Podcasts about Universitetet

Under dette årets festspill skal det fremføres flere verk fra tysk romantikk. Det dreier seg blant annet om Schuberts Winterreise og tonesettinger av dikt av Goethe, Friedrich Rückert, Wilhelm Müller og andre. I tillegg er det flere av de fremførte verkene som behandler velkjente litterære temaer som «Piken og døden» og «Tristan og Isolde». Litteraturhuset i Bergens egen podkast, Lyrisk kvarter, ved Jørgen Sejersted og Frode Helmich Pedersen, begge professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen, skal ha en ekstraordinær liveforestilling i anledning årets festpill, hvor de dykker ned i det rike universet av romantisk lyrikk og musikk. De skal diskutere perioden, de store litterære temaene – og snakke om hva de betyr for oss i dag. Dessuten skal de selvsagt løfte frem noen gode enkelttekster – både fra Tyskland og fra Norge, som skal diskuteres og vurderes med liv og lyst! Et samarbeid mellom Festspillene i Bergen og Litteraturhuset i Bergen Kreditering: Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Foto (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Maleri (original) Caspar David Friedrich, Public domain, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Caspar_David_Friedrich_-_Wanderer_above_the_sea_of_fog.jpg Illustrasjon lamper (original): Stageline, Product page, Bright xLine – https://www.stageline.no/bright-xbaby-tw-led-fresnel-powercon-black-xline

* Jakob Blom rapporterer fra Flakstad og folkeavstemningen om kommunen skal bli del av nye Vest-Lofoten kommune. ' Forskerne Linda Hye og Morten Øgård fra Universitetet i Agder presenterer nye rapport om livet som lokalpolitiker. De er bekymret for den harde tonen i kommunestyrene. * RNB er klart og kommuneproposisjonen er underveis. * Stortingsflertallet er på ville veier i strandsonekrangelen i Agder. * Måke med egen parkeringsplass i Sandefjord.

En gave til deg som abonnerer på KABB-pod!Erik Bråtveit (1898—1973) vokste opp i Suldal i Ryfylke, og ble blind i sjuårsalderen. Etter hvert ble han Norges første blinde student, og i 1927 tok han teologisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo. Nå lanseres en podkast som forteller om veien hans til prestetjeneste.Tittelen, «Skatten i leirkrukker», er hentet fra Bibelen (2 Kor 4,7). Den verdifulle skatten, evangeliet, gis videre av helt alminnelige mennesker.I podkasten kommer Bråtveit selv til orde, gjennom utsnitt fra et lydopptak fra 1969. Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB) er utgiver, og journalist Kurt Ove Mæland har skapt et kunstverk, der fortellingen om Bråtveits liv flettes sammen med egenkomponert musikk og glimt fra Bjørndals virke som prest i vår tid.-- Det er fortsatt krevende å være blind arbeidstaker, selv om utfordringene i dag er andre enn dem Bråtveit støtte på i 1920-årene, sier Magne Bjørndal. Det kan være krevende å ta seg fram, og programvare og annet som en trenger i hverdagen er ofte ikke tilgjengelig med talesyntese, punktskrift eller forstørring.Foto: Erik Bråtveit med avskjedsgave foran alteret, en modell av hans eneste arbeidsplass

Technetium er grunnstoff nummer 43, og lenge var det et irriterende hull i periodesystemet. Hvorfor fant man aldri dette grunnstoffet i naturen, når det burde ligge pent og pyntelig mellom molybden og ruthenium?I denne episoden får Gunstein og Ole Martin besøk av Ann-Cecilie Larsen, professor i kjernefysikk ved Universitetet i Oslo og Oslo Cyclotron Laboratory. Sammen snakker vi om kunstige grunnstoffer, syklotroner, Oslo-metoden og hvordan atomkjerner kan varmes opp og sende ut gammastråling. Vi følger technetium fra jakten på element 43 til røde kjempestjerner, der oppdagelsen av technetium ble et viktig bevis på at tunge grunnstoffer faktisk dannes i stjerner.Men technetium er ikke bare kosmisk detektivarbeid. Isotopen technetium-99m brukes i millioner av nukleærmedisinske undersøkelser hvert år, blant annet til bilder av hjerte, skjelett og kreftspredning. Samtidig er technetium-99 et langlivet fisjonsprodukt i brukt kjernebrensel og et viktig tema i diskusjonen om atomavfall.Dette er episoden der et nesten fraværende grunnstoff viser seg å være en nøkkel til både kroppen, reaktoren og universet.Bli med oss på vår vimsete reise gjennom det periodiske system der vi får nerdet fra oss og gravd oss dypt ned i hvert enkelt grunnstoff, men på et nivå som alle skal kunne forstå. Med oss på reisen har vi eksperter som kan mer enn de fleste om de ulike grunnstoffene og hjelper oss å skjønne litt mer av det vi alle er lagd av. Vi er Gunstein Skomedal (materialteknolog UiA), Ole Martin Løvvik (fysiker, UiO/Sintef) og Birte Runde (journalist i Eyde-klyngen)Har du forslag til grunnstoff vi bør snakke om, gjester/eksperter vi bør invitere eller besøke, eller morsomme fakta og historier om et grunnstoff? Eller har du innspill til lyd, form, innhold eller annet? Send oss gjerne tilbakemelding på gunstein.skomedal@uia.no.Sjekk ut våre nettsider grunnstoffene.no for en periodisk oversikt over podcastepisodene. Du finner også videoer og annet stoff på vår youtube-kanal Grunnstoffene og eksperimenter - YouTube eller på FacebookEller prøv deg på innsamling av din egen digitale grunnstoffsamling i spillet labyrinthero.no.

Vi er inne i en ny verdensorden. Den verden vi tok for gitt, er snudd på hodet. Politikk er det muliges kunst. Men hva er kunsten for politikken? Er det også endret? Autoritære ledere har alltid forstått behovet for å bruke kunsten til å forandre et lands fortelling om seg selv. Nå omfavner demokratiske ledere med autoritære trekk det samme. Hvorfor er det likevel problematisk å forvente at kunsten skal være en del av demokratiets totalforsvar? Med Anine Kierulf, professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Kjersti Fløgstad, direktør for Nobels Fredssenter, Aslaug Henriksen, utenrikssjef TV2 og Sigurd Sverdrup Sandmo, administrerende direktør for Musikkselskapet Harmonien (Bergen Filharmoniske Orkester).

Er fascismen kun et historisk fenomen, eller er den relevant også i våre dager? Er Donald Trump en fascist? Gjest: Elisabetta Cassina Wolff, førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo. See omnystudio.com/listener for privacy information.

BankID, Buypass og Comfides har bidratt betydelig til digitaliseringen av privat og offentlig sektor. Samtidig bringer løsningene alvorlige utfordringer med utenforskap, ID-misbruk og svindel i stor skala.I samtalen: Jusprofessor Marte Eidsand Kjørven fra Universitetet i Oslo og fagdirektør Marianne Henriksen fra Skatteetaten.Programleder er Jorunn Kanestrøm

I dagens episode går vi løs på begrepet REDs - eller Relative Energy Deficiency in Sport. Vi tar for oss hva dette egentlig er for noe, og hva som er forskjellen på lav energitilgjengelighet og REDs. Hvilke pasienter er dette mest relevant for og hvilke grupper er mest utsatt? Selv om REDs er noe som forekommer i idretten, trenger du ikke ha en spesialisert idrettstilknytning for at dette skal være relevant. Dette er noe man ha kjennskap til som primærkontaktskliniker, uavhengig av pasientpopulasjon, da disse pasientene dukker opp hyppigere enn vi tror. Vi snakker om hvilke pasienter som bør henvises til hva og hvor, og hvordan samtalen rundt disse temaene bør foregå med pasienten. I tillegg toucher vi innom menstruasjonssyklusens betydning for kraft-/styrkeparametre og skaderisiko. Hva bør vi vite her, og hvordan skal denne informasjonen brukes? Til å belyse alle disse temaene har vi fått med oss den høye, mørke og urettferdig kjekke Marcus Småvik Dasa. Han er fysioterapeut under spesialisering i manuellterapi ved Universitetet i Bergen, med klinisk praksis ved Helse i Centrum i Bergen. Han disputerte i januar 2024 med avhandlingen «Energetics, energy availability and Relative Energy Deficiency in Sport (REDs) in female football players - Methodological perspectives and research implications» ved UiT. Han arbeider også som fagkonsulent ved Olympiatoppen Vest innen styrke, kraft og ernæring. I tillegg har han en mastergrad fra UiB i fysioterapivitenskap fra 2019, hvor han ledet et større forskningsprosjekt som undersøkte menstruasjonssyklusen og effekt på styrke- og kraftparametere.PATREON: I 2026 fortsetter vi patreontjenesten vår. Patreons er følgere som bidrar med en slant i måneden for å være en tydeligere stemme i podcasten. Patreons får rabatter på våre kurs og fagdager og får tilgang til ekstra faglig snacks fra episodene. Dersom du ønsker å bidra, koster det deg mindre enn Netflixabonnementet ditt. Og for prisen får du muligheten til å gjøre Norges største muskelskjelettpodcast enda bedre. Les mer og bli en patreon i dag på: patreon.com/vondt MUSIKK: Joseph McDade - Mirrors

"Prestasjonssubjektet er i krig mot seg sjølv. Den deprimerte er den invalide i denne internaliserte krigen. Depresjon er sjukdommen til eit samfunn som lid av ei overflod av positivitet. Det speglar ei menneskje som er gått til krig mot seg sjølv." Slik lyder samtidsdiagnosen Byung-Chul Han stiller subjektet som lever i prestasjonssamfunnet: I dagens samfunn forventes det at individet driver konstant selvoptimalisering. Å leve slik fører til kollektiv utmattelse, og det er dette som kjennetegner det Han definerer som Utmattingssamfunnet. Müdigkeitsgesellschaft utkom på tysk i 2010, og har siden blitt oversatt til 35 språk. Med Utmattingssamfunnet utgitt av forlaget Slow Fire Press foreligger teksten for første gang på nynorsk. Sammen med oversetter Runa Kvalsund og Fredrik Wilhelmsen som har skrevet forordet, inviterer Litteratur på Blå til en samtale med redaksjonsmedlem Mehek Rashid om Utmattingssamfunnet av Byung-Chul Han. Byung-Chul Han er født i Seoul i 1959. Han studerte filosofi, tysk litteratur og katolsk teologi i Freiburg og München. Arbeidet hans dreier seg i stor grad om kritikk av nyliberalisme og dens innvirkning på samfunnet og individet. Han har undervist på Universitetet i Basel og ved Staatliche Hochschule für Gestaltung Karlsruhe, og var professor ved Berlin University of Arts. Nå er han bosatt i Berlin og jobber som forfatter på heltid. Runa Kvalsund (f. 1987) kommer fra Trondheim og er bosatt i Oslo. Hun er oversetter og folkemusiker, og har tidligere jobbet som kritiker, journalist og som redaktør i tidsskrift og forlag. Hun oversetter fra tysk, svensk, dansk og engelsk til nynorsk og bokmål. Utmattingssamfunnet er hennes første oversettelse av tysk sakprosa. Fredrik Wilhelmsen (f. 1985) er bosatt i Moss. Han er idéhistoriker og sosiolog, og har skrevet for tidsskriftene Vinduet og Vagant om temaene kulturradikalisme og samfunnsfilosofi.

Hvordan møter vi en sjelsettende livsutfordring og hva er kraften i mindfulness?I denne episoden ser vi på hvordan store livsutfordringer påvirker oss, og hvordan mindfulness kan være et viktig verktøy på veien. Du får møte advokaten Bastian Walaker Sundling og psykolog Gunvor Marie Dyrdal, som er initiativtakerne bak “Hele Norge Mediterer”. Bastian deler hvordan livet hans gikk fra lykkerus som nygift i påvente av sitt første barn, aktiv i hverdagen og jobbende som dedikert advokat, til fastlåst i rullestol etter livstruende kreft og feilbehandling. Gunvor deler sin innsikt rundt positiv psykologi og viktigheten av håp, positiv innstilling og sosial støtte som avgjørende faktorer for å rehabilitere godt. Bastian deler hvordan mindfulness hadde vært en viktig del av livet hans fra en tidligere ulykke som student, og hvordan han har brukt dette i egen rehabilitering nå. Sammen løfter de frem kraften i aktiv tilstedeværelse og indre arbeid i møte sjelsettede opplevelser og ekstremt tøffe rehabiliteringsprosesser der aksept, tilgivelse og fokus på håp ofte blir med å definere veien videre.Sammen med Jimmy ser de på hvordan helsevesenet kan jobbe for økt psykologisk trygghet og større åpenhet rundt feilbehandlinger for å forbedre kulturen og forebygge alvorlige hendelser i fremtiden.Bastian Walaker Sundling jobber med å spre bevissthet rundt konsekvensene av feilbehandling i norsk helsevesen som grunnlegger av Pasientsikkerhetsløftet. Han har bakgrunn fra jussen ved Universitetet i Bergen og har flere års erfaring som senior advokat i Wiersholm. Han brenner ekstra for mindfullness og var med å grunnlegge “Hele Norge Mediterer” sammen med Gunvor. Nå jobber han aktivt med egne rehabiliteringsprosesser samtidig som han sprer bevissthet rundt egen reise, feilbehandling og mindfulness som verktøy.Gunvor Marie Dyrdal jobber som psykolog i egen praksis og som førsteamanuensis i mindfulness og positiv psykologi ved NTNU og er tidligere “lykkeforsker”. Hun har bakgrunn fra profesjonsstudiet og doktorgrad ved UiO og University of South Florida, i tillegg til ulike fordypninger innen yoga og mindfulness. Gunvor jobber med å spre kunnskap og innsikt rundt positiv psykologi og mindfulness gjennom foredrag og workshops. Hun har involvert seg i en rekke initiativ, og hun var med å grunnlegge “Hele Norge Mediterer” sammen med Bastian.God lytting!

Rune Lykkeberg har i denne uge talt med den italienske professor Paolo Gerbaudo om de nye, digitale partiformer på højre- og venstrefløjen, som har erstattet traditionelle partiapparater med karismatiske ledere og digitale fanklubber. --- Ugens gæst i Langsomme samtaler er den italienske sociolog, aktivist og politiske filosof Paolo Gerbaudo. Paolo Gerbaudo er professor ved Universitetet i Madrid, og han udgav i 2019 bogen The Digital Party, som handlede om den nye partidannelse, han så skyde op omkring sig – både på højrefløjen og på venstrefløjen. Det var en helt ny form for partier, hvor medlemmerne egentlig ikke var med til at udforme politikken, og de var heller ikke organiseret i et gammeldags partiapparat. I stedet var de med som en slags fans – som en slags tilbedere af den karismatiske leder. Det kunne for eksempel være Jean-Luc Mélenchon i La France Insoumise, det kunne være Jeremy Corbyn i Momentum-bevægelsen, som blev Labour-leder, eller det kunne være Pablo Iglesias, som var leder af Podemos i Spanien. Han så det altså på både højre- og venstrefløjen, og et i dag meget velkendt eksempel vil selvfølgelig være Donald Trump. Paolo Gerbaudo er selv aktivist på venstrefløjen, og han troede oprindeligt på, at Podemos i Spanien, Femstjernebevægelsen i Italien og Syriza i Grækenland kunne være en fornyelse – at vælgerne her var med til at skabe noget helt nyt og progressivt i denne form for partidannelse. Gerbaudo deltog i bevægelserne, han studerede dem, men han så også meget hurtigt bagsiden. De havde nemlig en tendens til at blive autoritære. Lederen blev ophøjet til en form for overautoritet, og når man havde direkte afstemninger om politikken, fulgte medlemmerne i høj grad bare lederen. Derfor kom det til at handle mere om en form for kultdannelse end en egentlig progressiv formation. Paolo Gerbaudo troede på det, engagerede sig i det og analyserede det. Han skrev sin bog The Digital Party, om både fejltagelserne og gevinsterne, og den står stadigvæk som noget af det bedste, der findes om den nye partidannelse.  Hvad enten man vil forstå, hvad Trump har gjort ved Det Republikanske Parti i USA, eller hvad Zach Polanski gør med The Greens i Storbritannien, så er Paolo Gerbaudo et godt sted at begynde. 

Hvordan står det til med barn og unges kildekritiske evner? Har de en umulig oppgave når de daglig skal vurdere flommen av innhold, budskap og aktører de møter på nett?I samtalen: Ingrid Lossius Falkum, professor i lingvistikk og kommunikasjonsfilosofi, og professor Marte Blikstad-Balas, ekspert på lesing, skriving, digitale medier og klasseromsforskning. Begge ved Universitetet i Oslo (UiO).Programleder er Jorunn Kanestrøm.

Hva er egentlig avhengighet og hvilken makt kan den ha over oss i møte med egen sårbarhet?I denne episoden går vi i dypet på hva avhengighet er, og hvilken makt den har som mestringsstrategi i møte med vår sårbarhet gjennom livet. Du får møte Sunniva Sabine Gule Hellwig, som deler fra egen avhengighetsreise, og psykologspesialist Martine Ryen Jomark. Sunniva åpner opp om egen reise fra pliktoppfyllende barn og trygghetssøkende tenåring til grenseløs på vgs og inn i 20-årene. Alt for å dekke over følelsen av at hun ikke var elskverdig, som hun var i all sin feilbarhet og sårbarhet. En strategi som førte til mye moro i nuet, men på et tidspunkt følte hun at hun hadde mistet seg selv fullstendig. Martine deler fra sin lange erfaring med å jobbe med mennesker på deres recovery-reise i møte med rus og avhengighet. Hun løfter frem viktigheten av å se menneskene og deres historie bak avhengighetens slør, slik at man kan jobbe med driverne til avhengigheten. Akkurat som Sunniva måtte mens hun var innlagt og i den tøffe tiden etter for å skape et nytt liv med mening og tilstedeværelse.Sammen med Jimmy ser de på hvorfor mange føler på indre uro, og at de kommer til kort i møte med dagens samfunn, der drikke- og ruskulturen vår kan føre mange inn i avhengighetens klør. Sunniva Sabine Gule Hellwig jobber med å formidle sin recovery-reise og spre innsikt rundt et rusfritt liv. Hun har bakgrunn som lærer fra OsloMet Universitet, og har erfaring som lærer ved Linderud skole, og som barne- og ungdomsarbeider ved Aktiv i Grorud-tiltaket. Hun brenner for dypt indre arbeid, der natur, menneskelige relasjoner og tilstedeværelse er viktige brikker for henne. Hun engasjerer seg i konsepter som morning beats og andre rusfrie måter å dele øyeblikk på som mennesker.Martine Ryen Jomark jobber som psykologspesialist i Lysne Helse i Oslo. Hun har bakgrunn fra Universitetet i Bergen og er spesialist i rus og avhengighetspsykologi. Martine har bred erfaring fra ulike deler av spesialisthelsetjenesten med spesielt fokus på rus og avhengighet. Hun brenner ekstra for å formidle de menneskelige historiene bak avhengigheten, da hun ser dette som avgjørende for å guide folk forbi avhengigheten.God lytting!#hverdagspsyken #psykiskhelse #avhengighet #rusogpsyken #tilstedeværelseVi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

Mengden hets og trusler politikere – særlig unge – må tåle i dag, opprører mange, men hva gjør vi egentlig med det? For å belyse disse spørsmålene har vi invitert Anders Ravik Jupskås. Han er statsviter og leder for Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.Jupskås har forsket på høyreekstremisme, polarisering og radikalisering, og på hvordan digitale plattformer påvirker det offentlige ordskiftet. Vi spør også styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, hva lokalpolitikere forteller henne om egne erfaringer – og hvordan hun selv har opplevd hets og trusler på kroppen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor sakker Europa akterut i innovasjonskappløpet? Er det virkelig kapitaltørke, eller handler det om kultur, omgivelser og viljen til å satse på fremtiden? Trenger Europa og Norge mer risikokapital fremfor gjeldskapital? Lytt til samtalen mellom: Ishita Barua, forfatter av boken «Techbros», CEO i Engram, lege og førsteamanuensis ved Universitetet i Agder Martin Bech Holte, PhD samfunnsøkonomi, rådgiver og forfatter Cathrine Ro Heuch, CEO, Nordic Brain Tech Torbjørn Røe Isaksen, politisk redaktør, E24, er kveldens bademester Mari Bjørkeng, sjefredaktør, Cappelen Damm, og Mette Vågnes Eriksen, generalsekretær, Polyteknisk Forening, introduserer. I denne episoden lærer du om hvorfor Europa sakker akterut i innovasjonskappløpet, og om utfordringen handler om mangel på kapital eller om kultur, risikovilje og evnen til å satse på ny teknologi. Du får innsikt i hvordan kunstig intelligens og teknologigiganter i USA og Kina former fremtidens økonomi og maktbalanse, og hvilke konsekvenser det kan få for Europas konkurransekraft, velferd og selvstendighet. Du lærer også hvilke grep Europa og Norge må ta for å styrke innovasjonsevnen, blant annet gjennom mer risikokapital, større teknologisatsinger og en ny tilnærming til entreprenørskap og vekst. Samtalen er fra lanseringen av boken Techbros av Ishita Barua. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I april 2026 ble det rapportert om et utbrudd av hantavirus blant passasjerer på et cruiseskip. Det har vist seg å være snakk om varianten andesvirus. Det er den eneste varianten med dokumentert smitte mellom mennesker, og den har høy dødelighet. Er det kontroll på smitten? Ukens gjest er Preben Aavitsland, fagdirektør ved Folkehelseinstituttet og professor ved Pandemisenteret ved Universitetet i Bergen. Han har også skrevet en invitert kommentar om temaet i Tidsskriftet. Vi snakker med Aavitsland om hvorvidt det er fare for at viruset muterer til mer smittsomme varianter, hvordan det ligger an med behandlinger og vaksiner mot viruset, og om det er en sjanse for at dette er starten på en ny pandemi. Les «Smitte til havs» av Preben Aavitsland her: https://tidsskriftet.no/2026/05/invitert-kommentar/smitte-til-havs Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.Jingle og lydteknikk: Moderne mediaCoverillustrasjon: Stephen Lee  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Gjest: Martin Blomhoff Holm, samfunnsøkonom og forsker ved Universitetet i Oslo. Tema: Pengepolitisk transmisjon, heterogenitet i husholdningenes konsumrespons og frontfagsmodellens generelle likevektseffekter. Episodebeskrivelse Hvorfor er den norske styringsrenten et «mysterium»? I denne episoden av Skravleklassen beveger vi oss forbi overskriftene og inn i kjernen av makroøkonomisk identifikasjonsproblematikk. Sammen med Martin Blomhoff Holm utforsker vi hvordan økonomer forsøker å isolere effekten av eksogene pengepolitiske sjokk – de sjeldne tilfellene der sentralbanken endrer renten på en måte som ikke er en direkte, forutsigbar respons på økonomiske nøkkeltall. Samtalen tar utgangspunkt i Holms banebrytende tilgang til høyoppløselige kort- og transaksjonsdata. Dette datasettet fungerer som et «makroøkonomisk mikroskop» som lar oss observere i sanntid hvordan ulike husholdninger reagerer på renteendringer. Vi diskuterer skillet mellom forventningskanalen (hvorvidt vi endrer atferd basert på hva Ida Wolden Bache sier) og likviditetskanalen (hvorvidt vi endrer atferd fordi kontoen faktisk tømmes). Skravleklassen lanserer et dristig et økonomisk eksperiment: Kunne sentralbanksjefen overtales til å påføre Norge et massivt, vilkårlig makrosjokk, kun for å gi forskerne de perfekte dataene for å kartlegge befolkningens sanne responskurve? Vi runder av med en kritisk analyse av Frontfagsmodellen. I en tid med ekstrem lønnsomhet i oljeservice og forsvarsindustri, ser vi på hvordan koordinert lønnsfastsettelse påvirker reallokering av arbeidskraft og om modellen fungerer som et nødvendig nominelt anker eller en kilde til strukturell misallokering. Det teoretiske rammeverket (Shownotes) 01:30 – Jakten på det eksogene sjokket Hvorfor identifikasjon er makroøkonomens største utfordring. Om forskjellen på systematiske renteendringer (endogenitet) og uventede innovasjoner i pengepolitikken. 08:45 – Mikrodata som makroverktøy Bruk av transaksjonsdata fra 2006 til i dag for å dekomponere konsumresponsen. Hvordan skille mellom intertemporal substitusjon (spare vs. forbruke) og rene likviditetsbegrensninger? 15:20 – Eksperimentet: «Bache-sjokket» Det ultimate felteksperimentet: Kan vi indusere et kontrollert makrosjokk for vitenskapens skyld? 28:10 – Forventningsdannelse og Lucas-kritikken Hvordan danner husholdninger forventninger i en verden preget av politisk støy og usikkerhet rundt sentralbankens uavhengighet? 42:00 – Arbeidsmarkedets likevekt og NAIRU En diskusjon om den strukturelle arbeidsledigheten. Kan økt lønnsspredning redusere friksjoner og senke NAIRU gjennom mer effektiv reallokering av human kapital? 55:15 – Frontfagsmodellen under press Aukrusts todelingsmodell møter 2026-økonomien. Når produktivitetsveksten i frontfaget (oljeservice) er asymmetrisk høy, hvordan påvirker det prisstabiliteten i skjermet sektor? 1:10:45 – Valutakursen som transmisjonskanal Intervensjonsteori, «dirty pegs» og devalueringens historie. Hvorfor sitter det så langt inne for politikere å intervenere i kronemarkedet? 1:25:30 – Epistemisk ydmykhet og modellering Hvorfor man aldri skal være «gift med modellen sin». Om økonomiske modeller som heuristiske verktøy fremfor absolutte sannheter. Sentrale begreper nevnt i episoden Eksogene sjokk: Variabler som oppstår utenfor det økonomiske systemet som modelleres, men som påvirker det (f.eks. uventede politiske vedtak). Informasjonskanalen: Teorien om at sentralbankens renteendring signalerer skjult informasjon om den fremtidige økonomiske tilstanden. NAIRU (Non-Accelerating Inflation Rate of Unemployment): Det spesifikke nivået av arbeidsledighet der inflasjonen er stabil. Liquidity Constraints: Når individers konsum er bundet til løpende inntekt snarere enn livstidsformue, noe som gjør dem ekstremt sensitive for renteendringer. Frontfagsmodellen: Et koordineringssystem for lønnsdannelse som sikrer at lønnsveksten nasjonalt ikke overstiger det konkurranseutsatt industri kan tåle. See omnystudio.com/listener for privacy information.

- Det var en 17. mai jeg ikke hadde bunad og da hadde jeg ikke lyst til å gå ut blant folk. Sitatet tilhører kulturhistoriker, dr. philos., førstekonservator Bjørn Sverre Hol Haugen ved Norsk Folkemuseum. Han forteller i denne episoden om sine bunader og valgene han gjorde da han ville anskaffe en ny.Som folkedraktsforsker og redaktør og hovedforfatter for Norsk bunadleksikon, og med folkedans som hobby, har Bjørn Sverre Hol Haugen slitt ut en bunad mer enn de fleste. Da han skulle skaffe seg ny bunad, ble det til at han samlet inn historiske tekstiler som kunne dokumentere draktskikken fra hjemstedet Odal. Gjennom sitt lille registreringsarbeid, ble han sin egen bunadsnemnd og la grunnlaget for en ny mannsbunad fra Odal.Hol Haugen er førstekonservator ved Norsk Folkemuseum og har draktfaglig ansvarlig for den kommende draktutstillingen som har setimert åpning i 2028. Han underviser ved Universitetet i Oslo (UiO) og er ekspert på kamgarntekstiler fra England på slutten av 1700-tallet. Han er også den stolte eier av minst en mannsbunad fra Solør Odal. Medvirkende:Gjest: Bjørn Sverre Hol Haugen, førstekonservator ved Norsk FolkemuseumFoto: Jan Alsaker / NuukGrafisk design: Magnus RakengMusikk: Davide Dondi (jingle) / Adam Rutherford 123rf.com Programleder, produsent og tekniker: Unni Irmelin KvamJournalistikk om vest og stakk koster! Du kan støtte Bunadspodden på Vipps 600840 Bunadspodden © 2026 Opptaket er gjort i 2024. Med forbehold om feil. 

Med Sergej Lebedev og Ingunn Lunde ​Sergej Lebedev (f. 1981) er ein av Russlands mest internasjonalt kjende samtidsforfattarar, i tillegg til å vere journalist og redaktør. Han debuterte som romanforfattar i 2010 og bøkene hans er omsette til meir enn tjue språk. Den nyaste romanen, Belaja dama, kom ut på russisk i 2025 og blei utgitt på norsk same året i Ingunn Lunde si omsetjing. Eit gjennomgåande tema i Lebedevs bøker er Stalintida og korleis Russland er prega av at verken samfunn eller styresmakter har tatt eit oppgjer med den totalitære fortida. Blant dagens russiske forfattarar har Lebedev vore ein av dei som tydelegast og lengst har kritisert Putin-regimets autoritære maktutøving. Han har dei siste åra vore busett i Berlin. I romanen Damen i hvitt tar Lebedev oss tilbake til starten av Russland sin krig mot Ukraina, då Donbas blei okkupert. Handlinga spenner over fem dagar i juli 2014 i gruvelandsbyen Marat. Fiendar av styresmaktene er blitt likviderte og dumpa, lik etter lik, i landsbyens gruvesjakt og mellom anna slik avdekker romanen dei mørke kreftene som driver Putins Russland i dag. Høyr Lebedev fortelje om Damen i hvitt og om vald og kriminalitet i det russiske regimet i fortid og notid. Samtaleleiar er Ingunn Lunde, professor i russisk språk og litteratur ved Universitetet i Bergen.

Hva er egentlig vennskap og hvordan har det utviklet seg de siste 20 årene?I denne episoden går vi i dypet på et av samfunnets nye bærebjelker. Der familiestrukturer fragmenteres, vokser behovet for, men også forventningene til vennskap. Du får møte de engasjerte fagpersonene og venne-entusiastene Ida Holo og Marcus Resch. De løfter frem hvordan vennskap treffer på våre grunnleggende behov, men også hvordan mangelen på vennskap er sterkt knyttet til ensomhet og psykiske utfordringer. Marcus løfter frem viktigheten av sosiale relasjoner som beskyttelsesfaktor mot livets opp og nedturer. Ida snakker om hvordan samfunnets fokus på å unngå ubehag fører til at mange skaper selvoppfyllende profetier i sosiale settinger. Sammen reflekterer de rundt hvordan vi kan bidra til å styrke kraften av vennskap i dagens samfunn, både som mottakere og givere av kjærlighet som venner.Sammen med Jimmy ser de på hvordan rotårsakene i samfunnet som hyperindividualisering har gjort vennskap til et “kloneprosjekt”, og hvordan fragmentering av samfunnet har økt viktigheten av vennskap.Marcus Resch Ånestad jobber som leder av terapeutnettverket i Konfidens og var med på å starte Nion, som tilbyr psykologisk veiledning på chat eller video. Han tok bachelor i psykologi ved Universitetet i Tromsø og master i Ungarn. Han har bred erfaring fra ulike deler av helsesystemet som faglig ansvarlig i Uniped med Treatment Foster Care Oregon (TFCO), og som miljøterapeut ved Vestre Viken HF. Han brenner ekstra for sykefravær, og hvordan bedrifter kan jobbe forebyggende med å styrke vår robusthet, men også forebygging hos barn og unge.Ida Holo jobber som psykologspesialist og klinikkleder ved Angstklinikken. Hun har bakgrunn fra profesjonsstudiet på NTNU i Trondheim og videreutdanning innen ledelse. Hun jobbet i 10 år i spesialisthelsetjenesten, der hun blant annet ledet OCD-team. I 2021 ønsket hun å være med å skape et sterkt fagmiljø på angstproblematikk som en av grunnleggerne av Angstklinikken. Ida brenner ekstra for bekymringsangst, prestasjonsangst og OCD med tabubelagte tvangstanker. Hun jobber aktivt med formidling rundt hvordan vi kan øve oss tryggere i ulike situasjoner i møte med egne bekymringer og utfordringer.God lytting!

Forrige episode med Kjartan og Sigurd ble en publikumsfavoritt allerede den første uken den ble publisert, så vi benyttet anledningen til en oppfølgingsepisode der vi kunne diskutere de litt større linjene i faget. Hvilken utvikling har disse to sett i faget, men også i sin egen fagutøvelse? Hvilke kjerneverdier bør fremtidens MSK-terapeut bygge praksisen sin på? Skal vi bare prate med folk og si at de tenker feil? Og, hva er egentlig «Kjartaneffekten»?Kjartan Vibe Fersum er fysioterapeut, manuellteraput og forsker. Han jobber som privatpraktiserende fysioterapeut/manuellterapeut ved Helse i Centrum i Bergen. I tillegg har han en 50% stilling som Førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen der han underviser ved masterutdanningen i manuellterapi.   Tittelen på hans doktorgradsarbeidet var “Classification and targeted treatment of patients with Non Specific Chronic Low Back Pain” hvor Kognitiv Funksjonsrettet Terapi (KFT) var en sentral del av hans avhandling. Hans forskningsinteresse ligger innenfor behandling og diagnostisering av langvarige muskel og skjelett lidelser, og han jobber fortsatt med den internasjonale forskergruppen for CFT. Sigurd Mikkelsen er manuellterapeut med spisskompetanse på langvarige og sammensatte helseplager, og jobber ved Centrum Fysioterapi i Fredrikstad. Han arbeider primært psykoterapeutisk med en anerkjennelse av at sammenhenger mellom fortid, nåtid og fremtid påvirker funksjon og relasjon til egen kropp, seg selv og andre. Sigurd har vært en av foregangsfigurene i Norge når det kommer til å spre kunnskap om smerte og adferdsterapi de siste 15 årene, og står blant annet bak facebooksiden «Nevrovitenskap-Adferdsterapi-Smerte» (nå «Smerteportalen), som for mange ble katalysatoren til et paradigmeskifte i egen praksis. PATREON: I 2026 fortsetter vi patreontjenesten vår. Patreons er følgere som bidrar med en slant i måneden for å være en tydeligere stemme i podcasten. Patreons får rabatter på våre kurs og fagdager og får tilgang til ekstra faglig snacks fra episodene. Dersom du ønsker å bidra, koster det deg mindre enn Netflixabonnementet ditt. Og for prisen får du muligheten til å gjøre Norges største muskelskjelettpodcast enda bedre. Les mer og bli en patreon i dag på: patreon.com/vondt MUSIKK: Joseph McDade - Mirrors

Episode 82. I denne episoden vil Erik Taubøll oppdatere oss på hva langvarige epileptiske anfall er (status epilepticus), hvordan vi skal behandle slike anfall og hvorfor det er så viktig å være rask med behandling. Status epilepticus kan både være krampeanfall og non-konvulsive anfall (anfall uten kramper). I studio sitter Lise Elveseter og Karoline Haslum Kongsvik.   Erik Taubøll har forsket på epilepsi i flere tiår og er professor og overlege på Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.   Erik Taubøll - Institutt for klinisk medisin   Redaksjonen: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (nevrolog), Philip Kaiser (lege i spesialisering), Nils Hauff (lege i spesialisering) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).  Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Klipp og lyd: Karoline Haslum Kongsvik. Logo: Tilde Rasmussen   Følg oss på Facebook og Instagram!   

Episode 82. I denne episoden vil Erik Taubøll oppdatere oss på hva langvarige epileptiske anfall er (status epilepticus), hvordan vi skal behandle slike anfall og hvorfor det er så viktig å være rask med behandling. Status epilepticus kan både være krampeanfall og non-konvulsive anfall (anfall uten kramper). I studio sitter Lise Elveseter og Karoline Haslum Kongsvik.   Erik Taubøll har forsket på epilepsi i flere tiår og er professor og overlege på Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.   Erik Taubøll - Institutt for klinisk medisin   Redaksjonen: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (nevrolog), Philip Kaiser (lege i spesialisering), Nils Hauff (lege i spesialisering) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).  Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Klipp og lyd: Karoline Haslum Kongsvik. Logo: Tilde Rasmussen   Følg oss på Facebook og Instagram!   

Hør professor emeritus Bengt Karlsson fra Universitetet i Sørøst-Norge snakke sammen med Marte Yri om recovery-perspektivet mv.    

I HBO:s nya tv-serie Rooster har männen kvar titlarna, men kvinnorna har tolkningsföreträdet. Vi pratar woke, metoo, kön, komik och ett universitet utan marginaler för misstag – om du tillhör fel grupp.Men först pratar vi om en förändring på skolområdet här i Sverige.Oberoende endast tack vare erVi är nu över 25 000 prenumeranter här – och antalet växer stadigt. Rak höger med Ivar Arpi och Under all kritik ligger båda konsekvent på topp-20 bland nyhetspoddar i Sverige. Det är helt och hållet er förtjänst – tack för det!Skillnaden mot de flesta andra på topplistan är tydlig: medan de har public service-miljarder eller stora tidningshus med presstöd och annonsintäkter i ryggen, så har vi bara er. Konkurrensen är snedvriden, men ni har visat att det går att bygga något nytt. Vi är helt självständiga – tack vare er.Som ni märkt har vi nu tagit nästa steg med en videosatsning, som kommer ge ännu mer innehåll för betalande prenumeranter framöver. Redan i dag får du flera poddavsnitt i veckan – ofta med video – och minst en text, ibland fler.Vill du vara med och bygga vidare? Bli betalande prenumerant genom att klicka på den gröna knappen.Den som vill stötta oss på andra sätt än genom en prenumeration får gärna göra det med Swish, Plusgiro, Bankgiro, Paypal eller Donorbox.Swishnummer: 123-027 60 89Plusgiro: 198 08 62-5Bankgiro: 5808-1837Utgivaren ansvarar inte för kommentarsfältet. (Myndigheten för press, radio och tv (MPRT) vill att jag skriver ovanstående för att visa att det inte är jag, utan den som kommenterar, som ansvarar för innehållet i det som skrivs i kommentarsfältet.) This is a public episode. If you'd like to discuss this with other subscribers or get access to bonus episodes, visit www.enrakhoger.se/subscribe

Stadig flere diagnostiseres med ADHD. Forskere vet ikke sikkert hvorfor. Økt oppmerksomhet rundt ADHD og endrede diagnosekriterier kan være én årsak. Det er også mulig at noen feildiagnostiseres, mens andre underdiagnostiseres, ifølge ekspert på feltet. Psykologiprofessor Merete Glenne Øie tar til orde for grundig diagnostikk.– Systematisk trening i å konsentrere seg og andre ikke‑medikamentelle tiltak kan være viktige, enten alene eller i kombinasjon med medisiner, sier hun.I samtalen: Merete Glenne Øie, nevropsykolog og professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.Programleder er Gro Lien Garbo

I denne podkasten snakker Vegard Meland med Ingun Elvhaug som er rektor ved Nes kulturskole og Anders Rønningen fra Kulturskolerådet. Temaet er ledelse og kvalitet i kulturskolen.Vil du lese mer om kvalitet? Se gjerne hva som står om dette i Rammeplan for kulturskolen ved å trykke HER.Og vil du vite mer om Nes kulturskole, kan du trykke HER.Tekstet utgave av denne episoden finner du ved å trykke på fanen Transcript. Podkasten er produsert av Senter for livslang læring (SELL), Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Innlandet. 

Morten Goodwin er professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder, og regnes som en av Norges fremste eksperter på AI. Han har mer enn 20 års akademisk erfaring, en doktorgrad i kunstig intelligens og over 200 fagfellevurderte publikasjoner, og forsker spesielt innen dype nevrale nettverk.I dagens episode snakker vi om KI kan få egen vilje, agens, og kanskje tilogmed bevissthet? Hvorfor har vi ennå ikke selvkjørende biler, hvis de statistisk sett kjører bedre enn oss mennesker? Hvordan klarte man å løse problemet med objekt-gjenkjenning og kontekst, og er det egentlig løst ennå? Hva er mennesker fortsatt bedre på enn KI, og er det noe som er unikt menneskelig? Og hva med kappløpet mellom USA og Kina, hva innebærer det både militært, politisk, økonomisk, og sikkerhetsmessig?***► NY BOK UTE NÅ: Frykt og Stillhet - jødiske stemmer i Norge etter 7. oktober. Bestill her:  https://bok.norli.no/frykt-og-stillhet► STØTT ARBEIDET PÅ VIPPSOm du ønsker å støtte arbeidet med denne podcasten, kan du bidra med et stort eller lite beløp, etter eget ønske. All støtte settes pris på, og du bidrar til arbeidet med å lage flere episoder. Bruk Vippsnummer: #823278►  ⁠BLI ⁠⁠⁠⁠MEDLEM⁠⁠⁠⁠⁠ Fremover vil de som er støttemedlemmer få tilgang til episodene først. Da støtter du podcasten med det samme som prisen av en kaffe hver måned. Setter stor pris på om du blir støttemedlem. Tusen takk.► Annonsere på Henrik Beckheim Podcast?Send en mail til post@henrikbeckheim.no ► MERCH: Kjøp klær, kopper, capser og mer: https://henrikbeckheim.com/store► Linker:⁠⁠Youtube⁠⁠ | ⁠⁠Nettside⁠⁠ | ⁠⁠TikTok⁠⁠ | ⁠⁠Instagram⁠⁠ | Podimo | ⁠⁠Facebook⁠⁠ | ⁠⁠Apple

For noen pasienter er det ikke virus eller bakterier som gjør dem syke, men deres eget immunforsvar. Autoimmune sykdommer som leddgikt, lupus og systemisk sklerose kan gi smerter, utmattelse og alvorlig organskade. Nå tar forskere i bruk ideer fra kreftbehandling for å kunne slå ut akkurat de immuncellene som driver sykdommen på en mer presis måte.I samtalen: Øyvind Molberg, professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og revmatolog ved Oslo universitetssykehus.Programleder er Julie Nybakk Kvaal

Vi oplever at verden er dum. Dumme mennesker - dumme idioter - gør dumme ting, der giver os problemer. Men måske er vi allesammen dumme. På forskellig måde. Hvad er dumhed, hvad er idioti, og hvornår bliver det til dum idioti? Medvirkende: Jacob Bülow, læge og oversætter. Lars Fr. H. Svendsen, professor i filsofi, Universitetet i Bergen. Vært: Carsten Ortmann.

Rundt 1 av 3 voksne sliter ukentlig med å sove. Søvnvansker er såpass utbredt at FHI kaller det for et av Norges mest undervurderte folkehelseproblem. Hva slags søvnproblemer er det folk flest sliter med? Og hva kan man gjøre for å få det bedre? Ukens gjest er Elise Holter Thompson som er søvnfysiolog ved Lovisenberg sykehus og har bakgrunn som hjerneforsker ved Universitetet i Oslo.Har du noen spørsmål om kvinnehelse som du trenger svar på? Send det til Frida på epost: hei@fridamarie.noDet er helt nydelig om du spiller det inn som et lydklipp, så vi kan ta det med i podden!Ønsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med kristin@snakk.asKvinnehelse-merch kan du alltid kjøpe her: https://fridagrande.no/collections/kvinnehelse Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjest: Vever Tim Parry-Williams, Professor of Art ved Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen.Er det den røde soldatuniformen som får ulydige Lydia Bennet til å dåne for den trøblete og uniformskledde kjekkasen Wickham i Jane Austens roman? Det går en rød tråd gjennom historien, fra The Red Coats, til raudtrøyene i Telemark og til tekstiler brukt av urbefolkningen i Nord-Amerika. I denne episoden trekker professor og vever Tim Parry-Williams tråder både mot vest og øst: Han tar oss fra transportkanalene i byen Stroud i England, til Bristol og Cadiz. Han inviterer oss med over Atlanteren til et møte med en presset urbefolkning i Nord-Amerika, der de bytter til seg det ettertraktede stoffet mot pels, land og løfter om fred. Tim forteller om “the culture of red” og forklarer hvordan de verdifulle og skarlagensrøde tekstilene havnet i Telemark, ja over hele verden. I Norge kjenner vi dem som raudtrøyer både til kvinner og menn, brukt i folkedrakt og siden til bunad. Vever Tim Parry-Williams hadde et forskningseureka da han sammen med Kari-Anne Pedersen ved Norsk Folkemuseum fikk se de norske raudtrøyene fra Telemark for første gang. Både det røde stoffet og jarekantene hadde han sett før! Sammen med nestoren for folkedrakter i Norge, fikk han en pangstart på forskningsprosjektet han da var i ferd med å klekke ut. Kari-Anne Pedersen har bidratt med banebrytende kunnskap om folkedrakt gjennom et langt arbeidsliv og har kombinert en praktisk tilnærming til tekstilene med arkivstudier og analyse. Hun har skrevet en rekke bøker. Møtet mellom henne og Tim ble starten på et forskningsprosjekt som knytter tråder mellom raudtrøyene i Telemark, urbefolkningen i Nord-Amerika og byen Stroud i England.Podkasten er på engelsk. Opptaket er gjort i april 2026.  Kilder: Landskapsmaleriet The Wallbridge Painting (ca. 1790), via Elanor Pitchards blogg / Museum in the Park, Stroud  Utstillingen “Wrapping the Globe: The Stroud Scarlet Story” (Museum in the Park, Stroud 2003) Anbefalt: Beyond Heritage: Material Making Meaning (Tim Parry-Williams og Franz Petter Schmidt).Draktseminar 15. mars, arrangert ved Norsk FolkemuseumImage of the Wallbridge painting on social media is supplied by courtesy of Museum in the Park, Stroud /  From the collections of Museum in the Park, Stroud

De som jobber tidlig i ungdomsårene, lyser det lang vei av, mener Aftenpostens skribent. Norske forskere har undersøkt nettopp dette. Har det noe å si? Med spaltist Per Asbjørn Risnes og forsker ved OsloMet og professor ved Universitetet i Oslo Tilmann von Soest. Foto: Heiko Junge, NTB

Alvorlig kriminalitet og vold utført av barn og unge vekker bekymring. Media tegner opp bilder av organiserte gjenger, bakmenn og bestillingsoppdrag. Politiet frykter voldsspiraler. Er situasjonen ute av kontroll? Hvordan sjekker du om barnet ditt er i ferd med å rekrutteres?I samtalen: Professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo Heidi Mork Lomell, og Olav Verpe, avsnittsleder ved seksjon for nærpoliti i Oslo politidistrikt, enhet Øst.Programleder er Jorunn Kanestrøm.Har du tanker om denne episoden? Kontakt meg på epost.

Dictionaries: Universitetet i Bergen: ⁠⁠https://ordbokene.no/⁠⁠Oslo Met: ⁠⁠LEXIN⁠⁠Norsk Akademis Ordbok: ⁠⁠NAOB⁠⁠Eksempeloppgaver skriveprøven: ⁠⁠Eksempeloppgaver til norskprøven, øv til Norskprøven | HK-dir⁠⁠--------------------------------------------------------------------Buy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology": ⁠⁠⁠⁠https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1⁠⁠⁠⁠More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology":⁠⁠⁠⁠ https://laernorsknaa.com/shop-butikk/⁠⁠⁠⁠Email: Laernorsknaa@gmail.comTranscript: ⁠⁠⁠⁠Fordeler med å bo i byen – Lær norsk nå⁠⁠⁠⁠⁠Support the channel:Patreon:⁠⁠⁠⁠ https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠Donation: (Paypal): ⁠⁠⁠⁠https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N⁠⁠⁠⁠

Episode 80. Per Brodal har undervist medisinstudenter ved Universitetet i Oslo i flere tiår. Han har skrevet boka: Sentralnervesystemet. I denne episoden deler han noen tanker om nevroanatomi.   Nils Hauff og Jeanette Koht intervjuer.   Sentralnervesystemet   Redaksjonen: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (nevrolog), Philip Kaiser (lege i spesialisering), Nils Hauff (lege i spesialisering) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).  Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Klipp og lyd: Jeanette Koht Logo: Tilde Rasmussen   Følg oss på Facebook og Instagram! 

Dictionaries: Universitetet i Bergen: ⁠https://ordbokene.no/⁠Oslo Met: ⁠LEXIN⁠Norsk Akademis Ordbok: ⁠NAOB⁠Eksempeloppgaver skriveprøven: ⁠Eksempeloppgaver til norskprøven, øv til Norskprøven | HK-dir⁠--------------------------------------------------------------------Buy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology": ⁠⁠⁠https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1⁠⁠⁠More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology":⁠⁠⁠ https://laernorsknaa.com/shop-butikk/⁠⁠⁠Email: Laernorsknaa@gmail.comTranscript: ⁠⁠⁠Fordeler med å bo i byen – Lær norsk nå⁠⁠⁠⁠Support the channel:Patreon:⁠⁠⁠ https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠Donation: (Paypal): ⁠⁠⁠https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N⁠⁠⁠

Dictionaries: Universitetet i Bergen: https://ordbokene.no/Oslo Met: LEXINNorsk Akademis Ordbok: NAOBEksempeloppgaver skriveprøven: Eksempeloppgaver til norskprøven, øv til Norskprøven | HK-dir--------------------------------------------------------------------Buy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology": ⁠⁠https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1⁠⁠More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology":⁠⁠ https://laernorsknaa.com/shop-butikk/⁠⁠Email: Laernorsknaa@gmail.comTranscript: ⁠⁠Fordeler med å bo i byen – Lær norsk nå⁠⁠⁠Support the channel:Patreon:⁠⁠ https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠Donation: (Paypal): ⁠⁠https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N⁠⁠

Var Henrik Wergeland en av de første norske anti-kolonialistene?Wergeland han var brennende opptatt av kampen for uavhengighet og selvstendighet, både i Norge og i resten av verden.Et tydelig bevis finner vi i skuespillet Den Indiske Cholera fra 1835. Stykket er en slags Romeo og Julie-historie med en britisk og en indisk familie, satt i India under det britiske kolonistyret. Gjennom skuespillet tematiserer Wergeland makt og avmakt, imperialisme og rasisme.På 1830-tallet spredde deg seg en stor kolerapandemi fra Asia til Europa som fikk navnet «den indiske kolera». I Wergelands stykke blir sykdommen et symbol på indernes opprør mot kolonimakten.Elisabeth Oxfeldt er professor ved institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, og har forsket på imperialistiske forestillinger i Wergelands skuespill. Her gir hun en innføring i et av Henrik Wergelands stykker som vitner om hans engasjement mot kolonialisme.Foredraget ble holdt 3. juni 2025. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Romantasy er et gateway drug til andre bøker, sier bibliotekar Rebecka Marie Scheen. Litteraturforsker Jonas Bakken har sine tvil.Hør om drager som politiske aktører i bestselgeren Fjerde ving av Rebecca Yarros, den beryktede «spice-skalaen» på BookTok og hva som ellers skal til for å få PISA- og PIRLS-pilene til å peke oppover igjen.I samtalen: Jonas Bakken, professor i norskdidaktikk ved Universitetet i Oslo, og Rebecka Marie Scheen, bibliotekar ved Lørenskog bibliotek.Programleder er Monica Bjermeland.

Kan kunstig intelligens bli et verktøy for bedre mental helse, uten å erstatte det menneskelige møtet? Dette er høyaktuelt, denne rollen teknologi og kunstig intelligens kan spille i fremtidens psykiske helse. Dagens gjest er psykologspesialist Sondre Risholm Liverød. Han er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. Han jobber i skjæringspunktet mellom psykologi, teknologi og selvinnsikt, og har vært med på å utvikle en AI-basert samtalefunksjon som kan fungere som et rom for refleksjon og mental trening.Vi snakker om hva terapi egentlig er i sin kjerne, hva som virker helende i en terapeutisk prosess og hvor grensene går når teknologi blir en del av det mentale landskapet. Dette er ikke en samtale om å erstatte psykologer med teknologi. Det er en god prat om hvordan digitale verktøy kan gjøre selvrefleksjon, psykologisk innsikt og mental trening mer tilgjengelig i en tid hvor mange opplever stress, uro og indre press.Dette vil du høre mer om i episoden:Hva terapi egentlig er og hva som skaper reell endring.Om AI kan fungere som en digital samtalepartner for refleksjon.Hvor mye av psykisk helse handler om å tåle følelser, ikke fjerne dem.Stressrespons, nervesystem og hva som skjer når vi undertrykker følelser.Etiske dilemmaer ved bruk av AI i psykisk helse.Risikoen for ekkokamre og teknologiavhengighet.Hvordan fysisk trening har påvirkning på det psykiske.Personvern og trygghet i AI-baserte samtaler.Mikrodosering som behandling.Hvordan teknologi og terapeuter kan utfylle hverandre.Vi går også inn i biohacking-perspektivet på mental helse: hvordan biologi, nervesystem, søvn, lys, stress og livsstil påvirker psyken og om fremtidens psykologi i større grad vil integrere kropp og sinn.Du finner Sondre her: https://www.webpsykologen.noBøker: https://www.ark.no/forfattere/sondre-risholm-liverodTakk til vår samarbeidspartner:Oslo skinlab: Osloskinlab.no: rabattkode: BiohackingDesember @osloskinlabThe recipe: rabattkode: biohackinggirlsBoken vår BIOHACKING, - 21 uker på BESTSELGERLISTEN den finner du her: https://www.ark.noNysgjerrig på neste Biohacking Weekend 21 og 22 mars 2026? https://www.kongresspartner.no/no/biohacking-weekend-2026Redigering: Torgeir Johansen/Micdrop Media

Det er mye støy rundt det norske kongehuset for tiden. Er tiden snart inne til å avvikle monarkiet - og hva er alternativet? Er vi i Norge klare for en president - og i tilfelle - hva slags president skal vi ha?I episoden: Carl Henrik Knutsen, demokratiforsker og professor i statsvitenskap ved Universitetet i OsloProgramleder er Gro Lien Garbo

Vi er vant til å se på Norge som et av verdens mest likestilte land. Men står det egentlig så bra til? Norske menn tjener langt mer enn norske kvinner og lønnsforskjellene øker. Mange kvinner jobber også deltid. Og kvinnen tar fortsatt hovedansvaret hjemme. Hvordan havnet vi der?I samtalen: Anna Nordnes Helgøy, statsviter og likestillingsforsker ved Universitetet i Oslo og Kathrine Haugland Martinsen, LO-sekretær med særlig ansvar for likestilling.Programleder er Gro Lien Garbo

En rekke nordmenn og dansker kjempet mot demokratiske verdier for Waffen-SS under 2. verdenskrig. Hvordan kan vi bekjempe vår tids fascisme, og hva kan vi lære av disse soldatenes historie?I episoden: Historiker og forfatter Jonas Bals, nå ansatt i LO, og professor Peter Scharff Smith ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.Programleder er Jorunn Kanestrøm

Provoseres du av fulle tog og begrensninger i hvor du kan kjøre? Klimatiltak i byer rammer folk svært ulikt og noen får flere fordeler. Kan dette løses på en mer rettferdig måte?I samtalen: Professor Per Gunnar Røe ved Universitetet i Oslo, Hilde Solli fra Klimaetaten i Oslo kommune og Lars Böcker fra Transportøkonomisk institutt.Programleder er Jorunn Kanestrøm

På flera tusen meters djup, mellan Svalbard och Grönland, så växer det skogar av rörmask, så kallade maskskogar. Lyssna på alla avsnitt i Sveriges Radios app. Långt ner i de arktiska djuphaven så är det mörkt, kallt och tyst, men nere på botten så lever djur som har lärt sig att utvinna energin från bakterier – rörmaskar. De odlar bakterierna inne i sina egna kroppar och har varken mun eller anus. Rörmaskarna, som kan se väldigt olika ut – en del är korta och krulliga andra är raka och långa – bildar skogar på botten. De här skogarna, som fyller samma funktion som våra barr- och lövskogar på land – de ger livsmiljö åt massor av andra organismer. Nu vill forskarna vid Senter for Dyphavsforskning, vid Universitetet i Bergen, ta reda på hur de olika skogarna skiljer sig och vilka djur som finns där. Vi får följa med marinbiologen och djuphavsforskaren Christian Nilsson på en resa, bland annat till det så kallade Molloydjupet i Framhavet mellan Svalbard och Grönland. Christian Nilsson är doktorand vid universitetet i Bergen, Senter för dyphavsforskning, WormFEST.Reporter: Joacim Lindwalljoacim.lindwall@sr.seTekniker: Nisse Lundinnils.lundin@sr.seProducent: Lars Broströmlars.brostrom@sr.se

Leseferdighetene blant norske elever faller – og nesten tre av ti femteklassinger leser på laveste nivå. Hva skal til for å snu utviklingen? Hvordan kan du som lærer eller leder bidra til at lesing blir en naturlig del av skolens praksis – hver dag, i alle fag og på alle trinn? I denne episoden får du både innsikt og konkrete råd fra:Tove Stjern Frønes – leseforsker ved Universitetet i OsloIngeborg Anly – biblioteklærer ved Nordtvedt skoleMarte Tovsrud Syverinsen – biblioteklærer ved Tøyen skole,.

Dischingthun var bare én av mange fra Norge som deltok ti den transatlantiske slavehandelen og det dansk-norske koloniveldet. Med i studio for å diskutere Danmark-Norge som kolonimakt er Hanne Østhus, førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

FOR en gjest i ukas episode av Nerdelandslaget!

I denne episoden av SinnSyn utforsker jeg et av de mest kontroversielle og fascinerende temaene i moderne psykologi: bruk av kunstig intelligens i psykisk helse.Hva skjer når vi begynner å snakke med maskiner om vårt indre liv? Kan AI bli et terapeutisk speil – eller risikerer vi å outsource noe dypt menneskelig?Jeg deler mine egne erfaringer med å bruke KI i klinisk praksis, både som verktøy for refleksjon, drømmearbeid og perspektivutvidelse, og som grunnlag for et nytt prosjekt jeg har jobbet med det siste året: BeBalanced.ai – en AI-veileder bygget på over 1500 timer med SinnSyn-podcaster, foredrag og psykologisk refleksjon.I samtale med en psykologistudent fra Universitetet i Oslo snakker vi om personvern, etikk, risiko, muligheter – og hvordan kunstig intelligens kanskje kan bidra til å utvide vårt mentale rom snarere enn å gjøre det trangere.Dette er en episode om håp, tvil og fremtiden for selvforståelse i en digital tidsalder.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.