Podcast appearances and mentions of berit hedemann

Skuespiller Kjersti Elvik og forfatter Berit Hedemann møtes til samtale på Store Scene om forestillingen "Bjørnejegerskens bekjennelser. Her snakker de om kvinners sexliv før og nå, om 68. generasjonen, morsrollen og det å bli eldre. For det kvinnelige begjæret brenner aldri ut, selv om man blir gammel, men dette har det nesten vært forbudt å snakke om, mener Berit Hedemann. Samtalen ledes av Silje Gripsrud.

I tusenvis av år har kvinners begjær blitt undertrykt, og den seksuelle kvinnefrigjøringen fra 70-tallet er forsvunnet. I dag har vi med oss Berit Hedemann som har skrevet boken «Bjørnejegerskens bekjennelser» for å snakke om kvinnelig begjær, lyst og skyldfølelse. Og om vi egentlig har styring når driftene rår? Med psykologene Sissel Gran og Catrin Sagen. Produsert av Magne Antonsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Stolt, kåt og glemt. Forfatteren Enheduanna har skrevet vakre og erotiske dikt, forteller forfatter Berit Hedemann, som også har skrevet om henne i romanen sin "Bjørnejegerskens bekjennelser". Professor i religionshistorie Jens Erland Braarvig har oversatt diktene fra sumerisk og forteller om gleder, sorger og overraskelser i oversettelsesarbeidet. Studio 2s programleder er Kristian Bendiksen.

De erotiske diktene fra poeten og yppersteprestinnen Enheduanna ble flittig lest i hundrevis av år Men da diktene hennes om båter som skal føres inn rette steder og upløyd mark som venter i lengsel kom de gamle grekerne for øret, ble det satt en stopper for disse skildringene av kvinnelig kåtskap og kvinner som begjærer menn. I boka Bjørnejegerskens bekjennelser tar forfatter Berit Hedemann opp kampen mot at kvinner ikke kan være kåte, også de på 60.

Uten sin personlige pisk, ingen roman, mener forfatter Berit Hedemann. Derfor ansatte hun en såkalt PP, en person som hver dag sendte henne formaninger om at hun måtte skrive og ikke sitte i sola og slappe av i stedet. Det fikk henne heldigvis til å skrive ferdig sin andre roman "Bjørnejegerskens bekjennelser" som blant annet handler om forskjellen på begjær, lyst og kjærlighet. Berit Hedemann har også spilt en personlig rolle som livredder for Ragnhild og endelig får hun takket henne.

Psykolog og terapeut Sissel Gran samtaler med Berit Hedemann om hennes nye roman "Bjørnejegerskens bekjennelser". «Med forstand og humor lyssetter Berit Hedemann menns og kvinners begjær og kjærlighetsbehov.» Turid Larsen, Dagsavisen En kvinne er skuffet over livet, over svik og nederlag og menn i sin alminnelighet. Hun selger villaen på Oslos vestkant og flytter til den forlatte familiegården i en avdal på Østlandet, for å bygge et tempel i kjøttrød granitt for godhet, kvinnelig seksualitet og erfaringsbasert moral. «Bjørnejegerskens bekjennelser» er en bok om hat og begjær, om islagte elver og spirituelle damefrisører, om byråkratiske rammevilkår for tempelbygging i distriktene og om den sumeriske yppersteprestinnen Enheduanna, kvinnen som skrev verdens første erotiske dikt. Foto Gran: Tine Poppe

Berit Hedemann møter parterapeuten Sissel Gran for å få svar på hva kjærlighet er, hvis den i det hele tatt finnes.

Rikke Houd er på sporet av Karen Roos, en ung dansk kvinne som forsvant på isen utenfor den lille østgrønlandske byen Tasiilaq i 1933. Hun finner deler av hennes dagbok, og reiser til Grønland for å finne ut hvorfor historien om Karens forsvinning fortsatt lever i Tasiilaq. Ett bilde dominerer Rikkes forsøk på å finne ut hva som skjedde med Karen den gangen: Bildet av de ensomme fotsporene som bukter seg over isen i nysnøen og stopper ved iskanten. Av Rikke Houd. Norsk versjon ved Berit Hedemann.

I 1992 lagde Berit Hedemann en dokumentar om da datteren Øyunn skulle begynne på skolen. Det slo henne at historien kunne minne om sagnet om Gilgamesj-eposet, og om den greske myten om Persevs, der han drar fra sin mor, ut i verden, for å kjempe mot den ubegripelige ondskapen. Resultatet er "Barnet, Babylon og Medusas hode", en radiodokumentar om å erobre verden. Første gang sendt i 1992. Av Berit Hedemann. Teknisk regi: Kåre Johan Lund

Historien om grekeren Thukydid, verdens første journalist og krigskorrespondent. Han rapporterte fra krigen mellom Athen og Sparta i 27 år, og oppfant kildekritikken og den journalistiske nøytraliteten. Programmet er opprinnelig laget for CBC Canada, av Nicola Lucsik. Norsk versjon er ved Berit Hedemann. Teknisk regi: Kåre Johan Lund. Konsulent Hege Dahl.