Podcasts about nynorskens

Hvilken betydning har det for skolen og elevene at vi har sidestilt nynorsk og bokmål i norsk skole? Hva har det å si at sidemål er en egen karakter på vitnemålet til elevene? Hvorfor er dette viktig? Kunne vi ikke droppet hele greia? Hvorfor er Google en problemstilling for nynorsken? Jeg snakker med Peder Lofsnes Hauge, leiar i Noregs Mållag i dagens episode.

Ein samtale om nynorsk skriftkultur mellom Morten Søberg (direktør for samfunnskontakt, SpareBank 1), Sæbjørn Forberg (bonde og filosof) og Trygve Lundemo (journalist i Adresseavisen) Kva skjer når ein held det nynorske språket opp mot lyset? I boka «Nynorskens lys. Eit essay» skriv Morten Søberg at den nynorske skriftkulturen innebar ei ny tidsrekning. Han byrja på sett og vis med Ivar Aasens tekst i Morgenbladet 5. januar 1849 - ein samtale mellom to bønder om politikk og statsstyring. I 1894 vedtok Stortinget den fyrste lova på det nye språket: Ho avløyste lokale tider og innførte nasjonal fellestid. I dag er nynorsk eit daglegdags språk, særleg mellom bakkar og berg på Vestlandet. Til liks med andre språk formar det røyndomen. Og omvendt. Men nynorsken kan tenkjast å ha eit særeige vassmerke: eit kvalitetsmerke som vert synleg dersom vi ser føre oss at vi held den nynorske skriftkulturen opp mot lyset. Då vert det klårt som blekk: Nynorsken er ein grunnleggande essayistisk skriftkultur, eit kjettersk skriftspråk tufta på reiser og samtalar, utforskingar og politikk. Slik samsvarer grunndraga ved språket med sjangerkrava til essayet; djupast sett er den nynorske skriftkulturen eit spegelbilete av sakprosasjangeren essay. Det bør òg vera ein del av det nynorske sjølvbiletet. Med andre ord: stadig nye forsøk, heile tida noko uferdig og ope, granskande og spørjande – eit ideal for ei opplyst og demokratisk offentlegheit? Samtalen blir leidd av Trond Åm, dagleg leiar ved Litteraturhuset i Trondheim.

Han reiste land og strand rundt i 24 år for å spørja framande om å få høyra på når dei snakka. Nynorskens far, Ivar Aasen, gav nordmenn sitt eige språk. I denne episoden kan du høyre om pipekonsertar, bokbål og drapstruslar, men også om kor viktig det nynorske språket er for mange. Som lita var forfattaren Gunnhild Øyehaug overtydd om at ho var Ivar Aasen reinkarnert. Ivar Aasen (1813-1896) er kåra til ein av "Dei 15 mest vestlandske vestlendingane" av BT-juryen.

Innvandrerungdom ofte de flinkeste på skolen i norsk sidemål, sier lærer og nyvalgt leder i Noregs Mållag, Magne Aasbrenn. I mange år har han jobbet som lærer, og selv erfart at de som har en annen bakgrunn enn norsk, ofte blir de flinkeste i nynorsk. programleder er Mona Myklebust

Det ble ingen Oscar-pris for den delvis norske dokumentarfilmen The Act of Killing, - Akademiet valgte feelgood fremfor kritikk, mener den norske medprodusenten. Nynorsken skal styrke sin posisjon i hovedstaden. Til høsten åpnes Nynorskens hus midt i byen. Går det noen grense for hva man kan skrive om for barn? spør vår anmelder - og svarer for så vidt på sitt eget spørsmål i dagens bokanmeldelse.

Nynorskens digitale død, Lorde-hets, Volvo-reklame og japanske kamikazepiloter.

Nynorskens digitale død, Lorde-hets, Volvo-reklame og japanske kamikazepiloter.

Bokstaver og skrifttyper kan brukes politisk. I Tyrkia var Q, X og W forbudt inntil nylig. Bokstavene finnes i kurdisk, men ikke i tyrkisk. Dermed signaliserte forbudet at kurdere i Tyrkia ikke skulle bruke skriftspråket sitt. I 1941 avskaffet Hitler gotisk skrift i Tyskland. Han mente det var jødebokstaver. Her hjemme sluttet vi med gotiske bokstaver på 1800-tallet. Nynorskens far, Ivar Aasen ønsket å holde på de kjente og tradisjonelle bokstavtypene. Knud Knudsen, som kjempet for bokmålet, ville gå inn i den nye tid med moderne, latinske bokstaver, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp ved Universitetet i Oslo. Når engelsk står på timeplanen i norsk skole, er det definert som andrespråk. Norsk er morsmålet eller førstespråket, engelsk er andrespråket. Men i virkeligheten er engelsk tredjespråk eller fjerdespråk for mange elever. Rundt 11 prosent av alle elever i grunnskolen og videregående har innvandrerbakgrunn. Og i noen Osloskoler har over 90% av elevene et annet morsmål enn norsk eller samisk. Å lære engelsk kan by på helt andre utfordringer for en som har urdu som morsmål enn for en som har norsk som morsmål, sier Dragana Surkalovic fra Høyskolen i Oslo og Akershus. Språkforsker Olaf Husby ved NTNU kartlegger og sammenligner språklyder fra ulike språk. Hans eksempel er fra mandarin: på mandarin er det bare to konsonanter som kan stå til slutt i et ord. Det betyr at mange engelske lydkombinasjoner som er kjent for norsktalende elever, vil være helt fremmed for mandarintalende. For å bli klar over slike utfordringer, bør engelsklærere få en bredere språkkompetanse enn de har i dag, konkluderer både Surkalovic og Husby. Når sier vi utdannelse og når sier vi utdanning? Dette er et av lytterspørsmålene Sylfest Lomheim svarer på denne gangen. Han kan bl.a. fortelle at ord som ender på -else er på vei ut av språket. Programleder er Ann Jones.

Et norsk skriftspråk som bygget på dagligtale fra hele landet. Det var Ivar Aasens store livsprosjekt. I årevis, fra 1840-tallet og framover, reiste han rundt i Norge og samlet inn dialektprøver. Til slutt skrev han en samlende normal for alle dialektene, en ordbok og en grammatikk. Dette folkesproget, som han kalte det, ble offisielt i 1885. I 1929 vedtok Stortinget at Aasens målform skulle hete nynorsk. Det finnes steder i Norge som har både to og tre navn. Selv om navnene er ulike, kan de godt bety det samme. Ett eksempel er Børselv i Porsanger kommune i Finnmark. Børselv heter Pyssyjoki på kvensk, og Bissojohka på samisk. Både det kvenskspråklige og det samiskspråklige navnet betyr børse-elv. At steder i Norge kan ha både flere navn finner vi i områder der flere språk møtes, som samisk, kvensk og norsk. Hvor kommer uttrykket "å gå for lut og kaldt vann" fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

Når bare to prosent av landets studenter skriver nynorsk til eksamen og Kristin Halvorsen vil fjerne skriftlig sidemålseksamen i skolen .- hva da med ideen om to likestilte skriftspråk?

Kven er Tranströmer, og kvifor vann han Nobelprisen i litteratur 2011? Førsteamanuensis i nordisk litteratur Jørgen Sejersted vitjar oss. Vi har også vore på Forfattarslepp, der vi snakka med Erlend O. Nødtvedt. Vidare har følt på stemnninga til premiera av Immaturus si oppsetjing av Anne Franks dagbok. Og vi får høyre historia kring litteratursymposiumet i Odda. I studio: Tone Sverresdotter Knapstad og Ingrid Margrete Thorvaldsen. Medverkande: Sarah Kaurin Jonassen, Sunniva Nicole Rebbestad og Magnus Romslo Lindvik.