Store spørsmål til frokost

Selvfølelse er noe som installeres i løpet av oppveksten, og det fungerer som en slags selvoppfyllende profeti for de fleste av oss.Selvfølelse eller selvaktelse handler om å akseptere seg selv som den man er, og være bevisst sin egen verdi. Begrepet selvfølelse brukes i psykoterapi, men også i dagligtale. Lav selvfølelse gjenkjennes med usikkerhet, selvkritikk og skyldfølelse.En kan ha selvtillit som fotballspiller, men ha lav selvfølelse. Hvis en har en sunn selvfølelse, er selvtillit sjelden noe problem. Det motsatte er ikke tilfelle. Selvfølelse handler om hvordan en takler motgang. Har en høy selvfølelse og feiler så kan vedkommende komme til å si: «Dette er ikke helt meg», eller «Jeg er ikke nok tålmodig for dette». Det motsatte er når en med lav selvfølelse feiler. Da tenderer de til å uttale seg mer i denne retningen: «Jeg får aldri noe til. Jeg vet at jeg er dum». Det er svært stor forskjell på å vite at en ikke er flink til noe og på å føle seg mislykket og dum.Selvfølelse er en tematikk jeg har jobbet mye med og skrevet mye om. I dagens episode skal vi tilbake til teama, og jeg vil fokuserer på Nathaniel Brandens 6 grunnpilarer i god selvfølelse.Som kjent for faste lyttere, har jeg skrevet en bok om selvfølelse. Den heter «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Det er en bok hvor jeg forsøker å samle ulike teorier om selvfølelse kombinert med over 20 øvelser myntet på forbedring av selvfølelse. Hvis du etter dagens episode ønsker å gå mer i dybden på selvfølelse, og lurer på hvordan man kan styrke sin selvfølelse, kan du anskaffe deg boken til best pris med gratis frakt på min bokhandel på webpsykologen.no. Hvis du liker lydbøker, kan du høre meg lese boken, kapittel for kapittel, på min patreon-side. Ved å tegne et abonnement på patreon.com/sinnsyn blir du blant de lytteren som støtter dette prosjektet, og som takk for støtten, som altså sørger for at denne podcasten er i livet, får du tilgang til «Selvfølelsens psykologi» som lydbok og masse annet ekstramateriale fra denne podcasten. Du finner flere hundre poster med ekstra episoder av SinnSyn og masse videoforedrag i tillegg til lydboka. Du vil også finne oppfølgeren til «Selvfølelsens Psykologi», som handler om selvbildet. Boka heter «Jeg, meg selv og selvbildet - Om å bli den man er fullt og helt». Denne boka blir også lest inn som lydbok av meg. Tanken er at disse bøkene, som til sammen inneholder over 50 mentale øvelser, fungeres som treningsmanualen på mitt mentale treningsstudio. Patreon er altså en side med masse mer SinnSyn, lydbøker og øvelser som skal hjelpe deg å implementere det du forstår om deg selv og livet i selve livet. Det er greit å forstå mer av psykologi og hva som foregår i vårt indre liv - det jeg kaller SinnSyn - men denne innsikten har ikke så mye verdi hvis ikke vi klarer å bruke den i livet. Evnen til å sjøsette teori og innsikt i levd liv er altså hovedmålsettingen på mitt mentale treningsstudio, som du altså kan tegne et abonnement på via patreon.com/sinnSyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det hender vi avskriver oss ansvaret for ting vi ikke liker ved oss selv, og noen ganger legger vi det over i andre. En 180 graders virkelighetsforvrengning. Alle har opplevd å legge seg i en kald seng, og kjenne at dyna begynner å varme. Men hvilken misforståelse er ikke det? Det er jo vi som varmer dyna. Eksemplet illustrerer projeksjonsmekanismen. En projeksjon er en 180 graders virkelighetsforvrengning. Så hvorfor holder vi på med dette? Hvorfor tillegger vi omgivelsene reaksjoner og væremåter som egentlig tilhører oss selv? Altså en feiloppfatning mellom hva som skjer her hos meg og der hos deg, for gjennom projisering blir vi gjerne fordomsfulle og generaliserende. Idet vi legger våre forestillinger over på andre, er vi bare opptatt av den andre og i liten grad oppmerksomme på oss selv.Ved projisering plasserer vi hos andre det vi har vanskelig for å akseptere hos oss selv. Vi fraskriver oss eierforhold til egne uakseptable tanker, følelser, motiver og egenskaper, samtidig som vi tillegger andre personer eierskap til det vi avviser hos oss selv. Vi lager sannheter om andre og vi tror på dem! Jan Atle Andresen skriver i boken sin Folkeskikk og uskikk på jobben at vi slipper å mislike hos oss selv det vi kan forakte hos andre. ForsvarsmekanismeNettopp fordi projeksjoner er et uttrykk for sider ved oss selv som vi har vanskelig for å akseptere, er det åpenbart at projeksjoner kan dreie seg mer eller mindre om negative attributter. Projeksjoner kan for eksempel handle om at vi oppfatter andre som ukritiske, feige, aggressive, slitne, sure, dominerende, grådige, selvopptatte og så videre. Er du oppmerksom på dette, da kan du raskere også bli oppmerksom på om du blir utsatt for projisering. Da har du muligheten til å sende projeksjonen tilbake.Denne episoden skal altså handle om projisering. Hvis du vil ha enda mer materiale om dette tema, har jeg laget en ekstra, times-lang, episode om fenomenet på patreon.com/sinnsyn. Det er episode 53 på patreon, og den heter rett og slett «Projisering». Det er greit å ha noen å skylde på, da det letter litt på samvittigheten et lite øyeblikk, men på lenger sikt kan det skade relasjonene vår ganske ettertrykkelig. Velkommen til en ansvarsfraskrivende og skyldfordelende episode av SinnSyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Et liv uten grenser er veien til utbrenthet, stress og vanskelige relasjoner. Mange tror selvoppofrelse er en dyd, men stort sett skaper det kaos og lidelse. Hvordan er en dag uten grenser? Det fleste av oss har erfaring med dette, men det er ikke sikkert vi er oppmerksomme på at mye av hverdagens utfordringer og ubehag i møte med andre handler om vår evne til å sette grenser. La oss si at du setter vekkerklokka på halv syv, slik at du rekker å servere barna frokost og lage matpakker. Du er litt stressa fordi du har en viktig presentasjon på jobb denne formiddagen, og du er ikke godt nok forberedt. Men selv om du egentlig trenger litt tid til jobb, ber du ikke din kone om å hjelpe til med frokosten. Når du kommer på jobb, er ikke møterommet satt opp med PC og projektor. Dette er egentlig ikke din jobb, men du må gjøre det for å gjennomføre presentasjonen. Rett før du endelig er klar til å starte, kommer sjefen innom og ber deg arrangere årets julebord. Han skulle gjerne gjort det selv, men han er for travel. Du sier at det er helt i orden. Du begynner å bli ganske svett, og det er lenge før lunsj.Hvis du kjenner deg igjen i dette, vet du også hvor utmattende en dag uten grenser er. Kanskje vet du også hvordan et liv uten grenser er. Å sette grenser er noe man gjør av egenomsorg, men også noe man gjør av respekt for andre. I dagens episode skal jeg altså snakke om grensesetting. Jeg skal forsøke å belyse grensenes psykologi fra ulike vinkler. Dette er et tema jeg også har gått i dybde på i episode 51 «Hvor går grensa?» og «Øvelse 24 - Å sette grenser for seg selv» på min patreon-side. Dersom du vil vite mer om grenser og grensesetting etter dagens episode, kan du altså skaffe deg et abonnement på mitt mentale helsestudio og fordype deg i materien, og mye annet i samme sjanger. Ved å støtte meg på patreon, får du tilgang til masse ekstra-episoder og ekstramateriale fra denne podcasten, og du gir meg muligheten til å fortsette dette prosjektet og lage stadig nye episoder her på SinnSyn. Takk til dere som allerede støtter meg på patreon, og hjertelig velkommen til nye patreon-supportere. I dag skal jeg altså snakke om grenser. Jeg vil påstå at det å la seg utnytte av andre, fordi man i liten grad våger å sette ned foten, er å begå en urett mot seg selv, men også mot den andre. Du tillater at den andre er en dårlig versjon av seg selv. Nå skal jeg dykke ned i grensesettingens psykologi og se på hvordan fokus på grenser er noe av det viktigste vi kan gjøre for oss selv, andre og våre relasjoner. Velkommen til en grensesettende episode av SinnSyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mentale mønstre som forstyrrer livskvalitet kan avsløres ved hjelp av innsikt, og deretter plasseres på «mentalt museum».Det er via vårt psykiske liv at vi fortolker og fabrikkere alle våre opplevelser av oss selv og livet. Veldig mye av det som i bunn og grunn styrer våre opplevelser, foregår ubevisst. Utdaterte tenkemåter, snevre ideologier, rigide prinsipper, gamle vaner og fortidens erfaringer er bare noen få faktorer som er med på å farge alt vi opplever. I mine to bøker om psykologi er dette hovedtema: Jeg mener at vi bør være uhyre interessert i hvordan vi bruker vårt eget hodet, nettop fordi det er utgangspunkt for alt annet. Jeg hevder også at ulike psykologiske skoler har viktige ting å fortelle oss om vårt indre liv, og derfor har jeg forsøkt å oppsummere denne innsikten i de to bøkene som jeg har kalt for «Selvfølelsens psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet». Hver gang vi oppdager sider ved oss selv som er mindre hensiktsmessige, kan vi endre dem. Men uten denne oppdagelsen, vil de fortsette å styre oss. I dagens episode snakker jeg mye om selvhevdelse, selvinnsikt og muligheten for å plassere utdaterte versjoner av deg selv på et «mentalt museum». Når jeg snakker om hvordan jeg var før, beskriver jeg en variant av meg selv som tilhører fortiden. Det er en tidligere modell av meg selv, akkurat som jeg har gamle og utgåtte modeller av iPhone i skuffen.PatreonI denne episoden nevner jeg så vidt at jeg mener at en del av våre menneskelig tilbøyeligheter sliter med et litt ufortjent dårlig rykte. Vil du vite mer om hvordan jeg forsøker å gi følelser som skyld, sinne, egoisme, narsissisme og angst et litt mer nyansert omdømme, slik at vi i større grad kan våge å omfavne litt flere av våre mindre attraktive sider, så kan du gå til min patreon-side og oppsøke øvelse 18 til øvelse 23. I hver av disse mentale øvelsene dykker jeg ned i de såkalte dårlige sidene hos mennesket, og jeg påstår at også dårlige sider kan være bra. Jeg baserer meg der på en bok som heter «The upside of your dark side» og poenget er å tenke litt nytt, annerledes og omvendt om menneskelige trekk vi normalt sett misliker, fordømmer, unngår, undertrykker eller nekter å innrømme. Hvis vi kan klare å akseptere disse sidene ved oss selv, se at de også har en del fordeler, så kan vi bli et helere menneske, og det er nettopp det disse mentale øvelsene handler om. Håper å se deg på patreon.com/sinnsyn, og det er som kjent flere gode grunner til å bli abonnent eller patreon-supporter av denne podcasten:Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Som abonnent på SinnSyn kan du selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvordan man vurderer sin egen verdi som menneske, handler om hvordan man lærte å kjenne seg selv i møte med andre. Selvfølelsen kan bli en selvoppfyllende profeti.Med god selvfølelse blir vi ivrige og engasjerte i møte med nye muligheter, mens med dårlig selvfølelse blir vi engstelige og usikker i slike situasjoner. Det spiller en stor rolle for hvordan vi takler livets utfordringer.Dere som hører mye på SinnSyn er kjent med denne typen tematikk, men det er også en type problemstilling som jeg alltid vil vende tilbake til. Jeg synes det er uhyre viktig å tenke på fra tid til annen, og derfor skal du nå få være med inn i en samle hvor jeg assosierer fritt rundt selvfølelsens psykologi.Det siste du hørte her var kun et kort utdrag fra en lengre episode om selvfølelse på patreon.com/sinnsyn. Det var hentet fra episode 54 som rett og slet bare heter «Selvfølelse». Vil du høre hele episoden, kan du tegne et abonnement på mitt mentale treningsstudio på patreon.com/sinnsyn, og her inne finner du ikke bare en episode av SinnSyn om selvfølelse, men også mye, mye mer!Som kjent for faste lyttere, har jeg skrevet en bok om selvfølelse. Den heter «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Det er en bok hvor jeg forsøker å samle ulike teorier om selvfølelse kombinert med over 20 øvelser myntet på forbedring av selvfølelse. Hvis du etter dagens episode ønsker å gå mer i dybden på selvfølelse, og lurer på hvordan man kan styrke sin selvfølelse, kan du anskaffe deg boken til best pris med gratis frakt på min bokhandel på webpsykologen.no. Hvis du liker lydbøker, kan du høre meg lese boken, kapittel for kapittel, på min patreon-side. Ved å tegne et abonnement på patreon.com/sinnsyn blir du blant de lytteren som støtter dette prosjektet, og som takk for støtten, som altså sørger for at denne podcasten er i livet, får du tilgang til «Selvfølelsens psykologi» som lydbok og masse annet ekstramateriale fra denne podcasten. Du finner flere hundre poster med ekstra episoder av SinnSyn og masse videoforedrag i tillegg til lydboka. Du vil også finne oppfølgeren til «Selvfølelsens Psykologi», som handler om selvbildet. Boka heter «Jeg, meg selv og selvbildet - Om å bli den man er fullt og helt». Denne boka blir også lest inn som lydbok av meg. Tanken er at disse bøkene, som til sammen inneholder over 50 mentale øvelser, fungeres som treningsmanualen på mitt mentale treningsstudio. Patreon er altså en side med masse mer SinnSyn, lydbøker og øvelser som skal hjelpe deg å implementere det du forstår om deg selv og livet i selve livet. Det er greit å forstå mer av psykologi og hva som foregår i vårt indre liv - det jeg kaller SinnSyn - men denne innsikten har ikke så mye verdi hvis ikke vi klarer å bruke den i livet. Evnen til å sjøsette teori og innsikt i levd liv er altså hovedmålsettingen på mitt mentale treningsstudio, som du altså kan tegne et abonnement via Patreon.Som avslutning på dagens episode, skal du få et lite utdrag fra boken som handler om selvbilde, altså oppfølgeren til «Selvfølelsens Psykologi» som du også kan få tilgang til via et abonnement på patreon. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Tankefeller (kognitive forvrengninger) er karakteristiske måter å tolke hendelser, oss selv, vår atferd, andre mennesker og verden på. Vi bearbeider informasjon hurtig og kommer fort fram til en rask og sikker konklusjon. Det er snakk om mentale snarveier som ofte er formålstjenlige fordi de sparer oss for krevende og omstendelig informasjonsbearbeiding, vi tar tankemessige snarveier. Når man imidlertid kommer i dysfunksjonelle tankefeller kjennes det ut som om vi kommer fram til fakta, noe som kan føre til rigiditet og unyansert svart-hvitt-tenkning. I dagens episode skal jeg snakke om noen av de vanligste tankefellene. Når vi er fanget i tankefeller, vil vi få en forkrøplet virkelighetsoppfattelse, mangle psykologisk fleksibilitet og det vil hemme oss i problemløsning og det kan skape forvirring og uoverensstemmelser i relasjoner. For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i tankefellenes psykologi, og kanskje interessert i å jobbe mer inngående med tankefeller for å unngå dem i ditt eget liv, så har jeg laget en egen øvelse rundt våre mentale snarveier på mitt Mentale helsestudio. Det er en episode som heter Øvelse 28 - Unngå tankefeil, og her går jeg mer inn i tematikken samt utfordrer deg i en konkret øvelse for å kartlegge deg selv i lyset av de vanligste tankefellene. På abonnent på min Patreon-konto, kan du altså finne en rekke episoder med mentale øvelser som er myntet på å styrke våre mentale muskler. Øvelse 28 blir publisert i begynnelsen av august 2022, men det er bare en av mange mentale øvelser.Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du masse ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn (Når denne episoden slippes, er det 60 ekstra episoder av SinnSyn), du finner også en rekke episoder med «mentale øvelser», masse videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Jeg leser også min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet - Om å bli den man er, fullt og helt. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I episode 47 på min patreon-side snakket jeg mye om mannens helse. Menn ligger dårlig an hva angår både fysisk og psykisk helse. Menn dør hyppigere av omtrent alle sykdommer som finnes sammenlignet med kvinner. Hva er det med menn som gjør at de har en kortere levealder og dør oftere i ung alder? Blant annet klatrer de opp i stiger og faller ned oftere enn kvinner, men det er langt i fra hele forklaringen. Jeg skal tilbake til mannens helse i denne episoden av SinnSyn.Jeg vil begynne episoden med tre gode råd fra mannsforsker og psykolog Svend Aage Madsen. Hvis du har unge gutter i huset, er det noen symptomer du bør se etter, og noen ting du bør gjøre dersom disse symptomene dukker opp.Isolering på rommet, unnvikende oppførsel og overfladiske svar - Dette er hverdagslige fenomener for mange foreldre som har en tenåringsgutt. Og selv om guttene dine gir uttrykk for noe annet enn behovet for hjelp - så er det langt fra tilfelle. Men i følge Svend Aage Madsen har denne oppførselen en naturlig forklaring.- Gutter har vanskelig for å uttrykke sine følelser fordi de, i motsetning til jentene, ikke er oppdratt til å snakke om det.Så det er ukjent terreng for unge tenåringsgutter å be om hjelp når livet er utfordrende. Men det betyr ikke at han ikke trenger deg.- Tenårene er en tid fylt med utfordringer og problemer. Og på den ene siden ønsker sønnen din å løsrive seg fra din trygge favn, samtidig som han har et voksende behov for å bli sett og lyttet til - spesielt av deg.Takk for at du hører å SinnSyn. Vil du høre mer om mannens psykiske status i dagens samfunn, har jeg laget en episode til om denne tematikken. Menn dør hyppigere enn kvinner av de fleste sykdommer. Mange menn lever alene, uten familie - med massive helseplager. Hvorfor er det sånn? Vil du høre mer om dette, tar jeg tematikken videre i episode #47 på Patreon. Episoden heter rett tog slett «Mannefall». Dersom du velger å følge denne linken i shownotes til min patreon-konto, har du også mye annet i vente. På min Patreon-side finner du over hundre andre poster fra denne podcasten. Her er det nærmere 50 ekstra-episoder av SinnSyn, et tyvetalls episoder med mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mindfulness har sitt opphav i den buddhistiske tradisjonen, og preger østlig filosofi og psykologi. I vesten fokuseres det på de allmenngyldige prinsippene i mindfulness og praksisen fristilles dermed fra sin opprinnelige religiøse kontekst. Mindfulness - meditasjon kan praktiseres av alle, uansett tro.Den vanligste norske oversettelsen av mindfulness er oppmerksomt nærvær. Andre oversettelser er tilstedeværelse, oppmerksomhetstrening, våkenhet og bevisst oppmerksomhet.Det finnes ulike definisjoner av mindfulness. En mye brukt definisjon stammer fra Jon Kabat-Zinn: «Mindfulness means paying attention in a particular way: on purpose, in the present moment, and non-judgmentally».En annen måte å forstå mindfulness på er gjennom å beskrive de to komponentene i mindfulness (Bishop):Selvregulering av oppmerksomheten slik at den ledes tilbake til øyeblikket og til vår umiddelbare erfaring fra øyeblikk til øyeblikkÅ forholde seg til det som erfares i øyeblikket med vennlighet, nysgjerrighet, åpenhet, tålmodighet, tillit og aksept.Jeg skal tilbake til meditasjon i dagens episode, og da jeg laget denne episoden, september 2021, begynte jeg på nytt å interessere meg ganske mye for meditasjon. Jeg opplevde at livet var litt mer hektisk og halsbrekkende, selv om jeg egentlig ikke hadde mer å gjøre. Det var en slags vibrasjon av uro i meg, og jeg visste at det kunne relateres til en lengre periode uten at jeg egentlig har praktisert meditasjon. Derfor ble denne episoden springbrettet til et fornyet fokus på meditasjon og meditasjons-praksis. Jeg begynte å meditere, og jeg begynte å utforske ulike meditasjoner med litt ulikt fokus. Det ble til en spennende og vitaliserende prosjekt for min del, og hvis du vil være med å meditere sammen med meg, eller la det guide av meg som meditasjonsveileder, så har jeg nå inkludert meditasjonsøvelser som en del av mitt mentale treningsstudio på patreon.com/sinnsyn. På min Patreon-side kan du nå få tilgang på masse ekstramateriale fra denne podcasten, og som en ekstra boks kan du starte din egen meditasjonspraksis sammen med meg. Fremover vil jeg slippe nye meditasjoner flere ganger i måneden, og hvis du velger å følge dette programmet, så kan jeg garantere deg at det kommer til å gjøre noe med deg, ditt liv, ditt fokus og dine relasjoner. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Å sette grenser innebærer å ivareta egne behov, ikke påta seg mer enn man kan klarer, være tydelig på hva man trenger og forventer og sørge for at ingen invaderer oss.Vi vet at det er viktig å sette grenser i relasjoner, men vet vi hvorfor? På overflaten kan det virke som om grensesetting handler om å bygge vegger mellom oss og andre for å holde dem på god avstand. Men grenser trenger ikke å lage en kløft mellom mennesker, snarere tvert imot. I vårt daglige liv er det faktisk slik at grenser gjør oss i stand til å nærme oss andre, nettopp fordi grensene hjelper oss å føle oss trygge slik at vi i større grad våger å åpne oss opp og uttrykke våre mer sårbare sider. Sannsynligvis er det alt for mange som misforstår eller undervurderer behovet for grenser i relasjoner. Og hva er konsekvensen av det? De blir frustrerte og bitre, de syter og klager på ting som kunne løst seg selv i en mer åpen dialog og de blir utnytta. Mer på Patreon!Takk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet, altså den frie fabuleringen, i denne episoden var kun et kort utdrag fra en lengre refleksjonsrunde omkring grensesetting. Mange av problemene våre, som stress, konflikter i parforholdet og overbelastning på jobb koker ofte ned til grensesetting, og nettopp det har jeg reflekterer videre over i episode #51 på Patreon. Episoden heter rett tog slett «Hvor går grensa?» og inneholder hele foredraget du kun fikk en smakebit av her. Dessuten har jeg laget en episode som heter «Øvelse 24 - Å sette grenser for seg selv». Den episoden handler om hvordan vi kan sette teorien om sunne grenser inn i eget liv. En ting er å forstå at grenser er viktig, som et sundt psykologisk immunforsvar, men en annen ting er å faktisk ta denne innsikten i bruk. Det er altså tema for «Øvelse 24» på min Patreon-Side.I tillegg finner over hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Her er det over 50 ekstra-episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp (50, 80 eller 130 nok) per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Når man begynner å måle puls, skritt og bruker pulsklokker forsvinner gradvis den interne motivasjonen og man blir mer selvopptatt. Vi måler mer enn noen sinne, også i arbeidslivet. Hvilke konsekvenser har dette?27. april 2022 var jeg på hotellet ved dyreparken for å holde et innlegg på årets legekonferanse. Jeg skulle egentlig snakke om byråkrati i helsevesenet, og hvordan det i verste fall gjør skade på klinisk praksis, men jeg valgte å vinkle dette på en litt annen måte. Jeg mener at vi lever i en verden som skal måle, telle, veie og dokumentere alt, og vi later som om det vi kan gi et bestemt tall er sant og virkelig. Jeg tror vi er i ferd med å telle oss inn i et slags psykisk uføre, og det var der jeg begynte mitt foredrag for en sal full av fastleger. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Som abonnent på SinnSyn kan du selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi går mye på autopilot og gjentar vaner for tenkning, følelser og relasjoner, og vi gjør det vi tidligere har gjort i livene våre. Vi er ”vanedyr”, noe som gir oss trygghet, men det kan også hindre vekst og utvikling.I selvhjelpsboken “How to break free from negative life patterns and feel good again” beskriver Young og Klosko noe som kalles negative grunnleggende leveregler. Dette er et tema jeg har snakket om på SinnSyn mange ganger, men også ett av de temaene jeg alltid kommer tilbake til. En negativ leveregel kan i denne sammenhengen forstås som en skade på vårt eget ”selvbilde” eller forstyrrelser i måten vi relaterer oss til andre på. I en type folkepsykologisk sjargong beskriver de negative levereglene nettopp hvordan tidlige erfaringer skriver seg inn i vår personlighet som mer eller mindre rigide og ureflekterte handlingsmønster. Gjennom andres øyne lærer vi oss selv å kjenne, og viktige omsorgspersoners tilbakemeldinger gjennom oppveksten kan bli toneangivende for vår egen selvoppfattelse senere i livet. Det er som om våre tidligste relasjoner legger seg som en slags mal på hvordan vi relaterer oss til andre senere i livet, og våre holdninger, selvfølelse og livsperspektiver er selvfølgelig også sterkt influert av andre mennesker, og spesielt betydningsfulle omsorgspersoner. Dersom vi gjennom oppveksten blir mye kritisert, oversett, overbeskyttet, mishandlet, mobbet eller lignende, er det sannsynlig at slike erfaringer kan påvirke måten vi tenker, føler og handler på senere i livet. Det kan kanskje forstås som et slags ”virus på psyken”, og det er gjerne slike negative grunnleggende leveregler (virus) som hindrer eller ødelegger positiv vekst og utvikling. Selvutvikling handler ofte om å skape endringer i disse mønstrene vi har med oss fra tidligere erfaringer, og det er denne typen forandring som kan være både spennende, vanskelig og ikke minst smertefull.Negative leveregler er noe som kan etablere seg som et bakteppe for vår livsførsel. Det kan styre oss inn i situasjoner, tankerekker og følelser som hindrer vekst og utvikling. Det viser seg at mye av det vi foretar oss er initiert av ubevisste prosesser. Bargh og Chartrand (1999) har en gjennomgang av mye vitenskapelig forskning på området og konkluderer med at 95 prosent av handlinger besluttes ubevisst. De negative levereglene holder delvis til i det ubevisste, og derfra kan de ha en mektig innflytelse på vårt liv.Negative leveregler kalles også for skjema. Det er et begrep som er hentet fra kognitiv psykologi, og det beskriver dypt innprentede oppfatninger vi har om oss selv og omverdenen. Disse oppfatningene har vi samlet opp fra barndommen, og langsomt blir de en del av oss. De farger våre livsperspektiver uten at vi er klar over det. Når disse skjemaene er forkludret av negativitet på grunn av kritikk, kjeft eller andre smertefulle hendelser fra fortiden, risikerer vi å leve med skjemaer som styrer oss i uheldige retninger. Å ta avstand fra de selvoppfattelsene som er innbakt i skjemaene vil være det samme som å fjerne sikkerheten omkring hvem vi er og hvordan verden ser ut. Derfor tviholder vi på våre skjemaer, selv om de skader oss. Disse mer eller mindre ureflekterte eller ubevisste oppfattelsene, som orienterer oss rundt i livet, gir oss en følelse av forutsigbarhet. De er komfortable, kjente, kjære og de fungerer på automatikk. Selv om de rakker ned på oss eller ansporer oss til frykt og farger våre verdensbilder med mistenksomhet of skepsis, føler vi oss hjemme i våre skjemaer. Derfor mener mange at slike skjemaer er veldig vanskelig å endre.Vi går på autopilotVi går altså på autopilot og gjentar vaner for tenkning, følelser og relasjoner og gjør det vi tidligere har gjort i livene våre. På den måten vet vi hvem vi er og vi vet hva vi kan forvente og det føles på sett og vis trygt. Forandring krever at vi går bort i fra de gjenkjennelige mønstrene og skaper nye. Selv om forandring er til det positive, vil det som regel skape usikkerhet. Derfor krever endring at vi tar et målrettet og bevisst valg om å skape grunnleggende forandringer. Vi er dømt til å gjenta fortidens tabber og arven fra foreldre og besteforeldre hvis ikke vi gjør en overlagt og varig innsats for å endre på det. Vi må være mer bevisst til stede i eget liv, undersøke våre reaksjonsmønstre, tenkemåter og følelser, og dernest tilstrebe og møte vanskelige situasjoner på nye måter. Denne prosessen vil ofte øke vår tilbøyelighet til angst og ubehag, og derfor er det mange som trekker seg når det virkelig gjelder. Virkelig forandring kan gjøre vondt, og mange vil oppleve at de blir ”sykere” av endringsprosessen, men det er i de periodene man må holde ut og ikke slippe sitt langsiktige mål av syne. Nesten alle overganger i livet er forbundet med økt angst, og av den grunn er det mange som motarbeider endring. Grunnleggende sett ønsker de realisering, forandring og vekst, men de smertefulle omkostningene vil man helst unngå. Dette er tema i dagens episode. Jeg vil snakke om negative leveregler, skjematerapi og ikke minst hvordan vi kan endre oss. Men som sagt, endring krever at vi forlater våre mer vante selv-oppfattelser, og det kan være anstrengende og smertefullt. Selv om vi har direkte feilaktige forestillinger om oss selv og verden rundt oss, finner mange trygghet i slike forestillinger, og derfor er det vanskelig å endre. Velkommen til en endringsfokusert episode av SinnSyn!PatreonHvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Vil du vite mer om de negative levereglene, så har jeg også en episode om dette i episode "#46 - Endring" på patreon. Som abonnent på SinnSyn kan du selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg har snakket med min venn og podcast-kollega, Tor Åge Eikerapen, om det som falt oss inn. Vi diskuterte Ukraina, Will Smith, aggresjon og mye mer. Tor Åge er arbeids- og organisasjonspsykolog og han driver Lederpodden. I tillegg driver han kurs, workshops og et såkalt ledernettverk hvor ledere utvikler i takt med oppdatert psykologisk kunnskap. Jeg har kjent Tor Åge i noen år, og vi treffes fra tid til annen med en mikrofon i rommet. Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, ønsker mental trening, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Hvis du er privatperson, kan du altså tegne et abonnement via patreon.com/sinnsyn, men nå har jeg også etablert et bedriftsabonnement. Hvis du jobber i en bedrift, har lyst til å få mer SinnSyn å jobbe med hver måned, kan du nå tipse din sjef. Hvis sjefen er interessert i dette, kan vedkommende gå inn på webpsykologen.no og laste ned en brosjyre hvor jeg forklarer konseptet og presenterer tilbudet. Der er det også kontaktinformasjon. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg har spekulert over hjernens skjulte kapasiteter og forholdet mellom den høyre og den venstre hjernehalvdelen i flere tidligere episoder her på SinnSyn. Blant annet har jeg et lengre foredrag om dette på SinnSyns Patreon side hvor du kan finne dette i episode #42 som rett og slett heter «Venstre og høyre hjernehalvdel». I dag skal jeg krabbe ned i dette kaninhullet nok en gang. Hjernen er delt på midten, og det sies at den venstre siden er verbal, logisk, analytisk og kanskje lit A4-aktig, mens den høre delen er mer kreativ, intuitiv og spirituell. Hvis Gud finnes, er det i den høyre hjernehalvdelen vi eventuelt får kontakt med høyere makter, men for de fleste av oss er ikke denne typen opplevelser tilgjengelig, og noen mener det er fordi vi er mer eller mindre fanget i den venstre hemisfæren i et vestlig samfunn som verdsetter logikk, forutsigbarhet, forståelse og rasjonalitet, hvorpå de mer mystiske sidene ved mennesket undergraves. Hadde vi hatt en litt større åpning til opplevelser i regi av den høyre hemisfæren, kan det tenkes at kontakten til det spirituelle hadde blitt mer tilgjengelig.I tillegg har jeg en hypotese som hevder at det vi kaller selvbildet er noe som ligger forankret i den venstre hemisfæren. Det er via språket og kategoriseringer vi forstår oss selv og verden, og dersom vi har noen litt snevre kategorier knyttet til vår egen kompetanse og verdi, er det lett å tolke mye av det vi gjør inn i en forståelsesramme hvor vi for eksempel tolker oss selv som mindreverdige. Hvis du har en kritisk indre stemme, holder den hus i den venstre hemisfæren, og den kan overkjøre alle opplevelser vi har, både fra venstre og høyre, og i så fall er hjernen din verste fiende. Hvordan skal vi forstå dette? Hvordan fungerer egentlig hjernen i ulike moduser fra høyre til venstre, og hva kan vi gjøre for å dempe innflytelsen til den «venstrelateraliserte» kritikeren mange av oss går med som et evinnelig kommentatorspor til vårt eget liv?PatreonHvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg er bekymret for at mennesker slår seg til ro med enkle forklaringer på kompliserte problemer. Ofte er de enkle forklaringene legitimert av psykisk helsevern og vi kaller det diagnoser. Jeg er redd for at mennesker lett lander i enkle forklaringer fordi de skaper oversikt i kaos, gir en slags følelsesmessig tilfredsstillelse og noen ganger fritar det oss fra ansvar. Istedenfor å virkelig forstå dybden og bredden i sine utfordringer, altså se virkeligheten på en så oppriktig måte som mulig, flykter vi inn i tilgjengelige forklaringer som forkludrer klarsyn (og SinnSyn). Det kan være tilfredsstillende, men det svekker vår livskompetanse på lengre sikt. Så lenge vi ikke lever i pakt med realitetene, er vi dårlige rustet til å løse problemene våre. Når mennesker er for late eller for redde til å tenke klart og nyansert, henfaller de til fordommer. Det krever mindre mental kapasitet og kan hold ubehagelige sannheter på avstand. Jeg mistenker at mennesker og kulturer er avhengig av å tenke så klart og nyansert som mulig, men at vi av ulike årsaker slurver med denne prosessen. Ofte gir det oss en slags lettelse i øyeblikket, men svekker vår evne til å manøvrere oss i livet på best mulig måte. Akkurat som alkohol tar brodden av vår sosiale usikkerhet på fest, vil en enkel forklaring på et komplisert problem være en løsning som forkrøpler et mer realistisk perspektiv, men som til gjengjeld gir en umiddelbar lettelse. I verset fall er psykisk helsevern med på å legitimere denne typen snevre forklaringer; som eksempelvis gir en medisinsk løsning å et problem som egentlig er et signal vi må lytte til, ikke medisinere bort.SinnSyns mentale treningsstudioHvis du vil høre hele denne episoden, som varer over halvannen time, kan du tegne et abonnement på SinnSyns mentale helsestudio. Jeg anser evnen til å tenke så klart som mulig om vårt indre liv, altså forbi både tankefeil, forsvarsmekanismer og følelsesladede skylapper, er blant menneskets viktigste psykologiske oppgaver. Spørsmålet er dermed om det finnes hjelpemidler og teknikker for å tenke så nyansert som mulig, og jeg påstår at det finnes. Disse teknikkene og ideene presenterer jeg på det mentale helsestudioet, og der finner du en rekke øvelser som kan være til hjelp for å forankre den psyk-logiske teorien i praksis og levd liv. Hvis du er privatperson kan du tegne et abonnement på Patreon, og vis du er del av en bedrift som ønsker å melde inn flere ansatte for å ha fokus på psyksik helse på arbeidsplassen, kan du sjekke ut beskrivelsen av bedriftsmedlemskap på SinnSyns mentale treningsstudio. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Nordmenn opplevde en kraftig økning i symptomer på både angst og depresjon relatert til korona-nedstengningen. I oktober 2020 var forekomsten allerede doblet eller tredoblet. Mange, lange dager innendørs og alene ga mye tid til grubling og bekymring.Trenden er imidlertid global. Og forskere har angrepet problemet med nye studier; hva kan vi gjøre for å forebygge dårligere psykisk helse som følge av mindre sosial kontakt?En gruppe forskere fra University of Tokyo ville finne sammenhengen mellom det å ha kontakt med naturen og hvor god en persons psykisk helse er. Studien ble publisert i tidsskriftet Ecological Applications.3000 voksne fra Tokyo besvarte en online-spørreundersøkelse, og forskerne fokuserte på fem forskjellige mål: graden av depresjon, tilfredshet med livet, subjektiv lykkefølelse, selvtillit og ensomhet.Men kontakt med naturen måtte ikke nødvendigvis medføre å gå ut i frisk luft, hvis man for eksempel er i karantene. Forskerne tok i betraktning to forskjellige varianter av naturopplevelser. Deltakerne svarte for det første på hvor ofte de var ute i det grønne - for eksempel i en park.De svarte også på hvorvidt de hadde utsikt til naturen, i en eller annen form, gjennom vinduene i hjemmet sitt.Resultatene av studien viser at å være omgitt av natur kan fungere som en buffer for å redusere de negative effektene av en svært stressende situasjon. Masashi Soga ved University of Tokyo og forskerteamet rundt ham kom nemlig frem til at både oftere bruk av grøntarealer i nærområdet, og å ha utsikt til grønne områder gjennom et vindu, økte nivåene av tilfredshet med livet, subjektiv lykkefølelse og selvtillit – samtidig som det senket nivåene av depresjon og ensomhet.At frisk luft og natur er sunt for både psykisk og fysisk helse er riktignok ikke noe nytt. At det hjelper å ha utsikt til trærne fra hjemmet, er kanskje litt mer overraskende.Det er sannsynligvis mange årsaker til at naturen har en svært positiv effekt på oss mennesker. Kanskje er det en påminnelse om at naturen og livet går videre selv om vi lever i en usikker tid? Det er mange studier som belyser forholdet mellom naturopplevelser og psykisk helse, noe som også er tema i dagens episode av SinnSyn. Blant annet viser studier fra Norge at en spasertur i uka, hvor man legger spesielt merke til små detaljer, gjør deg gladere og mindre stressa. Hvis man går 20 min hver dag i turterreng, har det en formidabel effekt på psykiske helse og spesielt stressreduksjon. Når høsten og vinteren står på trappene, er vinterdepresjon også et fenomen som dukker opp. Akkurat hva det skyldes, er ikke helt opplagt, men det har en del med mindre sollys å gjøre, samt mindre turer ut i frisk luft. En tur ut, helst hver dag, er kanskje blant de viktigste grepene man kan gjøre for å unngå depresjoner i den mørke tiden. Ute er det slik at sansene våre aktiveres på en annen måte. Oppmerksomheten vår endres, vi blir mer tankefulle, humøret roer seg hvis vi er oppstemte, eller vi muntres opp dersom vi føler oss nedstemt eller deprimert. Fantasien vår vekkes og vi kan få et nytt perspektiv på livet, prosjekter og problemer. Og alle disse fordelene jeg nå har nevnt ved naturen, skraper egentlig bare i overflaten på naturens potensielt sett helbredende effekter. Naturen kan altså fungere både forebyggende og som medisin mot en rekke psykiske plager. Velkommen til en ny og biofil episode av SinnSyn.Takk for at du hører på SinnSyn. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det feminine og det maskuline representerer ulike perspektiver og prioriteringer i møte med livet. Det er dynamiske krefter som bor i alle mennesker, og det aktuelle spenningsfeltet mellom dem påvirker oss i alt vi gjør.Nevroforskere har undersøkt forskjeller mellom mannlige og kvinnelige hjerner i lang tid, og en del studier forsøker å finne et slags nevralt substrat som kan gjøre regnskap for distinksjonen mellom maskuline og feminine egenskaper. De har funnet en rekke strukturelle elementer i hjernen som er annerledes hos menn og kvinner. Eksempelvis er ikke den venstre og høyre hemisfære organisert helt likt hos menn og kvinner. Kvinner har en tendens til å ha verbale sentre på begge sider av hjernen, mens menn har stort sett kun et verbalt senter i den venstre hjernehalvdelen. En konsekvens av dette er at kvinner kan ha en fordel når det gjelder å diskutere følelser, og de kan ofte være mer interessert i følelser enn menn. På bakgrunn av slike studier kan man anta at dikotomien mellom det maskuline og det feminine, assosiert til hvert sitt kjønn, har vokst frem som en stereotypisk antakelse. Det feminine dreier seg om tilknytning, følelser og relasjon, mens det maskuline er mer orientert mot regler, hierarkier, dominans og handlekraft. Dersom man dykker videre ned i forskningen, finner man likevel masse eksempler på at menn og kvinner også er svært like. Hjernene våre skiller seg litt, men på samme tid er forskjellen mellom ulike individer innenfor samme kjønn også ganske stor. Derfor påstår mange at de nevrologiske forskjellene på den mannlige og kvinnelige hjernen, og ikke minst den tilhørende nevrokjemien, har fått litt for stor innflytelse på vår oppfattelse av kjønn.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Her kommer siste innslag fra filosofifestivalen 2021. Det er duket for filosofisport. Vi skal på stående fot forklare og utbrodere ord og konsepters betydning på en scene. Vi er samlet på Verven, en bar vegg i vegg med Victoria hotell i Kragerø. Jeg er på lag med turbo-filosofen og kantianeren Anita Leirfall. Motstanderlaget består av filosof og fysiker Hans Herlof Grelland og NRK sin tidligere husfilosof, Elin Svenneby. Det er selvfølgelig litt skremmende å stå på en scene og holde små foredrag på 1 minutt, som både skal være relevante, og helst litt morsomme. Bortsett fra det nervepirrende aspektet, synes jeg at dette er en fantastisk fin øvelse. Jeg har gang på gang argumentert for at mental fleksibilitet, evnen til å tenke nytt og annerledes om alt mellom himmel og jord, er en måte å opparbeide seg «mentale muskler» på. Jeg mener at vår evne til å sette ting på spissen, lage hensiktsmessige metaforer, se ting fra diametralt motsatt ståsted (også kalt jernmanns-argumentasjon; i motsetning til stråmanns-argumentasjon) er psykisk utviklende. I den grad vi utvikler mentale forstyrrelser, stress, uro, depresjon eller andre symptomer, handler det ofte om at vi ikke evner å se ting i et litt større perspektiv. Vi setter oss fast i en bestemt måte å føle eller tenke på, altså lenket fast til et litt snevert perspektiv, og veien ut er å koble inn en «intellektuell revers», slik at det blir mulig å rygge seg ut av mentale blindveier. Å ha denne evnen, som jeg altså kaller mental fleksibilitet, tror jeg er en viktig egenskap for god psykisk helse, og i dagens episode skal filosofifestivalen demonstrere hvordan dette kan gjøres. Klokka nærmer seg 21.30 den 4. september 2021, og både publikum og filosofisport-utøverne har fått i seg en god del alkohol, og da blir det enda lettere å tenke litt fritt. Velkommen til en ny mental-atletisk episode av SinnSyn.Liker du SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver uke, kan du støtte prosjektet ved å tegne et abonnement på mitt «mentale treningsstudio» på Patron. Som medlem på Patron får du mange flere episoder fra denne podcasten, mine bøker i lydbokversjon og masse mer materiale. Takk til dere som allerede støtter prosjektet på Patreon. Det er lyttere som dere som sørger for at lyet er på her på SinnSyn hver eneste uke. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

De sies at hvis du tror du har forstått kvantefysikk, så har du i hvert fall ikke forstått det. Jeg tror det samme gjelder konseptet «tid». Jeg befinner meg altså i Kragerø. Jeg har vært på stranda med familien, på foredrag om ulike aspekter ved tid og jeg har deltatt på en paneldebatt om evighet, noe du kan høre her på SinnSyn i episoden som heter «En evighet på filosofifestivalen 2021» Nå er det kveld. Norge spiller landskap mot Latvia (og de vinner), men jeg får ikke med meg hele kampen for jeg skal ned på et utested som heter Verven. Det ligger på brygga i Kragerø, og jeg skal gjøre noe av det mest angstprovoserende jeg kan tenke meg: Jeg skal prøve å være morsom på bestilling. I programmet står det heldigvis at jeg skal ha et foredrag om tid, men arrangørene har bedt meg om å gjøre det morsommere og ledigere enn en vanlig forelesning. På den ene siden er det bra for meg, ettersom jeg ikke kunne klart å si noe av særlig verdi om tid på en seriøs måte. På en annen side opplever jeg at forventningen om at jeg skal være morsom på en scene, er svært vanskelig å bære. Det var med tunge skritt jeg forlot landskampen og resten av familien på hotellrommet og motvillig beveget meg ned mot utestedet. Jeg vil innlede med å si så tydelig jeg klarer: Jeg påberoper meg ikke å være en standup-komiker. Det vil være et hån mot denne kunsten å kalle meg komiker, på linje med at Mads Hansen skulle kalle seg musiker etter «Sommerkroppen». Men jeg prøver så godt jeg kan. Fallhøyden er stor når noen forventer at det er morsomt, og jeg entret scenen med høy puls.I dages episode skal jeg snakke om tid, og hvorvidt det er morsomt, får du selv bedømme. Uansett tenker jeg at konseptet tid er interessant å tenke over. Jeg mener jo at mental helse kan handle om å tenke nytt eller tenke litt i revers om ting vi kanskje tar for gitt. Å leke med ideer, snu på dem, sette dem sammen på nye måter og så videre, representerer en form for intellektuell gymnastikk som kan føre til høyere grad av mental fleksibilitet. Og nettopp evnen til mental fleksibilitet tror jeg borger for god psykisk helse. Evnen til å «rygge ut» av fastlåste tankemønstre, bekymring og uro, eller være kreativ og leken i møte med utfordringer, istedenfor engstelig og lamslått, kan handle om vår kapasitet til å sjonglere med ulike ideer, og derfor liker jeg å engasjere meg i lek med ideer, og da gjerne ideer som ligger litt utenfor hva jeg egentlig kan forstå. Nettopp det gjør jeg i dagens episode, og kanskje får du noen nye tanker om tid som i neste omgang kan stimulere din mentale fleksibilitet dersom du drodler videre på disse tankene. Velkommen til en ny episode av SinnSyn fra Kragerø 4. september 2021.Liker du SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver uke, kan du støtte prosjektet ved å tegne et abonnement på mitt «mentale treningsstudio» på Patron. Som medlem på Patron får du mange flere episoder fra denne podcasten, mine bøker i lydbokversjon og masse mer materiale. Takk til dere som allerede støtter prosjektet på Patreon. Det er lyttere som dere som sørger for at lyet er på her på SinnSyn hver eneste uke. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I begynnelsen av september 2021 deltok jeg på filosofifestivalen i Kragerø for 5. gang på rad. Det var fint vær, forholdsvis varm, og jeg hadde med hele familien. Vi badet og spilte fotball mellom filosofiske økter. Karegrø er et sted jeg besøker årlig, stort sett i forbindelse med denne festivalen, og denne lille perlen av en kystby leverer hver eneste gang. Det er en blanding av menneskene, de filosofiske ideene, strandliv, iskiosken og hotelle Victoria som gir en opplevelse av de sjeldene.I de neste episodene skal jeg ta deg med til denne festivalen, som jeg selv mener er den mest interessante og hyggeligstefestyvalen i Norge. Her er det kloke hoder som får deg til å tenke tanker som gir strekkmerker i hjernen, men også mye humor og mental gymnastikk av det lekne slaget.Jeg skal poste 3 episoder fra denne festivalen, som altså hadde tid som tema. Den første av disse tre episodene er ganske seriøs, mens den neste fungerer mer som et skråblikk på tid i et psykologisk perspektiv, og den siste episoden tar deg med til en økt med såkalt filosofisport. I dag skal jeg imidlertid presentere en samtale mellom filosofene Inga Bostad, Ingmar Meland, Hans Herlof Grelland og meg selv. Grelland er både filosof, men også naturvitenskapsmann og fysiker. Det var en av filosofifestivalens mest trofaste arrangører som var samtaleleder, nemlig Arne-Fred Solbekk. Vi skal snakke om «evighet», og hvis du er som «folk flest», tror jeg at tanker om det evige vil generere en viss porsjon eksistensielle kvaler, mental overbelastning eller en følelse av ærefrykt. Jeg syntes det ble en spennende samtale som kretset rundt evig liv, død og meningen med livet på en scene full av klokker. Velkommen til en festival som skal anspore deg til å tenke litt dypere og litt nytt om et tema som kanskje påvirker deg langt mer enn du registrerer i en hektisk hverdag.Liker du SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver uke, kan du støtte prosjektet ved å tegne et abonnement på mitt «mentale treningsstudio» på Patron. Som medlem på Patron får du mange flere episoder fra denne podcasten, mine bøker i lydbokversjon og masse mer materiale. Takk til dere som allerede støtter prosjektet på Patreon. Det er lyttere som dere som sørger for at lyet er på her på SinnSyn hver eneste uke. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

R. L. Stevensons roman The Strange Case of Dr. Jekyll and Mr. Hyde er et fremtredende eksempel på viktoriansk fiksjon. Navnene Jekyll og Hyde har blitt synonymt med multippel personlighetsforstyrrelse.Dr. Jekyll og Mr. Hyde er altså en kortroman av Robert Louis Stevenson utgitt i 1886. Dr. Jekyll, som er en høyt ansett lege, eksperimenterer med å atskille de gode og onde karakterelementene i sin egen personlighet, og oppnår å inkarnere sine mest djevelske instinkter i en skikkelse han kaller Mr. Hyde. I denne skikkelsen begår han så de verste forbrytelser. Deretter kan han fungere normalt, vennlig og sosialt akseptabelt i sin dr. persona som heter Jekyll. PatreonDe siste segmentene i denne episoden var hentet fra et lengre foredrag om det gode og det onde i menneske med referanser til grøsseren av R. L. Stevenson. Vil du høre hele foredraget, kan du gå til episode «#36 - Dr. Jekyll og Mr. Hyde» på min Patreon-side.Vil du ha hele foredraget, samt mye mer SinnSyn hver måned, kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Å forstå oss selv og virkeligheten er en krevende prosess. Alt vi opplever er fortolket, og disse fortolkningene kan være mer eller mindre virkelighetsnære. Ofte faller vi for fristelsen til å fortolke noe på en måte som gir oss mindre ansvar eller en følelsesmessig lettelse i øyeblikket, men fremtvinger en unyansert virkelighetsoppfattelse som svekker vår livskompetanse på lengre sikt.Jeg er bekymret for klima, og jeg innser at jeg har en fråtsende livsførsel som er med på å tvinge moder jord i kne. Det er en stor kløft mellom min måte å leve på og mine idealer om miljøvern. Denne kløften er smertefull, og det ville være behagelig å stemme på et parti som avviser klimaendringer, men jeg tror det vil svekke min evne til å leve bærekraftig. Altså er smerten viktig.Kulturen er full av fortellinger som tilbyr oss enkle og forløsende forklaringer som fritar oss for ansvar, smerte og en mer realistisk livsbevissthet.I dagens episode skal jeg snakke om ulike forståelser av menneskers utfordringer. Jeg er selv bekymret for psykiatriens tendens til å diagnostisere utfordringer som egentlig tilhører det å være et menneske. I dag skal jeg kort innom dette, men det er et tema som jeg stadig vender tilbake til her på SinnSyn.Jeg benytter også anledning til å snakke litt om hvordan vi kan bruke ulike forståelser av våre utfordringer til å trene mentalt gjennom tilpassede øvelser, og i den forbindelse nevner jeg at mitt forslag til mental trening har kulminert i det jeg kaller et mental helsestudio. Spørsmålet er hvilke psykologiske eller "mental gymnastiske" øvelser fungerer og kan implementeres på jobb og i hverdagslivet? Her har jeg etterhvert mange svar og forslag, og det er dette jeg tilstreber å presentere på mitt såkalte mentale treningsstudio. Hvis du er privatperson, kan du tegne et abonnement via patreon.com/sinnsyn, og nå lager jeg denne bonus episoden for å informere om at jeg også har etablert et bedriftsabonnement. Hvis du jobber i en bedrift, har lyst til å få mer SinnSyn å jobbe med hver måned, kan du nå tipse din sjef. Hvis sjefen er interessert i dette, kan vedkommende gå inn på webpsykologen.no og laste ned en brosjyre hvor jeg forklarer konseptet og presenterer tilbudet. Der er det også kontaktinformasjon. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Evnen til å sette seg i andres sko er en viktig menneskelig egenskap, men med venner tar vi det til neste nivå.En gruppe ved University of Virginia studerte hjerneskanninger fra 22 forskjellige personer som ble satt i situasjoner hvor de måtte administrerer små elektriske støt til seg selv, en venn eller en fremmed.Forskere oppdaget at hjerneaktiviteten til en person som selv står i fare (i dette tilfellet var faren at man snart ville få et elektrisk støt), versus den når en venn er i fare, i all vesentlighet er den samme. Vi har altså en lignende omtanke for venner som vi har for oss selv, mens dette endret seg når det kom til fremmede. Det viser seg at det vi oppfatter som vårt eget «selv», kommer til å inkludere de menneskene vi står nær. Mennesker nær oss blir altså en del av oss selv, og det er ikke bare metafor eller poesi, det er veldig ekte. Bokstavelig talt er vi truet når en venn er truet, oppsummerer psykologiprofessor James Coan.Mennesker kommer sammen for å utvikle seg. Vi er flokkdyr og tilpasset oss et liv i samhørighet med andre over tusenvis av år. Våre mål og ressurser deles med andre. Hvis noen truer en venn, truer de våre ressurser og mål, og dette er noe av det som binder oss sammen med andre.Det viser seg også at venner er livsviktig. Med solide vennskap lever man lengre, er lykkeligere og har bedre prognose ved alvorlig sykdom. Svake sosiale bånd er tilsvarende skadelig for vår hele. Uten nær venner forringes både livskvalitet og livslengde. Dagens episode skal dykke ned i det relasjonene landskapet. Jeg skal se på ulike typer vennskap og hva som binder dem sammen. Jeg skal også undersøke parforhold. Gode parforhold er types sett forankre i gode vennskap, og da er det nok en gang interessant å utforske grunnsteinene i gode vennskap. Velkommen til en vennskapelig episode av SinnSyn.AvslutningHvordan vi omgås venner er altså blant de viktigste faktorene i et (psykisk) helseperspektiv. De fleste av oss vet at vennskap er viktig, men det er ikke sikkert vi vet akkurat hvorfor det er så viktig. Hundrevis av artikler i velrenommerte tidsskrifter kan begrunne relasjonens avgjørende plass i menneskelivet. I løpet av livet vil vi i gjennomsnitt få 396 venner, men kun 1 av 12 vennskap er langvarige. Hvis vi ikke har noen venner, viser det seg at det er svært helseskadelig. Det er faktisk skadeligere å være uten venner enn det er å røyke eller være overvektig.En studie fra 2004, publisert i American Social Review, kan fortelle oss at det gjennomsnittlige antallet fortrolige relasjoner mellom venner er redusert med en tredjedel i løpet av de siste 20 årene. Det er en gammel studie, men tredende har dessverre fortsatt. I dag lever vi med enda færre fortrolige vennskap enn noensinne. I samme periode viser det seg at antall mennesker som ikke har noen fortrolige vennskap har doblet seg.En annen interessant studie kan fortelle at mennesker som får alvorlige somatiske diagnoser, har bedre prognoser dersom de har et solid sosialt nettverk. I følge en studie som er gjennomført over 10 år ved Senter for alderdom ved Flinders Universitet viser at mennesker over 70 år med mange gode venner lever 22 % lengre enn de som har færre venner og svakere sosiale bånd. Dette er altså viktig, og dersom du vil høre mer om vennskapets psykologi og hvordan man tilstreber sterkere bånd i eget liv, tar jeg tematikken videre i episode #35 på Patreon. Episoden heter rett tog slett «Vennskapets psykologi». Dersom du velger å følge denne linken i shownotes til min patreon-konto, har du også mye annet i vente. På min Patreon-side finner du over hundre andre poster fra denne podcasten. Her er det nærmere 50 ekstra-episoder av SinnSyn, et tyvetalls episoder med mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hjernen er plastisk og det betyr at den kan forandre seg avhengig av hvordan den brukes. For å finne ut av hvordan vi bruker vårt eget hodet, hvordan hjernen forfatter nye opplevelser i lyset av gamle erfaringer, og hvordan stress eller kraftige følelser påvirker våre tanker, valg og handlinger, må vi observere vårt eget indre liv. Vi må se vårt eget sinn, og det er jo nettopp det jeg kaller SinnSyn i denne podcasten ved samme navn.Når jeg da oppretter det jeg kaller et mentalt treningsstudio, er det fordi jeg mener at det finnes praksis og øvelser som kan forankret psykologi og filosofi i livet på en berikende måte. På det mentale treningsstudioet har jeg derfor fokus på øvelser som skal forankre de beste ideene fra psykologi og filosofi i livet vi lever. Gjennom et planlagt treningsprogram, eksklusive episoder av podcasten, innføring i mindfulness meditasjon og meditasjonsveiledning kan medlemmene trene «mentale muskler» når som helst via sin smarttelefon.Hvilke psykologiske eller mental gymnastiske øvelser fungerer og kan implementeres på jobb og i hverdagslivet? Her har jeg etterhvert mange svar og forslag, og det er dette jeg tilstreber å presentere på mitt såkalte mentale treningsstudio. Hvis du er privatperson, kan du tegne et abonnement via patreon.com/sinnsyn, og nå lager jeg denne bonus episoden for å informere om at jeg også har etablert et bedriftsabonnement. Hvis du jobber i en bedrift, har lyst til å få mer SinnSyn å jobbe med hver måned, kan du nå tipse din sjef. Hvis sjefen er interessert i dette, kan vedkommende gå inn på webpsykologen.no og laste ned en brosjyre hvor jeg forklarer konseptet og presenterer tilbudet. Der er det også kontaktinformasjon. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Tusenvis av eksperter har et arsenal av råd som skal hjelpe deg til det gode liv, men det er omtrent umulig å ytte til alle sammen. Hva kan vi gjøre?I denne episoden skal jeg tilbake til overordne perspektiver på et sundt liv. Hva vil det si å leve godt, meningsfullt og sundt? Tusenvis av eksperter har et arsenal av råd som skal hjelpe deg til det gode liv, men det er omtrent umulig å lytte til alle sammen. Hvis vi skal følge alle råd, får vi simpelthen ikke tid til å leve. Da er spørsmålet om det er mulig å orientere seg i jungelen av gode råd på en måte som skaper oversikt og initiativ til å gjøre noe med eget liv, istedenfor å bli overveldet, apatisk og oppgitt. Jeg mener at et slikt kart over et sundt liv er tilgjengelig, og jeg mener vi bør bruke det for alt det er verdt. Jeg skal altså tilbake til en av mine viktigste kjepphester, men først skal jeg snakke litt om søvn. Jeg skal snakke om søvn fordi det er ett aspekt ved god helse blant tusenvis av andre. Jeg bruker det som springbrett til å snakke mer overordnet om muligheten for å leve det gode liv.Selv jobber jeg i sykehuset. Man tenker kanskje at det handler om å fremme god helse, men det gjør det ikke. Det handler om å reparere skadene som følger av uvaner og livsførsel som fører til det motsatte av god helse. Vi bruker ikke tiden på å fremme sunnhet, men på å reparere skader som allerede har oppstått på grunn av usunn livsførsel. Dette prosjektet koster milliarder av kroner hvert år. Hvordan ville det vært om vi bruke litt mer av denne potten på å fremme god helse, istedenfor å vente på at folk lever usunt så lenge at de blir skikkelig syke og trenger akutt medisinsk hjelp.Mitt spede forsøk på å bidra til sunnhet ligger i dette kartet over mennesket helse som jeg forsøker å propagere så ofte jeg kan. Velkommen til en ny video-episode av SinnSyn.Hør mer om søvn og søvnproblemer i denne episoden:#88 – Søvnproblemer, tankekjør og ensomhetSøvn er viktig for mental helse. Derfor er søvnhygiene ett av mange temaer i dagens episode. Vi snakker også om ensomhet, medfølelse og takknemlighet. PatreonVil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det ser ut til at mange menn med psykiske problemer ikke får den nødvendige og passende behandlingen. For eksempel er det opptil dobbelt så mange menn som har depresjon, enn det er menn som er i behandling for det. Dette skyldes en rekke viktige barrierer, og nettopp det er tema i dagens episode av SinnSyn.Det er nok delvis sant at kvinner ofte ser etter en partner med høyere status, men når de nå ser oppover, er det ingen der. Kvinner utdanner seg mer og vinner stadig mer terreng i arbeidslivet. Mennene sakker akterut, og de blir mindre populære som partnere. Det fører dem inn i ensomhet som igjen genererer en rekke ulike plager, både fysisk og psykisk, noe som viser seg å kulminere i et liv som varer 7 år kortere, og dette livet er i tillegg svært hardt belastes med sykdom. Dette er tragisk. Nå skal du få være med til en foredrag hvor jeg reflekterer videre ovr mannens rolle i samfunnet fra 1800-tallet og frem til i dag. Hvordan skal vi forstå den sårbare mannen som i stadig stigende grad spilles ut på livets sidelinje?Takk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet, altså den frie fabuleringen, i denne episoden var kun et kort utdrag fra en lengre refleksjonsrunde omkring minnesstaus, både psykisk og fysisk, i dagnes samfunn.Menn dør hyppigere enn kvinner av de fleste sykdommer. Mange menn lever alene, uten familie - med massive helseplager. Hvorfor er det sånn? Vil du høre mer om dette, tar jeg tematikken videre i episode #47 på Patreon. Episoden heter rett tog slett «Mannefall» og inneholder hele foredraget du kun fikk en smakebit av her. I tillegg finner du over hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Her er det nærmere 50 ekstra-episoder av SinnSyn, et tyvetalls episoder med mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Som klinisk psykolog i gruppeterapi på en allmennpsykiatrisk poliklinikk tenker jeg bredt på behandling av psykiske plager. Jeg ser for meg at mennesker er mer eller mindre fanget av sine mentale mønstre. Noen overveldes av følelser og handler impulsivt, mens andre handler tilsynelatende mer ettertenksomt, uten å innse at de gjentar gamle uvaner uten å legge merke til det. Andre bruker hodet på en så intellektualiserende måte at det ikke blir plass til en eneste følelse, og de ender opp med et liv som oppleves flatt, grått, rasjonelt og trist. For å avhjelpe symptomer på angst, depresjon eller mellommenneskelige vanskeligheter, må vi styrke vår evne til å være bevisst. Når vi ikke lever det livet vi hadde sett for oss, kan det hende vi må være mer bevisst det vi tenker, føler og handler på ved de avgjørende momentene i løpet av en dag. Vi må forstå hvorfor vårt «indre liv» fabrikkerer opplevelser uten den livskvaliteten vi ønsker oss.Jeg tilbringer altså store deler av min arbeidshverdag i gruppeterapi. Dette er nok en terapiform som baserer seg på de samme overordnede prinsippene som jeg har beskrevet over, men fokuset er litt annerledes. Jeg jobber ut i fra et metateoretisk rammeverk som kalles mentalisering, og målet i terapien er å øke deltakernes evne til å se seg selv og sitt eget sinn «utenfra», men også styrke deres evne til å forstå andres mennesker «innenfra». I denne prosessen er følelser helt avgjørende, men mange mennesker med psykiske plager gjør alt de kan for å unngå ubehagelige følelser. Ofte er unngeålsen av følelser hovedårsaken til at de opplever sterke symptomer på psykiske plager. Følelser kan være smertefulle, men de binder oss til livet på en meningsfull måte. Uten følelser, mister alt rundt oss verdi og valør. Hvis jeg ikke følger noe for det som er rundt meg, er det klart at livskvaliteten vil ebbe ut. Fordelen er at man ikke blir såret, lei meg, redd, usikker også videre, men prisen man betaler er høy.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

En utrygg oppvekst kan gi seg utslag i voksenlivet. Humørsvigninger, mistenksomhet, angst og problemer i parforhold er vanlige symptomer hos mennesker som har opplevd psykisk, fysisk eller seksuelt misbruk. I dagens episode skal jeg først se på de negative konsekvensene som følger av mobbing eller mishandling gjennom oppveksten, og dernest spille av et foredrag hvor jeg snakker mer generelt om negative grunnleggende leveregler og hvordan vi kan endre på denne typen livsmønstre som styrer måten vi tenker, føler og handler på. Velkommen til en skjematerapeutisk episode av SinnSyn.Denne episoden baserer seg på denne artikkelen:Misbruk, mistillit & mobbingPatreonTakk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet, altså den frie fabuleringen, i denne episoden var kun et kort utdrag fra en lengre refleksjonsrunde omkring grunnleggende negative leveregler.Levereglene forteller oss altså noe om hvordan et menneske fra tidlig alder risikerer å tilegne seg ulike maladaptive reaksjonsmønster som følge av et sviktende oppvekstmiljø. Det kan få store konsekvenser i voksen alder, men det er ikke umulig å endre på dette, og nettopp det er tema i episode episode #46 på Patreon. Episoden heter rett tog slett «Forandring» og inneholder hele foredraget du kun fikk en smakebit av her. I tillegg finner du over hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Her er det nærmere 50 ekstra-episoder av SinnSyn, et tyvetalls episoder med mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I episoden som heter «hjernehalvdelenes psykologi» her på SinnSyn, og i episoden som heter «Venstre og høyre hjernehalvdel» på SinnSyns Patreon-side, snakker jeg om ulike avdelinger i hjernen og hva de jobber med. Hjernen er en utrolig anordning med en vanvittig kapasitet. Den utgjør omtrent 2 % av kroppsvekten vår, men bruker over 20 % av energien. Det er fordi dette er sete for alle våre opplevelser og bevegelser. Det er også mange som mener at hjernen har skjulte kapasiteter som undergraves av måten vi lever og tenker på, og og kanskje er det slik at flere av de litt avantgarde spirituelle retningene på var tids åndelige koldtbord tilstreber å åpne for mer innsikt i hjernens skjulte kapasiteter. Hvis vi har mer spirituelle egenskaper og mystiske kapasiteter, så er det sannsynlig at disse holder hus i høyre del av hjernen. Dette er et uhyre spennende tema, og jeg har derfor valgt å lage nok en episode om forholdet mellom den høyre og den venstre delen av hjernen vår. Velkommen til en halvspirituell og nevropsykologisk episode av SinnSyn.Menneskets hjerne er delt på midten, og man har lenge tenkt de to delene arbeider med litt forskjellige ting. I så henseende er det litt merkelig at de anatomisk sett er omtrent identiske. Helt siden Brocas berømte opptegnelser fra 1861 har man vært opptatt av de to hemisfærers asymmetri. Broca hadde en pasient som het ”Tan-Tan”. Vedkommende hadde mistet taleevnen etter et slag, og det viste seg at skaden var lokalisert i venstre hjerneregion, primært i den nederste, bakerste delen av frontallappen (kjent som Brocas område). I etterkant møtte Broca flere pasienter med samme forstyrrelse og igjen var skaden lokalisert i samme område. På bakgrunn av dette mente Broca at språket var lokalisert i venstre hjernehalvdel.Siden Brocas observasjon av språkets venstrelateralisering, har det dukket opp mange store teorier om hjernehalvdelenes ulike funksjoner. I midten av det tyvende århundret hadde man en ganske utbredt teori som sa at dersom språket var venstre hemisfæres primære funksjon, så var høyre hemisfære spesialisert i spatial kognisjon, men langt i fra alle funn understøttet denne teorien.PatreonTakk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet, altså den frie fabuleringen, i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring hjernehalvdeler og deres innvirkning på hvordan vi tenker, føler og handler. Venstre hjernehalvdel er altså logisk og analytisk, mens høyre er mer kreativ og intuitiv. Kan nevropsykologisk innsikt fungere selvutviklende? Det er et spørsmål jeg er interessert , og nettopp det jeg reflekterer videre over i episode #42 på Patreon. Episoden heter rett tog slett «Venstre og høyre hjernehalvdel» og inneholder hele foredraget du kun fikk en smakebit av her. I tillegg finner over hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Her er det over 40 ekstra-episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!KilderGalin, David (1974). Implications for psychiatry of left and right cerebral specialisation: A neurophysiological context for unconscious processes. Archives of General Psychiatry, 31, pp. 571-583.Solms, Mark & Turnbull, Oliver (2002). The brain and the inner world – An introduction to neuroscience of subjective experience. Karnac Books. (Anbefales!)Solms, Mark & Turnbull, Oliver. (2004). Hjernen & den indre verden – de subjektive oplevelsers nevrovidenskabelige grundlag. Kjøbenhavn: Akademisk Forlag. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Valgmuligheter har økt i takt med velstand og ny teknologi. Ved hvert valg er det flere alternativer, noe som vanskeliggjør avgjørelser og øker sjansen for å velge feil. Dette er stressende!Det er filosofen Albert Camus som stilte følgende spørsmål: «Skal jeg ta livet av meg selv, eller ta en kopp kaffe?». Poenget hans er at valg venter oss i enhver livssituasjon og i ethvert øyeblikk.I senere tid har valgmulighetene våre dessuten økt i takt med velstand og ny teknologi. I tillegg er hvert valg beheftet med stadig flere alternativer, og flere alternativer betyr vanskeligere avgjørelser og større sjanse for å velge feil. Det øker byrden ved ethvert valg, og stressnivået eskalerer under vissheten om mulighetene for å velge feil i et hav av muligheter.Innenfor områder som livsstil, helse og økonomi har vi hundrevis av muligheter, og de færreste av oss har kompetanse til å ta et velinformert valg på alle disse områdene, noe som selvfølgelig genererer usikkerhet. Før hadde man bare en strømleverandør, en telefonoperatør og så videre, mens i dag må du være utdannet elektriker for å finne og forstå de beste strømavtalene. Hvilket telefonabonnement som er best for deg, kan du undersøke i dagevis uten bli helt sikker, og når du er sikker, har betingelsene kanskje endret seg hos enkelte aktører, og da må du begynne prosessen på nytt. Jeg antar at jeg må slutte i min jobb som psykolog og legge ned podcasten dersom jeg for eksempel skal ha de beste forsikringsavtalene tilgjengelig. Å måle ulike forsikringsselskaper opp mot hverandre, krever at man leser hundrevis av sider, og jeg har forsøkt, men forstod kun en brøkdel av det som stod der. Nå har jeg gitt opp, og skjønner at evnen til å eliminere en del valg, gjør livet mitt litt dyrere, men mye bedre.Dagens episode skal tilbake til de av oss som stadig føler på en underliggende tvil i møte med livet. For noen er denne tvilen anstiftet av et velferdssamfunn med tusenvis av muligheter og et ideal om at friheten til å velge er et ubetinget gode. Andre er mer grunnleggende usikre fordi de manglet trygghet og god veiledning da de vokste opp. Noen måtte ta mye ansvar på et alt for tidlig tidspunkt, og disse menneskene klarer seg tilsynelatende bra, men selv føler de seg kronisk usikre og frykter at de blir avslørt som inkompetente når som helst. Vi skal altså tilbake til den typen tvil som gjør at vi opplever livet like skjørt som et korthus, og enhver avgjørelse som et gedigent vågestykke, som ikke gir en følelse av frihet, men snarere fyller oss med en eksistensiell nervøsitet. Skal jeg ta livet av meg, eller skal jeg drikke en kopp kaffe? Velkommen til en ny episode av SinnSyn.PatreonHvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Noen følelser unngår vi med vilje fordi vi ikke har kapasitet til å behandle eller bearbeide dem der og da, men ofte vender vi tilbake til disse følelsene senere - når vi har mer overskudd. Undertrykkelse av følelser er derimot en type forsvar hvor vi mer ubevisst avviser følelser som virker overveldende. Disse følelsene blir behandlet på samme måte som den onde stemoren behandler Snehvit, altså utvist fra det gode selskap, men ute av syne er ikke ute av sinn. Dette vet vi fra eventyrene, og kanskje fra egne erfaringer. Når følelser blir plassert i eksil i vår egen psyke, oppstår det en type spenning mellom de ubevisste følelsen og vår bevisste livsførsel, og dersom vi ikke går i dialog med det fortrengte materialet, oppstår det symptomer. Dagens episode skal handle om følelsesmessig forstoppelse, selvhevdelse og familiesystemer som ikke tillater at medlemmene setter ord på følelsesmessige vanskeligheter. Jeg foreslår at evnen til å håndtere følelser er en «psykologisk-kunst» vi lærer av familien og miljøet vi vokser opp i. Noen familier har et rikt følelsesmessig repertoar og kan spille både på de mørke og lyse følelsene, mens andre familier vet ikke hvordan de mørke tonene skal integreres i familiens symfoni, noe som betyr at de forsøker orkestrere et liv uten mørke toner, noe som ofte blir en litt simpel «livsmelodi», mens andre havner i svært mørke toner på en måte som blir ustemt og skremmende for de andre i samme orkester.I ekstrem forstand kan manglende regulering av følelser kvalifisere for en diagnose, men jeg er overbevist om at dette ikke trenger å definere oss. Vi kan få diagnosen dårlig kondis, og hvis vi vil bli kvitt den, må vi jogge. Litt på samme måte liker jeg å tenke om vårt psykiske liv: Det vi ikke mestrer optimalt, fordi vi ikke har lært det, kan læres og opptrenes dersom vi gjør en bevisst innsats. Dette gjelder også håndtering av følelser. Velkommen til en følelsesmessig forstoppet og litt ustabil episode av SinnSyn.PatreonVil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

En kyniker mener å gjennomskue menneskeheten, og de det ser er en kald, kalkulerende og selvisk rase som kun er ute etter å mele sin egen kake. Alle som påstår at de er gode og vil godt, bare lyver for å manipulere sine omgivelser. Siden kynikeren påberoper seg en slags dypere og dystrere innsikt i menneskets natur, tror vi at kynikeren er smart og intellektuelt overlegen, men det stemmer ikke, noe jeg har drøftet mer inngående i en tidligere episode som heter «Myten om det kyniske geniet» her på SinnSyn. I dag skal jeg tilbake til kynismens psykologi og utforske denne mistroiske holdningen til livet enda en gang.PatreonVil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Dagens episode skal igjen handle om identitet, og hvordan vår forståelse av oss selv og vårt indre liv, våre muligheter, verdier og karakteristiske trekk, ikke er en fastlåst størrelse, men snarere noe vi kan utlede og forstå på stadig mer nyanserte måter. Selvutvikling handler om å utvide vår «indre horisont», og når vi ser mer, og samtidig innser vårt tidligere trangsyn, kan det oppleves som en slags krise, og i denne episoden kaller jeg det en identitetskrise. Velkommen til en ny episode av SinnSyn!PatreonVil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi har mer velstand enn noensinne, men vi er ikke mer lykkelige. Hva gjør vi feil? Har vi misforstått hva som egentlig gjør oss lykkelige?I flere tidligere episoder på SinnSyn har jeg snakket om lykke, men tematikken er såpass viktig at den vil dukke opp igjen og igjen. Muligheten for å leve et lykkelig eller meningsfullt liv er tross alt en sentral faktor i den menneskelige motivasjon. Hver gang vi må gjøre et valg, forsøker vi som regel å gjøre et valg som forbedrer vår situasjon eller fører oss i retning av mer livskvalitet, men hva vi tenker vi fortjener av livskvalitet er litt forskjellig fra person til person. Et annet spørsmål er om vi alltid vet hva som gjør oss godt på lang sikt, og noen ganger er det sånn at det som gjør oss godt i et større perspektiv, gjør oss mer vondt her og nå. Trening er et typisk eksempel på noe som kan være smertefullt og slitsomt i øyeblikket, men på lang sikt kan øke vår følelse av mestring og forbedre vår psykiske og fysiske helse dramatisk.I denne episoden hopper jeg fra det ene poenget til andre i forsøk på å belyse ulike teorier rundt muligheter for et lykkelig eller meningsfullt liv. Et enkelt spørsmål kan sette oss på spore av denne typen refleksjoner. Ville du helst levd i en verden hvor du tjener mer enn du gjør i dag, men mindre enn alle andre, eller en verden hvor du tjener mindre enn du gjør i dag, men mer enn alle andre. De fleste som svarer på dette spørsmålet, vil helst befinne seg i en situasjon hvor de tjener mer enn andre, selv om det er mindre enn det de faktisk tjener i dag. Hvorfor er det slik?Det er fordi mennesker er en konkurrerende rase. Vi sammenligner oss med våre naboer, søsken og kollegaer. Vi måler vår verdi i forhold til andre, og denne tendensen kan gi en dårlig følelse etter en god prestasjon eller en god følelse etter en middelmådig innsats, avhengig av hvem du sammenligner deg med. Her er det altså muligheter for å sammenligne seg på en lur måte som borger for stolthet, glede og mestring, men også muligheter for å sammenligne seg på en måte som uansett hva du gjør, får deg til å føle deg mindreverdig og håpløs.Det betyr videre at akkurt hvor mye du tjener, ikke spiller så stor rolle, men hvor mye du tjener sammenlignet med naboen eller en kollega, har stor betydning for din følelse av tilfredshet. Selv om vi tjener godt over gjennomsnittet, vil vi føle en mangel på respekt og mindreverd dersom vi har flere kollegaer som tjener mer.Tendensen vi har til å identifisere egen verdi opp mot ytre forhold i sammenligning med andre, gjør at livet for mange føles som et rotteres. I denne endeløse kampen om å tilkjempe oss litt mer enn naboen for å gjenvinne en følelse av verdi og velvære, lider våre relasjoner, og når vi ser på hva som egentlig konstituerer et godt liv, er det nettopp gode relasjoner. Derfor er sammenligning og materiell velstand som regel et destruktiv blindspor i jakten på det «gode liv», men likevel er det et spor som er såpass vanlig i vår vestlige kultur, at de fleste havner i denne grøfta og ender opp som deprimerte. I dag tjener vi mye mer enn vi gjorde på 1950-tallet, og vi har langt høyere levestandard, men vi er ikke lykkeligere.Da er det åpenbart at vi er på en kurs vi tror ender i et lykkelig liv, men som viser seg å ende et helt annet sted. Dersom vi går til de store undersøkelsene på hva som konstituerer et godt og «lykkelig liv», er det fem punkter som stikker seg frem, og her kommer de i prioritert rekkefølge. Det første punktet handler om familie og våre nærmeste relasjoner. Gode nære relasjoner er på toppen av lista over det som gjør oss godt.På andre plass kommer vår finansielle situasjon, men her er det viktig å påpeke at de rike ikke nødvendigvis er lykkeligere, men at de som har så lite at de ikke får endene til å møtes og må bekymrer seg for barnas ernæring, får et langt bedre liv dersom de oppnår en inntekt som besørger familiens overlevelse på en trygg måte. Når du har det du trenger, vil mer penger og materielle velstand kun gi en midlertidig følelse av lykke. Ganske raskt tilpasser vi oss en høyere levestandard, og går tilbake til det nivået vi hadde av «tilfredshet ved livet» før vi fikk mer penger mellom hendene. Dette kalles for hedonistisk tilpasning, og det betyr at vi hele tiden vender oss til nye goder og dermed vil tilførsel av materiell velstand kun gi en kort og forbigående følelse av å være litt lykkeligere. Men dette gjelder kun for de som har nok fra før. De som har marginalt, vil oppleve en varig forbedret livskvalitet med mer midler fordi det sørger for en grunnleggende trygghet de manglet tidligere. Punkt tre handler om jobb. Det er viktig for mennesker å føle seg produktiveog nyttige og en jobb man liker kan være svært avgjørende for en følelse av mening, retning og betydning i livet. Punkt fire handler om en følelse av å være bidragsyter og medlem av en god flokk. Det handler om å føle tilhørighet og fellesskap. Og det femte punktet handler om helse. God helse er viktig for et godt liv, og her er det en rekke andre faktorer som spiller inn på finurlig vis. Dersom du føler deg mye usikker, har få gode relasjoner, står i en evig konkurranse med dine medmennsker etc., vil kroppen din være i en form for alarmberedskap, og hele systemet fylles opp av kortisol og stresshormoner. Disse hormonene svekker immunforsvaret, gjør at du lettere blir syk, noe som igjen forverrer din livskvalitet, tilfører mer stress og så videre. Det finnes mange negative spiraler av denne typen som det er lett å havne inn i, men vanskelig å komme ut av. Velkommen til en ny episode av SinnSyn, og nok en gang skal vi danse rundt spørsmål om «det gode liv». Flere episoder om lykke:#183 – De lykkeligste er ikke opptatt av lykkeDet kan virke som om lykke er en bivirkning av å gjøre meningsfulle ting, mestre livet, investere i relasjoner, sette seg mål og følge sine ambisjoner.#182 – Hva kjennetegner de lykkeligste av oss?Det er forsket en del på lykkelige mennesker. Hva kjennetegner dem? Kan man utvikle egenskaper som gir oss et bedre liv?#150 – Slik er de lykkeligste menneskeneDe som anvender et modent forsvar i møte med motgang og følelsesmessig smerte, har mer suksess på jobb og lever et lykkeligere familieliv enn de som henfaller til mindre modne forsvarsmekanismer.#148 – Lykkelig på filosofifestivalen 2019Hva kan man si om "lykke" uten at det blir lavpannet vrøvl? Det forsøker jeg å finne ut av i Kragerø under mitt innlegg på Filosofifestivalen 2019.#144 – Positiv psykologi & hva er lykke?Det er mange måter å forstå lykke på, men de vanligste posisjonene gjemmer seg i dette spørsmålet: Er det bedre å være en ulykkelig Sokrates enn en lykkelig gris?#41 – På jakt etter lykke og på flukt fra seg selvDet er Humanetisk uke i Kristiansand, og jeg skal holde et foredrag om lykke og flukt fra seg selv. I denne episoden får du være med til biblioteket i Kristiansand. Det er fullt hus og mange som lurer på hvordan man kan bli lykkelig.PatreonVil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Fordi mennesker er sosiale av natur, er hjernen vår noe som også dannes og «programmeres» i takt med kulturen som omslutter oss. De kulturelle definisjonene av hvilke egenskaper som er passende for menn og kvinner, kan også være med på å påvirke personligheten og de egenskapene som henholdsvis gutter og jenter utvikler.Her er noen av de vanligste antakelse om forskjellene mellom menn og kvinner. Menn har ikke følelser, er forholdsvis kalde og til dels kalkulerende og rasjonelle, mens kvinner er mer emosjonelle og dermed tilsvarende irrasjonelle.Kvinner bryr seg mer om barn enn menn, mens menn bryr seg mer om praktiske spørsmål enn kvinner.Kvinner må lære menn hvordan de skal føle og uttrykke seg, mens menn må ta vare på kvinner.Denne typen stereotypier setter menn og kvinner på hver sin side av kontinuumet som har maskulinitet ved den ene polen og femininitet ved den andre. I den grad et samfunnet støtter disse skjevhetene, vil disse oppfattelsene styrkes og dermed befeste en slags posisjon, simpelthen fordi vi lever i takt med slike oppfattelser. Det betyr imidlertid ikke at dette er spesielt nøyaktige beskrivelser av forskjellen på menn og kvinner, og heldigvis lever vi i en kultur som i stigende grad er opptatt av likestilling og oppmerksomme kulturelle fordommer. PatreonJeg vil også takk for at du hører å SinnSyn. Det siste og første segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring forholdet mellom det feminine og det maskuline. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #33 på Patreon. Her finner du episoden som nettopp heter «Det feminine og det maskuline». I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Barn tilbringer for mye tid inn foran en skjerm. Naturen har enorme helsegevinster for barns psykiske status, men hvordan få de ut i friluft?Jeg har lest en bok som heter «How to Raise a Wild Child - The Art and Science of Falling in Love With Nature» av Scott D. Sampson. Det er en bok som anerkjenner at både voksne og barn er klistret til en skjerm store deler av døgnet, hva dette gjør med oss og ikke minst den helsemessige gevinsten ved å komme seg ut i naturen.Jeg husker at foreldrene mine sa at jeg ble firkantet i øynene av å se for mye på TV. I dag tilbringer mange barn det meste av sin fritid foran en skjerm, men så vidt jeg kan se, har de ikke firkantede øyne. Men det er ikke formen på øynene som bekymrer meg mest. Det er den manglende interessen for omgivelsene som totalt forsvinner når nettbrettet har fortøyd barnets oppmerksomhet til ett eller annet fortryllende spill. Jeg er over 40 år og jeg var mer ute når jeg var barn. Er det egentlig viktig for barn å være ute, eller er det bara 40-åringens nostalgiske tilbøyeligheter som snakker?Forskning viser at det ikke bare er nostalgi. Naturen er avgjørende for barns fysiske og psykiske utvikling, og boka til Scott Sampson forklarer oss hvorfor.I denne introduksjonen til dagens episode, basert på boka «How to raise a wild child», skal du blant annet få vite følgende:Hvorfor trenger barn en hybrid hjerne?Hvorfor er pinner så godt egnet som leketøyHvordan kan barnehager som er mye ute i naturen forbedre barnas matematiske evner?Hør mer på Patreon.com/sinnsynDet siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag fra en lengre refleksjonsrunde omkring naturens påvirkning på menneskers fysiske og psykiske helse. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #32 på Patreon. Denne episoden heter rett og slett «Natur og helse» og den beveger seg videre innover i forholdet mellom natur og vår teknologiske livsførsel. I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten inne på min patreon-side. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

De to hjernehalvdelene eller sidene av hjernen - venstre og høyre - har litt forskjellige jobber. Men kan den ene siden være dominerende og påvirker dette personligheten? Det er et spørsmål de lærde fortsatt strides om.Noen tror at en person enten er venstre- eller høyre-dominert, og at dette avgjør måten de tenker og oppfører seg på. Det kan ha en viss betydning, men at det er bestemmende for får personlighet er i beste fall en overforenkling av det man i dag vet om hjernens uhyre kompleksitet.Hjernen er utvilsomt et komplekst og hardtarbeidende organ. Den består av så mange som 100 milliarder nevroner, men veier bare 1,4 kilo.Det er et energiintensivt organ som utgjør rundt 2 prosent av en persons vekt, men bruker enorme 20 prosent av kroppens energi.Venstre og høyre side av hjernen er forbundet med et stort antall nervefibre. I en sunn hjerne kommuniserer de to sidene med hverandre. De to sidene trenger ikke nødvendigvis å kommunisere. Hvis en person har en skade som skiller de to hjernehalvdelene, er vedkommende fortsatt i stand til å fungere relativt normalt, men det vil oppstå visse abnormaliteter.De som har kastet seg på den litt mer populariserte hjernehalvdels-varianten, mener at at mennesker skiller seg i graden av dominans hos den ene eller den andre siden. Dett er således bestemmende for deres personlighet, tenkemåte og atferd.Siden vi har mennesker som er høyre- eller venstrehendte, er ideen om den samme forskjellen i hjernen ganske fristende.Det antas at den venstre hjernehalvdelen koder for egenskaper som det å være analytisk, logisk, detaljfokusert, faktaorientert og spårkbasert.Den høyre delen av hjernen antas å være mer kreativ, fritenkende, i stand til å se helhet, intuitiv og mer visuell enn verbal.Det er nok noe i disse populære antakelsene, men forskningen vil ikke godta såpass grove forenklinger.En studie fra 2013 så på over 1000 bilder av ulike hjerner i aktivitet ved hjelp av en MR-skanner, og resultatet viste at personene i studien bruker begge hjernehalvdelene og at det ikke ser ut til å være en dominerende side. Imidlertid varierer en persons hjerneaktivitet avhengig av hvilken oppgave de gjør, noe som tyder på at det finnes litt mer spesialiserte områder i hjernen, akkurat som en stor fabrikk har ulike avdelinger som jobber med ulike sider av bedriftens produksjon. Hjernen er en fabrikk som produserer våre opplevelser, og disse opplevelsen er såpass intrikate at det krever ulike avdelinger med ulike innspill for å fremskaffe den kompleksiteten som utgjør homo sapiens. For eksempel viser flere studier at språksentrene i hjernen som regel veier tyngst på venstre side, mens høyre side bidrar med følelser og ikke-verbal kommunikasjon. Imidlertid har disse funnene blitt innlemmet i populærkulturen på en måte som overdriver og gjør forståelsen av hjernen unyansert, og derfor har det kommet en del motreaksjoner fra forskerne, spesielt rettet mot de som mener at personligheten vår best lar seg beskrive ut i fra hvilken hjernehalvdel som er mest dominant.Selv om det blir unyansert å definere folk i en dype lateraliserings-dikotomi, er det etterhvert ganske mange studier som viser at de ulike sidene og områdene i hjernen har ulike funksjoner.Følelsene våre er eksempelvis høyre hjernehalvdels domene, både hos mennesker og andre primater. Følelser uttrykkes og gjenkjennes i andre av den høyre hemisfæren.Språket hører til i vestre halvdel. Hos de aller fleste mennesker er de to viktigste språkområdene, kjent som Brocas og Wernickes område, funnet i vestre del. Tegnspråk hører også til på venstre side. Mennesker som er døve, viser taleaktig hjerneaktivitet, når de ser på tegnspråk.Venstre- og høyrehendte bruker venstre og høyre hjerne forskjellig. For eksempel bruker en venstrehendt person sin høyre hjerne til manuelle oppgaver og omvendt.Hvorvidt vi er venstre eller høyrehendte, er så vidt man vet medfødt. Det kan til og med oppdages mens babyen er i livmoren. Noen babyer foretrekker å suge venstre eller høyre tommel så tidlig som 15 uker etter fødsel.De to hjernehalvdelene skiller seg også med hensyn til fokus og prioriteringer.Venstre side av hjernen er mer involvert med oppmerksomhet mot den indre verden. Høyre side er mer interessert i å ivareta den ytre verden. Nyere forskning har heller ikke vist store forskjeller på menn og kvinner hva angår lateralisering. Ulike mennesker er også litt ulikt organisert. Akkurat som vi velger å innrede huset vår litt forskjellig, noen sover i første etasje og ser på TV i loftsstua, mens andre har TV og stue i 1. etasje og sove i 2. etasje. På samme måte er hjernen til enkeltindividet litt ulikt disponert. En studie fra 2014 antyder at 99 % av høyrehendte individer har språksentrene til venstre i hjernen. Mens spårket er lokalisert til venstre hos 70 prosent av venstrehendte individer. Det vil si at hjernen er litt ulikt koblet for ulike mennesker og den aktiveres i tråd med hva vi gjør og hvilke oppgaver som skal løses. Dermed er det umulig å si noe helt spesifikt om lateralisering uten mye mer forskning, og sannsynligvis blir svarene vi får så kompliserte at populærkulturen umulig kan uttale seg om hjernen med veldig stor grad av treffsikkerhet. Likevel skal jeg våge meg ut på en fritt-fabulerede refleksjon over hjernens ulike hemisfærer og hva det vil si for vår fungering som menneske. Kanskje er det deler av hjernen som overdøves på en måte som begrenser oss. Kanskje er det mulig å stimulere deler av hjernen som kommer i skyggen av noe annet. Kanskje er det en type overdreven bruk av logikk som skaper ubalanse for det mer intuitive og spontane og så videre. Velkommen til en ny episode av SinnSyn i spenningsfeltet mellom nevropsykologi, meditasjon og psykoterapi. Jeg starter med en av mine favoritt fagpersoner, nemlig dr. Daniel Siegel som er mannen bak begrepet mindsight, som igjen er det begrepet jeg har oversatt til norsk og døpt denne podcasten med: SinnSyn. Her snakker Siegel om de ulike hjernehalvdelene og hvordan ulike psykiske utfordringer stammer fra en manglende balanse og kommunikasjon mellom de to hemisfærene.PatreonTakk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet, altså den frie fabuleringen, i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring hjernehalvdeler og deres innvirkning på hvordan vi tenker, føler og handler. Venstre hjernehalvdel er altså logisk og analytisk, mens høyre er mer kreativ og intuitiv. Kan nevropsykologisk innsikt fungere selvutviklende? Det er et spørsmål jeg er interessert , og nettopp det jeg reflekterer videre over i episode #42 på Patreon. Episoden heter rett tog slett «Venstre og høyre hjernehalvdel» og inneholder hele foredraget du kun fikk en smakebit av her. I tillegg finner over hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Her er det over 40 ekstra-episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Noen mennesker er flinke til å håndtere livet fordi de er trygge på seg selv, mens andre mennesker er tilsynelatende like kompetente, men ekstremt utrygge. Noen barn får for mye ansvar på et alt for tidlig tidspunkt. De lære å klare seg på egenhånd, og de mestrer mye, men alt de foretar seg er akkopagnert av tvil og usikkerhet. Utenfra virker de ansvarsfulle og dyktige, men selv opplever de å seile under falskt flagg. De er stadig redde for å bli avslørt som inkompetente, men denne frykten er egentlig ubegrunnet, da de jo nettopp mestrer det meste. Likefullt lever de på en undertone av nervøsitet og mange opplever at livet er like ustabilt som et korthus. Når som helst kan alt falle sammen og de blir avslørt. Dette fenomenet kalles også for «skjult avhengighet», og det rammer mennesker som fikk for mye ansvar som barn. Vil du høre mer om dette tema, kan du spisse ørene, for nå kommer en liten halvtime med psykologien bak det kompetente mennesket som innerst inne føler seg som en fiasko. Det er fristende å påpeke at disse menneskene får til det meste, men da kan de fortelle deg at de bare lurer «verden» til å tro at de fikser alt, men egentlig er det bare et spill for galleriet. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.En variant av dette kalles for «foreldrefisering av barna». Det betyr rett og slett at et barn blir tvunget til å ta rollen som en voksen. Mange barn blir presset inn i rollen som barnepasser for sine yngre søsken eller utpekt som «dommer» i foreldrenes konflikter, hvorpå barnet selvfølgelig kommer i en vanskelig «lojalitets-spagat». Når omsorgspersoner ikke er i stand til å vareta seg selv, bearbeide følelser i relasjon til andre voksne eller på andre måter forsømmer sine forpliktelser dom forelder, risikerer man at barn satt i utviklingsmessig upassende situasjoner.PatreonTakk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring barn som får for mye ansvar på et for tidlig tidspunkt. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #41 på Patreon. I den episoden dykker jeg ned i det ansvarsfulle barnet som vokser opp med et tyngende ansvar som vanskeliggjør et mer lekent, gledelig og avslappet forhold til livet. Disse menneskene føler mye ansvar, tar mye ansvar, men føler seg kronisk usikre på seg selv. Vil du høre mer, finner du altså hele foredraget i episode 41 på patreon.com/sinnsyn. I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Her er det over 40 ekstra-episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I 1995 publiserte psykolog og vitenskapsjournalist Daniel Goleman en bestselgende bok som introduserte verden for begrepet emosjonell intelligens. Emosjonell intelligens refererer til evne til å forstå og håndtere følelser, og denne egenskaper, også kalt EQ, øker sjansene for suksess på en rekke områder i livet. Boken, som rett og slett heter «Emosjonell intelligens», har hatt stor innflytelse på hvordan man siden tenke om menneskers følelser og atferd.Siden emosjonell intelligens er en egenskap som har stor betydning for hvordan vi håndterer livet og relasjoner, noe som igjen korrelerer med suksess både på hjemmebane og på jobb, er det kanskje naturlig å lure på hvordan vi ligger an. Hvor emosjonelt intelligent er du? Dette er selvfølgelig vanskelig å måle, men det finnes en del parametere hvor enkelte skårer bedre enn andre. Dette er noe jeg har snakket om i flere av episodene å SinnSyn som omhandler mindfulness. I dag skal jeg innlegg med 13 kjennetegn på emosjonell intelligens. Dersom du nikker bekreftede eller gjenkjennende til flere av disse punktene, tyder det på en velutviklet emosjonell intelligens. Hvis ikke du kjenner deg igjen, er det heller ingen grunn til å fortvile, men snarere anerkjenne et stor utviklingspotensial. I motsetning til den kognitive IQen, som vi tenker er relativt stabil over tid, er emosjonell intelligens noe man kan trene opp.Før vi går til dagens hovedsegment, vil jeg altså introdusere deg for 13 tegn på emosjonell intelligens. PatreonVil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her har jeg lagt ut masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Jeg har allerede lest inn hele «selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, inkludert «Selvfølelsens psykologi» som lydbok, og videre følge opplesingen av «Jeg, meg selv og selvbildet», og du har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Selv jobber jeg ikke med pasienter i det mer psykotiske spekteret, men med mennesker som sliter med plager de fleste kan kjenne seg igjen i til en viss grad. Som fagperson har jeg også tilbøyeligheter som går i retning av mer antipsykiatrisk tankegang, og anser at galskap ikke er noe som nødvendigvis hviler i enkeltindividet, men ofte handler om tusenvis av forhold, uheldige omstendigheter og til dels skadelige samfunnsmessige strukturer og kulturelle konflikter som reflekteres i enkeltmennesket og kommer til overflaten som lidelse og noen av oss. Jeg tror at alle uttrykk for smerte kan forstås og bearbeides, og jeg tror at den enkelte også blir bærer for en type smerte som også hører til konflikter på samfunnsnivå, og desto mer nyansert vi klarer å forstå menneskets mentale lidelser, desto bedre rustet er vi til å finne veien tilbake til mer harmoni og balanse.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i shownotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

For dem som våger å være sinte, kommer latteren lettere. De som undertrykker følelser, kan få forstoppelse, både i sin egen psyke og i relasjon til andre.Passiv aggresjon er en måte å uttrykke negative følelser, som sinne eller irritasjon, indirekte i stedet for direkte. Passiv-aggressiv atferd er ofte vanskelig å identifisere og kan sabotere forhold både hjemme og på jobben.Hva er passiv aggresjon?I stedet for å bli synlig sint, uttrykker noen mennesker fiendtligheten sin på passiv-aggressive måter. Hensikten med denne typen oppførsel er å skade og forvirre den personens som den passivt aggressive er (mer eller mindre undertrykt) irritert på. De fleste vil måtte takle passiv aggresjon fra andre i deres personlige og profesjonelle liv en eller annen gang: en romkamerat som etterlater en tilsynelatende harmløs notis med en irettesettende beskjed om den ene koppen som du glemte å vaske opp, eller en kollega som stadig glemmer å levere en rapport. Noen ganger det det slik at det passiv aggressive kommer til uttrykk gjennom subtile sabotasjeforsøk. Noen kommer for sent til møte, trenerer en viktig sak eller misforstår «med vilje».Hør mer på PatreonTakk for at du hører å SinnSyn. Det siste, mest fritt fabulerende segmentet i denne episoden, var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring menneskets forvaltning av følelser. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #38 på Patreon. Her finner du episoden som heter «selvhevdelse og følelsesmessig forstoppelse».I denne episoden snakker jeg om følelser, selvhevdelse, lukkede familier, fasader og følelsesmessig forstoppelse. Følelsene våre er en vesentlig del av vårt eksistensielle og mellommenneskelige navigasjonssystem. Når vi av ulike årsaker ikke tar hensyn til følelsene våre, ikke tåler dem, misforstår dem eller anser dem som skremmende og uakseptable, blir vi mer eller mindre hemmet i vår livsførsel. Noen vokser opp i familier som har en streng justis på hva vi kan uttrykke av følelsesmessig ubehag, og alt det vi ikke kan uttrykke, må vi bære i vår egen ryggsekk. Med en tung ryggsekk vil vi på et eller annet tidspunkt havne i knestående med smerter i både kropp og sjel.Hvis du bestemor deg for å besøke min patreon-side, finner du også nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her har jeg lagt ut masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Jeg har allerede lest inn hele «selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, inkludert «Selvfølelsens psykologi» som lydbok, og videre følge opplesingen av «Jeg, meg selv og selvbildet», og du har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg hadde besøk av to psykologistudenter som ville snakke om spiritualitet, menneskets psyke og våre eksistensielle vilkår koblet opp mot psykologi og psykologisk behandling. De fleste mennesker har et livssyn, enten de er bevisst det eller ei, og livssynet vårt farger våre opplevelser av verden. Livssynet er som regel etablert i kontakt med våre nærmeste og miljøet gjennom oppveksten og frem til den vi er i dag. Noen har foreldre som har påvirket dem mye, mens noen er mer påvirket av den lokale menigheten eller et religiøst perspektiv på livet. Noen har hatt foreldre som viktige omsorgspersoner, mens andre har manglet denne trygghet. De som manglet foreldre med tilstrekkelig omsorg, kan ha funnet sin omsorg hos Gud eller en høyere makt. I så tilfelle er det avgjørende hvordan denne Guden er som omsorgsperson. Er hen en kjærlig og vennlig støttespiller, eller en streng og fordømmende figur? Her kan man kanskje gå til utviklingspsykologien og forstå Gud på linje med en forelder for å utlede personens psykiske liv som følge av en oppvekst med nettopp denne typen foreldrefigur.Jeg er selv opptatt av ulike forståelser av menneskets tilblivelsesprosess, og jeg tror at livssyn spiller en avgjørende rolle. Hvordan forholder psykologen seg til andres livssyn, og hvilken rolle spiller det i behandling? Bør spiritualitet spille en viktigere rolle i selvutvikling, og kan det hende at ulike livssyn representerer ulike kart og veit til mening i livet. Jeg er en tilhenger av kart som viser oss ulike stier i vårt moralske og eksistensielle landskap, og jeg er interessert i å se på de fleste kart som påberoper seg å vise vei til et godt liv. Dette er dagens tema, og jeg innleder med en liten vignett som sier noe om absurdisme. Jeg forstår konklusjonene i denne filosofiske ismen, og jeg frykter de har rett, men jeg lever ikke godt med denne konklusjonen. Jeg vil alltid bebo et håp om en dypere eller høyere mening ved alt som er, og dette håpet er alt jeg har i møte med det meningsløse. Jeg er også innforstått med at jeg aldri vil få noe endelig svar på meningen med livet, og jeg innser at det er nettopp mangel på svar som gir meg mening. Derfor reagerer jeg ganske negativt på alle som mener de har et svar, noe som fører meg tilbake til absurdismen hvor jeg også er litt ukomfortabel. Dette er absurd, men kanskje kommer jeg litt videre i samtalene med psykologistudentene fra Ansgarhøyskolen med hensyn til mine egne litt uavklarte eksistensielle dilemmaer.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i shownotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

De som kaller seg kynikere er ofte stolte av sin evne til å tenke kritisk og være skeptiske til andres motiver, og de anser denne evnen som tegn på en uovertruffen intelligens. Fortellingene våre styrker denne myten ved å glorifisere kalde, kalkulerende og kyniske hovedpersoner som detektiv Sherlock Holmes. Den kjente etterforskeren har en egen evne til å lese mennesker og se bak folks fasade, og der oppdager han det verste i oss, og slik avslører han skurken.Undersøkelser fra 2018 hevder imidlertid at det kyniske geniet er en myte. I en omfattende tverrkulturell analyse publisert i Personal and Social Psychology Bulletin 11. juli, konkluderer sosialpsykolog Olga Stavrova fra Tilburg University i Nederland og evolusjonspsykolog Daniel Ehlebracht fra Universitetet i Köln i Tyskland at de mest kompetente menneskene ikke er så kynisk tross alt.Studiens forfattere påpeker at det er en grunn til at folk synes det er smart å være kynisk. Forestillingen om at vi fortrinnsvis er drevet av egeninteresse er et poeng som frontes i evolusjonær biologi og økonomisk teori. Vi blir ofte lært at «den sterkestes rett» krever at folk dypest sett prioriterer sine individuelle interesser. Derfor er det bare logisk å tro at vi er grunnleggende egoistiske og beskytter oss selv, og dette resonnementet ender med at vi tenker det verste om folk og havner i kynismens kalde livsanskuelse. Kanskje bedømmer kynikeren enkelte mennesker feil, men i så fall er det bedre å være føre var enn etter snar. Det er med andre ord lurt å være tilbakeholden, kritisk, mellommenneskelig distansert og mistenksom i følge kynikeren, som også påberoper seg å være realistisk. Forfatterne bak studien om kynisme hevder imidlertid at denne holdningen likevel ikke er så nyttig hvis det er vår standardposisjon, og bemerker at en rekke studier viser sammenheng mellom tillit og god helse. Det er også en relasjon mellom tillit og gode relasjoner som igjen er direkte linket opp til et psykisk og fysisk sunt liv. Også innenfor økonomi har man funnet ut at verst-tenkelig tankegang har en tendens til å føre til dårligere resultater når det gjelder inntjening og velvære.Velkommen til en ikke-kynisk episode av SinnSyn om kynisme. Nå skal du få være med til et foredrag hvor jeg drøfter kynismens utspekulerte vesen.Takk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring kynismens psykologi Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #37 på Patreon. I den episoden dykker jeg videre ned i de psykologiske mekanismene som ligger bak det hånlige fliret og den intellektuelle kulden som kynikeren bruker som sitt skjold mot verden. I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Dersom man svinger mye i følelseslivet, er det vanskelig å oppleve sammenheng i seg selv. Det kan vider anstifte en følelse av å ha et litt uavklart forhold til seg selv, noe som igjen kan medføre en slags følelse av å være utrygg i egen psyke. Sterke følelser farger våre perspektiver, og når vi overveldes av følelser, tilslører det også vår evne til å se nyanser i oss selv og andre. Noen svinger såpass mye i følelseslivet at de lever på en ber- og dalbane som gir livet et heseblesende preg. I dagens episode skal jeg reflektere over det som kalles emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Jeg skal også si litt om det man kaller for borderline, og ikke minst de psykiske mekanismene som sørger for at vi mennesker av og til forholder oss ganske svar/hvitt eller unyansert til oss selv og livet for øvrig. En annen diagnose som svinger mellom emosjonelle poler, fra dyp depresjon til høystemt eufori, er bipolar lidelse. Hva er egentlig forskjellen på borderline og bipolar, og er denne typen følelsesmessige svinginger medfødt eller et resultat av miljø og livserfaringer? Er det biologi eller psykologi, og selvfølgelig er det litt av begge deler, men hvordan skal vi vekte og forstå de ulike forklaringsmodellene på menneskets emosjonelle liv i ubalanse?Man trenger ikke å være psykisk syk for å oppleve en viss ubalanse i sitt indre liv. Nærmere halvparten av oss vil oppleve episoder og epoker i livet som er mentalt smertefulle på et nivå som kan kvalifisere for en diagnose. Mitt høyeste ønske er at dette kan bli en type tematikk vil er åpne om og interesser oss for. Psykiske plager er ikke sykdommer, men måter å tenke, føle og handle på som ikke er helt optimale. Hvis vi forsøker å forstå symptomet, kan vi bli et mer robust menneske med større dybde.Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Når vi hele tiden lever for å tilkjempe oss noe vi føler vi mangler, lever vi som regel på en anstrengt måte. Når vi forsøker å gjøre noe godt for andre uten å forvente noe tilbake, har vi det som regel mye bedre med oss selv. Kan vi bruke denne innsikten til noe?Dette blir en av de korte «mellom-episodene» på SinnSyn, som helst skal inneholde et ganske konkret tips til hvordan man kan forbedre sin egen livskvalitet. Mange av disse tipsene har jeg også skrevet om i «Selvfølelsens psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet». Dette er de to første bøkene jeg skrev hvor målet var å oppsummere mange av de viktigste ideene innenfor psykologifaget, og samtidig presentere noen enkle øvelser man kan gjøre for å implementere teoriene i eget liv. Jeg mener at psykologiske teorier om hvordan man lever best mulig har lite for seg med mindre de kan omsettes i praksis. Dagens tema er «stilltiende raushet»:Når vi er genuint rause ovenfor andre uten å nevne det til noen, sitter vi i igjen med de gode følelsene knyttet til den gode gjerningen, og ikke de følelsene som stammer fra andres annerkjennelse og egoets utrettelige behov for beundring.Denne episoden er basert på en artikkel fra Psykolog.com. Les hele artikkelen her:Gjør noe for andre uten å si det til noen See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

For en stund siden laget jeg en serie episoder om familiepsykologi. I dag skal jeg tilbake til denne tematikken, og denne gang blir det en slags utbrodering av temaer jeg har vært innom i tidligere episoder. Først og fremst vil jeg snakke litt mer om dobbeltkommunikasjon. Dobbeltkommunikasjon er noe som ofte kjennetegner dysfunksjonelle familier. Barn forvirres når kroppsspråk uttrykker noe annet enn det som blir sagt. Familier har ulikt språk, og noen språkspill er uheldige.På WebPsykologen.nohar jeg en egen kategori som heter Familie og samliv. Der har jeg samlet alle artiklene jeg har skrevet om strukturer og tegn på dysfunksjonelle familier. Jeg har sett på lukkede familiesystemer, familier som ikke kommuniserer følelser, hvordan noen familiemedlemmer får rollen som syndebukk, hvordan skyldforedlingkan være et maktmiddel for å kontrollere andre og hvordan barn av og til fungerer som meglere eller samtalepartnere for sine foreldre på en uheldig måte.I denne episoden, som blir del 13 i serien om familiepsykologi, skal jeg følge opp dette tema og se litt mer på ytre tegn på familieproblemer. Hvordan kan man oppdage eller kjenne igjen tegn på familier som sliter? I en tidligere artikkel, som jeg kalte Ytre tegn på familieproblemer del I, så jeg på hvordan noe familier bagatelliserer sine problemer, hvordan overinvolverte foreldre undergraver barns utvikling av selvstendighet og hvordan følelsesmessig distanserte foreldre påvirker barns utvikling. I denne episoden skal jeg fokusere på konsekvensene av dobbeltkommunikasjon og hvordan fokus på fysisk sykdom kan kuppe familiekommunikasjonen på en uheldig måte.Denne episoden bygger på følgende artikkel:Ytre tegn på familieproblemer del IIDobbelkommunikasjon kan kjennetegne dysfunksjonelle familier. Barn forvirres når kroppsspråk utrykker noe annet enn det som blir sagt. Familier har ulikt språk, og noen språkspill er uheldige. KilderBateson, Gregory (2000): Steps to an ecology of mind. The University of Chicago Press, Chicago.Cullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug. (Anbefales!)Laing, R. D. (1968): Det spaltede selv. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo.Laing, R. D. (1969): Oplevelsens politik og paradisfuglen. Rhodos, København. Støtt SinnSyn på PatreonVil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.I denne episoden av SinnSyn skal det handle om ulike innfallsvinkler til psykisk helse. Elefantlignelsen handler om at åtte blinde menn beskriver en elefant, men de gjør det på helt forskjellige måter. En mann filler med benet til elefanten og beskriver noe tykt som minner om en trestamme. En annen føler seg fram på halen og beskriver en hårete dott, mens den tredje fikler med snabelen. Alle har forskjellige beskrivelser av elefanten, og siden de er blinde og mangler et overblikk over situasjonen, er det umulig å forstå at alle sammen beskriver den same elefanten fra ulike ståsteder. Psykisk helse er litt som en elefant. Det mange måter å forstå det på, og det er tilsvarende mange måter å behandle det på. Er dette et problem? Eller er det et tegn på innsikt i menneskets komplekse natur.Jeg var i Molde i september 2018 for å holde et innlegg på en konferanse med overskriften «Trygdemedisin». Konferansen var et samarbeid mellom legeforeningen og NAV. Her skulle jeg snakke om ulike forståelser av psykiske plager og hvordan man kan behandle psykiske lidelser. Dette er et tema som opptar meg dypt og inderlig, og jeg vet at det som nå følger er mye repetisjon fra ting jeg har sagt tidligere i denne podcasten. Men nå kommer det på nytt, i en litt annen fasong, og jeg fikk lov til å snakke uforstyrret om dette tema i nesten 2 timer. Da girer jeg opp og lar både følelser og refleksjoner blandes med en porsjon aktivisme og pekefinger moralisme og lar det hagle over publikum uten pustepause. Jeg vet at jeg har snakket for mye og for fort når jeg lurer på om det er noen spørsmål, og alle i salen sitter som forstenet. Ja, ja, men som vanlig legges det ut på SinnSyn, uten noe særlig redigering eller sensurering. I spilleren over kan du altså høre to timer fra Molde om de tingene som opptar meg aller mest innen psykisk helse.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vennskap er noe av det viktigste vi har. Det kan fungere som bærebjelker som holder oss oppe når livet virker håpløst eller katastrofalt. Venner er våre livliner inn til livet, og det sørger for at ensomhet, meningsløshet og apati ikke får fotfeste i vårt åndelige maskineri. Imidlertid kan vennskap være vanskelig, og noen vennskap er mer belastende enn velgjørende. Noen vennskap er givende, mens andre er overfladiske. Noen vennskap er fortrolige, mens andre er praktiske. Det er mange måter å ha venner på, men vennskap krever en viss investering. Uten å investere i vennskap, blir avkastningen som regel ganske lunken. Hvordan vi skal forstå vennskap, og kanskje først og fremst de vennskapene som ikke fungerer helt optimalt, er tema i denne episoden av SinnSyn. Jeg begynner med komiker Dan Perlman som sier noe om vennskap mellom menn som jeg kjenner meg igjen i. Jeg har selv en del venner jeg har hatt gjennom hele livet, helt fra barneskolen. Vi har holdt sammen i alle år, men treffer hverandre kun et par ganger i året da vi nå bor på ulike kanter av landet. Dette er mennesker jeg trives sammen med, jeg bryr meg om dem, men jeg vet ikke så mye om hva de føler eller hvordan de har det. Jeg er heller ikke helt sikker på hvor mange barn de eventuelt har, og de vet ikke hvor mange barn jeg har. Dette er kanskje eksempler på vennskap mellom menn, som kanskje tuftes på noe litt annet en åpenhet og fortrolighet.PatreonVil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Som sagt i flere tidligere podcastepisoder, anser jeg mulighetene for å leve et lykkelig og meningsfullt liv som menneskets viktigste prosjekt. Finner vi veien til mening, glede og overskudd, har vi tilsvarende mer å gi til andre.Å leve et meningsfullt liv handler i første omgang om å hacke oss selv, slik at vi gjenvinner egen vilje og ikke lar oss manipulere av tidsånd og store teknologigiganter. Det kan også hende at mange av oss er utstyrt med kritiske stemmer i hodet som pisker oss rundt i livet og forhindrer muligheten til rekreasjon, velbehag og glede. I så fall må du justere disse indre stemmene, da de sannsynligvis er et ekko fra ting andre har sagt til deg tidligere i livet. Denne tematikken har jeg snakket mer om i en episode 34 på patreon.com/sinn. Episoden heter «Lykkelig og frisk eller ulykkelig og syk». I denne epiosden får du et lite utdrag fra episoden som liggr i sin helhet på Patreon.I episoden «Lykkelig og frisk eller ulykkelig og syk» reflekterer jeg løst og fast over veier og blindveier til et lykkelig liv i en times tid. Vi du høre hele foredraget, kan du altså gå til episode #34 på Patreon. Tema er nok en gang lykke. Å være lykkelig er noe de fleste anser som attraktivt. Det handler ikke bare om å smile og føle seg psykisk oppstemt, men også vår fysiske helse er sterkt påvirket av vårt nivå av lykke. Hver gang vi opplever positive følelser, pumper hjernen vår ut nevrotransmittere som på folkemunne kalles for lykkehormoner. Disse hormonene har også en svært velgjørende effekt på en rekke av våre kroppslige funksjoner. Når man opplever mange positive følelser, øker altså nivået av lykkehormoner, men samtidig reduseres nivået av stresshormoner som Kortisol. Kortisol har en kjent negativ innvirkning på menneskers immunforsvar, og mye stress har vist seg å fremskynde aldring, gjøre huden vår mer sårbar og tynn, samt svekke styrken på skjelettet. Kort sagt vil mer lykke føre til mindre stresshormoner som igjen forbedrer vår helse på dramatisk vis. Dermed bør mennesker ha et sterkt insentiv for å finne veier til en form for harmoni som besørger en følelse av tilfredshet ved livet. Vi du høre mer om dette, er altså patreon.com/sinnsyn og episode 34 et sted du kan høre mer. På min Patreon side finner du i tillegg over 100 andre poster fra denne podcasten. Her er det flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcasten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vaner er en investering i en fremtidig versjon av deg selv. Hver dag innkasserer du eller betaler priser for dine gode og dårlige vaner.James Clear har skrevet en bok som heter «Atomic Habits». Det er en fascinerende reise i utviklingen av både gode og dårlige vaner. Clear påstår at atomene, eller de minste bestanddelene, i et godt liv er vaner. Gode vaner sørger for at tiden jobber for oss. Våre gode vaner forrenter seg og blir til et godt liv, mens uvaner gjør det motsatte. Har vi mange uvaner, er tiden vår verste fiende. For hver dag som går, graves gropa vi sitter i litt dypere. Å endre en liten vane vil ikke gjøre så mye for livet ditt i dag eller i morgen, men om tre måneder kan små justeringer få store konsekvenser. Det er vanskelig for oss mennesker implementere denne enkle og åpenbare innsikten i livet vårt. Vi forventer at mye av det vi gjør vil ha en umiddelbar effekt, mens alt de vi gjør om til gode vaner, har ingen umiddelbar effekt, men det er som å legge inn aksjer i et godt liv som langsomt stiger i verdi. Dagens episode skal handle om vaner og uvaner, og jeg baserer meg en del på boka til James Clear. I 1954 gjennomførte nevroforskeren James Olds og Peter Milner et eksperiment på rotter. De blokkerte for nevrotransmitterne som skiller ut dopamin for å se hvordan rottene oppførte seg. Det viste seg at rotten mistet viljen til å leve uten dopamin, noe som var et ganske overraskende funn på 50-tallet. Rottet mistet alt initiativ. De slukket verken tørsten eller tok til seg mat og til slutt døde de av dehydrering. Menneskehjernen skiller også ut dopamin. Det er rett og slett hormonet som sørger for at vi føler oss vel, samtidig som det er et hormon som ansporer oss til å gjøre ting som på sikt gjør oss godt. Når vi spiser eller har sex er det dopaminet som akkompagnerer den gode følelsen, og selv tanken på å gjøre lystbetonte ting gir oss et lite tilskudd av dopamin. Dette stoffet utgjør med andre ord en del av nevrokjemien bak vår livslyst. Det er blant annet dopamin som driver oss, motiverer oss og sørger for engasjement og interesse i det vi foretar oss. Siden vi får en viss tilførsel av «dopamin rus» også av å forestille oss tenkte gleder, kan man anta at mennesker med en optimistisk innstilling har mer av dette enn pessimistene, og på dette området kan man trygt si at de går glipp av noen. Siden dopaminet er selve drivstoffet i vår livslyst, og ikke bare noe som skilles ut når vi får det vi har lyst på, er det med på å forklare hvorfor barn får mye ut av å glede seg til jul og hvorfor dagdrømming eller planlegging av noe spennende virker vitaliserende på oss mennesker. Denne innsikten i «dopaminets psykologiske virke», kan vi bruke til å skape oss gode vaner. Vi kan sørge for at de gode vanene assosieres med noe godt og positivt, hvorpå de blir lettere å gjøre om til en hverdagslig rutine. Eksempelvis hører jeg alltid på lydbok når jeg trener. Jeg er ikke så glad i å føle smerte som følge av tunge løft, squats eller situps, men jeg elsker å høre en god roman eller en interessant podcast, og når jeg kobler disse to tingene sammen, begynner jeg å glede meg til ukens treningsøkter allerede på søndag. Kanskje mister jeg litt treningseffekt på grunn av distraksjonen med en lydbok, men på lang sikt er det kombinasjonen av lyd og fysisk aktivitet som sørger for å holde meg til mine ukentlige treningsrutiner, og det er for min del mer helsebringende enn smertefulle og mer sporadiske treningsøkter driftet av vekslende viljestyrke og tilfeldig dagsform. Faren for min del er altså at en konsentrert treningsøkt uten lydbok ville være så lite attraktivt for meg, at hver uke måtte jeg bite tenne sammen uten drahjelp fra dompaninet jeg får når jeg gleder meg til neste kapittel av «Klokkemakeren» under neste sirkeltrening. Hvis du klarer å gjøre aktiviteter som du anser for viktige, men ubehagelige, attraktive ved å koble inn elementer du liker godt, er mulighetene for å installere gode rutiner og vaner i livet mye høyere - rett og slett fordi du får tilførsel av motiverende nevrokjemi. James Clear skriver om en ingeniør fra Irland som visste at han måtte trene mer for å unngå livsstilssykdommer, men manglet motivasjon og viljestyrke nok til å trene på ukentlig basis. Han var imidlertid lidenskapelig opptatt av filmer og serier, og brukte mye tid på Netflix og HBO. Hans løsning, i kraft av sine ingeniør kunnskaper, ble å hacke TVen slik at den ble koblet til en ergometersykkel og kun viste Netflix når han var aktivt syklende i et visst tempo. På denne måten ble sykling noe han så frem til, på samme måte som sirkeltrening er blant ukens høydepunkter for meg. På dette området er det bare fantasien som setter grenser. Selv er jeg heldig fordi lydbok, podcaster og musikk er noe jeg elsker, og det kan jeg koble opp mot alt fra tøyvask, husmaling, trening og hjernedødt kontorarbeid.Dagens samtale skal altså handle om «vanenes psykologi», og kanskje plukker du opp noen tips til endring av uvaner og fostring av gode vaner. Velkommen til en ny episode av den vanedannende podcasten SinnSyn. For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Kunst- og uttrykksterapi eller bildeterapi handler om å oppdage følelser, kommunisere følelser og finne et uttrykk for psykisk ubehag på en kreativ måte. Terapiformen er spesielt godt egnet for de som har angst og depresjon som følge av undertrykte følelser. Evnen til å kanalisere kraftige følelser på en konstruktiv måte, er et viktig kjennetegn på psykisk sunnhet.Kreativitet kan være forløsende på mange måter. Flere av våre beste forfattere og malere brukte et labilt sinn som den viktigste drivkraft i sine verk. Et indre uhåndterbart kaos kan ofte bli mer begripelig og forvaltningsmessig enklere å ha med å gjøre hvis det får en slags fysisk fremtoning. Med andre ord kan bildeterapi gi kompliserte og forvirrende følelser en mer forståelig form.Siste del av denne episoden var kun en kort vignett fra en lengre forelesning om Sigmund Freud, kastraksjonsangst og psykiske konflikter. Hvis du ønsker å høre hele foredraget, som kun ble presentert med et lite utdrag her mot slutten av episoden, så finner du altså dette foredraget under overskriften «Kastraksjonsangst og andre psykiske konflikter» på www.patreon.com/sinnsyn. PatreonPå min Patreon side har jeg også postet mange flere foredrag og forelesninger i sin fulle lengde. Er du litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så finner du masse ekstramateriale og flere episoder av SinnSyn på SinnSyns mentale helsestudio. Ved å støtte meg på Patreon med et selvvalgt beløp i måneden, er du med på å holde hjulene i gang her på SinnSyn og WebPsykologen.no. Jeg buker mye tid, krefter og økonomiske midler på dette prosjektet, og jeg elsker å jobb med det. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har muligheten til å bidra litt, i form av et slags abonnement, setter jeg utrolig stor pris på det, og jeg vil uttrykke min takknemlighet med større innsats fra min side og gi deg tilgang på mye ekstramateriale eksklusivt for dem som velger å være medlem på mitt mentale treningsstudio på Patreon."Merche" fra SinnSynEn annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Teespring.Takk for støtte og takk for følge! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg ble kontaktet av Alexander Kristensen fra podcasten «Generelt sett» Litt av målet med podcasten til Alexander (ved siden av hyggelige samtaler) er å gi lytteren bredde i kunnskapsbasen sin, derfor forsøker han i første omgang å snakke generelt, forståelig og overordnet og om rekke ulike temaer.Alexander viste seg å være en veldig hyggelig fyr med en spennende podcast, og vi avtalte et møte. Hans ønske var å snakke generelt om angst og depresjon, noe vi også gjorde i nærmere halvannen time. I forkant la han frem følgende spørsmål han ønsket belyst:- Visste du alltid at du ville bli psykolog? Om du kan fortelle litt om din vei dit du er i dag?- Hvorfor pleier man å snakke om angst og depresjon i samme sammenheng egentlig? - Angst og depresjon er sånne begrep som sikkert for noen blir kastet litt rundt... mens for andre er det blodig alvor. Kanskje vi kan snakke litt om: -hvor vanlig det er, -hva som ligger i begrepene og -litt om "spekteret" om man kan kalle det det? Nedstemthet og selvmordstanker virker som de er langt unna hverandre.- Meditasjon og mindfulness kan hjelpe, men noen opplever vel også at det blir verre til å begynne med. Kan vi snakke litt om det å bli "bevisst" følelsene på en ny måte?Dette ble utgangspunktet for en prat om litt av hvert, som ikke er helt uvanlig for denne podcasten, og i dagens episode skal du få være med på et møte mellom «Generelt sett» og «SinnSyn». Takk til Alexander for en hyggelig prat om angst og depresjon og en del andre mer eller mindre relaterte emner.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.