Podcasts about Universitetet

Dr. Madelen Brovold er førsteamanuensis i norsk ved OsloMet – storbyuniversitetet. Hun forsker på norsk-jødisk litteratur og litterære minoritetsfremstillinger i et historisk perspektiv.Hun har doktorgrad i Nordisk Litteratur fra Universitetet i Oslo med avhandlingen Jødiske motiver i norsk litteratur cirka 1800–1970, og har også skrevet masteroppgave om de aller første jødiske skikkelsene i norsk dramatikk.I forskningen sin har hun blant annet gått grundig inn i Henrik Wergelands fascinerende og komplekse forhold til jødene: fra den antisemittiske farsen "Moses i Tønden" som han skrev som 17-åring, til hans senere rolle som en av Norges aller fremste forkjempere for jødene, og opphevelsen av jødeparagrafen. Hun har vist hvordan både antisemittisme og filosemittisme kan ha felles røtter i forestillingen om jøder som fundamentalt «annerledes».Hvem var egentlig Henrik Wergeland? Og hvorfor var han så opptatt av det jødiske? Var det møtet med to marokkanske jøder i Paris i 1831 som snudde ham fra å skrive antisemittiske tekster til å bli en såkalt filosemitt? Hva skrev han i Jøden og Jødinnen? Og hva med arbeidet hans mot Jødeparagrafen i Grunnloven? Vi snakker også om jødiske motiver i norsk litteratur. Hva slags mønstre ser vi, og hvilke karakterer går igjen i litteraturen vår fra 1800 til 1970? Hva fant Madelen i doktorgraden sin? Fra den vakre jødinnen, den såkalte "La belle juive", til den eldre mannen. Og hvorfor dukker disse karakterene opp? ► Skaff deg boken min: Frykt og Stillhet - jødiske stemmer i Norge etter 7. oktober. Bestill her:  https://bok.norli.no/frykt-og-stillhet► STØTT ARBEIDET PÅ VIPPSOm du ønsker å støtte arbeidet med denne podcasten, kan du bidra med et stort eller lite beløp, etter eget ønske. All støtte settes pris på, og du bidrar til arbeidet med å lage flere episoder. Bruk Vippsnummer: #823278►  ⁠BLI ⁠⁠⁠⁠MEDLEM⁠⁠⁠⁠⁠ Fremover vil de som er støttemedlemmer få tilgang til episodene først. Da støtter du podcasten med det samme som prisen av en kaffe hver måned. Setter stor pris på om du blir støttemedlem. Tusen takk.► Annonsere på Henrik Beckheim Podcast?Send en mail til post@henrikbeckheim.no ► MERCH: Kjøp klær, kopper, capser og mer: https://henrikbeckheim.com/store► Linker:⁠⁠Youtube⁠⁠ | ⁠⁠Nettside⁠⁠ | ⁠⁠TikTok⁠⁠ | ⁠⁠Instagram⁠⁠ | Podimo | ⁠⁠Facebook⁠⁠ | ⁠⁠Apple

Det er etterhvert velkjent at HL-Senteret motarbeider og ødelegger for jøder i Norge, men det nylige eventet med Omer Bartov var et et nytt lavmål. Bartov ble invitert til å holde foredrag, og til panelsamtale om temaet "Gaza after Holocaust", mer info her: https://www.uio.no/english/research/domus-bibliotheca/events/2026/holocaust-memorialHL-senteret og Universitetet i Oslo inviterte den 3. juni 2026 til samtale ved Scene Domus Bibliotheca med Bartov, om fremtiden for Holocaust-minnet. Samtalen ble ledet av Peder Nustad, leder for Dembra (HL-senteret). Nikolai Melamed Kleivan, journalist i Morgenbladet deltok i panelet.Nina Grünfeld, filmskaper, forfatter og professor ved Universitetet i Innlandet deltok i panelet.Arrangementet var en del av serien «I krigens skygge – veien videre», et samarbeid mellom HL-senteret og Universitetet i Oslo, og fikk støtte fra Fritt Ord.Om arrangementet skriver HL-Senteret selv følgende:"Minnekulturen rundt Holocaust har blitt et referansepunkt i arbeidet mot rasisme, menneskerettighetsbrudd og massevold. Med krigen i Gaza har Holocaust-minnet i økende grad blitt trukket inn i samtidens politiske debatter. Vi spør hvordan dette påvirker fagfeltets troverdighet og brede offentlige oppslutning."Kritikk av opplegget:- Bare det å sammenligne Gaza med Holocaust er forkastelig.- HL-senterets opplegg var både irrelevant for norsk kontekst og tendensiøst. - Paneldesignet var ensidig og testet ikke engang Bartovs hovedpåstand. - Folkemordspåstanden bygges ikke juridisk. - Ødeleggelse leses direkte som intensjon. - Hamas' rolle og Israels handlingsrom underbehandles.- “Nowhere to go”-argumentet forenkler Egypt/Rafah og årsaksskjeden.- Tittelen gjør Holocaust-minne til forklaringsramme før spørsmålet er prøvd.- Fallback-logikken gjør forbrytelseskategorier til forhandlingsnivåer; diskursen glir ofte slik: hvis ikke folkemord, så forbrytelser mot menneskeheten. Hvis ikke forbrytelser mot menneskeheten, så krigsforbrytelser. Hvis ikke krigsforbrytelser, så etnisk rensing. Hvis ikke det, så kollektiv avstraffelse. Dette er metodisk svakt.- Bartov glir mellom rettsanvendelse og begrepspolitikk.Referanser:Bartov, Omer. “I'm a Genocide Scholar. I Know It When I See It.” New York Times, 15. juli 2025.Waxman, Dov. “On ‘A Textbook Case of Genocide.'” Jewish Currents, 2023.Goda, Norman J.W. “The Genocide Libel: How the World Has Charged Israel with Genocide.” Institute for the Study of Contemporary Antisemitism, Indiana University, 2025.Goda, Norman J.W. og Jeffrey Herf. “Why It's Wrong to Call Israel's War in Gaza a ‘Genocide.'” Washington Post, 3. juni 2025.Satloff, Robert. “A Charade in Academic Garb.” Washington Institute for Near East Policy, 2. september 2025.Moses, A. Dirk. The Problems of Genocide: Permanent Security and the Language of Transgression. Cambridge University Press, 2021.Convention on the Prevention and Punishment of the Crime of Genocide, artikkel II.Rome Statute of the International Criminal Court, artikkel 7.ICRC Customary International Humanitarian Law, Rule 97: Human Shields.► Skaff deg boken min: Frykt og Stillhet - jødiske stemmer i Norge etter 7. oktober. Bestill her:  https://bok.norli.no/frykt-og-stillhet► STØTT ARBEIDET PÅ VIPPSOm du ønsker å støtte arbeidet med denne podcasten, kan du bidra med et stort eller lite beløp, etter eget ønske. All støtte settes pris på, og du bidrar til arbeidet med å lage flere episoder. Bruk Vippsnummer: #823278►  ⁠BLI ⁠⁠⁠⁠MEDLEM⁠⁠⁠⁠⁠ Fremover vil de som er støttemedlemmer få tilgang til episodene først. Da støtter du podcasten med det samme som prisen av en kaffe hver måned. Setter stor pris på om du blir støttemedlem. Tusen takk.► Annonsere på Henrik Beckheim Podcast?Send en mail til post@henrikbeckheim.no ► MERCH: Kjøp klær, kopper, capser og mer: https://henrikbeckheim.com/store► Linker:⁠⁠Youtube⁠⁠ | ⁠⁠Nettside⁠⁠ | ⁠⁠TikTok⁠⁠ | ⁠⁠Instagram⁠⁠ | Podimo | ⁠⁠Facebook⁠⁠ | ⁠⁠Apple

Ville politiske beslutninger sett helt annerledes ut om vi tok utgangspunkt i forskning og testet hva som faktisk funker? Simen Markussen ved Frisch-senteret har sett på hva vi kan gjøre om vi tar i bruk noen enkle, men viktige, prinsipper når vi utvikler politikk her i landet. Han tror det ville gitt oss store fordeler. Markussen er del av en forskergruppe som jobber med forslaget om skattefradrag for unge arbeidstakere, der han samarbeider med forskere fra skattesenteret ved Universitetet i Oslo og Frisch-senteret.

https://www.krlepodden.com/episoder3/2026/6/19/p-sporet-av-etikkdidaktikk-mte-med-jon-magne-vestl Fotografi: Shane Colvin, Universitetet i Oslo Musikk av Lee Rosevere «Thought Bubbles» https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/

I denne episoden snakker Tuva Nordland og Vibeke Kieding Banik fra Universitetet i Sørøst-Norge om deres nye bok om undervisning knyttet til Norges fem nasjonale minoriteter: jøder, kvener, skogfinner, romer og romanifolk/tatere. Det samiske urfolket er også tatt med i boken. Samtalen tar utgangspunkt i at det generelle kunnskapsnivået om disse gruppene er lavt blant både lærere og elever, og at skolen, som historisk sett har fungert som et assimilerende verktøy, i dag har et stort ansvar for å formidle denne delen av historien og denne delen av det norske samfunnet. For å bistå pedagoger som opplever tematikken som krevende, presenterer gjestene fem konkrete råd. Et sentralt og praktisk tips som trekkes frem er å flette minoritetshistorien naturlig inn i de etablerte temaene i historieundervisningen, for eksempel ved å inkludere skogfinnenes protestmarsj når man underviser om demokratisering på 1800-tallet, eller å trekke frem den jødiske motstandsmannen Bernhard Goldberg når temaet er andre verdenskrig. Her er det mange bra tips.

Hvordan skal global psykisk helse og humanitær sektor bevege seg forbi sin diskriminerende historie?I denne episoden tar vi en titt på innsiden av global psykisk helse og humanitær sektor. Du får møte grunnleggeren og psykiateren Dixon Chibanda, som har ledet Friendship Bench fra lokalt initiativ til globalt fenomen. Du får høre hvordan tilsynelatende tilfeldige menneskemøter bidro til hans livsreise. Dixon deler hvordan han har opplevd diskrimineringen i ulike nivåer innen global psykisk helse og den humanitære sektoren. Han løfter hvordan han har møtt underbevisste narrativer hos seg selv og mange av de han har møtt fra det globale nord, som han ser bidrar til å opprettholde den skjeve maktbalansen fra kolonitiden. Både innen fagfeltet psykiatri, akademia og global psykisk helse, men like mye i samfunnet generelt. Noe han føler vi må tørre å møte i oss selv og andre for å skape rom for en verden der trenden med psykisk uhelse snur. Da han ser trenden innen psykisk uhelse som tett sammenkoblet med skeivhetene i verden.Sammen med Jimmy ser de på hvordan man kan bidra til å endre de underliggende narrativene som mange av oss bærer på underbevisst.Dixon Chibanda leder Friendship Bench Global og er grunnlegger av Friendship Bench som startet i Zimbabwe. Han har bakgrunn i medisin fra Tsjekkia og universitetet i Zimbabwe, i tillegg til PHD i psykiatri ved Universitetet i Cape Town. Sammen med 14 bestemødre utviklet de metodikken som nå lærer opp community workers i den problemløsende delen av CBT. Dixon brenner for kraften i community og viktigheten av relasjoner med de rundt oss, like mye som han brenner for å spre innsikt og kunnskap på feltet. Noe han gjør som førsteamanuensis ved London School of Hygiene and Tropical Medicine, U. of London & Universitetet i Zimbabwe.God lytting!

I januar 2022 hadde vi Henriette Bismo Eilertsen i studio midt i etterskjelvene av pandemien. Nå er hun tilbake for en oppfølgingsprat, og bildet er et helt annet

Har du noen gang gått inn i et rom og glemt hvorfor du gikk dit? Eller fått flere beskjeder på en gang og bare husket noen av dem? Dette handler ikke alltid bare om konsentrasjon, men om noe vi kaller arbeidsminne.Men hva er egentlig arbeidsminne? Finnes det i det hele tatt? Og går det i så fall an å trene det opp?Svaret får du av Monica Melby-Lervåg, professor i spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo.Programleder og produsent er Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.Har du spørsmål eller temaer du vil at vi skal forklare, send oss en melding på Facebook eller til f.s.wandem@isp.uio.no.

Den norske kirke er en av ganske få trossamfunn i verden som vier homofile og lesbiske til ekteksap på lik linje med heterofile par. Men på 1950-tallet ble homofili fordømt av norske biskoper som «en samfunnsfare av verdensdimensjoner». Hvordan gikk Norges største trossamfunn fra å være undertrykkende til å bli en av de mest åpne og anerkjennende overfor mennesker med en LHBT+-identitet?Forfatter Halvor Moxnes kjenner historien bak denne radikale endringen bedre enn de fleste. Med flere tiårs engasjement i homofilidebatten i kirke og samfunn har Moxnes vært tett på kampen som i dag er kronet med seier: Store samfunnsendringer i familie-, samlivs- og likestillingspolitikken har ledet til en helt ny anerkjennelse av skeive og andre med en LHBT+-identitet. Og i 2017 ble likekjønnet vigsel en realitet i Den norske kirke. I tillegg har Moxnes som professor i Det nye testamente ved Universitetet i Oslo vært en internasjonal autoritet i kritiske studier av bibeltekster som i århundrer både har legitimert religiøs undertrykkelse og inspirert til frigjøring av marginaliserte grupper i samfunnet.Professor Ole Jakob Løland og førsteamanuensis Karl Christian Alvestad forsker og underviser om temaer knyttet til religion, historie og kjønn ved Universitetet i Sørøst-Norge.Arrangementet er et samarbeid mellomDrammensbiblioteket og USNOpptaket er fra 15.4.2026

Fluent Fiction - Norwegian: Innovation in the Lab: Eirik's Game-Changing Experiment Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:fluentfiction.com/no/episode/2026-06-10-22-34-01-no Story Transcript:No: Under de små, høye vinduene i Universitetet i Oslos hemmelige laboratorium falt det en strime av sollys inn.En: Under the small, high windows of the Universitetet i Oslo's secret laboratory, a beam of sunlight fell inside.No: Eirik kjente hjertet slå raskt mens han og sin selvsikre labpartner, Siv, forberedte seg til den siste presentasjonen av årets vitenskapsprosjekt.En: Eirik felt his heart beat quickly as he and his confident lab partner, Siv, prepared for the final presentation of the year's science project.No: Sommeren utenfor var varm, og duften av blomstrende trær fylte luften.En: The summer outside was warm, and the scent of blooming trees filled the air.No: Men Eiriks tanker var fokusert.En: But Eirik's thoughts were focused.No: Han drømte om et stipend slik at han kunne studere videre.En: He dreamed of a scholarship so he could continue his studies.No: Laboratoriet var fylt med moderne utstyr, alt fra mikroskoper til merkelige testutstyr som summet svakt.En: The laboratory was filled with modern equipment, everything from microscopes to strange test devices that hummed softly.No: Eirik betraktet sitt og Sivs prosjekt, en unik type bærekraftig energigenerator.En: Eirik considered his and Siv's project, a unique type of sustainable energy generator.No: Det eneste problemet var at deres prosess manglet en viktig komponent, noe som ville gjøre prosjektet fullkomment.En: The only problem was that their process lacked a crucial component, something that would make the project complete.No: Tiden var knapp.En: Time was short.No: Om få dager var det midtsommer, en tid for feiring, men også den dagen prosjektet skulle presenteres.En: In a few days, it was midsummer, a time for celebration, but also the day the project was to be presented.No: Eirik visste at han måtte ta et valg.En: Eirik knew he had to make a choice.No: "Siv," sa han med et ørlite snev av nervøsitet.En: "Siv," he said with a slight hint of nervousness.No: "Vi må prøve den nye, uprøvde komponenten.En: "We have to try the new, untested component.No: Det kan gå galt, men vi har ikke noe valg hvis vi vil skille oss ut.En: It could go wrong, but we have no choice if we want to stand out."No: "Siv nikket, alltid støttende.En: Siv nodded, always supportive.No: "La oss gjøre det, Eirik.En: "Let's do it, Eirik.No: Jeg tror på deg og ideene dine.En: I believe in you and your ideas."No: "Arbeidet var intenst.En: The work was intense.No: Nettopp da midtsommersolen begynte å legge seg oransjefarget over horisonten, var de klare.En: Just as the midsummer sun began to set orange over the horizon, they were ready.No: Eirik tok en dyp pust.En: Eirik took a deep breath.No: Presentasjonsdagen kom, og rommet var fylt med professorer og medstudenter som var spent på å se hva de hadde utviklet.En: Presentation day arrived, and the room was filled with professors and fellow students eager to see what they had developed.No: Da de begynte demonstrasjonen, så alt ut til å gå etter planen.En: As they began the demonstration, everything seemed to go according to plan.No: Men i det Eirik skulle vise den nye komponenten, skjedde det noe uventet.En: But when Eirik was about to show the new component, something unexpected happened.No: I stedet for å mislykkes, som Eirik hadde fryktet, produserte komponenten en overraskende og interessant effekt som fanget alles oppmerksomhet.En: Instead of failing, as Eirik had feared, the component produced a surprising and interesting effect that captured everyone's attention.No: Rommet var fylt med en følelse av forbauselse.En: The room was filled with a sense of amazement.No: Professorene stirret med store øyne.En: The professors stared with wide eyes.No: En av dem, Professor Jensen, smilte anerkjennende.En: One of them, Professor Jensen, smiled in recognition.No: "Det her er uvanlig, men likevel svært innovativt," sa han.En: "This is unusual, yet highly innovative," he said.No: "Dette kan ha stort potensial.En: "This could have great potential."No: "Eiriks hjerte slo enda hardere, men denne gangen av glede.En: Eirik's heart beat even harder, but this time with joy.No: Presentasjonen endte med rungende applaus.En: The presentation ended with resounding applause.No: Eirik og Siv delte et lettelsens blikk.En: Eirik and Siv shared a glance of relief.No: Professorene meldte senere at Eirik hadde fått stipendet han så sårt ønsket.En: The professors later announced that Eirik had received the scholarship he so desperately wanted.No: Hans mot til å ta risiko hadde betalt seg.En: His courage to take a risk had paid off.No: Etterpå, mens de forlot laboratoriet, var det med en nyvunnet selvtillit.En: Afterward, as they left the laboratory, it was with newfound confidence.No: Solen skinte fortsatt sterkt, og Eirik kunne for en gangs skyld nyte sommerens varme.En: The sun was still shining brightly, and Eirik could, for once, enjoy the warmth of summer.No: Han hadde forandret seg.En: He had changed.No: Nå viste han at han kunne stole på seg selv, selv når veien fremover var uklar.En: Now he knew he could trust himself, even when the path forward was unclear.No: Slik gikk det til at Eirik, med Sivs uvurderlige støtte, fant både suksess og selvtillit under det flakkende lyset av et hemmelig laboratorium midt i hjertet av sommer-Oslo.En: Thus, it was that Eirik, with Siv's invaluable support, found both success and confidence under the flickering light of a secret laboratory in the heart of summer Oslo. Vocabulary Words:beam: strimeconfident: selvsikrescholarship: stipendmodern: moderneequipment: utstyrgenerator: generatorcrucial: viktigcomponent: komponentuntested: uprøvdesupportive: støttendeintense: intenshorizon: horisontendemonstration: demonstrasjonenunexpected: uventeteffect: effektattention: oppmerksomhetamazement: forbauselserecognition: anerkjennendeinnovative: innovativtpotential: potensialresounding: rungendeapplause: applausrelief: lettelsenscourage: motrisk: risikoconfidence: selvtillitflickering: flakkendeheart: hjertetvaluable: uvurderligechange: forandret

Under dette årets festspill skal det fremføres flere verk fra tysk romantikk. Det dreier seg blant annet om Schuberts Winterreise og tonesettinger av dikt av Goethe, Friedrich Rückert, Wilhelm Müller og andre. I tillegg er det flere av de fremførte verkene som behandler velkjente litterære temaer som «Piken og døden» og «Tristan og Isolde». Litteraturhuset i Bergens egen podkast, Lyrisk kvarter, ved Jørgen Sejersted og Frode Helmich Pedersen, begge professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen, skal ha en ekstraordinær liveforestilling i anledning årets festpill, hvor de dykker ned i det rike universet av romantisk lyrikk og musikk. De skal diskutere perioden, de store litterære temaene – og snakke om hva de betyr for oss i dag. Dessuten skal de selvsagt løfte frem noen gode enkelttekster – både fra Tyskland og fra Norge, som skal diskuteres og vurderes med liv og lyst! Et samarbeid mellom Festspillene i Bergen og Litteraturhuset i Bergen Kreditering: Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Foto (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Maleri (original) Caspar David Friedrich, Public domain, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Caspar_David_Friedrich_-_Wanderer_above_the_sea_of_fog.jpg Illustrasjon lamper (original): Stageline, Product page, Bright xLine – https://www.stageline.no/bright-xbaby-tw-led-fresnel-powercon-black-xline

* Jakob Blom rapporterer fra Flakstad og folkeavstemningen om kommunen skal bli del av nye Vest-Lofoten kommune. ' Forskerne Linda Hye og Morten Øgård fra Universitetet i Agder presenterer nye rapport om livet som lokalpolitiker. De er bekymret for den harde tonen i kommunestyrene. * RNB er klart og kommuneproposisjonen er underveis. * Stortingsflertallet er på ville veier i strandsonekrangelen i Agder. * Måke med egen parkeringsplass i Sandefjord.

En gave til deg som abonnerer på KABB-pod!Erik Bråtveit (1898—1973) vokste opp i Suldal i Ryfylke, og ble blind i sjuårsalderen. Etter hvert ble han Norges første blinde student, og i 1927 tok han teologisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo. Nå lanseres en podkast som forteller om veien hans til prestetjeneste.Tittelen, «Skatten i leirkrukker», er hentet fra Bibelen (2 Kor 4,7). Den verdifulle skatten, evangeliet, gis videre av helt alminnelige mennesker.I podkasten kommer Bråtveit selv til orde, gjennom utsnitt fra et lydopptak fra 1969. Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB) er utgiver, og journalist Kurt Ove Mæland har skapt et kunstverk, der fortellingen om Bråtveits liv flettes sammen med egenkomponert musikk og glimt fra Bjørndals virke som prest i vår tid.-- Det er fortsatt krevende å være blind arbeidstaker, selv om utfordringene i dag er andre enn dem Bråtveit støtte på i 1920-årene, sier Magne Bjørndal. Det kan være krevende å ta seg fram, og programvare og annet som en trenger i hverdagen er ofte ikke tilgjengelig med talesyntese, punktskrift eller forstørring.Foto: Erik Bråtveit med avskjedsgave foran alteret, en modell av hans eneste arbeidsplass

Technetium er grunnstoff nummer 43, og lenge var det et irriterende hull i periodesystemet. Hvorfor fant man aldri dette grunnstoffet i naturen, når det burde ligge pent og pyntelig mellom molybden og ruthenium?I denne episoden får Gunstein og Ole Martin besøk av Ann-Cecilie Larsen, professor i kjernefysikk ved Universitetet i Oslo og Oslo Cyclotron Laboratory. Sammen snakker vi om kunstige grunnstoffer, syklotroner, Oslo-metoden og hvordan atomkjerner kan varmes opp og sende ut gammastråling. Vi følger technetium fra jakten på element 43 til røde kjempestjerner, der oppdagelsen av technetium ble et viktig bevis på at tunge grunnstoffer faktisk dannes i stjerner.Men technetium er ikke bare kosmisk detektivarbeid. Isotopen technetium-99m brukes i millioner av nukleærmedisinske undersøkelser hvert år, blant annet til bilder av hjerte, skjelett og kreftspredning. Samtidig er technetium-99 et langlivet fisjonsprodukt i brukt kjernebrensel og et viktig tema i diskusjonen om atomavfall.Dette er episoden der et nesten fraværende grunnstoff viser seg å være en nøkkel til både kroppen, reaktoren og universet.Bli med oss på vår vimsete reise gjennom det periodiske system der vi får nerdet fra oss og gravd oss dypt ned i hvert enkelt grunnstoff, men på et nivå som alle skal kunne forstå. Med oss på reisen har vi eksperter som kan mer enn de fleste om de ulike grunnstoffene og hjelper oss å skjønne litt mer av det vi alle er lagd av. Vi er Gunstein Skomedal (materialteknolog UiA), Ole Martin Løvvik (fysiker, UiO/Sintef) og Birte Runde (journalist i Eyde-klyngen)Har du forslag til grunnstoff vi bør snakke om, gjester/eksperter vi bør invitere eller besøke, eller morsomme fakta og historier om et grunnstoff? Eller har du innspill til lyd, form, innhold eller annet? Send oss gjerne tilbakemelding på gunstein.skomedal@uia.no.Sjekk ut våre nettsider grunnstoffene.no for en periodisk oversikt over podcastepisodene. Du finner også videoer og annet stoff på vår youtube-kanal Grunnstoffene og eksperimenter - YouTube eller på FacebookEller prøv deg på innsamling av din egen digitale grunnstoffsamling i spillet labyrinthero.no.

Professor Hilde Henriksen Waage var nylig gjest hos podcasten Ness. Der kommer hun med overraskende påstander, direkte løgn og usannheter. Dr. Leif Knutsen og jeg tar en systematisk gjennomgang av de groveste påstandene, og diskuterer nyansert tematikken over 3 timer i denne episoden.Temaene spenner seg over alt fra Israels historie, til 7. oktober, Hamas, Hizbollah, Iran, Libanon, Syria, USA, og Midtøsten generelt. Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO). Hun har publisert en lang rekke bøker og artikler nasjonalt som internasjonalt om Norges forhold til Israel, Oslo-prosessen og forholdene mellom Israel, palestinerne og de omliggende arabiske statene. Hun er en ofte brukt Midtøsten-kommentator i norske og utenlandske medier.Kreditering for videoklippene: NESS / iNyheterDr. Leif Knutsen er økonom, og filolog med bakgrunn som konsulent og rådgiver, med doktorgrad i ingeniørvitenskap. Leif har fått publisert sine analyser i både norske og internasjonale medier, blant annet i The Times of Israel, hvor han omtales slik: «Leif Knutsen has observed, reflected, and written on Israeli and Jewish issues since the late 70's and has personal experience from Jewish life in the US and Norway.»Leif er selv jødisk og driver i dag nettstedet B'emet i Norge, en uavhengig medieplattform med fokus på jødisk liv, Israel, antisemittisme og relatert tematikk i en norsk kontekst. Platformen utfyller, nyanserer, korrigerer og kritiserer norskspråklig dekning av disse emnene. Sjekk ut nettsiden til Leif her: https://www.bemet.no► STØTT HENRIK BECKHEIM PODCAST PÅ VIPPSOm du ønsker å støtte arbeidet med denne podcasten, kan du Vippse et valgfritt beløp til Vippsnummer: #823278 Kapitler:00:00 Introduksjon til Hilde Henriksen Waage12:02 Diskusjon om 7. oktober og Palestinernes Handlinger18:01 Antisemittisme og Jødehat33:04 Narrativer39:02 Israels Respons på 7. oktober46:22 Strategisk Dybde og Sikkerhet54:16 Krigføring og Sivilbefolkning01:05:36 Israels militære doktriner og strategier01:12:01 Identitet og tilhørighet: Palestinere og jøder01:20:30 Kritikk av israelsk politikk og bosetninger01:37:22 Vestbredden (Judea Samaria)01:42:23 IDF's rolle i voldelige hendelser01:49:03 Kritikk av internasjonal oppfatning av Israel01:55:30 Waages overraskelse over israeleres sikkerhetsfokus02:01:39 Kritikk av Midtøsten-regimer02:07:14 Refleksjoner over holdninger02:14:54 Israels Militære Kontroll og Normalisering med Syria02:21:24 Kontrafaktiske Analyser av Midtøsten-Konflikten02:30:01 Israels Kriger og Politikk02:36:00 Akademisk Kritikk og Metaforer i Debatten02:42:59 Trump og Midtøsten02:48:31 Akademisk ensretting02:56:12 Hamas og Mulighetene for Fred03:03:53 Selvinnsikt og myter i akademia

Vi er inne i en ny verdensorden. Den verden vi tok for gitt, er snudd på hodet. Politikk er det muliges kunst. Men hva er kunsten for politikken? Er det også endret? Autoritære ledere har alltid forstått behovet for å bruke kunsten til å forandre et lands fortelling om seg selv. Nå omfavner demokratiske ledere med autoritære trekk det samme. Hvorfor er det likevel problematisk å forvente at kunsten skal være en del av demokratiets totalforsvar? Med Anine Kierulf, professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Kjersti Fløgstad, direktør for Nobels Fredssenter, Aslaug Henriksen, utenrikssjef TV2 og Sigurd Sverdrup Sandmo, administrerende direktør for Musikkselskapet Harmonien (Bergen Filharmoniske Orkester).

Er fascismen kun et historisk fenomen, eller er den relevant også i våre dager? Er Donald Trump en fascist? Gjest: Elisabetta Cassina Wolff, førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norge er et av verdens mest likestilte land, men visste du at kjønnsgapet i investering har vokst det siste tiåret? I dag slipper vi vår egen rapport «Fra Tradwife til Tradewife?» utarbeidet i samarbeid med professor Ellen Nyhus ved Universitetet i Agder, og tallene er oppsiktsvekkende. Dessverre viser statistikken at kapitalgapet øker. Faktisk er gapet mellom menn og kvinner økt med 3-gangeren siden 2017. I denne episoden går Madeleine Bjørnestad Røed og Victoria Lara Windstad gjennom hva rapporten faktisk viser, hvorfor det er sånn og ikke minst: hva du konkret kan gjøre med det i dag.

BankID, Buypass og Comfides har bidratt betydelig til digitaliseringen av privat og offentlig sektor. Samtidig bringer løsningene alvorlige utfordringer med utenforskap, ID-misbruk og svindel i stor skala.I samtalen: Jusprofessor Marte Eidsand Kjørven fra Universitetet i Oslo og fagdirektør Marianne Henriksen fra Skatteetaten.Programleder er Jorunn Kanestrøm

I denne gjesteepisoden av A-2 Innsikt er det Caroline Høier – som vanligvis sitter bak spakene i produksjonen – som har fått låne programlederrollen.Sammen med Ane Øyen og Sarah Mortensen, som nylig har skrevet masteroppgave ved Universitetet i Oslo om bruk av kunstig intelligens i bemanningsplanlegging i kommunehelsetjenesten, og Tor Lahlum fra A-2, utforsker episoden hva som skjer når KI går fra idé til praksis.Samtalen handler blant annet om:KI i offentlig sektorbemanningsplanlegging og turnusstandardisering vs. fleksibilitetimplementering og endringsledelsehvorfor KI handler om mer enn teknologi aleneHvordan påvirker teknologien arbeidshverdag, medbestemmelse, organisasjonskultur og tillit – og hva skjer når KI møter etablerte arbeidsformer i praksis?

I dagens episode går vi løs på begrepet REDs - eller Relative Energy Deficiency in Sport. Vi tar for oss hva dette egentlig er for noe, og hva som er forskjellen på lav energitilgjengelighet og REDs. Hvilke pasienter er dette mest relevant for og hvilke grupper er mest utsatt? Selv om REDs er noe som forekommer i idretten, trenger du ikke ha en spesialisert idrettstilknytning for at dette skal være relevant. Dette er noe man ha kjennskap til som primærkontaktskliniker, uavhengig av pasientpopulasjon, da disse pasientene dukker opp hyppigere enn vi tror. Vi snakker om hvilke pasienter som bør henvises til hva og hvor, og hvordan samtalen rundt disse temaene bør foregå med pasienten. I tillegg toucher vi innom menstruasjonssyklusens betydning for kraft-/styrkeparametre og skaderisiko. Hva bør vi vite her, og hvordan skal denne informasjonen brukes? Til å belyse alle disse temaene har vi fått med oss den høye, mørke og urettferdig kjekke Marcus Småvik Dasa. Han er fysioterapeut under spesialisering i manuellterapi ved Universitetet i Bergen, med klinisk praksis ved Helse i Centrum i Bergen. Han disputerte i januar 2024 med avhandlingen «Energetics, energy availability and Relative Energy Deficiency in Sport (REDs) in female football players - Methodological perspectives and research implications» ved UiT. Han arbeider også som fagkonsulent ved Olympiatoppen Vest innen styrke, kraft og ernæring. I tillegg har han en mastergrad fra UiB i fysioterapivitenskap fra 2019, hvor han ledet et større forskningsprosjekt som undersøkte menstruasjonssyklusen og effekt på styrke- og kraftparametere.PATREON: I 2026 fortsetter vi patreontjenesten vår. Patreons er følgere som bidrar med en slant i måneden for å være en tydeligere stemme i podcasten. Patreons får rabatter på våre kurs og fagdager og får tilgang til ekstra faglig snacks fra episodene. Dersom du ønsker å bidra, koster det deg mindre enn Netflixabonnementet ditt. Og for prisen får du muligheten til å gjøre Norges største muskelskjelettpodcast enda bedre. Les mer og bli en patreon i dag på: patreon.com/vondt MUSIKK: Joseph McDade - Mirrors

"Prestasjonssubjektet er i krig mot seg sjølv. Den deprimerte er den invalide i denne internaliserte krigen. Depresjon er sjukdommen til eit samfunn som lid av ei overflod av positivitet. Det speglar ei menneskje som er gått til krig mot seg sjølv." Slik lyder samtidsdiagnosen Byung-Chul Han stiller subjektet som lever i prestasjonssamfunnet: I dagens samfunn forventes det at individet driver konstant selvoptimalisering. Å leve slik fører til kollektiv utmattelse, og det er dette som kjennetegner det Han definerer som Utmattingssamfunnet. Müdigkeitsgesellschaft utkom på tysk i 2010, og har siden blitt oversatt til 35 språk. Med Utmattingssamfunnet utgitt av forlaget Slow Fire Press foreligger teksten for første gang på nynorsk. Sammen med oversetter Runa Kvalsund og Fredrik Wilhelmsen som har skrevet forordet, inviterer Litteratur på Blå til en samtale med redaksjonsmedlem Mehek Rashid om Utmattingssamfunnet av Byung-Chul Han. Byung-Chul Han er født i Seoul i 1959. Han studerte filosofi, tysk litteratur og katolsk teologi i Freiburg og München. Arbeidet hans dreier seg i stor grad om kritikk av nyliberalisme og dens innvirkning på samfunnet og individet. Han har undervist på Universitetet i Basel og ved Staatliche Hochschule für Gestaltung Karlsruhe, og var professor ved Berlin University of Arts. Nå er han bosatt i Berlin og jobber som forfatter på heltid. Runa Kvalsund (f. 1987) kommer fra Trondheim og er bosatt i Oslo. Hun er oversetter og folkemusiker, og har tidligere jobbet som kritiker, journalist og som redaktør i tidsskrift og forlag. Hun oversetter fra tysk, svensk, dansk og engelsk til nynorsk og bokmål. Utmattingssamfunnet er hennes første oversettelse av tysk sakprosa. Fredrik Wilhelmsen (f. 1985) er bosatt i Moss. Han er idéhistoriker og sosiolog, og har skrevet for tidsskriftene Vinduet og Vagant om temaene kulturradikalisme og samfunnsfilosofi.

Astrid Lilja pluggade hårt för ett enda mål – att komma in på veterinärprogrammet. Det gjorde hon. 2020 flyttade hon till Uppsala och klev in i den dröm hon hade byggt hela sin identitet kring. Men rätt snabbt kände hon att något inte stämde. Idag, fem år senare, sitter hon istället i Kanada. Vägen dit har gått genom svenska fjällen, Japan och att lära känna sig själv på riktigt. Välkommen in för att höra mer om hur det kan bli man slutar leva efter hur man tror att livet ska se ut. __________________Pureness är kvar som Helt Vanliga Podcasts huvudsponsor! Tillsammans med dem har jag fått en rabattkod till dig som lyssnar där du får 20% (!) rabatt på ditt köp. Använd koden heltvanliga20 eller den här länken för att få koden direkt till din varukorg. Mina favoriter: KvällsmagnesiumKreatinAshwagandha Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan møter vi en sjelsettende livsutfordring og hva er kraften i mindfulness?I denne episoden ser vi på hvordan store livsutfordringer påvirker oss, og hvordan mindfulness kan være et viktig verktøy på veien. Du får møte advokaten Bastian Walaker Sundling og psykolog Gunvor Marie Dyrdal, som er initiativtakerne bak “Hele Norge Mediterer”. Bastian deler hvordan livet hans gikk fra lykkerus som nygift i påvente av sitt første barn, aktiv i hverdagen og jobbende som dedikert advokat, til fastlåst i rullestol etter livstruende kreft og feilbehandling. Gunvor deler sin innsikt rundt positiv psykologi og viktigheten av håp, positiv innstilling og sosial støtte som avgjørende faktorer for å rehabilitere godt. Bastian deler hvordan mindfulness hadde vært en viktig del av livet hans fra en tidligere ulykke som student, og hvordan han har brukt dette i egen rehabilitering nå. Sammen løfter de frem kraften i aktiv tilstedeværelse og indre arbeid i møte sjelsettede opplevelser og ekstremt tøffe rehabiliteringsprosesser der aksept, tilgivelse og fokus på håp ofte blir med å definere veien videre.Sammen med Jimmy ser de på hvordan helsevesenet kan jobbe for økt psykologisk trygghet og større åpenhet rundt feilbehandlinger for å forbedre kulturen og forebygge alvorlige hendelser i fremtiden.Bastian Walaker Sundling jobber med å spre bevissthet rundt konsekvensene av feilbehandling i norsk helsevesen som grunnlegger av Pasientsikkerhetsløftet. Han har bakgrunn fra jussen ved Universitetet i Bergen og har flere års erfaring som senior advokat i Wiersholm. Han brenner ekstra for mindfullness og var med å grunnlegge “Hele Norge Mediterer” sammen med Gunvor. Nå jobber han aktivt med egne rehabiliteringsprosesser samtidig som han sprer bevissthet rundt egen reise, feilbehandling og mindfulness som verktøy.Gunvor Marie Dyrdal jobber som psykolog i egen praksis og som førsteamanuensis i mindfulness og positiv psykologi ved NTNU og er tidligere “lykkeforsker”. Hun har bakgrunn fra profesjonsstudiet og doktorgrad ved UiO og University of South Florida, i tillegg til ulike fordypninger innen yoga og mindfulness. Gunvor jobber med å spre kunnskap og innsikt rundt positiv psykologi og mindfulness gjennom foredrag og workshops. Hun har involvert seg i en rekke initiativ, og hun var med å grunnlegge “Hele Norge Mediterer” sammen med Bastian.God lytting!

Rune Lykkeberg har i denne uge talt med den italienske professor Paolo Gerbaudo om de nye, digitale partiformer på højre- og venstrefløjen, som har erstattet traditionelle partiapparater med karismatiske ledere og digitale fanklubber. --- Ugens gæst i Langsomme samtaler er den italienske sociolog, aktivist og politiske filosof Paolo Gerbaudo. Paolo Gerbaudo er professor ved Universitetet i Madrid, og han udgav i 2019 bogen The Digital Party, som handlede om den nye partidannelse, han så skyde op omkring sig – både på højrefløjen og på venstrefløjen. Det var en helt ny form for partier, hvor medlemmerne egentlig ikke var med til at udforme politikken, og de var heller ikke organiseret i et gammeldags partiapparat. I stedet var de med som en slags fans – som en slags tilbedere af den karismatiske leder. Det kunne for eksempel være Jean-Luc Mélenchon i La France Insoumise, det kunne være Jeremy Corbyn i Momentum-bevægelsen, som blev Labour-leder, eller det kunne være Pablo Iglesias, som var leder af Podemos i Spanien. Han så det altså på både højre- og venstrefløjen, og et i dag meget velkendt eksempel vil selvfølgelig være Donald Trump. Paolo Gerbaudo er selv aktivist på venstrefløjen, og han troede oprindeligt på, at Podemos i Spanien, Femstjernebevægelsen i Italien og Syriza i Grækenland kunne være en fornyelse – at vælgerne her var med til at skabe noget helt nyt og progressivt i denne form for partidannelse. Gerbaudo deltog i bevægelserne, han studerede dem, men han så også meget hurtigt bagsiden. De havde nemlig en tendens til at blive autoritære. Lederen blev ophøjet til en form for overautoritet, og når man havde direkte afstemninger om politikken, fulgte medlemmerne i høj grad bare lederen. Derfor kom det til at handle mere om en form for kultdannelse end en egentlig progressiv formation. Paolo Gerbaudo troede på det, engagerede sig i det og analyserede det. Han skrev sin bog The Digital Party, om både fejltagelserne og gevinsterne, og den står stadigvæk som noget af det bedste, der findes om den nye partidannelse.  Hvad enten man vil forstå, hvad Trump har gjort ved Det Republikanske Parti i USA, eller hvad Zach Polanski gør med The Greens i Storbritannien, så er Paolo Gerbaudo et godt sted at begynde. 

Hvordan står det til med barn og unges kildekritiske evner? Har de en umulig oppgave når de daglig skal vurdere flommen av innhold, budskap og aktører de møter på nett?I samtalen: Ingrid Lossius Falkum, professor i lingvistikk og kommunikasjonsfilosofi, og professor Marte Blikstad-Balas, ekspert på lesing, skriving, digitale medier og klasseromsforskning. Begge ved Universitetet i Oslo (UiO).Programleder er Jorunn Kanestrøm.

Hva er egentlig avhengighet og hvilken makt kan den ha over oss i møte med egen sårbarhet?I denne episoden går vi i dypet på hva avhengighet er, og hvilken makt den har som mestringsstrategi i møte med vår sårbarhet gjennom livet. Du får møte Sunniva Sabine Gule Hellwig, som deler fra egen avhengighetsreise, og psykologspesialist Martine Ryen Jomark. Sunniva åpner opp om egen reise fra pliktoppfyllende barn og trygghetssøkende tenåring til grenseløs på vgs og inn i 20-årene. Alt for å dekke over følelsen av at hun ikke var elskverdig, som hun var i all sin feilbarhet og sårbarhet. En strategi som førte til mye moro i nuet, men på et tidspunkt følte hun at hun hadde mistet seg selv fullstendig. Martine deler fra sin lange erfaring med å jobbe med mennesker på deres recovery-reise i møte med rus og avhengighet. Hun løfter frem viktigheten av å se menneskene og deres historie bak avhengighetens slør, slik at man kan jobbe med driverne til avhengigheten. Akkurat som Sunniva måtte mens hun var innlagt og i den tøffe tiden etter for å skape et nytt liv med mening og tilstedeværelse.Sammen med Jimmy ser de på hvorfor mange føler på indre uro, og at de kommer til kort i møte med dagens samfunn, der drikke- og ruskulturen vår kan føre mange inn i avhengighetens klør. Sunniva Sabine Gule Hellwig jobber med å formidle sin recovery-reise og spre innsikt rundt et rusfritt liv. Hun har bakgrunn som lærer fra OsloMet Universitet, og har erfaring som lærer ved Linderud skole, og som barne- og ungdomsarbeider ved Aktiv i Grorud-tiltaket. Hun brenner for dypt indre arbeid, der natur, menneskelige relasjoner og tilstedeværelse er viktige brikker for henne. Hun engasjerer seg i konsepter som morning beats og andre rusfrie måter å dele øyeblikk på som mennesker.Martine Ryen Jomark jobber som psykologspesialist i Lysne Helse i Oslo. Hun har bakgrunn fra Universitetet i Bergen og er spesialist i rus og avhengighetspsykologi. Martine har bred erfaring fra ulike deler av spesialisthelsetjenesten med spesielt fokus på rus og avhengighet. Hun brenner ekstra for å formidle de menneskelige historiene bak avhengigheten, da hun ser dette som avgjørende for å guide folk forbi avhengigheten.God lytting!#hverdagspsyken #psykiskhelse #avhengighet #rusogpsyken #tilstedeværelseVi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

Mengden hets og trusler politikere – særlig unge – må tåle i dag, opprører mange, men hva gjør vi egentlig med det? For å belyse disse spørsmålene har vi invitert Anders Ravik Jupskås. Han er statsviter og leder for Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.Jupskås har forsket på høyreekstremisme, polarisering og radikalisering, og på hvordan digitale plattformer påvirker det offentlige ordskiftet. Vi spør også styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, hva lokalpolitikere forteller henne om egne erfaringer – og hvordan hun selv har opplevd hets og trusler på kroppen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor sakker Europa akterut i innovasjonskappløpet? Er det virkelig kapitaltørke, eller handler det om kultur, omgivelser og viljen til å satse på fremtiden? Trenger Europa og Norge mer risikokapital fremfor gjeldskapital? Lytt til samtalen mellom: Ishita Barua, forfatter av boken «Techbros», CEO i Engram, lege og førsteamanuensis ved Universitetet i Agder Martin Bech Holte, PhD samfunnsøkonomi, rådgiver og forfatter Cathrine Ro Heuch, CEO, Nordic Brain Tech Torbjørn Røe Isaksen, politisk redaktør, E24, er kveldens bademester Mari Bjørkeng, sjefredaktør, Cappelen Damm, og Mette Vågnes Eriksen, generalsekretær, Polyteknisk Forening, introduserer. I denne episoden lærer du om hvorfor Europa sakker akterut i innovasjonskappløpet, og om utfordringen handler om mangel på kapital eller om kultur, risikovilje og evnen til å satse på ny teknologi. Du får innsikt i hvordan kunstig intelligens og teknologigiganter i USA og Kina former fremtidens økonomi og maktbalanse, og hvilke konsekvenser det kan få for Europas konkurransekraft, velferd og selvstendighet. Du lærer også hvilke grep Europa og Norge må ta for å styrke innovasjonsevnen, blant annet gjennom mer risikokapital, større teknologisatsinger og en ny tilnærming til entreprenørskap og vekst. Samtalen er fra lanseringen av boken Techbros av Ishita Barua. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I april 2026 ble det rapportert om et utbrudd av hantavirus blant passasjerer på et cruiseskip. Det har vist seg å være snakk om varianten andesvirus. Det er den eneste varianten med dokumentert smitte mellom mennesker, og den har høy dødelighet. Er det kontroll på smitten? Ukens gjest er Preben Aavitsland, fagdirektør ved Folkehelseinstituttet og professor ved Pandemisenteret ved Universitetet i Bergen. Han har også skrevet en invitert kommentar om temaet i Tidsskriftet. Vi snakker med Aavitsland om hvorvidt det er fare for at viruset muterer til mer smittsomme varianter, hvordan det ligger an med behandlinger og vaksiner mot viruset, og om det er en sjanse for at dette er starten på en ny pandemi. Les «Smitte til havs» av Preben Aavitsland her: https://tidsskriftet.no/2026/05/invitert-kommentar/smitte-til-havs Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.Jingle og lydteknikk: Moderne mediaCoverillustrasjon: Stephen Lee  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Gjest: Martin Blomhoff Holm, samfunnsøkonom og forsker ved Universitetet i Oslo. Tema: Pengepolitisk transmisjon, heterogenitet i husholdningenes konsumrespons og frontfagsmodellens generelle likevektseffekter. Episodebeskrivelse Hvorfor er den norske styringsrenten et «mysterium»? I denne episoden av Skravleklassen beveger vi oss forbi overskriftene og inn i kjernen av makroøkonomisk identifikasjonsproblematikk. Sammen med Martin Blomhoff Holm utforsker vi hvordan økonomer forsøker å isolere effekten av eksogene pengepolitiske sjokk – de sjeldne tilfellene der sentralbanken endrer renten på en måte som ikke er en direkte, forutsigbar respons på økonomiske nøkkeltall. Samtalen tar utgangspunkt i Holms banebrytende tilgang til høyoppløselige kort- og transaksjonsdata. Dette datasettet fungerer som et «makroøkonomisk mikroskop» som lar oss observere i sanntid hvordan ulike husholdninger reagerer på renteendringer. Vi diskuterer skillet mellom forventningskanalen (hvorvidt vi endrer atferd basert på hva Ida Wolden Bache sier) og likviditetskanalen (hvorvidt vi endrer atferd fordi kontoen faktisk tømmes). Skravleklassen lanserer et dristig et økonomisk eksperiment: Kunne sentralbanksjefen overtales til å påføre Norge et massivt, vilkårlig makrosjokk, kun for å gi forskerne de perfekte dataene for å kartlegge befolkningens sanne responskurve? Vi runder av med en kritisk analyse av Frontfagsmodellen. I en tid med ekstrem lønnsomhet i oljeservice og forsvarsindustri, ser vi på hvordan koordinert lønnsfastsettelse påvirker reallokering av arbeidskraft og om modellen fungerer som et nødvendig nominelt anker eller en kilde til strukturell misallokering. Det teoretiske rammeverket (Shownotes) 01:30 – Jakten på det eksogene sjokket Hvorfor identifikasjon er makroøkonomens største utfordring. Om forskjellen på systematiske renteendringer (endogenitet) og uventede innovasjoner i pengepolitikken. 08:45 – Mikrodata som makroverktøy Bruk av transaksjonsdata fra 2006 til i dag for å dekomponere konsumresponsen. Hvordan skille mellom intertemporal substitusjon (spare vs. forbruke) og rene likviditetsbegrensninger? 15:20 – Eksperimentet: «Bache-sjokket» Det ultimate felteksperimentet: Kan vi indusere et kontrollert makrosjokk for vitenskapens skyld? 28:10 – Forventningsdannelse og Lucas-kritikken Hvordan danner husholdninger forventninger i en verden preget av politisk støy og usikkerhet rundt sentralbankens uavhengighet? 42:00 – Arbeidsmarkedets likevekt og NAIRU En diskusjon om den strukturelle arbeidsledigheten. Kan økt lønnsspredning redusere friksjoner og senke NAIRU gjennom mer effektiv reallokering av human kapital? 55:15 – Frontfagsmodellen under press Aukrusts todelingsmodell møter 2026-økonomien. Når produktivitetsveksten i frontfaget (oljeservice) er asymmetrisk høy, hvordan påvirker det prisstabiliteten i skjermet sektor? 1:10:45 – Valutakursen som transmisjonskanal Intervensjonsteori, «dirty pegs» og devalueringens historie. Hvorfor sitter det så langt inne for politikere å intervenere i kronemarkedet? 1:25:30 – Epistemisk ydmykhet og modellering Hvorfor man aldri skal være «gift med modellen sin». Om økonomiske modeller som heuristiske verktøy fremfor absolutte sannheter. Sentrale begreper nevnt i episoden Eksogene sjokk: Variabler som oppstår utenfor det økonomiske systemet som modelleres, men som påvirker det (f.eks. uventede politiske vedtak). Informasjonskanalen: Teorien om at sentralbankens renteendring signalerer skjult informasjon om den fremtidige økonomiske tilstanden. NAIRU (Non-Accelerating Inflation Rate of Unemployment): Det spesifikke nivået av arbeidsledighet der inflasjonen er stabil. Liquidity Constraints: Når individers konsum er bundet til løpende inntekt snarere enn livstidsformue, noe som gjør dem ekstremt sensitive for renteendringer. Frontfagsmodellen: Et koordineringssystem for lønnsdannelse som sikrer at lønnsveksten nasjonalt ikke overstiger det konkurranseutsatt industri kan tåle. See omnystudio.com/listener for privacy information.

- Det var en 17. mai jeg ikke hadde bunad og da hadde jeg ikke lyst til å gå ut blant folk. Sitatet tilhører kulturhistoriker, dr. philos., førstekonservator Bjørn Sverre Hol Haugen ved Norsk Folkemuseum. Han forteller i denne episoden om sine bunader og valgene han gjorde da han ville anskaffe en ny.Som folkedraktsforsker og redaktør og hovedforfatter for Norsk bunadleksikon, og med folkedans som hobby, har Bjørn Sverre Hol Haugen slitt ut en bunad mer enn de fleste. Da han skulle skaffe seg ny bunad, ble det til at han samlet inn historiske tekstiler som kunne dokumentere draktskikken fra hjemstedet Odal. Gjennom sitt lille registreringsarbeid, ble han sin egen bunadsnemnd og la grunnlaget for en ny mannsbunad fra Odal.Hol Haugen er førstekonservator ved Norsk Folkemuseum og har draktfaglig ansvarlig for den kommende draktutstillingen som har setimert åpning i 2028. Han underviser ved Universitetet i Oslo (UiO) og er ekspert på kamgarntekstiler fra England på slutten av 1700-tallet. Han er også den stolte eier av minst en mannsbunad fra Solør Odal. Medvirkende:Gjest: Bjørn Sverre Hol Haugen, førstekonservator ved Norsk FolkemuseumFoto: Jan Alsaker / NuukGrafisk design: Magnus RakengMusikk: Davide Dondi (jingle) / Adam Rutherford 123rf.com Programleder, produsent og tekniker: Unni Irmelin KvamJournalistikk om vest og stakk koster! Du kan støtte Bunadspodden på Vipps 600840 Bunadspodden © 2026 Opptaket er gjort i 2024. Med forbehold om feil. 

Med Sergej Lebedev og Ingunn Lunde ​Sergej Lebedev (f. 1981) er ein av Russlands mest internasjonalt kjende samtidsforfattarar, i tillegg til å vere journalist og redaktør. Han debuterte som romanforfattar i 2010 og bøkene hans er omsette til meir enn tjue språk. Den nyaste romanen, Belaja dama, kom ut på russisk i 2025 og blei utgitt på norsk same året i Ingunn Lunde si omsetjing. Eit gjennomgåande tema i Lebedevs bøker er Stalintida og korleis Russland er prega av at verken samfunn eller styresmakter har tatt eit oppgjer med den totalitære fortida. Blant dagens russiske forfattarar har Lebedev vore ein av dei som tydelegast og lengst har kritisert Putin-regimets autoritære maktutøving. Han har dei siste åra vore busett i Berlin. I romanen Damen i hvitt tar Lebedev oss tilbake til starten av Russland sin krig mot Ukraina, då Donbas blei okkupert. Handlinga spenner over fem dagar i juli 2014 i gruvelandsbyen Marat. Fiendar av styresmaktene er blitt likviderte og dumpa, lik etter lik, i landsbyens gruvesjakt og mellom anna slik avdekker romanen dei mørke kreftene som driver Putins Russland i dag. Høyr Lebedev fortelje om Damen i hvitt og om vald og kriminalitet i det russiske regimet i fortid og notid. Samtaleleiar er Ingunn Lunde, professor i russisk språk og litteratur ved Universitetet i Bergen.

Hva er egentlig vennskap og hvordan har det utviklet seg de siste 20 årene?I denne episoden går vi i dypet på et av samfunnets nye bærebjelker. Der familiestrukturer fragmenteres, vokser behovet for, men også forventningene til vennskap. Du får møte de engasjerte fagpersonene og venne-entusiastene Ida Holo og Marcus Resch. De løfter frem hvordan vennskap treffer på våre grunnleggende behov, men også hvordan mangelen på vennskap er sterkt knyttet til ensomhet og psykiske utfordringer. Marcus løfter frem viktigheten av sosiale relasjoner som beskyttelsesfaktor mot livets opp og nedturer. Ida snakker om hvordan samfunnets fokus på å unngå ubehag fører til at mange skaper selvoppfyllende profetier i sosiale settinger. Sammen reflekterer de rundt hvordan vi kan bidra til å styrke kraften av vennskap i dagens samfunn, både som mottakere og givere av kjærlighet som venner.Sammen med Jimmy ser de på hvordan rotårsakene i samfunnet som hyperindividualisering har gjort vennskap til et “kloneprosjekt”, og hvordan fragmentering av samfunnet har økt viktigheten av vennskap.Marcus Resch Ånestad jobber som leder av terapeutnettverket i Konfidens og var med på å starte Nion, som tilbyr psykologisk veiledning på chat eller video. Han tok bachelor i psykologi ved Universitetet i Tromsø og master i Ungarn. Han har bred erfaring fra ulike deler av helsesystemet som faglig ansvarlig i Uniped med Treatment Foster Care Oregon (TFCO), og som miljøterapeut ved Vestre Viken HF. Han brenner ekstra for sykefravær, og hvordan bedrifter kan jobbe forebyggende med å styrke vår robusthet, men også forebygging hos barn og unge.Ida Holo jobber som psykologspesialist og klinikkleder ved Angstklinikken. Hun har bakgrunn fra profesjonsstudiet på NTNU i Trondheim og videreutdanning innen ledelse. Hun jobbet i 10 år i spesialisthelsetjenesten, der hun blant annet ledet OCD-team. I 2021 ønsket hun å være med å skape et sterkt fagmiljø på angstproblematikk som en av grunnleggerne av Angstklinikken. Ida brenner ekstra for bekymringsangst, prestasjonsangst og OCD med tabubelagte tvangstanker. Hun jobber aktivt med formidling rundt hvordan vi kan øve oss tryggere i ulike situasjoner i møte med egne bekymringer og utfordringer.God lytting!

Episode 82. I denne episoden vil Erik Taubøll oppdatere oss på hva langvarige epileptiske anfall er (status epilepticus), hvordan vi skal behandle slike anfall og hvorfor det er så viktig å være rask med behandling. Status epilepticus kan både være krampeanfall og non-konvulsive anfall (anfall uten kramper). I studio sitter Lise Elveseter og Karoline Haslum Kongsvik.   Erik Taubøll har forsket på epilepsi i flere tiår og er professor og overlege på Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.   Erik Taubøll - Institutt for klinisk medisin   Redaksjonen: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (nevrolog), Philip Kaiser (lege i spesialisering), Nils Hauff (lege i spesialisering) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).  Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Klipp og lyd: Karoline Haslum Kongsvik. Logo: Tilde Rasmussen   Følg oss på Facebook og Instagram!   

Stadig flere diagnostiseres med ADHD. Forskere vet ikke sikkert hvorfor. Økt oppmerksomhet rundt ADHD og endrede diagnosekriterier kan være én årsak. Det er også mulig at noen feildiagnostiseres, mens andre underdiagnostiseres, ifølge ekspert på feltet. Psykologiprofessor Merete Glenne Øie tar til orde for grundig diagnostikk.– Systematisk trening i å konsentrere seg og andre ikke‑medikamentelle tiltak kan være viktige, enten alene eller i kombinasjon med medisiner, sier hun.I samtalen: Merete Glenne Øie, nevropsykolog og professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.Programleder er Gro Lien Garbo

For noen pasienter er det ikke virus eller bakterier som gjør dem syke, men deres eget immunforsvar. Autoimmune sykdommer som leddgikt, lupus og systemisk sklerose kan gi smerter, utmattelse og alvorlig organskade. Nå tar forskere i bruk ideer fra kreftbehandling for å kunne slå ut akkurat de immuncellene som driver sykdommen på en mer presis måte.I samtalen: Øyvind Molberg, professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og revmatolog ved Oslo universitetssykehus.Programleder er Julie Nybakk Kvaal

Vi oplever at verden er dum. Dumme mennesker - dumme idioter - gør dumme ting, der giver os problemer. Men måske er vi allesammen dumme. På forskellig måde. Hvad er dumhed, hvad er idioti, og hvornår bliver det til dum idioti? Medvirkende: Jacob Bülow, læge og oversætter. Lars Fr. H. Svendsen, professor i filsofi, Universitetet i Bergen. Vært: Carsten Ortmann.

Rundt 1 av 3 voksne sliter ukentlig med å sove. Søvnvansker er såpass utbredt at FHI kaller det for et av Norges mest undervurderte folkehelseproblem. Hva slags søvnproblemer er det folk flest sliter med? Og hva kan man gjøre for å få det bedre? Ukens gjest er Elise Holter Thompson som er søvnfysiolog ved Lovisenberg sykehus og har bakgrunn som hjerneforsker ved Universitetet i Oslo.Har du noen spørsmål om kvinnehelse som du trenger svar på? Send det til Frida på epost: hei@fridamarie.noDet er helt nydelig om du spiller det inn som et lydklipp, så vi kan ta det med i podden!Ønsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med kristin@snakk.asKvinnehelse-merch kan du alltid kjøpe her: https://fridagrande.no/collections/kvinnehelse Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De som jobber tidlig i ungdomsårene, lyser det lang vei av, mener Aftenpostens skribent. Norske forskere har undersøkt nettopp dette. Har det noe å si? Med spaltist Per Asbjørn Risnes og forsker ved OsloMet og professor ved Universitetet i Oslo Tilmann von Soest. Foto: Heiko Junge, NTB

Alvorlig kriminalitet og vold utført av barn og unge vekker bekymring. Media tegner opp bilder av organiserte gjenger, bakmenn og bestillingsoppdrag. Politiet frykter voldsspiraler. Er situasjonen ute av kontroll? Hvordan sjekker du om barnet ditt er i ferd med å rekrutteres?I samtalen: Professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo Heidi Mork Lomell, og Olav Verpe, avsnittsleder ved seksjon for nærpoliti i Oslo politidistrikt, enhet Øst.Programleder er Jorunn Kanestrøm.Har du tanker om denne episoden? Kontakt meg på epost.

Dictionaries: Universitetet i Bergen: ⁠⁠https://ordbokene.no/⁠⁠Oslo Met: ⁠⁠LEXIN⁠⁠Norsk Akademis Ordbok: ⁠⁠NAOB⁠⁠Eksempeloppgaver skriveprøven: ⁠⁠Eksempeloppgaver til norskprøven, øv til Norskprøven | HK-dir⁠⁠--------------------------------------------------------------------Buy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology": ⁠⁠⁠⁠https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1⁠⁠⁠⁠More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology":⁠⁠⁠⁠ https://laernorsknaa.com/shop-butikk/⁠⁠⁠⁠Email: Laernorsknaa@gmail.comTranscript: ⁠⁠⁠⁠Fordeler med å bo i byen – Lær norsk nå⁠⁠⁠⁠⁠Support the channel:Patreon:⁠⁠⁠⁠ https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠Donation: (Paypal): ⁠⁠⁠⁠https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N⁠⁠⁠⁠

Episode 80. Per Brodal har undervist medisinstudenter ved Universitetet i Oslo i flere tiår. Han har skrevet boka: Sentralnervesystemet. I denne episoden deler han noen tanker om nevroanatomi.   Nils Hauff og Jeanette Koht intervjuer.   Sentralnervesystemet   Redaksjonen: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (nevrolog), Philip Kaiser (lege i spesialisering), Nils Hauff (lege i spesialisering) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).  Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Klipp og lyd: Jeanette Koht Logo: Tilde Rasmussen   Følg oss på Facebook og Instagram! 

Dictionaries: Universitetet i Bergen: ⁠https://ordbokene.no/⁠Oslo Met: ⁠LEXIN⁠Norsk Akademis Ordbok: ⁠NAOB⁠Eksempeloppgaver skriveprøven: ⁠Eksempeloppgaver til norskprøven, øv til Norskprøven | HK-dir⁠--------------------------------------------------------------------Buy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology": ⁠⁠⁠https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1⁠⁠⁠More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology":⁠⁠⁠ https://laernorsknaa.com/shop-butikk/⁠⁠⁠Email: Laernorsknaa@gmail.comTranscript: ⁠⁠⁠Fordeler med å bo i byen – Lær norsk nå⁠⁠⁠⁠Support the channel:Patreon:⁠⁠⁠ https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠Donation: (Paypal): ⁠⁠⁠https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N⁠⁠⁠

Dictionaries: Universitetet i Bergen: https://ordbokene.no/Oslo Met: LEXINNorsk Akademis Ordbok: NAOBEksempeloppgaver skriveprøven: Eksempeloppgaver til norskprøven, øv til Norskprøven | HK-dir--------------------------------------------------------------------Buy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology": ⁠⁠https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1⁠⁠More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology":⁠⁠ https://laernorsknaa.com/shop-butikk/⁠⁠Email: Laernorsknaa@gmail.comTranscript: ⁠⁠Fordeler med å bo i byen – Lær norsk nå⁠⁠⁠Support the channel:Patreon:⁠⁠ https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠Donation: (Paypal): ⁠⁠https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N⁠⁠

Var Henrik Wergeland en av de første norske anti-kolonialistene?Wergeland han var brennende opptatt av kampen for uavhengighet og selvstendighet, både i Norge og i resten av verden.Et tydelig bevis finner vi i skuespillet Den Indiske Cholera fra 1835. Stykket er en slags Romeo og Julie-historie med en britisk og en indisk familie, satt i India under det britiske kolonistyret. Gjennom skuespillet tematiserer Wergeland makt og avmakt, imperialisme og rasisme.På 1830-tallet spredde deg seg en stor kolerapandemi fra Asia til Europa som fikk navnet «den indiske kolera». I Wergelands stykke blir sykdommen et symbol på indernes opprør mot kolonimakten.Elisabeth Oxfeldt er professor ved institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, og har forsket på imperialistiske forestillinger i Wergelands skuespill. Her gir hun en innføring i et av Henrik Wergelands stykker som vitner om hans engasjement mot kolonialisme.Foredraget ble holdt 3. juni 2025. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Romantasy er et gateway drug til andre bøker, sier bibliotekar Rebecka Marie Scheen. Litteraturforsker Jonas Bakken har sine tvil.Hør om drager som politiske aktører i bestselgeren Fjerde ving av Rebecca Yarros, den beryktede «spice-skalaen» på BookTok og hva som ellers skal til for å få PISA- og PIRLS-pilene til å peke oppover igjen.I samtalen: Jonas Bakken, professor i norskdidaktikk ved Universitetet i Oslo, og Rebecka Marie Scheen, bibliotekar ved Lørenskog bibliotek.Programleder er Monica Bjermeland.

Kan kunstig intelligens bli et verktøy for bedre mental helse, uten å erstatte det menneskelige møtet? Dette er høyaktuelt, denne rollen teknologi og kunstig intelligens kan spille i fremtidens psykiske helse. Dagens gjest er psykologspesialist Sondre Risholm Liverød. Han er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. Han jobber i skjæringspunktet mellom psykologi, teknologi og selvinnsikt, og har vært med på å utvikle en AI-basert samtalefunksjon som kan fungere som et rom for refleksjon og mental trening.Vi snakker om hva terapi egentlig er i sin kjerne, hva som virker helende i en terapeutisk prosess og hvor grensene går når teknologi blir en del av det mentale landskapet. Dette er ikke en samtale om å erstatte psykologer med teknologi. Det er en god prat om hvordan digitale verktøy kan gjøre selvrefleksjon, psykologisk innsikt og mental trening mer tilgjengelig i en tid hvor mange opplever stress, uro og indre press.Dette vil du høre mer om i episoden:Hva terapi egentlig er og hva som skaper reell endring.Om AI kan fungere som en digital samtalepartner for refleksjon.Hvor mye av psykisk helse handler om å tåle følelser, ikke fjerne dem.Stressrespons, nervesystem og hva som skjer når vi undertrykker følelser.Etiske dilemmaer ved bruk av AI i psykisk helse.Risikoen for ekkokamre og teknologiavhengighet.Hvordan fysisk trening har påvirkning på det psykiske.Personvern og trygghet i AI-baserte samtaler.Mikrodosering som behandling.Hvordan teknologi og terapeuter kan utfylle hverandre.Vi går også inn i biohacking-perspektivet på mental helse: hvordan biologi, nervesystem, søvn, lys, stress og livsstil påvirker psyken og om fremtidens psykologi i større grad vil integrere kropp og sinn.Du finner Sondre her: https://www.webpsykologen.noBøker: https://www.ark.no/forfattere/sondre-risholm-liverodTakk til vår samarbeidspartner:Oslo skinlab: Osloskinlab.no: rabattkode: BiohackingDesember @osloskinlabThe recipe: rabattkode: biohackinggirlsBoken vår BIOHACKING, - 21 uker på BESTSELGERLISTEN den finner du her: https://www.ark.noNysgjerrig på neste Biohacking Weekend 21 og 22 mars 2026? https://www.kongresspartner.no/no/biohacking-weekend-2026Redigering: Torgeir Johansen/Micdrop Media

På flera tusen meters djup, mellan Svalbard och Grönland, så växer det skogar av rörmask, så kallade maskskogar. Lyssna på alla avsnitt i Sveriges Radios app. Långt ner i de arktiska djuphaven så är det mörkt, kallt och tyst, men nere på botten så lever djur som har lärt sig att utvinna energin från bakterier – rörmaskar. De odlar bakterierna inne i sina egna kroppar och har varken mun eller anus. Rörmaskarna, som kan se väldigt olika ut – en del är korta och krulliga andra är raka och långa – bildar skogar på botten. De här skogarna, som fyller samma funktion som våra barr- och lövskogar på land – de ger livsmiljö åt massor av andra organismer. Nu vill forskarna vid Senter for Dyphavsforskning, vid Universitetet i Bergen, ta reda på hur de olika skogarna skiljer sig och vilka djur som finns där. Vi får följa med marinbiologen och djuphavsforskaren Christian Nilsson på en resa, bland annat till det så kallade Molloydjupet i Framhavet mellan Svalbard och Grönland. Christian Nilsson är doktorand vid universitetet i Bergen, Senter för dyphavsforskning, WormFEST.Reporter: Joacim Lindwalljoacim.lindwall@sr.seTekniker: Nisse Lundinnils.lundin@sr.seProducent: Lars Broströmlars.brostrom@sr.se

Leseferdighetene blant norske elever faller – og nesten tre av ti femteklassinger leser på laveste nivå. Hva skal til for å snu utviklingen? Hvordan kan du som lærer eller leder bidra til at lesing blir en naturlig del av skolens praksis – hver dag, i alle fag og på alle trinn? I denne episoden får du både innsikt og konkrete råd fra:Tove Stjern Frønes – leseforsker ved Universitetet i OsloIngeborg Anly – biblioteklærer ved Nordtvedt skoleMarte Tovsrud Syverinsen – biblioteklærer ved Tøyen skole,.