Podcasts about telemark museum

Come with me on a pilgrimage to the tiny mountain village of Vågå – together with 800 other people. They have been drawn there by one passion, one hunger. To hear the music of the Hardanger fiddle. Delicate and decorative – muscular and feisty. With this podcast, I am doing penance for past sins, having previously believed the Hardanger fiddle to be near-obsolete, a museum piece. And its music unsophisticated. How wrong I was! Hearing the instrument at its mysterious and magnificent best – as played by virtuoso Ottar Kåsa – opened a gateway for me to deep Norwegian culture. It achieves a modern miracle: to be vigorously and unsentimentally alive, while maintaining a musical inheritance. And it also connected up with the deep culture of my own background, on the west coast of Ireland. EPISODE PHOTODetail of Hardanger fiddle made in 1911–12 by Olav Eivindsen Bakkene, Telemark i 1911-12. The instrument belongs to Telemark Museum. From: digitalmuseum.noPhoto: Bård LøkenLicence: CC BY-NC-ND 4.0CONTACTTwitter: (a)northbynorwayEmail: northbynorway(a)gmail(.)comMORE INFOandrewjboyle(.)comTHANKSto Ottar Kåsa for permission to use his recording of Høgsetbenken (springar after Myllarguten) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Henrik, spiller gjerne Henrik Ibsen, han lever av å være skuespiller med fokus på historie, med et bein inne i Telemark Museum. Forestillingen Husæru kommer førstkommende søndag i Brekkeparken. Vi preiker om hans motivasjon, og hvor kreativ han og andre har måttet være siste året. --- Send in a voice message: https://anchor.fm/motivasjonspreik/message

- Vårt utgangspunkt er at vi landet fra månen i går og at vi har kommet til et sted hvor det er mennesker som gjør en rekke forunderlige ting. De går rart kledd, de kjører i merkelige farkoster, de har stammemøter og ritualer, og vi forsøker å forklare hva de er med på. Og den forklaringen har konservatorene Tor Kjetil Gardåsen og Jørgen Haave fra Telemark Museum gitt i prosjektet og boken ”Ferieliv i Kragerø”. I denne utgaven av MUSEUM, som ble sendt første gang i 2012, reiser vi sammen med forfatterne på ekskursjon til skjærgården ved Kragerø. - Dette er samtidsdokumentasjon, som forteller om ting vi tar for gitt, men som styres av underliggende tradisjoner og forskjeller mellom de som ferdes i ferielandet, sier Gardåsen. Han tar lytterne med på en fergetur fra Kragerø til Jomfruland for å observere både hytter, båter og ikke minst menneskene som ferdes der. – Setter vi det på spissen så er Kragerøskjærgården en symbolsk krigsarena hvor de forskjellige gruppene av ferierende står mot hverandre og konkurrerer, sier Gardåsen. Han har delt de ferierende inn i en rekke undergrupper, og ruller opp hele feriehistorien rundt Kragerø fra de første hyttene kom for fullt i mellomkrigstiden. Fedrekult og fartstid – Bare ta dette med patriarkatet, sier Gardåsen. – Ja, hva er det, sier vi. – For det første er ferielivsansiennitet viktig. De som har vært med lenge og arvet sine landsteder, det er selve aristokratiet her i Kragerøskjærgården. De viser det med å ta vare på gamle båter, la klær fra forrige generasjon henge på hytta, som den rene fetisjisme. Men først og fremst er det det at prisene er så høye at hyttene overdras veldig sent. Da sitter den eldre generasjon med eiendommene og sørger for at ferie på hytta blir et opphold i et patriarkalsk, eldrestyrt småsamfunn, hvor neste generasjon ikke har noe de skulle ha sagt og må rette seg etter de eldre. - Vi forsøker å gi mennesker selvinnsikt om hvem de er, hvor de kommer fra og hvor de går hen, sier Gardåsen. Medvirkende : Tor Kjetil Gardåsen og Jørgen Haave. Programleder Øyvind Arntsen . Sendt første gang i 2012

BREKKEPARKEN: Christine Hermansen viser vei i Brekkeparken – Telemark Museums storslåtte folkepark med praktfull utsikt over Skien sentrum, elva og starten av Telemarkskanalen. – Brekkeparken er en fantastisk miks av historier om høyt og lavt – by og bygd! Lederen av utstillingsavdelingen ved Telemark Museum tar oss med rundt i parken inspirert av engelsk landskapsstil, hovedhuset på Søndre Brekke, gravkjelleren og Rambergstua med Ola Hanssons erotiske rosemaling! Vert: Styrk Fjærtoft

HENRIK IBSEN MUSEUM: Jørgen Haave er sannsynligvis den som har størst kunnskap om Henrik Ibsen og hans barndom, oppvekst og familie i Skien, og takket være hans banebrytende forskning bygges nå Henrik Ibsen Museum fullstendig om! – Henrik Ibsen og familien levde som kakser og menget seg med eliten også etter at de flyttet fra byen og ut til lystgården på Venstøp! Henriks pappa var ingen slem drukkenbolt, men en kar som klamret seg til overklassen på tross av nedgangstider og hard beskatning av brenneriene! Det sier litteraturviteren som etter boka Familien Ibsen nå har blitt førstekonservator ved Telemark Museum. Jørgens funn er grunnen til at historien nå skrives om! Bli med på en oppsiktsvekkende omvisning på lystgården der familien levde som herskap oppvartet av tjenere! Vert: Styrk Fjærtoft

"En normalt bygget sannhet lever i regelen en 17-18, høyst 20 år. Sjelden lenger", sier Dr Stockmann i En folkefiende. Dette fikk Henrik Ibsen Museum på Venstøp merke da Jørgen Haave, konservator ved Telemark Museum, begynte å grave i kildene.

«En normalt bygget sannhet lever i regelen en 17-18, høyst 20 år. Sjelden lenger», sier Dr Stockmann i En folkefiende. Dette fikk Henrik Ibsen Museum på Venstøp merke da Jørgen Haave, konservator ved Telemark Museum, begynte å grave i kildene. Nå må historien om Ibsens barndom skrives om. Jørgen Haave har skrevet boken "Familien Ibsen" (Museumsforlaget).

Første episode av Ibsenmuseets podcastserie publiseres mandag 10. september 2018. «En normalt bygget sannhet lever i regelen en 17-18, høyst 20 år. Sjelden lenger», sier Dr Stockmann i En folkefiende. Dette fikk Henrik Ibsen Museum på Venstøp merke da Jørgen Haave, konservator ved Telemark Museum, begynte å grave i kildene. Nå må historien om Ibsens barndom skrives om. Jørgen Haave har skrevet boken "Familien Ibsen" (Museumsforlaget).