Podcasts about Universitetet

Demokratiet er under press i mange land om dagen – gjelder det også Frankrike? Hva tenker franskmenn flest om demokratiets tilstand i landet, og hva kjennetegner egentlig et velfungerende demokrati? Vår gjest er Carl Henrik Knutsen, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Se tekstalternativ til episoden

I dag skal vi ta en titt på en skikkelse som bor i hodene våre og liker å stikke hodet fram hver gang vi gjør noe galt, eller til og med når vi gjør noe riktig, men ikke riktig nok. Igjen skal det handle om selvkritikk. Jeg har vært på filosofifestivalen i Kragerø med «rettferdighet» som overordnet tema. Det er 1. juni 2024 og jeg står klar i lokalet som heter «Løkka».Karl Ove «Kalle» Moene har akkurat holdt sitt innlegg om økonomisk rettferdighet. Kalle er en norsk økonom og professor emeritus ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han er blant våre fremste eksperter på økonomi, en fremragende foredragsholder, en slags akademisk kjendis med glimt i øyet og venstreorienterte ideer. Han holdet et glimrende innlegg om fordeling av ressurser, og som vanlig formilder han makro-økonomi på en veldig fengende måte. Jeg gruet meg litt til å snakke rett etter ham, da han hadde lagt lista ganske høyt.Og mitt tema var altså justismord mot oss selv. Jeg ville snakke om hvorfor og hvordan mange mennesker behandler seg selv urettferdig, og da er selvkritikk et fint utgangspunkt.Selvkritikk er som den verste baksetesjåføren du noensinne har hatt. Den har alltid noe å si om hvordan du kjører livet ditt, men den har aldri selv tatt lappen. Du vet, den stemmen som sier: "Hvorfor sa du det der? Nå tror alle at du er en idiot!" eller "Virkelig, du kunne ikke spise bare én sjokoladebit? Nå må du trene dobbelt så hardt i morgen." Den stemmen som er like hjelpsom som en paraply i en orkan.Men hvorfor er vi så harde mot oss selv? Hvorfor har vi denne indre kritikeren som tilsynelatende har som sin eneste oppgave å dra oss ned? Det er som om vi har en liten gremlin inni oss som lever av å sabotere vårt eget selvbilde. Og det er ikke bare litt kritikk vi snakker om her, det er kritikk på proffnivå. Hvis selvkritikk var en sport, ville vi hatt en enormt antall potensielle verdensmestere!Men vent litt, er det noe godt som kan komme ut av denne selvkritikken? Kan den egentlig hjelpe oss til å bli bedre, eller er det bare en ond sirkel av negativitet? Kanskje er det litt som å ha en treningspartner som aldri lar deg glemme den gangen du falt av tredemøllen – ja, det er irriterende, men det kan også være en drivkraft til å prøve hardere.I dag skal vi utforske hvordan selvkritikk fungerer, hvor den kommer fra, og hva vi kan gjøre for å temme denne indre kritikeren. Vi skal se på de psykologiske teoriene bak selvkritikk og få noen tips om hvordan vi kan balansere denne stemmen slik at den blir mer som en vennlig coach og mindre som som Gjert Ingebrigtsen.Så, gjør deg klar til å bli bedre kjent med din indre kritiker. Ta på deg dine beste "nå skal jeg være snill mot meg selv"-briller og bli med på filosofi festival i Kragerø. Jeg skal forsøke å navigerer gjennom selvkritikkens kronglete landskap. Forhåpentligvis kommer vi ut på den andre siden litt klokere og litt snillere mot oss selv. Velkommen skal du være!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan kan vi utvikle teknologi som både styrker Forsvarets operative evne og reduserer klimaavtrykket? Og hvordan påvirker global oppvarming Forsvarets framtidige operasjoner? I denne episoden av Science4Impact møter vi Kenneth Ruud, administrerende direktør ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og dr.philos. i teoretisk kjemi fra Universitetet i Oslo. FFI er et militærteknologisk institutt som utvikler løsninger for å styrke Norges forsvarsevne og sikkerhet, og som gir faglige råd til forsvarssektorens politiske og militære ledelse. Ruud deler eksempler på hvordan Forsvaret reduserer miljøbelastningen gjennom teknologi som samtidig øker den operative effekten. Du får også innsikt i hvordan anskaffelser kan brukes til å fremme klima- og miljøhensyn, og hvordan næringslivet og sivilsamfunnet kan bidra til å styrke forsknings- og innovasjonsevnen i sektoren. Episoden ledes av Anne Husebekk, professor og tidligere rektor ved UiT, og Bjørn K. Haugland, administrerende direktør i Skift.  God lytting!  

I denne episoden snakker Vegard Meland (iNN) med professor Eirik J. Irgens (NTNU) om utviklingshjulet i en ledelses- og kulturskolekontekst. Utviklingshjulet er en modell som ble utviklet av Irgens gjennom forskning på praksisfeltet, og den kan benyttes for både oversikt og innsikt i utviklingsarbeid. Modellen har for lengst passert landegrensene, og har blant annet blitt brukt i Himalaya.*I episoden deler Irgens flere av sine erfaringer og refleksjoner. Selv om denne podkasten fokuserer på ledelse og utviklingshjulet i en kulturskolekontekst, er den også relevant for ledere og lærere i andre skoleslag og organisasjoner.Tekstet utgave av denne episoden finner du ved å trykke på fanen Transcript.* I eposoden blir Tibet nevnt, men etter nærmere undersøkelser er rett plass Latpanchar, Himalaya. Tips til litteratur om temaetEt bokkapittel som beskriver utviklingshjulet og hvordan det ble utviklet kan leses og lastes ned via lenken i første kilde:Irgens, E. J. (2010). Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse (s. 125-145). Trondheim: Tapir.Irgens, E. J. (2011): Profesjonsutvikling gjennom samarbeid. KS-UtdanningsforbundetIrgens, E. J. (2024).  SKOLEN. Organisasjon og ledelse, kunnskap og læring. Fagbokforlaget.Senge, Peter (2018): Den femte disiplin - Kunsten å utvikle en lærende organisasjon. Kopinor.Podkasten er produsert av Senter for livslang læring (SELL), Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Innlandet.

Hvordan fungerer egentlig hjernen og hvordan kan vi spille den god?I denne episoden går vi i dypet på kroppens største mysterium, hjernen vår. Selv om vi vet mer om hjernen enn noensinne, er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål, som kanskje bidrar til nysgjerrigheten rundt temaet. Du får møte to av landets mest engasjerte hjerneeksperter i legene og forskerne Marte Roa Syvertsen og Ole Petter Hjelle. De deler sin dype innsikt, men også entusiasme rundt hvordan man spiller på lag med hjernen. Fordi forskjellen på en hjerne som får det den trenger for vekst og en hjerne som blir neglisjert er enorm, sier gjestene våre. De deler videre hvordan hjernen påvirker psyken vår, men også hvordan vi kan påvirke hjernen til å bedre psyken vår, spesielt knyttet til fysisk aktivitet.Sammen med Jimmy ser de på hvordan vi som samfunn kan gjøre det enklere å spille hjernen god, men også hva vi kan gjøre for å bruke ”mysteriet hjernen” til å bevare litt undring i livet.Marte Syvertsen er lege ved Nevrologisk avdeling og forskningssjef på Drammen sykehus. Hun har en doktorgrad om ungdomsepilepsi og hjernens pannelappsfunksjoner. Hun er aktiv spaltist i Tidsskrift for Den Norske Legeforening og har skrevet artikler for NRK, Dagbladet, Aftenposten, Drammens Tidende og Vårt Land. Som lege og forfatter bak "Menneskehjernen – farlig og fantastisk" og "Ungdomshjernen – vill og visjonær" brenner hun for formidling av kompleksiteten i hjernens funksjoner gjennom foredrag og populærvitenskapelige tekster.Ole Petter Hjelle jobber som fastlege i Åsgårdsstrand, i tillegg til å være engasjert førstelektor, foredragsholder og host av podcasten “Hjernesterk”. Han har doktorgrad i nevrologi, men også bakgrunn som toppidrettsutøver med NM-gull i maraton og over 7500 fallskjermhopp under beltet. Han er førstelektor på Universitetet i Sørøst-Norge hvor han forsker og underviser ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap. Han brenner for formidling av kunnskap om kropp og sinn, spesielt hjernen, som han kombinerer i foredragene sine. Ole Petter har skrevet flere bøker, blant annet “Sterk hjerne med aktiv kropp”, “Det digitale dopet” og “Fokus”.God lytting!Vi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

Trumps planlagte massedeportasjoner, fengselet i El Salvador som ligner mer på en konsentrasjonsleir, Brasil, Amazonas, kunstig intelligens og tatoveringer er blant samtaleemnene når Hilde Nagell snakker med Benedicte Bull. Hun er statsviter med Latin-Amerika som spesialområde, og professor ved Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo.

I denne episoden utforsker vi ledelse og profesjonelle læringsfellesskap i kulturskolen. PLF er nå en sentral del av kulturskolens rammeplan, og vi har derfor invitert inn Inger Anne Westby, dosent ved Norges Musikkhøgskole (NMH) til samtale om temaet.Inger Anne har tidligere arbeidet som rektor i kulturskolen i Vadsø. Nå er hun tilknyttet NMH, og er også en viktig ressursperson for kulturskolerådet. Hun har gjennom sitt arbeid i NMH vært opptatt av ledelse, kulturskolens rammeplan, pedagogisk utviklingsarbeid og lærere og lederes praksiser.Denne podkasten fokuserer på kulturskole, men den er også relevant for andre skoleslag.Lenke til den tekstede utgaven av denne episoden finner du HER Tips til litteratur om temaetAas, M & Vennebo, K.F (2021): Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap i skolen. FagbokforlagetIrgens, Eirik J. (2011): Profesjonsutvikling gjennom samarbeid. KS-UtdanningsforbundetQvortrup, L.& Nordahl, T. Red (2018): Dette vet vi om profesjonelle læringsfellesskap. Gyldendal akademiskKulturskolerådet (2024): Rammeplan for kulturskolen. Kulturskole for allePodkasten er produsert av Senter for livslang læring (SELL), Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Innlandet.

I denne episoden får programleder Ivar Brakstad besøk av Lisa Sølvberg, doktorgradsstipendiat ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen, til en samtale om hvilken rolle sport spiller i ansettelsesprosessene blant ulike deler av den norske eliten. Sammen undersøker de hvorfor enkelte idretter gir kandidater et fortrinn i kampen om prestisjefylte jobber, hvordan fysisk kapital kan omsettes til profesjonell suksess – og hvilke sosiale skillelinjer dette avdekker i et samfunn som gjerne ser på seg selv som likt og rettferdig.   Physical Fit: The Role of Sports in Elite Hiring in Norway - Sølvberg - The British Journal of Sociology - Wiley Online Library

Har sentrale myndigheter og skoleeiere fått for mye makt over innholdet i skolen? Trenger norskfaget en kanon? Hvordan, hvor mye og av hvem bør skolen styres? I samtalen: Professor Jonas Bakken som leder Lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo og Thom Jambak, 2. nestleder i Utdanningsforbundet. Programleder er Monica Bjermeland.

Kai E. Kverme er Syria-ekspert, og landrådgiver for Midtøsten i Landinfo. Han har bodd i Libanon og Egypt, og har undervist arabisk ved universitetet i Oslo, og også vært forsker ved Universitetet i Oslo. Kverme har spesialisert seg på Midtøsten, med særlig fokus på Syria og Libanon, og har bidratt med analyser i en rekke medier og akademiske sammenhenger om konflikter, politikk og samfunnsforhold i regionen. I dag snakker vi om Syria, Ahmed al-Sharaa i dress og slips, Libanon, Midtøsten, og den nye dynamikken i regionen. ►  ⁠BLI ⁠⁠⁠⁠MEDLEM⁠⁠⁠⁠⁠ Fremover vil de som er støttemedlemmer få tilgang til episodene først. Da støtter du podcasten med det samme som prisen av en kaffe hver måned. Setter stor pris på om du blir støttemedlem. Tusen takk.► VIPPSOm du ønsker å støtte arbeidet med denne podcasten, kan du bidra med et stort eller lite beløp, etter eget ønske. All støtte settes pris på, og du bidrar til arbeidet med å lage flere episoder. Bruk Vippsnummer: #823278► Annonsere på Henrik Beckheim Podcast post@henrikbeckheim.no ► Kjøp klær, kopper, capser og merch her -  https://henrikbeckheim.com/store► Du kan altså støtte podden ved å donere et beløp til:➡ Vipps (lenke for mobil) eller bruk Vippsnummer: #823278➡ Eller bli MEDLEM og få tilgang til de nyeste episodene først.► Omtale/rating:Legg gjerne igjen en omtale/rating på ⁠⁠Spotify⁠⁠ & ⁠⁠Apple Podcasts⁠⁠. Det hjelper podcasten med å bli synlig for flere.► Linker:⁠⁠Youtube⁠⁠ | ⁠⁠Nettside⁠⁠ | ⁠⁠TikTok⁠⁠ | ⁠⁠Instagram⁠⁠ | Podimo | ⁠⁠Facebook⁠⁠ | ⁠⁠Apple

For 10 år siden kunne vi ikke forestille oss at det amerikanske demokratiet kunne være truet i overskuelig framtid. Men med dagens Trump-administrasjon er vi ikke lenger så sikre. Dagens norske toppolitikere synes i hovedsak å stille seg fullt og helt bak vår demokratiske tradisjon, men hva hvis en Trump-aktig populistisk politiker med autoritære verdier og metoder dukket opp? Er demokratiet vårt Trump-sikkert? Dagens gjest er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, har forsket på demokrati og skrevet boka «Demokrati og diktatur».

Det sies at kvanteteknologi skal løse store samfunnsutfordringer, og det snakkes om kvanterevolusjon. Hva er realismen? I samtalen: Fysikerne Marianne Etzelmüller Bathen fra Universitetet i Oslo og Vegard Standeren Olsen fra Sintef. Programleder er Jorunn Kanestrøm.

Cecilie Hellestveit er en norsk jurist og konfliktforsker med doktorgrad i internasjonal humanitærrett fra Universitetet i Oslo. Hun er spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter og tilknyttet Folkerettsinstituttet, hvor hun forsker på væpnede konflikter, folkerett og militær teknologi, spesielt i Midtøsten. Hun har jobbet ved PRIO, NUPI, ILPI og Atlantic Council, og er en anerkjent kommentator i utenrikspolitikk. Hellestveit har skrevet bøker som Syria: En stor krig i en liten verden (2017) og Ulykkelige Arabia (2021). Hun er også styreleder i Oslo World og medlem av Etikkrådet for Oljefondet. Hennes analyser, særlig om Israel-Palestina, har skapt debatt.I dag snakker vi om stormen hun har stått i, hvordan det er å være alene mot alle de andre i fagmiljøene, og om Israel og Palestina. ►  ⁠BLI ⁠⁠⁠⁠MEDLEM⁠⁠⁠⁠⁠ Fremover vil de som er støttemedlemmer få tilgang til episodene først. Da støtter du podcasten med det samme som prisen av en kaffe hver måned. Setter stor pris på om du blir støttemedlem. Tusen takk.► VIPPSOm du ønsker å støtte arbeidet med denne podcasten, kan du bidra med et stort eller lite beløp, etter eget ønske. All støtte settes pris på, og du bidrar til arbeidet med å lage flere episoder. Bruk Vippsnummer: #823278► Annonsere på Henrik Beckheim Podcast post@henrikbeckheim.no ► Kjøp klær, kopper, capser og merch her -  https://henrikbeckheim.com/store► Du kan altså støtte podden ved å donere et beløp til:➡ Vipps (lenke for mobil) eller bruk Vippsnummer: #823278➡ Eller bli MEDLEM og få tilgang til de nyeste episodene først.► Omtale/rating:Legg gjerne igjen en omtale/rating på ⁠⁠Spotify⁠⁠ & ⁠⁠Apple Podcasts⁠⁠. Det hjelper podcasten med å bli synlig for flere.► Linker:⁠⁠Youtube⁠⁠ | ⁠⁠Nettside⁠⁠ | ⁠⁠TikTok⁠⁠ | ⁠⁠Instagram⁠⁠ | Podimo | ⁠⁠Facebook⁠⁠ | ⁠⁠Apple

Som den første institution i USA er Harvard Universitet gået til modangreb på Trump. For Trumps regering har lavet en liste med krav til, hvordan verdens mest prestigefyldte universitet skal drives. Spørger man Harvards rektor, er de krav et angreb på de studerendes tanke- og ytringsfrihed. Derfor har de sat hårdt mod hårdt og sagsøgt Trump og hans regering. I dagens afsnit snakker vi med Emil Bender Lassen, der lige nu er studerende på dét universitet, der rent faktisk har magt og mulighed for at vinde en krig mod den amerikanske præsident. Vært: Simon Stefanski. Program publiceret i DR Lyd d. 29. april 2025.

Da han var tolv år tok foreldrene med han til en guru i India. I dag er Lars Christian Ims en godt voksen mann og har fortsatt den samme guruen«Når man har møtt sin sanne guru, så trenger man ikke å møte en ny, han har gitt meg det jeg trenger», sier Lars Ims som i dag bor på et småbruk i Hedalen med jevnlige turer til India. Han har en mastergrad i sanskrit fra Universitetet i Oslo, og han har oversatt Bhagavad gita til norsk. Lars Ims vil gjerne  avmystifisere det å ha en guru. «Guruen er en meditasjonslærer, en yogalærer, en psykolog eller en coach, en som har gått gjennom mange hindringer og prosesser selv og som kan hjelpe deg på din livsvei.» Ims skiller mellom falske og ekte guruer.«Ja, det finnes noen som misbruker sin makt, mennesker som kanskje har blitt korrumpert og som ikke er fri fra visse begjær. Da er de heller ikke ekte guruer».  Møt Lars Christian Ims  i YOGA FOR LIVET  Podcastvert: Birgitte GjestvangMusikk/teknikk: Thomas Prado Lamo LokøenAnsvarlige: Birgitte Gjestvang& Alexander Medin 

Kreftscreening er viktig for folkehelsen, og Norge har befolkningsbaserte screeningprogrammer for blant annet brystkreft, livmorhalskreft og tarmkreft. Men nylig har det kommet en ny screening-tilnærming på markedet, som angivelig skal muliggjøre det å screene for mange krefttyper med kun én blodprøve. Er dette så revolusjonerende som det høres ut som – eller bør vi ta det med en klype salt?Dagens gjest er Michael Bretthauer, som er dr.med, spesialist i indremedisin og i fordøyelsessykdommer og professor ved Universitetet i Oslo. Han er også en av forfatterne bak en nylig publisert kronikk i Tidsskriftet om temaet.Artikkelen «Screening for mange krefttyper med én blodprøve – for godt til å være sant?» er skrevet av David Weinberg og Michael Bretthauer. Den kan leses her: https://tidsskriftet.no/2025/04/kronikk/screening-mange-krefttyper-med-en-blodprove-godt-til-vaere-sant Tidsskriftet har vært i kontakt med Grail, les deres svar i kommentarfeltet her: https://tidsskriftet.no/2025/05/podkast/podkast-screene-kreft-med-en-blodprove Tidsskriftet har også vært i kontakt med Oljefondet, som ikke ønsket å kommentere. 29. mai 2024 publiserte Grail følgende på sine nettsider: https://grail.com/stories/grail-update-on-the-accelerated-implementation-of-multi-cancer-early-detection-technology-by-nhs-england/ Les også NHS England sitt blogginnlegg: https://www.england.nhs.uk/blog/an-update-on-the-ongoing-nhs-galleri-trial/ Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.    Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.    Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media     Coverillustrasjon: Stephen Lee  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ukas gjest har forsket så mye på spill, spillere og spilleres adferd at det føles ut som om hun sitter på en fasiten om hvem vi er og hvorfor vi er sånn

Hva handler Pär Lagerkvists tekst En helts død egentlig om? Hvordan kan man snakke om den i klasserommet? På Nasjonal konferanse om lesing, arrangert av Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, møttes forskere, skolefolk og forlag for å oppdatere seg på lesing i skolen. På konferansen handlet det blant annet om hvordan man kan diskutere en skjønnlitterær tekst i klasserommet. For å inspirere de 350 lærerne i salen, leste et panel Pär Lagerkvists tekst "En helts død" på forhånd, og diskuterte den på scenen. Deltakerne er Alvilde Apneseth og Mari van Blaricum fra 9. klasse på St. Svithun ungdomsskole, professor Janne Stigen Drangsholt fra Universitetet i Stavanger og Åsmund Ådnøy fra Sølvberget. --- Innspilt på Clarion Energy Hotel i april 2025. Medvirkende: Alvilde Apneseth, Mari van Blaricum, Janne Stigen Drangsholt og Åsmund Ådnøy. Produksjon: Hove West og Åsmund Ådnøy.

Forskning på genetikk knyttet til antisosial atferd og kriminalitet reiser vanskelige etiske spørsmål. Etter at man fant ut at varianter av genet MAOA er koblet til aggresjon og manglende impulskontroll, har begrepet «krigergenet eller krimgenet» blitt mye omtalt i både vitenskapelige artikler og populærkultur. Men kan vi egentlig si noe om forbrytere, kriminalitet og straff, basert på forskning på genetikk?Biotekpodden har invitert Mareile Kaufman, professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo, til en samtale om forskning på antisosial adferd og genetikk, og de etiske utfordringene med slik forskning.Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er vist at handlingen i tradisjonelle kriminalromaner har mye til felles med medisinske utredninger. Et mysterium som skal oppklares, et problem som skal løses – ved hjelp av bakgrunnsinformasjon, fysiske funn, supplerende undersøkelser og ulike hypoteser. Dette kan også oversettes til anamnese, status presens og differensialdiagnoser. Det skriver Magne Nylenna i en artikkel i Tidsskriftet. Nylenna er professor emeritus i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo og også dagens gjest. For hvordan står det egentlig til med norsk kriminallitteratur – er det også her likheter med kliniske utredninger og utstrakt bruk av medisinske termer? Artikkelen «Medisin i norsk kriminallitteratur» er skrevet av Magne Nylenna. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/12/medisin-og-kunst/medisin-i-norsk-kriminallitteratur Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media    Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hør hele kvelden her via SinnSyn-appen: https://www.sinnsyn.no/download/Eller via Patreon: https://www.patreon.com/sinnsyn I dag skal vi dykke ned i det store spørsmålet om rettferdighet - Ordet som får enhver advokat til å smile og enhver filosof til å rive seg i håret. Denne gangen gjør jeg det lettbeint og litt flåsete som en del av underholdningen på filosofifestivalen i Kragerø.Jeg sitter i en bar på kveldstid for å reflektere litt uanstrengt om rettferdighet, og det er naturlig å utfordre konseptet opp mot spørsmålet om fri vilje. Hvordan kan vi egentlig bedømme noe som rett eller urettferdig hvis vi ikke engang er sikre på om vi har kontroll over våre egne handlinger? Det er som å prøve å dømme en fotballkamp hvor spillerne er marionetter, og vi er bare de forvirrede tilskuerne som prøver å finne ut hvem som trekker i trådene.I denne episoden skal vi grave dypere i disse spørsmålene med en spade av naivitet. Klokken nærmer seg 20.30 på en lørdagskveld i Kragerø. Det er sommer og varmt, og baren i Victoriahaven er fullsatt med filosofi-entusiaster. Mitt bidrag denne kvelden skal være underholdene, og dermed kan jeg ikke behandle tematikken med altfor mye seriøsitet. Velkommen til en hyggelig kveld i Kragerø 1. juni 2024. AvslutningFor deg som hører dette på den åpne podcasten, er vi snart ved veis ende. Men kvelden i Kragerø slutter ikke her. Vi skal nemlig ha årets runde med filosofisport, og denne gangen kjemper jeg blant annet mot Kalle Moene. Karl Ove «Kalle» Moene er en norsk økonom og professor emeritus ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han er vel sannsynligvis Norges mest kjente økonom og en fantastisk tenker. Han er hyggelig, klok og en viktig stemme. Jeg har stor respekt for Kalle Moene, og jeg liker at en økonom er så frittalende og tydelig som han. Økonomi er noe jeg selv har problemer med å forstå, og interessere meg for, men tematikken blir super-interessant når Kalle snakker om det. Denne kvelden skal vi imidlertid ikke snakke om økonomi, men vi er på hvert vårt lag i kampen om de beste «ideene». Det skal arrangeres filosofisport, og det kommer i kjølvannet av mitt innlegg som du akkurat hørte. Hvis du vil være med oss videre, og høre hvordan jeg og andre filosofer takler å måtte forsvare et standpunkt, eller takler å komme opp til muntlig eksamen på en scene foran et stort publikum uten å vite hva vi skal eksamineres i, så kan du fortsette å høre denne episoden i sin fulle lengde via medlemskap i mitt mentale treningsstudio, enten via SinSyn-appen eller via Patreon.com/sinnsyn. Som medlem hos SinnSyn via min app eller Patreon, kan du altså bli med oss videre inn i den filosofiske natten i Kragerø. Håper du dukker opp til neste innslag, og hvis ikke, vil jeg bare si takk for i dag og på gjenhør her på den åpne podkasten , neste uke, eller i en tidligere episode.Hør hele episoden via SinnSyn-appen: https://www.sinnsyn.no/download/Eller via Patreon: https://www.patreon.com/sinnsyn Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Episode 67. Påskeepisode om lobotomiens historie.   Her går vi tilbake i tid og får innsikt i en sort del av psykiatriens og nevrologiens historie. Vi får en historisk oversikt fra de første forsøkene på aper, til hvordan lobotomi ble utført og på hvem og hvorfor lobotomi ble et så populært inngrep. Hva kan vi kan lære av denne historien? I dag intervjuer vi Øivind Torkildsen, professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. Les også kronikken i Tidsskriftet: Hva vi kan lære av historien om lobotomi | Tidsskrift for Den norske legeforening   Anna Bjerkreim og Jeanette Koht har vært i Bergen og intervjuet.   Redaksjon: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (nevrolog) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).  Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Klipp og lyd: Jeanette Koht Logo: Tilde Rasmussen   Følg oss på Facebook og Instagram!       

Episode 67. Påskeepisode om lobotomiens historie.   Her går vi tilbake i tid og får innsikt i en sort del av psykiatriens og nevrologiens historie. Vi får en historisk oversikt fra de første forsøkene på aper, til hvordan lobotomi ble utført og på hvem og hvorfor lobotomi ble et så populært inngrep. Hva kan vi kan lære av denne historien? I dag intervjuer vi Øivind Torkildsen, professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. Les også kronikken i Tidsskriftet: Hva vi kan lære av historien om lobotomi | Tidsskrift for Den norske legeforening   Anna Bjerkreim og Jeanette Koht har vært i Bergen og intervjuet.   Redaksjon: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (nevrolog) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).  Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Klipp og lyd: Jeanette Koht Logo: Tilde Rasmussen   Følg oss på Facebook og Instagram!       

Det finns det en resurs som såväl utvecklare av förnybar energi, industrier med stora elekrifieringsplaner och International Energy Agency lyfter fram som den stora flaskhalsen i energiomställningen: en anslutning till elnätet. I avsnittet gästas vi av Sonja Berlijn, direktör på DNV, professor i säkra kraftsystem på Universitetet i Oslo och även ledamot av Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademin. Tillsammans med Statnett, Norges motsvarighet till Svenska kraftnät, och en rad elnätföretag, forskningsinstitut och tjänsteleverantörer deltar DNV och Sonja i MaksGrid, ett projekt med det ambitiösa målet att öka kapaciteten i det befintliga elnätet med 25%. I avsnittet berättar Sonja om hypotesen som ligger till grund för projektet: om hur åtgärder såsom villkorade avtal, nya metoder för att beräkna ledningars överföringskapacitet dynamiskt och en så kallad sannolikhetsbaserad riskbedömning tillsammans kan samverka för att accelerera nyanslutningar av både produktion och konsumtion till elnätet. Om du gillade avsnittet med Sonja kan vi även tipsa om följande, tidigare avsnitt av podden:  Johanna Lakso, Om flexibilitet i de lokala elnäten Magnus Olofsson, Om smarta och starka elnät Vill du föreslå en gäst till ett framtida avsnitt? Har du förslag på hur vi kan göra podden bättre? Fyll jättegärna i vårt feedback-formulär.

I denne episoden møter du radiografstudentene Anine Johnsen og Tordis Ofelia Dios i samtale med fagsjef Håkon Hjemly og forbundsleder Bent Ronny Mikalsen. Både Anine og Tordis er studenter på 2.-året på radiografstudiet på henholdsvis NTNU Trondheim og Universitetet i Tromsø. De forteller litt om hvordan de opplever studiet, praksisperioder og forventninger til det å jobbe som radiograf etter endt utdanning.

I ukas sending har vi snakket med den splitter nye rektoren på Universitetet i Oslo. Arbeiderpartiet har åpnet for å knytte studiestøtta til G og Senterpartiet har åpnet for å korte ned lærerutdanninga. I studio: Anne Martine Justvik, Thayra Michelle Bogdan og Ada Helen IngebretsenTeknikk: Ada Helen Ingebretsen

I denne episoden snakker jeg med Dr. Jan Raa om metanhemmere til kyr, menneskers tarmhelse og hvordan den kan påvirke helsen vår, inkludert den psykiske helsen, hvor skadelig kua er for klima, hva kostholdet vårt har å si for mikrobiomet og betennelser i tarmen, politisert forskning, økonomiske incentiver, vaksinering mot smitte og sykdom, hvorfor han valgte å ikke vaksinere seg under pandemien, hemmelighold omkring pandemihåndtering og statistikk, akademisk ufrihet, sensur og løgn.Jan Raa har lang og bred erfaring og kompetanse. Han studerte realfag på Universitet i Bergen fra 1958 til 1964, med hovedvekt på kjemi, biokjemi og mikrobiologi. Han har vært professor ved Universitetet i Tromsø (1972-88), hvor han i 2006 ble æresdoktor, og forskningsdirektør i to nasjonale forskningsinstitutter (i dag NIFES og NOFIMA) og styreformann i det børsnoterte selskapet Biotec Pharmacon ASA.Hans opplevelser med dyr og planter på småbruket der han vokste opp, og hans erfaringer som grønnsaksdyrker i hele studietiden, ga den best tenkelige bakgrunnen for disse studiene. Den boklige lærdommen på universitetet passet som hånd i hanske til hans praktiske erfaringer. Denne bakgrunnen har i alle år preget hans akademiske liv og vært helt avgjørende for hans engasjement for utvikling av nye teknologibedrifter i Norge. For dette ble han i 2010 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.I alle år har han studert biokjemiske mekanismer som ligger til grunn for planters og dyrs evne til å beskytte seg mot sykdom, en forskning som la grunnlaget for industriell produksjon av immunstimulerende naturprodukter som gir bredspektret infeksjonsbeskyttelse hos dyr og mennesker.I de siste årene har han vært mest opptatt av hvordan det er mulig å stabilisere det livsnødvendige økosystemet av mikrober i tarmen hos mennesker og dyr, og på den måten forhindre sykdom. Da han og hans medarbeidere for noen år tilbake oppdaget at bestemte jordstoffer gjør nettopp dette, startet han bedriften EderaGen AS for å kunne omsette laboratoriekunnskap til produkter som mange trolig vil ha nytte av.► STØTT SNAKK MED SILJE:Jeg setter enormt stor pris på alle som ønsker å støtte podkasten. Det gjør at jeg kan holde podkasten åpen og tilgjengelig for alle. For å gi donasjoner kan du søke opp “Snakk med Silje” i Vipps eller bruke vippsnummer: 806513► KANALER* Spotify:* YouTube: https://www.youtube.com/@SnakkMedSilje* Substack: https://open.substack.com/pub/psykologsilje► SOME* Instagram: https://www.instagram.com/psykologsilje?igsh=MW84MDE0MWplc2FwbA==* TikTok: https://www.tiktok.com/@psykologsilje?_t=8oc3HBC1r4z&_r=1* Facebook: https://www.facebook.com/psykologsilje* Twitter: https://x.com/Silje_Schevig* LinkedIn: https://www.linkedin.com/in/silje-schevig-243750101?utm_source=share&utm_campaign=share_via&utm_content=profile&utm_medium=ios_app► KAPITLER00:00 Start00:43 Om Jan Raa03:58 Er kua et miljøproblem?11:24 Metanhemmere29:53 Politisert forskning46:36 Tarmhelse, tarmflora og kosthold55:25 Tarmflora og mental helse01:08:50 Tarmen og psykisk helse01:22:00 Vaksinering mot smitte og sykdom01:51:25 For mye D-vitaminer i hønefôr► REFERANSER:Jan Raa sin blogg hvor du kan finne utdypende artikler og referanser på påstandene han kommer med: https://janraa.no/ Mitt inlnegg i Subjekt om akademisk ufrihet: https://subjekt.no/2022/02/22/en-folkefiende/ This is a public episode. If you would like to discuss this with other subscribers or get access to bonus episodes, visit psykologsilje.substack.com

Episode 66.   Charalampos Tzoulis er professor og overlege ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus. Han forklarer oss bakgrunnen for hvorfor mitokondrier har en viktig funksjon ved nevrodegenerative sykdommer.  Anna Bjerkreim og Jeanette Koht har vært i Bergen med Nevropodden.   Redaksjon: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (nevrolog) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).  Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Klipp og lyd: Jeanette Koht Logo: Tilde Rasmussen     Følg oss på Facebook og Instagram!       

Episode 66.   Charalampos Tzoulis er professor og overlege ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus. Han forklarer oss bakgrunnen for hvorfor mitokondrier har en viktig funksjon ved nevrodegenerative sykdommer.  Anna Bjerkreim og Jeanette Koht har vært i Bergen med Nevropodden.   Redaksjon: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (nevrolog) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).  Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Klipp og lyd: Jeanette Koht Logo: Tilde Rasmussen     Følg oss på Facebook og Instagram!       

Hvordan kan systematiske arbeid i profesjonsfellesskapet se ut i praksis? I denne episoden møter du to skoleledere fra Tokerud skole i Oslo. De deler sine erfaringer og innsikt fra arbeidet med å  legge til rette for utviklingsarbeid i ulike arenaer for profesjonsfellesskapet.I overordnet del, kapittel 3.5 Profesjonsfellesskap og skoleutvikling beskrives forventninger til skolens ledelse. Blant annet står det at "Skoleledelsen skal lede det pedagogiske og faglige samarbeidet mellom lærerne og bidra til å utvikle et stabilt og positivt miljø der alle har lyst til å yte sitt beste." Hvordan kan dette arbeidet se ut i praksis? I denne samtalen får du konkrete eksempler når assisterende rektor Anne Brit Sivertsen og undervisningsinspektør Siv Irene Jenssen Eriksen forteller om arbeidet ved Tokerud skole. Samtalen ledes av Kathinka Blichfeldt fra Universitetet i Innlandet. Lenke til den tekstede utgaven av denne episoden finner du HER (kommer)Tips til videre lytting: #104 læring i profesjonsfellesskap fra et ressurslærerperspektiv Forrige episode av Sellpodden med refleksjoner fra ressurslærere ved samme skole#82 Å skape laget gjennom faget (m/Kjersti Owren) #58 Fellesskapende didaktikk som mobbeforebygging (m/Helle Rabøl Hansen og Lasse Dahl)Tips til andre filmer og litteratur: Forventninger til profesjonsfellesskap og skoleutvikling i Overordnet delEli Tronsmos forskning blir nevnt i episoden, her er Eli Tronsmo foredrag om læreres profesjonfellesskap.Metoder og teorier som blir nevnt i episoden: Reflekterende team/trioer: På UDIR sine sider kan du se to filmer om dette og hvordan det kan organiseres. Fra intensjoner til organisatorisk kunnskap. Foredrag med professor Eirik Irgens snakker om "femtrinnsmodellen for læringsprosessen" som kan være til hjelp når vi jobber med kollektive utviklingsprosesser. Filmen er 10 år gammel, så noen av beskrivelsene av "dagens situasjon" må forstås i den konteksten og før tilskuddsordningen trådde i kraft. Denne har en mer kollektiv innretning enn tidligere nasjonale strategier og satsinger. Karl Tomms spørsmålstyper: Du kan lese artikkelen til Grøthe, G. (2024) 7. Spørsmålene som gjør en forskjell. I På rett veg med rettleiinga (s. 116-128). Universitetsforlaget. https://doi.org/doi:10.18261/9788215069210-24-08 eller se og høre hva Karl Tomm selv sier i dette intervjuet. Podkasten er produsert av Senter for livslang læring (SELL), Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Innlandet.

Hvordan vi kan forhindre en ny opptrapping av atomvåpen? Hvordan kan åpen og troverdig informasjonsflyt forhindre potensiell bruk av atomvåpen? Hva betyr Prøvestansavtalen for det internasjonal atomvåpennedrustning? Dette var blant spørsmålene som den uavhengige forskningsstiftelsen NORSAR setter på dagsorden i forbindelse med at det i fjor var 25 år siden Norges ratifisering av Prøvestansavtalen, en internasjonal traktat som forbyr alle kjernefysiske prøvesprengninger. NORSAR overvåker avtalen på vegne av norske myndigheter. På dette seminaret delte Utenriksdepartementet sine erfaringer og perspektiver, etterfulgt av en panelsamtale med følgende deltakere: Kjølv Egeland, seniorforsker ved NORSAR med atomnedrustningspolitikk, verifikasjon og folkerett som spesialfelt. Han er utdannet i fred- og konfliktstudier ved Universitetet i Oslo, har en doktorgrad i Oxford, og har jobbet som postdoktor ved Sciences Po i Paris. Louise Dedichen, kontreadmiral og tidligere sjef for Militærmisjonen i Brussel og norsk militær representant i NATOs militærkomite. Eskil Grendahl Sivertsen, spesialrådgiver ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) spesialisert i kognitiv krigføring og påvirkningsoperasjoner. Tidligere informasjonsoffiser og kommunikasjonsrådgiver for seks forsvars- og utenriksministre. Henrik Urdal, direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO). Har jobbet med konflikttrender. Tidligere vært gjesteforsker ved Harvard Kennedy School (2011-12) og er tidligere redaktør for det internasjonale fagtidsskriftet Journal of Peace Research. Dette arrangementet var en del Nobel Peace Talks, med temaer knyttet til Nobels Fredspris 2024 til Nihon Hidankyo, den japanske organisasjonen for overlevende etter atombombene i Hiroshima og Nagasaki. God lytting!

I episoden om registerdata snakker vi med fysioterapeut og stipendiat Olav Amundsen. Han står bak en serie med interessante artikler som belyser muskelskjelettfeltet i et større perspektiv som gir klinikeren unik innsikt i hvordan dette feltet egentlig ser ut. For der hvor mange klinikere ikke kjenner seg igjen i en steril forskningsverden full av konfidensintervaller og statistisk signifikans, representerer store registerdata, også bedre kjent som det “skjulte gullet”, unik innsikt i ressursbruken og kostnadseffektiviteten i helsevesenet. Vi snakker med Olav om hva registerdata er og hva slags kunnskap de gir oss. Vi snakker om kostnadsbruken i primærhelsetjenesten og om hvordan de har undersøkt ressursbruken i helsetjenesten. Hvor mange pasienter oppsøker fysioterapeuten, fastlegen eller kiropraktoren som eneste kontaktpunkt, og hvordan går det med dem? Hva kjennetegner de pasientene som benytter mange kontaktpunkter og som koster samfunnet enorme summer? Hvor mange pasienter havner i spesialisthelsetjenesten, hvor mye koster disse og hvor mange har havnet der uten å forsøke konservativ behandling først? Disse og mange andre spørsmål går vi løs på i denne spennende episoden. Olav Amundsen har sin grunnutdannelse som fysioterapeut fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Han har mastergrad i Musculoskeltal Physiotherapy fra Curtin University i Perth, Australia og ble godkjent manuellterapeut i 2018. Siden 2021 har han jobbet i forskningsprosjektet INOREG ved Universitetet i Oslo. INOREG-prosjektet forsker på effekter av helsetjenester hos pasienter med kroniske sykdommer, og Olav jobber i arbeidspakken med muskel-skjelettplager med professor Nina Køpke Vøllestad som hovedveileder. Ved siden av doktorgradsarbeidet jobber han som fysio-/manuellterapuet med kommunal driftsavtale ved Aktivklinikken Lillehammer.PATREON: For to år siden begynte vi en patreontjeneste. Patreons er følgere som bidrar med en slant i måneden for å være en tydeligere stemme i podcasten. De stiller spørsmål og har forslag til gjester, og noen av de har også figurert i faktiske episoder. Denne tjenesten jobber vi kontinuerlig videre med, og patreongruppa er nå over seksti klinikere fra hele landet. Patreons får rabatter på våre kurs og fagdager og får tilgang til ekstra faglig snacks fra episodene. Dersom du ønsker å bidra, koster det deg mindre enn Netflixabonnementet ditt. Og for prisen får du muligheten til å gjøre Norges største muskelskjelettpodcast enda bedre. Les mer og bli en patreon i dag på: patreon.com/vondt KURS 19-20. SEPT: I september presenter vi et helt nytt kurs om skulder som bygger på fagdagen vår "VONDT i skulderen". Dette blir et praktisk kurs som tar deg med inn i behandling av faktiske caser fra klinikken. Se mer info her: https://jevnehelse.hoopla.no/event/skulderbehandlingMUSIKK: Joseph McDade - Mirrors

Olav Helland (37) elsker brettspill, for da vet man hvem sin tur det er. Det står jo i reglene. Men hva er reglene for å snakke sammen? Det er ikke alltid så lett å vite. I denne episoden snakker vi om autisme. Gjester i studio: Lill Helen Meisingset, inspektør ved Nordvoll skole, og Roald Øien, professor i spesialpedagogikk og utviklingspsykologi ved Universitetet i Tromsø. Programleder og produsent: Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims. 

Det er ikke tilfeldig hvem som tar doktorgrad. Enda mindre tilfeldig er det hvem av forskerne som klatrer helt til topps og blir professorer ved de beste universitetene. Hvorfor er det sånn? I denne episoden møter du sosiolog Nicolai Topstad Borgen ved Universitetet i Oslo og pandemiprofessor Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet.  Programleder er Monica Bjermeland.  

"Demokratiet dør i mørket" lyder slagordet til den amerikanske avisen The Washington Post. Men det må vel være fake news. For nå ser det ut til at demokratiet dør med lyset på og i beste sendetid. Hva gjør vi når spillereglene endres over natten? Og er det håp? I episoden møter du demokratiforsker Carl Henrik Knutsen og ekstremismeforsker Cathrine Thorleifsson fra Universitetet i Oslo, og Øystein Tunsjø, professor ved Institutt for forsvarsstudier. Programleder er Arild Blomkvist

Omstillingen til et nullutslippssamfunn vil kreve tiltak i et omfang vi aldri tidligere har sett. - Norge må få på plass et tydelig og mer ambisiøst klimamål raskt, mener professor i statsvitenskap Elin Lerum Boasson og jusprofessor Christina Voigt. Begge fra Universitetet i Oslo. I år skal alle land som er part i Parisavtalen melde inn nye klimamål for perioden frem til 2035. Regjeringen bad før jul om innspill til hvilke klimamål Norge bør ha i 2035, og det planlegges endringer i klimaloven. Universitetet i Oslo (UiO) leverte i januar sitt høringssvar med kritikk på flere punkter til regjeringens forslag. Flere av UiOs fremste klima- og miljøforskere har bidratt til dette, deriblant Voigt og Boasson. Voigt leder også arbeidet i komiteen som vurderer om land har sendt inn planer i tråd med Parisavtalens krav. Hør dem formidle om hva som haster og hva som står på spill, i en ny podkastepisode fra Universitetet i Oslo. Programleder er Jorunn Kanestrøm.      

Professoren ved Institutt for medisinske basalfag skulle egentlig bli zoolog, men tilfeldigheter førte ham i en litt annen retning. I dag håper og tror han at forskning på små karpefisker vil redde menneskeliv.  Småbrukersønnen fra Elverum oppfordrer til å gripe sjanser underveis, og engasjere seg i noe annet enn eget fag, for å få en større forståelse av helheten ved Universitetet i Oslo. Programleder: Anne Wennberg

Episode 64.   Pasienter med multippel sklerose (MS) kan ha mange ulike plager. Det finnes endel medisiner som demper slike plager. Vi går raskt igjennom de aller vanligste medisinene MS pasientene bruker. Nevropodden har vært i Bergen og snakket med professor og overlege Kjell Morten Myhr. Han jobber på Universitetet i Bergen og Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus. Han har jobbet med MS i over 30 år og leder mange kliniske studier for å forbedre MS behandlingen.   Anna Bjerkreim og Jeanette Koht intervjuer.   Redaksjon: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (nevrolog) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).  Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Klipp og lyd: Jeanette Koht Logo: Tilde Rasmussen   Følg oss på Facebook og Instagram!       

God forskning bygger på anerkjente forskningsetiske normer, institusjonelle standarder og velprøvde metoder. Men hva med udefinerte gråsoner og alle de små men betydningsfulle etiske dilemmaene i en forskers hverdag? Slike kan være tøffe å navigere alene. - Vi bør snakke mer om vårt etiske ubehag, mener forskerne Anette Bringedal Houge og Anja Emilie Kruse, begge fra Universitetet i Oslo. De har nylig gitt ut læreboken ‘Etisk ubehag. En ærlig lærebok om kvalitativ forsking på sensitive temaer'. Du hører dem reflektere rundt ulike sider ved forskningsetikk og dens gråsoner sammen med Helga Eggebø fra Nordlandsforsk. Programleder er Jorunn Kanestrøm.

Lesing er i ferd med å bli ein motkultur blant barn, ungdom og vaksne. Kvifor fungerer ikkje leselyst åleine for å få folk til å plukke opp ei fysisk bok i staden for mobilen?  Gjestar i denne episoden er Tove Stjern Frønes, leseforskar ved Institutt for lærerutdanning og skuleforsking, Universitetet i Oslo, Vibeke Røgler dagleg leiar i Foreningen !les (snart Stiftinga Lese) og Bjørn Vatne, forfattar og leiar i Den norske Forfatterforeningen. Programleiar er Monica Bjermeland.  

Episode 63.   Det finnes mange medisiner for MS (multippel sklerose). I denne episoden snakker vi om bremsemedisiner for MS.   Vi har snakket med professor og overlege Kjell Morten Myhr. Han jobber på Universitetet i Bergen og Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus. Han har jobbet med MS i over 30 år og leder mange kliniske studier for å forbedre MS behandlingen.   Anna Bjerkreim og Jeanette Koht intervjuer i Bergen.   Redaksjon: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (nevrolog) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).  Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Klipp og lyd: Jeanette Koht Logo: Tilde Rasmussen   Følg oss på Facebook og Instagram!             

Hvordan påvirker meditasjon hjernen vår, og hvordan kan det være nøkkelen til mindre stress og mer overskudd i hverdagen? I denne episoden møter jeg Svend Davanger, hjerneforsker og professor i anatomi ved Universitetet i Oslo. Svend har brukt store deler av sitt liv på å forstå hvordan hjernen fungerer, og i tillegg undervist i Acem-meditasjon – en enkel teknikk som hjelper med å finne ro og energi i en hektisk hverdag. Vi snakker om: Hva forskningen sier om hvordan meditasjon påvirker oss. Hvordan meditasjon kan gi deg mer overskudd og mindre stress. Hva Acem-meditasjon er, og hvordan den skiller seg fra andre metoder. De største utfordringene når du starter med meditasjon. Konkrete tips til hvordan du kan komme i gang – enkelt og uten stress. Svend deler også sine egne erfaringer med å prioritere meditasjon i en travel hverdag.Mer fra denne episoden:Acem-meditasjon: acem.no Alt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når man slutter på videregående og begynner på et universitet forandrer livet seg. Man får mer frihet og mer ansvar, nye venner og ny kunnskap. Kanskje har man kommet til en ny by, kanskje flytter man hjemmefra for første gang og kanskje lærer man mer om seg selv. De ferske studentene Nikhita Ardawatia og Embla Rytterager Johnsen forteller om sitt første halvår på Universitet i Oslo, og hvordan det har vært å gå fra å være elev til student. Programleder: Henrik Thorsteinsen  

Hvor annerledes hadde Norge sett ut dersom økonomer fikk bestemme politikken? Hadde skattene vært lavere? Hadde velferdsstaten vært mindre omfattende? Og hva med samferdselspolitikken? Og hvor uenig er økonomer internt om hva som er den beste politikken? Gjester: Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita, Øystein Olsen, samfunnsøkonom i Civita, Ola Kvaløy, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, Maria Berg Reinertsen, journalist i Morgenbladet, Ellen Kathrine Nyhus, professor i markedsføring ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder og Olav Slettebø, seniorrådgiver i SSB.See omnystudio.com/listener for privacy information.

— Sex mellom kvinner var nok ikke så problematisk eller farlig i bygdesamfunnet, men heller noe prester og andre myndighetspersoner var opptatt av å stoppe, mener Tonje Louise Skjoldhammer, doktorgradsstipendiat i historie ved Universitetet i Bergen. Hun og Nina Brochman, lege og forfatter, setter den spesielle saken om Simonette Vold inn i en større historisk sammenheng. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Romerne brugte angiveligt en elektrisk rokke til at kurere  hovedpine. De lagde simpelthen fisken på patientens pande. Asterix sagde altid, at romerne var skøre, men i det her tilfælde er der noget om snakken. Ideen om at sende elektriske signaler ind i hjernen som medicin er i hvert fald omdrejningspunkt for et svensk forskningsprojekt. Man har i en del år benyttet sig af såkaldt deep brain stimulation - DBS - blandt andet til at dæmpe rysten hos Parkinson patienter. Man borer to huller i kraniet på patienten. To elektroder placeres i hjernen. Det kaldes dyb hjernestimulation og sætter lægevidenskaben i stand til at korrigere vores humør, påvirke vores lyster og ændre på vores personlighed. Teknologien bruges også til at helbrede epilepsi. Men metoden er ikke uden problemer. Elektroderne sidder på en meget tynd ståltråd som skubbes ind i hjernen, hvilket kan give forskellige bivirkninger. Og det er her, at molekylærbiolog og ekspert i elektrisk medicin Hanne Biesmans fra Linkøbing Universitetet i Sverige kommer ind i billedet. Hun forsker i at lave en gele, som er elektrisk ledede, men i stand til at smelte sammen med hjernevævet. Den størkner til en fleksibel elektrode, der tilpasser sig hjernens naturlige form og struktur. Denne metode sigter mod at reducere vævsskader og forbedre nøjagtigheden og effektiviteten af hjernestimulation, hvilket gør behandlingen sikrere og mere tilpasningsdygtig for patienter. Udover at høre Hanne Biesmans her i Techtopia, så kan du møde hende på IDAs konference Driving Health Tech i Aalborg d. 4. februar sammen med en masse andre frontløbere på sundhedsteknologi. Du kommer blandt andet til at høre om den nye AI supercomputer Gefion og om teknologi, der kan hjælpe patienter, som går rundt og falder. Og så er Henrik Føhns fra Techtopia ordstyrer på konferencen. Medvirkende: Hanne Biesmans, biomedicinsk forsker med specialisering i molekylærbiologi og bioelektronik. Skriver ph.d. på Laboratoriet for Organisk Elektronik på eNeuroPharma-projektet. Links: Driving Health Tech: https://ida.dk/media/16271/dht25_program.pdf Hanne Biesmans: https://ida.dk/driving-healthtech/talere-og-program/hanne-biesmans

I denne første av to episoder forklarer Merethe Roos, professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge, noen av etterkrigstidens skoledebatter, Arbeiderpartiets skolepolitikk og den rollen som Helge Sivertsen og Eva Nordland spiller i utviklingen av denne, læreplaner og ambisjoner for skolens samfunnsrolle, kristendomsfaget og kristendommens plass i skolen, helvetesdebatten som ble utløst av Ole Hallesbys radiotale i 1953, og kulturelle og religiøse brytningsspørsmål på 1950-tallet. Alle disse tema blir behandlet i hennes siste bok The Quest for a New Education: Social Democracy, Educational Reforms, and Religion in Norway after the Second World War.  I neste episode vil vi ta for oss 1800-tallet, med fokus på Hartvig Nissen, innflytelsen fra Grundtvig, nasjonalisme, internasjonale trender i skolehistorien, skoleloven av 1860, lærebøker, og såvel som dagens skoledebatt.    Merethe Roos' bøker:  The Quest for a New Education: Social Democracy, Educational Reforms, and Religion in Norway after the Second World War, 2024 (open access: https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/9783111206097/html)  Å se framtiden gjennom fortiden. Historieformidling for videregående skole, 2023 Å forstå fortiden og formidle for framtiden. Historisk kunnskap for lærerutdanningen, 2022 International Impact on 19th Century Norwegian Education: Development, Influence and National Identity, 2021 En kort introduksjon til Norge på 1800-tallet, 2020 Hartvig Nissen. Grundtvigianer, skandinav, skolemann. Cappelen Damm Akademisk, 2019, Kraften i allmenn dannelse. Skolen som formidler av humaniora. En historisk lesning, 2016   For mer om Merethes arbeider, og lenker til flere av hennes artikler: https://www.usn.no/kontakt-oss/tilsette/merethe-roos Her er et par av innleggene fra den pågående norske skoledebatten: Den opprinnelige kronikken i Klassekampen, med over 70 underskrifter: «Kunnskapsløs kompetanse», https://klassekampen.no/artikkel/2024-10-31/kunnskapslos-kompetanse/HVDg https://www.morgenbladet.no/ideer/debatt/2024/12/14/merkelig-syndebukkspill-fra-ap-og-hoyre-i-skoledebatten/ ---------------------------- Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info. ----------------------------    Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på larsogpaal@gmail.com Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss.  Både Lars og Pål skriver nå på hver sin blogg, med litt varierende regelmessighet. Du finner dem på disse nettsidene: https://paljabekk.com/ https://larssandaker.blogspot.com/ Alt godt, hilsen Lars og Pål

Trolldomsprosessene som herjet i Norge fra 1400 til 1700-tallet rammet både samer og nordmenn hardt i Finnmark. Men hvordan påvirket egentlig dette forholdene mellom myndighetene og samene? Anders Poulsen beskriver detaljert i sin rettsak hva slags “magi” runebomma kunne kaste, men kan vi egentlig stole på hva han sier? Og var det egentlig forskjell mellom hvit og svart magi? Førsteamanuensis emeritus i historie ved Universitetet i Tromsø, Rune Blix Hagen gir oss svarene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden har jeg med meg lege og spesialist i allmennmedisin, Marianne Natvik. Hun har mange års erfaring som fastlege og ved kvinneklinikk, og jobber nå som forsker ved Universitetet i Oslo. Marianne kaller seg selv en "overgangsoptimist" og mener at overgangsalderen slett ikke er noen undergang – faktisk kan det være starten på en ny og givende fase i livet. Vi snakker om hvorfor overgangsalderen har vært så tabubelagt, hva kinesisk medisin omtaler som "den andre våren," og den fascinerende bestemorhypotesen. I episoden gir Marianne også en grundig innføring i hva perimenopause og menopause er, når det starter, og hvilke symptomer som kan dukke opp. Vi diskuterer alt fra hetetokter til PMS, og hvordan man kan skille hormonelle endringer fra stress og belastninger i hverdagen. Marianne deler sine beste råd for behandling av overgangsplager, inkludert både medikamentelle og naturlige tilnærminger – ja, vi snakker også litt om testosteron! Vi avslutter med Mariannes beste tips for egenomsorg, fordi å ta vare på seg selv er kanskje viktigere enn noen gang i denne livsfasen. Mer fra Marianne Natvik: https://www.instagram.com/drmariannenatvik/Boken OvergangskraftØnsker deg en nydelig uke!Alt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva kan Adam Smith fortelle oss om marked og moral i dag? Hvorfor er Smith uenig med Thomas Hobbes om samfunnskontrakten og grunnlaget for statsdannelse? Hvorfor ville Adam Smith vært uenig med dagens økonomer? Gjest: Professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen og forfatter av boken Adam Smith: Marked og moral, Sigve Tjøtta.See omnystudio.com/listener for privacy information.