Podcasts about Universitetet

Røntgen lar oss se det usynlige – fra skjulte visdomstenner til betente kjeveledd. Men visste du at du faktisk utsettes for mer kosmisk stråling fra verdensrommet når du flyr, enn av røntgenbildene du tar hos tannlegen? I samtalen: Kjeve- og ansiktsradiologene Linda Arvidsson og Caroline Hol fra Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Programleder er Astrid Skiftesvik Bjørkeng.    

Ungdom bruker helst globale plattformer som Youtube og Tiktok. Det får konsekvenser for den norske mediebransjen, som kjemper for å gjøre seg relevant.  I samtalen: Medieviterne og forskerne Vilde Schanke Sundet fra Oslo Met og Marika Lüders fra Universitetet i Oslo.  Programleder er Jorunn Kanestrøm.   

Ugens gæst i Langsomme samtaler er den jødisk-amerikanske intellektuelle og professor ved Harvard University, Noah Feldman, der bl.a. er forfatter til bogen 'To Be a Jew Today' --- Rune Lykkeberg har i denne uge talt med en mand, der står midt i verdenshistorien. Noah Feldman (f. 1970) er amerikansk forfatter, intellektuel og professor ved Harvard University. Han har skrevet utallige bøger og essays, han er allestedsnærværende i den offentlige debat, og på i hvert fald tre punkter er han placeret i centrum af begivenhedernes drama: For det første var Noah Feldman et af de store vidner i den første rigsretssag mod Trump. Han forsker og er ekspert i konstitutionel ret og vidnede for, at sagen skulle føres og Trump drages til regnskab. Men det endte i stedet med, at højesteret fældede en dom, som gjorde det klart, at præsidenter har udstrakt grad af straffrihed. Var retssagen dermed i virkeligheden med til at gøre Trump stærkere? Det taler Lykkeberg og Feldman blandt andet om. For det andet er Noah Feldman jøde og står bag bogen To Be a Jew Today, som handler om, hvad det vil sige at være jøde i dag – både eksistentielt, politisk, kulturelt og socialt. En af hans centrale teser er, at alle jøder må have en relation til Israel, og at den israelske stat er en del af jøders eksistens og måde at forstå og definere sig selv på. Men hvor er staten Israel på vej hen nu, og hvad skal resten af verden stille op med Israel set i lyset af de krigsforbrydelser og forbrydelser mod menneskeheden, som i øjeblikket finder sted i Gaza? Og endelig for det tredje og sidste er Noah Feldman professor på Harvard University, som de seneste måneder har været under stort politisk pres fra Trump-regeringen. Universitetet er bl.a. blevet pålagt at slå hårdt ned på anklager om antisemitisme og har fået forskellige pålæg og straffe. Men bliver antisemitisme også brugt som et våben? Alt dét og meget mere kan du lytte til i denne Langsomme samtale mellem Rune Lykkeberg og manden, der står midt i verdenshistorien: Noah Feldman.

Den amerikanske filmskaperen Wes Anderson – den fremste stilisten i moderne film – er igjen kinoaktuell, denne gangen med The Phoenician Scheme. Stedet er et oppdiktet Midtøsten, året er 1950 og hovedperson er forretningsmann Zsa Zsa Korda (Benicio Del Toro). Her blir vi servert klassisk Anderson-estetikk – som en nøye uttenkt fargepallett, symmetri i hvert kamerautsnitt og replikker levert uten all verdens følelser.Men får vi noe mer enn en estetikk? Finnes det substans i Wes Anderson-stilen, og er stil noe det i det hele tatt er vits i å dyrke frem når kunstig intelligens kan kopiere deg på noen sekunder?Artikler og verk nevnt i episoden:https://slate.com/culture/2025/05/the-phoenician-scheme-wes-anderson-movie-michael-cera.htmlhttps://www.nytimes.com/2025/05/29/movies/the-phoenician-scheme-review.htmlBoken The Grand Budapest Hotel av Matt Zoller SeitzAnbefalinger:Elises anbefaling: Mickey One (1965) Regi: Arthur PennTilgjengelig på DVD eller BlurayAksels anbefaling: Science fiction- og fantasyfestivalen Norcon 31, arrangeres 13.-15. juni på Realfagsbiblioteket på Universitetet i Oslo. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Episode 70. I denne episoden intervjuer vi professor og nevrolog Ole-Bjørn Tysnes ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus. Han forklarer oss hva som kjennetegner de ulike atypiske parkinsonistiske syndromene: MSA (multisystem atrofi), PSP (progressiv supranukleær parese), CBD (cortikobasal degenerasjon) og demens med Lewy-legemer.  Lise Elveseter og Jeanette Koht intervjuer. Redaksjon: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (nevrolog) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).  Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Klipp og lyd: Lise Elveseter Logo: Tilde Rasmussen   Følg oss på Facebook og Instagram!               

Episode 70. I denne episoden intervjuer vi professor og nevrolog Ole-Bjørn Tysnes ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus. Han forklarer oss hva som kjennetegner de ulike atypiske parkinsonistiske syndromene: MSA (multisystem atrofi), PSP (progressiv supranukleær parese), CBD (cortikobasal degenerasjon) og demens med Lewy-legemer.  Lise Elveseter og Jeanette Koht intervjuer. Redaksjon: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (nevrolog) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).  Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Klipp og lyd: Lise Elveseter Logo: Tilde Rasmussen   Følg oss på Facebook og Instagram!               

Klimaendringer påvirker er lang rekke vanlige sykdommer og har allerede ført til økning av dødsfall verden over.  – Vi må finne ut hvem de mest sårbare er, og hvorfor, sier forskere. I samtalen: Psykolog Francis Vergunst, forsker ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, og naturviter Kristin Aunan, forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning. Programleder er Monica Bjermeland. Les Francis Vergunsts artikkel Links between climate change and suicidal behavior risks Les Kristin Aunans artikkel Klima – en hjertesak

Hvordan kan Norge bidra til kunstig intelligens som er kraftig, gjennomsiktig, energieffektiv – og verdiforankret? I denne episoden av Science4Impact møter vi Ole-Christoffer Granmo, professor og grunnlegger av Senter for forskning på kunstig intelligens (CAIR) ved Universitetet i Agder – og kåret til tiårets mest betydningsfulle KI-forsker av NORA-nettverket. Han står bak Tsetlin-maskinen – en banebrytende og ekstremt energieffektiv KI-modell som utfordrer Big Tech med full åpenhet og sporbarhet. Med én fot i akademia og én i næringslivet jobber Granmo for at modellen skal kunne løse samfunnskritiske oppgaver og styrke grønn konkurransekraft. Vi snakker om hvorfor Europa trenger egne alternativer, hvordan Tsetlin allerede tas i bruk i næringslivet – og hvordan KI kan forme samfunn, verdier og hverdagsliv i årene som kommer. Bjørn Kjærand Haugland, adm. dir i Skift leder samtalen. God lytting! 

De siste årene har Oslo kommune lagt til rette for ulike nettverk knyttet til vurderingspraksis, i samarbeid med Senter for Livslang læring ved Universitetet i Innlandet. I episoden møter du Trude Slemmen Wille fra Utdanningsetaten i samtale med Kjell Evensen fra INN. De snakker om om hvordan de har rigget nettverkene og hvilke erfaringer de har gjort seg. Trude forteller om vurderingsnettverket fra 2019-2022 som rettet fokus mot underveisvurdering, og nye nettverk fra 2022 som i større grad fokuserer på standpunktvurdering. Tekstet utgave av denne episoden finner du HER ved å trykke på fanen Transcript. Tips til videre lytting: I kommende episoder av Sellpodden får vi høre mer om arbeidet i nettverkene. I én episode møter vi en rektor ved en skole som har deltatt i vurderingsnettverk over flere år, og i en annen får vi innsikt i hvordan lærere med rollen som fagnettverksledere har opplevd denne rollen siden oppstarten i 2022.Tips til andre filmer og litteratur: I Bedre Skole 3/25 er det en artikkel som beskriver nettverkene og hvilke erfaringer Utdanningsetaten og Universitetet i Innlandet har gjort seg gjennom partnerskapet.Film og flere ressurser: En snutt fra elevseminaret det refereres til i episoden, samt noen av ressursene som ble utviklet gjennom nettverket, finnes her: Vurderingsnettverk Osloskolen – Elevseminar: motivasjon og lærelyst på VimeoKvalitetsutviklingsutvalgets anbefalinger finnes her: Om utvalget - Utvalget for kvalitetsutvikling i skolenPodkasten er produsert av Senter for livslang læring (SELL), Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Innlandet.

De siste årene har Oslo kommune lagt til rette for ulike nettverk knyttet til vurderingspraksis, i samarbeid med Senter for Livslang læring ved Universitetet i Innlandet. Ett av tiltakene i partnerskapet har vært et samarbeid om nettverk for ungdomsskoler, rundt tematikken vurdering. Nettverket har dreid seg rundt fagene norsk, matematikk og engelsk.I denne episoden møter Kjell Evensen fagnettverkslederne Lene Kongsvik Hernæs og Christine Gees Solheim, som de to siste årene har ledet norskgruppa i nettverket. De forteller om hvordan de har organisert og planlagt nettverket, og hvilke erfaringer de har gjort seg underveis.Denne episoden har sammenheng med episode 108, som handler om erfaringene med vurderingsnettverkene fra skoleeierperspektivetTekstet utgave av denne episoden finner du HER ved å trykke på fanen Transcript. Podkasten er produsert av Senter for livslang læring (SELL), Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Innlandet.

Norge har takket nei til EU-medlemskap to ganger. Har en urolig verden og en ny runde med Trump i USA gjort EU og Europa mer attraktivt for oss? I tilfelle: Hvorfor er ikke EU mer på dagsorden i et valgår? I samtalen: Professor John Erik Fossum ved ARENA - Senter for Europaforskning og førsteamanuensis Guri Rosén ved Institutt for statsvitenskap, begge ved Universitetet i Oslo. Programleder er Gro Lien Garbo

Over 50.000 elever i norsk skole har en individuell opplæringsplan, også kalt IOP.  I denne episoden spør vi: Hva er en IOP og hva bør den inneholde? Gjest i studio: Anita Lopez-Pedersen, førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo. Programleder og produsent: Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims. Har du spørsmål eller temaer du vil at vi skal forklare, send oss en melding på Facebook eller til f.s.wandem@isp.uio.no.

Demokratiet er under press i mange land om dagen – gjelder det også Frankrike? Hva tenker franskmenn flest om demokratiets tilstand i landet, og hva kjennetegner egentlig et velfungerende demokrati? Vår gjest er Carl Henrik Knutsen, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Se tekstalternativ til episoden

Dødshjelp er et tema som stadig diskuteres i offentligheten og som vekker sterke følelser hos mange. Tematikken er sammensatt og kompleks, og reiser mange vanskelige etiske spørsmål. Hvem skal få tilbud om dødshjelp? Under hvilke omstendigheter? Risikerer man at noen kanskje vil føle seg presset til å dø? Flere land i Europa og verden har legalisert og innført dødshjelp, men i Norge er det per i dag ulovlig. Ved en eventuell innføring, vil legene ha en sentral rolle. Derfor en legers meninger om dødshjelp et viktig premiss for samfunnsdebatten. I denne episoden skal vi dukke ned i nettopp legers holdninger til dødshjelp og se nærmere på hva som kan påvirke ulike syn. Hvilke etiske dilemmaer veier tungt? Hvilke systemer må settes i sving ved en eventuell innføring og hva vil bli legens rolle? Og hva med tanker om moralske aspekter og legers plikter knyttet til dette spørsmålet? Denne ukens gjester er Edvin Schei, Morten Magelssen og Svein Aarseth. Schei er professor ved Universitetet i Bergen og spesialist i allmennmedisin. Magelssen er lege, professor og senterleder ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Aarseth er spesialist i allmennmedisin og i arbeidsmedisin og er leder i Rådet for legeetikk. Artikkelen «Holdninger til dødshjelp blant leger i Norge» er skrevet av Morten Magelssen, Berit H. Bringedal, Karin Isaksson Rø og Helene Seljenes Dalum. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/05/originalartikkel/holdninger-til-dodshjelp-blant-leger-i-norge Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.     Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne mediaØvrig lyd i denne episoden: Epidemic soundCoverillustrasjon: Stephen Lee     See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dag skal vi ta en titt på en skikkelse som bor i hodene våre og liker å stikke hodet fram hver gang vi gjør noe galt, eller til og med når vi gjør noe riktig, men ikke riktig nok. Igjen skal det handle om selvkritikk. Jeg har vært på filosofifestivalen i Kragerø med «rettferdighet» som overordnet tema. Det er 1. juni 2024 og jeg står klar i lokalet som heter «Løkka».Karl Ove «Kalle» Moene har akkurat holdt sitt innlegg om økonomisk rettferdighet. Kalle er en norsk økonom og professor emeritus ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han er blant våre fremste eksperter på økonomi, en fremragende foredragsholder, en slags akademisk kjendis med glimt i øyet og venstreorienterte ideer. Han holdet et glimrende innlegg om fordeling av ressurser, og som vanlig formilder han makro-økonomi på en veldig fengende måte. Jeg gruet meg litt til å snakke rett etter ham, da han hadde lagt lista ganske høyt.Og mitt tema var altså justismord mot oss selv. Jeg ville snakke om hvorfor og hvordan mange mennesker behandler seg selv urettferdig, og da er selvkritikk et fint utgangspunkt.Selvkritikk er som den verste baksetesjåføren du noensinne har hatt. Den har alltid noe å si om hvordan du kjører livet ditt, men den har aldri selv tatt lappen. Du vet, den stemmen som sier: "Hvorfor sa du det der? Nå tror alle at du er en idiot!" eller "Virkelig, du kunne ikke spise bare én sjokoladebit? Nå må du trene dobbelt så hardt i morgen." Den stemmen som er like hjelpsom som en paraply i en orkan.Men hvorfor er vi så harde mot oss selv? Hvorfor har vi denne indre kritikeren som tilsynelatende har som sin eneste oppgave å dra oss ned? Det er som om vi har en liten gremlin inni oss som lever av å sabotere vårt eget selvbilde. Og det er ikke bare litt kritikk vi snakker om her, det er kritikk på proffnivå. Hvis selvkritikk var en sport, ville vi hatt en enormt antall potensielle verdensmestere!Men vent litt, er det noe godt som kan komme ut av denne selvkritikken? Kan den egentlig hjelpe oss til å bli bedre, eller er det bare en ond sirkel av negativitet? Kanskje er det litt som å ha en treningspartner som aldri lar deg glemme den gangen du falt av tredemøllen – ja, det er irriterende, men det kan også være en drivkraft til å prøve hardere.I dag skal vi utforske hvordan selvkritikk fungerer, hvor den kommer fra, og hva vi kan gjøre for å temme denne indre kritikeren. Vi skal se på de psykologiske teoriene bak selvkritikk og få noen tips om hvordan vi kan balansere denne stemmen slik at den blir mer som en vennlig coach og mindre som som Gjert Ingebrigtsen.Så, gjør deg klar til å bli bedre kjent med din indre kritiker. Ta på deg dine beste "nå skal jeg være snill mot meg selv"-briller og bli med på filosofi festival i Kragerø. Jeg skal forsøke å navigerer gjennom selvkritikkens kronglete landskap. Forhåpentligvis kommer vi ut på den andre siden litt klokere og litt snillere mot oss selv. Velkommen skal du være!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er den første episoden i en serie med totalt to episoder av Spøkelser etter avdøde størrelser, der Niclas Larson vil ha en semistrukturert samtale med kollega Hans Kristian Nilsen, førsteamanuensis på Institutt for matematiske fag ved Universitetet i Agder. Episodene handler om integrasjon og derivasjon med utgangspunkt i Hans Kristians fagdidaktiske forskning på temaet. I denne episoden blir det fokus på hva derivasjon og integrasjon handler om. Hans Kristian og Niclas drøfter også noen kjente vanskeligheter med disse begrepene.Del 2 vil bli publisert om to uker. Da fortsetter Niclas og Hans Kristian praten med mer fokus på resultater og erfaringer fra Hans Kristians undersøkelser blant ingeniør- og økonomistudenter. I tillegg har vi en cliffhanger til del 2, der det vil bli avslørt hva Hans Kristian er norsk mester i. To ganger på rad, dessuten.

Hvordan kan vi utvikle teknologi som både styrker Forsvarets operative evne og reduserer klimaavtrykket? Og hvordan påvirker global oppvarming Forsvarets framtidige operasjoner? I denne episoden av Science4Impact møter vi Kenneth Ruud, administrerende direktør ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og dr.philos. i teoretisk kjemi fra Universitetet i Oslo. FFI er et militærteknologisk institutt som utvikler løsninger for å styrke Norges forsvarsevne og sikkerhet, og som gir faglige råd til forsvarssektorens politiske og militære ledelse. Ruud deler eksempler på hvordan Forsvaret reduserer miljøbelastningen gjennom teknologi som samtidig øker den operative effekten. Du får også innsikt i hvordan anskaffelser kan brukes til å fremme klima- og miljøhensyn, og hvordan næringslivet og sivilsamfunnet kan bidra til å styrke forsknings- og innovasjonsevnen i sektoren. Episoden ledes av Anne Husebekk, professor og tidligere rektor ved UiT, og Bjørn K. Haugland, administrerende direktør i Skift.  God lytting!  

I denne episoden snakker Vegard Meland (iNN) med professor Eirik J. Irgens (NTNU) om utviklingshjulet i en ledelses- og kulturskolekontekst. Utviklingshjulet er en modell som ble utviklet av Irgens gjennom forskning på praksisfeltet, og den kan benyttes for både oversikt og innsikt i utviklingsarbeid. Modellen har for lengst passert landegrensene, og har blant annet blitt brukt i Himalaya.*I episoden deler Irgens flere av sine erfaringer og refleksjoner. Selv om denne podkasten fokuserer på ledelse og utviklingshjulet i en kulturskolekontekst, er den også relevant for ledere og lærere i andre skoleslag og organisasjoner.Tekstet utgave av denne episoden finner du ved å trykke på fanen Transcript.* I eposoden blir Tibet nevnt, men etter nærmere undersøkelser er rett plass Latpanchar, Himalaya. Tips til litteratur om temaetEt bokkapittel som beskriver utviklingshjulet og hvordan det ble utviklet kan leses og lastes ned via lenken i første kilde:Irgens, E. J. (2010). Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse (s. 125-145). Trondheim: Tapir.Irgens, E. J. (2011): Profesjonsutvikling gjennom samarbeid. KS-UtdanningsforbundetIrgens, E. J. (2024).  SKOLEN. Organisasjon og ledelse, kunnskap og læring. Fagbokforlaget.Senge, Peter (2018): Den femte disiplin - Kunsten å utvikle en lærende organisasjon. Kopinor.Podkasten er produsert av Senter for livslang læring (SELL), Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Innlandet.

Alle er for inkludering. Det står i lover, læreplaner og visjoner. Allikevel får vi det ikke ordentlig til. Hva er det som gjør at det det er så vanskelig?    Gjest i studio: Kari-Anne Bottegård Næss, professor ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo. Programleder og produsent: Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims. Har du spørsmål eller temaer du vil at vi skal forklare, send oss en melding på Facebook eller til f.s.wandem@isp.uio.no.    

Hvordan fungerer egentlig hjernen og hvordan kan vi spille den god?I denne episoden går vi i dypet på kroppens største mysterium, hjernen vår. Selv om vi vet mer om hjernen enn noensinne, er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål, som kanskje bidrar til nysgjerrigheten rundt temaet. Du får møte to av landets mest engasjerte hjerneeksperter i legene og forskerne Marte Roa Syvertsen og Ole Petter Hjelle. De deler sin dype innsikt, men også entusiasme rundt hvordan man spiller på lag med hjernen. Fordi forskjellen på en hjerne som får det den trenger for vekst og en hjerne som blir neglisjert er enorm, sier gjestene våre. De deler videre hvordan hjernen påvirker psyken vår, men også hvordan vi kan påvirke hjernen til å bedre psyken vår, spesielt knyttet til fysisk aktivitet.Sammen med Jimmy ser de på hvordan vi som samfunn kan gjøre det enklere å spille hjernen god, men også hva vi kan gjøre for å bruke ”mysteriet hjernen” til å bevare litt undring i livet.Marte Syvertsen er lege ved Nevrologisk avdeling og forskningssjef på Drammen sykehus. Hun har en doktorgrad om ungdomsepilepsi og hjernens pannelappsfunksjoner. Hun er aktiv spaltist i Tidsskrift for Den Norske Legeforening og har skrevet artikler for NRK, Dagbladet, Aftenposten, Drammens Tidende og Vårt Land. Som lege og forfatter bak "Menneskehjernen – farlig og fantastisk" og "Ungdomshjernen – vill og visjonær" brenner hun for formidling av kompleksiteten i hjernens funksjoner gjennom foredrag og populærvitenskapelige tekster.Ole Petter Hjelle jobber som fastlege i Åsgårdsstrand, i tillegg til å være engasjert førstelektor, foredragsholder og host av podcasten “Hjernesterk”. Han har doktorgrad i nevrologi, men også bakgrunn som toppidrettsutøver med NM-gull i maraton og over 7500 fallskjermhopp under beltet. Han er førstelektor på Universitetet i Sørøst-Norge hvor han forsker og underviser ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap. Han brenner for formidling av kunnskap om kropp og sinn, spesielt hjernen, som han kombinerer i foredragene sine. Ole Petter har skrevet flere bøker, blant annet “Sterk hjerne med aktiv kropp”, “Det digitale dopet” og “Fokus”.God lytting!Vi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

Trumps planlagte massedeportasjoner, fengselet i El Salvador som ligner mer på en konsentrasjonsleir, Brasil, Amazonas, kunstig intelligens og tatoveringer er blant samtaleemnene når Hilde Nagell snakker med Benedicte Bull. Hun er statsviter med Latin-Amerika som spesialområde, og professor ved Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo.

I denne episoden utforsker vi ledelse og profesjonelle læringsfellesskap i kulturskolen. PLF er nå en sentral del av kulturskolens rammeplan, og vi har derfor invitert inn Inger Anne Westby, dosent ved Norges Musikkhøgskole (NMH) til samtale om temaet.Inger Anne har tidligere arbeidet som rektor i kulturskolen i Vadsø. Nå er hun tilknyttet NMH, og er også en viktig ressursperson for kulturskolerådet. Hun har gjennom sitt arbeid i NMH vært opptatt av ledelse, kulturskolens rammeplan, pedagogisk utviklingsarbeid og lærere og lederes praksiser.Denne podkasten fokuserer på kulturskole, men den er også relevant for andre skoleslag.Lenke til den tekstede utgaven av denne episoden finner du HER Tips til litteratur om temaetAas, M & Vennebo, K.F (2021): Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap i skolen. FagbokforlagetIrgens, Eirik J. (2011): Profesjonsutvikling gjennom samarbeid. KS-UtdanningsforbundetQvortrup, L.& Nordahl, T. Red (2018): Dette vet vi om profesjonelle læringsfellesskap. Gyldendal akademiskKulturskolerådet (2024): Rammeplan for kulturskolen. Kulturskole for allePodkasten er produsert av Senter for livslang læring (SELL), Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Innlandet.

I denne episoden får programleder Ivar Brakstad besøk av Lisa Sølvberg, doktorgradsstipendiat ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen, til en samtale om hvilken rolle sport spiller i ansettelsesprosessene blant ulike deler av den norske eliten. Sammen undersøker de hvorfor enkelte idretter gir kandidater et fortrinn i kampen om prestisjefylte jobber, hvordan fysisk kapital kan omsettes til profesjonell suksess – og hvilke sosiale skillelinjer dette avdekker i et samfunn som gjerne ser på seg selv som likt og rettferdig.   Physical Fit: The Role of Sports in Elite Hiring in Norway - Sølvberg - The British Journal of Sociology - Wiley Online Library

Har sentrale myndigheter og skoleeiere fått for mye makt over innholdet i skolen? Trenger norskfaget en kanon? Hvordan, hvor mye og av hvem bør skolen styres? I samtalen: Professor Jonas Bakken som leder Lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo og Thom Jambak, 2. nestleder i Utdanningsforbundet. Programleder er Monica Bjermeland.

Kai E. Kverme er Syria-ekspert, og landrådgiver for Midtøsten i Landinfo. Han har bodd i Libanon og Egypt, og har undervist arabisk ved universitetet i Oslo, og også vært forsker ved Universitetet i Oslo. Kverme har spesialisert seg på Midtøsten, med særlig fokus på Syria og Libanon, og har bidratt med analyser i en rekke medier og akademiske sammenhenger om konflikter, politikk og samfunnsforhold i regionen. I dag snakker vi om Syria, Ahmed al-Sharaa i dress og slips, Libanon, Midtøsten, og den nye dynamikken i regionen. ►  ⁠BLI ⁠⁠⁠⁠MEDLEM⁠⁠⁠⁠⁠ Fremover vil de som er støttemedlemmer få tilgang til episodene først. Da støtter du podcasten med det samme som prisen av en kaffe hver måned. Setter stor pris på om du blir støttemedlem. Tusen takk.► VIPPSOm du ønsker å støtte arbeidet med denne podcasten, kan du bidra med et stort eller lite beløp, etter eget ønske. All støtte settes pris på, og du bidrar til arbeidet med å lage flere episoder. Bruk Vippsnummer: #823278► Annonsere på Henrik Beckheim Podcast post@henrikbeckheim.no ► Kjøp klær, kopper, capser og merch her -  https://henrikbeckheim.com/store► Du kan altså støtte podden ved å donere et beløp til:➡ Vipps (lenke for mobil) eller bruk Vippsnummer: #823278➡ Eller bli MEDLEM og få tilgang til de nyeste episodene først.► Omtale/rating:Legg gjerne igjen en omtale/rating på ⁠⁠Spotify⁠⁠ & ⁠⁠Apple Podcasts⁠⁠. Det hjelper podcasten med å bli synlig for flere.► Linker:⁠⁠Youtube⁠⁠ | ⁠⁠Nettside⁠⁠ | ⁠⁠TikTok⁠⁠ | ⁠⁠Instagram⁠⁠ | Podimo | ⁠⁠Facebook⁠⁠ | ⁠⁠Apple

For 10 år siden kunne vi ikke forestille oss at det amerikanske demokratiet kunne være truet i overskuelig framtid. Men med dagens Trump-administrasjon er vi ikke lenger så sikre. Dagens norske toppolitikere synes i hovedsak å stille seg fullt og helt bak vår demokratiske tradisjon, men hva hvis en Trump-aktig populistisk politiker med autoritære verdier og metoder dukket opp? Er demokratiet vårt Trump-sikkert? Dagens gjest er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, har forsket på demokrati og skrevet boka «Demokrati og diktatur».

Det sies at kvanteteknologi skal løse store samfunnsutfordringer, og det snakkes om kvanterevolusjon. Hva er realismen? I samtalen: Fysikerne Marianne Etzelmüller Bathen fra Universitetet i Oslo og Vegard Standeren Olsen fra Sintef. Programleder er Jorunn Kanestrøm.

Cecilie Hellestveit er en norsk jurist og konfliktforsker med doktorgrad i internasjonal humanitærrett fra Universitetet i Oslo. Hun er spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter og tilknyttet Folkerettsinstituttet, hvor hun forsker på væpnede konflikter, folkerett og militær teknologi, spesielt i Midtøsten. Hun har jobbet ved PRIO, NUPI, ILPI og Atlantic Council, og er en anerkjent kommentator i utenrikspolitikk. Hellestveit har skrevet bøker som Syria: En stor krig i en liten verden (2017) og Ulykkelige Arabia (2021). Hun er også styreleder i Oslo World og medlem av Etikkrådet for Oljefondet. Hennes analyser, særlig om Israel-Palestina, har skapt debatt.I dag snakker vi om stormen hun har stått i, hvordan det er å være alene mot alle de andre i fagmiljøene, og om Israel og Palestina. ►  ⁠BLI ⁠⁠⁠⁠MEDLEM⁠⁠⁠⁠⁠ Fremover vil de som er støttemedlemmer få tilgang til episodene først. Da støtter du podcasten med det samme som prisen av en kaffe hver måned. Setter stor pris på om du blir støttemedlem. Tusen takk.► VIPPSOm du ønsker å støtte arbeidet med denne podcasten, kan du bidra med et stort eller lite beløp, etter eget ønske. All støtte settes pris på, og du bidrar til arbeidet med å lage flere episoder. Bruk Vippsnummer: #823278► Annonsere på Henrik Beckheim Podcast post@henrikbeckheim.no ► Kjøp klær, kopper, capser og merch her -  https://henrikbeckheim.com/store► Du kan altså støtte podden ved å donere et beløp til:➡ Vipps (lenke for mobil) eller bruk Vippsnummer: #823278➡ Eller bli MEDLEM og få tilgang til de nyeste episodene først.► Omtale/rating:Legg gjerne igjen en omtale/rating på ⁠⁠Spotify⁠⁠ & ⁠⁠Apple Podcasts⁠⁠. Det hjelper podcasten med å bli synlig for flere.► Linker:⁠⁠Youtube⁠⁠ | ⁠⁠Nettside⁠⁠ | ⁠⁠TikTok⁠⁠ | ⁠⁠Instagram⁠⁠ | Podimo | ⁠⁠Facebook⁠⁠ | ⁠⁠Apple

Som den første institution i USA er Harvard Universitet gået til modangreb på Trump. For Trumps regering har lavet en liste med krav til, hvordan verdens mest prestigefyldte universitet skal drives. Spørger man Harvards rektor, er de krav et angreb på de studerendes tanke- og ytringsfrihed. Derfor har de sat hårdt mod hårdt og sagsøgt Trump og hans regering. I dagens afsnit snakker vi med Emil Bender Lassen, der lige nu er studerende på dét universitet, der rent faktisk har magt og mulighed for at vinde en krig mod den amerikanske præsident. Vært: Simon Stefanski. Program publiceret i DR Lyd d. 29. april 2025.

Da han var tolv år tok foreldrene med han til en guru i India. I dag er Lars Christian Ims en godt voksen mann og har fortsatt den samme guruen«Når man har møtt sin sanne guru, så trenger man ikke å møte en ny, han har gitt meg det jeg trenger», sier Lars Ims som i dag bor på et småbruk i Hedalen med jevnlige turer til India. Han har en mastergrad i sanskrit fra Universitetet i Oslo, og han har oversatt Bhagavad gita til norsk. Lars Ims vil gjerne  avmystifisere det å ha en guru. «Guruen er en meditasjonslærer, en yogalærer, en psykolog eller en coach, en som har gått gjennom mange hindringer og prosesser selv og som kan hjelpe deg på din livsvei.» Ims skiller mellom falske og ekte guruer.«Ja, det finnes noen som misbruker sin makt, mennesker som kanskje har blitt korrumpert og som ikke er fri fra visse begjær. Da er de heller ikke ekte guruer».  Møt Lars Christian Ims  i YOGA FOR LIVET  Podcastvert: Birgitte GjestvangMusikk/teknikk: Thomas Prado Lamo LokøenAnsvarlige: Birgitte Gjestvang& Alexander Medin 

Kreftscreening er viktig for folkehelsen, og Norge har befolkningsbaserte screeningprogrammer for blant annet brystkreft, livmorhalskreft og tarmkreft. Men nylig har det kommet en ny screening-tilnærming på markedet, som angivelig skal muliggjøre det å screene for mange krefttyper med kun én blodprøve. Er dette så revolusjonerende som det høres ut som – eller bør vi ta det med en klype salt?Dagens gjest er Michael Bretthauer, som er dr.med, spesialist i indremedisin og i fordøyelsessykdommer og professor ved Universitetet i Oslo. Han er også en av forfatterne bak en nylig publisert kronikk i Tidsskriftet om temaet.Artikkelen «Screening for mange krefttyper med én blodprøve – for godt til å være sant?» er skrevet av David Weinberg og Michael Bretthauer. Den kan leses her: https://tidsskriftet.no/2025/04/kronikk/screening-mange-krefttyper-med-en-blodprove-godt-til-vaere-sant Tidsskriftet har vært i kontakt med Grail, les deres svar i kommentarfeltet her: https://tidsskriftet.no/2025/05/podkast/podkast-screene-kreft-med-en-blodprove Tidsskriftet har også vært i kontakt med Oljefondet, som ikke ønsket å kommentere. 29. mai 2024 publiserte Grail følgende på sine nettsider: https://grail.com/stories/grail-update-on-the-accelerated-implementation-of-multi-cancer-early-detection-technology-by-nhs-england/ Les også NHS England sitt blogginnlegg: https://www.england.nhs.uk/blog/an-update-on-the-ongoing-nhs-galleri-trial/ Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.    Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.    Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media     Coverillustrasjon: Stephen Lee  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ukas gjest har forsket så mye på spill, spillere og spilleres adferd at det føles ut som om hun sitter på en fasiten om hvem vi er og hvorfor vi er sånn

Hva handler Pär Lagerkvists tekst En helts død egentlig om? Hvordan kan man snakke om den i klasserommet? På Nasjonal konferanse om lesing, arrangert av Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, møttes forskere, skolefolk og forlag for å oppdatere seg på lesing i skolen. På konferansen handlet det blant annet om hvordan man kan diskutere en skjønnlitterær tekst i klasserommet. For å inspirere de 350 lærerne i salen, leste et panel Pär Lagerkvists tekst "En helts død" på forhånd, og diskuterte den på scenen. Deltakerne er Alvilde Apneseth og Mari van Blaricum fra 9. klasse på St. Svithun ungdomsskole, professor Janne Stigen Drangsholt fra Universitetet i Stavanger og Åsmund Ådnøy fra Sølvberget. --- Innspilt på Clarion Energy Hotel i april 2025. Medvirkende: Alvilde Apneseth, Mari van Blaricum, Janne Stigen Drangsholt og Åsmund Ådnøy. Produksjon: Hove West og Åsmund Ådnøy.

Forskning på genetikk knyttet til antisosial atferd og kriminalitet reiser vanskelige etiske spørsmål. Etter at man fant ut at varianter av genet MAOA er koblet til aggresjon og manglende impulskontroll, har begrepet «krigergenet eller krimgenet» blitt mye omtalt i både vitenskapelige artikler og populærkultur. Men kan vi egentlig si noe om forbrytere, kriminalitet og straff, basert på forskning på genetikk?Biotekpodden har invitert Mareile Kaufman, professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo, til en samtale om forskning på antisosial adferd og genetikk, og de etiske utfordringene med slik forskning.Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hør hele kvelden her via SinnSyn-appen: https://www.sinnsyn.no/download/Eller via Patreon: https://www.patreon.com/sinnsyn I dag skal vi dykke ned i det store spørsmålet om rettferdighet - Ordet som får enhver advokat til å smile og enhver filosof til å rive seg i håret. Denne gangen gjør jeg det lettbeint og litt flåsete som en del av underholdningen på filosofifestivalen i Kragerø.Jeg sitter i en bar på kveldstid for å reflektere litt uanstrengt om rettferdighet, og det er naturlig å utfordre konseptet opp mot spørsmålet om fri vilje. Hvordan kan vi egentlig bedømme noe som rett eller urettferdig hvis vi ikke engang er sikre på om vi har kontroll over våre egne handlinger? Det er som å prøve å dømme en fotballkamp hvor spillerne er marionetter, og vi er bare de forvirrede tilskuerne som prøver å finne ut hvem som trekker i trådene.I denne episoden skal vi grave dypere i disse spørsmålene med en spade av naivitet. Klokken nærmer seg 20.30 på en lørdagskveld i Kragerø. Det er sommer og varmt, og baren i Victoriahaven er fullsatt med filosofi-entusiaster. Mitt bidrag denne kvelden skal være underholdene, og dermed kan jeg ikke behandle tematikken med altfor mye seriøsitet. Velkommen til en hyggelig kveld i Kragerø 1. juni 2024. AvslutningFor deg som hører dette på den åpne podcasten, er vi snart ved veis ende. Men kvelden i Kragerø slutter ikke her. Vi skal nemlig ha årets runde med filosofisport, og denne gangen kjemper jeg blant annet mot Kalle Moene. Karl Ove «Kalle» Moene er en norsk økonom og professor emeritus ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han er vel sannsynligvis Norges mest kjente økonom og en fantastisk tenker. Han er hyggelig, klok og en viktig stemme. Jeg har stor respekt for Kalle Moene, og jeg liker at en økonom er så frittalende og tydelig som han. Økonomi er noe jeg selv har problemer med å forstå, og interessere meg for, men tematikken blir super-interessant når Kalle snakker om det. Denne kvelden skal vi imidlertid ikke snakke om økonomi, men vi er på hvert vårt lag i kampen om de beste «ideene». Det skal arrangeres filosofisport, og det kommer i kjølvannet av mitt innlegg som du akkurat hørte. Hvis du vil være med oss videre, og høre hvordan jeg og andre filosofer takler å måtte forsvare et standpunkt, eller takler å komme opp til muntlig eksamen på en scene foran et stort publikum uten å vite hva vi skal eksamineres i, så kan du fortsette å høre denne episoden i sin fulle lengde via medlemskap i mitt mentale treningsstudio, enten via SinSyn-appen eller via Patreon.com/sinnsyn. Som medlem hos SinnSyn via min app eller Patreon, kan du altså bli med oss videre inn i den filosofiske natten i Kragerø. Håper du dukker opp til neste innslag, og hvis ikke, vil jeg bare si takk for i dag og på gjenhør her på den åpne podkasten , neste uke, eller i en tidligere episode.Hør hele episoden via SinnSyn-appen: https://www.sinnsyn.no/download/Eller via Patreon: https://www.patreon.com/sinnsyn Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Episode 67. Påskeepisode om lobotomiens historie.   Her går vi tilbake i tid og får innsikt i en sort del av psykiatriens og nevrologiens historie. Vi får en historisk oversikt fra de første forsøkene på aper, til hvordan lobotomi ble utført og på hvem og hvorfor lobotomi ble et så populært inngrep. Hva kan vi kan lære av denne historien? I dag intervjuer vi Øivind Torkildsen, professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. Les også kronikken i Tidsskriftet: Hva vi kan lære av historien om lobotomi | Tidsskrift for Den norske legeforening   Anna Bjerkreim og Jeanette Koht har vært i Bergen og intervjuet.   Redaksjon: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (nevrolog) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).  Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Klipp og lyd: Jeanette Koht Logo: Tilde Rasmussen   Følg oss på Facebook og Instagram!       

Det finns det en resurs som såväl utvecklare av förnybar energi, industrier med stora elekrifieringsplaner och International Energy Agency lyfter fram som den stora flaskhalsen i energiomställningen: en anslutning till elnätet. I avsnittet gästas vi av Sonja Berlijn, direktör på DNV, professor i säkra kraftsystem på Universitetet i Oslo och även ledamot av Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademin. Tillsammans med Statnett, Norges motsvarighet till Svenska kraftnät, och en rad elnätföretag, forskningsinstitut och tjänsteleverantörer deltar DNV och Sonja i MaksGrid, ett projekt med det ambitiösa målet att öka kapaciteten i det befintliga elnätet med 25%. I avsnittet berättar Sonja om hypotesen som ligger till grund för projektet: om hur åtgärder såsom villkorade avtal, nya metoder för att beräkna ledningars överföringskapacitet dynamiskt och en så kallad sannolikhetsbaserad riskbedömning tillsammans kan samverka för att accelerera nyanslutningar av både produktion och konsumtion till elnätet. Om du gillade avsnittet med Sonja kan vi även tipsa om följande, tidigare avsnitt av podden:  Johanna Lakso, Om flexibilitet i de lokala elnäten Magnus Olofsson, Om smarta och starka elnät Vill du föreslå en gäst till ett framtida avsnitt? Har du förslag på hur vi kan göra podden bättre? Fyll jättegärna i vårt feedback-formulär.

Episode 66.   Charalampos Tzoulis er professor og overlege ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus. Han forklarer oss bakgrunnen for hvorfor mitokondrier har en viktig funksjon ved nevrodegenerative sykdommer.  Anna Bjerkreim og Jeanette Koht har vært i Bergen med Nevropodden.   Redaksjon: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (nevrolog) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).  Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Klipp og lyd: Jeanette Koht Logo: Tilde Rasmussen     Følg oss på Facebook og Instagram!       

Hvordan vi kan forhindre en ny opptrapping av atomvåpen? Hvordan kan åpen og troverdig informasjonsflyt forhindre potensiell bruk av atomvåpen? Hva betyr Prøvestansavtalen for det internasjonal atomvåpennedrustning? Dette var blant spørsmålene som den uavhengige forskningsstiftelsen NORSAR setter på dagsorden i forbindelse med at det i fjor var 25 år siden Norges ratifisering av Prøvestansavtalen, en internasjonal traktat som forbyr alle kjernefysiske prøvesprengninger. NORSAR overvåker avtalen på vegne av norske myndigheter. På dette seminaret delte Utenriksdepartementet sine erfaringer og perspektiver, etterfulgt av en panelsamtale med følgende deltakere: Kjølv Egeland, seniorforsker ved NORSAR med atomnedrustningspolitikk, verifikasjon og folkerett som spesialfelt. Han er utdannet i fred- og konfliktstudier ved Universitetet i Oslo, har en doktorgrad i Oxford, og har jobbet som postdoktor ved Sciences Po i Paris. Louise Dedichen, kontreadmiral og tidligere sjef for Militærmisjonen i Brussel og norsk militær representant i NATOs militærkomite. Eskil Grendahl Sivertsen, spesialrådgiver ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) spesialisert i kognitiv krigføring og påvirkningsoperasjoner. Tidligere informasjonsoffiser og kommunikasjonsrådgiver for seks forsvars- og utenriksministre. Henrik Urdal, direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO). Har jobbet med konflikttrender. Tidligere vært gjesteforsker ved Harvard Kennedy School (2011-12) og er tidligere redaktør for det internasjonale fagtidsskriftet Journal of Peace Research. Dette arrangementet var en del Nobel Peace Talks, med temaer knyttet til Nobels Fredspris 2024 til Nihon Hidankyo, den japanske organisasjonen for overlevende etter atombombene i Hiroshima og Nagasaki. God lytting!

Det er ikke tilfeldig hvem som tar doktorgrad. Enda mindre tilfeldig er det hvem av forskerne som klatrer helt til topps og blir professorer ved de beste universitetene. Hvorfor er det sånn? I denne episoden møter du sosiolog Nicolai Topstad Borgen ved Universitetet i Oslo og pandemiprofessor Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet.  Programleder er Monica Bjermeland.  

"Demokratiet dør i mørket" lyder slagordet til den amerikanske avisen The Washington Post. Men det må vel være fake news. For nå ser det ut til at demokratiet dør med lyset på og i beste sendetid. Hva gjør vi når spillereglene endres over natten? Og er det håp? I episoden møter du demokratiforsker Carl Henrik Knutsen og ekstremismeforsker Cathrine Thorleifsson fra Universitetet i Oslo, og Øystein Tunsjø, professor ved Institutt for forsvarsstudier. Programleder er Arild Blomkvist

Omstillingen til et nullutslippssamfunn vil kreve tiltak i et omfang vi aldri tidligere har sett. - Norge må få på plass et tydelig og mer ambisiøst klimamål raskt, mener professor i statsvitenskap Elin Lerum Boasson og jusprofessor Christina Voigt. Begge fra Universitetet i Oslo. I år skal alle land som er part i Parisavtalen melde inn nye klimamål for perioden frem til 2035. Regjeringen bad før jul om innspill til hvilke klimamål Norge bør ha i 2035, og det planlegges endringer i klimaloven. Universitetet i Oslo (UiO) leverte i januar sitt høringssvar med kritikk på flere punkter til regjeringens forslag. Flere av UiOs fremste klima- og miljøforskere har bidratt til dette, deriblant Voigt og Boasson. Voigt leder også arbeidet i komiteen som vurderer om land har sendt inn planer i tråd med Parisavtalens krav. Hør dem formidle om hva som haster og hva som står på spill, i en ny podkastepisode fra Universitetet i Oslo. Programleder er Jorunn Kanestrøm.      

Professoren ved Institutt for medisinske basalfag skulle egentlig bli zoolog, men tilfeldigheter førte ham i en litt annen retning. I dag håper og tror han at forskning på små karpefisker vil redde menneskeliv.  Småbrukersønnen fra Elverum oppfordrer til å gripe sjanser underveis, og engasjere seg i noe annet enn eget fag, for å få en større forståelse av helheten ved Universitetet i Oslo. Programleder: Anne Wennberg

Episode 64.   Pasienter med multippel sklerose (MS) kan ha mange ulike plager. Det finnes endel medisiner som demper slike plager. Vi går raskt igjennom de aller vanligste medisinene MS pasientene bruker. Nevropodden har vært i Bergen og snakket med professor og overlege Kjell Morten Myhr. Han jobber på Universitetet i Bergen og Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus. Han har jobbet med MS i over 30 år og leder mange kliniske studier for å forbedre MS behandlingen.   Anna Bjerkreim og Jeanette Koht intervjuer.   Redaksjon: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (nevrolog) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).  Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Klipp og lyd: Jeanette Koht Logo: Tilde Rasmussen   Følg oss på Facebook og Instagram!       

God forskning bygger på anerkjente forskningsetiske normer, institusjonelle standarder og velprøvde metoder. Men hva med udefinerte gråsoner og alle de små men betydningsfulle etiske dilemmaene i en forskers hverdag? Slike kan være tøffe å navigere alene. - Vi bør snakke mer om vårt etiske ubehag, mener forskerne Anette Bringedal Houge og Anja Emilie Kruse, begge fra Universitetet i Oslo. De har nylig gitt ut læreboken ‘Etisk ubehag. En ærlig lærebok om kvalitativ forsking på sensitive temaer'. Du hører dem reflektere rundt ulike sider ved forskningsetikk og dens gråsoner sammen med Helga Eggebø fra Nordlandsforsk. Programleder er Jorunn Kanestrøm.

Lesing er i ferd med å bli ein motkultur blant barn, ungdom og vaksne. Kvifor fungerer ikkje leselyst åleine for å få folk til å plukke opp ei fysisk bok i staden for mobilen?  Gjestar i denne episoden er Tove Stjern Frønes, leseforskar ved Institutt for lærerutdanning og skuleforsking, Universitetet i Oslo, Vibeke Røgler dagleg leiar i Foreningen !les (snart Stiftinga Lese) og Bjørn Vatne, forfattar og leiar i Den norske Forfatterforeningen. Programleiar er Monica Bjermeland.  

Episode 63.   Det finnes mange medisiner for MS (multippel sklerose). I denne episoden snakker vi om bremsemedisiner for MS.   Vi har snakket med professor og overlege Kjell Morten Myhr. Han jobber på Universitetet i Bergen og Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus. Han har jobbet med MS i over 30 år og leder mange kliniske studier for å forbedre MS behandlingen.   Anna Bjerkreim og Jeanette Koht intervjuer i Bergen.   Redaksjon: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (nevrolog) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).  Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Klipp og lyd: Jeanette Koht Logo: Tilde Rasmussen   Følg oss på Facebook og Instagram!             

Hvordan påvirker meditasjon hjernen vår, og hvordan kan det være nøkkelen til mindre stress og mer overskudd i hverdagen? I denne episoden møter jeg Svend Davanger, hjerneforsker og professor i anatomi ved Universitetet i Oslo. Svend har brukt store deler av sitt liv på å forstå hvordan hjernen fungerer, og i tillegg undervist i Acem-meditasjon – en enkel teknikk som hjelper med å finne ro og energi i en hektisk hverdag. Vi snakker om: Hva forskningen sier om hvordan meditasjon påvirker oss. Hvordan meditasjon kan gi deg mer overskudd og mindre stress. Hva Acem-meditasjon er, og hvordan den skiller seg fra andre metoder. De største utfordringene når du starter med meditasjon. Konkrete tips til hvordan du kan komme i gang – enkelt og uten stress. Svend deler også sine egne erfaringer med å prioritere meditasjon i en travel hverdag.Mer fra denne episoden:Acem-meditasjon: acem.no Alt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvor annerledes hadde Norge sett ut dersom økonomer fikk bestemme politikken? Hadde skattene vært lavere? Hadde velferdsstaten vært mindre omfattende? Og hva med samferdselspolitikken? Og hvor uenig er økonomer internt om hva som er den beste politikken? Gjester: Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita, Øystein Olsen, samfunnsøkonom i Civita, Ola Kvaløy, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, Maria Berg Reinertsen, journalist i Morgenbladet, Ellen Kathrine Nyhus, professor i markedsføring ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder og Olav Slettebø, seniorrådgiver i SSB.See omnystudio.com/listener for privacy information.

— Sex mellom kvinner var nok ikke så problematisk eller farlig i bygdesamfunnet, men heller noe prester og andre myndighetspersoner var opptatt av å stoppe, mener Tonje Louise Skjoldhammer, doktorgradsstipendiat i historie ved Universitetet i Bergen. Hun og Nina Brochman, lege og forfatter, setter den spesielle saken om Simonette Vold inn i en større historisk sammenheng. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.