Podcasts about norsk folkemuseum

Fluent Fiction - Norwegian: Finding Inspiration in Oslo's Winter Wonders Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:fluentfiction.com/no/episode/2024-12-31-23-34-01-no Story Transcript:No: Det var en stille morgen i Oslo, og snøen hadde dekket byen i et mykt teppe.En: It was a quiet morning in Oslo, and the snow had covered the city in a soft blanket.No: Mikkel satt inne på Oslo Offentlige Videregående skole, og småpratet forsiktig med vennene sine, Ingrid og Sofie.En: Mikkel sat inside Oslo Offentlige Videregående skole, carefully chatting with his friends, Ingrid and Sofie.No: Klassen skulle snart på en skoletur til Norsk Folkemuseum.En: The class was soon going on a school trip to Norsk Folkemuseum.No: Det var noe Mikkel hadde gledet seg til.En: It was something Mikkel had been looking forward to.No: Han lengtet etter å finne roen fra hverdagens stress.En: He longed to find peace from the everyday stress.No: Bussen skulle ha vært der for lenge siden, men det var forsinkelser.En: The bus was supposed to have been there a long time ago, but there were delays.No: Veiene var glatte, og Mikkel kjente en voksende uro i magen.En: The roads were slippery, and Mikkel felt a growing unease in his stomach.No: Han ville bruke turen til sitt personlige skriveprosjekt.En: He wanted to use the trip for his personal writing project.No: Ingrid og Sofie snakket ivrig om nyttårsaften.En: Ingrid and Sofie were eagerly talking about New Year's Eve.No: Planene deres var fulle av fester og fyrverkeri.En: Their plans were full of parties and fireworks.No: Mikkel smilte dem til, men hans tanker var et annet sted.En: Mikkel smiled at them, but his thoughts were elsewhere.No: Da bussen endelig kom fram til museet, var vinterkulden skarp.En: When the bus finally arrived at the museum, the winter cold was sharp.No: Mikkel så straks museets gamle bygninger med nysgjerrighet.En: Mikkel immediately looked at the museum's old buildings with curiosity.No: Han bestemte seg for å bryte seg ut av gruppen.En: He decided to break away from the group.No: "Jeg skal bare se meg litt rundt", sa han til Ingrid og Sofie.En: "I'm just going to look around a bit," he said to Ingrid and Sofie.No: De vinket ham av gårde, travle med å ta selfies foran de gamle stavkirkene.En: They waved him off, busy taking selfies in front of the old stave churches.No: Mikkel gikk dypere inn i museets labyrint av historie.En: Mikkel went deeper into the museum's labyrinth of history.No: Han fant et rolig hjørne med en gammel runestein.En: He found a quiet corner with an old rune stone.No: Den bar på historier fra en annen tid.En: It carried stories from another time.No: Mikkel stirret på de mystiske symbolene.En: Mikkel stared at the mysterious symbols.No: Noe i ham vekket til liv.En: Something in him came to life.No: Han fant fram notatblokken sin og begynte å skrive, nærmest febrilsk.En: He took out his notepad and began to write, almost feverishly.No: Ordene fløt ut, inspirert av steinens visdom.En: The words flowed, inspired by the stone's wisdom.No: Tiden fløy, og før han visste ordet av det, var gruppen klar til å dra tilbake.En: Time flew by, and before he knew it, the group was ready to head back.No: Mikkel skyndte seg å avslutte skrivingen.En: Mikkel hurried to finish writing.No: Han følte seg mer fredfull enn før, og med en ny idé til prosjektet sitt.En: He felt more peaceful than before, with a new idea for his project.No: Han fant Ingrid og Sofie ved utgangen.En: He found Ingrid and Sofie at the exit.No: De var fortsatt fulle av energi.En: They were still full of energy.No: Sammen gikk de ut i den kalde kvelden.En: Together, they stepped out into the cold evening.No: Fyrverkeri ble solgt på gaten, og folk forberedte seg til festen.En: Fireworks were being sold on the street, and people were preparing for the celebration.No: Mikkel følte på en balansert ro.En: Mikkel felt a balanced calm.No: Han forsto at både fellesskapet med vennene og øyeblikk av ensomhet var viktige.En: He understood that both the companionship with friends and moments of solitude were important.No: Noen ganger kan det støyende omgivelsene være like inspirerende som stillhet.En: Sometimes, the noisy surroundings can be just as inspiring as silence.No: Det nye året nærmet seg med stormskritt, og Mikkel gikk inn i den kalde natten med en ny optimisme.En: The new year approached swiftly, and Mikkel ventured into the cold night with new optimism.No: Han så på sine venner med et smil, klar til å balansere det beste av begge verdener.En: He looked at his friends with a smile, ready to balance the best of both worlds.No: Museet hadde gitt ham den narrative gnisten han trengte, og nå kunne han feire med hjerte og sinn fullt av håp for det kommende året.En: The museum had given him the narrative spark he needed, and now he could celebrate with a heart and mind full of hope for the coming year. Vocabulary Words:quiet: stillecovered: dekketblanket: teppecarefully: forsiktigchatting: småprateteagerly: ivrigdelays: forsinkelserslippery: glatteunease: urocuriosity: nysgjerrighetbreak away: bryte seg utselfies: selfieslabyrinth: labyrintsymbols: symbolerfeverishly: febrilskflowed: fløtspark: gnistensolitude: ensomhetbalanced: balansertpreparing: forberedtecompanionship: fellesskapinspired: inspirertoptimism: optimismenarrative: narrativeventured: gikkswiftly: stormskrittcelebration: festenlonged: lengtetstave churches: stavkirkenemysterious: mystiske

Hvor kommer tradisjonen med nisse fra, og hvorfor henter vi inn et tre som vi pynter før jul? Jeg får besøk av julekonservator fra Norsk Folkemuseum, Geir Thomas Risåsen, for å snakke om hvordan det var å feire jul før i tiden og for å lære mer om hvor de norske juletradisjonene kommer fra.

Hvor kommer tradisjonen med nisse fra, og hvorfor henter vi inn et tre som vi pynter før jul? Jeg får besøk av julekonservator fra Norsk Folkemuseum, Geir Thomas Risåsen, for å snakke om hvordan det var å feire jul før i tiden og for å lære mer om hvor de norske juletradisjonene kommer fra.

I denne kavalkaden av ein episode legg Umami ut på ei reise for å finne kulinarisk julestemning. På vegen besøker vi julemarknaden på Norsk Folkemuseum og smakar blant anna på ein heilt spesiell julemattradisjon frå Jæren. Vi byr også på julequiz om både norske og utanlandske julemattradisjonar der du lett kan spele med medan du lyttar! Til sist får du høyre korleis det gjekk då redaksjonen skulle kokkellere fram ein heilt vegansk og glutenfri julemiddag frå botnen av på vårt interne julebord. Kom i julestemning gjennom smakssansane med oss i Umami - meir enn berre mat! Med og av: Ragnhild Eikeland, Sanne Larsen, Brage Haaland-Paulsen, Tuva Hassel og Emily Solem-Young.

Dagens gjest i Gründer-Guts julekalender er herlige og engasjerte Nora Egeberg!Nora har spesialisert seg på historiefortelling i business og markedsføring. Hun hjelper deg å åpne opp og finne det gullet som ligger gjemt inne i deg, men som dine følgere og drømmekunder lengter etter. Hun har fokus på å grave ut de gode historiene og det som gjør at DU skiller deg ut.Med utdannelse innen fortellerkunst og drama, lang erfaring hos Norsk Folkemuseum som formidler og som freelance-forteller har Nora virkelig fortellerkunsten under huden. Hun har også jobbet flere år med salg av "high end"-reiser hvor reisene var skreddersydd på en måte hvor kunden ble en del av fortellingen. Nå har hun altså gjort historiefortelling til sitt levebrød gjennom eget firma!Se denne sendingen for å høre om den magiske kraften av historier og hvordan du kan bruke historiefortelling som mental trening!Nora forteller om hvordan historier kan brukes til å treffe følelsene til drømmekundene i markedsføringen, men også hvordan vi kan bruke historiefortelling til å endre våre egne følelser og mindset. Utrolig spennende! Her kan du lære mer av Nora:Instagram: @wherethestorygoesFacebook: Where the story goes (gratis gruppe)Følg gjerne @mamaedesign på Instagram for å få med deg julekalender-sendingene på direkten i adventstida!Tagg også gjerne @mamaedesign hvis du deler at du hører på denne episoden i sosiale medier, og send meg gjerne en DM hvis du har tilbakemeldinger eller forslag om tema eller tips til gjester!Liker du denne podkasten? Jeg setter utrolig pris på det om du vil skrive en liten omtale og eventuelt sette noen stjerner på podkasten i din podkast-app. Det gjør at flere kan oppdage podkasten og få nytte av tipsene. Tusen takk! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Historien bak juletradisjonene våreJuletreet er kanske en nyere tradisjon enn du tro? Og hvorfor er juleøl viktig for mange? Og hva betyr det for bonden om de første fuglene i fugleneket er store eller små fugler? Dette og mye mer får du gode forklaringer på fra Norges eneste julekonservator, Geir Thomas Risåsen, som er konservator ved Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo. Han kan det meste om jula og våre historiske tradisjoner - og kanskje får du svar på når det er greit å ta juletreet inn i stua - og ut igjen.Hør også: Historien om Norges største tjuvjegerFå mer Villmarksliv!Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.Støtt Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.Vil du ha et gratis nyhetsbrev fra bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske? Meld deg på her!Du kan lytte til Podkasten Villmarksliv på:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-en herOg overalt ellers der du kan lytte til podkast Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De aller fleste er klare over helseskadene som røyking kan medføre. Men har dette alltid vært budskapet for reklamen for tobakk? Vi har tatt et dykk ned i det historiske arkivet for å se litt nærmere på saken. Repporter: Lise Benus Lyd hentet fra Norsk Folkemuseum og Blue.Session. Artister: Direct Start, Orange Cat, Flatlands

VIRUS kommer 12. mars. Historier fra et annerledes år. Hva har folk opplevd under pandemien? På hvilke måter er livene våre blitt forandret? Fortellingene er hentet fra de rikholdige koronaarkivene til Norsk Folkemuseum og Memoar. Redaktører: Audun Kjus og Cathrine Hasselberg. Musikk: Therese Aune. Støttet av Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DNB. Vil du bidra med din egen koronahistorie? Gå til nettstedet minner.no for å skrive, sende inn bilder og svare på spørsmål eller kontakt Memoar for å avtale et intervju.

"For meg var julen aldri noen lystig tid" skal Ibsen ha sagt. Hvorfor var det slik? Geir Thomas Risåsen fra Norsk Folkemuseum og Ibsenmuseets Erik Henning Edvardsen kommer til Ibsens salong for å snakke om Ibsen og jula.  

Hennes lederkarriere har hatt både store oppturer og tunge nedturer. Selv om Trude Drevland nok er mest kjent som tidligere ordfører i Bergen, har hun en lang og variert erfaring - blant annet som sykepleier, generalsekretær og helsebyråd. Nå innehar hun en rekke styre- og regjeringsoppnevnte verv, blant annet i Kringkastingsrådet, Norsk Folkemuseum og Aldersvennlig Norge. Hør Drevland i samtale med Sverre Simen Hov om det store ansvaret en leder har for hva man sier og gjør, og hvor opptatt hun nå er av å måle ledere nasjonalt og internasjonalt på hvordan de omtaler det at mange i relativt høy alder må bøte med livet på grunn av covid-19. - Jeg er redd for de holdningene som kan skapes til enkeltgrupperinger, og konsekvensene slike holdninger kan få. Etiske og moralske spørsmål måler en leder på godt og vondt, og heldigvis har vi sett at norske ledere så langt har passert testen, sier hun.

Kranie-kremmeren Andreas Nordvi fra Varanger, etnografisk museum, dødsdommer, Kautokeinoopprøret og Baastede. Et program fra 2008 med konservator Leif Pareli i den daværende, samiske samlingen på Norsk Folkemuseum. Programleder Øyvind Arntsen. Podkasten lagt ut i anledning Den samiske nasjonaldagen i 2020.

Geir Thomas Risåsen, konservator ved Norsk Folkemuseum, forteller om Henrik Ibsens leilighet i Arbins gate 1 i Oslo, om innredningen og hvordan ekteparet Ibsen hadde det der.

Henrik Ibsen bodde i leiligheten i Arbins gate 1 i Oslo fra 1895 til sin død i 1906. I brev til sin kone Suzannah 21. juni 1895 skriver Ibsen: «Jeg får et stort arbejdsværelse med direkte adgang fra entréen, så at de folk, som søger mig, ikke behøver at betræde noget andet rum i boligen.» Geir Thomas Risåsen, konservator ved Norsk Folkemuseum, forteller oss mer om leiligheten, innredningen og om hvordan ekteparet Ibsen hadde det der. 

Hovinkoia ble bygget av Den norske Turistforening i 1937 og blir nå flyttet til Norsk Folkemuseum. I fjor hadde denne tradisjonelle skogskoia et hedersopphold på noen måneder i Slottsparken og skal fra neste år bli en del av friluftsmuseet på Bygdøy. - Det er som historien om det moderne Norge, når vi tenker på hvordan både arkitektur og krav til komfort har forandret seg i "den norske hyttedrømmen", sier etnolog Audun Kjus på Norsk etnologisk gransking. Nå settes det i gang en stor innsamling av "folkets hytteminner" via en ny portal på minner.no. I MUSEUM går tidligere generalsekretær i Den norske Turistforening, Sverre Larssen, på "fottur" fra bytorget via Setesdal og Østerdalstunet opp "på fjellet" der Hovinkoia fra Hollia i Ringerike nå reises på nytt. Etnologene Trond Bjorli og Audun Kjus forteller om de store forandringene som har preget utviklingen av masseturismen til fjells og hvordan hyttelivet i Norge begynte. - Egentlig begynner jo alt i det morderne Norge på 1930-tallet, men hyttebyggingen skjøt for alvor fart i 1960-årene da det ble vanlig med lengre ferier og privatbilismen kom for fullt, sier Audun Kjus. - Og nå må vi jo spørre oss om hyttedrømmen fra etterkrigstiden i det hele tatt er bærekraftig, sier Trond Bjorli som viser rundt i den laftede Hovinkoia og forteller om åtte, enkle køyesenger, en Jøtulovn og vann i bekken. Sendt første gang lørdag 16/9 2017. Programleder Øyvind Arntsen

"Naboens hus på museum" var samtidsdokumentasjon og helt nye toner i Museums-Norge i 2001. Daværende direktør ved De Sandvigske samlinger, Olav Aaraas, forteller hvordan "boligfeltet" på Maihaugen gradvis bygges ut. I Programmet besøker vi 70-tallshuset som ble flyttet fra Gardermoen og samtidshuset som da var det mest moderne. - Diss husene er like viktige som stabbur og stavkirken, sa Olav Aaraas. Senere i 2001 ble Aaraas direktør ved Norsk Folkemuseum hvor denne museumspolitikken ble videreført. Dette er en av MUSEUMs "spesialpodkaster", program som kun legges ut på denne måten og som ikke blir sendt i radio på vanlig måte. Programmet MUSEUM startet i januar 2001 og "Naboens hus på museum" ble sendt første gang vinteren 2001. Programleder var Øyvind Arntsen

Østsamisk museum i Neiden så lenge ut til å bli en evigvarende skandale. I mer enn åtte år har museet stått ferdig uten at det har kunnet åpne. En lang rekke store og små problemer har stått i veien, men fredag 16.juni 2017 blir det stor, offisiell åpning. I MUSEUM forteller museumsleder Honna Havas om noen av de 300 gjenstandene som stilles ut, lånt inn eller langtidsdeponert fra de samiske samlinger i Karasjok, Grenselandmuseet i Kirkenes og Norsk Folkemuseum. - Samarbeidet med Norsk Folkemuseum har vært helt uvurderlig, sier Honna Havas. Det opprinnelige og historiske Skoltelandet strakk seg langt inn i det som er Finland og Russland i dag, sier styreleder Steinar Pedersen. – Meningen med at Sametinget vedtok at Østsamisk museum skulle være deres tusenårssted var å vise solidaritet med den samiske gruppen som har fått lide mest som følge av grensedragninger, fornorskning og manglende støtte, sier Pedersen. Kanskje Ä'vv skoltesamisk museum kan bli en arena for samarbeid med skoltesamiske organisasjoner i Finland og Russland, sier Pedersen. – Og nå burde også Russland og Norge utvide den visumfrie sonen til å gjelde alle de skoltesamiske gruppene som en gang kunne ferdes fritt over grensene, sier han. I MUSEUM møter vi også skoltesamiske Heini Wesslin fra Sevetijãrvi på finsk side av grensen. Der er det ennå et lite, skoltesamisk miljø og det eneste sted i verden det skoltesamiske språket fortsatt brukes. Programleder Øyvind Arntsen

Skafottsanger var trykte skillingsviser som ble solgt nærmest som programmer til de populære, offentlige henrettelsene i Norge. Den eldste, bevarte skafottsangen forteller historien til Johan Flamming, som ble henrettet i Bergen i år 1700. – Dette er sanger som forteller biter av virkeligheten, sier folklorist og musiker Audun Kjus på Norsk Folkemuseum. Sammen med andre musikere har han funnet fram til 10 norske skafottsanger. – Noen har vi satt nye melodier til, siden det var helt vanlig den gang de kom ut. – De ble sunget til tidens populære melodier, sier Kjus. Sangene hadde ofte mange vers og kunne fortelle detaljert om selve forbrytelsen og synderens anger etterpå. – Det ble ofte skyldt på djevelen selv og kjente prester kom gjerne og ba for de dødsdømte før henrettelsene. Den siste henrettelsen i Norge skjedde i Fredrikshald i 1876, men dødsstraffen forsvant ikke fra den norske straffeloven før i 1902. Programmet sendt første gang i januar 2014. Programleder Øyvind Arntsen

Arkivet til Norsk Etnologisk Gransking, NEG, ble i desember 2014 ført inn på Unescos liste over Verdens hukommelse. Førti tusen personlige beretninger om hverdagsliv i arbeid og fritid. Livsminner og konkrete opplysninger om hygiene og begravelsesskikker, seksualopplysning, vedhogst og sykler. Dette er bare noen få av de mer enn tre hundre temaene NEG har arbeidet med siden starten i 1946. I MUSEUM i dag forteller blant andre seksjonsleder Audun Kjus på Norsk Folkemuseum om hva som finnes i arkivet, og vi får noen smakebiter av svarene fra den helt siste undersøkelsen : Har du fridd ? Eller har noen fridd til deg ? Vi kan røpe at alt er som før. Mannen skal ned på kne og kvinnen vil bli overrasket. Men det finnes unntak. Sendt første gang 7/2 2015. Programleder Øyvind Arntsen

En kaller seg udogmatisk kristen, en annen Bahai, den tredje Jehovas vitne. I dag tar panelet for seg ordet plikt Magne Helander delte raust av sin livsopplevelse da datteren Ylva skulle dø i høst. Ikke alle var like begeistret. Men Magne vil minne oss på at døden fins. Slik at vi kan gripe dagen. Er det redselen for døden som er grunnen til at vi sluttet å ta bilde av døde mennesker? Audun Kjus og Marie Fongaard Seim fra Norsk Folkemuseum forteller historien om post mortem-bildene. Miriam Wicklund tenker på at sjelden kjeks smaker best.

Skafottsanger er en slags skillingsviser som fortalte historier om drap, anger ,skyld og skam og til slutt bøddelens øks som faller. I MUSEUM i dag får vi høre om ”Siste ord og tanker” - en helt ny CD hvor folklorist og musiker Audun Kjus på Norsk Folkemuseum presenterer historien til 10 norske skafottsanger fra år 1700 til 1876. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 18/1 2014

Grunnlovsjubileet : - Vi har lett for å bli litt for nærsynte her i Norge, sier direktør Olav Aaraas på Norsk Folkemuseum. 1814 handler om mer enn Eidsvollsmennene, enige og tro til Dovre faller og alt vi gjorde her hjemme, sier han. I den nye utstillingen "Spillet om Danmark og Norge" har Folkemuseet samarbeidet med Det nationalhistoriske museum i Danmark. Både tiden før og etter 1814 blir belyst og "mirakelåret" settes inn i en Europeisk sammenheng med Napoleonskrigene som bakteppe. Vi følger forholdet mellom Danmark og Norge helt frem til 1905, da vi valgte en dansk prins til konge i det nye, frie Norge, sier Olav Aaraas. I programmet hører vi også Monica Mørch, Mette Skougaard og Jan Romsaas. Sendt første gang 11/1 2014. Programleder Øyvind Arntsen

”Ars Moriendi” - kunsten å dø, het en lærebok i dette emnet fra 1400-tallet. Og måten man døde på var en alvorlig sak både før og etter reformasjonen, - men da ble alt forandret. – I og med at skjærsilden og avlaten forsvant i den Lutherske kirken ble det ikke lenger nødvendig for de levende å be for de døde, sier kunsthistoriker Kristin Aavitsland. I MUSEUM forteller hun hvordan ritualer, inskripsjoner og kirkens skikker endret seg . Marie Fongaard Seim forteller om post-mortem fotografiene i samlingen på Norsk Folkemuseum og Audun Kjos snakker om nye begravelsesritualer. Sendt første gang 2/11 2013

"Bondens bilder" kalte kunsthistoriker og museumsmannen Lauritz Opstad denne spesielle samlingen av religiøse motiver, malt på trepaneler og gjerne plassert bak husbondens plass på bondegårdene på 1700 og 1800-tallet. Utbredelsen er særlig stor i Østfold, og på Borgarsyssel Museum i Sarpsborg og ved Norsk Folkemuseum er det en stor samling "norske ikoner". Programmet var det aller første i serien MUSEUM NRK P2. Opptaket ble gjort i 2001. Lauritz Opstad døde i 2003.

- Det usynlige blir synlig, sa Kulturrådets direktør Anne Åsheim da en splitter ny versjon av Digitalt Museum ble åpnet forrige uke. 380 tusen uniker brukere i 2011 og trafikken bare øker. I versjon 3.0 er de mer enn 1 million oppslagene i Digitalt Museum integret med blant annet Wikipedia og store mengder fotografier er også frigjort og åpne for nedlasting. - Nå kan alle som vil få full tilgang til magasinene, se digitale utstillinger og kanskje også utfylle museenes kunnskaper, sier Jon Birger Østby, som i har vært en av ildsjelene bak Digitalt Museum og Digitalt Fortalt. I programmet møter vi også daglig leder for KulturIT, Lewi Nordby og Tove Wfald Pedersen og Frederikke Bang Lysgård på Norsk Folkemuseum.

For første gang forteller den nye direktøren ved Kulturhistorisk Museum i Oslo, danske Rane Willerslev, om sitt syn på byggesaken, vikingskipene og nytt museum i Sørenga. Willerslev ønsker å revitalisere Historisk Museum i sentrum av Oslo, flytte ut kontorene og gjenskape bygningen som et rent utstillingssted. - Man må tenke seg meget grundig om før man skiller vikingskipene og Arnebergs hus, sier Willerslev, som ønsker en utbygging på Bygdøy og samarbeid med Norsk Folkemuseum istedenfor et nytt, samlet museum på Sørenga.

Kort ekstraprogram. Den opprinnelige Stortingssalen var et av auditoriene i Christiania Katedralskole. Der møtte kronprins Karl Johan de valgte representantene og der foregikk mange viktige avstemninger før den nye Stortingsbygningen sto ferdig i 1866. Inspirert av rene linjer fra antikken og et fargevalg i lyse toner, avviker den opprinnelige salen så mye som overhodet mulig fra de tunge, røde fargene og den nasjonalromantiske stilen med dragehoder og ornamenter. Det er Torgeir Kjos og Olav Aaraas som forteller om den originale Stortingsssalen på Norsk Folkemuseum. Se også programmet "Bak stengte dører på Folkemuseet"

Med lommelykt og famlende skritt går turen i MUSEUM innover i de stengte salene i Bysamlingen på Norsk Folkemuseum. Sju tusen kvadratmeter museumsutstillinger med norsk kulturhistorie har vært låst for publikum i 20 år. Folkemuseum. – Vi håper på tilstrekkelige bevilgninger senest i 2012, slik at vi kan åpne til 200 års jubileet for Grunnloven, sier direktør Olav Aaraas. Som foreløpig ser at oppmerksomheten rundt tilstanden til en av Norges største og flotteste kulturhistoriske samlinger har druknet i diskusjonen om de andre, store museumsplanene i hovedstaden. Da Bysamlingen åpnet til det forrige Grunnlovsjubileet, i 1914, var det under stor jubel og feiring som et løft for kulturnasjonen Norge. Hele sju tusen kvadratmeter med unike interiører fra bygårder i Oslo, både de store bypaléene til de rikeste patrisierfamiliene i Christiania på 1700-tallet og eksempler fra landet utenfor hovedstaden ble samlet inn og nøyaktig satt opp i Bysamlingen. Møbler, tapeter, komplette takdekorasjoner, malerier og utsmykninger pluss hele den opprinnelige Stortingssalen fra tiden før Stortinget ble bygget fant sin plass i det som ble sett på som datidens flotteste utstilling. – Det er viktig å se sammenhengen mellom Bysamlingen og folkekunsten, sier utstillingskoordinator Torgeir Kjos. – De europeiske kunst- og kulturstrømningene kom først til byene og fant etter hvert veien ut i folkekunsten. I MUSEUM åpnes dørene til salene som har vært stengt siden 1994, og vi får høre om den legendariske direktør Hans Aall, gå gjennom sommerstuen på Smedbråten, som var tobakk-Andresens sommerhus på Bygdøy, besøke kapteinsrommet og visitasstuen til en av de rikeste Christianiafamiliene midt på 1700-tallet. Programmet sendt første gang 27/11 2010

Flere trailerlass med norske bondeantikviteter og rikelig med snusdåser, ølseidler og blanke våpen blir i disse dager registrert og undersøkt på Norsk Folkemuseum. Det handler om tilbakeføringen av den norske samlingen fra Nordiska Museet i Stockholm i denne utgaven av MUSEUM, som ble sendt første gang 13/11 2010. Da grunnleggeren av Nordiska Museet i Stockholm, Alfred Hazelius, reiste rundt i Gudbrandsdalen og andre bygder for å kjøpe opp bondeantikviteter på slutten av 1800-tallet, våknet også den norske museumstanken. Det var slik Anders Sandvig fikk idéen til Maihaugen, og også Norsk Folkemuseum og De Heiberske samlinger kom i gang på denne tiden. – Det Hazelius gjorde var egentlig en positiv ting, han var en ekte skandinavist, sier direktør Olav Aaraas på Norsk Folkemuseum, som nettopp har tatt imot den siste sendingen i tilbakeføringen av tusenvis av gjenstander fra Stockholm. – Når vi er ferdig med registreringen håper vi å deponere mange av de tilbakeførte gjenstandene også i andre, norske museer, sier Aaraas. I MUSEUM viser konservatorene fram en rekke gjenstander, blant annet en unik ølbolle i tre, rikt dekorert med portretter, tekst og tablåer, malt av Thomas Blix på gården Vinje i Telemark i 1713. – Her har vi starten på norsk rosemalingskunst, sier utstillingskoordinator Torgeir Kjos. Rundt bollens kant står innskriften : Den som dricker vel, han sofer vel. Den som sofer vel, han synder ikke. Den som ikke synder, han er salig. Derfor er den som dricker vel også salig. Vi møter også Jan Romsaas og Frederikke Lysgård som trekker fram snusdåser, ølkrus, våpen og inventar fra 1600 og 1700-tallet på den norske landsbygda. Blant annet sverd og økser som kan ha vært brukt av de skotske leiesoldatene som falt ved Kringen i 1612. – Vi legger de nye gjenstandene fortløpende ut med tekst og bilde på Digitalt museum, sier Lysgård.