Lektor Lomsdalens innfall

Hvordan møter vi elever som utagerer på en måte som virkelig hjelper dem å vokse og trives? I denne episoden møter vi rektor Bjørg Liseth Pedersen, som leder en Ny-Krohnborg skole i Bergen. Hun deler innsikter fra egen praksis og understreker viktigheten av å se muligheter fremfor problemer, og ikke minst: Å møte elever med raushet, forståelse og kjærlighet. Vi snakker om hvorfor det er nødvendig å forstå både vårt eget toleransevindu, men også elevenes toleransevindu. Bjørg gir oss konkrete råd om hvordan lærere kan roe ned elever i vanskelige situasjoner, hvorfor straff og belønning sjelden fungerer slik vi tror, og hvordan vi kan inkludere elevene aktivt i å lage retningslinjer for samhandling på skolen. Episoden gir praktiske og inspirerende eksempler på hvordan hele skolens personale kan jobbe sammen som et lag, med et felles syn på elevens behov.

Hva må elever vite om atomvåpen i 2025? Er risikoen virkelig større nå enn under den kalde krigen? I denne episoden møter vi Knut Dæhli ved Oslo Handelsgymnasium, som advarer om en økende fare for at atomvåpen kan bli brukt igjen—og hvorfor konsekvensene kan være langt verre enn tidligere antatt. Vi diskuterer atomvinter, som kan føre til global nedkjøling og milliarder av dødsfall, og EMP-angrep som kan lamme hele kontinenter. Hvordan kan lærere snakke med elevene om denne alvorlige trusselen på en måte som er både realistisk og engasjerende, og hva kan skolen konkret gjøre for å gi elevene den nødvendige kunnskapen og motivasjonen til å påvirke framtiden? Vi ser på hvordan temaet kan integreres i ulike fag, fra samfunnsfag og historie til fysikk og filosofi, og diskuterer hvorfor lærere har et spesielt ansvar for å formidle både risikoene og løsningene knyttet til atomvåpen.

Hva skjer når elever får en dysleksidiagnose – kan det virkelig føre til bedre skoleresultater, økte utdanningsmuligheter og større trivsel? Og hvorfor er tidlig støtte så avgjørende? Hvordan går det for de elevene som akkurat ikke får diagnosen? Altså er like under grensen. Jeg snakker med post doc Kristoffer Ibsen ved Aarhus universitet som sammen med Søren Albeck Nielsen har sett på dette.

Hvordan ser god undervisning om og mot rasisme ut? hva innebærer det? Hvordan gjør man det i praksis og for ulike sammenhenger? Gjennom Ka'brasu-prosjektet har Raftostiftelsen og Møhlenpris idrettslag utarbeidet råd og prinsipper for god undervisning om tematikken, men hvordan ser dette ut i praksis? Jeg snakker med Andrea Magnussen, Michal Solomon, og Nora Mohammed som har tatt dette et skritt videre og utviklet et opplegg for å jobbe med tematikken på mellomtrinnet.

Hva innebærer kunstig intelligens og språkmodeller for skolen? Hva med hologrammer, VR, AR, og 3D-printing? Hvilke andre teknologier ligger der og venter for skolen? Hva kan alt dette bidra med til undervisningen vår?`Jeg snakker igjen med Marie Edin Solheim fra Innlandet fylkeskommune om hennes perspektiver på og bruk av teknologi i undervisningen.

Hvordan kan vi bruke skogen og naturen som en alternativ opplæringsarena? Hva kan det bidra med for den ordinære undervisningen og hvordan naturen bidra til å gjøre en trygg både i naturen og utenfor? Hva kan slik undervisning bidra med til temaet folkehelse og livsmestring i skolen? Trygg av natur er et ideelt foretak som jobber med livsmestring og folkehelse. Vi tilbyr aktivitet for barn og unge og utdanning for voksne rettet mot skole, oppvekst- og helsesektor. Jeg snakker med Andreas Arnø og Simen Skogli om Trygg av Natur.

Reprise fra 9. februar 2021. Hvordan skal vi lærere forholde oss til personvern og de påvirkninger det har på hvilke digitale verktøy vi kan bruke i skolen? Hvordan skal kommuner og skoleeiere ellers forholde seg til de ulike digitale verktøyene vi har i skolen? Hva er overvåkningskapitalisme? Hvorfor kan det være et problem at Google og Apple har så stor plass i norsk skole? Hva gjorde Bergen kommune galt med Vigilo-appen? Hva har Grindr med dette å gjøre? I 2021, som en del av Profesjonsdagar om medborgarskap ved Høgskulen på Vestlandet intervjuet jeg Bjørn Erik Thon, daværende direktør i Datatilsynet, foran 400 studenter og lærerutdannere ved Høgskulen. Nå kan du høre reprisen.

Hva innebærer egentlig skolens ansvar i arbeidet med å motvirke rasisme, og hvordan kan dette ansvaret best ivaretas? Selv om det finnes en generell enighet i Norge om at skolen skal bidra til å motvirke rasisme, hvorfor viser forskning likevel at arbeidet mot rasisme i skolen ofte er mangelfullt? Hva kan årsakene være til at elever fortsatt opplever rasisme gjennom undervurdering, vold, trusler, hatefulle ytringer, utestenging og mikroaggresjoner? Hvorfor virker det som om rasistiske hendelser ofte forblir uimotsagt, oversett eller ikke blir tatt på alvor av skolen? Hva skal til for at skolen i større grad kan gjenkjenne, forstå og håndtere rasistiske situasjoner blant elevene? Jeg snakker med Sara Blikstad Nyegaard ved HL-senteret om hennes doktorgradsprosjekt.

Reprise fra 20. november 2020. «Jonas kunne ikke lese, skrev Jens Bjørneboe. Han ville ha et oppgjør, ikke bare med skolens salamandere, men med det mekaniske, lydige mennesket som muliggjorde de totalitære regimene i det 20. århundre.» Slik starter Simon Malkenes kronikk i Bergens Tidende etter et foredrag han holdt om Jens Bjørneboe, Jonas og norsk skole. Jeg snakket med han i 2020 om skolen som displininnfører og håndhever, om læring, kreativitet, og spontanitet, og om hva skolen kunne vært for elevene.

Hvordan kan jeg skaffe meg mer kunnskap om seksualitet til bruk i jobben min? Hva trenger jeg som utdanner lærere, sosionomer, barnehagepedagoger og andre profesjoner som jobber med mennesker å kunne om seksualitet og formidling av kunnskap om seksualitet? I denne crossover-episoden fra Pedagogisk Sexologi Podkast, PedsexPod, så snakker Marita Sippala og Christian Lomsdalen med Malin Lindroth og Åse Røthing, henholdsvis førsteamanuensis og professor ved OsloMet. Vi snakker om videreutdanningsemnet Undervisning om seksualitet og seksuell helse. Episoden ble publisert på PedsexPod den 17. februar 2025.

Reprise fra 29. desember 2020. Hvordan skal vi som skole og lærere forholde oss til ekstremisme og radikalisering? Hva er egentlig ekstremisme og radikalisering? Hva er viktig å tenke på når vi møter radikaliseringsprosesser hos elever? Jeg snakket i 2020 med Tore Bjørgo, professor ved Universitet i Oslo og daværende direktør ved Center for Research on Extremism: Right-Wing Extremism, Hate Crime and Political Violence (C‑REX).

Skolen har nok en gang fått i overkant mye av ansvaret for både å lære barna opp i kritisk medieforståelse og «digital kompetanse» og får mye kjeft for all mulig «skjermbruk» i skolen. «Barn og unges digitale hverdag» er et svært temafelt, men hva er fakta og hva er myter? Hvordan kan vi som lærere og vi som foreldre håndtere, møte, og arbeide med denne tematikken på en god måte? Jeg snakker med Stian Barsnes-Simonsen og Silje Winje i RAMP om denne tematikken. De ønsker også å få bidrag fra lærere i etterkant av episoden, så send gjerne dine tips og råd til barnogmedia@ramp.as.

Reprise fra 2. februar 2021. Hvordan finner vi egentlig den profesjonelle læreren i oss og hva skaper den profesjonaliteten? Når kan vi si at vi er en «voksen» lærer og når oppdager vi at vi har kommet dit? Kunne vi ha kommet dit raskere? Hva ønsket vi egentlig å vite som nyutdannede lærere om hva det vil si å være lærer? Dette snakket jeg med Simen Spurkland om i 2021, om det å gå fra den flaue til den profesjonelle læreren.

Hvilke verdisett bygger de ulike kunstig intelligensene på? Hva innebærer dette i praksis? Hva betyr det for det etiske knyttet til bruken av kunstig intelligens i ulike sammenhenger? Hva kreves det dermed at vi lærer elevene for at de skal være rustet for å møte informasjon, bruk, og praksis på en kildekritisk måte? hva gjør dette for oss som lærere? Hva kan dette betyr for oss alle? Jeg snakker med Leonora Onarheim Bergsjø, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold og leder for NORDE - Norsk råd for digital etikk.

Reprise fra 25. desember 2020. Om vi medisinsk klarer å korrigere for «alle naturens feil» hos mennesker eller klarer til og med å «heve standarden» hos menneskene, hva betyr det for tilpasset opplæring og spesialundervisning i skolen? Hva betyr det for sosial mobilitet og sosial ulikhet i skolen og skolens arbeid for inkludering? Hva betyr det for de som er skeptiske til denne typen forbedringer? Jeg snakket i 2020 med professor Frédérique Brossard Børhaug, ved som da var ved NLA Høgskolen og som nå er ved VID Vitenskapelige Høgskole, og professor Solveig Reindal, ved NLA Høgskolen, om disse temaene.

Hvordan håndterer vi som skole det når elever har selvmordstanker, gjør selvmordsforsøk, eller tar selvmord? Eller hva når det gjelder lærerne? Det har blitt sagt at det trengs en landsby for å oppdra et barn. Skolen er en del av denne landsbyen og en sentral arena for å forebygge selvmord og selvskading, men hvordan gjør vi det og hvordan tenker vi om sorg? Jeg snakker med Anne Marita Milde, fagleder for Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest i Bergen kommune, og Heidi Wittrup Djup, psykologspesialist ved Klinikk for Krisepsykologi.

Reprise fra 26. februar 2021. Hvordan har det seg at lærerstudentene lærer svært lite om seksualitet og seksualitetsundervisning i lærerutdanningene? Når vi vet at mange lærere mangler formell kompetanse eller lærerutdanning i disse temaene? Hvordan kan et slikt helhetlig opplegg se ut som skal informere de som skal utdanne barna våre om disse temaene? Jeg snakket i 2021 med med Marianne Støle-Nilsen som da i samarbeid med Redd Barna var med på å utvikle et helhetlig seksualitetsundervisningsopplegg for lærerutdanningene. Hun har bokstavelig skrevet boken om temaet.

Reprise fra 15. januar 2021. Hvordan håndterer vi transtematikk i skolen? Hva bør vi tenke på om vi har elever som er trans i klassene våre, og hva med når en elev står frem til oss med dette for første gang? Hva bør vi tenke på med tanke på seksualitetsundervisningen i skolen? Dette var blant temaene når jeg snakket med Luca Dalen Espseth fra Foreningen FRI om transtematikk i skolen og skolens forhold til elever som er trans.

Hvordan henger mine karakterer og prestasjoner i skolen sammen med prestasjonene og karakterene til mine foreldre og besteforeldre? Hvordan "arver" vi skoleutfordringer fra våre forgjengere? Hvordan lykkes vi på tross av og på grunn av våre foreldre og besteforeldre? Hvorfor bry seg om dette? Jeg snakker med Hans Fredrik Sunde, postdoktor ved senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet.

Personer som stammer opplever å bli diskriminert og negativt vurdert i arbeid, utdanning og hverdagsliv med forventningen om å prate annerledes. Dette er deres opplevelse, men også rett til å gjøre. Hvordan møter vi og håndterer vi dette i skolen? Det antas at 1% av befolkningen stammer, så det er ca. 50 000 i Norge i dag som stammer. Hvordan ivaretar vi disse elevene og bidrar til at de får oppfylt sin utdannelse? Hva ligger det i dette i praksis og hvordan oppleves dette fra elevenes side? Jeg snakker med Ylva Sevilhaug-Schjølberg, nestleder i Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS).

Reprise fra 26. januar 2021. Hvordan møter skolen elever med ADHD og hvordan kan vi tilpasse undervisningen for denne elevgruppen? Hvordan møter vi foreldrene for denne elevgruppen, og hvordan blir foreldrene møtt om de ikke opplever at skolens tilrettelegging er god nok? Dette var blant temaene når jeg snakket med professor Marie-Lisbet Amundsen fra Universitetet i Sørøst-Norge i begynnelsen av 2021.

Hvordan tenker elevene rundt utplasseringer i Utdanningsvalg faget? Hvordan kan vi jobbe med disse utplasseringene slik at de bidrar godt både til elevenes liv og til oppnåelse av fagmålene? Hvordan opplever elevene disse utplasseringene? Jeg snakker med førsteamanuensis Petra Røise ved Universitetet i Sørøst-Norge om dette.

Reprise fra 5. januar 2021. Hva er relasjonspedagogikk? og hvilken relasjonskompetanse er det nødvendig at lærere og skoleledere har for å gjøre en god jobb? Hvilken betydning har relasjonene vi har til elevene for hvor mye elevene lærere og sitter igjen med etter undervisningen? Dette var blant temaene når jeg snakket med Jan Spurkeland i begynnelsen av 2021. Dette er en av de intervjuene som er blitt hørt flest ganger i podkastens historie og hentes nå frem fra arkivet.

Når har lærere lov til å gripe inn fysisk mot elever? Hvordan kan det gjøres? Er lærere utdannet, utstyrt, eller kompetente til å gjøre dette? Hva er problemet med at regjeringen nå vil la lærere gripe inn fysisk mot elever som blikker eller lager uro? Hva kan dette føre til? Hva forteller det om hva som er greit i samfunnet? Og ikke minst, hvorfor er dette et brudd på en flere hundre år lang tradisjon? Jeg snakker med Jon Christian Fløysvik Nordrum, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han var også leder for Nordrum-utvalget, som leverte NOU 2019: 23 som la grunnlaget for den nye opplæringsloven.

Reprise fra 15. desember 2020. Hva trenger vi som lærere å vite om samene og deres posisjon som urfolk? Hva med de andre minoritetene vi har i Norge? Hva må vite om dem? Hvilken plass har disse gruppene i læreplanene og hvordan skal vi undervise om dette i skolen? Jeg snakket i desember 2020 med professorene Torjer Olsen og Bengt-Ove Andreassen ved Universitetet i Tromsø om nettopp disse spørsmålene.

Hva er det som gjør at lærerstudenter ønsker å bli fremtidens lærere, og hvem er de egentlig? Hva er det som trekker dem til skolen? Hva gjør at vi forblir i skolen? Hvordan bidrar utviklingsarbeid og samarbeid med universitetene til å gjøre skolen til en attraktiv arbeidsplass? I denne panelsamtalen som ble spilt inn foran publikum på Lærernes dag 2025 på Universitetet i Bergen møtes skoleforsker og førsteamanuensis Dag Roness, rektor ved Slåtthaug videregående skole Magnhild Hakestad, og lektorstudent Karen Bauge under min samtaleledelse.

Reprise fra 7. mai 2019. Hva er en etisk ekskursjon? Hva innebærer det for en lærerutdanning og hvilke fordeler kan dette gi i undervisningen til elevene som lærerstudentene møter ute i skolen når de er ferdige? Kan vi i større grad flytte vanlig undervisning inn i andre arenaer? Jeg snakket i 2020 med daværende førsteamanuensis, nå professor, Camilla Stabel Jørgensen fra NTNU om etiske ekskursjoner i lærerutdanningen.

Hvordan lærer vi elevene å diskutere, tenke og argumentere? Vil vi egentlig det? Og hva er viktig når vi skal tenke og argumentere? Hvordan jobber vi for at vi skal tenke og diskutere bedre sammen? Hva gir dette oss som mennesker? Hva betyr dette for oss? Jeg snakker med professor Einar Duenger Bøhn fra Universitetet i Agder om dette.

Reprise fra 10. november 2020. Hva er det egentlig å være en steinerskole? Hvordan legger de opp skoledagen og pedagogikken? Hva vil det si for skolene å være steinerskole? Hvordan er det egentlig å skulle lage nye læreplaner i tråd med fagfornyelsen? Dette var blant temaene når jeg snakket med Gry Alsos, daværende leder av Steinerskoleforbundet og fremdeles lærer på Steinerskolen på Skjold.

Hvordan kan vi organisere skolehverdagen? Hva innebærer det å ta leken på alvor? Hvordan kan vi bruke lek til å lære? Hvordan skaper vi gode rammer i skolen for både lek og læring? Må vi egentlig ha alle disse fagene og timeplaninndelingene slik som vi alltid har hatt det? Hvordan jobber vi tverrfaglig og på tvers? Kan dette gi oss grunnleggende ferdigheter i alle fag og timer? Dette er blant temaene jeg snakker med Lillian Distad Skansgård og Gunn Anita Pålsrud fra Fåvang skole om i dette intervjuet, om Lek og lær på kryss og tvers.

Reprise fra 27. oktober 2020. Hvordan skaper vi trygge rammer for elevene? Både til å oppleve trygghet i situasjonen, og for å skape rom for utforskning og læring? Hvordan kan vi bidra til å håndtere elevenes vanskelige situasjoner og bidra til økt læring og trivsel for elevene? Dette var blant temaene når jeg i 2020 snakket med Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson fra Tilknytningspsykologene om «Circle of security» eller tryggetssirkelen som det heter på norsk. Det blir hentet frem igjen i denne episoden.

Hvordan har samene organisert seg for å bevare egen kultur og bli hørt av myndighetene? Hvordan har samene arbeidet for at de samiske språkene kan overleve, særlig i møte med et fornorskende skolesystem? Hvordan har samenes tradisjonsnæringer overlevd møtet med et vedvarende press om å ta samisk land og vann i bruk til andre formål? Hva innebærer dette for oss i dag og hva trenger vi som lærere og skoler å vite om det samiske og den samiske historien for å møte elever og læreplanmål? Jeg snakker med forsker Mikkel Berg-Nordlie ved OsloMet om dette.

Reprise fra 3. november 2020. Hvordan skal vi drive skolen best mulig? Trenger vi alle de timene med undervisning som vi har i dag? Motiverer vi elevene på den riktige måten? Gir vi lærerne de verktøyene de behøver for å kunne gi en god nok undervisning? Hvordan skal vi dele opp skolehverdagen og hvordan skal skolen være? Dette var blant temaene Alexander Meyer tok opp når han skrev boken Det store skolespranget. Det var også temaet når vi snakket sammen i 2020. Det er sjelden man kan lese eller høre om helt andre måter å organisere skolehverdagen og skolelivet på. Det gjør dette særlig interessant.

Hvordan kan vi forstå en del av ungdomsguttenes måte å kommunisere på, der grensen mellom skadelig og uskyldig humor ofte virker flytende? Og hvilken rolle spiller lærere og skolen i dette landskapet, der «nærhet gjennom nedsettende spøk» utfordrer vante forestillinger om mobbing? Bli med oss på en samtale om ungdomskultur, maskuline vennskapsbånd og hvordan vi kan håndtere den tvetydige humoren i klasserommet på en konstruktiv måte. Jeg snakker med Elise M. Vike Johannessen ved NLA Høgskolen om hennes forskning på heteromaskulinitet, humor, og skjellsord.

Reprise fra 22. september 2020. Hva ligger til grunn for den skole(politikke)n vi har i dag og de valgene som politikerne tar for skolen? Hvordan utformer vi skolen og hvilke tanker ligger til grunn for denne? Hva burde vi tenke på for å få den skolen vi trenger for elevene og samfunnet? Dette har vært gjennomgangstemaer på Lektor Lomsdalens innfall siden 2016. Dette var blant temaene jeg snakket med professor Tone Sævi fra VID vitenskapelig høgskole om i 2020.

Hva innebærer det å gi god digital undervisning og hvordan kan man lykkes med digital undervisning? Hvor kommer motstanden mot digital undervisning fra og hva kan det skyldes? Kan digital undervisning egentlig konkurrere mot fysisk undervisning, eller er det feil spørsmål? Jeg snakker med Nedim Olsson Kasumacic fra NKI Nettstudier om dette.

Reprise fra 8. september 2020. Hvordan er det for elevene som har en annen kulturell bakgrunn enn majoritetsbefolkningen? Hvordan møtes de av skolen og hvilke forventninger møter de hjemme og ute? Hva bør og kan vi tenke på når vi møter disse elevene? Jeg snakket i 2020 om dette viktige temaet med daværende universitetslektor Hawjin Fatahi fra Universitetet i Bergen om disse problemstillingene. I dag jobber hun ved Politihøgskolen.

Hvilke rettigheter har nevrodivergente elever til undervisning? Hvordan skiller disse seg fra ordinære elevers rettigheter? Eventuelt, hvordan forsterkes disse rettighetene av at elevene er nevrodivergente? Hva betyr dette for oss som driver skole og hva må vi tenke på når det kommer til å tilfredstille behovene til nevrodivergente elever? Jeg snakker med Lucie Margot Ducarre, som nylig tok en doktorgrad ved Universitetet i Bergen på dette temaet.

Hvordan kan vi tenke om profesjon og profesjonsetikk for lærere i folkehøgskolene? Hvordan er dette forskjellig fra i den ordinære skolen? Hva innebærer egentlig profesjonsetikk? Hvordan ser folkehøgskolepedagogikken ut? Hvordan er dette forskjellig fra ordinærskolen? Denne episoden er litt annerledes, og med litt splittet ledelse. Geir Ertzgaard hos Folkehøgskolene og podkasten Danningsreisa intervjuer meg om boken min profesjonsetikk, samtidig som vi begge to snakker om temaene fra våre ulike standpunkter. Episoden er også publisert hos Danningsreisa.

Hva er egentlig Utdanningsvalgfaget? Hva driver man med der og hvordan gjør man det best mulig? Hva skal vi fylle det med? Hvordan kan faget bli nyttigst for både elever, skole, og samfunn? Jeg snakker med Reinhardt Jåstad Røyset og Kjell Helge Kleppestø om faget og arbeidsmetodene i det.

Reprise 4. august 2020. Hva er det som gjør at lærerstudenter ønsker å bli fremtidens lærere, og hvem er de egentlig? Hva er det som trekker dem til skolen? Hvilken betydning har tidligere lærere for lærerstudentenes motivasjon? Kan det være slik at vi kan både være så gode at vi inspirer og så dårlige at de vil vise at de kan gjøre en bedre jobb? Jeg snakket i 2020 med Dag Roness, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, om hans forskning på lærerstudentenes motivasjon til å bli lærere.

Hvordan hindrer vi utenforskap i skolen? Ikke minst, hvordan hindrer vi mobbing? Hva skal til for at vi kan klare å skape inkludering i skolen? hvilken rolle har dialogen og relasjonene i dette? Hvordan skaper vi en best mulig skole for flest alle elevene? Jeg snakker med høgskolelektor Ingrid Grimsmo Jørgensen ved Universitetet i Innlandet om dette.

Reprise fra 18. august 2020. Hvordan skal vi klare å tilrettelegge for utrygge elever i klasserommet? Hvordan sørger vi for at de har en opplevelse av at vi er glade i dem, og hvordan sørger vi for at elevene har kapasitet til å lære? Hvordan påvirker de sosiale forholdene rundt skolen elevene i skolen? Dette snakket jeg med lærer Ingerid Oppedal Dowerdock om i 2020. Hun er lærer på Sandgotna skole, en ungdomsskole i Bergen. Vi snakket om utrygge elever, relasjoner i klassene, og hvordan vi kan bygge trygghet i klasserommene. Hvordan er kakaopedagogikk en vei til fellesskap i klasserommene?

Hvordan påvirker økonomisk og sosial klasse norsk skole? Hvordan kan vi tenke om dette med tanke på elevene våre? Hvordan lykkes norsk skole med sosial mobilitet? Hvordan påvirker min klassetilhørighet møtet mitt med elevene mine og hvordan påvirker deres klassetilhørighet deres møte med meg og skolen? Jeg snakker med Jørn Ljunggren, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA og OsloMet, og Magne Paalgard Flemmen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

Reprise fra 9. juni 2020. Hvordan skal vi som lærere og skole møter elever i sorg? Elever som har mistet den første (eller tiende) kjæresten, har foreldre som skiller seg, mistet venner, eller at en nær eller fjern person har dødd fra dem. Eller alle de andre grunnene som kan føre til at elevene er i sorg. Jeg snakket i 2020 med psykologspesialist Heidi Wittrup Djup, daværende daglig leder ved Klinikk for Krisepsykologi, nåværende psykologspesialist ved samme sted, om skolens møte med disse elevene. Heidi har erfaring fra temaet som profesjonell, men også som en av disse elevene.

Hvordan skal vi forstå ADHD og hvordan kan vi forklare det for elever i barneskolen? Hvordan kan vi tenke rundt det å ha ADHD og hva det bidrar med for oss? Jeg snakker med Øystein Runde som nå har gitt ut en bok i tegnet format om det å ha ADHD.

Hva er utfordringene i norsk skole og hva lykkes man med? Hvor ønsker SV endringer og hva er det som er viktig for partiet i skolepolitikken? Hva tenker de om ungdomsskolereform og utviklingen på ulike områder? Jeg begynner den lange valgkampen på Lektor Lomsdalens innfall med en samtale med Grete Wold. Hun er medlem i utdannings- og forskningskomiteen og utdanningspolitisk talsperson i SV.

Det er både for lite og for dårlig spesialundervisning. Hva må til for at elever med særlige behov skal få den opplæringen de har behov for? Hva behøves og hvordan skal vi tenke om spesialundervisningen? Hva ligger i ny opplæringslov og hva ligger i yrkesforståelsen vår? Jeg snakker med Odd Ivar Strandkleiv, pedagogisk-psykologisk rådgiver i Osloskolen og redaktør for elevsiden.no.

Reprise fra 21. juli 2020. Et gjennomgående eller tilbakevendende tema for podkasten gjennom hele dens historie har vært hvordan vi skaper en bedre skole for de elevene som ikke trives i skolen. En av de mest populære episodene om dette temaet er intervjuet mitt fra 2020 med Dag Nordanger fra RVTS Vest. Mange elever opplever skolehverdagen som utrygge, og hva betyr det for deres skolegang og for klasserommet? Hvordan skaper vi en skole som legger til rette for at alle elevene kan være trygge? Dette var blant temaene når jeg snakket med Dag i 2020. Han er psykologspesialist ved RVTS Vest og professor ved OsloMet.

Som lærer skal du beherske mange disipliner. Du skal være faglig sterk og du skal sørge for å planlegge gode didaktiske undervisningsopplegg. Hvordan blir din egen selvinnsikt da et pedagogisk verktøy og hvordan kjenne deg selv godt nok til å kunne utnytte dine egne styrker og la egne svakheter få mindre plass i klasserommet? Jeg snakker med Bente Vetland om selvinnsikt for lærere.

Reprise fra 17. juli 2020. Hvor er norsk skole i dag og hvor vil vi med skolen? Hvilke prinsipper ligger til grunn for utdanningspolitikken, skolen og læring i dag? Hva betyr egentlig tillit og hva har alt dette med Star Trek å gjøre? Hva er arven fra Hernes? Jeg snakket i 2020 med Tom Are Trippestad, professor ved Høgskulen på Vestlandet, om norsk skole, skolestyring, læring, og hva elevene trenger å lære på skolen.