Podcasts about Universitetet

I denne episoden av Impressions Podcast møter Stian Reinhartsen Daniel Cau Varming, gründer av Space Lab.Space Lab jobber med å bygge opp norsk kapasitet for oppskytning av raketter og satellitter, med ambisjoner om å gjøre Norge mindre avhengig av utenlandske aktører for tilgang til verdensrommet. Selskapet utvikler gjenbrukbare rakettsystemer og ser blant annet på oppskytninger fra havet – med mål om å kombinere norsk romfart, offshorekompetanse og teknologi på en helt ny måte.Daniel startet reisen gjennom studentmiljøet ved Universitetet i Stavanger, før prosjektet utviklet seg videre til Space Lab.I episoden snakker vi om hvordan man bygger et romfartsselskap i Norge, hvorfor Europa trenger bedre tilgang til verdensrommet, hvordan rakettene skal fungere, hvorfor havbaserte oppskytninger kan være en fordel – og hvor langt Norge faktisk kan nå i det globale romkappløpet.

Vi har vært så heldige å få besøke Rykkinn skole i Bærum kommune. Der møter vi Cecilie Schultz og Siri Nytrøen, de er teamledere og lærere og forteller om hvordan de iscenesetter for - og gjennomfører den barnestyrte leken på starten av skoledagen for de yngste elevene. I samtale med Charlotte Duesund og Ingrid Jacobsen ved Senter for livslang læring, deler de viktige erfaringer om hvordan de planlegger og samarbeider om voksenrollen i leken. De snakker mye om hvordan de tilpasser seg og støtter barna og hva de ser og erfarer at barna lærer faglig og sosialt. Dette har vært et utviklingsarbeid over tid og det preger virkelig skolens praksis på Rykkinn. Nå håper vi Cecilie og Siri kan inspirere andre lærere til å utforske leken i sin praksis. I denne episoden kommer det konkrete og nyttige tips og ikke minst kommer det flere refleksjoner andre kan bli nysgjerrige på å drøfte videre med kollegaer.Tips til videre lesing og lytting: Episode 118 av Sellpodden: En lek for livet: Om lekens betydning for utvikling, helse og læringEpisode 131 av Sellpodden: Lek og læring er ikke to motparter!Brodal og Lunde. (2022): Lek og læring i et nevroperspektiv. Aschehoug.Tekstet utgave av denne episoden finner du HER (kommer) ved å trykke på fanen Transcript. Podkasten er produsert av Senter for livslang læring (SELL), Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Innlandet 

En klynge af uvidenskabelige foruretteles-studier gør det muligt for fantaster som den nu fratrådte Jason Arday at snyde sig til den fineste akademiske titel på Cambridge University. Men problemet kendes også i Danmark, mener Henrik Dahl, som selv er sociolog og medlem af Europa-Parlamentet for LA.

Månedens klassiker er en "umulig" roman. Ulysses av James Joyce kom ut i sin helhet i 1922 og har siden forbauset, gledet, forbannet og overveldet. Formidler Joanna Pacula i samtale med Charles Ivan Armstrong, professor på Institutt for fremmedspråk og oversetting ved Universitetet i Agder.

Hva kjennetegner tilbakemeldinger som faktisk fremmer læring? I denne episoden av Lærerrommet deler klasseromsforskerne Inga Staal Jenset og Lisbeth Brevik konkrete råd om hvordan lærere kan gi mer presise og læringsfremmende tilbakemeldinger i en travel skolehverdag. De forklarer hvorfor dialog er viktigere enn monolog, hvordan vage tilbakemeldinger kan forbedres, og presenterer tilbakemeldingstrekanten – en modell som gjør det enklere å gi tilbakemeldinger som hjelper elevene videre..

Bør du måke gjennom pensumlisten eller sjekke om du forstår det du leser underveis? Hvordan lager du en god plan for lesingen? Er det smartest å lese alene eller sammen med andre? I denne episoden lærer du å lese pensum slik at kunnskapen sitter både på eksamen og senere.Gjester er leseforsker Natalia Latini, førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo og designstudentene Fernande Kvitberg og Malin Walday.Programleder er Monica Bjermeland.

Hvordan kan traumerarbeid hjelpe oss til å koble oss bedre på vårt autentiske selv?I denne episoden lærer vi mer om metoden identitetsorientert psykotraumeterapi (IoPT), og hvordan traumearbeid kan gjøre oss mer autentiske. Du får møte psykoterapeuten Ruta Kjeldal og leder av IoPT Norge Ewelyn Hysing-Olsen, som begge brenner for helhetlig traumearbeid. Ruta deler sårbart fra egen reise som startet i en utfordrende familiedynamikk, som hun internaliserte og videreførte til eget voksenliv og sine relasjoner. De deler begge hvordan møtet med IoPT ble en forløsende brikke på deres reise, og hvordan det gjorde dem mer autentiske. De deler et dypere innblikk i denne konkrete måten å jobbe med egne traumer på, som har rot i den anerkjente metodikken familiekonstellasjoner. Både hvordan man jobber direkte med egne traumer en til en og i en gruppe, men også hvordan man spiles når man er deltager i gruppe.Sammen med Jimmy ser de på hvordan vi som samfunn kan dra stor nytte av dypere traumearbeid i møte med kreftene som fragmenterer oss gjennom inntrykk og narrativer.Ewelyn Hysing-Olsen jobber som daglig leder ved IoPT Norge - Institutt for Traumearbeid. Hun har bakgrunn fra ulike sektorer som legevakt, kirke,  HR og opplæring i oljebransjen og administrasjonsarbeid videregående i Bergen. Etter at hun fant IoPT på egen traumereise, ble hun engasjert først som terapeut, før hun tok over som leder i 2025. Hun brenner for kunnskapsformidling rundt ledelse, traumer og IoPT som metodikk som lærer og kursholder, i tillegg til terapi i egen praksis.Ruta Kjeldal jobber som IoPT-terapeut ved egen praksis og som sauna-master. Hun har lang erfaring som kokk og caféinnehaver, der hun både jobbet med andre og drev eget kjøkken. Ruta har 7 barn og et aktivt familieliv der barna hennes har et stort aldersspenn. Hun har en mangfoldig utdanning fra ulike fagskoler i Norge og Litauen, inkludert både Høyskolen Kristiania og Universitetet i Sørøst-Norge. Ruta brenner for helhetlig forståelse av kropp og sinn som en enhet, der dypt traumearbeid kan hjelpe oss å forstå og koble bedre på vårt autentiske jeg.God lytting!

Selv om vi har funnet ut mye om hvordan naturen er skrudd sammen, så er det ikke mangel på spennende ubesvarte spørsmål. I podkasten har jeg invitert to fysikkvenner fra Universitetet i Oslo, Øystein Elgarøy og Anders Kvellestad, for å snakke om disse sammen med meg. Øystein er kosmolog og ekspert på det aller største, Anders er kvantefysiker og ekspert på det aller minste, mens jeg selv skal dekke det mellom. Og til slutt ender vi opp med det aller største mysteriet i naturen: bevissthet.  

Til høsten skal Stortinget behandle et forslag fra Venstre om å utrede legalisering av dødshjelp. Foreløpig er det bare Fremskrittspartiet som prinsipielt har gått inn for en slik legalisering, men meningsmålinger har vist flertall i befolkningen. Blant leger har støtten økt de siste årene, ifølge en meningsmåling fra 2025.En rekke land i den vestlige verden har legalisert muligheten til å avslutte sitt eget liv. Nederland, Belgia og noen delstater i USA har vært tidlig ute. Hva har erfaringene i disse landene vært?I år har folkevalgte i Frankrike gått inn for legalisering av assistert selvmord, men på De britiske øyer har to forslag strandet. Er det opplagt at utviklingen går i liberal retning?Sofie Braut og Tore Hjalmar Sævik invitert medisinprofessor Morten Magelssen ved Universitetet i Oslo og generalsekretær Morten Dahle Stærk i Norges kristelige lege- og tannlegeforening til en samtale om dødshjelp. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Til høsten skal Stortinget behandle et forslag fra Venstre om å utrede legalisering av dødshjelp. Foreløpig er det bare Fremskrittspartiet som prinsipielt har gått inn for en slik legalisering, men meningsmålinger har vist flertall i befolkningen. Blant leger har støtten økt de siste årene, ifølge en meningsmåling fra 2025.En rekke land i den vestlige verden har legalisert muligheten til å avslutte sitt eget liv. Nederland, Belgia og noen delstater i USA har vært tidlig ute. Hva har erfaringene i disse landene vært?I år har folkevalgte i Frankrike gått inn for legalisering av assistert selvmord, men på De britiske øyer har to forslag strandet. Er det opplagt at utviklingen går i liberal retning?Sofie Braut og Tore Hjalmar Sævik invitert medisinprofessor Morten Magelssen ved Universitetet i Oslo og generalsekretær Morten Dahle Stærk i Norges kristelige lege- og tannlegeforening til en samtale om dødshjelp. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan fungerer egentlig synet vårt og hvordan er det å leve som svaksynt?I denne episoden går vi i dypet om syn og livet som svaksynt, men også albinisme. Du får møte ungdomsdelegaten Nora Sulejmani og synspedagog Sindre Gården Paulsen som begge selv er svaksynte og brenner for tematikken. Nora deler fra sin reise med medfødt svakt syn som del av albinisme, der hun fra skolealder ble møtt med ekskludering fra både voksne og jevnaldrende. Hun deler hvordan sårbarhet ble et paradoks mellom et stadig utfordret selvverd og en dyp motivasjon for å motbevise alle hindringene som ble projisert på henne. Sindre deler hvordan hans møte med utenforskapet førte ham inn i gamingverdenen, der han fant mestring og fellesskap, men det førte ham også inn i ytterligere isolasjon fra jevnaldrende. Videre deler de begge hvordan de fant andre fellesskap, og hvordan de har jobbet for å øke bevisstheten rundt både rettighetene til svaksynte, men også tilrettelegging og kraften i hjelpemidler. Sammen med Jimmy ser de på hvordan samfunnet kan bidra både på juridisk, bedrifts- og menneskelig nivå for å bidra til inkludering som bidrar til at svaksynte kan vise kraften sin.Nora Sulejmani jobber som ungdomsdelegat i FN for landsrådet for LNU, og som ambassadør i Blindeforbundet. Hun har bakgrunn innen statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og studerer nå master i menneskerettigheter og multikulturalisme ved Universitetet i Sørøst-Norge. Nora brenner for menneskerettigheter, men spesielt for rettighetene til de med mobilitetsutfordringer. Noe hun engasjerer seg i via media, styreverv og andre frivillige engasjement.Sindre Gården Paulsen jobber som syns- og mobilitetspedagog i Adaptorgruppen. Han har bakgrunn fra sosialt arbeid ved Universitetet i Innlandet og synspedagogikk og syns(re)habilitering ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har bred erfaring som jobbveileder fra Adaptorgruppen i ulike roller, der han nå brenner ekstra for synsfeltet. Han brenner ekstra for kunnskapsformidling til bedrifter og svaksynte, men også fokus på å se egne muligheter som kan ta deg forbi begrensingene.God lytting!

Hvorfor sliter Europa med å lykkes i den digitale økonomien? Og hva kan gjøres for å skape en økonomisk renessanse hvor flere europeiske selskaper kan konkurrere mot amerikanske Big Tech-selskaper? Gjest: Ishita Barua, førsteamanuensis med doktorgrad i kunstig intelligens innen medisin ved Universitetet i Agder og forfatter av boken Techbros. Og hvordan Europa kan lære å elske innovasjon. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det er forskjell på å ta i bruk KI og å ha en strategi for det. Og det er det siste som avgjør om man faktisk får noe ut av det.I ukens episode møter vi Morten Goodwin, professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder, og Sigrid Frøysa Lyngroth, lederutvikler i Aker Solutions. Sammen tar de oss fra forskningsfronten til praksisfeltet, og viser hvorfor de som lykkes med KI gjør noe mer enn å kjøpe verktøyene.Vi snakker om hvorfor den største verdien ofte ligger i det du bygger selv, ikke i systemet du kjøper, og om hva som faktisk skjer med oss når vi lar KI ta tankejobben. For sparer du tid ved å outsource tenkingen, mister du samtidig litt kontroll, litt læring, og over tid kanskje litt av selve fagligheten. Og ikke minst snakker vi om hva som trender innen KI feltet – akkurat nå!En samtale for deg som vil bruke KI med hue, og ha en strategi som faktisk holder.Er du interessert i Morten Goodwin sin nyeste bok? Les mer her.Reklame i podden: For mer informasjon om IMPACT lederutvikling les her.__Om dagens gjester:Sigrid Frøysa Lyngroth jobber som lederutvikler i Aker Solutions, hvor hun blant annet jobber med å støtte ledere i å navigere usikkerhet og drive transformasjon i tråd med selskapets strategiske ambisjoner.Morten Goodwin er professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder og regnes som en av Norges fremste KI-eksperter. Han er medgrunnlegger og ledende forsker i AI Experts og som nestleder ved Senter for forskning på kunstig intelligens (CAIR). Han er anerkjent som en av Norges fremste eksperter på kunstig intelligens. Goodwin balanserer roller som professor, underviser, offentlig debattant, formidler og forfatter. Goodwin er involvert i og leder en rekke omfattende forskningsprosjekter innen både grunnleggende og anvendt AI-forskning.Som ivrig og lidenskapelig formidler holder han rundt 100 foredrag i året, og er opptatt av å vise mulighetene KI gir. Han har mottatt NORA-prisen, og er regjeringsutnevnt medlem av Personvernnemnda og Teknologirådet.________Vil du ha e-post med ukens fagtips og personlig invitasjon til webinarer fra Leonda? Ja takk!Sjekk ut Leonda sin nye eventkalender her - med inspirerende webinarer, frokostmøter og kurs. Liker du det du hører? Trykk på følg i din podcast app så får du beskjed når nye ukentlige episoder legges ut.

Tidligere fantes det diagnoser i skolen og i helsevesenet som vi ikke bruker lenger i dag. Mange av disse begrepene er helt borte. Andre har fått nye navn, og noen har blitt slått sammen med andre diagnoser.Men hva er det egentlig som skjer når en diagnose forsvinner? Og hvorfor forsvinner noen diagnoser, mens andre overlever?Svaret handler om både forskning, språk og samfunnets syn på mennesker.Gjest i studio: Erlend Hem, lege og professor i medisin ved Universitetet i Oslo.Programleder og produsent: Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.

Parasociala relationer är ensidiga psykologiska relationer som vi som publik upplever i förhållande till mediepersonligheter, influensers eller fiktiva karaktärer. Gäst är Danilo Garcia. Han är är professor i psykologi vid Universitetet i Stavanger samt docent och forskare vid Göteborgs universitet. Programledare: Fritte FritzsonProducent: Ida WahlströmKlippning: Silverdrake förlagSignaturmelodi: Vacaciones - av Svantana i arrangemang av Daniel AldermarkGrafik: Jonas PikeFacebook: https://www.facebook.com/alltduvelatveta/Instagram: @alltduvelatveta / @frittefritzsonHar du förslag på avsnitt eller experter: Gå in på www.fritte.se och leta dig fram till kontakt!Podden produceras av Blandade Budskap AB och presenteras i samarbete med Acast........................................................Organisationer som hjälper Ukrainahttps://blagulabilen.se/http://www.humanbridge.se/https://www.rodakorset.se/https://lakareutangranser.se/nyheter/oro-over-situationen-i-ukrainaNågra organisationer som hjälper i Gazahttps://lakareutangranser.se/vad-vi-gor/har-arbetar-vi/palestinahttps://unicef.se/katastrofinsatser/hjalp-barnen-i-gazakrisenhttps://www.rodakorset.se/var-varld/har-arbetar-vi/palestina/gaza/gaza/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dr. Madelen Brovold er førsteamanuensis i norsk ved OsloMet – storbyuniversitetet. Hun forsker på norsk-jødisk litteratur og litterære minoritetsfremstillinger i et historisk perspektiv.Hun har doktorgrad i Nordisk Litteratur fra Universitetet i Oslo med avhandlingen Jødiske motiver i norsk litteratur cirka 1800–1970, og har også skrevet masteroppgave om de aller første jødiske skikkelsene i norsk dramatikk.I forskningen sin har hun blant annet gått grundig inn i Henrik Wergelands fascinerende og komplekse forhold til jødene: fra den antisemittiske farsen "Moses i Tønden" som han skrev som 17-åring, til hans senere rolle som en av Norges aller fremste forkjempere for jødene, og opphevelsen av jødeparagrafen. Hun har vist hvordan både antisemittisme og filosemittisme kan ha felles røtter i forestillingen om jøder som fundamentalt «annerledes».Hvem var egentlig Henrik Wergeland? Og hvorfor var han så opptatt av det jødiske? Var det møtet med to marokkanske jøder i Paris i 1831 som snudde ham fra å skrive antisemittiske tekster til å bli en såkalt filosemitt? Hva skrev han i Jøden og Jødinnen? Og hva med arbeidet hans mot Jødeparagrafen i Grunnloven? Vi snakker også om jødiske motiver i norsk litteratur. Hva slags mønstre ser vi, og hvilke karakterer går igjen i litteraturen vår fra 1800 til 1970? Hva fant Madelen i doktorgraden sin? Fra den vakre jødinnen, den såkalte "La belle juive", til den eldre mannen. Og hvorfor dukker disse karakterene opp? ► Skaff deg boken min: Frykt og Stillhet - jødiske stemmer i Norge etter 7. oktober. Bestill her:  https://bok.norli.no/frykt-og-stillhet► STØTT ARBEIDET PÅ VIPPSOm du ønsker å støtte arbeidet med denne podcasten, kan du bidra med et stort eller lite beløp, etter eget ønske. All støtte settes pris på, og du bidrar til arbeidet med å lage flere episoder. Bruk Vippsnummer: #823278►  ⁠BLI ⁠⁠⁠⁠MEDLEM⁠⁠⁠⁠⁠ Fremover vil de som er støttemedlemmer få tilgang til episodene først. Da støtter du podcasten med det samme som prisen av en kaffe hver måned. Setter stor pris på om du blir støttemedlem. Tusen takk.► Annonsere på Henrik Beckheim Podcast?Send en mail til post@henrikbeckheim.no ► MERCH: Kjøp klær, kopper, capser og mer: https://henrikbeckheim.com/store► Linker:⁠⁠Youtube⁠⁠ | ⁠⁠Nettside⁠⁠ | ⁠⁠TikTok⁠⁠ | ⁠⁠Instagram⁠⁠ | Podimo | ⁠⁠Facebook⁠⁠ | ⁠⁠Apple

Det er etterhvert velkjent at HL-Senteret motarbeider og ødelegger for jøder i Norge, men det nylige eventet med Omer Bartov var et et nytt lavmål. Bartov ble invitert til å holde foredrag, og til panelsamtale om temaet "Gaza after Holocaust", mer info her: https://www.uio.no/english/research/domus-bibliotheca/events/2026/holocaust-memorialHL-senteret og Universitetet i Oslo inviterte den 3. juni 2026 til samtale ved Scene Domus Bibliotheca med Bartov, om fremtiden for Holocaust-minnet. Samtalen ble ledet av Peder Nustad, leder for Dembra (HL-senteret). Nikolai Melamed Kleivan, journalist i Morgenbladet deltok i panelet.Nina Grünfeld, filmskaper, forfatter og professor ved Universitetet i Innlandet deltok i panelet.Arrangementet var en del av serien «I krigens skygge – veien videre», et samarbeid mellom HL-senteret og Universitetet i Oslo, og fikk støtte fra Fritt Ord.Om arrangementet skriver HL-Senteret selv følgende:"Minnekulturen rundt Holocaust har blitt et referansepunkt i arbeidet mot rasisme, menneskerettighetsbrudd og massevold. Med krigen i Gaza har Holocaust-minnet i økende grad blitt trukket inn i samtidens politiske debatter. Vi spør hvordan dette påvirker fagfeltets troverdighet og brede offentlige oppslutning."Kritikk av opplegget:- Bare det å sammenligne Gaza med Holocaust er forkastelig.- HL-senterets opplegg var både irrelevant for norsk kontekst og tendensiøst. - Paneldesignet var ensidig og testet ikke engang Bartovs hovedpåstand. - Folkemordspåstanden bygges ikke juridisk. - Ødeleggelse leses direkte som intensjon. - Hamas' rolle og Israels handlingsrom underbehandles.- “Nowhere to go”-argumentet forenkler Egypt/Rafah og årsaksskjeden.- Tittelen gjør Holocaust-minne til forklaringsramme før spørsmålet er prøvd.- Fallback-logikken gjør forbrytelseskategorier til forhandlingsnivåer; diskursen glir ofte slik: hvis ikke folkemord, så forbrytelser mot menneskeheten. Hvis ikke forbrytelser mot menneskeheten, så krigsforbrytelser. Hvis ikke krigsforbrytelser, så etnisk rensing. Hvis ikke det, så kollektiv avstraffelse. Dette er metodisk svakt.- Bartov glir mellom rettsanvendelse og begrepspolitikk.Referanser:Bartov, Omer. “I'm a Genocide Scholar. I Know It When I See It.” New York Times, 15. juli 2025.Waxman, Dov. “On ‘A Textbook Case of Genocide.'” Jewish Currents, 2023.Goda, Norman J.W. “The Genocide Libel: How the World Has Charged Israel with Genocide.” Institute for the Study of Contemporary Antisemitism, Indiana University, 2025.Goda, Norman J.W. og Jeffrey Herf. “Why It's Wrong to Call Israel's War in Gaza a ‘Genocide.'” Washington Post, 3. juni 2025.Satloff, Robert. “A Charade in Academic Garb.” Washington Institute for Near East Policy, 2. september 2025.Moses, A. Dirk. The Problems of Genocide: Permanent Security and the Language of Transgression. Cambridge University Press, 2021.Convention on the Prevention and Punishment of the Crime of Genocide, artikkel II.Rome Statute of the International Criminal Court, artikkel 7.ICRC Customary International Humanitarian Law, Rule 97: Human Shields.► Skaff deg boken min: Frykt og Stillhet - jødiske stemmer i Norge etter 7. oktober. Bestill her:  https://bok.norli.no/frykt-og-stillhet► STØTT ARBEIDET PÅ VIPPSOm du ønsker å støtte arbeidet med denne podcasten, kan du bidra med et stort eller lite beløp, etter eget ønske. All støtte settes pris på, og du bidrar til arbeidet med å lage flere episoder. Bruk Vippsnummer: #823278►  ⁠BLI ⁠⁠⁠⁠MEDLEM⁠⁠⁠⁠⁠ Fremover vil de som er støttemedlemmer få tilgang til episodene først. Da støtter du podcasten med det samme som prisen av en kaffe hver måned. Setter stor pris på om du blir støttemedlem. Tusen takk.► Annonsere på Henrik Beckheim Podcast?Send en mail til post@henrikbeckheim.no ► MERCH: Kjøp klær, kopper, capser og mer: https://henrikbeckheim.com/store► Linker:⁠⁠Youtube⁠⁠ | ⁠⁠Nettside⁠⁠ | ⁠⁠TikTok⁠⁠ | ⁠⁠Instagram⁠⁠ | Podimo | ⁠⁠Facebook⁠⁠ | ⁠⁠Apple

Ville politiske beslutninger sett helt annerledes ut om vi tok utgangspunkt i forskning og testet hva som faktisk funker? Simen Markussen ved Frisch-senteret har sett på hva vi kan gjøre om vi tar i bruk noen enkle, men viktige, prinsipper når vi utvikler politikk her i landet. Han tror det ville gitt oss store fordeler. Markussen er del av en forskergruppe som jobber med forslaget om skattefradrag for unge arbeidstakere, der han samarbeider med forskere fra skattesenteret ved Universitetet i Oslo og Frisch-senteret.

https://www.krlepodden.com/episoder3/2026/6/19/p-sporet-av-etikkdidaktikk-mte-med-jon-magne-vestl Fotografi: Shane Colvin, Universitetet i Oslo Musikk av Lee Rosevere «Thought Bubbles» https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/

I denne episoden snakker Tuva Nordland og Vibeke Kieding Banik fra Universitetet i Sørøst-Norge om deres nye bok om undervisning knyttet til Norges fem nasjonale minoriteter: jøder, kvener, skogfinner, romer og romanifolk/tatere. Det samiske urfolket er også tatt med i boken. Samtalen tar utgangspunkt i at det generelle kunnskapsnivået om disse gruppene er lavt blant både lærere og elever, og at skolen, som historisk sett har fungert som et assimilerende verktøy, i dag har et stort ansvar for å formidle denne delen av historien og denne delen av det norske samfunnet. For å bistå pedagoger som opplever tematikken som krevende, presenterer gjestene fem konkrete råd. Et sentralt og praktisk tips som trekkes frem er å flette minoritetshistorien naturlig inn i de etablerte temaene i historieundervisningen, for eksempel ved å inkludere skogfinnenes protestmarsj når man underviser om demokratisering på 1800-tallet, eller å trekke frem den jødiske motstandsmannen Bernhard Goldberg når temaet er andre verdenskrig. Her er det mange bra tips.

Hvordan skal global psykisk helse og humanitær sektor bevege seg forbi sin diskriminerende historie?I denne episoden tar vi en titt på innsiden av global psykisk helse og humanitær sektor. Du får møte grunnleggeren og psykiateren Dixon Chibanda, som har ledet Friendship Bench fra lokalt initiativ til globalt fenomen. Du får høre hvordan tilsynelatende tilfeldige menneskemøter bidro til hans livsreise. Dixon deler hvordan han har opplevd diskrimineringen i ulike nivåer innen global psykisk helse og den humanitære sektoren. Han løfter hvordan han har møtt underbevisste narrativer hos seg selv og mange av de han har møtt fra det globale nord, som han ser bidrar til å opprettholde den skjeve maktbalansen fra kolonitiden. Både innen fagfeltet psykiatri, akademia og global psykisk helse, men like mye i samfunnet generelt. Noe han føler vi må tørre å møte i oss selv og andre for å skape rom for en verden der trenden med psykisk uhelse snur. Da han ser trenden innen psykisk uhelse som tett sammenkoblet med skeivhetene i verden.Sammen med Jimmy ser de på hvordan man kan bidra til å endre de underliggende narrativene som mange av oss bærer på underbevisst.Dixon Chibanda leder Friendship Bench Global og er grunnlegger av Friendship Bench som startet i Zimbabwe. Han har bakgrunn i medisin fra Tsjekkia og universitetet i Zimbabwe, i tillegg til PHD i psykiatri ved Universitetet i Cape Town. Sammen med 14 bestemødre utviklet de metodikken som nå lærer opp community workers i den problemløsende delen av CBT. Dixon brenner for kraften i community og viktigheten av relasjoner med de rundt oss, like mye som han brenner for å spre innsikt og kunnskap på feltet. Noe han gjør som førsteamanuensis ved London School of Hygiene and Tropical Medicine, U. of London & Universitetet i Zimbabwe.God lytting!

Har du noen gang gått inn i et rom og glemt hvorfor du gikk dit? Eller fått flere beskjeder på en gang og bare husket noen av dem? Dette handler ikke alltid bare om konsentrasjon, men om noe vi kaller arbeidsminne.Men hva er egentlig arbeidsminne? Finnes det i det hele tatt? Og går det i så fall an å trene det opp?Svaret får du av Monica Melby-Lervåg, professor i spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo.Programleder og produsent er Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.Har du spørsmål eller temaer du vil at vi skal forklare, send oss en melding på Facebook eller til f.s.wandem@isp.uio.no.

I januar 2022 hadde vi Henriette Bismo Eilertsen i studio midt i etterskjelvene av pandemien. Nå er hun tilbake for en oppfølgingsprat, og bildet er et helt annet

Den norske kirke er en av ganske få trossamfunn i verden som vier homofile og lesbiske til ekteksap på lik linje med heterofile par. Men på 1950-tallet ble homofili fordømt av norske biskoper som «en samfunnsfare av verdensdimensjoner». Hvordan gikk Norges største trossamfunn fra å være undertrykkende til å bli en av de mest åpne og anerkjennende overfor mennesker med en LHBT+-identitet?Forfatter Halvor Moxnes kjenner historien bak denne radikale endringen bedre enn de fleste. Med flere tiårs engasjement i homofilidebatten i kirke og samfunn har Moxnes vært tett på kampen som i dag er kronet med seier: Store samfunnsendringer i familie-, samlivs- og likestillingspolitikken har ledet til en helt ny anerkjennelse av skeive og andre med en LHBT+-identitet. Og i 2017 ble likekjønnet vigsel en realitet i Den norske kirke. I tillegg har Moxnes som professor i Det nye testamente ved Universitetet i Oslo vært en internasjonal autoritet i kritiske studier av bibeltekster som i århundrer både har legitimert religiøs undertrykkelse og inspirert til frigjøring av marginaliserte grupper i samfunnet.Professor Ole Jakob Løland og førsteamanuensis Karl Christian Alvestad forsker og underviser om temaer knyttet til religion, historie og kjønn ved Universitetet i Sørøst-Norge.Arrangementet er et samarbeid mellomDrammensbiblioteket og USNOpptaket er fra 15.4.2026

Fluent Fiction - Norwegian: Innovation in the Lab: Eirik's Game-Changing Experiment Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:fluentfiction.com/no/episode/2026-06-10-22-34-01-no Story Transcript:No: Under de små, høye vinduene i Universitetet i Oslos hemmelige laboratorium falt det en strime av sollys inn.En: Under the small, high windows of the Universitetet i Oslo's secret laboratory, a beam of sunlight fell inside.No: Eirik kjente hjertet slå raskt mens han og sin selvsikre labpartner, Siv, forberedte seg til den siste presentasjonen av årets vitenskapsprosjekt.En: Eirik felt his heart beat quickly as he and his confident lab partner, Siv, prepared for the final presentation of the year's science project.No: Sommeren utenfor var varm, og duften av blomstrende trær fylte luften.En: The summer outside was warm, and the scent of blooming trees filled the air.No: Men Eiriks tanker var fokusert.En: But Eirik's thoughts were focused.No: Han drømte om et stipend slik at han kunne studere videre.En: He dreamed of a scholarship so he could continue his studies.No: Laboratoriet var fylt med moderne utstyr, alt fra mikroskoper til merkelige testutstyr som summet svakt.En: The laboratory was filled with modern equipment, everything from microscopes to strange test devices that hummed softly.No: Eirik betraktet sitt og Sivs prosjekt, en unik type bærekraftig energigenerator.En: Eirik considered his and Siv's project, a unique type of sustainable energy generator.No: Det eneste problemet var at deres prosess manglet en viktig komponent, noe som ville gjøre prosjektet fullkomment.En: The only problem was that their process lacked a crucial component, something that would make the project complete.No: Tiden var knapp.En: Time was short.No: Om få dager var det midtsommer, en tid for feiring, men også den dagen prosjektet skulle presenteres.En: In a few days, it was midsummer, a time for celebration, but also the day the project was to be presented.No: Eirik visste at han måtte ta et valg.En: Eirik knew he had to make a choice.No: "Siv," sa han med et ørlite snev av nervøsitet.En: "Siv," he said with a slight hint of nervousness.No: "Vi må prøve den nye, uprøvde komponenten.En: "We have to try the new, untested component.No: Det kan gå galt, men vi har ikke noe valg hvis vi vil skille oss ut.En: It could go wrong, but we have no choice if we want to stand out."No: "Siv nikket, alltid støttende.En: Siv nodded, always supportive.No: "La oss gjøre det, Eirik.En: "Let's do it, Eirik.No: Jeg tror på deg og ideene dine.En: I believe in you and your ideas."No: "Arbeidet var intenst.En: The work was intense.No: Nettopp da midtsommersolen begynte å legge seg oransjefarget over horisonten, var de klare.En: Just as the midsummer sun began to set orange over the horizon, they were ready.No: Eirik tok en dyp pust.En: Eirik took a deep breath.No: Presentasjonsdagen kom, og rommet var fylt med professorer og medstudenter som var spent på å se hva de hadde utviklet.En: Presentation day arrived, and the room was filled with professors and fellow students eager to see what they had developed.No: Da de begynte demonstrasjonen, så alt ut til å gå etter planen.En: As they began the demonstration, everything seemed to go according to plan.No: Men i det Eirik skulle vise den nye komponenten, skjedde det noe uventet.En: But when Eirik was about to show the new component, something unexpected happened.No: I stedet for å mislykkes, som Eirik hadde fryktet, produserte komponenten en overraskende og interessant effekt som fanget alles oppmerksomhet.En: Instead of failing, as Eirik had feared, the component produced a surprising and interesting effect that captured everyone's attention.No: Rommet var fylt med en følelse av forbauselse.En: The room was filled with a sense of amazement.No: Professorene stirret med store øyne.En: The professors stared with wide eyes.No: En av dem, Professor Jensen, smilte anerkjennende.En: One of them, Professor Jensen, smiled in recognition.No: "Det her er uvanlig, men likevel svært innovativt," sa han.En: "This is unusual, yet highly innovative," he said.No: "Dette kan ha stort potensial.En: "This could have great potential."No: "Eiriks hjerte slo enda hardere, men denne gangen av glede.En: Eirik's heart beat even harder, but this time with joy.No: Presentasjonen endte med rungende applaus.En: The presentation ended with resounding applause.No: Eirik og Siv delte et lettelsens blikk.En: Eirik and Siv shared a glance of relief.No: Professorene meldte senere at Eirik hadde fått stipendet han så sårt ønsket.En: The professors later announced that Eirik had received the scholarship he so desperately wanted.No: Hans mot til å ta risiko hadde betalt seg.En: His courage to take a risk had paid off.No: Etterpå, mens de forlot laboratoriet, var det med en nyvunnet selvtillit.En: Afterward, as they left the laboratory, it was with newfound confidence.No: Solen skinte fortsatt sterkt, og Eirik kunne for en gangs skyld nyte sommerens varme.En: The sun was still shining brightly, and Eirik could, for once, enjoy the warmth of summer.No: Han hadde forandret seg.En: He had changed.No: Nå viste han at han kunne stole på seg selv, selv når veien fremover var uklar.En: Now he knew he could trust himself, even when the path forward was unclear.No: Slik gikk det til at Eirik, med Sivs uvurderlige støtte, fant både suksess og selvtillit under det flakkende lyset av et hemmelig laboratorium midt i hjertet av sommer-Oslo.En: Thus, it was that Eirik, with Siv's invaluable support, found both success and confidence under the flickering light of a secret laboratory in the heart of summer Oslo. Vocabulary Words:beam: strimeconfident: selvsikrescholarship: stipendmodern: moderneequipment: utstyrgenerator: generatorcrucial: viktigcomponent: komponentuntested: uprøvdesupportive: støttendeintense: intenshorizon: horisontendemonstration: demonstrasjonenunexpected: uventeteffect: effektattention: oppmerksomhetamazement: forbauselserecognition: anerkjennendeinnovative: innovativtpotential: potensialresounding: rungendeapplause: applausrelief: lettelsenscourage: motrisk: risikoconfidence: selvtillitflickering: flakkendeheart: hjertetvaluable: uvurderligechange: forandret

Er fascismen kun et historisk fenomen, eller er den relevant også i våre dager? Er Donald Trump en fascist? Gjest: Elisabetta Cassina Wolff, førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo. See omnystudio.com/listener for privacy information.

BankID, Buypass og Comfides har bidratt betydelig til digitaliseringen av privat og offentlig sektor. Samtidig bringer løsningene alvorlige utfordringer med utenforskap, ID-misbruk og svindel i stor skala.I samtalen: Jusprofessor Marte Eidsand Kjørven fra Universitetet i Oslo og fagdirektør Marianne Henriksen fra Skatteetaten.Programleder er Jorunn Kanestrøm

Hvordan står det til med barn og unges kildekritiske evner? Har de en umulig oppgave når de daglig skal vurdere flommen av innhold, budskap og aktører de møter på nett?I samtalen: Ingrid Lossius Falkum, professor i lingvistikk og kommunikasjonsfilosofi, og professor Marte Blikstad-Balas, ekspert på lesing, skriving, digitale medier og klasseromsforskning. Begge ved Universitetet i Oslo (UiO).Programleder er Jorunn Kanestrøm.

Mengden hets og trusler politikere – særlig unge – må tåle i dag, opprører mange, men hva gjør vi egentlig med det? For å belyse disse spørsmålene har vi invitert Anders Ravik Jupskås. Han er statsviter og leder for Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.Jupskås har forsket på høyreekstremisme, polarisering og radikalisering, og på hvordan digitale plattformer påvirker det offentlige ordskiftet. Vi spør også styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, hva lokalpolitikere forteller henne om egne erfaringer – og hvordan hun selv har opplevd hets og trusler på kroppen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjest: Martin Blomhoff Holm, samfunnsøkonom og forsker ved Universitetet i Oslo. Tema: Pengepolitisk transmisjon, heterogenitet i husholdningenes konsumrespons og frontfagsmodellens generelle likevektseffekter. Episodebeskrivelse Hvorfor er den norske styringsrenten et «mysterium»? I denne episoden av Skravleklassen beveger vi oss forbi overskriftene og inn i kjernen av makroøkonomisk identifikasjonsproblematikk. Sammen med Martin Blomhoff Holm utforsker vi hvordan økonomer forsøker å isolere effekten av eksogene pengepolitiske sjokk – de sjeldne tilfellene der sentralbanken endrer renten på en måte som ikke er en direkte, forutsigbar respons på økonomiske nøkkeltall. Samtalen tar utgangspunkt i Holms banebrytende tilgang til høyoppløselige kort- og transaksjonsdata. Dette datasettet fungerer som et «makroøkonomisk mikroskop» som lar oss observere i sanntid hvordan ulike husholdninger reagerer på renteendringer. Vi diskuterer skillet mellom forventningskanalen (hvorvidt vi endrer atferd basert på hva Ida Wolden Bache sier) og likviditetskanalen (hvorvidt vi endrer atferd fordi kontoen faktisk tømmes). Skravleklassen lanserer et dristig et økonomisk eksperiment: Kunne sentralbanksjefen overtales til å påføre Norge et massivt, vilkårlig makrosjokk, kun for å gi forskerne de perfekte dataene for å kartlegge befolkningens sanne responskurve? Vi runder av med en kritisk analyse av Frontfagsmodellen. I en tid med ekstrem lønnsomhet i oljeservice og forsvarsindustri, ser vi på hvordan koordinert lønnsfastsettelse påvirker reallokering av arbeidskraft og om modellen fungerer som et nødvendig nominelt anker eller en kilde til strukturell misallokering. Det teoretiske rammeverket (Shownotes) 01:30 – Jakten på det eksogene sjokket Hvorfor identifikasjon er makroøkonomens største utfordring. Om forskjellen på systematiske renteendringer (endogenitet) og uventede innovasjoner i pengepolitikken. 08:45 – Mikrodata som makroverktøy Bruk av transaksjonsdata fra 2006 til i dag for å dekomponere konsumresponsen. Hvordan skille mellom intertemporal substitusjon (spare vs. forbruke) og rene likviditetsbegrensninger? 15:20 – Eksperimentet: «Bache-sjokket» Det ultimate felteksperimentet: Kan vi indusere et kontrollert makrosjokk for vitenskapens skyld? 28:10 – Forventningsdannelse og Lucas-kritikken Hvordan danner husholdninger forventninger i en verden preget av politisk støy og usikkerhet rundt sentralbankens uavhengighet? 42:00 – Arbeidsmarkedets likevekt og NAIRU En diskusjon om den strukturelle arbeidsledigheten. Kan økt lønnsspredning redusere friksjoner og senke NAIRU gjennom mer effektiv reallokering av human kapital? 55:15 – Frontfagsmodellen under press Aukrusts todelingsmodell møter 2026-økonomien. Når produktivitetsveksten i frontfaget (oljeservice) er asymmetrisk høy, hvordan påvirker det prisstabiliteten i skjermet sektor? 1:10:45 – Valutakursen som transmisjonskanal Intervensjonsteori, «dirty pegs» og devalueringens historie. Hvorfor sitter det så langt inne for politikere å intervenere i kronemarkedet? 1:25:30 – Epistemisk ydmykhet og modellering Hvorfor man aldri skal være «gift med modellen sin». Om økonomiske modeller som heuristiske verktøy fremfor absolutte sannheter. Sentrale begreper nevnt i episoden Eksogene sjokk: Variabler som oppstår utenfor det økonomiske systemet som modelleres, men som påvirker det (f.eks. uventede politiske vedtak). Informasjonskanalen: Teorien om at sentralbankens renteendring signalerer skjult informasjon om den fremtidige økonomiske tilstanden. NAIRU (Non-Accelerating Inflation Rate of Unemployment): Det spesifikke nivået av arbeidsledighet der inflasjonen er stabil. Liquidity Constraints: Når individers konsum er bundet til løpende inntekt snarere enn livstidsformue, noe som gjør dem ekstremt sensitive for renteendringer. Frontfagsmodellen: Et koordineringssystem for lønnsdannelse som sikrer at lønnsveksten nasjonalt ikke overstiger det konkurranseutsatt industri kan tåle. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Episode 82. I denne episoden vil Erik Taubøll oppdatere oss på hva langvarige epileptiske anfall er (status epilepticus), hvordan vi skal behandle slike anfall og hvorfor det er så viktig å være rask med behandling. Status epilepticus kan både være krampeanfall og non-konvulsive anfall (anfall uten kramper). I studio sitter Lise Elveseter og Karoline Haslum Kongsvik.   Erik Taubøll har forsket på epilepsi i flere tiår og er professor og overlege på Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.   Erik Taubøll - Institutt for klinisk medisin   Redaksjonen: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (nevrolog), Philip Kaiser (lege i spesialisering), Nils Hauff (lege i spesialisering) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).  Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Klipp og lyd: Karoline Haslum Kongsvik. Logo: Tilde Rasmussen   Følg oss på Facebook og Instagram!   

Stadig flere diagnostiseres med ADHD. Forskere vet ikke sikkert hvorfor. Økt oppmerksomhet rundt ADHD og endrede diagnosekriterier kan være én årsak. Det er også mulig at noen feildiagnostiseres, mens andre underdiagnostiseres, ifølge ekspert på feltet. Psykologiprofessor Merete Glenne Øie tar til orde for grundig diagnostikk.– Systematisk trening i å konsentrere seg og andre ikke‑medikamentelle tiltak kan være viktige, enten alene eller i kombinasjon med medisiner, sier hun.I samtalen: Merete Glenne Øie, nevropsykolog og professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.Programleder er Gro Lien Garbo

For noen pasienter er det ikke virus eller bakterier som gjør dem syke, men deres eget immunforsvar. Autoimmune sykdommer som leddgikt, lupus og systemisk sklerose kan gi smerter, utmattelse og alvorlig organskade. Nå tar forskere i bruk ideer fra kreftbehandling for å kunne slå ut akkurat de immuncellene som driver sykdommen på en mer presis måte.I samtalen: Øyvind Molberg, professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og revmatolog ved Oslo universitetssykehus.Programleder er Julie Nybakk Kvaal

Vi oplever at verden er dum. Dumme mennesker - dumme idioter - gør dumme ting, der giver os problemer. Men måske er vi allesammen dumme. På forskellig måde. Hvad er dumhed, hvad er idioti, og hvornår bliver det til dum idioti? Medvirkende: Jacob Bülow, læge og oversætter. Lars Fr. H. Svendsen, professor i filsofi, Universitetet i Bergen. Vært: Carsten Ortmann.

Rundt 1 av 3 voksne sliter ukentlig med å sove. Søvnvansker er såpass utbredt at FHI kaller det for et av Norges mest undervurderte folkehelseproblem. Hva slags søvnproblemer er det folk flest sliter med? Og hva kan man gjøre for å få det bedre? Ukens gjest er Elise Holter Thompson som er søvnfysiolog ved Lovisenberg sykehus og har bakgrunn som hjerneforsker ved Universitetet i Oslo.Har du noen spørsmål om kvinnehelse som du trenger svar på? Send det til Frida på epost: hei@fridamarie.noDet er helt nydelig om du spiller det inn som et lydklipp, så vi kan ta det med i podden!Ønsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med kristin@snakk.asKvinnehelse-merch kan du alltid kjøpe her: https://fridagrande.no/collections/kvinnehelse Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De som jobber tidlig i ungdomsårene, lyser det lang vei av, mener Aftenpostens skribent. Norske forskere har undersøkt nettopp dette. Har det noe å si? Med spaltist Per Asbjørn Risnes og forsker ved OsloMet og professor ved Universitetet i Oslo Tilmann von Soest. Foto: Heiko Junge, NTB

Alvorlig kriminalitet og vold utført av barn og unge vekker bekymring. Media tegner opp bilder av organiserte gjenger, bakmenn og bestillingsoppdrag. Politiet frykter voldsspiraler. Er situasjonen ute av kontroll? Hvordan sjekker du om barnet ditt er i ferd med å rekrutteres?I samtalen: Professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo Heidi Mork Lomell, og Olav Verpe, avsnittsleder ved seksjon for nærpoliti i Oslo politidistrikt, enhet Øst.Programleder er Jorunn Kanestrøm.Har du tanker om denne episoden? Kontakt meg på epost.

Dictionaries: Universitetet i Bergen: ⁠⁠https://ordbokene.no/⁠⁠Oslo Met: ⁠⁠LEXIN⁠⁠Norsk Akademis Ordbok: ⁠⁠NAOB⁠⁠Eksempeloppgaver skriveprøven: ⁠⁠Eksempeloppgaver til norskprøven, øv til Norskprøven | HK-dir⁠⁠--------------------------------------------------------------------Buy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology": ⁠⁠⁠⁠https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1⁠⁠⁠⁠More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology":⁠⁠⁠⁠ https://laernorsknaa.com/shop-butikk/⁠⁠⁠⁠Email: Laernorsknaa@gmail.comTranscript: ⁠⁠⁠⁠Fordeler med å bo i byen – Lær norsk nå⁠⁠⁠⁠⁠Support the channel:Patreon:⁠⁠⁠⁠ https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠Donation: (Paypal): ⁠⁠⁠⁠https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N⁠⁠⁠⁠

Episode 80. Per Brodal har undervist medisinstudenter ved Universitetet i Oslo i flere tiår. Han har skrevet boka: Sentralnervesystemet. I denne episoden deler han noen tanker om nevroanatomi.   Nils Hauff og Jeanette Koht intervjuer.   Sentralnervesystemet   Redaksjonen: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (nevrolog), Philip Kaiser (lege i spesialisering), Nils Hauff (lege i spesialisering) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).  Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Klipp og lyd: Jeanette Koht Logo: Tilde Rasmussen   Følg oss på Facebook og Instagram! 

Dictionaries: Universitetet i Bergen: ⁠https://ordbokene.no/⁠Oslo Met: ⁠LEXIN⁠Norsk Akademis Ordbok: ⁠NAOB⁠Eksempeloppgaver skriveprøven: ⁠Eksempeloppgaver til norskprøven, øv til Norskprøven | HK-dir⁠--------------------------------------------------------------------Buy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology": ⁠⁠⁠https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1⁠⁠⁠More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology":⁠⁠⁠ https://laernorsknaa.com/shop-butikk/⁠⁠⁠Email: Laernorsknaa@gmail.comTranscript: ⁠⁠⁠Fordeler med å bo i byen – Lær norsk nå⁠⁠⁠⁠Support the channel:Patreon:⁠⁠⁠ https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠Donation: (Paypal): ⁠⁠⁠https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N⁠⁠⁠

Dictionaries: Universitetet i Bergen: https://ordbokene.no/Oslo Met: LEXINNorsk Akademis Ordbok: NAOBEksempeloppgaver skriveprøven: Eksempeloppgaver til norskprøven, øv til Norskprøven | HK-dir--------------------------------------------------------------------Buy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology": ⁠⁠https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1⁠⁠More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology":⁠⁠ https://laernorsknaa.com/shop-butikk/⁠⁠Email: Laernorsknaa@gmail.comTranscript: ⁠⁠Fordeler med å bo i byen – Lær norsk nå⁠⁠⁠Support the channel:Patreon:⁠⁠ https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠Donation: (Paypal): ⁠⁠https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N⁠⁠

Var Henrik Wergeland en av de første norske anti-kolonialistene?Wergeland han var brennende opptatt av kampen for uavhengighet og selvstendighet, både i Norge og i resten av verden.Et tydelig bevis finner vi i skuespillet Den Indiske Cholera fra 1835. Stykket er en slags Romeo og Julie-historie med en britisk og en indisk familie, satt i India under det britiske kolonistyret. Gjennom skuespillet tematiserer Wergeland makt og avmakt, imperialisme og rasisme.På 1830-tallet spredde deg seg en stor kolerapandemi fra Asia til Europa som fikk navnet «den indiske kolera». I Wergelands stykke blir sykdommen et symbol på indernes opprør mot kolonimakten.Elisabeth Oxfeldt er professor ved institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, og har forsket på imperialistiske forestillinger i Wergelands skuespill. Her gir hun en innføring i et av Henrik Wergelands stykker som vitner om hans engasjement mot kolonialisme.Foredraget ble holdt 3. juni 2025. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Romantasy er et gateway drug til andre bøker, sier bibliotekar Rebecka Marie Scheen. Litteraturforsker Jonas Bakken har sine tvil.Hør om drager som politiske aktører i bestselgeren Fjerde ving av Rebecca Yarros, den beryktede «spice-skalaen» på BookTok og hva som ellers skal til for å få PISA- og PIRLS-pilene til å peke oppover igjen.I samtalen: Jonas Bakken, professor i norskdidaktikk ved Universitetet i Oslo, og Rebecka Marie Scheen, bibliotekar ved Lørenskog bibliotek.Programleder er Monica Bjermeland.

Kan kunstig intelligens bli et verktøy for bedre mental helse, uten å erstatte det menneskelige møtet? Dette er høyaktuelt, denne rollen teknologi og kunstig intelligens kan spille i fremtidens psykiske helse. Dagens gjest er psykologspesialist Sondre Risholm Liverød. Han er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. Han jobber i skjæringspunktet mellom psykologi, teknologi og selvinnsikt, og har vært med på å utvikle en AI-basert samtalefunksjon som kan fungere som et rom for refleksjon og mental trening.Vi snakker om hva terapi egentlig er i sin kjerne, hva som virker helende i en terapeutisk prosess og hvor grensene går når teknologi blir en del av det mentale landskapet. Dette er ikke en samtale om å erstatte psykologer med teknologi. Det er en god prat om hvordan digitale verktøy kan gjøre selvrefleksjon, psykologisk innsikt og mental trening mer tilgjengelig i en tid hvor mange opplever stress, uro og indre press.Dette vil du høre mer om i episoden:Hva terapi egentlig er og hva som skaper reell endring.Om AI kan fungere som en digital samtalepartner for refleksjon.Hvor mye av psykisk helse handler om å tåle følelser, ikke fjerne dem.Stressrespons, nervesystem og hva som skjer når vi undertrykker følelser.Etiske dilemmaer ved bruk av AI i psykisk helse.Risikoen for ekkokamre og teknologiavhengighet.Hvordan fysisk trening har påvirkning på det psykiske.Personvern og trygghet i AI-baserte samtaler.Mikrodosering som behandling.Hvordan teknologi og terapeuter kan utfylle hverandre.Vi går også inn i biohacking-perspektivet på mental helse: hvordan biologi, nervesystem, søvn, lys, stress og livsstil påvirker psyken og om fremtidens psykologi i større grad vil integrere kropp og sinn.Du finner Sondre her: https://www.webpsykologen.noBøker: https://www.ark.no/forfattere/sondre-risholm-liverodTakk til vår samarbeidspartner:Oslo skinlab: Osloskinlab.no: rabattkode: BiohackingDesember @osloskinlabThe recipe: rabattkode: biohackinggirlsBoken vår BIOHACKING, - 21 uker på BESTSELGERLISTEN den finner du her: https://www.ark.noNysgjerrig på neste Biohacking Weekend 21 og 22 mars 2026? https://www.kongresspartner.no/no/biohacking-weekend-2026Redigering: Torgeir Johansen/Micdrop Media

Det er mye støy rundt det norske kongehuset for tiden. Er tiden snart inne til å avvikle monarkiet - og hva er alternativet? Er vi i Norge klare for en president - og i tilfelle - hva slags president skal vi ha?I episoden: Carl Henrik Knutsen, demokratiforsker og professor i statsvitenskap ved Universitetet i OsloProgramleder er Gro Lien Garbo

På flera tusen meters djup, mellan Svalbard och Grönland, så växer det skogar av rörmask, så kallade maskskogar. Lyssna på alla avsnitt i Sveriges Radios app. Långt ner i de arktiska djuphaven så är det mörkt, kallt och tyst, men nere på botten så lever djur som har lärt sig att utvinna energin från bakterier – rörmaskar. De odlar bakterierna inne i sina egna kroppar och har varken mun eller anus. Rörmaskarna, som kan se väldigt olika ut – en del är korta och krulliga andra är raka och långa – bildar skogar på botten. De här skogarna, som fyller samma funktion som våra barr- och lövskogar på land – de ger livsmiljö åt massor av andra organismer. Nu vill forskarna vid Senter for Dyphavsforskning, vid Universitetet i Bergen, ta reda på hur de olika skogarna skiljer sig och vilka djur som finns där. Vi får följa med marinbiologen och djuphavsforskaren Christian Nilsson på en resa, bland annat till det så kallade Molloydjupet i Framhavet mellan Svalbard och Grönland. Christian Nilsson är doktorand vid universitetet i Bergen, Senter för dyphavsforskning, WormFEST.Reporter: Joacim Lindwalljoacim.lindwall@sr.seTekniker: Nisse Lundinnils.lundin@sr.seProducent: Lars Broströmlars.brostrom@sr.se

Leseferdighetene blant norske elever faller – og nesten tre av ti femteklassinger leser på laveste nivå. Hva skal til for å snu utviklingen? Hvordan kan du som lærer eller leder bidra til at lesing blir en naturlig del av skolens praksis – hver dag, i alle fag og på alle trinn? I denne episoden får du både innsikt og konkrete råd fra:Tove Stjern Frønes – leseforsker ved Universitetet i OsloIngeborg Anly – biblioteklærer ved Nordtvedt skoleMarte Tovsrud Syverinsen – biblioteklærer ved Tøyen skole,.

Dischingthun var bare én av mange fra Norge som deltok ti den transatlantiske slavehandelen og det dansk-norske koloniveldet. Med i studio for å diskutere Danmark-Norge som kolonimakt er Hanne Østhus, førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

FOR en gjest i ukas episode av Nerdelandslaget!

I denne episoden av SinnSyn utforsker jeg et av de mest kontroversielle og fascinerende temaene i moderne psykologi: bruk av kunstig intelligens i psykisk helse.Hva skjer når vi begynner å snakke med maskiner om vårt indre liv? Kan AI bli et terapeutisk speil – eller risikerer vi å outsource noe dypt menneskelig?Jeg deler mine egne erfaringer med å bruke KI i klinisk praksis, både som verktøy for refleksjon, drømmearbeid og perspektivutvidelse, og som grunnlag for et nytt prosjekt jeg har jobbet med det siste året: BeBalanced.ai – en AI-veileder bygget på over 1500 timer med SinnSyn-podcaster, foredrag og psykologisk refleksjon.I samtale med en psykologistudent fra Universitetet i Oslo snakker vi om personvern, etikk, risiko, muligheter – og hvordan kunstig intelligens kanskje kan bidra til å utvide vårt mentale rom snarere enn å gjøre det trangere.Dette er en episode om håp, tvil og fremtiden for selvforståelse i en digital tidsalder.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.