, Kritikerprisen og Sunday Times Award for Literary Excellence. Knausgård gjestet Litteraturhuset første gang i 2009, og har siden fylt husets saler en rekke ganger. Jessika Gedin er forlegger, skribent og programleder særlig kjent for SVTs litteraturprogram Babel. I Den Norske Opera & Ballett møtte hun Knausgård til samtale om hvordan kunst skapes, hva prisen for et kreativt liv er, og hvordan menneskeliv kan ødelegges. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skjønner du hvorfor jeg har bestemt meg for å fortelle deg om familien vår? Hvis historiene våre overlever, dør vi ikke, selv ikke når kroppen ikke lenger er her på jorden.Vietnam-krigen utgjorde et vannskille i den kalde krigen og i Vestens selvforståelse. Men hvordan ser historien ut fra et vietnamesisk perspektiv?I Vietnam er krigen stadig et traume. Det er dette forfatter Nguyễn Phan Quế Mai gå inn på med romanen Fjellene synger (til norsk ved Lene Stokseth). Her følger vi vekselvis jenta Huong og bestemoren Diệu Lan.Mens resten av familien er spredd for alle vinder, forsøker Huong og Diệu Lan å komme seg gjennom dagene ved hjelp av historier. Huong forsvinner inn i bøker som Pinocchio og Skatten på sjørøverøya, eller lytter til bestemoren som forteller sin livshistorie. Her tar Nguyễn oss med gjennom Vietnams historie gjennom det siste hundreåret, fra landet var kolonisert av Japan og kommunistregimets brutale reformer på 50-tallet og til de grufulle årene som er Vietnamkrigen. Er forsoning i det hele tatt mulig etter tiår med overgrep og familier som har blitt revet i stykker?Nguyễn Phan Quế Mai har en rekke poesiutgivelser bak seg på vietnamesisk, og i Fjellene synger, som er hennes første roman på engelsk, kommer bakgrunnen fra poesien tydelig fram. Hun balanserer den mørke historien med et sanselig og lyrisk språk, og med romanens flerstemmighet utfordrer hun det svart-hvite bildet vi kjenner fra historiebøker og Hollywood-filmer. For romanen vant hun blant annet International Book Awards og PEN Oakland/ Josephine Miles Literary Award.Da Nguyễn gjestet Litteraturhuset, møtte hun oversetter og kunstnerisk rådgiver ved Norsk litteraturfestival, Yukiko Duke, til samtale om minner, forsoning og Vietnams blodige historie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Litteraturhuset har fått smertefulle kutt i årets statsbudsjett. Men hvor mye penger er det egentlig riktig å bruke på litteratur? Litteraturhusets leder Susanne Kaluza kommer til løvens hule og snakker med en fiskalgnien Minervapod.

«Du ska reinne vidt og e ska reinne trongt og når veven e vové ska oss tu kåmmå att.»Med Skråpånatta avslutter Lars Mytting den storslåtte trilogien om Hekne-slekta. Trådene fra Søsterklokkene og Hekneveven knyttes sammen, og profetiene som de myteomspunne tvillingene Halfrid og Gunhild vevde inn i Hekneveven, er i ferd med å fullbyrdes. Er det vi som skaper historien, eller historien som skaper oss?Hekne-trilogien trekker lange linjer i moderne historie fra starten av 1600-tallet, gjennom Det store hamskiftet, industrialisering, og to verdenskriger. Et moderne samfunn vokser fram samtidig som det tradisjonelle beholder sin plass: folketro, nedarva kunnskap og bygdemenneskets styrke gis like stor verdi som kristendommen, ny vitenskap og europeiske stormakter. Når fortellingen nå kulminerer i Skråpånatta, den lokale versjonen av Ragnarok, er det nettopp dette samspillet som virker: er det det individenes handlinger eller skjebnevevens spådommer som leder vei?Lars Mytting debuterte med romanen Hestekrefter i 2006, som i likhet med de fleste av bøkene hans er satt til Gudbrandsdalen. Sakprosaboka Hel ved fra 2011 ble en internasjonal suksess og settes i høst opp som teaterforestilling ved Det norske teateret, og romanen Svøm med dem som drukner fra 2014 ble tildelt Bokhandlerprisen. Mytting har nå skrevet seg inn i norsk litteraturhistorie med Hekne-triologien, som har blitt folkelesning både nasjonalt og internasjonalt. Litteraturen hans kjennetegnes av stor detaljkunnskap om sagn, lokalhistorie og håndverksmetoder, og hyppig bruk av dialekt og lokale begreper gir et på samme tid enkelt og poetisk språk.Forfatterkollega Marie Aubert er en av Myttings mange entusiastiske lesere, og møtte ham på Litteraturhuset til samtale om episk historieskriving, lokalkunnskap og folketro. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Joyce Carol Oates er en av verdens største nålevende forfattere og blir hyppig nevnt som favoritt til Nobelprisen i litteratur. Det er en stor begivenhet når Oates nå gjester Litteraturhuset og med det også Norge for første gang.Gjennom over hundre utgivelser i de fleste sjangre fortsetter den amerikanske nestoren å skrive ømt og sylskarpt om de store spørsmålene i samfunnet rundt oss.«Det motsatte av språk er stillhet og stillhet er døden for mennesker», sa Oates da hun ble tildelt den prestisjefylte National Book Award for romanen De der i 1969. Romanen regnes som et av hennes hovedverk, og kommer nå ut for første gang på norsk i Bente Klinges oversettelse. I De der følger vi en arbeiderfamilie som lever under fattigslige kår i Detroit, helt fra 1930-tallet til de blodige raseopptøyene i 1967.Flere ganger har Oates også skrevet skjønnlitteratur med utgangspunkt i virkelige hendelser og personer, som i den bestselgende romanen Blond om Marilyn Monroes liv og død, som ble filmatisert i 2022. Hennes siste roman, Barnevakten (oversatt av Bente Klinge), foregår i kjølvannet av en rekke uløste barnedrap i Detroit på 1970-tallet. Her skildres rasisme, overgrep i institusjoner og seksuell trakassering på en slik måte at historien føles aktuell også i en tid merket av MeToo og Black Lives Matter.Kjernen i hennes forfatterskap er, ifølge Oates selv, å «være et vitne» – å fortelle historiene til de som ikke har noen til å snakke for seg. Hun skriver om rasisme, misogyni, vold og sosial urett med politisk og historisk teft, kombinert med psykologisk innsikt og en bilderik litterær presisjon.Oates har vunnet en lang rekke litterære priser for sitt omfangsrike forfatterskap. Hun har vært professor i skrivekunst ved Princeton University og UC Berkeley, og en viktig litterær mentor for forfattere som Jonathan Safran Foer og Mohsin Hamid.Når forfatterlegenden nå gjester Norge og Litteraturhuset for første gang, skjer det i Universitetets aula for å sikre at flest mulig kan få med seg denne begivenheten. Her møter hun journalist og forfatter Karin Haugen til en samtale om et langt skriveliv og litteraturens virkningskraft. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dommerpoddens første live-pod! Tema for dagens episode er vitnepsykologi og hukommelse. Ragnar og Ola har besøk av Ellen Wessel (klinisk psykolog og doktorgrad i vitnepsykologi) og Henriette Willix (advokat) på Litteraturhuset. De tar blant annet for seg temaer som hukommelse, troverdighet/pålitelighet, falske minner, løgn og ikke minst: hva aktørene kan gjøre for å redusere antall feilkilder i vurdering av vitnebevis.

En ung jente fra en fattig familie som må kjempe for å ta den utdanningen hun ønsker, som først og fremst er forbeholdt sønnene i familien. En vakker og verdensvant venninne som får henne ut av skallet. En regions historie som skildres gjennom en ungjentes oppvekst.Det kunne vært beskrivelsen av Elena Ferrantes Napoli-kvartett, men dette er utgangspunktet for zimbabwiske Tsitsi Dangarembgas trilogi, som ble påbegynt flere tiår tidligere. Her følger vi ungjenta Tambudzai fra oppveksten i det koloniserte Rhodesia, gjennom frigjøringskrigen og til hun forsøker å skape seg et liv i et selvstendig, men desillusjonert, Zimbabwe. Nå utgis første bok i serien på norsk, i Merete Alfsens oversettelse.Hvordan leses Dangarembgas bøker i dag? Og hvorfor er mange av de mest sentrale forfatterne fra det afrikanske kontinentet fremdeles ukjente for så mange europeiske lesere?Dangarembga har vært en betydningsfull forfatterstemme gjennom mer enn 30 år, helt fra hun med debutboka Nervous Conditions ble den første svarte kvinnen i Zimbabwe til å utgi en roman på engelsk. I 2021 ble hun den åttende forfatteren som leverte sitt bidrag til kunstprosjektet Framtidsbiblioteket, og i vår ble hun tildelt Den Norske Forfatterforenings ytringsfrihetspris.Bøkene hennes er blitt moderne klassikere, og en rekke andre forfattere har blitt inspirert av hennes nyanserte barne- og ungdomsportrett, av hvordan hun skriver om jenter og kvinners kamp for like rettigheter og hvordan hun forteller Zimbabwes nyere historie i romans form.En av dem som har latt seg inspirere av Dangarembga, er den etiopiske forfatteren Maaza Mengiste. Hun har selv benyttet romanformen for å skrive fram et lands historie med bøkene Beneath the Lion's Gaze og The Shadow King.Marjam Idriss er forfatter av romanen Jannikeevangeliet, litteraturkritiker og oversetter av navn som Audre Lorde og Amanda Gorman. I vår har hun dykket ned i Dangarembgas forfatterskap.Tonje Vold er professor ved institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO. Hun skrev hovedoppgave om Tsitsi Dangarembga, og har siden jobbet med temaer som postkolonial litteratur og litteratur fra det sørlige Afrika.Samtalen ledes av forfatter og tidligere programsjef ved Litteraturhuset, Andreas Liebe Delsett. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forfatterne Olaug Nilssen og Marie Aubert er klare for ny sesong! I podkasten «Olaug og Aubert på Litteraturhuset» møtes de for å snakke om bøker og temaer i litteraturen. Tidligere har de blant annet snakket om utroskap, Gud, klasse, musikk og vennskap. I denne sesongen skal de snakke om dagbøker, om 90-tallet, om dystopier – og mye mer.Første episode kommer 19. mai! Du finner episoden og de tidligere sesongene i din podkastspiller, i iTunes, Soundcloud, Spotify eller på våre nettsider. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Vil du ha menn springande fritt rundt i gatene? Synest du ikkje historia har gitt nok eksempel på kor farlege dei er for oss menneske?»Nokre hundre år inn i framtida, er Danmark blitt eit matriarkat der menn er fjerna frå samfunnet. Unntaket er dei elleve prosentane som trengs for å reprodusere menneska utan innavl, som er lukka inne på eit senter så dei kan tene for sex og avl.I romanen 11% (omsett av Ingvild Holvik) teiknar Maren Uthaug eit dystopisk samfunnsportrett med skarp satire, gotisk råskap og blodig alvor. Satt i eit postapokalyptisk København som minner om både Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood og Egalias døtre av Gerd Brantenberg, utforskar ho idear om kjønn, seksualitet og makt ved hjelp av heksar, prestinner, mannedamer og gutebarn som må leve i skjul.Maren Uthaug er ein samisk-dansk forfattar og teikneserieskapar som har etablert seg som ei viktig satirisk og litterært nyskapande stemme i Danmark. Ho teiknar dagleg i avisa Politiken og er kjend for skarp humor og djupe psykologiske portrett, og har gitt ut ei rekke teikneseriebøker og prisvinnande romanar. 11% er den fjerde romanen hennar, og blei tildelt den prestisjefylte prisen De Gyldne Laurbær 2022.26. april 2023 kom ho til Litteraturhuset for å snakke med forfattar og kjønns- og medieforskar Wencke Mühleisen om å bruke litteraturen til å utforske og utfordre patriarkalske strukturar. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hør hele episoden i Podme eller i VG med VG+. Reagerte vi for svakt og for langsomt da Russland annekterte Krim i 2014, og hvordan kan krigen avsluttes? Hva betyr Nato for Sverige, kan Ukraina bli EØS-medlem, og kan vi frykte krig mellom Kina og Taiwan? Hør samtalen mellom tidligere statsminister Erna Solberg (H) og tidligere statsminister i Sverige Carl Bildt (M) og Hanne Skartveit på Litteraturhuset i Fredrikstad den 20. april 2023. Produsert av Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør er Gard Steiro.

Det vi lærer om Afrika på skolen i Norge og Sverige, blir gjerne sett gjennom de europeiske «oppdagernes» øyne. De færreste av oss kjenner for eksempel til det store middelalder-riket som fantes i Zimbabwe, helleristningene i Namibia eller kongedømmene Benin.Det påvirker sannsynligvis vårt bilde på kontinentet, når vi tror at alt av «sivilisasjon» derfra skyldes kolonitiden, mente den svenske journalisten Amat Levin. Han savnet kunnskap om den rike historien til det afrikanske kontinentet, derfor begynte han å lese av egen interesse, og opprettet Instagram-kontoen @svarthistoria for å dele det han fant.Det viste seg snart at Levin langt fra var den eneste som ville utvide sin historiekunnskap, og prosjektet vokste til å også inkludere en podkast, og en bok, Svart historia, som ble nominert til den gjeve Augustprisen.For Levin er prosjektet både et personlig opplysningsprosjekt og en konkret måte å bekjempe stereotypiske oppfatninger om et mangslungent kontinent og menneskene som har tilknytning til det.Amat Levin møtte Michelle A. Tisdel til samtale på Litteraturhuset 18. februar 2023. Tisdel er sosialantropolog, forsker forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket med ansvar for feltene migrasjon og mangfold. Hun er grunnlegger av prosjektet Lift Every Voice (LEV), som dokumenterer antirasisme og borgerrettigheter i Norge. Nå møter hun Levin til en samtale om hvordan han forsøker å tette hullene i historien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når forfatteren av kult-bøker som American Psycho og The Rules of Attraction gir ut en ny roman for første gang på 13 år, er det en begivenhet av de sjeldne. For de som har lest Bret Easton Ellis' tidligere bøker, har romanen Skår (til norsk ved Henning Kolstad) en gjenkjennelig atmosfære, og han er fortsatt ikke redd for å skrive eksplisitt om sex eller vold.Vi befinner oss i LA på tidlig 80-tall, og hovedpersonen Bret Ellis er 17 år og avgangsstudent på den prestisjefylte privatskolen Buckley. En sjarmerende ny gutt i klassen utfordrer den unge Brets forsøk på å skjule sin tiltrekning til menn.Men under den glatte overflaten lurer noe mørkt. Historien fortelles av en nå middelaldrende Bret som husker tilbake til det skjebnesvangre avgangsåret da en seriemorder dukket opp i LA. Han blar i årboka, der fem av klassekameratene mangler.Ellis liker å provosere, både i litteraturen og i offentlig debatt. Så også med Skår, som først ble utgitt i serieform på hans egen podkast med tittelen The Shards, og i likhet med Lunar Park utgir boka seg for å være en memoar basert på Ellis' egne opplevelser. Parallelt med at sporene fra seriemorderen kommer stadig nærmere, skildrer boka også en ung Brets seksuelle og litterære oppvåkning. Slik kan boka også leses som forfatterens vei inn i skrivingen.Når Bret Easton Ellis gjester Litteraturhuset for første gang, møter han Emma Clare Gabrielsen til samtale. Hun har mangeårig bakgrunn som journalist i Natt & Dag, DN og NRK, der hun blant annet var programleder for de to første sesongene av dokumentarserien Innafor. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nadifa Mohamed er forfatter av tre romaner, og de to tidligste, Svart mamba og De tapte sjelers land, er oversatt til norsk. I 2017 deltok Mohamed under Litteraturhusets somaliske dager, og under pandemien intervjuet hun Arundhati Roy og Édouard Louis i Litteraturhuset og Linn Ullmanns podkast How to Proceed. I 2013 sto hun på magasinet Grantas liste over beste unge britiske forfattere. Mohameds siste roman, The Fortune Men, ble kortlistet til den prestisjetunge Booker-prisen i 2021. Hun underviser i skrivekunst ved Royal Holloway University i London. Dette er Nadifas leseliste.Allah is Not Obliged by Ahmadou Kourouma, oversatt av Frank Wynne, Heinemann. (2006) (på fransk i 2000)Waiting for the Wild Beasts to Vote av Ahmadou Kourouma, oversatt av Frank Wynne, Heinemann (2003)(på fransk i 1998)Home to Harlem av Claude Mckayy (1928)Banjo av Claude Mckay (1929)Romance in Marseille av Claude Mckay (2020)(1933)Amiable with Big Teeth av Claude Mckay (2017) (1941)I denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenker til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora. Intervjuer i denne episoden er Åshild Lappegård LahnRedigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Ibou Cissokho Litteraturhusets satsning på afrikansk litteratur er støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Yvonne Adhiambo Owuor er forfatter og manusforfatter fra Kenya. Hun har tidligere ledet Zanzibar internasjonale filmfestival. I 2003 vant hun novellekonkurransen Caine Prize for African Writing, og i 2013 kom debutromanen Dust, som ble tildelt Jomo Kenyatta Prize for Literature. I 2015 gjestet hun Litteraturhuset, et besøk som resulterte i norsk oversettelse og utgivelse av Dust. I 2019 fulgte den kritikerroste The Dragonfly Sea. Disse forfatterne er på Yvonnes leseliste. Makena OnjericaOduor OkwiriDennis MugaaIdza LuhumyoTroy OnyangoRemy NgamijeGloria MwanigeKwame NyongoAleya KassamHaji Gora HajiI denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenker til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora. Intervjuer i denne episoden er Nosizwe Lise BaqwaRedigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Ibou Cissokho Litteraturhusets satsning på afrikansk litteratur er støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette foredraget ble skrevet og holdt i anledning at Litteraturhuset symposium viet Édouard Louis' forfatterskap. Louis mistet nylig sin eldre bror, og det er denne erfaringen teksten tar utgangspunkt i. Få forfattere har kjempet for arbeiderklassen som Édouard Louis. I hver av sine fem romaner gir han liv til kampene og ambisjonene som preger en ofte undergravd og ignorert gruppe, gjerne eksemplifisert gjennom et familiemedlem eller seg selv. Litteraturen hans befatter seg med de psykologiske hindringene for selvrealisering, og viser hvordan den sterkeste forakten for arbeiderklassen ofte vises av menneskene som tilhører den.Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I diktsamlinga Kvit, norsk mann reflekterer Brynjulf Jung Tjønn over eigen oppvekst og identitet. Som adoptert frå Sør-Korea til ein gard i Sogn og Fjordane på 1980-talet, har livet hans vore prega av rasisme og manglande førebilete. Dikta stiller eit ubehageleg spørsmål: Kor annleis hadde livet hans vore om han var kvit?Men samlinga utforskar òg grunnane, både dei genetiske og dei som kanskje ikkje er det, til at han ikkje kunne leve opp til forventingane om å ta over garden og føre familietradisjonen vidare. Kva er eigentleg ein familie, og kva tyder det å høyre til i han?Brynjulf Jung Tjønn debuterte i 2002 med romanen Eg kom for å elske, og har sida utgitt poesi og prosa for alle alder, blant anna dei kritikarroste ungdomsromanane Så vakker du er og Smadra. Han blei tildelt P2-lytternes romanpris for Kvar dag skal vi vere så modige, og i 2022/2023 er han husdramatikar ved Dramatikkens Hus.Mala Wang-Naveen er forfattar og samfunnsdebattant, og redaktør for antologien Norsk nok. Dei møttes på Litteraturhuset til samtale om rasisme, identitet og tradisjon. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.