Podcasts about reidar m

I denne episoden tar vi en liten prat med noen av årets vinnere av Kultur og likestillingsdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur, for bøker utgitt i 2024. Ingvild H. Rishøi og Bendik Kaltenborn vant Bildebokprisen for Borti natta, og i denne episoden forteller de om sitt samarbeid, om det å skrive for barn og voksne samtidig, om politiske dikt - og om forholdet mellom hester og psykopater. Vi snakker også med Cathrine Sandmæl, som vant Tegneserieprisen for boka Jenter. Hun forteller om arbeidet med debutboka, hvorfor hun ville skrive om skeiv identitet, og om hvordan boka har blitt mottatt: Boka har fått gode omtaler og vunnet flere priser, men har også blitt kritisert for å skildre jenter som kysser for barneskole-barn. I tillegg snakker vi med juryleder Cecilie Dyrkorn Fodstad, som forteller litt om hvilke trender og tendenser juryen har merket seg fra bokåret 2024. Samtalene er ledet av Ingeborg Sivertsen Landfald og episoden er produsert av Bassa Dulo - begge formidlingskonsulenter ved Norsk barnebokinstitutt.Bøker vi nevner i episoden:Jenter av Cathrine SandmælPling i bollen av Ingvild H. Rishøi og Bendik KaltenbornBorti natta av Ingvild H. Rishøi og Bendik Kaltenborn Alt for flokken Kathrine NedrejordSover du, Eanat? Av Linda Trast LillevikKorpset som tok av til høyre i stedet for venstre av Fridtjof Stensæth JosefsenDe står i kø av Per DybvigTone av Ane Barmen og SkinkeapeMyk av Anne Aanesen Randøy og Mari Kanstad JohnsenKråka - smartest i klassen? av Elisabeth MosengEdelmot-serien av Victor Sotberg og Odin HelgheimLivet er livsfarlig! av Reidar Müller og Sigbjørn Lilleeng Buffy By av Ingeborg ArvolaBillie og Bo av Kristine Rui SlettebakkenGutta-serien av Jan Tore NorengJenter som meg av Bibi Fatima MusaviTegneserier:Spirit, Lucky Luke og Witch-serien Blankets av Craig Thompson  Laura Dean driver og dumper meg av Mariko Tamaki Ti kniver i hjertet av Nora Dåsnes Gender queer av Maia Kobabe---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

De fleste (også jeg) er bekymret for dagens pågående menneskeskapte klimaendringer, men noen er lite bekymret. Klimaet har variert til alle tider, og det har vært både varmere og kaldere før, sier de. Det stemmer, uten at det er relevant for spørsmålet om dagens klimaendringer. For 20.000 år siden var det 6 grader kaldere, og for 55 millioner år siden var det 14 grader varmere. Hva driver klimaet på jorden? Dagens gjest er geolog og har skrevet boka «Ild og is» på tematikken. 

Sesongstart! Vi tar et lite dypdykk i jordens klimahistorie, for å få svar på hva den kan fortelle om framtiden. Hvordan så jorden ut for 700 millioner år siden, og hva slags rolle spilte de aller første skogene på jorden? Ukens gjest, Reidar Müller, gir deg svaret. I tillegg tar vi for oss Reidar sin karriere som geolog og forfatter.

Skogen har alltid endret seg. Enten av naturlige årsaker, eller av mennesker som har kultivert landskapet. «For 4000-5000 år siden ble skogene fra Lindesnes til Nordland brent ned for å skaffe jordbruksland. Den gang var kysten dekket av eike- og barskog og ikke minst bjørk. I dag er det lyngheier. Dette er trolig en av de mest dramatiske endringene av landskapet, utført av mennesker, sier geolog, forfatter og journalist Reidar Müller. Han har skrevet boka «Skogens historie» med et vell av innfallsvinkler. Her er det naturhistorie, økologi, vitenskapshistorie, kulturhistorie og filosofi, bare for å nevne noe. Og mye om jakten på ulvespor og drømmen om å se ulv. Müller er ofte i Østmarka og han tar oss med til Ytre Enebakk. Til Durud. En bit av verdens største biotop – taigaen eller barskogsbeltet, som strekker seg fra Norge til Stillehavskysten. «En kan nær sagt gå disse sek hundre milene i skog – avbrutt av en og annen vei og litt beitelandskap, forteller Müller. I dag er består våre skoger hovedsakelig av gran. Den kom sent inn i vårt landskap. «Grana kom østfra for 2000-3000 år siden, selv om det er forskere som hevder at den kom lang tidligere, blant annet basert på funn av pollen. Noen er jo ikke så glad i grana, men biskop i Bergen midt på 1700-tallet, Erik Pontoppidan, han likte granas symmetri, forteller forfatter Reidar Müller. Når skogfinnene kom til Norge på 1600-tallet endret skogslandskapet seg i stor grad. «De brant ned store skogsområder for å dyrke svedjerug og neper, forteller Reidar Müller.

Etter å ha skrevet bok om skog ble geolog og sakprosaforfatter Reidar Müller hekta på sporing av ulv. I Sommer i P2 forteller han om hvordan det å følge etter et vilt dyr kan oppleves som en rus. Men også hvor viktig det har vært for ham å bli kjent med naturen – og ikke bare nyte den. Produsent: Janne Kjellberg Tekniker: Eli Kyrkjebø

Skogen dekker en tredjedel av landet vårt. Den har alltid vært en del av oss, gitt oss mat og brensel. Ly og ro. Men hvor godt kjenner vi egentlig skogen? Når oppsto den, og hvordan har den utviklet seg? Reidar Müller ville utforske skogens historie, og ikke minst ulven. Det ble til boken "Skogens historie". I denne episoden får vi høre mer om skogen, og dens betydning for oss mennesker.

For en tid siden snakket vi om Amundsens polferd her i Studio 2. Nå konsentrerer vi oss om taperen i det store kappløpet, for fra Scotts side var det ikke bare det å nå polpunktet ekspedisjonen handlet om. Det som ikke har kommet så tydelig frem er at den britiske ekspedisjonen var en vitenskapelig ekspedisjon. For britene var dette mer enn et kappløp, det var også et ambisiøst forskningsprosjekt. De dro med seg 15 kilo stein, og fant rester av skog som en gang vokste på Antarktis. Geolog og forfatter av boken"Skogens historie" Reidar Müller forklarer hva denne ekspedisjonen kan fortelle oss om livet på Antarktis for 280 millioner år siden.

Sjangeren nature writing breier om seg. I boka Skogens historie viser forskar og forfattar Reidar Müller kva for plass skogen har i menneska si førestillingsverd, men også kva tyding den har for dyra, særleg for ulven. Medan Müller vandrar i skogen, tar forfattar Andreas Tjernshaugen oss med ut på djupet. I boka Hvaleventyret skriv han om blåkvalen, det største dyret som nokon gong har eksistert. Er forholdet vårt til naturen i ferd med å endre seg? Og korleis kjem dette til uttrykk i litteraturen? Samtalen blir leia av journalist og forfattar Kjersti Sandvik. I samarbeid med Prosalong/Norsk faglitterær forfatter og oversetterforening.

Sjangeren nature writing breier om seg. I boka Skogens historie viser forskar og forfattar Reidar Müller kva for plass skogen har i menneska si førestillingsverd, men også kva tyding den har for dyra, særleg for ulven. Medan Müller vandrar i skogen, tar forfattar Andreas Tjernshaugen oss med ut på djupet. I boka Hvaleventyret skriv han om blåkvalen, det største dyret som nokon gong har eksistert. Er forholdet vårt til naturen i ferd med å endre seg? Og korleis kjem dette til uttrykk i litteraturen? Samtalen blir leia av journalist og forfattar Kjersti Sandvik.