Podcasts about peder haug

Inkludering er åpenbart viktig for at elevene skal trives på skolen. Hva skal til for å skape en inkluderende skole? Hva skal til for at elevene skal oppleve gode skoledager? Gjester er Elin Eika Bringa og Peder Haug. Vi snakker om inkludering i skolen, alternative læringsarenaer og om stillesitting, uro og en overakademisk skole. Hvordan er dagens tilnærming til inkludering i skolen?

Inkludering er et viktig utdanningspolitisk prinsipp som er nedfelt både i internasjonale erklæringer og konvensjoner og i styringsdokumenter som gjelder for barnehage og skole. Men hva innebærer det egentlig i praksis? Og er det mulig å skape et inkluderende læringsmiljø som passer for alle? I denne episoden snakker vi om inkludering.  Gjester i studio: Peder Haug, professor emeritus i pedagogikk ved Høyskolen i Volda, og Kathrin Olsen, førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Nord universitet og forsker i SpedAims. Innslag: Sven Haa Programleder og produsent: Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.

Hvordan tilpasser vi best skolen til elever med ADHD? Hva trenger vi å ha inn i lærerutdanningene? Hvilke faktorer er viktigst når vi ser på hvem det er som får ADHD? Hva er det med desemberbarna? Spesialundervisning, tilpasset opplæring eller allmennpedagogiske virkemidler for hele klassen? Som en del av Lærerkonferansen 2022, arrangert av ADHD Norge Hordaland fylkeslag, så ble det en panelsamtale med noen av de som hadde presentert i løpet av dagen. Professor emeritus Peder Haug ved Høgskulen i Volda, stipendiat Hans Fredrik Sunde fra FHI, og stipendiat og høyskolelektor Kristian Øen fra NLA Høgskolen var med i samtalen som ble gjennomført 5. oktober 2022.

Reprise fra 3. oktober 2017. På mange måter har vi i Norge en god skole for veldig mange, men samtidig så argumenteres det for at norsk skole skaper tapere, utenforskap og ufrivillig skolefravær. Hvilke sider ved norsk skole er det som gjør dette? Hva skal det fokuseres på i skolen? I 2017 intervjuet jeg professor Peder Haug ved Høgskulen i Volda om 6-åringene i skolen, om guttene, og om spesialundervisning. Her kom vi innom blant annet hvordan norsk skole kan sies å skape skoletapere, som en slags fabrikk, og hva vi kunne gjort for å endre på dette.

Opptak av webinar 2020-09-02 fra Manifests skole- og barnehageprosjekt. I STUDIO: Palma Kleppe (utreder i Manifest) Stine Hjerpbakk (utreder i Manifest) GJESTER: Aksel Tjora er professor i sosiologi ved NTNU. Han har skrevet boka «ADHD og det disiplinerte samfunn». Tjora knytter endringene i skolen til den eksplosjonsartede økningen i ADHD-diagnoser etter innføringen av Kunnskapsløftet. Peder Haug er professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda. Han ledet Forskingsrådets Program for evaluering av Reform 97. Haug vil belyse hvilke konsekvenser seksårsreformen og Kunnskapsløftet har hatt for læring og mestring, særlig hos de elevene som strever. Kari Veiden er lærer på Nidarvoll skole i Trondheim. Hun har vært kontaktlærer på 1. trinn både før og etter seksårsreformen. Veiden vil dele sine erfaringer med endringene i skolehverdagen til de minste barna. OM TEMA OG PROGRAMMET: Programkomitéen i KrF foreslo å erstatte dagens 1. trinn med en førskoleklasse som skal «gi barna et tryggere møte med skolen, og læringen skal primært foregå gjennom lek, og utendørs utforskning skal stå sentralt». 84 prosent av lærerne på første trinn sier i en måling at skoledagen er dårlig tilpasset de minste barna fordi den er for «teoretisk». Tar ikke dagens skole tilstrekkelig hensyn til de små barnas natur? Det såkalte PISA-sjokket bidro til at politiske myndigheter sviktet løftet fra innfø-ringen av tidlig skolestart i 1997: «Det første året skal ha eit klart førskulepreg, og ein må leggje vekt på læring gjennom leik og aldersblandede aktiviteter på hele småsko-lesteget». Kunnskapsløftet fra 2006 erstattet den mer gradvise overgangen fra bar-nehagen med definerte kompetansemål og tilhørende måling. Parallelt med at barnas målte prestasjoner og voksnes tallfestede prestisje har fått større vekt i styringen av grunnskolen, har vi sett en kraftig økning i spesialundervis-ning og ADHD-diagnoser. Var måten vi gjennomførte tidlig skolestart på til barnets beste? Dette diskuterer lærer Kari Veiden og forskerne Aksel Tjora og Peder Haug. Webinaret inngår i Manifest Tankesmies prosjekt «Barnets beste først og fremst».

SKOLESTART FOR SEKSÅRINGER. HVILKE KONSEKVENSER HAR DET FÅTT FOR BARNS UTVIKLING OG LÆRING 21 ÅR ETTER REFORMEN? Steinerskolene over hele verden feirer 100 år i 2019. Steinerskolen er verdens største alternative bevegelse med over 1000 skoler i mer enn 70 land. Da skolestart for seksåringer ble en realitet i forbindelse med Reform 97 møtte den sterk motstand fra flere hold, fordi man fryktet en for stor vekt på stillesittende læring i klasserom fremfor en tilrettelegging for fri lek og fysisk utfoldelse. I Steinerskolene var motstanden massiv. De var tidlig ute med et eget førsteklassetilbud og videreførte barnehagepedagogikk tilpasset aldersgruppen i egnede fysiske omgivelser. Hvor står vi så i dag 21 år etter reformen? Har læringsutbyttet blitt større? Har barn tapt verdifull læring på grunn av manglende muligheter til å utvikle seg gjennom fri lek og fysiske aktiviteter? Har vi fått flere skoletrette elever? Tar vi nok hensyn til fem-seksåringers modenhet og behov når de tvinges inn i en krevende, stillesittende skolehverdag? Disse og mange flere spørsmål har vært tema i offentligheten, særlig det siste året. Steinerskolen har invitert Peder Haug til å formidle sine betraktninger rundt disse spørsmålene. Han er professor i pedagogikk ved høgskolen i Volda og er Norges mest kjente skoleforsker. Han har gjennomført flere forskningsprosjekter om spesialundervisning og lærerutdanning, samt kvalitet i opplæringa. Han var forskningsleder for Program for evaluering av reform 97 for Norges forskningsråd. Stortinget har nå vedtatt at reformen skal evalueres. Peder Haug vil snakke om sine erfaringer og forskning knyttet til skolestart for fem-seksåringer. Dernest vil Carl Fredrik Dons kommentere foredraget. Dons er dosent i utdanningsledelse ved NTNU. Han har også innsikt i steinerpedagogikk. Etterpå vil det bli anledning til spørsmål og kommentarer fra tilhørerne. Vi ønsker alle som er interessert i barns oppvekst og skolegang velkommen. Arrangør: Steinerskolene og Steinerbarnehagene i Trondheim

Seksårsreformen – hvor ble det av lekebilene og lekekjøkkenet i klasserommet til de yngste elevene? Har seksårsreformen vært et eksperiment? Med professor Peder Haug og lærer Siri Skjæveland Lode.Abonner på Lærerrommet, så vil du få neste episode direkte inn på telefonen din. Del den også med en venn du tror vil like den.Lærerrommet produseres av Shaw Media. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Dagen skolesystem skaper problemer for mange elever, den kan sies å skape frafall og tapere. Jeg snakker med professor Peder Haug ved Høgskulen i Volda om 6-åringene i skolen, om guttene, og om spesialundervisning.

I 1997 endre norske skole seg. Grunnskolen ble utvidet til 10 år, og barna skulle begynne når de var 6 år, ikke 7. Protestene var mange, og foreldrene bekymret seg mest. Men var det egentlig grunn til det? Vi spør professor i pedagogikk Peder Haug som har forsket på Reform 97 om hvordan det har gått. programleder er Mona Myklebust