Den skjulte byrden

I denne episoden av Den skjulte byrden ser jeg tilbake på utviklingen av mediavold siden 1980 tallet og dens virkning på barn og unge. Opptaket varer i omlag 17 minutter.

I denne epsioden av Den skjulte byrden går jeg tilbake til 1990 hvor den økende volden blant barn og unge ble tatt opp i barneprogrammet Midt i smørøyet på NRK. Jeg fikk besøk på mitt kontor i Sandefjord av et filmteam fra NRK og en ung programleder som ville vite om barn og unge blir påvirket av å se vold på skjermen. Vi får også høre hva en lege mener om  hodeskader etter slag, fra en jente som ble brutalt slått ned av to menn, og fra en en verdensmester i karate. Litt uhyggelig å tenke på at denne voldstendensen blant barn og unge har bare økt i årene etterpå. Selv om temaet er blitt gammel nå, er den dessverre fortsatt aktuelt. Opptaket ble sendt på NRK 08.12.1990 og varer i omkring 17 minutter.

I denne episoden av Den skjulte byrden intervjuer programleder Astrid Brekken to ungdommer og to fagpersoner om barn og medievold. I Bergen sitter psykolog Knut Halvdan Svendsen sammen med Helge Hagenes (16 år) og Marte Gallefoss (16 år). I Oslo sitter Kaare Torgny Pettersen sammen med programleder Astrid Brekken. Programposten heter "Sånn er Livet" og ble sendt 14.juli 1988 på NRK P1. Hva ser ungdom på video? Hvor mye tid brukes foran skjermen? Hva kjennetegner storforbrukerne? Hva sier forskning og hva mener ungdomene selv om mulige skadevirkninger av medievold? Selv om opptaket er fra 1988, er det interessant å tenke på voldsutviklingen i samfunnet og sammenligne med dagens situasjon. Har medievold fortsatt en påvirkningskraft på dagens unge og kan man hevde at den er en medvirkende årsak til den stadig økende voldsutviklingen i samfunnet? Opptaket varer i 25 minutter.

Krenkelsens pedagogikk handler om at frihet er ikke en gave som er gitt oss. Det er noe personer og samfunn har gjort seg fortjent til gjennom kamp. Vår frihet trues stadig og vi må derfor hele tiden kjempe for å beholde den. Det handler om å kjempe mot alle former for vold, enten det er vold mot naturen, eller vår kultur. Det er en kamp mot holdninger som oppmuntrer til kriminalitet, mishandling, mangel på respekt for de svake og alt som er levende i blant oss. Uten denne kampen ville livet i seg selv ikke lenger hatt noen verdi. Drømmen om en bedre verden krever at alle kjemper sine kamper uten å miste håpet. Uansett hvilket samfunn vi tilhører, er det påtrengende at vi kjemper med håp og uten frykt. Dagens episode varer i 6 minutter

19.november 1995 ble jeg intervjuet av Turid Birkeland på fjernsynskanalen TV+. Birkeland var norsk kulturminister i perioden 1996-1997 og var i tillegg kjent som politiker, journalist og organisasjonskvinne. Hun døde dessverre bare 53 år gammel i 2015. Her intervjuer hun meg om kampen jeg førte mot medievold og dens skadelige virkning på barn og unge. En kamp jeg begynte med allerede i 1980. Opptaket varer i omlag 15 minutter.

19.november 1995 ble jeg intervjuet av Turid Birkeland på fjernsynskanalen TV+. Birkeland var norsk kulturminister i perioden 1996-1997 og var i tillegg kjent som politiker, journalist og organisasjonskvinne. Hun døde dessverre bare 53 år gammel i 2015. Her intervjuer hun meg om kampen jeg førte mot medievold og dens skadelige virkning på barn og unge. En kamp jeg begynte med allerede i 1980. Opptaket varer i omlag 15 minutter.

I denne episoden av Den skjulte byrden trekker jeg frem noen historier om skam og kropp. Jeg har snakket med 10 personer om hvordan seksuelle overgrep, som de alle var utsatt for som barn, har påvirket deres syn på kropp. Noen av historiene er meget sterke. De forteller om blant annet et negativt selvbilde, å skamme seg ovcer egen kropp, spiseforstyrrelser, selvskading, og å føle seg skitten. De forteller at de alle måtte finne en annen vei å få ut smerten på, de måtte sette egne ord på den skjulte byrden. Dagens episode varer i litt over 16 minutter. 

Martin Buber argues, in his theory of existential guilt and shame, that the goal must be to dispel the darkness which surrounds shame in spite of the enormous activity going on in one’s conscience. It’s not just a small beam of light that is needed, we need an ocean of light; a complete awakening. This can be done by holding on to new, humbling knowledge that the person one once was, is identical to the person one is now. The goal must be to restore oneself by using one’s capacity to work within historically and biologically given situations. This requires an active devotion to others and to the order of existence which one feels was once violated. To be able to do this one must collect all the energy one can find and defend oneself against the threatening splitting of the self and against self-contradiction. Buber argues that one can not do evil with all one’s heart, only good. One does not have to force oneself to do good. When one has found the one’s true self, the good happens automatically. This episode is a little over eight minutes long.

Kampen om anerkjennelse, inspirert av boken med samme navn og skrevet av Axel Honneth (1996), tar for seg tre former for anerkjennelse: kjærlighet, respekt for borgernes rettigheter i praksis og sosial verdsettelse. Til disse tre formene for anerkjennelse er det tilsvarende tre former for krenkelser: kroppslige krenkelser, nektelse av rettigheter og nedverdigelse av levemåter. Denne episoden av Den skjulte byrden, tar for seg hvordan anerkjennelse formidles via moralsk motiverte konflikter og kamp på individ, gruppe og samfunnsnivå. Selv om anerkjennelse er det etiske grunnlaget for alt hjelpearbeid, må vi må likevel aldri støtte et anerkjennelseskrav som medfører en krenkelse av et annet menneskets etiske autonomi, dvs maktmisbruk, vold eller overgrep. Dagens podkast varer i litt under 19 minutter.

I denne episoden av den skjulte byrden snakker jeg om ti grunnleggende elementer ved verdighet som det er viktig å ha med seg i møte andre mennesker og i særdeleshet overfor mennesker som har opplevd å få sin verdighet krenket. Opptaket varer i omlag tre minutter

Personer utsatt for vold og overgrep vil ofte fortelle o, maktesløshet, isolasjon, skam og skyldfølelse og mangel på selvrespekt. Denne episoden av den skjulte byrden handler om det å jobbe med den utsattes urimelige skyldfølelse. Episoden varer i underkant av seks minutter.

Å møte andre mennesker preget av skam krever at hjelperen er forberedt på å møte den andres smerte og fortellinger om å ikke bli møtt av andre mennesker, om å ikke være elsket, eller andre former for krenkelser. Det krever at du som hjelper kjenner din egen skam. Og det handler om å gi den andre mange nye og gode livserfaringer for å forsterke et positivt selvbilde. I dagens epsiode av den skjulte byrden, drøfter jeg disse og andre forhold som er viktig å kjenne til for å jobbe med skam. Opptaket varer i 11 minutter. 

Hva er skyld og skam? Hvorfor er de så viktige følelser i våre liv? Hvorfor føler vi skyld og skam og hvorfor påfører vi andre disse følelsene? Hva med tilgivelse? Må vi tilgi personer som har påført oss grove krenkelser i form av vold og overgrep? Disse og flere spørsmål drøfter jeg i denne episoden av podkasten Den skjulte byrden. Opptaket varer i litt over 10 minutter.

Småbarn opplever skam når foreldre ikke er bekreftende i deres respons til barnets behov for trygghet, og dermed skapes en økt trussel mot at den mellommenneskelige broen mellom dem trues. Enhver situasjon som skader den mellommenneskelige broen, som binder sammen barnet (også spebarn) og foreldre (eller andre signifikante andre), vil kunne aktivere skam. Denne episoden, om skammens betydning for barnets utvikling, og som varer i 7 minutter, tar for seg viktigheten av å møte barnets behov for kjærlighet, nærhet og en trygg relasjonn til betyningsfulle andre, og hva som skjer når barnet i stedet opplever avvisning.

Jeg har jobbet med vold og overgrep siden tidlig på 1980-tallet. Som saksbehandler i barnevernet og som terapeut for både utsatte og overgripere, har det alltid vært viktig å nedtegne hva som har skjedd. Jeg har ofte tenkt på dette som hukommelsesarbeid. Men hvorfor er det viktig å ta vare på minnene våre? Er det ikke bedre å glemme en traumatisk fortid og leve videre som om ingenting vondt har hendt oss? Kan vi snakke om en etisk forpliktelse til å huske, en hukommelsens etikk? I denne episoden av Den skjulte byrden, som varer i 22 minutter, ser jeg nærmere på hvorfor vi er forpliktet til å huske, for å lære av vår fortid, og til å glemme, for å hjelpe oss forbi hat og sinne. 

Er det greit å slå barn i oppdragelsesøyemed? Har ikke foreldre en refselsesrett? Når blir fysisk refselse oppfattet som vold? Denne podcasten., som varer i vel 13 minutter, begynner med et historisk tilbakeblikk på refselsesretten i Norge og ser på hvordan denne har endret seg fra 1600-tallet og frem til i dag i lys av et menneskerettighetsperspektiv.