Podcast appearances and mentions of Donald W Winnicott

Neste episódio, o psicanalista e Membro Efetivo do Círculo Psicanalítico do Rio de Janeiro, Sergio Gomes, fala sobre o sentido de reconhecimento mútuo entre a mãe e o bebê, fundamental para a construção da unidade psíquica e do self. Mais informações: NebulosaMarginal.com.br Siga o Instituto através das nossas redes sociais: Facebook.com/NebulosaMarginal Instagram.com/NebulosaMarginal YouTube.com/NebulosaMarginal

Join us for this inspiring conversation with Guggenheim and MacArthur Fellow and award-winning graphic novelist Alison Bechdel and esteemed psychologist, psychoanalyst, and writer, Dr. Ken Corbett, as they discuss their personal reflections on the work of renowned British psychoanalyst, Donald W. Winnicott. Our guests consider how co-creating meaning can help us feel vitality in living and as we face death. Through personal reflection and playful interaction they share with us the lived experience of creative work. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Barn må leke for å utvikle seg både mentalt og fysisk. Kan det hende at voksne også må finne en måte å leke på for å unngå at livet blir gravalvorlig, bekymringsfullt og stressende? Kanskje er det også avgjørende for parforhold?Jeg har tidligere påstått at det motsatte av lek er engst og depresjon (se episode 115 på SinnSyn). Lek er noe vi assosierer med barn og barndom, og utviklingspsykologien påstår at barns lek er helt avgjørende for deres utvikling. Leken er det rommet hvor kreativitet, fantasi og barnets indre liv kan møte virkeligheten i en ufarlig sone. Det er i leken vi utforsker livet og våre egne tilbøyeligheter, og de som aldri får leke, mister seg selv. Leken har kanskje visse paralleller til drømmen. I drømme har vi også en slags kreativ og utforskende arena hvor vi både bearbeider og forbereder livet i den ytre verden. Leken er imidlertid noe som foregår i bevisst tilstand, og gjerne noe vi initierer av egen vilje og lyst. I så måte skiller det seg fra drømmeland. Hovedgrunnen til at barn ikke får anledning til å leke, er frykt. Hvis barnet ikke opplever at de lever i et trygt miljø, vil all deres mentale energi være bundet opp i trygghetssøkende aktiviteter og kontinuerlig monitorering av farer. Livet blir alvorlig og farlig. Det gir lite handlingsrom og mental fleksibilitet, og det blir vanskelig å leve. Leken er kanskje et slags overskuddsfenomen som blir mulig når vi har gode relasjoner og et rimelig trygt utgangspunkt. Senere i livet tror jeg vår evne til å leke kommer til uttrykk på andre måter. Musikk, fotografering, filosofering, debattering, kunst, litteratur og andre kreative arenaer er de voksne menneskenes tumlerom og lekeplass. Denne ideen finner man også igjen i objektrelasjonsteori, og kanskje spesielt hos Winnicott. Donald W. Winnicott legger til at leken er grunnlaget for hvordan mennesker organiserer seg som kulturvesen og eventuelt som kunstnerisk vesen. Når vi som voksne for eksempel hører på musikk, vil vi på samme tid utfolde vårt indre liv av tanker, følelser og forestillingsbilder samtidig som vi berikes av musikken som noe «virkelig» forankret i den ytre verden. På samme måte kan man tenke om religion og myter som eksisterende kulturobjekter som vi utfolder våre følelser, ideer og lidenskaper i nært og gjensidig berikende forhold til. I slike litt diffuse formuleringer tror jeg vi nærmer oss en slags forståelse for lekens verdi. I denne episoden er spørsmålet om leken som et slags psykologisk vedlikeholdsfenomen kan tjene en viktig funksjon i parforhold. Jeg blir oppringt av frilansjournalisten Johanna Håland som skal skrive en sak om lek og parforhold. Hun har intervjuet et lekent par som blant annet spreller rundt på gulvet før de legger seg, og mener at denne typen leken utfoldelse er helt avgjørende for deres parforhold. Å sprelle på gulvet kan jeg over hodet ikke relatere meg til, og jeg tror en slik aktivitet ville oppleves som mer anstrengende enn lekent for min del, men folk er forskjellige. Det mer overordnede spørsmålet er om lek kan være viktig for parforhold, og det spørsmålet tror jeg det er mulig å reflektere fornuftig over ved hjelp av psykologi og psykologiske teorier. Johanna hadde følgende spørsmål:Hvordan kan lek være positivt i et forhold? Hva kan leken gi oss både som par og som enkeltindivider?Hvilke tanker har du om det å leke i voksen alder?Og hvordan gjør vi det? Hvor, hva, når? Hvem er de lekende mennesket? Hvem er det som får dette til?Jeg tror det er mange måter å leke på, og kanskje er kunsten å finne den måten som ligger oss nærmest. Utfordringen blir hakke kvassere når vi skal finne en form for lek som stimulerer to personer og fungerer i parforholdet. Disse teamene forsøker vi å belyse i dagens samtale om lek og parforhold. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Barn må leke for å utvikle seg både mentalt og fysisk. Kan det hende at voksne også må finne en måte å leke på for å unngå at livet blir gravalvorlig, bekymringsfullt og stressende? Kanskje er det også avgjørende for parforhold?Jeg har tidligere påstått at det motsatte av lek er engst og depresjon (se episode 115 på SinnSyn). Lek er noe vi assosierer med barn og barndom, og utviklingspsykologien påstår at barns lek er helt avgjørende for deres utvikling. Leken er det rommet hvor kreativitet, fantasi og barnets indre liv kan møte virkeligheten i en ufarlig sone. Det er i leken vi utforsker livet og våre egne tilbøyeligheter, og de som aldri får leke, mister seg selv. Leken har kanskje visse paralleller til drømmen. I drømme har vi også en slags kreativ og utforskende arena hvor vi både bearbeider og forbereder livet i den ytre verden. Leken er imidlertid noe som foregår i bevisst tilstand, og gjerne noe vi initierer av egen vilje og lyst. I så måte skiller det seg fra drømmeland. Hovedgrunnen til at barn ikke får anledning til å leke, er frykt. Hvis barnet ikke opplever at de lever i et trygt miljø, vil all deres mentale energi være bundet opp i trygghetssøkende aktiviteter og kontinuerlig monitorering av farer. Livet blir alvorlig og farlig. Det gir lite handlingsrom og mental fleksibilitet, og det blir vanskelig å leve. Leken er kanskje et slags overskuddsfenomen som blir mulig når vi har gode relasjoner og et rimelig trygt utgangspunkt. Senere i livet tror jeg vår evne til å leke kommer til uttrykk på andre måter. Musikk, fotografering, filosofering, debattering, kunst, litteratur og andre kreative arenaer er de voksne menneskenes tumlerom og lekeplass. Denne ideen finner man også igjen i objektrelasjonsteori, og kanskje spesielt hos Winnicott. Donald W. Winnicott legger til at leken er grunnlaget for hvordan mennesker organiserer seg som kulturvesen og eventuelt som kunstnerisk vesen. Når vi som voksne for eksempel hører på musikk, vil vi på samme tid utfolde vårt indre liv av tanker, følelser og forestillingsbilder samtidig som vi berikes av musikken som noe «virkelig» forankret i den ytre verden. På samme måte kan man tenke om religion og myter som eksisterende kulturobjekter som vi utfolder våre følelser, ideer og lidenskaper i nært og gjensidig berikende forhold til. I slike litt diffuse formuleringer tror jeg vi nærmer oss en slags forståelse for lekens verdi. I denne episoden er spørsmålet om leken som et slags psykologisk vedlikeholdsfenomen kan tjene en viktig funksjon i parforhold. Jeg blir oppringt av frilansjournalisten Johanna Håland som skal skrive en sak om lek og parforhold. Hun har intervjuet et lekent par som blant annet spreller rundt på gulvet før de legger seg, og mener at denne typen leken utfoldelse er helt avgjørende for deres parforhold. Å sprelle på gulvet kan jeg over hodet ikke relatere meg til, og jeg tror en slik aktivitet ville oppleves som mer anstrengende enn lekent for min del, men folk er forskjellige. Det mer overordnede spørsmålet er om lek kan være viktig for parforhold, og det spørsmålet tror jeg det er mulig å reflektere fornuftig over ved hjelp av psykologi og psykologiske teorier. Johanna hadde følgende spørsmål:Hvordan kan lek være positivt i et forhold? Hva kan leken gi oss både som par og som enkeltindivider?Hvilke tanker har du om det å leke i voksen alder?Og hvordan gjør vi det? Hvor, hva, når? Hvem er de lekende mennesket? Hvem er det som får dette til?Jeg tror det er mange måter å leke på, og kanskje er kunsten å finne den måten som ligger oss nærmest. Utfordringen blir hakke kvassere når vi skal finne en form for lek som stimulerer to personer og fungerer i parforholdet. Disse teamene forsøker vi å belyse i dagens samtale om lek og parforhold. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Spinners, stress et théorie des objets transitionnels du psychanalyste Donald W. Winnicott

Dr. Gebele und Herr Andreas besprechen die Dark Knight Trilogie. Wir lernen etwas über Vaterkomplexe, posttraumatische Belastungsstörungen, spezifische Phobien, Depressionen, Halluzinogene, dissoziale Persönlichkeitsstörungen, grenzenlose Liebe in liebevollen Grenzen und ulititaritistischese Ethik. Außerdem geht es um edle dunkle Ritter und Sündenböcke aus Gotha(m). Links: Film- und Vortragsabend zur Psychologie in Stephen Kings Werk, Göppingen, 29.6.18 Manuskript: The Golden Age of Psychology on TV Schokoladenhasen und Persönlichkeit Interview: Abgrenzung fördert Radikalisierung Wissenschaftspodcasts.de Charakterneurosen: Batman Phobische Störungen/spezifische Phobie F40.2 Posttraumatische Belastungsstörung F43.1 Halluzinogene Charakterneurosen: Joker Dissoziale Persönlichkeitsstörung F60.2 Donald W. Winnicott Trolley-Problem