Ibsens salong

Ibsens salong har fått besøk av den nye kunstneriske lederen av Kulturfestivalen Peer Gynt på Gålå, Erik Ulfsby.   Opptak: Christian Andre Strand og Stian Nybru. Redigering og foto: Stian Nybru. Musikk: Alexander Lindbäck.

Henrik Ibsen hadde ikke mange nære venner, men om noen skal nevnes må det bli Camilla Collett. I Camilla Collett fant Ibsen en samtalepartner for sin diktning, og i et brev til henne skriver han : … det er nu mange år siden at De, gennem Deres åndelige livsgang, under en eller anden form begyndte at spille ind i min digtning. – I følge forskningsbibliotekar Marius Wulfsberg, Nasjonalbiblioteket, er dette det mest spennende vennskapet til Camilla Collett, det må vi få vite mer om. Foto: Torbjørn Berg/Dagbladet

Gå utenom! sa Bøygen til PeerGynt. Det har ikke billedkunstner Tone Dietrichson gjort. Hun har jobbet seg gjennom diktet Peer Gynt,  og resultatet er 110 bilder som nå skal stilles ut på Sollie Brug. Hvordan har denne prosessen vært? Det skal vi få vite mer om i denne episoden Ibsens salong.

Ibsen salong har besøkt forretningsmannen og kunstsamler Christian Ringnes på hans kontor. Eiendomsspar med Ringnes i spissen har utvidet Ibsenmuseet med en ny og moderne teatersal som vi gleder oss til å snart kunne ta i bruk.  Men hva kan Ringnes om Ibsen? Foto: Anette Broteng Christiansen, ThorNews

Konservator Elisabeth Koren ved Norsk Maritimt Museum inviterer Ibsens salong til museet for å snakke om Samfunnets støtter, sjøfart og skipsklokka til Caritas, fregatten Henrik Ibsens farfar gikk ned med bare 32 år gammel.   Foto: Beate Kjørslevik, NMM

"For meg var julen aldri noen lystig tid" skal Ibsen ha sagt. Hvorfor var det slik? Geir Thomas Risåsen fra Norsk Folkemuseum og Ibsenmuseets Erik Henning Edvardsen kommer til Ibsens salong for å snakke om Ibsen og jula.  

Hva er sammenhengen mellom kameler og Ibsen? En lunsj uten filter hos næringslivsleder og forfatter Anita Krohn Traaseth.  

Regissør Marit Moum Aune om Gengangere og Hedda Gabler, om å være regissør, og Ibsen.(foto: Bård Gundersen/Peer Gynt AS)

Forfatter Sverre Mørkhagen har nettopp gitt ut biografien Ibsen "... den mærkelige Mand" (Gyldendal) som har skapt mye engasjement. Nå har han tatt turen innom salongen for en prat om arbeidet med boka, maleriet på omslaget, sitt forhold til Peer Gynt og mye mer. Forfatterside hos Gyldendal

Skuespilleren Kåre Conradi er svært entusiastisk når det kommer til Henrik Ibsen. Så begeistret er han at han har startet Det Norske Ibsenkompaniet. De har hatt stor suksess både i inn- og utland med Lady from the sea. Dette, og mye mer, snakker vi om i denne episoden av Ibsens salong. Lenke til Det Norske Ibsenkompaniets nettside: www.norwegianibsencompany.com

Hva skjer egentlig på Ibsenmuseet? Hvorfor er det stengt? Hør vår samtale med prosjektleder Randi Eek Thorsen der hun forteller om planene for utvidelse av museet -  som inkluderer en egen teaterscene!

Vi har snakket med skuespiller Nicolay Lange-Nielsen. På bildet til denne episoden ser vi Lange-Nielsen som Henrik Ibsen i "Når den døde våkner" under Ibsenfestivalen i 2018. Dette vandreteaterstykket ga oss mulighet til å bli med på Ibsens daglige tur fra leiligheten i Arbins gate, ned Karl Johan og til Grand Hotel. Og kanskje får vi denne muligheten igjen?

"Jeg ante ikke konsekvensen av hva jeg gjorde, og det tror jeg ingen gjør. Når du går inn i Ibsens litteratur så må det skje noe med deg - særlig hvis du blir der en stund."Da Tone Dietrichson leste Henrik Ibsens Vildanden kjente hun seg selv igjen i alle karakterene i stykket. I tillegg til alle hennes bilder som stykket har inspirert, har Dietrichson også reist rundt med en personlig forestilling basert på Vildanden, om karakterene og hvordan de har påvirket hennes liv. Tone Dietrichsons hjemmeside

I dag har vi møtt skuespiller Mariann Hole som denne høsten har vært aktuell som Hilde Wangel i Byggmester Solness på Nationaltheatret. Vi snakket med Hole om nettopp Byggmester Solness, hennes forhold til Henrik Ibsens stykker, hennes drømmerolle, den kommende teaterscenen på Ibsenmuseet og mye mer.

Henrik Ibsen bodde i leiligheten i Arbins gate 1 i Oslo fra 1895 til sin død i 1906. I brev til sin kone Suzannah 21. juni 1895 skriver Ibsen: «Jeg får et stort arbejdsværelse med direkte adgang fra entréen, så at de folk, som søger mig, ikke behøver at betræde noget andet rum i boligen.» Geir Thomas Risåsen, konservator ved Norsk Folkemuseum, forteller oss mer om leiligheten, innredningen og om hvordan ekteparet Ibsen hadde det der. 

Oslo, eller Christiania/Kristiania som den het, er byen Ibsen tilbrakte mest tid i. Først som student, senere som artistisk direktør og som verdensberømt dramatiker. Legger vi sammen ferier og årene han bodde her blir det 23 år. Museumsleder ved Ibsenmuseet i Oslo, Erik Edvardsen, forteller mer om Ibsens liv i byen. «Jeg kan lige saa godt have mit hovedkvarter i Kristiania som München (…); jernbanerne fører mig jo paa kort tid, hvorhen jeg vil.»

Therese Strupstad Hagen og Vivian Stølen, begge ved Grimstad bys museum, forteller oss mer om da den 15 år gamle Henrik Ibsen kom til byen i 1843. Her ble han i seks år og jobbet som apotekerlærling, lærte seg latin, skriver sitt første teaterstykke og blir far. Ibsen skriver til sin venn Poul Lieungh: «Du kan tro at Grimstad, og især Omegnen er ganske vakker; og Damerne, endskjøndt ikke saa galante, som Skiens, ere ogsaa ganske antagelige…»

«En normalt bygget sannhet lever i regelen en 17-18, høyst 20 år. Sjelden lenger», sier Dr Stockmann i En folkefiende. Dette fikk Henrik Ibsen Museum på Venstøp merke da Jørgen Haave, konservator ved Telemark Museum, begynte å grave i kildene. Nå må historien om Ibsens barndom skrives om. Jørgen Haave har skrevet boken "Familien Ibsen" (Museumsforlaget).

Første episode av Ibsenmuseets podcastserie publiseres mandag 10. september 2018. «En normalt bygget sannhet lever i regelen en 17-18, høyst 20 år. Sjelden lenger», sier Dr Stockmann i En folkefiende. Dette fikk Henrik Ibsen Museum på Venstøp merke da Jørgen Haave, konservator ved Telemark Museum, begynte å grave i kildene. Nå må historien om Ibsens barndom skrives om. Jørgen Haave har skrevet boken "Familien Ibsen" (Museumsforlaget).