Podcasts about ntnu

Hvordan påvirkes vi av mobbing og er det like utbredt i voksen alder?I denne episoden skal vi gå i dypet av mobbing og hva det gjør med oss, men også hvordan det påvirker oss når det skjer i voksen alder, spesielt på arbeidsplassen. Du får møte den levende legenden på feltet, Ståle, som sammen med den engasjerte psykologen Bendik, begge brenner for tematikken. Begge deler hvordan mobbing ble et felt de ble ekstra opptatt av, og hvordan de jobber med dette idag. Ståle tar oss med inn i flere tiår med erfaring og forskning på mobbing i voksen alder, der du får lære mer om hva det gjør med oss. Sammen snakker de om hvordan vi kan balansere motpolene med at den som blir utsatt, “alltid” har rett vs unikheten i alle våre opplevelser som mennesker, for å ivareta et godt og trygt miljø for alle parter. Videre snakker Bendik om hvordan han jobber med bedrifter og klienter for å håndtere det å ha stått i mobbing på arbeidsplassen.Sammen med Jimmy snakker de om hvordan bedrifter kan forebygge mobbing, men også hvordan ledere og vi rundt kan bidra til å utvide våre perspektiver rundt mobbing. Bendik Ola Larsen er utdannet psykolog fra NTNU i Trondheim, og jobber i dag som arbeids- og organisasjonspsykolog for Moment organisasjon og ledelse i Oslo. Han har erfaring både fra akuttpsykiatri og sikkerhetspost, og som daglig leder i den landsdekkende organisasjonen POFU. Bendik skrev hovedoppgave om sammenhengen mellom mobbing og depresjon i arbeidslivet, og har blant annet skrevet artikkel for HR-magasinet om håndtering av mobbing på arbeidsplassen. Som psykolog jobber Bendik med både ledere og medarbeidere, og holder foredrag for både private og offentlige aktører innenfor temaene krisehåndtering, stressmestring, og håndtering av vold og trusler på jobb. Ståle Valvatne Einarsen jobber som professor i arbeids- og organisasjonspsykologi ved UiBergen, der han leder Forskningsgruppen for arbeidsmiljø, ledelse og konflikt. Han er en ledende norsk psykolog og forsker innen arbeidsmiljøfeltet og en nestor innenfor feltet konflikthåndtering. I 2020 ble han utnevnt til æresmedlem (Fellow) i European Academy of Occupational Health Psychology, mens han samme år kom på Standford University sin liste over de mest innflytelsesrike forskerne i verden. Ståle har skrevet flere anerkjente bøker og over 150 vitenskapelige artikler i anerkjente internasjonale vitenskapelige journaler. Som har gjort han til en av verdens mest siterte forskere innen feltet mobbing og trakassering i arbeidslivet.God lytting!Vi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

I denne episoden møter vi Sine Stokke, daglig leder og gründer av Elm Organics, som tar oss med på den spennende reisen fra idé til suksess i den krevende kosmetikkbransjen. Sammen med sin mor har Sine skapt et merke som redefinerer økologisk kosmetikk - produkter som ikke bare er rene og bærekraftige, men som også leverer på effekt og luksus.Som kjemiingeniør med spesialitet innen miljøteknologi og master i ledelse av teknologi fra NTNU, bruker Sine sin unike kompetanse til å utvikle produkter fra bunnen av. Hun deler hvordan Elm har oppnådd imponerende vekst på 162% i nettbutikken i 2024, og hvordan deres fokus på kvalitet og bærekraft har gitt dem innpass på over 50 hoteller i Norge.Vi får innsikt i hvordan nyhetsbrev har stått for hele 59% av omsetningen, viktigheten av en gjennomtenkt kundereise, og hvordan en unik gründerhistorie skaper tillit hos kundene. Sine deler også verdifulle erfaringer om produktutvikling, utfordringene ved å bære den strengeste økologiske sertifiseringen, og planene for internasjonal ekspansjon.Dette er en episode full av inspirasjon og konkrete tips for alle som ønsker å bygge en merkevare som både er bærekraftig og kommersiell suksessfull i et marked preget av sterk konkurranse.Sjekk ut Elm Organics her: https://www.elmorganics.com/Si hei til Sine på Instagram: https://www.instagram.com/sine.stokke/--------Bli med på vår Mastermind for små nettbutikker her: https://moenco.no/mastermindSjekk din marketing score for å finne ut hvor bra nettbutikken din gjør det: https://nettbutikk.scoreapp.com/ Gå til https://moenco.no/webinar for å Sjekk ut webinaret vårt, tilpasset små nettbutikker som tjener under 2 mill i året. 

John Maytham is joined by linguist and sociolinguist Yolandi Ribbens-Klein to explore a uniquely local linguistic feature—the Afrikaans “brei” (the uvular or guttural ‘r’)—and whether this emblem of Malmesbury identity is vanishing or evolving. Follow us on:CapeTalk on Facebook: www.facebook.com/CapeTalkCapeTalk on TikTok: www.tiktok.com/@capetalkCapeTalk on Instagram: www.instagram.com/capetalkzaCapeTalk on YouTube: www.youtube.com/@CapeTalk567CapeTalk on X: www.x.com/CapeTalkSee omnystudio.com/listener for privacy information.

We may think the Vikings were all the same, but it turns out that Viking violence wasn't the same everywhere. New research shows that Norwegian Vikings were buried with 50 times more weapons—and had a lot more injuries—than their neighbours in Denmark. And there were other dramatic differences that researchers were able to uncover, even after the passage of more than a thousand years.This episode digs into what those differences might mean. Why were Norwegian Vikings more violent? Was something going on in their society? And were swords really the handguns of Viking society?My guests on today's show were Lisa Mariann Strand, a PhD research fellow at NTNU, Jan Bill, an archaeologist at the University of Oslo and David Jacobson, a sociologist at the University of South Florida.You can read about Bill's project studying the Gokstad ship here, and you can see picture and description of the ship on the webpages of the Museum of the Viking Age here.Here are some links to the articles we discussed in the show:Jan Bill, David Jacobson, Susanne Nagel, Lisa Mariann Strand (2024)Violence as a lens to Viking societies: A comparison of Norway and Denmark, Journal of Anthropological Archaeology,Volume 75, 2024, 101605, ISSN 0278-4165, https://doi.org/10.1016/j.jaa.2024.101605Lisa Mariann Strand, Sam Leggett, Birgitte Skar Multi-isotope variation reveals social complexity in Viking Age Norway, iScience, Volume 25, Issue 10, 2022, 105225,ISSN 2589-0042, https://doi.org/10.1016/j.isci.2022.105225.Margaryan, A., Lawson, D.J., Sikora, M. et al. Population genomics of the Viking world. Nature 585, 390–396 (2020). https://doi.org/10.1038/s41586-020-2688-8Questions? Comments? You can contact me at nancy.bazilchuk@ntnu.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Verdenspolitiet har sagt opp jobben. Hva skjer nå? NTNU-professor Jo Jakobsen er ukas gjest og forsøker å gjøre oss litt klokere. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvilken app er best? Det forsøker Theo (24) å finne ut. Han skriver bacheloroppgave i medievitenskap på NTNU. Han ønsker svar på hvor kvaliteten ligger. Hvilken app får frem hvem du faktisk er? Ja, for hvem har ikke møtt noen som ikke har lignet på bildene sine. Hva gjør du da? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lege og professor i allmennmedisin, Egil Fors ved NTNU, har en bred profil. Han er spesialist i både allmennmedisin og psykiatri, og leder av Norsk forening for smertemedisin. Han har et stort hjerte for en spesiell gruppe av smertepasientene, nemlig de med smerter i muskel og skjelettsystemet. Egil regnes som en av landets fremste på fibromyalgi. Vi snakker om fibromyalgiens historie og hvordan vi forholder oss til denne diagnosen i dag.

«Grønne løsninger» er problemer snarere enn løsninger, og dagens paradigme går mot en brutal slutt, mener Jan Emblemsvåg og Jørn Siljeholm. De to NTNU-forskerne samtaler uten filter med Christian Skaug i kveldens Dagsorden.Deres kronikk Nå skjer det et miljø­politisk paradigme­skifte var en av de mest leste på Document i uken som gikk.Vi har vært så heldige å få fatt i begge to samtidig, og samtalen vekker en smule håp om at fornuften er i ferd med å komme tilbake i energi­politikken. Underveis produserer Siljeholm bitte litt ekstra CO2.

I denne episoden går vi i dybden på livet, der noen av oss får opplevelser som ofte blir definert som “uvirkelige” eller “psykotiske”, og systemet ofte møter oss hardt med tung medisinering. Du får møte Jan Magne Sørensen som deler fra sin reise og opplevelser, og sammen med Birgit Valla snakker om hvordan man kan vokse forbi sine traumer, både de som er skapt av livet og systemet. Jan Magne gir deg innblikk i hans opplevelser fra å være en aktiv snekker og idrettsperson, til ingeniørstudent med en idé som kunne endre verden og videre til det harde møte med det misstroende systemet. Birgit deler hvordan hun følte at mennesket og pasienten ble glemt i behandlingen, som førte til at hun startet og ledet Stangehjelpa, som ble bygd på klientenes tilbakemeldinger. Sammen snakker de om viktigheten av å sette mennesker i sentrum, samtidig som man er mer åpen og nysgjerrig på det uklare skillet mellom virkelighet og opplevelser, når man behandler mennesker. Alt for å skape best mulig grunnlag for vekst.Sammen med Jimmy ser de på hvordan vi som samfunn trenger en større dialog rundt dette temaet, og hvordan systemene våre trenger en rotendring for å lykkes med oppdraget om å møte sårbare mennesker i krise.Birgit Valla er psykolog med liten praksis på Hamar, forfatter og redaktør i nettmagasinet Mad in Norway. Hun er utdannet fra NTNU med spesialisering i klinisk psykologi for barn og ungdom. Hun har brent for tilbakemeldinger og undervist i Feedback informerte tjenester (FIT) siden 2006, og frem til 2019 var hun leder av Stangehjelpa i Stange kommune. Dette arbeidet fikk stor jubel og hyllest landet rundt, som førte til Psykologprisen i 2016. Hun har skrevet artikler, kronikker og avisinnlegg og gitt ut boken Videre - Hvordan psykiske helsetjenester kan bli bedre (2014) og, sammen med kolleger fra Stangehjelpa, boken Hjelp som hjelper. Psykisk helsetjeneste med lav terskel (2022). Hun engasjerer seg også gjennom foredrag og undervisning på konferanser og seminarer innen psykisk helsefeltet.Jan Magne Sørensen jobber i eget foretak og Hvite Ørn Norge som foredragsholder, brukerrepresentant og samfunnsengasjert. Han er utdannet ingeniør i kjemi og prosess ved Gøteborgs Tekniske Institutt (GTI), og han har fartstid innen farmasi- og prosessindustrien. Han har stått i det han beskriver som ekstremt vanskelige perioder på grunn av tolv «psykoseepisoder» i løpet av tidsrommet 1994-2005. Det var på bakgrunn av disse opplevelsene at han startet Hvite Ørn Norge, som jobber for at alle mennesker skal ha frihet til å velge sin egen livsvei og behandlingsform innen det psykiske helsefeltet. Har har holdt over 800 kurs og foredrag og brenner virkelig for at behandling skal ha et grunnsyn om at alle mennesker kan utvikle seg og skape vekst, uansett hva de opplever eller står i.God lytting!Vi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

I ukas episode får du høre et opptak fra Vinterkonferansen på NTNU. Else og Mads tok imot spørsmål fra studentene i salen, og dette skjedde midt opp i kontinuerlig usikre tider med Trump sine tollsatser. Opptaket ble gjort torsdag 13. mars 2025.Denne podcasten skal anses som markedsføringsmateriell, og innholdet må ikke oppfattes som en investeringsanbefaling. Podcasten er kun ment til informasjonsformål og generell spareveiledning. Nordnet tar ikke ansvar for eventuelle tap som måtte oppstå ved bruk av informasjonen i denne podcasten. Les mer på Nordnet.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I natt kom astronautene Suni Williams og Barry «Butch» Wilmore endelig hjem. Siden juni har de vært stranda på den internasjonale romstasjonen, ISS. En anbudskonkurranse på romfart er bare en del av forklaringen. Med Rannveig Marie Færgestad, romforsker ved NTNU. Foto: Chris O'Meara / AP / NTB.

Nytt Torsdagsråd fra Hagestuen! AHO, BAS og NTNU har en ting til felles, de utdanner arkitekter MNAL. Utover det kan det se ut til at det er mye som skiller skolene fra hverandre. Hva er grunnen til det? Hva bør man velge? Hva slags arkitekt blir man dersom man velger det ene foran det andre? Tordagsrådet 3 har temaet skolene, og vi har fått inn en hel del spørsmål som handler om alt som har med utdannelsen vår å gjøre. Du har spurt, Rådet har svart.  Neste Torsdagsråd er 15. mai. Da skal vi rådgis om BOLIG! Send inn dine spørsmål til torsdagsraadet@gmail.com eller podkast@lpo.no    Takk til Rådet, LPO, OAF, Ragnhild og Selma. 

Kan vi fremdeles få billig og nok strøm? Er 40 øre i fastpris egentlig billig? Hvorfor er det dumt å elektrifisere sokkelen? Har Norge fortsatt et konkurransefortrinn for kraftkrevende industri?Gjest: Sivilingeniør i elkraft ved NTNU, Knut Darre Christiansen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Dit is de 213e aflevering van de Slimmer Presteren Podcast, over sport, onderzoek en innovatie. In deze aflevering hebben Gerrit en Jurgen het over:Slimmer presteren volgens de Noren met Gertjan Ettema INLEIDING:Waarom levert Noorwegen zo disproportioneel veel topsporters? Van langlaufhelden tot wielerkampioenen, de Noren lijken een geheime formule te hebben. Maar wat is dat geheim?In de aflevering van deze week spreken we met Gertjan Ettema, hoogleraar biomechanica aan NTNU in Trondheim. Hij vertelt waarom de Noorse jeugdsportcultuur zo succesvol is en hoe langlaufers uitgroeien tot topwielrenners. Ook onthult hij waarom een “ronde” traptechniek niet per se beter is en hoe schansspringers unieke krachten ontwikkelen die nauwelijks na te bootsen zijn.Benieuwd wat jij hiervan kunt leren voor je eigen sportprestaties?

Er det vanskelig å vite hvordan du skal unngå juks på eksamen? Nå kan snart universitetenes plagieringssjekkeverktøy bli tilgjengelig for deg. Hvor lurt er det egentlig? // Om utvikling i arbeidslivet skal gå slik vi håper, mangler svenskene realfagsinteresse i høyere utdanning. Løsningen kan i følge myndigheter være å integrere realfag i barnehagen. Bør og kan Norge hoppe på samme spor?  //  I et nytt prosjekt får studenter i Midt Telemark  flytte inn på gamlehjem for en billig husleie. Håpet er at det skal motvirke ensomhet blant gamle og studenter samtidig som det knytter bånd mellom genrasjonenw. Har dette noe for seg, og ikke minst, kan det være overførbart til Oslo? // Øvre aldersgrense for professorer er under debatt på NTNU, vi diskuterer om konseptene "nye impulser" eller "lang erfaring" er best grunnlag for å utdanne fremtidens studenter I studio denne gang: Tora Kersten Vassbotn, Anne Martine Justvik og Ingrid Karoline Karlsen Teknikk: Ingrid Karoline Karlsen 

Hvordan er det å stå i en livskrise og hvordan utfordrer det vår eksistens?I denne episoden ser vi på livskriser og de psykologiske, men også de eksistensielle mekanismene det setter i gang hos oss. Du får møte filosof Alexandra Esdaile og psykologspesialist Jonas Rennemo Vaag som deler sine innsikter og perspektiver rundt dette. Jonas deler både faglig innsikt og refleksjoner knyttet til prosjekter han har bidratt til. Alexandra deler fra egne livskriser, men også filosofiske refleksjoner rundt når krisene treffer vår opplevelse av vår eksistens. Hva gjør det med oss å stå i krise over tid, spesielt når de psykologiske mekanismene, men også kanskje overlevelsesmekanismene, kan numme oss? De ser på paradoksene der noe både kan være og oppleves som riktig, samtidig som det kan være skadelig, nummende eller frakoblende.Sammen med Jimmy, som også deler fra egne livskriser, ser de videre på dette på samfunnsnivå når krisene er globale og treffer oss alle, uansett om vi bevisst føler det eller ikke.Jonas Rennemo Vaag er professor og psykologspesialist med bakgrunn som klinisk psykolog og psykologfaglig rådgiver i lederteam fra spesialisthelsetjenesten. De siste årene har han jobbet som forsker og professor i universitets- og høgskolesektoren. Hans fokusområder har vært på ledelses-, arbeidshelse- og organisasjonspsykologiske problemstillinger. Samtidig har han et ekstra hjerte for samfunnsperspektivet, spesielt sammenhengen mellom psykologi, arbeid, helse og teknologi, som spesialist i samfunnspsykologi.Alexandra Esdaile er filosof, etiker og kommunikasjonsnerd. Hun har bachelor og master i filosofi med spesialisering i etikk fra NTNU, men har også et ettårsstudium i psykologi. Hennes engasjement for kommunikasjon og etikk har ført til en bred erfaring fra mange sektorer som forskning, universitet, offentlig og det private. Hun brenner for å utfordre, være nysgjerrig og spørrende, men også kritisk. Derfor engasjerer hun seg gjennom foredrag og kurs “med et annerledes blikk” som hun kaller det, for å hjelpe oss å utfordre våre narrativ.God lytting!Vi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

Marie drar tilbake til psykologisk institutt ved NTNU for å få noen svar innen kjærlighet og singelliv. Ukens gjest er professor og psykolog Leif-Edward Ottesen Kennair. Hvorfor er det sånn at vi ønsker noen som ikke vil ha oss? Og hvorfor er det så høye skilsmisse-tall i Norge? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jimmy Chaciga, a PhD research fellow at Makerere University in Uganda, thinks he has what it will take to get Ugandan households to adopt solar-powered cookers. First, cookers need to be simple to operate. They need to be cheap. They need to be able to cook once the sun has gone down.But most of all, they need to be able to cook beans."If you can cook beans, you can cook anything," he says.Armed with two drums, a lot of insulation, some solar panels and a dream, Chaciga is trying to bring his cooker to Ugandan households and institutions that need it the most.Chaciga is one of a group of African researchers working with NTNU's Ole Jørgen Nydal under projects funded by NORAD, the Norwegian Agency for International Development, and the University Network on PhD Programmes in Energy Technology (UNET), co-funded by the EU's Erasmus + programme.Here's the situation: After decades of research and funding to help households in developing countries shift away from firewood, charcoal and other biomass, 75% continue to rely on these resources for cooking. Clearly, cooking with wood is bad. It wastes women and children's time as they scavenge scarce wood to burn.It contributes to deforestation. It's a huge problem that seems like it should be solvable with enough smart engineering, yet it persists.Today's episode explores the successes and challenges researchers have faced in tackling this issue.My guests are Jimmy Chaciga, Ashmore Mawire and Ole Jørgen Nydal.You can see videos and documents from the International Energy Agency's Clean Cooking Summit from May 2024 here.Here are some publications describing some of the work in today's show:Chaciga, Jimmy; Nyeinga, Karidewa; Okello, Denis; Nydal, Ole Jørgen. (2024) Design and experimental analysis on a single tank energy storage system integrated with a cooking unit using funnel system. Journal of Energy StorageNydal, Ole Jørgen. (2023) Heat Storage for Cooking: A Discussion on Requirements and Concepts. EnergiesCooking with solar ovens in sub-Saharan Africa, Norwegian SciTech NewsHere are some background documents that describe the problem over time:Joseph Elasu, et al.(2023) Drivers of household transition to clean energy fuels: A systematic review of evidence,Renewable and Sustainable Energy Transition.World Bank. (2011). Household Cookstoves, Environment, Health, and Climate Change: A New Look at an Old Problem. Washington, DC: World Bank.Ideas? Feedback? Email me at nancy.bazilchuk@ntnu.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden følger vi opp intervjuet vi gjorde med Eivind Schjelderup Skarpsno & Jonas Hofmo i fjor høst, nærmere bestemt episode 75. Både våre patreonsfølgere og andre lyttere etterlyste enda mer klinisk relevant informasjon om søvn, og hvordan man kan bruke denne kunnskapen i praksis. Vi har naturligvis lyttet til dette og inviterer dere inn til en ny episode dedikert til søvnterapi i praksis. Jonas Hofmo er PhD stipendiat ved Institutt for Samfunnsmedisin og Sykepleie ved NTNU. Han har bakgrunn som fysioterapeut med master i aktivitet og bevegelse. Jonas har i flere år jobbet som privatpraktiserende fysioterapeut ved Rosenborgklinikken, og som universitetslektor ved fysioterapiutdanningen og bevegelsesvitenskaputdanningen ved NTNU i Trondheim.Eivind Schjelderup Skarpsno er forsker ved Institutt for Samfunnsmedisin og Sykepleie ved NTNU. Han har en bakgrunn fra Bevegelsesvitenskap og Psykologi, og har en phd i samfunnsmedisin som handlet om sammenhengen mellom søvn og smerter. Han har publisert titalls studier på søvn-smerte-sammenhengen, og leder nå flere søvnprosjekter som undersøker søvnens rolle for personer som sliter med langvarige smerter. Han driver podcasten "Årsak-Virkning", en forskningspodcast som diskuterer hvorvidt vi kan stole på forskningen som omgir oss. PATREON: For to år siden begynte vi en patreontjeneste. Patreons er følgere som bidrar med en slant i måneden for å være en tydeligere stemme i podcasten. De stiller spørsmål og har forslag til gjester, og noen av de har også figurert i faktiske episoder. Denne tjenesten jobber vi kontinuerlig videre med, og patreongruppa er nå over seksti klinikere fra hele landet. Patreons får rabatter på våre kurs og fagdager og får tilgang til ekstra faglig snacks fra episodene. Dersom du ønsker å bidra, koster det deg mindre enn Netflixabonnementet ditt. Og for prisen får du muligheten til å gjøre Norges største muskelskjelettpodcast enda bedre. Les mer og bli en patreon i dag på: patreon.com/vondt MUSIKK: Joseph McDade - Mirrors

In this episode, we examine Equinor's mergers and acquisitions (M&A) strategy and explore a key question: Can oil and renewables coexist within the company and in Norway's broader energy landscape? Per Arne Solend, VP of M&A and Insights at Equinor, joins us. He shares his perspective on how the company navigates fossil fuels and renewables acquisitions. We discuss the rationale behind Equinor's recent investments, the role of M&A in the energy transition, and how the company balances its legacy oil and gas operations with its push into offshore wind, batteries, and emerging low-carbon technologies. Co-hosting this episode is Martina Fantini, a PhD researcher at NTNU specializing in sustainable aviation. Tune in to learn how Equinor makes strategic decisions in a rapidly evolving energy landscape—and what the future might hold for oil, gas, and renewables in a transitioning world.

Kan så lite som 4 minutter trening om dagen gi deg like god helse som de lange treningsøktene på treningsstudio? I denne episoden snakker jeg med professor Ulrik Wisløff og forsker Atefe Tari fra NTNU. Ulrik er kjent som «treningsprofessoren» og har forsket på hvordan fysisk aktivitet kan forebygge og behandle livsstilssykdommer. Atefe leder en verdensledende forskningsgruppe som utforsker hvordan fysisk aktivitet påvirker hjernen. Sammen har de skrevet boken Mikrotrening – 7 uker som booster kondis og styrke! Vi snakker om: Hvor lite trening som faktisk skal til for å få store helsegevinster.Hvordan trening kan forebygge og behandle sykdom. Hva mikrotrening er, og hvordan det kan passe inn i en travel hverdag. Hvordan korte, intensive treningsøkter kan gi like stor eller større effekt enn lange økter med lav intensitet. Hva som skjer i kroppen når du trener, og hvorfor fysisk aktivitet omtales som en «superpille» for helsen. Hvorfor mange sliter med å trene, og hvordan vi kan gjøre det enklere for oss selv. Hva kondisjonsalder er, og hvorfor den er en viktig indikator på helsen din. Ulrik og Atefe deler også sine beste tips for å senke dørstokkmila og komme i gang med trening – uansett hvor hektisk hverdagen din er. Mer fra Ulrik og Atefe: Boken MikrotreningKontakt Ulrik Wisløff og Atefe R. Tari via NTNU: ntnu.noAlt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Reprise fra 7. mai 2019. Hva er en etisk ekskursjon? Hva innebærer det for en lærerutdanning og hvilke fordeler kan dette gi i undervisningen til elevene som lærerstudentene møter ute i skolen når de er ferdige? Kan vi i større grad flytte vanlig undervisning inn i andre arenaer? Jeg snakket i 2020 med daværende førsteamanuensis, nå professor, Camilla Stabel Jørgensen fra NTNU om etiske ekskursjoner i lærerutdanningen.

Geir Brendeland er arkitekt og grunnla kontoret Brendeland & Kristoffersen, sammen med Olav Kristoffersen, i Trondheim i 2002. I denne episoden snakker Geir og Alexander om hvordan vi som arkitekter inspireres, hvor vi får impulser og ideer fra, hvordan vi forholder oss til steder, folk og bygg, og hvordan vi kan lage gode og meningsfulle prosjekter.  Les mer om kontoret her https://www.bkark.no/ Følg oss gjerne på Instagram!  Det nevnes svært mange prosjekter og folk i denne episoden, forsøksvis oppsummert her:  Juhani Pallasmaa Christian Norberg-Schulz Alvar Aalto Rem Koolhaas Gro Bonesmo Karl Otto Ellefsen Wenche Selmer Elisabeth Thostrup Line Ramstad West 8, og deres prosjekt Borneo Sporenburg Sergison Bates Webb Yates Florian Beigel Philip Christou Tony Fretton Caruso st. John Tim Lucas Diener og Diener Drawing Matter podkast@lpo.no På gjenklang! 

She made history by becoming the first woman to win to the Malko Competition -- an international competition for young conductors held every three years by the Danish Radio Symphony Orchestra. Taiwan American conductor Mei-Ann Chen talks about her trailblazing journey which took her from Taiwan's music schools to the best-known classical music chambers in the United States and Europe. Hosted by ICRT's Hope Ngo. -- Hosting provided by SoundOn

En kickstart på det nye året, når Oscar Amundsen besøker HR-podden for å snakke om medarbeiderdrevet innovasjon. Hvordan skape en kultur der medarbeiderne engasjerer seg i kontinuerlig forbedring og tar et aktivt medansvar for nyskapning i virksomheten? Det er temaet når vi starter et nytt år her på podden. Gjennom medarbeiderdrevet innovasjon blir medarbeideren ekspert, kunnskapsressurs og selve kilden til et systematisk innovasjonsarbeid. I episoden får du lære om forskning og rammeverk for dette arbeidet, basert på erfaringen til trioen Nina Amble, Marit Rismark og Oscar Amundsen, som sammen har gitt ut boken "Medarbeiderdrevet Innovasjon". Oscar har vært med på HR-podden tidligere, i en av våre mest populære episoder det første året med podden. I episode 49 snakket vi om alt som går galt i endringsprosesser og hvordan lykkes med endringsledelse. -------Oscar Amundsen er professor i organisasjonsforskning ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, NTNU.Han har bred erfaring fra forskning på ulike bransjer og virksomheter, særlig innenfor organisasjonsutvikling, endringsprosesser, kultur og innovasjon i organisasjoner. Oscar er forfatter av flere bøker innenfor organisasjonsutvikling og endringsledelse, heriblant Drømmeorganisasjonen fra 2021 og medforfatter på boken Endringskynisme fra 2016 og Medarbeidedrevet Innovasjon fra 2020. 

Nå kommer den, den mange mener er den største omveltningen menneskeheten har stått overfor. Hva vil KI – kunstig intelligens – bety for oss mennesker og for arbeidslivet? Og kan den føre til at menneskeheten går under? I denne episoden har vi samlet fire av Skandinavias fremste eksperter på KI – kunstig intelligens: Inga Strümke, Morten Goodwin, Klas Pettersen og Olle Häggström. Samtalen ledes av Gaute Tomas Einevoll.Du møter:Inga Strümke er førsteamanuensis og forsker innen kunstig intelligens ved Norwegian Open AI Lab på NTNU. Hun er et kjent ansikt i norsk media, og har deltatt i kjente programmer som NRK Lindmo og NRK KlasseQuizen. Hun er mangeårig paneldeltaker i radioprogrammet Abels Tårn, og har en fast teknologispalte i Morgenbladet. Strümpke er aktuell med boken Maskiner som tenker.Morten Goodwin er en informatiker, professor ved Universitetet i Agder, og nestleder ved Centre for Artificial Intelligence Research. Goodwin vokste opp på Nøtterøy og studerte til mastergrad i IKT ved Universitetet i Agder i 2005, og til doktorgrad i datalogi ved Universitetet i Aalborg i 2011. Han regnes som en av de fremste på kunstig intelligens i Norge. Goodwin er aktuell med boken AI – myten om maskinene.Olle Häggström er professor i matematisk statistikk ved Chalmers tekniska högskola i Göteborg og styremedlem i Kungliga Svenska Vetenskapsakademien (KVA) og i Kungliga Svenska Ingenjörsvetenskapsakademien (IVA). Han forsker på statistikkteori og statistisk mekanikk. De siste årene har han jobbet mye med anvendt statistikk, filosofi, klimavitenskap, kunstig intelligens og sosiale konsekvenser av fremtidige teknologier. Häggström har gitt ut boken Tänkande maskiner.Klas Pettersen fra Fredrikstad er administerende direktør i NORA – Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium, et samarbeid mellom åtte norske universiteter, tre høgskoler og fire forskningsinstitutter innen kunstig intelligens, maskinlæring og robotikk. Han tok sin master på NTNU i kvantemekanikk og relativitetsteori. Han har doktorgrad i teoretisk nevrovitenskap og har lenge jobbet som hjerneforsker.Gaute Tomas Einevoll er professor i fysikk ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Hans forskningsområde er beregningsorientert nevrovitenskap, dvs. matematisk modellering av hjernen og nervesystemet. Gaute er også kjent for sin populære podkastserie Vett og vitenskap. Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 9. oktober 2023. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Die meisten Studien und Szenarien zeigen,dass wir langfriste negative Emissionen brauchen. Eine Möglichkeit für negative Emissionen bietet die Technologie Direct Air Capture (DAC). Mit DAC lässt sich CO₂ direkt aus der Luft filtern und entweder sicher speichern (DACS) oder für industrielle Anwendungen nutzen. Doch wie funktioniert diese Technologie genau, welche Unternehmen und Akteure treiben ihre Entwicklung voran, und welche Rolle könnte sie in einer klimaneutralen Zukunft spielen?In dieser Folge drehen wir das enPower Konzept etwas auf den Kopf und Markus interviewt Julius, welcher zum Thema DACS vor kurzem ein wissenschaftliches Papier veröffentlicht hat (https://www.tandfonline.com/doi/epdf/10.1080/14693062.2024.2425010?needAccess=true). Wir sprechen wir über die Funktionsweise, den aktuellen Entwicklungsstand und die Herausforderungen von Direct Air Capture. Wie skalierbar ist diese Technologie, welche infrastrukturellen und systemischen Hürden gibt es, und was bedeutet sie für die globale Klimastrategie?Time Stamps(00:05:58) Was ist Direct Air Capture (DAC) und warum brauchen wir es?(00:15:05) Warum ist es so wichtig, dass wir jetzt schon investieren?(00:22:08) Wie sind die Kosten von DAC?(00:30:05) DAC und DACS in Deutschland(00:40:21) Was braucht das Innovaionssystem, damit wir einen Gang zulegen beim Thema DACS?(00:58:59) RecapDer enPower Podcast ist ein Projekt von Markus Fritz und Julius Wesche. Für Folgen-Ideen oder Kollaborationsanfragen gerne via email an hallo(at)enpower-podcast.de.

In this episode we look at a debated topic in the energy sector today: the role of nuclear power. Joined by Professor Magnus Korpås, Vice Director of NTNU Energy at NTNU, and Dr. Martin Hjelmeland, a postdoc with expertise in nuclear research, the discussion covers the potential and pitfalls of nuclear energy in Norway and Europe. From the promise of small modular reactors (SMRs) to the challenges of nuclear waste management and public acceptance, this episode explores how nuclear can potentially help us achieve our 2050 decarbonization goals. The conversation also highlights cutting-edge research on nuclear's role in energy systems and debates the economic viability of nuclear technologies versus renewables like wind and solar. Tune in for a nuanced discussion on one of the more polarizing topics in energy today.

Funnene i rapporten «IT i praksis» har over tid vist en urovekkende tendens: Digitaliseringen av offentlig sektor, går sakte - ja, vesentlige saktere enn ambisjonene våre.Vi må få opp farten hvis digitalisering skal være et verktøy for å løse vår tids store samfunnsutfordringer, som klimaendringer, aldrende befolkning, ressursmangel, behov for arbeidskraft osv.I denne episoden spør vi hvorfor omstillingen går så sakte. Hvordan kan vi tenke nytt, og virkelig utnytte alle mulighetene som ligger innenfor teknologiområdet? Og har vi modige nok ledere? I tillegg får du tre konkrete forslag som kan sette fart på digitaliseringen. Ukens gjester er Øyvind Husby, adm. direktør, IKT-Norge, og Liv O. Rossow, produktområdeleder for helsedata i Oslo kommune. Programleder er Christian Brosstad, Atea. Redaksjonen: Peter Tryggestad, Marius Røed Wang og Jonas Mathiassen.Rapporten «IT i praksis» er utarbeidet av IKT-Norge, Digitaliseringsdirektoratet, KS og NTNU. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er egentlig mobbing og hvordan har den blitt digital?Har digitaliseringen av verden ført til at mobbingen er enda mer inngripende og hardtslående, og hvordan skal vi møte den for å snu trenden? I denne episoden går vi i dypet på mobbingens psykologi og ser på hvordan mobbing har utviklet seg inn i den digitale dimensjonen. Du får møte en av de første i verden til å forske på mobbing, professor i pedagogisk psykologi Erling, som gjester sammen med psykologspesialist og universitetslektor Hanne. De deler av sin omfattende erfaring, innsikt og engasjement rundt forståelsen av mobbingens psykologi. Både hvordan mobbing påvirker oss som individer og samfunn, men også hvordan mobbing har utviklet seg sammen med verden som har blitt stadig mer digital.Sammen med Jimmy ser de på hva vi som samfunn kan gjøre på systemnivå, men også hva hver og en av oss kan bidra med for å minske mobbingen i samfunnet vårt, både fysisk og digitalt.Erling Roland jobber som professor ved UiS og er forfatter av flere bøker. Han var en av de første i verden som gjorde vitenskapelige studier av mobbing og han startet Senter for adferdsforskning (nå læringsmiljøsenteret) ved UiS. Han er pedagog i bunnen med et hjerte for læreryrke, og han tok doktorgrad i pedagogisk psykologi ved Durham University i England.Hanne Netland Simonsen er universitetslektor på UiO der hun jobber som intern klinisk veileder på profesjonsstudiet i psykologi. Hun jobber også som psykologspesialist med ekstra engasjement for traumer og emosjonsfokusert terapi. Hun er utdannet ved NTNU og har de siste to tiårene jobbet i forskjellige lag av helsetjenesten. Hanne brenner ekstra for god kunnskapsformidling og spesielt rundt forskjellige typer av utenforskap gjennom artikler og medieopptredener.God lytting!#hverdagspsyken #mentalhelse #psykiskhelse #mobbing #mobbingogpsyken #mobbingenspsykologi #stoppmobbing #forebygging #bevissthetsøkningVi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

Professor Jan Emblemsvåg ved NTNU forklarer at en kombinasjon av vann- og kjernekraft vil være den perfekte langsiktige kraftløsningen i Norge,  at vi bør stole på atomkraftmyndighetene i USA når det gjelder teknologi, og at ikke er for sent for Norge å begynne med kjernekraft, selv om tiden begynner å løpe fra oss!I denne episoden diskuterer professor Emblemsvåg mulighetene for norsk kjernekraft i detalj med aksjeforvalter i Danske Invest, Anders Johansen, og spesialist på forsyningskjeder i Danske Bank, Eirik Melle. Mange aspekter av kjernekraft diskuteres, deriblant også de vanlige «motforestillingene» kostnad, byggetid, lagring av avfall og sikkerhet.Disclaimer: Podcasten er et markedsføringsmateriale fra Danske Bank. Uttalelsene i podcasten er ikke å regne som investeringsrådgivning eller en anbefaling til å investere, og uttalelsene er ikke et tilbud eller en oppfordring til å kjøpe eller selge et finansielt instrument. Vær alltid oppmerksom på at historisk avkastning ikke er en pålitelig indikator for fremtidig utvikling eller avkastning på en investering. Søk råd hos profesjonelle rådgivere omkring juridiske, skattemessige, finansielle eller andre forhold knyttet før du foretar en investering.

I denne Fysisk format-episoden av Filmfrelst presenterer professor i filmvitenskap Anne Gjelsvik sin nye bok om regissør Joachim Trier. Under etiketten Fysisk format setter vi fokus på utgivelser av film på DVD og Blu-ray eller om film i bokform, og diskuterer kulturen rundt de mange håndfaste objektene som så lenge har vært et av filmformidlingens viktigste redskap. I tidligere episoder har vi bl.a. besøkt filmbutikker i Los Angeles og Tokyo, diskutert Nasjonalbibliotekets arbeid og tatt av plasten på Agnès Varda-boksen fra Criterion. Anne Gjelsvik har nå skrevet den første boken om Joachim Trier, ReFocus: The Films of Joachim Trier. Her undersøker hun sentrale temaer i Triers filmer, som minne, sted, identitet, og vennskap, og hans oppfinnsomme stil gjennom nærstudier av tid, struktur og bruk av fortellerstemmer. (Les mer om boken hos Edinburgh University Press.) Gjelsvik er professor i filmvitenskap ved Institutt for kunst og medievitenskap, NTNU, hvor hun underviser i samtidsfilm og filmanalyse. Hun har skrevet en rekke bøker og artikler (både på engelsk og norsk) om temaer som filmkritikk, terrorisme, vold i film, adaptasjon og økokritikk. Gjelsvik er en aktiv fagformidler, blant annet som fast bidragsyter til Montages, og har mottatt priser for sin formidling fra Norsk medieforskerlag og Norsk filmkritikerlag. I denne live-podkasten møter vi Gjelsvik for å snakke om arbeidet med boken, i tillegg til å diskutere Triers posisjon i norsk filmoffentlighet og hennes personlige favoritter fra hans filmografi. Har det på noe tidspunkt eksistert en norsk filmskaper med samme grad av internasjonal anerkjennelse? Nei, mener Gjelsvik. Påstanden understøttes av at det denne uken, 14. og 15. november, arrangeres en konferanse i Paris om Triers kunstnerskap, «Urban Memories», på Université Gustave Eiffel. Her skal bl.a. Gjelsvik forelese, i tillegg til å intervjue Triers faste samarbeidspartner Eskil Vogt. (Her er hele programmet.) Opptaket ble gjort i forbindelse med Oslo Pix-festivalen, på Vega Scene, tidligere i høst. Ved mikrofonene sitter redaktørene Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen, i tillegg til forfatter Anne Gjelsvik. God lytting!

Det startet med en larve-farm på baderommet - i dag har de hanket inn over 40 millioner kroner, og produserer protein i ekstreme mengder. MEN akkurat nå står de overfor sin største utfordring, som truer hele bedriftens overlevelse. Hvordan var det for studenter å starte sin helt egen bedrift? Hør historien til Arctic Protein i denne episoden av Startskuddet. Programledere: Andreas Urne, Ingrid Kapstad Østgulen og Vetle Storvik Instagram: https://www.instagram.com/startskuddet_podcast/ Kontakt: vetle.storvik@startntnu.no, 41399565

Jonas Kristiansen Nøland er førsteamanuensis i energiomforming ved NTNU. På NRK Debatten var han enig med NVE-direktør Kjetil Lund om at havvind aldri vil bli lønnsomt uten subsidier. Nøland har det siste gjort seg bemerket offentlig ved sin klare tale i energipolitikken, som er hans fagfelt. Nå har Document fått en samtale med den unge forskeren.

Det undervises i klassiske arkitekturidealer på NTNU. Eller er klassisk riktig ord? Sigurd Randby kommer til podkasten og snakker om hvordan det er å studerere arkitektur med historiske idealer, akvarell og Vitruvius' Firmitas, Utilitas, Venustas. Hvordan kan vi lære av de såkalt klassiske ideene? Hva vil det si at arkitektur skal behage en, og hvordan skal vi snakke sammen om disse tingene? En podkast om klassisk formgivning og behagelig arkitektur. Sigurd er arkitekturstudent og leverer diplom i 2024.  Har du tips eller innspill? Send oss en epost på podkast@lpo.no Følg oss gjerne på instagram :)    https://rdark.no/ https://www.minerva.no/arkitektur-arkitekturopproret-ntnu/halvparten-av-arkitekturstudentene-ved-ntnu-signerte-opprop-for-klassisk-arkitektur/459348 https://www.arkitektur.no/meninger/debatt/om-klassisk-arkitektutdanning/ https://www.instagram.com/klassiskentnu/  

Mangan er et mangfoldig grunnstoff med en rikholdig kulturhistorie; det har gitt opphav til svært gammel kunst og ikke minst stod sentralt i spartanernes overlegne rolle som krigere. I vår moderne verden har vi selvfølgelig også funnet mange nye ting vi kan bruke dette grunnstoffet til. Men først og fremst er det noe som gir den nabo jern ekstra styrke, og ikke minst et viktig grunnstoff for norske eksportinntekter fra landbasert industri.Vi tar en tur til Gunstein sin studieby Trondheim og Bergbygget ved NTNU der vi møter metallurgiprofessor Merete Tangstad. Det finnes ikke mange i verden med mer kunnskap om produksjon og raffinering av manganlegeringer enn Merete, så her er det bare å slå seg ned bak pulten, finne frem notatboken og gjøre seg klar for en knallsterk forelesning.Bli med oss på vår vimsete reise gjennom det periodiske system der vi får nerdet fra oss og gravd oss dypt ned i hvert enkelt grunnstoff, men på et nivå som alle skal kunne forstå. Med oss på reisen har vi eksperter som kan mer enn de fleste om de ulike grunnstoffene og hjelper oss å skjønne litt mer av det vi alle er lagd av. Vi er Gunstein Skomedal (materialteknolog UiA), Ole Martin Løvvik (fysiker, UiO/Sintef) og Birte Runde (journalist i Eyde-klyngen)Har du forslag til grunnstoff vi bør snakke om, gjester/eksperter vi bør invitere eller besøke, eller morsomme fakta og historier om et grunnstoff? Eller har du innspill til lyd, form, innhold eller annet? Send oss gjerne tilbakemelding på gunstein.skomedal@uia.no.Du finner videor og annet stoff på vår youtube-kanal Grunnstoffene og eksperimenter - YouTube eller på Facebook

Tusen takk til ukens sponsor CSOAPS. Ved å fylle inn rabattkode legeromlivet10 får du 10% på alt i nettbutikken, csoaps.com.I denne episoden møter vi Jan Helgerud, norsk idrettsfysiolog og professor ved NTNU. Med en bakgrunn som landslagssjef i langrenn og en livslang dedikasjon til sportens vitenskap, har Helgerud, sammen med Jan Hoff, forsket på hvordan intensiv trening påvirker alt fra toppidrettsutøvere som Marit Bjørgen og Lionel Messi til pasienter med hjerte- og lungesykdommer, MS og autoimmune sykdommer. De har utviklet 4 x 4-modellen, en revolusjonerende treningsmetode som viser seg å være gunstig for det meste. I episoden går vi inn på:Hva er egentlig 4x4?Trenger det å være veldig tungt?Hvordan faktisk trene 4x4?Metoden har vist seg å kunne hjelpe personer med mange ulike typer lidelser, hvorfor?Hvordan beskytter det og behandler det lidelser? Behandling av autoimmune lidelser og andre kroniske lidelser. Kan det bli for hardt å trene 4x4 med et allerede overaktivt nervesystem? Hvordan komme i gang? Hvor sliten må man bli? Hvor ofte? Hvordan trene i ferien?Hva med styrketreningen?Kan det virkelig ha seg at 4x4 kan ha så revolusjonerende effekt?Mer fra Jan Helgerud:Boken: 4 x 4 - historien om de enkle og revolusjonerende intervallenehttps://www.myworkout.com/noØnsker deg en nydelig uke!AnnetteMer:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne epsioden snakker Alexander med tidligere LPOer Sigrid Lyche Strandvoll om Ressursbruket. Sammen med sin studiekamerat Jenny Fausa Torvik leverte Sigrid diplomoppgaven Ressursbruket ved NTNU, og mottok prisen DOGA-merket Nykommer i 2024. Diplomoppgaven «Ressursbruket – økologisk transformasjon» slår et slag for lokale naturmaterialer og langsom transformasjon. Fra forlatt fiskebruk til et bruk som omfavner og forvalter flere lokale naturressurser. Oppgaven tar for seg transformasjon av en industribygning fra 1970-tallet i Berlevåg på Varangerhalvøya; en betongruin som søker nye lag for å igjen kunne tas i bruk. Ressursbruket samlokaliserer verksteder for småskala produksjon, undervisnings- og kontorlokaler. Slik kan taus kunnskap videreføres og hode og hånd knyttes tettere sammen. Et ressursatlas er utarbeidet som en metode for å kartlegge de lokale ressursene. Atlaset inneholder en oversikt over natur- og gjenbruksressursenes egenskaper, fornybarhet og bruksområder. (Jenny Fausa Torvik).   Bokliste - «Material Reform - building for a post-carbon future» av Material Cultures - «Quatre cheminées» i Paris, av Dechelette architecture - «Rauch Haus» i Schlins, Østerrike av Martin Rauch og Boltshauser Architekten - «Kiln Tower Brickworks Museum» i Cham, Sveits, av Boltshauser Architekten - En naturlig pavillion i Århus, av Reværk Arkitektur     Send en e-post til podkast@lpo.no dersom du har tilbakemeldinger, innspill eller forslag til gjester eller tema vi bør ta opp! 

Tusen takk til ukens sponsor CSOAPS.com. Ved å fylle inn rabattkode legeromlivet10 får du 10% på alt i nettbutikken, csoaps.com.Merete Åse Eggesbø er lege og professor ved NTNU. Hun er styremedlem i interessegruppen Miljøgifter og folkehelse og har et stort engasjement for å dele kunnskap om hvordan miljøgifter påvirker oss og hva vi kan gjøre for å redusere eksponeringen. Vi tar for oss hvorfor det er så viktig for både oss selv og barna våre å være bevisste på miljøgifter, hvordan disse stoffene påvirker kroppen, og hva gravide og ammende bør tenke på. Vi diskuterer også hvilke matvarer og produkter som inneholder flest miljøgifter, og hvordan vi kan gjøre små, enkle grep i hverdagen for å redusere eksponeringen. I tillegg får vi vite mer om miljøgifter i morsmelk, og hvordan de kan påvirke tarmfloraen vår.Her er noen av temaene vi dykker ned i:Hvorfor det er viktig å ha kunnskap om miljøgifter for helsen vår og for helsen til våre barna Hvordan miljøgifter påvirker ossHva gravide og ammende bør være ekstra oppmerksomme påMatvarer som inneholder flest miljøgifterProdukter med skadelige kjemikalier vi bruker i hverdagen Miljøgifter i morsmelkPraktiske råd for å unngå miljøgifter og redusere eksponeringArtikkelhttps://tidsskriftet.no/2023/06/kronikk/bor-vi-spise-mer-fisk-eller-mindreØnsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand.time stamps00:50 Hvordan ble Merete interessert i miljøgifter?03:35 Det skumle med miljøgifter04:36 Hvor omfattende er egentlig problemet med miljøgifter?05:55 Er nordmenn i verdenstoppen på miljøgifter06:42 Vi avgifter oss ved å amme07:10 Hvordan påvirker miljøgifter oss?09:20 Eksponeringskildene for miljøgifter (PFAS, flammehemmere)17:15 Miljøgifter og immunforsvaret vårt19:10 Produkter man kan bytte ut for å begrense eksponeringen20:50 Tarmflora og miljøgifter22:27 Påvirker miljøgifter tarmfloraen?22:53 Morsmelk og miljøgifter24:50 Obesogener i morsmelken25:25 Fisk som kilde til miljøgifter35:36 ftalater40:35 Meretes anbefalinger43:40 Aluminium og deodoranter45:40 Hvis du kunne si 3 ting til alle menneskene på jorda, hva hadde du sagt? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nobelmen and women, in fancy clothing and pearls – but with dragon wings and tails. A laughing man with a full head of curly hair. Lions biting the ears off a man whose mouth is full of writhing serpents. These may sound like a weird combination of a gothic novel and a nightmare, but they're something completely different – a description of some of the eerie and surprising sculptures in Nidaros Cathedral, the northernmost gothic cathedral in the world that's located in NTNU's hometown of Trondheim.But what were the messages that stonemasons and religious leaders were trying to send visitors to the cathedral – and how do we interpret these messages 800 years later?My guests on today's show are Øystein Ekroll, chief archaeologist and researcher at the Nidaros Cathedral Restoration Workshop and Margrete Syrstad Andås, an art historian and associate professor at NTNU's Department of Art and Media Studies.You can read more about the history of the cathedral in this article from Norwegian SciTech News: Thousand-year-old cathedral surrenders its secrets, stone by stoneØystein Ekroll has an article about the building history of the cathedral from 1030 to 1537 that you can find here.Øystein's PhD dissertation is available here: The Octagonal Shrine Chapel of St Olav at Nidaros CathedralØystein and Margrete have also edited a book about the cathedral:Andås, Margrete Syrstad, Øystein Ekroll Andreas Haug and Nils Holger Petersen, eds,The Medieval Cathedral of Trondheim: Architectural and Ritual Constructions in their European Context (Traditions and Transformations 3), Turnhout, Brepols, 2007Andås, Margrete Syrstad. “Art and Ritual in the Liminal Zone.” In he Medieval cathedral of Trondheim : architectural and ritual constructions in their European context. Eds. Margrete Syrstad Andås, Øystein Ekroll, Andreas Haug and Nils Holger Petersen. Turnhout 2007: 47–126.Andås, Margrete Syrstad. ”The Octagon Doorway: A Question of Purity and Danger?” In Ornament and Order. Essays on Viking and Northern Medieval Art for Signe Horn Fuglesang. Edited by Margrethe C.Stang and Kristin B. Aavitsland, 97-134. Trondheim: Tapir, 2008.Like what you're hearing? Leave a review, tell your friends, subscribe! And you can contact me, Nancy Bazilchuk, with feedback at nancy.bazilchuk@ntnu.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

This episode was originally aired on March 16, 2021. Norway doesn't seem like a natural place for the aluminium industry to blossom. But somehow, it did – due in part to the unlikely combination of WWII Germany, a modest English engineer who created a worker's paradise, an ambitious industrialist prosecuted as a traitor and a hardworking PhD. All of these factors and personalities helped build modern Norway, one aluminium ingot at a time.Today's guests are Hans Otto Frøland, Svein Richard Brandtzæg and Randi Holmestad. Frøland is one of the researchers working in the Fate of Nations project, which is based at NTNU and focused on the global history and political economy of natural resources. To see archival photographs related to the episode, check out this companion article in Norwegian SciTech News.You can read more about the history of aluminium in Norway here:From Warfare to Welfare: Business-Government Relations in the Aluminium Industry (2012) Frøland, Hans Otto; Ingulstad, MatsAkademika ForlagFrøland, Hans Otto; Kobberrød, Jan Thomas. (2009) The Norwegian Contribution to Göring's Megalomania. Norway's Aluminium Industry during World War II. Cahiers d'histoire de l'aluminium. vol. 42-43.Frøland, Hans Otto. (2007) The Norwegian Aluminium Expansion Program in the Context of European integration, 1955-1975. Cahiers d'histoire de l'aluminium.Gendron, Robin S.; Ingulstad, Mats; Storli, Espen. (2013) Aluminum Ore: The Political Economy of the Global Bauxite Industry. University of British Columbia Press. 2013. ISBN 978-0-7748-2533-7.Like the show? Have questions? Contact me, Nancy Bazilchuk, at nancy.bazilchuk@ntnu.noYou can find the transcript for the show here. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

It is somewhat paradoxical that the Nordic countries often rank at the top of world happiness surveys. Still, at the same time, many people experience depression and other forms of mental ill-being. Today, we discuss the role that nature-based activities can have for our well-being and discuss a new study that examines the potential of these activities as a lifestyle intervention for well-being and meaning.  Dr. Niels Feddersen holds a Postdoctoral researcher position at the Norwegian University of Science and Technology. He is currently conducting a study exploring nature-based recreational activities (paddle boarding and surfing) as a lifestyle intervention and whether and how these activities could positively contribute to the sense of connectedness to nature, well-being, and meaning in sport. His other research focuses on organizational cultures in elite sports (which was the focus of the first part of this conversation).  You can find more information about the "Fri på Vandet" project on ResearchGate.  And remember to follow Niels on Twitter @niels_NTNU!

Karl Fredrik Honningsvåg er blant de klassiske arkitekturstudentene som nå kommer fra Trondheim. Etter 100 år med upopulær modernisme er det nå håp for en nytradisjonell vår. Intromusikk ved Stefan Ibsen Zlatanos.

It's 1968 and a Soviet sub carrying nuclear warheads has gone missing – lost, with all hands. The Soviets never found it – but the Americans did – in nearly 5000 meters of water.What follows is the strange tale of Project Azorian, an ultra-secret mission by the US Central Intelligence Agency, the CIA, that played on national fervor over deep sea mining to create an elaborate cover story to raise the sub. This strange tale involved Howard Hughes, a journey around the tip of South America, the 1973 Chilean coup and a 1974 burglary. This last resulted in an expose of what has been called one of the greatest covert operations in the CIA's history.I stumbled onto this story in the course of reporting the episode on Norway's decision to open its seabed to exploration and mining, and couldn't resist making a little podcast extra about it since it's such a bizarre tale. Fortunately, my guest on today's show, Mats Ingulstad, a professor at NTNU's Department of Modern History and Society, was equally fascinated by this little sidebar to the history of deep sea mining, so here you have it.Here are some links to relevant documents:The declassified CIA document (heavily excised) about Project Azorian, with lots of amazing detailsThe US National Security Archive's webpage describing the declassification of the CIA's Project AzorianThe US Department of State, Office of the Historian's extremely detailed description of The Hughes Glomar Explorer's Secret Mission to Recover a Sunken Soviet SubmarineFor the definitive account of the whole affair, check out the book Project Azorian: The CIA and the Raising of the K-129.A New York Times article about the 1974 burglary that first exposed Project Azorian: https://www.nytimes.com/1975/03/27/archives/an-easy-burglary-led-to-the-disclosure-of-hughescia-plan-to-salvage.htmlThe Wikipedia page on Project AzorianThe Kennedy speech came from a 28-minute film made on behalf of the US Air Force, called Oceanography: Science for Survival. It's available from the John F. Kennedy Presidential Library and Museum.I don't talk about it, but the part of the sub that was raised also contained the bodies of six submariners, who were subsequently given a proper burial at sea. There's a video of the ceremony here.If you've read this far, I'd be interested in feedback on the sound design of this podcast. I had access to a different music library and decided to use a lot of music to see how it would sound. So let me know: was it too loud, too much, not enough? If you do send a note, make sure to tell me what kind of headphones you're using. Other comments? Questions? Fan mail? email me at nancy.bazilchuk@ntnu.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

In this episode of Run with Fitpage, we have the pleasure of hosting Dr. Øyvind Sandbakk, who is one of the most decorated researchers in the field of movement science. Vikas and Dr. Sandbakk discuss about the key physiological determinants for endurance performance in this episode.Dr. Øyvind Sandbakk is an accomplished professor and former cross-country runner, currently leading groundbreaking research at NTNU's Department of Neuromedicine and Movement Science. As the head of the Center for Top Sports Research, Sandbakk delves into the intricate realms of physiology and biomechanics, exploring the nuances of strength and endurance training. With a rich background at Olympiatoppen, including a stint as the head of research and development, Sandbakk has authored numerous books and over 200 studies. He brings his expertise to the forefront, examining the physiological and biomechanical mechanisms that drive top-level athletic performance. As the editor-in-chief of the International Journal of Sport Physiology and Performance, Sandbakk continues to shape the discourse in sports research. His multifaceted contributions extend to leadership roles in various sports organizations, reflecting his commitment to advancing the field.Sandbakk, a seasoned cross-country athlete, is happily married to Silvana Bucher Sandbakk, an associate professor and former member of Switzerland's national running team.Find Dr. Sandbakk here:Google ScholarResearchGateTwitterAbout Vikas Singh:Vikas Singh, an MBA from Chicago Booth, worked at Goldman Sachs, Morgan Stanley, APGlobale, and Reliance before coming up with the idea of democratizing fitness knowledge and helping beginners get on a fitness journey. Vikas is an avid long-distance runner, building fitpage to help people learn, train, and move better.For more information on Vikas, or to leave any feedback and requests, you can reach out to him via the channels below:Instagram: @vikas_singhhLinkedIn: Vikas SinghTwitter: @vikashsingh101Subscribe To Our Newsletter For Weekly Nuggets of Knowledge!

John Clauss har en doktorgrad fra NTNU, med temaet «Energifleksibilitet for norske boligbygg». Hovedoppgavene til doktorgraden er knyttet til kontrollalgoritmer for oppvarmingssystemer samt bygningsytelsessimulering. Han har bakgrunn fra bærekraftig energiteknikk med en mastergrad fra KTH Royal Institute of Technology i Stockholm, Sverige.John har jobbet som forsker ved SINTEF Community siden 2019. Han har vært involvert i flere prosjekter som jobber med styring av varmepumpesystemer, som FME ZEN eller IEA HPT Annex 56 IoT for varmepumper. Han er også prosjektleder for IPN-prosjektet Databygg som jobber med datadrevet prediktiv styring av oppvarmingssystemer i bygg. Om ProsjektetDatabygg er et innovasjonsprosjekt (IPN) med støtte fra Norges Forskningsråd. Kiona AS er prosjekteier og DNB Næringseiendom er prosjektpartnere. SINTEF ved instituttene Community og Digital er FoU-partner. Databygg har som mål å optimalisere samspillet mellom bygninger og deres energiforsyning via prediktiv styring. Det ble utviklet et rammeverk (kontroll-logikk) som automatisk og kontinuerlig endrer radiatortemperaturen basert på bl.a. målt romtemperatur. Logikken leser romtemperaturen hver time for å avgjøre om det er behov for oppvarming. Hvis det ikke er oppvarmingsbehov, reduseres turtemperaturen i en radiatorkrets. Når romtemperaturen synker, økes turtemperaturen igjen.

Dammraset i Braskereidfoss i Norge i augusti berodde på brister i bemanningen, enligt en utredning. Vi har tidigare besökt dammen och träffat dem som var med, och undersökt hur dammar kan göras säkrare. (Programmet är en repris från oktober 2023.) Lyssna på alla avsnitt i Sveriges Radio Play. På morgonen den 9 augusti gick plötsligt inte dammluckorna att öppna på Braskereidfoss kraftverk. När personal nådde fram till den obemannade kraftstationen hade vatten redan forsat in i själva kraftverket och några timmar senare rasade själva dammen. --Vi kunde inget göra, säger teknikern Gunnar Skirbekk på kraftbolaget Hafslund Eco, som var en av de första på plats.Dammraset under ovädret Hans var ett bakslag för den norska vattenkraften men många av de över 200 riktigt stora dammarna i landet förstärks och renoveras nu för att möta framtidens mer extrema flöden. Ett exempel är Nesjön som ligger i Tröndelags fylke, inte alls långt från fjällmassivet Sylarna vid den svensk-norska gränsen.På tekniska universitetet NTNU:s vattenkraftslaboratorium i Trondheim ägnar man sig mycket åt experiment som ska öka förmågan att spilla vatten ur dammarna, alltså att släppa ut vatten utan att vattnet blir till el. --I en framtid där extrema flöden blir både värre och vanligare behöver man vara helt säker på att man alltid snabbt kan släppa förbi vatten, säger professor Leif Lia som är expert på dammsäkerhet.Det här är den första delen av två om dammsäkerhet i Norden. Nästa del handlar om läget i Sverige.Medverkande: Gunnar Skirbekk, underhållstekniker på kraftbolaget Hafslund Eco; Stig-Morten Löken, vice vd Hafslund Eco; Nils Magne Granmo, lokalhistoriker; Andreas Sylte kraftverkschef Statkraft; Leif Lia, professor vattenkraftskonstruktion vid NTNU Trondheim.Programledare: Mats Carlsson-LénartProducent: Björn Gunérbjorn.guner@sr.se

Hur säkra är våra vattenkraftdammar egentligen, och hur vi undvika att de ska brista med allvarliga störtfloder och översvämningar som följd? En risk som kan bli större i ett förändrat klimat. I Norge blev faran nyligen uppenbar. Lyssna på alla avsnitt i Sveriges Radio Play. På morgonen den 9 augusti gick plötsligt inte dammluckorna att öppna på Braskereidfoss kraftverk. När personal nådde fram till den obemannade kraftstationen hade vatten redan forsat in i själva kraftverket och några timmar senare rasade själva dammen. –Vi kunde inget göra, säger teknikern Gunnar Skirbekk på kraftbolaget Hafslund Eco, som var en av de första på plats.Dammraset under ovädret Hans var ett bakslag för den norska vattenkraften men många av de över 200 riktigt stora dammarna i landet förstärks och renoveras nu för att möta framtidens mer extrema flöden. Ett exempel är Nesjön som ligger i Tröndelags fylke, inte alls långt från fjällmassivet Sylarna vid den svensk-norska gränsen.På tekniska universitetet NTNU:s vattenkraftslaboratorium i Trondheim ägnar man sig mycket åt experiment som ska öka förmågan att spilla vatten ur dammarna, alltså att släppa ut vatten utan att vattnet blir till el. –I en framtid där extrema flöden blir både värre och vanligare behöver man vara helt säker på att man alltid snabbt kan släppa förbi vatten, säger professor Leif Lia som är expert på dammsäkerhet.Det här är den första delen av två om dammsäkerhet i Norden. Nästa del handlar om läget i Sverige.Medverkande: Gunnar Skirbekk, underhållstekniker på kraftbolaget Hafslund Eco; Stig-Morten Löken, vice vd Hafslund Eco; Nils Magne Granmo, lokalhistoriker; Andreas Sylte kraftverkschef Statkraft; Leif Lia, professor vattenkraftskonstruktion vid NTNU Trondheim.Programledare: Mats Carlsson-LénartProducent: Björn Gunérbjorn.guner@sr.se

Roe Fremstedal is a Professor in the Department of Philosophy and Religious Studies at NTNU, Trondheim. He is the author of Kierkegaard and Kant on Radical Evil and the Highest Good (2014), and has published extensively on German philosophy, existentialism, ethics, and religion. In this episode we discuss his book Kierkegaard on Self, Ethics, and Religion - Purity and Despair. ---Become part of the Hermitix community:Hermitix Twitter - ⁠https://twitter.com/Hermitixpodcast⁠Hermitix Discord - ⁠https://discord.gg/63yWMrG⁠Support Hermitix:Hermitix Subscription - ⁠https://hermitix.net/subscribe/⁠ Patreon - ⁠https://www.patreon.com/hermitix⁠Donations: - ⁠https://www.paypal.me/hermitixpod⁠Hermitix Merchandise - ⁠http://teespring.com/stores/hermitix-2⁠Bitcoin Donation Address: 3LAGEKBXEuE2pgc4oubExGTWtrKPuXDDLKEthereum Donation Address: 0xfd2bbe86d6070004b9Cbf682aB2F25170046A996

Roe Fremstedal is a Professor in the Department of Philosophy and Religious Studies at NTNU, Trondheim. He is the author of Kierkegaard and Kant on Radical Evil and the Highest Good (2014), and has published extensively on German philosophy, existentialism, ethics, and religion. In this episode we discuss the work of Peter Wessel Zapffe, Kierkegaard, and the topic of anti-natalism. --- Become part of the Hermitix community: Hermitix Twitter - https://twitter.com/Hermitixpodcast Hermitix Discord - https://discord.gg/63yWMrG Support Hermitix: Hermitix Subscription - https://hermitix.net/subscribe/ Patreon - https://www.patreon.com/hermitix Donations: - https://www.paypal.me/hermitixpod Hermitix Merchandise - http://teespring.com/stores/hermitix-2 Bitcoin Donation Address: 3LAGEKBXEuE2pgc4oubExGTWtrKPuXDDLK Ethereum Donation Address: 0xfd2bbe86d6070004b9Cbf682aB2F25170046A996