Podcasts about Universitetet

I første episode etter ferien fikk vi gleden av å prate med Jan Ludvig Andreassen, Sjefsøkonom i Eika Gruppen og en av Norges mest profilerte økonomier.  Med over 30 års erfaring fra institusjoner som Norges Bank, DNB og Alfred Berg, samt en samfunnsøkonomiutdanning fra Universitetet i Oslo, er Jan Ludvig kjent for sine ukonvensjonelle analyser og treffsikre kommentarer om makroøkonomi. Gjennom sin blogg «Jans Blogg» og hyppige opptredener i media utfordrer han etablerte perspektiver på temaer som renter, boligmarked og global økonomi.I episoden dykker vi inn i klassiske makrotemaer rundt handelskrig, krig, renter, valuta og mye mer. Aksjeinvestorer får noen klare tips fra Jan Ludvig om hvordan man kan tenke rundt viktige makroforhold. Vi fikk også tid til å prate en del om kronekursen og utsiktene for økonomisk vekst i Europa og over dammen, men mest av alt fikk vi pratet om fremtidsutsiktene til Norge og norsk økonomi.Mer fra Jan Ludvig kan du finne her:Jans Blogg: https://jansblogg.eika.no/ X: https://x.com/makroblogger Vel lytt!Ønsker du å være med på discord?Gå hit: https://discord.gg/CsxNmyXGbE Hvis du ønsker å støtte podcasten, har vi satt opp en Patreon: https://www.patreon.com/StockUp831 

Hva er seksuell helse og hvordan påvirkes psyken vår av intimitet og nærhet?I denne episoden skal vi gå i dypet på seksuell helse og hvordan dette henger sammen med vår psykiske helse. Du får møte de entusiastiske, engasjerte og kunnskapsrike fagpersonene Anders og Bianca. De deler innsikt og kunnskap fra hvordan de har jobbet med mennesker og par i ulike deler av systemet. De er spesielt opptatt av hvordan intimitet og nærhet ofte ikke inngår naturlig i vårt samfunnsuttrykk for sex, og hvordan dette skaper utfordringer for både par og single. Ikke minst forventningene og narrativet som skapes gjennom et økt fokus på sex i pop-kulturen, som har enda større slagkraft på oss gjennom internett og sosiale medier. Noe som ofte skaper unødvendig skam og stigma som hindrer mange i å fokusere på koblingen mellom god seksuell helse og psyken. En area der mange av oss kanskje har mye å hente, fordi viktigheten av nærhet og intimitet for oss som de sosiale vesenene vi er, er ofte en glemt kraft.Sammen med Jimmy snakker de om hvordan vi som samfunn kan øke bevissthet rundt hva god seksuell helse er for å hjelpe oss å koble mer på i møte med både uroen og stresset mange føler på.Anders Røyneberg jobber med sexologisk rådgivning og har 15 års erfaring innenfor sexologi og psykisk helse fra ulike deler av systemet. Han har utdanning innen psykiatrisk sykepleie fra OsloMet, med videreutdanning innen sexologi og traumeterapi fra Universitetet i Agder. Han brenner ekstra for faget og underviser i sexologi ved UiA, og han var styremedlem i Norsk forening for klinisk sexologi og terapi. Anders skriver og engasjerer seg rundt sex, seksuell helse og livet, både som forfatter, foredragsholder og fast spaltist i A-Magasinet og Aftenposten. På toppen av dette er han agronom og kjent for mange som planteinfluenser på instagram.Bianca Schmidt jobber som gestaltterapeut, parterapeut, veileder og sexolog og har mer enn 30 års erfaring i bransjen. Hun har vært en drivkraft i feltet og var med å etablere Gestaltsenteret i 1996. Hun engasjerer seg ekstra rundt faget og har skrevet i VG som fast sex- og samlivspaltist i mer enn 10 år. Hun har også gjestet ulike TV-programmer og andre medier som GMN på TV2, “Trekant” på TV3, og “Gullungene” på TVNorge. Hun brenner for unikheten i alle sine reiser og det å løfte frem viktigheten av seksuell helse som en integrert del av hvem vi er, men også som en viktig arena for god psykisk helse.God lytting!Vi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

I ukens episode av #pengepodden har Mads besøk av vinnerne av Nordnet sin skoleduell Fredrik Jacobsen og Eivind Pedersen fra Universitetet i Stavanger. UiS Studentkapital har vunnet konkurransen to år på rad, og nå avslører de hvordan de har oppnådd all sin suksess.Denne podcasten skal anses som markedsføringsmateriell, og innholdet må ikke oppfattes som en investeringsanbefaling. Podcasten er kun ment til informasjonsformål og generell spareveiledning. Nordnet tar ikke ansvar for eventuelle tap som måtte oppstå ved bruk av informasjonen i denne podcasten. Les mer på Nordnet.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Propaganda er blitt brukt for å påvirke folks meninger i flere hundre år. Men de siste årene har den endret karakter. Hvor går grensen for hva som kan regnes som propaganda? Hvordan har propaganda endret seg gjennom historien, og hvilke former tar den i dag?David Erland Isaksen er førsteamanuensis i kommunikasjon ved Universitetet i Sørøst-Norge, med doktorgrad i retorikk. Han forsker særlig på politisk debatt, språkmønstre og sammenhenger mellom språk og vold.I dette foredraget vil Isaksen gi et overblikk over propagandaens historie, med særlig fokus på 1900-tallet og frem til i dag.Arrangementet er en del av «I løgnens tid», en foredragsserie viet desinformasjon og propaganda. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva gjør at vi tror noen lyver og andre snakker sant? Hvilken rolle spiller den såkalte magefølelsen inn på hva dommere og vi andre opplever som rett og galt? Kan vi egentlig stole på hukommelsen vår?     I samtalen: Professor i psykologi Tim Brennen og professor i juss Sverre Blandhol, begge forsker på rettspsykologi ved Universitetet i Oslo Programleder er Gro Lien Garbo    

Hva gjør man når hjernen ikke lengre spiller på lag? Det spørsmålet måtte dessverre Ingrid Grimsmo Jørgensen, førstelektor i pedagogikk ved Universitetet i Innlandet, ta stilling til etter at et septisk sjokk nesten tok livet av henne, og påførte henne en rekke kognitive skader. Ingrid er for mange best kjent som influencer på områdene antimobbing og inkludering, og for en engere krets kjent som konen til Sveinung (noen må jo være det også, så takk til henne for å ta en for laget!). Fra et sommerhus på stranden utenfor København, tar Jørgensen, Jørgensen og Pedersen (og faktisk, som det viser seg underveis, enda en Jørgensen) en prat om Ingrids historie. I en kronikk i Khrono og påfølgende artikler både i Khrono og GD har Ingrid valgt å dele historien om hvordan en serie hjerneinfarkt har skadet det viktigste arbeidsverktøyet hennes, og hvordan hun jobber hver dag for å mestre dette. Vi snakker om historien som ledet frem til situasjonen i dag, nevropsykologiske utredninger og rehabilitering på Sunnaas. Sveinung snakker om mennesker som spretter tilbake når de treffer veggen, Lars Jacob mimrer om Kjell Bækkelunds fingre, vi får besøk av en chihuahua og Ingrid holder oss på den smale stil. Vi drar fra vinbarer i København (selv om Ingrid vil bli der) til en samtale om ulike typer inkludering, skryter av Ingrids arbeidsgiver og NAV-kontakt og snakker om kalendre og utladede batterier. Ingrid hinter til at vi jobber for mye, Lars Jacob er i markedet for et dansk strandhus, Ingrid og Sveinungs barn gjør sin entre i samtalen og vi gleder oss over livet - tross alt. For det er fortsatt mye å glede seg til. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Trumps planlagte massedeportasjoner, fengselet i El Salvador som ligner mer på en konsentrasjonsleir, Brasil, Amazonas, kunstig intelligens og tatoveringer er blant samtaleemnene når Hilde Nagell snakker med Benedicte Bull. Hun er statsviter med Latin-Amerika som spesialområde, og professor ved Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo.

Russland: Forsvarsindustri og teknologiutvikling Torsdag 19. juni arrangerte FFI et frokostmøte under Kongsberg Agenda med tittelen Russland: Forsvarsindustri og teknologiutvikling. I denne episoden får du høre første del. Der snakker FFI-forsker Julie Helseth Udal om den russiske økonomien og hvordan Russland finansierer forsvaret og forsvarsindustrien. Julie Helseth Udal har en mastergrad i Russlandsstudier fra Universitetet i Oslo, ho snakker russisk og har jobbet ved FFI siden 2018.

Vi møter tre av forskningsassistentene som har sommerjobb på Norsk Regnesentral i 2025: Truls de Lange studerer språkteknologi ved Universitetet i Oslo, Ulrik Isdahl studerer kunstig intelligens ved NTNU og Maren Sandhaug studerer Musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo (og har studert informatikk ved NTNU). Vi snakker om hva forskningsassistentene jobber med i sommer, hva de studerer og hva de kanskje vil gjøre når de er ferdige med studiene.Sannsynligvis VIKTIG er en serie om KI og digitalisering av Norsk Regnesentral, Anders Løland er programleder, gjesteopptreden av Sigurd Rønning. Produsent: Elin Ruhlin Gjuvsland.Musikk: Ivan Ohanezov, pixabay.comhttps://nr.no

Hva kjennetegner den nye arabiske litteraturen? Forfattere som var involvert i den arabiske våren i 2011 sitter i dag fengslet, lever i eksil eller må forholde seg til den politiske undertrykkelsen, krigene og den desillusjonerte stemningen som har preget regionen i tiden etterpå. Hvordan kommer disse erfaringene til uttrykk i litteraturen?Teresa Pepe er professor i arabisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun har forsket på arabisk litteratur både under og etter den arabiske våren. Hun er forfatter av boka Blogging from Egypt: Digital literature, og er redaktør for en rekke artikkelsamlinger og tidsskrift, deriblant Arabic Literature in a Posthuman World.I dette foredraget vil hun undersøke hvordan den arabiske kulturen har utviklet seg siden revolusjonene i 2011. Hun vil vise hvordan forfattere som Ahmed Naji, Mohammed Rabie, Basma Abdel Aziz, og Alaa Abd al-Fattah tar i bruk dystopiske og fryktinngytende historier for å reflektere en verden preget av både økologiske og teknologiske endringer, og der den politiske undertrykkelsen, volden og krigene er økende.Dette er bøkene Teresa Pepe fokuserer på i foredraget, alle er tilgjengelige i engelsk oversettelse.Ahmed Naji, Using LifeMohammad Rabie, OtaredBasm Abdel Aziz, The QueueAlaa Abd al-Fattah, You Have Not Yet Been Defeated Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan kan konsekvenspedagogikk bidra til å styrke elevenes sosiale ferdigheter – og hva skjer når teori møter praksis i skolehverdagen?Marie Laupsa fra Høgskolen i Østfold har samarbeidet tett med tilrettelagtavdelingen ved Rælingen videregående skole, der konsekvenspedagogikk har vært en inngang til å utvikle skolens praksis. I samtale med Elin Bræin og Mari Indregard fra Universitetet i Innlandet, deler hun erfaringer fra dette utviklingsarbeidet og hvordan skolen nå jobber målrettet for å styrke elevenes sosiale ferdigheter i en hverdag uten karakterer i orden og oppførsel.Dette er den tredje episoden som tar for seg arbeidet med Kompetanseløftet og forsøket ved Rælingen videregående skole.Tips til videre lytting og lesing:#110: Utvikling av elevers sosiale ferdigheter gjennom konsekvenspedagogikk (1 av 3)#111 Erfaringer fra forsøket med å fjerne karakterer i orden og oppførsel (2 av 3)UDIR: Forsøk om vurdering i orden og oppførsel utan karakter om vurdering Tekstet utgave av denne episoden finner du HER ved å trykke på fanen Transcript. Podkasten er produsert av Senter for livslang læring (SELL), Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Innlandet.

Hva betyr egentlig myndiggjøring i karriereveiledningssammenheng? Er myndiggjøring det samme for veileder og veisøker? Og kan man bli for myndiggjort?   Myndiggjøring, eller empowement, er et kjent begrep for mange, men samtidig er det også et litt uklart begrep. Myndiggjøring defineres ofte ut ifra to dimensjoner: For det første har myndiggjøring en individuell psykologisk dimensjon som viser til individuelle bevisstgjøringsprosesser, hvor den enkelte kan bli mer bevisst på egne ressurser, oppleve økt mestring og bli bedre i stand til å kontrollere eget liv. Men begrepet kan også ha en relasjonell dimensjon som handler om samhandling og kommunikasjon.   Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer empowerment innen helsefremmende arbeid som «en prosess som setter folk i stand til økt kontroll over faktorer som påvirker deres helse». Denne utbredte definisjonen viser til prosesser både på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Myndiggjøring er et viktig begrep innen helse, men kan også være viktig for andre hjelpeyrker.   I denne episoden av Veilederforum-podden snakker vi med førsteamanuensis Stein Amundsen fra Universitetet i innlandet og forfatter av boka Myndiggjort og sårbar. Empowerment i arbeid med mennesker, om hva myndiggjøring faktisk er og hvordan myndiggjøringsmodellen han har utviklet kan være relevant i karriereveiledningspraksis.

I Norge vokser tusenvis av barn opp med mer enn ett språk. Mange av dem bor i områder der flerspråklighet er normalen, og ikke unntaket. Hvordan påvirker dette barnas språkutvikling? Og hvordan jobber barnehagene for å støtte flerspråklige barn?  I denne episoden møter vi Monica Røtvold Joteig, barnehagesjef i bydel Alna i Oslo, og Veslemøy Rydland, professor ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo. Sammen utforsker de hvordan flerspråklige barn best kan støttes i barnehagehverdagen – og hva som må til for å lykkes. Programleder og produsent: Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims. 

Hva skjer når en skole fjerner karakterene i orden og oppførsel?  Rælingen videregående skole er midtveis i en treårig forsøksperiode i regi av Utdanningsdirektoratet, der karakterer i orden og oppførsel er fjernet. I denne episoden får vi innsikt i hvordan både elever og lærere opplever endringene, og vi hører hvordan skolen jobber systematisk med å utvikle elevenes sosiale ferdigheter som et alternativ til karakterer.Vi møter elev Avan Abdulaziz, lærer Emilie Flølo Dyrstad og rektor Mari Helene Tønsberg i samtale med Elin Bræin og Mari Indregard fra Universitetet i Innlandet.Tips til videre lytting og lesing: Dette er den andre av tre episoder om arbeidet med Kompetanseløftet og forsøk med å fjerne karakterer i op ved Rælingen videregående skole.#110: Utvikling av elevers sosiale ferdigheter gjennom konsekvenspedagogikk (1 av 3)#112: Styrking av elevers sosiale ferdigheter gjennom konsekvenspedagogikkUDIR: Forsøk om vurdering i orden og oppførsel utan karakter om vurdering Tekstet utgave av denne episoden finner du HER ved å trykke på fanen Transcript. Podkasten er produsert av Senter for livslang læring (SELL), Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Innlandet.

Røntgen lar oss se det usynlige – fra skjulte visdomstenner til betente kjeveledd. Men visste du at du faktisk utsettes for mer kosmisk stråling fra verdensrommet når du flyr, enn av røntgenbildene du tar hos tannlegen? I samtalen: Kjeve- og ansiktsradiologene Linda Arvidsson og Caroline Hol fra Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Programleder er Astrid Skiftesvik Bjørkeng.    

Hva er konsekvenspedagogikk og hvordan kan den bidra til å styrke og utvikle elevers sosiale ferdigheter? I denne episoden møter du rektor ved Rælingen videregående skole, Mari Tønsberg og lærerne Heidi Skogvold Gøtz og Gro Pettersen som jobber ved tilrettelagt avdeling ved skolen. De har fått mulighet til kompetanseheving innen konsekvenspedagogikk gjennom et samarbeid med Høgskolen i Østfold. I samtale med Elin Bræin og Mari Indregard fra Universitetet i Innlandet deler de sine erfaringer.Episoden er den første av tre som omhandler arbeidet med Kompetanseløftet og forsøk med å fjerne karakter i orden og oppførsel på Rælingen videregående skole.Tips til videre lytting: # 111 Erfaringer fra forsøket med å fjerne karakterer i orden og oppførsel (2 av 3)# 112 Styrking av elevers sosiale ferdigheter gjennom konsekvenspedagogikk (3 av 3)UDIR: Forsøk om vurdering i orden og oppførsel utan karakter om vurdering Tekstet utgave av denne episoden finner du HER ved å trykke på fanen Transcript. Podkasten er produsert av Senter for livslang læring (SELL), Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Innlandet.

Ungdom bruker helst globale plattformer som Youtube og Tiktok. Det får konsekvenser for den norske mediebransjen, som kjemper for å gjøre seg relevant.  I samtalen: Medieviterne og forskerne Vilde Schanke Sundet fra Oslo Met og Marika Lüders fra Universitetet i Oslo.  Programleder er Jorunn Kanestrøm.   

Ugens gæst i Langsomme samtaler er den jødisk-amerikanske intellektuelle og professor ved Harvard University, Noah Feldman, der bl.a. er forfatter til bogen 'To Be a Jew Today' --- Rune Lykkeberg har i denne uge talt med en mand, der står midt i verdenshistorien. Noah Feldman (f. 1970) er amerikansk forfatter, intellektuel og professor ved Harvard University. Han har skrevet utallige bøger og essays, han er allestedsnærværende i den offentlige debat, og på i hvert fald tre punkter er han placeret i centrum af begivenhedernes drama: For det første var Noah Feldman et af de store vidner i den første rigsretssag mod Trump. Han forsker og er ekspert i konstitutionel ret og vidnede for, at sagen skulle føres og Trump drages til regnskab. Men det endte i stedet med, at højesteret fældede en dom, som gjorde det klart, at præsidenter har udstrakt grad af straffrihed. Var retssagen dermed i virkeligheden med til at gøre Trump stærkere? Det taler Lykkeberg og Feldman blandt andet om. For det andet er Noah Feldman jøde og står bag bogen To Be a Jew Today, som handler om, hvad det vil sige at være jøde i dag – både eksistentielt, politisk, kulturelt og socialt. En af hans centrale teser er, at alle jøder må have en relation til Israel, og at den israelske stat er en del af jøders eksistens og måde at forstå og definere sig selv på. Men hvor er staten Israel på vej hen nu, og hvad skal resten af verden stille op med Israel set i lyset af de krigsforbrydelser og forbrydelser mod menneskeheden, som i øjeblikket finder sted i Gaza? Og endelig for det tredje og sidste er Noah Feldman professor på Harvard University, som de seneste måneder har været under stort politisk pres fra Trump-regeringen. Universitetet er bl.a. blevet pålagt at slå hårdt ned på anklager om antisemitisme og har fået forskellige pålæg og straffe. Men bliver antisemitisme også brugt som et våben? Alt dét og meget mere kan du lytte til i denne Langsomme samtale mellem Rune Lykkeberg og manden, der står midt i verdenshistorien: Noah Feldman.

Den amerikanske filmskaperen Wes Anderson – den fremste stilisten i moderne film – er igjen kinoaktuell, denne gangen med The Phoenician Scheme. Stedet er et oppdiktet Midtøsten, året er 1950 og hovedperson er forretningsmann Zsa Zsa Korda (Benicio Del Toro). Her blir vi servert klassisk Anderson-estetikk – som en nøye uttenkt fargepallett, symmetri i hvert kamerautsnitt og replikker levert uten all verdens følelser.Men får vi noe mer enn en estetikk? Finnes det substans i Wes Anderson-stilen, og er stil noe det i det hele tatt er vits i å dyrke frem når kunstig intelligens kan kopiere deg på noen sekunder?Artikler og verk nevnt i episoden:https://slate.com/culture/2025/05/the-phoenician-scheme-wes-anderson-movie-michael-cera.htmlhttps://www.nytimes.com/2025/05/29/movies/the-phoenician-scheme-review.htmlBoken The Grand Budapest Hotel av Matt Zoller SeitzAnbefalinger:Elises anbefaling: Mickey One (1965) Regi: Arthur PennTilgjengelig på DVD eller BlurayAksels anbefaling: Science fiction- og fantasyfestivalen Norcon 31, arrangeres 13.-15. juni på Realfagsbiblioteket på Universitetet i Oslo. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Episode 70. I denne episoden intervjuer vi professor og nevrolog Ole-Bjørn Tysnes ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus. Han forklarer oss hva som kjennetegner de ulike atypiske parkinsonistiske syndromene: MSA (multisystem atrofi), PSP (progressiv supranukleær parese), CBD (cortikobasal degenerasjon) og demens med Lewy-legemer.  Lise Elveseter og Jeanette Koht intervjuer. Redaksjon: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (nevrolog) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).  Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Klipp og lyd: Lise Elveseter Logo: Tilde Rasmussen   Følg oss på Facebook og Instagram!               

Episode 70. I denne episoden intervjuer vi professor og nevrolog Ole-Bjørn Tysnes ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus. Han forklarer oss hva som kjennetegner de ulike atypiske parkinsonistiske syndromene: MSA (multisystem atrofi), PSP (progressiv supranukleær parese), CBD (cortikobasal degenerasjon) og demens med Lewy-legemer.  Lise Elveseter og Jeanette Koht intervjuer. Redaksjon: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (nevrolog) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).  Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Klipp og lyd: Lise Elveseter Logo: Tilde Rasmussen   Følg oss på Facebook og Instagram!               

Klimaendringer påvirker er lang rekke vanlige sykdommer og har allerede ført til økning av dødsfall verden over.  – Vi må finne ut hvem de mest sårbare er, og hvorfor, sier forskere. I samtalen: Psykolog Francis Vergunst, forsker ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, og naturviter Kristin Aunan, forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning. Programleder er Monica Bjermeland. Les Francis Vergunsts artikkel Links between climate change and suicidal behavior risks Les Kristin Aunans artikkel Klima – en hjertesak

Hvordan kan Norge bidra til kunstig intelligens som er kraftig, gjennomsiktig, energieffektiv – og verdiforankret? I denne episoden av Science4Impact møter vi Ole-Christoffer Granmo, professor og grunnlegger av Senter for forskning på kunstig intelligens (CAIR) ved Universitetet i Agder – og kåret til tiårets mest betydningsfulle KI-forsker av NORA-nettverket. Han står bak Tsetlin-maskinen – en banebrytende og ekstremt energieffektiv KI-modell som utfordrer Big Tech med full åpenhet og sporbarhet. Med én fot i akademia og én i næringslivet jobber Granmo for at modellen skal kunne løse samfunnskritiske oppgaver og styrke grønn konkurransekraft. Vi snakker om hvorfor Europa trenger egne alternativer, hvordan Tsetlin allerede tas i bruk i næringslivet – og hvordan KI kan forme samfunn, verdier og hverdagsliv i årene som kommer. Bjørn Kjærand Haugland, adm. dir i Skift leder samtalen. God lytting! 

De siste årene har Oslo kommune lagt til rette for ulike nettverk knyttet til vurderingspraksis, i samarbeid med Senter for Livslang læring ved Universitetet i Innlandet. I episoden møter du Trude Slemmen Wille fra Utdanningsetaten i samtale med Kjell Evensen fra INN. De snakker om om hvordan de har rigget nettverkene og hvilke erfaringer de har gjort seg. Trude forteller om vurderingsnettverket fra 2019-2022 som rettet fokus mot underveisvurdering, og nye nettverk fra 2022 som i større grad fokuserer på standpunktvurdering. Tekstet utgave av denne episoden finner du HER ved å trykke på fanen Transcript. Tips til videre lytting: I kommende episoder av Sellpodden får vi høre mer om arbeidet i nettverkene. I én episode møter vi en rektor ved en skole som har deltatt i vurderingsnettverk over flere år, og i en annen får vi innsikt i hvordan lærere med rollen som fagnettverksledere har opplevd denne rollen siden oppstarten i 2022.Tips til andre filmer og litteratur: I Bedre Skole 3/25 er det en artikkel som beskriver nettverkene og hvilke erfaringer Utdanningsetaten og Universitetet i Innlandet har gjort seg gjennom partnerskapet.Film og flere ressurser: En snutt fra elevseminaret det refereres til i episoden, samt noen av ressursene som ble utviklet gjennom nettverket, finnes her: Vurderingsnettverk Osloskolen – Elevseminar: motivasjon og lærelyst på VimeoKvalitetsutviklingsutvalgets anbefalinger finnes her: Om utvalget - Utvalget for kvalitetsutvikling i skolenPodkasten er produsert av Senter for livslang læring (SELL), Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Innlandet.

De siste årene har Oslo kommune lagt til rette for ulike nettverk knyttet til vurderingspraksis, i samarbeid med Senter for Livslang læring ved Universitetet i Innlandet. Ett av tiltakene i partnerskapet har vært et samarbeid om nettverk for ungdomsskoler, rundt tematikken vurdering. Nettverket har dreid seg rundt fagene norsk, matematikk og engelsk.I denne episoden møter Kjell Evensen fagnettverkslederne Lene Kongsvik Hernæs og Christine Gees Solheim, som de to siste årene har ledet norskgruppa i nettverket. De forteller om hvordan de har organisert og planlagt nettverket, og hvilke erfaringer de har gjort seg underveis.Denne episoden har sammenheng med episode 108, som handler om erfaringene med vurderingsnettverkene fra skoleeierperspektivetTekstet utgave av denne episoden finner du HER ved å trykke på fanen Transcript. Podkasten er produsert av Senter for livslang læring (SELL), Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Innlandet.

Norge har takket nei til EU-medlemskap to ganger. Har en urolig verden og en ny runde med Trump i USA gjort EU og Europa mer attraktivt for oss? I tilfelle: Hvorfor er ikke EU mer på dagsorden i et valgår? I samtalen: Professor John Erik Fossum ved ARENA - Senter for Europaforskning og førsteamanuensis Guri Rosén ved Institutt for statsvitenskap, begge ved Universitetet i Oslo. Programleder er Gro Lien Garbo

Over 50.000 elever i norsk skole har en individuell opplæringsplan, også kalt IOP.  I denne episoden spør vi: Hva er en IOP og hva bør den inneholde? Gjest i studio: Anita Lopez-Pedersen, førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo. Programleder og produsent: Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims. Har du spørsmål eller temaer du vil at vi skal forklare, send oss en melding på Facebook eller til f.s.wandem@isp.uio.no.

Demokratiet er under press i mange land om dagen – gjelder det også Frankrike? Hva tenker franskmenn flest om demokratiets tilstand i landet, og hva kjennetegner egentlig et velfungerende demokrati? Vår gjest er Carl Henrik Knutsen, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Se tekstalternativ til episoden

Dødshjelp er et tema som stadig diskuteres i offentligheten og som vekker sterke følelser hos mange. Tematikken er sammensatt og kompleks, og reiser mange vanskelige etiske spørsmål. Hvem skal få tilbud om dødshjelp? Under hvilke omstendigheter? Risikerer man at noen kanskje vil føle seg presset til å dø? Flere land i Europa og verden har legalisert og innført dødshjelp, men i Norge er det per i dag ulovlig. Ved en eventuell innføring, vil legene ha en sentral rolle. Derfor en legers meninger om dødshjelp et viktig premiss for samfunnsdebatten. I denne episoden skal vi dukke ned i nettopp legers holdninger til dødshjelp og se nærmere på hva som kan påvirke ulike syn. Hvilke etiske dilemmaer veier tungt? Hvilke systemer må settes i sving ved en eventuell innføring og hva vil bli legens rolle? Og hva med tanker om moralske aspekter og legers plikter knyttet til dette spørsmålet? Denne ukens gjester er Edvin Schei, Morten Magelssen og Svein Aarseth. Schei er professor ved Universitetet i Bergen og spesialist i allmennmedisin. Magelssen er lege, professor og senterleder ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Aarseth er spesialist i allmennmedisin og i arbeidsmedisin og er leder i Rådet for legeetikk. Artikkelen «Holdninger til dødshjelp blant leger i Norge» er skrevet av Morten Magelssen, Berit H. Bringedal, Karin Isaksson Rø og Helene Seljenes Dalum. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/05/originalartikkel/holdninger-til-dodshjelp-blant-leger-i-norge Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.     Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne mediaØvrig lyd i denne episoden: Epidemic soundCoverillustrasjon: Stephen Lee     See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dag skal vi ta en titt på en skikkelse som bor i hodene våre og liker å stikke hodet fram hver gang vi gjør noe galt, eller til og med når vi gjør noe riktig, men ikke riktig nok. Igjen skal det handle om selvkritikk. Jeg har vært på filosofifestivalen i Kragerø med «rettferdighet» som overordnet tema. Det er 1. juni 2024 og jeg står klar i lokalet som heter «Løkka».Karl Ove «Kalle» Moene har akkurat holdt sitt innlegg om økonomisk rettferdighet. Kalle er en norsk økonom og professor emeritus ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han er blant våre fremste eksperter på økonomi, en fremragende foredragsholder, en slags akademisk kjendis med glimt i øyet og venstreorienterte ideer. Han holdet et glimrende innlegg om fordeling av ressurser, og som vanlig formilder han makro-økonomi på en veldig fengende måte. Jeg gruet meg litt til å snakke rett etter ham, da han hadde lagt lista ganske høyt.Og mitt tema var altså justismord mot oss selv. Jeg ville snakke om hvorfor og hvordan mange mennesker behandler seg selv urettferdig, og da er selvkritikk et fint utgangspunkt.Selvkritikk er som den verste baksetesjåføren du noensinne har hatt. Den har alltid noe å si om hvordan du kjører livet ditt, men den har aldri selv tatt lappen. Du vet, den stemmen som sier: "Hvorfor sa du det der? Nå tror alle at du er en idiot!" eller "Virkelig, du kunne ikke spise bare én sjokoladebit? Nå må du trene dobbelt så hardt i morgen." Den stemmen som er like hjelpsom som en paraply i en orkan.Men hvorfor er vi så harde mot oss selv? Hvorfor har vi denne indre kritikeren som tilsynelatende har som sin eneste oppgave å dra oss ned? Det er som om vi har en liten gremlin inni oss som lever av å sabotere vårt eget selvbilde. Og det er ikke bare litt kritikk vi snakker om her, det er kritikk på proffnivå. Hvis selvkritikk var en sport, ville vi hatt en enormt antall potensielle verdensmestere!Men vent litt, er det noe godt som kan komme ut av denne selvkritikken? Kan den egentlig hjelpe oss til å bli bedre, eller er det bare en ond sirkel av negativitet? Kanskje er det litt som å ha en treningspartner som aldri lar deg glemme den gangen du falt av tredemøllen – ja, det er irriterende, men det kan også være en drivkraft til å prøve hardere.I dag skal vi utforske hvordan selvkritikk fungerer, hvor den kommer fra, og hva vi kan gjøre for å temme denne indre kritikeren. Vi skal se på de psykologiske teoriene bak selvkritikk og få noen tips om hvordan vi kan balansere denne stemmen slik at den blir mer som en vennlig coach og mindre som som Gjert Ingebrigtsen.Så, gjør deg klar til å bli bedre kjent med din indre kritiker. Ta på deg dine beste "nå skal jeg være snill mot meg selv"-briller og bli med på filosofi festival i Kragerø. Jeg skal forsøke å navigerer gjennom selvkritikkens kronglete landskap. Forhåpentligvis kommer vi ut på den andre siden litt klokere og litt snillere mot oss selv. Velkommen skal du være!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Har sentrale myndigheter og skoleeiere fått for mye makt over innholdet i skolen? Trenger norskfaget en kanon? Hvordan, hvor mye og av hvem bør skolen styres? I samtalen: Professor Jonas Bakken som leder Lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo og Thom Jambak, 2. nestleder i Utdanningsforbundet. Programleder er Monica Bjermeland.

Det sies at kvanteteknologi skal løse store samfunnsutfordringer, og det snakkes om kvanterevolusjon. Hva er realismen? I samtalen: Fysikerne Marianne Etzelmüller Bathen fra Universitetet i Oslo og Vegard Standeren Olsen fra Sintef. Programleder er Jorunn Kanestrøm.

Som den første institution i USA er Harvard Universitet gået til modangreb på Trump. For Trumps regering har lavet en liste med krav til, hvordan verdens mest prestigefyldte universitet skal drives. Spørger man Harvards rektor, er de krav et angreb på de studerendes tanke- og ytringsfrihed. Derfor har de sat hårdt mod hårdt og sagsøgt Trump og hans regering. I dagens afsnit snakker vi med Emil Bender Lassen, der lige nu er studerende på dét universitet, der rent faktisk har magt og mulighed for at vinde en krig mod den amerikanske præsident. Vært: Simon Stefanski. Program publiceret i DR Lyd d. 29. april 2025.

Ukas gjest har forsket så mye på spill, spillere og spilleres adferd at det føles ut som om hun sitter på en fasiten om hvem vi er og hvorfor vi er sånn

Hør hele kvelden her via SinnSyn-appen: https://www.sinnsyn.no/download/Eller via Patreon: https://www.patreon.com/sinnsyn I dag skal vi dykke ned i det store spørsmålet om rettferdighet - Ordet som får enhver advokat til å smile og enhver filosof til å rive seg i håret. Denne gangen gjør jeg det lettbeint og litt flåsete som en del av underholdningen på filosofifestivalen i Kragerø.Jeg sitter i en bar på kveldstid for å reflektere litt uanstrengt om rettferdighet, og det er naturlig å utfordre konseptet opp mot spørsmålet om fri vilje. Hvordan kan vi egentlig bedømme noe som rett eller urettferdig hvis vi ikke engang er sikre på om vi har kontroll over våre egne handlinger? Det er som å prøve å dømme en fotballkamp hvor spillerne er marionetter, og vi er bare de forvirrede tilskuerne som prøver å finne ut hvem som trekker i trådene.I denne episoden skal vi grave dypere i disse spørsmålene med en spade av naivitet. Klokken nærmer seg 20.30 på en lørdagskveld i Kragerø. Det er sommer og varmt, og baren i Victoriahaven er fullsatt med filosofi-entusiaster. Mitt bidrag denne kvelden skal være underholdene, og dermed kan jeg ikke behandle tematikken med altfor mye seriøsitet. Velkommen til en hyggelig kveld i Kragerø 1. juni 2024. AvslutningFor deg som hører dette på den åpne podcasten, er vi snart ved veis ende. Men kvelden i Kragerø slutter ikke her. Vi skal nemlig ha årets runde med filosofisport, og denne gangen kjemper jeg blant annet mot Kalle Moene. Karl Ove «Kalle» Moene er en norsk økonom og professor emeritus ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han er vel sannsynligvis Norges mest kjente økonom og en fantastisk tenker. Han er hyggelig, klok og en viktig stemme. Jeg har stor respekt for Kalle Moene, og jeg liker at en økonom er så frittalende og tydelig som han. Økonomi er noe jeg selv har problemer med å forstå, og interessere meg for, men tematikken blir super-interessant når Kalle snakker om det. Denne kvelden skal vi imidlertid ikke snakke om økonomi, men vi er på hvert vårt lag i kampen om de beste «ideene». Det skal arrangeres filosofisport, og det kommer i kjølvannet av mitt innlegg som du akkurat hørte. Hvis du vil være med oss videre, og høre hvordan jeg og andre filosofer takler å måtte forsvare et standpunkt, eller takler å komme opp til muntlig eksamen på en scene foran et stort publikum uten å vite hva vi skal eksamineres i, så kan du fortsette å høre denne episoden i sin fulle lengde via medlemskap i mitt mentale treningsstudio, enten via SinSyn-appen eller via Patreon.com/sinnsyn. Som medlem hos SinnSyn via min app eller Patreon, kan du altså bli med oss videre inn i den filosofiske natten i Kragerø. Håper du dukker opp til neste innslag, og hvis ikke, vil jeg bare si takk for i dag og på gjenhør her på den åpne podkasten , neste uke, eller i en tidligere episode.Hør hele episoden via SinnSyn-appen: https://www.sinnsyn.no/download/Eller via Patreon: https://www.patreon.com/sinnsyn Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Episode 67. Påskeepisode om lobotomiens historie.   Her går vi tilbake i tid og får innsikt i en sort del av psykiatriens og nevrologiens historie. Vi får en historisk oversikt fra de første forsøkene på aper, til hvordan lobotomi ble utført og på hvem og hvorfor lobotomi ble et så populært inngrep. Hva kan vi kan lære av denne historien? I dag intervjuer vi Øivind Torkildsen, professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. Les også kronikken i Tidsskriftet: Hva vi kan lære av historien om lobotomi | Tidsskrift for Den norske legeforening   Anna Bjerkreim og Jeanette Koht har vært i Bergen og intervjuet.   Redaksjon: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (nevrolog) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).  Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Klipp og lyd: Jeanette Koht Logo: Tilde Rasmussen   Følg oss på Facebook og Instagram!       

Det finns det en resurs som såväl utvecklare av förnybar energi, industrier med stora elekrifieringsplaner och International Energy Agency lyfter fram som den stora flaskhalsen i energiomställningen: en anslutning till elnätet. I avsnittet gästas vi av Sonja Berlijn, direktör på DNV, professor i säkra kraftsystem på Universitetet i Oslo och även ledamot av Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademin. Tillsammans med Statnett, Norges motsvarighet till Svenska kraftnät, och en rad elnätföretag, forskningsinstitut och tjänsteleverantörer deltar DNV och Sonja i MaksGrid, ett projekt med det ambitiösa målet att öka kapaciteten i det befintliga elnätet med 25%. I avsnittet berättar Sonja om hypotesen som ligger till grund för projektet: om hur åtgärder såsom villkorade avtal, nya metoder för att beräkna ledningars överföringskapacitet dynamiskt och en så kallad sannolikhetsbaserad riskbedömning tillsammans kan samverka för att accelerera nyanslutningar av både produktion och konsumtion till elnätet. Om du gillade avsnittet med Sonja kan vi även tipsa om följande, tidigare avsnitt av podden:  Johanna Lakso, Om flexibilitet i de lokala elnäten Magnus Olofsson, Om smarta och starka elnät Vill du föreslå en gäst till ett framtida avsnitt? Har du förslag på hur vi kan göra podden bättre? Fyll jättegärna i vårt feedback-formulär.

Episode 66.   Charalampos Tzoulis er professor og overlege ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus. Han forklarer oss bakgrunnen for hvorfor mitokondrier har en viktig funksjon ved nevrodegenerative sykdommer.  Anna Bjerkreim og Jeanette Koht har vært i Bergen med Nevropodden.   Redaksjon: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (nevrolog) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).  Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Klipp og lyd: Jeanette Koht Logo: Tilde Rasmussen     Følg oss på Facebook og Instagram!       

Hvordan vi kan forhindre en ny opptrapping av atomvåpen? Hvordan kan åpen og troverdig informasjonsflyt forhindre potensiell bruk av atomvåpen? Hva betyr Prøvestansavtalen for det internasjonal atomvåpennedrustning? Dette var blant spørsmålene som den uavhengige forskningsstiftelsen NORSAR setter på dagsorden i forbindelse med at det i fjor var 25 år siden Norges ratifisering av Prøvestansavtalen, en internasjonal traktat som forbyr alle kjernefysiske prøvesprengninger. NORSAR overvåker avtalen på vegne av norske myndigheter. På dette seminaret delte Utenriksdepartementet sine erfaringer og perspektiver, etterfulgt av en panelsamtale med følgende deltakere: Kjølv Egeland, seniorforsker ved NORSAR med atomnedrustningspolitikk, verifikasjon og folkerett som spesialfelt. Han er utdannet i fred- og konfliktstudier ved Universitetet i Oslo, har en doktorgrad i Oxford, og har jobbet som postdoktor ved Sciences Po i Paris. Louise Dedichen, kontreadmiral og tidligere sjef for Militærmisjonen i Brussel og norsk militær representant i NATOs militærkomite. Eskil Grendahl Sivertsen, spesialrådgiver ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) spesialisert i kognitiv krigføring og påvirkningsoperasjoner. Tidligere informasjonsoffiser og kommunikasjonsrådgiver for seks forsvars- og utenriksministre. Henrik Urdal, direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO). Har jobbet med konflikttrender. Tidligere vært gjesteforsker ved Harvard Kennedy School (2011-12) og er tidligere redaktør for det internasjonale fagtidsskriftet Journal of Peace Research. Dette arrangementet var en del Nobel Peace Talks, med temaer knyttet til Nobels Fredspris 2024 til Nihon Hidankyo, den japanske organisasjonen for overlevende etter atombombene i Hiroshima og Nagasaki. God lytting!

Det er ikke tilfeldig hvem som tar doktorgrad. Enda mindre tilfeldig er det hvem av forskerne som klatrer helt til topps og blir professorer ved de beste universitetene. Hvorfor er det sånn? I denne episoden møter du sosiolog Nicolai Topstad Borgen ved Universitetet i Oslo og pandemiprofessor Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet.  Programleder er Monica Bjermeland.  

"Demokratiet dør i mørket" lyder slagordet til den amerikanske avisen The Washington Post. Men det må vel være fake news. For nå ser det ut til at demokratiet dør med lyset på og i beste sendetid. Hva gjør vi når spillereglene endres over natten? Og er det håp? I episoden møter du demokratiforsker Carl Henrik Knutsen og ekstremismeforsker Cathrine Thorleifsson fra Universitetet i Oslo, og Øystein Tunsjø, professor ved Institutt for forsvarsstudier. Programleder er Arild Blomkvist

Omstillingen til et nullutslippssamfunn vil kreve tiltak i et omfang vi aldri tidligere har sett. - Norge må få på plass et tydelig og mer ambisiøst klimamål raskt, mener professor i statsvitenskap Elin Lerum Boasson og jusprofessor Christina Voigt. Begge fra Universitetet i Oslo. I år skal alle land som er part i Parisavtalen melde inn nye klimamål for perioden frem til 2035. Regjeringen bad før jul om innspill til hvilke klimamål Norge bør ha i 2035, og det planlegges endringer i klimaloven. Universitetet i Oslo (UiO) leverte i januar sitt høringssvar med kritikk på flere punkter til regjeringens forslag. Flere av UiOs fremste klima- og miljøforskere har bidratt til dette, deriblant Voigt og Boasson. Voigt leder også arbeidet i komiteen som vurderer om land har sendt inn planer i tråd med Parisavtalens krav. Hør dem formidle om hva som haster og hva som står på spill, i en ny podkastepisode fra Universitetet i Oslo. Programleder er Jorunn Kanestrøm.      

Professoren ved Institutt for medisinske basalfag skulle egentlig bli zoolog, men tilfeldigheter førte ham i en litt annen retning. I dag håper og tror han at forskning på små karpefisker vil redde menneskeliv.  Småbrukersønnen fra Elverum oppfordrer til å gripe sjanser underveis, og engasjere seg i noe annet enn eget fag, for å få en større forståelse av helheten ved Universitetet i Oslo. Programleder: Anne Wennberg

God forskning bygger på anerkjente forskningsetiske normer, institusjonelle standarder og velprøvde metoder. Men hva med udefinerte gråsoner og alle de små men betydningsfulle etiske dilemmaene i en forskers hverdag? Slike kan være tøffe å navigere alene. - Vi bør snakke mer om vårt etiske ubehag, mener forskerne Anette Bringedal Houge og Anja Emilie Kruse, begge fra Universitetet i Oslo. De har nylig gitt ut læreboken ‘Etisk ubehag. En ærlig lærebok om kvalitativ forsking på sensitive temaer'. Du hører dem reflektere rundt ulike sider ved forskningsetikk og dens gråsoner sammen med Helga Eggebø fra Nordlandsforsk. Programleder er Jorunn Kanestrøm.

Lesing er i ferd med å bli ein motkultur blant barn, ungdom og vaksne. Kvifor fungerer ikkje leselyst åleine for å få folk til å plukke opp ei fysisk bok i staden for mobilen?  Gjestar i denne episoden er Tove Stjern Frønes, leseforskar ved Institutt for lærerutdanning og skuleforsking, Universitetet i Oslo, Vibeke Røgler dagleg leiar i Foreningen !les (snart Stiftinga Lese) og Bjørn Vatne, forfattar og leiar i Den norske Forfatterforeningen. Programleiar er Monica Bjermeland.  

Hvordan påvirker meditasjon hjernen vår, og hvordan kan det være nøkkelen til mindre stress og mer overskudd i hverdagen? I denne episoden møter jeg Svend Davanger, hjerneforsker og professor i anatomi ved Universitetet i Oslo. Svend har brukt store deler av sitt liv på å forstå hvordan hjernen fungerer, og i tillegg undervist i Acem-meditasjon – en enkel teknikk som hjelper med å finne ro og energi i en hektisk hverdag. Vi snakker om: Hva forskningen sier om hvordan meditasjon påvirker oss. Hvordan meditasjon kan gi deg mer overskudd og mindre stress. Hva Acem-meditasjon er, og hvordan den skiller seg fra andre metoder. De største utfordringene når du starter med meditasjon. Konkrete tips til hvordan du kan komme i gang – enkelt og uten stress. Svend deler også sine egne erfaringer med å prioritere meditasjon i en travel hverdag.Mer fra denne episoden:Acem-meditasjon: acem.no Alt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvor annerledes hadde Norge sett ut dersom økonomer fikk bestemme politikken? Hadde skattene vært lavere? Hadde velferdsstaten vært mindre omfattende? Og hva med samferdselspolitikken? Og hvor uenig er økonomer internt om hva som er den beste politikken? Gjester: Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita, Øystein Olsen, samfunnsøkonom i Civita, Ola Kvaløy, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, Maria Berg Reinertsen, journalist i Morgenbladet, Ellen Kathrine Nyhus, professor i markedsføring ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder og Olav Slettebø, seniorrådgiver i SSB.See omnystudio.com/listener for privacy information.

— Sex mellom kvinner var nok ikke så problematisk eller farlig i bygdesamfunnet, men heller noe prester og andre myndighetspersoner var opptatt av å stoppe, mener Tonje Louise Skjoldhammer, doktorgradsstipendiat i historie ved Universitetet i Bergen. Hun og Nina Brochman, lege og forfatter, setter den spesielle saken om Simonette Vold inn i en større historisk sammenheng. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne første av to episoder forklarer Merethe Roos, professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge, noen av etterkrigstidens skoledebatter, Arbeiderpartiets skolepolitikk og den rollen som Helge Sivertsen og Eva Nordland spiller i utviklingen av denne, læreplaner og ambisjoner for skolens samfunnsrolle, kristendomsfaget og kristendommens plass i skolen, helvetesdebatten som ble utløst av Ole Hallesbys radiotale i 1953, og kulturelle og religiøse brytningsspørsmål på 1950-tallet. Alle disse tema blir behandlet i hennes siste bok The Quest for a New Education: Social Democracy, Educational Reforms, and Religion in Norway after the Second World War.  I neste episode vil vi ta for oss 1800-tallet, med fokus på Hartvig Nissen, innflytelsen fra Grundtvig, nasjonalisme, internasjonale trender i skolehistorien, skoleloven av 1860, lærebøker, og såvel som dagens skoledebatt.    Merethe Roos' bøker:  The Quest for a New Education: Social Democracy, Educational Reforms, and Religion in Norway after the Second World War, 2024 (open access: https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/9783111206097/html)  Å se framtiden gjennom fortiden. Historieformidling for videregående skole, 2023 Å forstå fortiden og formidle for framtiden. Historisk kunnskap for lærerutdanningen, 2022 International Impact on 19th Century Norwegian Education: Development, Influence and National Identity, 2021 En kort introduksjon til Norge på 1800-tallet, 2020 Hartvig Nissen. Grundtvigianer, skandinav, skolemann. Cappelen Damm Akademisk, 2019, Kraften i allmenn dannelse. Skolen som formidler av humaniora. En historisk lesning, 2016   For mer om Merethes arbeider, og lenker til flere av hennes artikler: https://www.usn.no/kontakt-oss/tilsette/merethe-roos Her er et par av innleggene fra den pågående norske skoledebatten: Den opprinnelige kronikken i Klassekampen, med over 70 underskrifter: «Kunnskapsløs kompetanse», https://klassekampen.no/artikkel/2024-10-31/kunnskapslos-kompetanse/HVDg https://www.morgenbladet.no/ideer/debatt/2024/12/14/merkelig-syndebukkspill-fra-ap-og-hoyre-i-skoledebatten/ ---------------------------- Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info. ----------------------------    Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på larsogpaal@gmail.com Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss.  Både Lars og Pål skriver nå på hver sin blogg, med litt varierende regelmessighet. Du finner dem på disse nettsidene: https://paljabekk.com/ https://larssandaker.blogspot.com/ Alt godt, hilsen Lars og Pål

Trolldomsprosessene som herjet i Norge fra 1400 til 1700-tallet rammet både samer og nordmenn hardt i Finnmark. Men hvordan påvirket egentlig dette forholdene mellom myndighetene og samene? Anders Poulsen beskriver detaljert i sin rettsak hva slags “magi” runebomma kunne kaste, men kan vi egentlig stole på hva han sier? Og var det egentlig forskjell mellom hvit og svart magi? Førsteamanuensis emeritus i historie ved Universitetet i Tromsø, Rune Blix Hagen gir oss svarene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.