LittPod

What is the relationship between philosophy and poetry? For a certain radical current within the philosophical tradition, the relationship between philosophy and poetry seems to have been essentially characterised by pleasure. If philosophy has dispelled all illusions about eternal life and damnation after death, then what should prevent us from enjoying life here and now? Oxford scholar, Jane Cooper, joins philosopher Eirik Fevang in a discussion of Epicurean thought, focusing on the first-century BC Roman treatise De Rerum Natura, which expounds the philosophy of Epicurus in poetic form, advocating for the good life in the light of human mortality. The relationship between death and pleasure is a central feature of the poem's Epicurean message which exhorts the human subject to be free from the fear and pain brought about by anticipation of the afterlife. On a rhetorical and poetic level, De Rerum Natura aims to impart aesthetic pleasure. We will discuss the relationship between philosophy and poetry by looking at their fusion in Lucretius' poem, focusing on how early modern translators of Lucretius responded to the ostensible “danger” of the poem's aesthetic appeal, given its central incompatibility with Christian doctrine: the rejection of the soul's immortality. Jane Cooper is Examination Fellow of All Souls College, Oxford and a DPhil candidate at the University of Oxford, where she is writing a thesis on natural philosophy and sublime theory in early modern English poetics (1660-1740). The conversation is in English. Illustration: Giorgio de Chirico, 1914, The Song of Love via Wikimedia Commons

Joakim Randa Berthelsen i samtale med John Olav Nilsen For å betegne det likegyldige konsumet som preget nordmenns forhold til musikk på 80-tallet, fant Lasse Myrvold fra The Aller Værste opp begrepet "discodrøv" – en betegnelse som skulle virke fornærmende både på musikken i seg selv og de som passivt konsumerer den. I dag kan man si at mye av musikkjournalistikken minner mer om passiv forbrukerveiledning enn kritikk og dyptgående intervjuer. Denne serien ønsker å gjøre noe med det. Musikk- og litteraturkritiker i Bergens Tidende Joakim Randa Berthelsen møter et utvalg lokale artister for en samtale om musikken, sanglyrikken og inspirasjonskildene. Her er det populærmusikken som kunstform som står i høysetet. Billig lanseringsjournalistikk får heller vente på gangen. John Olav Nilsen er en av de beste og mest litterære i norsk populærmusikalsk historie. Få sangere har skildret de små livene med større poetisk presisjon. Låter som «Diamanter og kirsebær» og «Hull i himmelen» er så allment gjenkjennelige og høyt elsket, at de er nærmest for felles kulturhistorie å regne. Nilsen er en kompromissløs artist, med et særegent litterært blikk som finner det vakre der hvor gjerne ikke andre vet at det finnes. Kritiker Joakim Randa Berthelsen møter John Olav Nilsen for å bli klokere på hans rike katalog.Joakim Randa Berthelsen i samtale med John Olav Nilsen For å betegne det likegyldige konsumet som preget nordmenns forhold til musikk på 80-tallet, fant Lasse Myrvold fra The Aller Værste opp begrepet "discodrøv" – en betegnelse som skulle virke fornærmende både på musikken i seg selv og de som passivt konsumerer den. I dag kan man si at mye av musikkjournalistikken minner mer om passiv forbrukerveiledning enn kritikk og dyptgående intervjuer. Denne serien ønsker å gjøre noe med det. Musikk- og litteraturkritiker i Bergens Tidende Joakim Randa Berthelsen møter et utvalg lokale artister for en samtale om musikken, sanglyrikken og inspirasjonskildene. Her er det populærmusikken som kunstform som står i høysetet. Billig lanseringsjournalistikk får heller vente på gangen. John Olav Nilsen er en av de beste og mest litterære i norsk populærmusikalsk historie. Få sangere har skildret de små livene med større poetisk presisjon. Låter som «Diamanter og kirsebær» og «Hull i himmelen» er så allment gjenkjennelige og høyt elsket, at de er nærmest for felles kulturhistorie å regne. Nilsen er en kompromissløs artist, med et særegent litterært blikk som finner det vakre der hvor gjerne ikke andre vet at det finnes. Kritiker Joakim Randa Berthelsen møter John Olav Nilsen for å bli klokere på hans rike katalog. Foto: Øystein Grutle Haara

Linda Eide, Gudmund Skjeldal og Morten Hammerborg om vossingens karakter og selvtillit Mange reisende har i tidligere tider trukket et lettelsens sukk når de har kommet til Voss. Etter å ha utholdt omgang med fiskespisende, lavvokste og skitne striler og andre vestlendinger på øyer og skjær langs kysten og i de bratteste fjordarmene, formelig stråler de av glede over utsynet ved Vangsvatnet med store, grønne enger og gårdsbruk. Her møter de høyreiste og staute mennesker, som hentet fra sagaene, som spiser kjøtt og drikker ferskmelk. Som den franske adelsmannen La Tocnaye merket seg i 1799 om vossingene: «Disse vil absolutt ikke blandes med horderne, som bor nærmere byen, og de er da også atskillig mer sympatiske. De bor i en dal som er både vakker og ganske fruktbar, og de virker på langt nær så simple som fiskeeterne ved kysten.» For La Tocnaye var vossingene en forsmak på de behagelige og siviliserte østlendingene, i sterk kontrast til «de gale fiskeeterne på den andre siden av fjellet». Er vossingen et vestlandsk unntak? Eller er de Vestlandets kjerne? Ikke er de hardinger, ikke er de sogninger og de er i hvert fall ikke bergensere, men hva er de da? En voldsom selvtillit virker de uansett å ha. For som det heter der: «Verda er vid, men Voss er vidare!» For å opplyse oss om vossing-fenomenet får vi i kveld besøk av programleder, journalist og altmuligkvinne Linda Eide og tidligere langrennsløper, idéhistoriker og nå ansatt ved Norges Idrettshøgskole Gudmund Skjeldal. Samtaleleder er som alltid historiker og bergenser Morten Hammerborg. Foto: Per Olav Bøyum via Wikimedia Commons https://no.wikipedia.org/wiki/Voss#/media/Fil:Vossavangen.jpg

Lyrisk kvarter er ein podkast der Frode Helmich Pedersen og Jørgen Sejersted, som begge er litteraturforskarar ved Universitet i Bergen, presenterer og diskuterer poesi som dei liker og undrar seg over. Dikta kan vere gamle eller nye, norske eller utanlandske. Hovudsaka er at dei synest dei er så bra at dei gjerne vil vise dikta til lyttarane. No tek dei podkasten til Scenen! Tradisjonen tru inviterer dei inn ein gjest som tar med seg eit dikt, les det, presenterer det – og prøver å overtyde vertskapet og lyttarane om at det er nydeleg, fabelaktig, dritbra! Kveldens gjest er poet Anngjerd Rustand, og ho har med eige dikt! Kreditering: Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Foto (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Foto Anngjerd Rustand (Original)_ Eirik Lande, fra Gyldendals forfatterprofil – https://www.gyldendal.no/anngjerd-rustand/a-37531/ Illustrasjon lamper (original): Stageline, Product page, Bright xLine – https://stageline.no/lys/lyskastere/xline/bright-xbaby-tw-led-fresnel-powercon-black-xline/666626

I Amund Hellands klassiske karakteristikker av de ulike befolkningstypene på Vestlandet er det knapt noen som kommer bedre fra det enn nordfjordingen: «Den indre fjord- og dalbefolkning er en vakker, slankbygget, muskuløs og kraftig race, seig og udholdende, og den giver endel af vort lands bedste soldateremner med en høi dygtighedsprocent …» Ryktene forteller videre om et målrettet, disiplinert og rasjonelt folkeferd. De er altså ikke bergensere. Men hva er Nordfjord for et sted? Hvilke indre spenninger finnes der? Hva er regionens relasjon til resten av Vestlandet? Og skal vi i Bergen se mot Nordfjord? Det ligger jo så uendelig langt borte, gjør det ikke? Til å fortelle oss om alt dette får «Jakten på vestlendingen» denne gang besøk av nordfjordingene Sigrid Moldestad og Roger Sevrin Bruland. Moldestad er Spelemannsprisvinnende folkemusiker og artist oppvokst i Breim i Gloppen kommune. Tross bosted i Bergen er hun fremdeles sterkt engasjert i hjemplassen. Stryningen Bruland er tidligere Europa-korrespondent for NRK, men arbeider nå for NOREC og har byttet ut Berlin med sitt kjære Stryn. Sammen skal de opplyse den undrende samtalelederen professor i historie ved Høgskulen på Vestlandet – og bergenseren – Morten Hammerborg.

Med Michelle Ullestad og Joakim Randa Berthelsen Til andre utgave av Discodrøv har vi æren av å ønske en ekte popstjerne velkommen! Da flere titalls mennesker sto i kø utenfor og forbannet måtte erkjenne at de ikke kom inn på Michelle Ullestads Victoria-konsert under Vill Vill Vest i 2021, skjønte mange at noe veldig spesielt var i emning. Etter det glimrende debutalbumet Ingenting varer evig kom ut i 2023 har hun oppnådd det som kanskje er popmusikkens helligste gral, nemlig å være like høyt elsket av et bredt publikum som hun er av landets kritikere. I tillegg har Ullestad markert seg som en tekstforfatter av rang, som leker med popkonvensjoner og evner å skrive om den gamle sjangertropen kjærlighet med en modenhet, realisme og brodd som skiller henne ut i musikk-Norge. Kritiker Joakim Randa Berthelsen og artist møtes til samtale for å bli klokere på låtskriveren og artisten Michelle Ullestads korte, men markante discografi. Bilde: Bjørk Ellingsbø

Det kan føles som om alt går stadig raskere i det moderne livet. Hvordan påvirker dette evnen vår til å skape meningsfulle forbindelser med andre mennesker, naturen og oss selv? Den tyske sosiologen Hartmut Rosa hevder at teknologisk og sosial akselerasjon fører til fremmedgjøring. Men også at vi kan finne veien tilbake gjennom resonans – en dyp, toveis relasjon til verden. Nylig kom et utvalg av Rosas tekster for første gang på norsk. Idéhistoriker Aurora Jacobsen Evenshaug har skrevet forord til denne boken. Hun møter førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Bergen, Jon Vøllestad til samtale om Rosas teori og hvordan det kan gå an å skape gode liv i en akselerert tid.

For å betegne det likegyldige konsumet som preget nordmenns forhold til musikk på 80-tallet, fant Lasse Myrvold fra The Aller Værste opp begrepet "discodrøv" – en betegnelse som skulle virke fornærmende både på musikken i seg selv og konsumenten som passivt konsumerer den. Ting endret seg mye siden, først til det bedre og siden til det verre. I dag kan man trygt si at mye av musikkjournalistikken minner mer om passiv forbrukerveiledning enn kritikk og dyptgående intervjuer. Denne serien ønsker å gjøre noe med det. Musikk- og litteraturkritiker i Bergens Tidende Joakim Randa Berthelsen møter et utvalg lokale artister for en samtale om musikken, sanglyrikken og inspirasjonskildene. Her er det populærmusikken som kunstform som står i høysetet. Billig lanseringsjournalistikk får heller vente på gangen. Først ut er rapper Angelo Reira. Etter lenge å ha vært et undergrunnsfenomen, har hans seneste plate Endelig ute understreket hans status som en tekstforfatter av rang, med en særegen teft for å viske ut sjangergrenser i sine mange musikalske prosjekter. Kritiker og artist møtes for sammen å bli klokere på en artistkarriere i eksplosiv vekst. Foto: Sanne Funder Nygaard

Tor Ulven (1953–1995) hører til blant de mest feirede og omtalte norske lyrikerne i nyere tid. I denne episoden lager vi en løype gjennom hans lyriske forfatterskap, som utspiller seg i tidsrommet mellom 1977 og 1989, da han gikk over til å skrive prosa. Vi forsøker å finne ut hva som er det særegne ved hans lyrikk, og hva som gjør disse diktene så gode. Vi tar for oss følgende utvalg: «Pandemonium med åpen dør» (1977), «Forsteinet regndråpe» (1977), «Obligatorisk undervisning» (1980), «Løynrunene» (1980), «Stille i salen» (1981), «Fra det blikkstille» (1981), «Jeg prøver å skrive fortere» (1981), «(To keltiske steinskulpturer)» (1987), «To fjernsyn» (1988) og «Det uvitende i solen» (1989). Kreditering: Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Foto Tor Ulven (Original) - Lars Aarønæs, fra Gyldendals forfatterprofil: https://www.gyldendal.no/forfattere/tor-ulven/a-34229/

Hvilke bøker blir viktige i livet? Hva kjennetegner en leseopplevelse som berører oss, og hva skjer når vi deler denne opplevelsen med et annet menneske? Psykologspesialist Eivind Normann-Eide har intervjuet en rekke fagpersoner i psykologi om hva skjønnlitteratur kan bety. De forteller om en roman som har en helt spesiell betydning for dem; som lesere, mennesker og terapeuter. Resultatet er nå ute i bokform, og i denne podcasten møtes Normann-Eide og førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Bergen Jon Vøllestad til samtale om skjønnlitteratur og psykologi.

USA og Kina er vår tids supermakter. Rivaliseringen mellom de to fører til økt geopolitisk og militær spenning, ny teknologisk og økonomisk utvikling, samt en endret internasjonal orden. Hvordan har Kina blitt så mektig at det kan utfordre USA? Hvilke konsekvenser vil den nye supermaktsrivaliseringen føre til for NATO, Europa og Norge? Og: Kan det bli krig mellom supermaktene hvis Kina invaderer Taiwan? Professor Øystein Tunsjø ved Forsvarets Høgskole har skrevet den svært innsiktsfulle boken Kampen om verdensmakten. USA og Kina i det 21. Århundre. Hør ham i samtale med Anders Magnus om denne farlige rivaliseringen av makt, og de store konsekvensene en krig mellom USA og Kina vil ha.

Skjermene er over alt. Hvor bekymret skal vi være for barn og unge? Hva sier forskningen om effektene av denne teknologien, og hvilke råd kan vi gi foreldre? Maja Lunde er en av våre største internasjonale forfattere. Hun er utdannet medieviter, og er en kunnskapsrik og engasjert stemme i debatten om skadevirkninger av den digitale oppveksten. Medieviter Magnus Hoem Iversen har også vært aktiv i dette ordskiftet som forsker og småbarnsfar. Lunde og Iversen er begge aktuelle med bøker om skjermtid for barn og unge, men med ulike blikk på risikoen og utfordringene teknologien fører med seg. De møter til samtale om det høyst aktuelle temaet om barn og skjerm, ledet av førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Bergen, Jon Vøllestad.

Lyrisk kvarter markerer utgivelsen av tidsskriftet Agoras store nummer om Georg Johannesen med en episode viet Johannesens lyrikk. Med oss denne gang har vi en av Norges fremste eksperter på Johannesens virke, Amund Børdahl. Det er ingen hemmelighet at et av de faste medlemmene av Lyrisk kvarter har uttalt seg temmelig kritisk om Johannesens lyrikk i det nevnte nummeret av Agora. Men i denne episoden skal vi ikke krangle om kvaliteten, men heller forsøke å lese og forstå et knippe utvalgte Johannesen dikt: «Jødisk partisansang» (Fra Nye dikt 1966) «Ulykken» og «Oppslag i en OBOS-blokk» (fra Ars Moriendi 1965) «Sommerfugler» (fra Ars Vivendi 1999) og «Godt regn» (fra Tu Fu 1968). Kreditering: Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Georg Johannesen: Gisle Hannemyr, CC BY-SA 2.5, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Georg_johannesen_gh.jpg Agora: Aschehoug Forlag – https://aschehoug.no/agora-nr-3-4-2024

Sunnfjordingen – hva er det for en type? Knapt noe folkeslag i landet har fått mer nedsettende omtale i litteraturen. «Efter lange Forberedelser kommer Ordene sigende sejgt som Taagen fra Havet», erklærte Kristian Elster d.e. i sin nidtale om sunnfjordingen i 1872. I all eldre bergenslitteratur er det sunnfjordingen som holdes frem som bergenserens absolutte motsetning. «Din søndfjording» var et like sterkt skjellsord som «din stril». Men hva er Sunnfjord i dag? Hvordan ser Vestland, Vestlandet og Bergen ut fra Sunnfjord? Går kreftene med til fortsatt kamp mellom Førde og Florø? Eller gjør ideen om Bergen som hovedstad i Vestland at man fylker seg til felles strid for Sunnfjord? Alt dette, og mer til, skal vi spørre kveldens gjester om. Magni Øvrebotten er mangeårig leder av NRK i Førde og arbeidet frem NRK Nynorsk mediesenter. I arbeidet for Førdes plass i et nasjonalt og regionalt NRK-system, har hun åpenbart måtte stå i mange ulike kamper. Bengt Solheim-Olsen er ordfører i den geografisk forunderlige Kinn kommune, men er i denne sammenheng først og fremst en representant for Florø by – det som mange bergensere tenker på som et «mini-Bergen» hvor man heier på Brann og nesten snakker bergensk. Samtaleleder er bergenser og historiker Morten Hammerborg.

Henrik Wergeland (1808–1845) regnes ofte og med rette som Norges fremste lyriker gjennom tidene. Han var selve inkarnasjonen av forestillingen om det romantiske geniet: et poetisk overflødighetshorn uten sidestykke i norsk litteratur. Hans store litterære produksjon inkluderer noen av de mest kjente og leste diktene i norsk litteraturhistorie. I denne episoden ser vi nærmere på tre av av dem, nærmere bestemt: «Pigen paa anatomikammeret» (1837), «Den første omfavnelse» (1838) og dødsleiediktet «Til min Gyldenlak», som ble skrevet 24. mai 1845. I episoden kommer vi også inn på hva Wergeland egentlig døde av – for det er neppe riktig som det tidligere ofte ble sagt, at han døde av lungebetennelse. Kreditering: Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Public domain - Riskarkivet: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Wergeland_daguerreotype.jpg

I denne episoden tar vi for oss noen vår- og sommerdikt, der landskap og natur spiller en sentral rolle. Vi begynner med sensommer-stemningen i Hölderlins fabelaktige «Hälfte des Lebens» (1804) som vi leser i lys av Olav H. Hauges gjendiktning «Midtveges i livet». Deretter går vi videre til det hyppig antologiserte diktet «Mot Soleglad» (1895) som står i Garborgs Haugtussa under overskriften «Det vårar». Til slutt ser vi på finlandsvenske Edith Södergrans raffinerte «Två stranddikter» (1916) hvor settingen er sommerlig, med svaberg og hav, men der jeget er nedtrykt av sorg og følelsen av isolasjon. God fornøyelse! Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Sun hat (Original): FORTEPAN / Pétek Edit, CC BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Double_portrait,_women,_smile,_hat,_garden,_summer_Fortepan_20394.jpg Coconut drink (Original): H. Michael Miley, CC BY-SA 2.0, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Coconut_drink_in_Esperanza,_Vieques,_Puerto_Rico.jpg

Da Taliban erobret Kabul i august 2021, forlot verden Afghanistan. Ayesha Wolasmal ble igjen. Gjennom unik tilgang til Taliban-ledere og mennesker i hele landet forteller hun i den aktuelle boken Tusen dager med Taliban om hva som skjedde etter at verdens oppmerksomhet forsvant. Ayesha Wolasmal er født i Norge av foreldre som flyktet fra Afghanistan. Siden 2019 har hun jobbet med kvinne- og barnehelse i Afghanistan. Tidligere har hun jobbet for Norges militære styrker og den norske ambassaden i Afghanistan. Få en innsideberetning fra landet som verden stort sett har glemt etter at Taliban tok over makten. Samtalen ledes av Anders Magnus.

Psykoanalytikeren og sosialfilosofen Erich Fromm (1900-1980) var en viktig offentlig stemme i det 20. århundret. I bøker som Flukten fra friheten, Det sunne samfunn og Om kjærlighet tok han opp menneskets situasjon i en urolig verden. Her stilles spørsmål om sykdomstegn i samfunnet og autoritære utviklingstrekk som fortsatt kjennes ubehagelig aktuelle. Hva kan vi lære av å lese Fromm i 2024? Aslak Hjeltnes er professor ved institutt for klinisk psykologi ved UiB, og har skrevet innledende essay til nye norske utgivelser av Fromms bøker. Han møter førsteamanuensis i klinisk psykologi ved UiB Jon Vøllestad til samtale.

I Norge spiller fedrelandssanger fremdeles en sentral rolle i feiringen av nasjonaldagen. I denne episoden ser vi nærmere på noen av de mest kjente av disse sangene: Bjørnstjerne Bjørnsons «Ja, vi elsker» (1859) og Ivar Aasens «Nordmannen» (1863). Kan vi fremdeles la vår nasjonalfølelse vekkes av disse sangene med god samvittighet? Og hvilken av dem er egentlig best? Diskusjonen av dette spørsmålet viste seg å bli ganske temperamentsfull: dette er tydeligvis ikke noe man kan forholde seg likegyldig til. Vi tar i denne episoden dessuten opp Bergens egen nasjonalsang, «Udsigter fra Ulriken» (ca. 1790) av trønderen Johan Nordahl Brun, som synges til melodien av en fransk menuett. Hva er grunnen til at denne skålsangen har vekket begeistring blant bergensere i over 200 år? Og holder den egentlig mål, dikterisk sett? Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edv…446747911).jpg Flagg: Petter Ulleland, CC0, via Wikimedia Commons

Med Hedda Hassel Mørch og Jon Vøllestad. Det kjennes som noe å være deg. På en eller annen måte gir kroppen og hjernen din opphav til en personlig opplevelse av å være et sansende, følende og reflekterende selv. Hvordan går det til? Hvor går grensen mellom det bevisste og ikke-bevisste? Og kan det hende at bevissthet er til stede i naturen i større grad enn mange tenker seg? Filosof Hedda Hassel Mørch er førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, og deltar aktivt i debatten mellom dagens ledende teorier på feltet. Hun førsteamanuensis i klinisk psykologi ved UiB Jon Vøllestad til samtale.

Sogningen fremstår for mange som selve urvestlendingen. Der er fjorden dypest og fjellene høyest, og det hersker ingen tvil om at det er her vestlendingen bor. Eller er det slik? Ifølge Amund Helland (1901) minner sogningene langt mer om bergensere enn den påstått fåmælte og innfule vestlendingen. Helland erklærte sogningens sinn for like «lyst og let som hans tale og hans bevægelser». Og i motsetning til de trege sunnfjordingene var sogningen «spræk og letvindt, raptunget, livlig og ilter og til dels noget uvorren». Vi ser frem til en «raptunget», «livlig» og kan hende også «ilter» aften når vi får besøk av statsforvalter Liv Signe Navarsete og redaktør i Sogn Avis, Arve Uglum. Sammen skal vi diskutere hvem sogningen er, hva sogningene tenker om sitt nye storfylke og ikke minst om Bergen er deres elskede hovedstad eller en fiende som må nedkjempes. Samtaleleder er bergenser og historiker Morten Hammerborg.

I denne episoden tar vi for oss noen modernistiske klassikere som ofte opptrer på pensumlister ved norske skoler og høyskoler: Rolf Jacobsens «Byens metafysikk» (1933), Gunvor Hofmos «Fra en annen virkelighet» (1948), Paal Brekkes «Der alle stier taper seg» (1960) og Jan Erik Volds «Trikkeskinnediktet» (1968). Bakgrunnen for episoden er vår oppgitthet over den forslitte påstanden om at diktanalyse er en meningsløs aktivitet i skolen, særlig for gutter. Vi mener dette er noe stort tull. Diktanalyse er tvert imot en svært lærerik aktivitet, som kan brukes til å diskutere alle slags spørsmål og tema. Vi håper at vår diskusjon av velkjente pensumdikt kan fungere inspirerende både for elever og lærere av alle kjønn. Og selvsagt også for våre faste lyttere. Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

Hardangerfjorden og hardingene inntok en særlig rolle i konstruksjonen av «det norske» gjennom siste del av 1800-tallet. Man hva betyr Hardanger for «det vestlandske»? Tenker hardingene på seg selv som vestlendinger, og i så fall i hvilken forstand? Hva betyr resten av Vestlandet for hardingene? Og hva med Hardanger selv – finnes det én harding-identitet? Dette er blant spørsmålene vi skal forfølge i det tredje møtet i serien «Jakten på vestlendingen». Til å hjelpe oss får vi besøk av Frode Grytten og Herborg Kråkevik. De trenger neppe ytterligere presentasjon i seg selv, men et ytterligere poeng denne kvelden er deres opphav i henholdsvis industribyen Odda og det utpreget rurale Jondal. Slik kan vi kanskje få grep om det mangesidige Hardanger. At samtaleleder Morten Hammerborg har feriebolig i Jondal vil neppe påvirke utfallet.

Med Anders Malkomsen og Jon Vøllestad. Vi opplever verden gjennom forventningene våre. Men hva skjer når det blir et misforhold mellom hva vi forventer oss og hva som kan innfris – av terapeuter, helsevesen, samfunnet og livet selv? Anders Malkomsen er lege og forsker, og aktuell med boken Hva er poenget – om meningsløshetens psykologi og eksistensielle samtaler. Han møter førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen Jon Vøllestad til samtale.

Temaet for denne livlige episoden av Lyrisk kvarter er nordisk samtidspoesi, og vi har i den anledning fått med oss to eminente samtidsforfattere i studio: Erlend Nødtvedt og Morten Langeland. De har fritt fått velge hvert sitt dikt som de gjerne vil diskutere med det faste panelet, som også har tatt med seg et dikt hver. Dermed har vi fått følgende interessante, lyriske bukett: Arne Ruste, representert ved diktet «Meitemark (Lumbricus terrestris)» (1999); Yahya Hassan og diktet «Barndom» fra debutsamlingen i 2013; Anne Helene Guddal med et dikt uten tittel fra samlingen Døden og andre tiggere (2016), og dessuten Askøy-poeten Vemund Soleim Ådland, som også er representert med et dikt uten tittel, fra samlingen Årsol (2019). Diktene spenner over en periode på ganske nøyaktig 20 år og diskusjonen gir oss dermed et friskt innblikk i vår nære lyrikkhistorie. Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Bilde (original) - Elias Dahlen: https://aschehoug.no/Erlend-O-_Nodtvedt Bilde (original) - Rolf M. Aagaard: https://www.kolonforlag.no/authors/details/61

Hva har Emily Dickinson, Olav H. Hauge og Zaffar Kunial til felles? De har alle skrevet fabelaktige dikt om revebjeller! I denne episoden ser vi nærmere på disse tre poetene og knytter tråder mellom diktene deres – og dessuten til enkelte andre forfattere, særlig Shakespeare og John Keats, men også et par norske. Kunials dikt «Foxglove Country» er fra 2022, og står for oss som noe så sjeldent som en umiddelbar klassiker. Episoden begynner imidlertid med en diskusjon av Robert Frosts berømte dikt «Stopping by Woods on a Snowy Evening» (1923). Det lovet vi nemlig i forrige episode, da vi ikke fikk tid til å presentere det som et juledikt. Finnes det forbindelseslinjer mellom Frosts snødekte vinterdikt og de blomsterbestrødde diktene til de tre andre poetene? Og er det egentlig sant at snø og søvn alltid betyr død, mens blomster alltid betyr dikt i lyrikken? Svarene får du i denne episoden av lyrisk kvarter. Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

Hva handler egentlig våre mest kjente julesanger om? Hvordan ble de til, og hvordan skal vi lese dem i dag? Dette er noen av spørsmålene du får svar på i Lyrisk kvarters julespesial. Av de kjente julesangene diskuterer vi «Glade jul», «Deilig er jorden» og «Mitt hjerte alltid vanker». Herfra går vi videre til W. B. Yeats' berømte «The Magi» (1914), som handler om de tre vise menn, og som fikk et ironisk motsvar i Louise Glücks dikt med samme tittel fra 1971. Vi avslutter med noen mindre kjente juledikt fra den norske modernismen, her representert med Claes Gill, som tidligere var en stor figur i norsk litteratur, men som nå er nesten glemt. Er tiden moden for en Gill-revival? Kreditering: Musikk - @mildemane Illustrasjon (original) - Ukjent - commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edv…446747911).jpg Miscellaneous Items in High Demand, PPOC, Library of Congress, Public domain – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:%22Santa_Claus%22_with_Christmas_toys_on_a_sled_drawn_by_white_turkeys_LCCN2005686533.jpg

Lurer du på hva som skjer i Midt-Østen - og hvorfor det skjer? Hør journalist og Midt-Østen ekspert Odd Karsten Tveit i samtale med Anders Magnus. Odd Karsten Tveit har nylig utgitt boka 'Palestina. Israels ran, vårt svik' på Kagge forlag. Tveit har dekket Midtøsten-kon­flikten i hele sin journalistkarriere. Han har vært NRK-korrespondent der i flere perioder og har skrevet en lang rekke prisbelønte bøker om regi­onen. Med sin store kunnskap og rike kildetilfang er han en internasjonal kapasitet på Midt-Østens moderne historie og konfliktens politiske betyd­ning og ringvirkninger. OBS! Opptaket starter litt ut i samtalen. Foto: Agnete Brun/ Kagge

Med Janne Stigen Drangsholt, Sven Egil Omdal og Morten Hammerborg. Hvor slutter Vestlandet? Lengst i sør ligger Stavanger, omgitt av en sammenhengende bybebyggelse, som nesten gjør Bergen rangen stridig som landsdelens største by. Hva tenker siddisene og de andre på Nord­ Jæren om Vestlandet og Bergen? Er de vestlendinger? Og hvorfor vil de i så fall ikke ha noe med oss i Vestland å gjøre? Janne Stigen Drangsholt er professor i engelsk ved UiS og har gjort stor suksess med sine romaner om Ingrid Winter. I den siste boken rystes hovedpersonen i sin vestlandske sjel av at mannen har begynt å si «Oschlo». Sven Egil Omdal har som pressemann satt sitt preg på stavangersk og norsk offentlighet i flere tiår. Han har også et rikt forfatterskap bak seg, og i 2020 ga han ut en bok om Stavangers historie hvor det blant annet uttrykkes en dyp skepsis mot Bergen. Jakten på vestlendingens faste samtaleleder er Morten Hammerborg, professor i historie ved Høgskulen på Vestlandet.

Cecilie Løveids lyriske forfatterskap hører til blant de mest særegne i norsk samtidslitteratur. Dette er dikt man kan vende tilbake til igjen og igjen og stadig oppdage nye betydninger og forbindelser. I denne episoden tar vi, Frode Helmich Pedersen og Jørgen Sejersted, for oss dikt fra ulike perioder av hennes lange forfatterskap: Vi begynner med det korte diktet «mor» (1968) som Dag Solstad har kalt «et mirakel av et dikt». Deretter går vi videre til det sentrale og eventyraktige diktet «Fanget villrose» (1977) som gir et innblikk i Løveids fantasifulle og frilynte syttitallsfeminisme. I resten av episoden konsentrerer vi oss om hennes lyriske gjenfødelse etter mange år i dramatikkens tjeneste, det vil si perioden fra og med 2001. I tillegg til Løveids dikt diskuterer vi et par dikt som står i berøring med henne, slik vi ser det: Ett av William Carlos Williams og ett av Tomas Tranströmer, som hun siterer fra. I tillegg blir det en del snakk om Tarjei Vesaas! Kreditering: Musikk - @mildemane Illustrasjon (original) - Ukjent - commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edv…446747911).jpg Helge Skodvin/Kolon forlag - https://www.kolonforlag.no/uploads/LargePortrait/LoveidCecilieNYSTORsentrert.jpg

Joakim Randa Berthelsen er aktuell med boka Brann. En historie om skandaler og kjærlighet. Og dramatikk har det vore, frå tap og nedrykk til nachspielkriser. Men våren 2023 blei det cupgull og folk i Bergen gjekk sjølvsagt amok. Kvifor vekker Brann så sterke kjensler blant supporterane? Kva er det som rører seg i det bergenske brannhjartet? Saman med artisten Bendik og Brann-supporteren Silje Halstensen og Erlend Vågane, supporterleiar i Bataljonen, skal Joakim Randa Berthelsen ta oss med på innsida av klubben og kulturen. Samtaleleiar er Charlotte Myrbråten, programansvarleg ved Bergen Offentlige Bibliotek, kritikar og Brann-supporter.

Med Helge Kaasin og Jon Vøllestad. Svartmetall er kanskje musikkhistoriens mest ekstreme uttrykksform. Den fikk avgjørende retning i Norge på 1990­tallet gjennom band som Mayhem, Darkthrone, Immortal og Ulver. Både musikk og image gjenspeilte en forakt for samtiden og en dragning mot den norske skogsnaturen og tidligere stolte tider. I boken Snø og granskog utforsker Helge Kaasin sjangerens røtter og forgreininger og viser hvor tett sammenvevd den er med norsk kulturhistorie for øvrig. Kanskje kan til og med følelsene, og lengslene som kommer til uttrykk i svartmetallen være gjenkjennelig som noe allmennmenneskelig? Kaasin møter førsteamanuensis i klinisk psykologi ved UiB Jon Vøllestad til samtale. Originalbilde av Immortal: Rockman via Wikimedia Commons. Bakgrunn: fra omslaget på Snø og granskog av Helge Kaasin, Nasjonalbiblioteket.

Cecilie Hellestveit er samfunnsviter og jurist med doktorgrad i krigens folkerett. Hun har skrevet boken Dårlig nytt fra Østfronten, om krigen i Ukraina og hvordan den vil forandre Europa til det ugjenkjennelige. Hun ser også på hvordan krigen endrer Norges situasjon – og hva skal vi gjøre med det? Tor Bukkvoll er sjefsforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt. Han er bidragsyter til boken Krigen i Ukraina, hvor han skriver om «Hvordan Putin ble overbevist om å gå til krig». Bukkvoll har store kunnskaper om den militære og politiske situasjonen i Russland, Ukraina og Europa. Hva er bakgrunnen for krigen i Ukraina og hvordan påvirker den oss? Er du interessert i å vite mer om hvorfor og hvordan, så kom på Litteraturhuset og lytt til to kunnskapsrike og engasjerte forfattere og forskere i samtale med tidligere NRK-­korrespondent Anders Magnus.

Kva kan det palestinske landskapet, flyktningleirar, bygningar og hus fortelje oss om utviklinga av konflikten i Palestina dei siste 100 åra? Det spørsmålet er utgangspunktet for Kjersti G. Bergs bok Palestina. Fakta på bakken. Ved å kartlegge dei fysiske strukturane på Vestbreidda, skildrar Berg området som formelt okkupert. Men meir og meir tyder på at jødisk busetnad, i kombinasjon med kontroll over palestinarar, siktar mot ei permanent innlemming i strid med folkeretten. Møt Kjersti G. Berg, førsteamanuensis ved NLA Høgskolen i samtale med arkitekt Bjørnar Haveland og bli litt klokare på palestinsk sjølvråderett, flyktningspørsmålet – og kva hus, heim og landskap har å seie i den langvarige konflikten i Midtausten. Ordstyrar er journalist i Bergens Tidende Osama Shaheen.

Vi gratulerer Jon Fosse med nobelprisen og benytter anledningen til å lese og diskutere noen av diktene hans. Fosse ble først kjent som romanforfatter, deretter som dramatiker, men hva karakteriserer egentlig poesien hans? I denne episoden av Lyrisk kvarter undersøker vi spørsmålet med utgangspunkt i en knippe dikt hentet fra samlingene Hund og engel (1992), Nye dikt (1997) og Stein til stein (2013). Noe av det mest påfallende med diktene hans er at de er fulle av hunder og engler. Hvordan skal vi forstå disse motivene? Og er det sant at Fosse beveger seg mot et stadig tydeligere kristen-religiøst billedspråk? Er det i så fall en fordel eller en ulempe for diktenes litterære kvalitet? Svarene får du i femte episode av Lyrisk kvarter. Kreditering: Musikk - @mildemane Illustrasjon (original) - Ukjent - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Tom A. Kolstad/Det norske samlaget., CC BY-SA 4.0 - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Writer_Jon_Fosse_(cropped).jpg

Nadia Ansar er psykolog og forsker. I det daglige arbeider hun med å hjelpe mennesker å leve bedre med egne følelser. Hun representerer vellykket integrering og åpenhet. For mange vil hun også være kjent som den store kjærligheten til ektemannen Abid Raja, sterkt skildret i hans bestselgende bok Min skyld. Men Nadia har også en egen historie som ikke har kommet fram. I boken Min skam deler hun sine erfaringer med å bære på en ryggsekk full av smertefulle følelser og hemmeligheter. Det er en modig fortelling om vanskelig balansegang mellom kulturer, og kampen for å få lov å være seg selv. I kveld møter hun førsteamanuensis i klinisk psykologi ved UiB Jon Vøllestad til samtale om hvordan skam kan hindre mennesker i å leve frie liv – og mulige veier ut av det vonde.

Denne gang gjester salongen Litteraturhuset. Med Charlotte Myrbråten, Jens Kihl, Frode Helmich Pedersen og Knut Hoem. Faste samtaleledere er Erlend Liisberg og Erik Bjerck Hagen. Litteraturprofessor Frode Helmich Pedersen hevder at teateret er i krise og at mer seriøs omgang med den dramatiske teksten og den litterære arven er veien ut av uføre. Er det for mange fiffige påfunn og ugjennomtenkte oppsetninger i dagens teater? Hvorfor synes kritikken å vekke så sterke reaksjoner i teatermiljøet på samme tid som argumentasjonen hevdes å være verken ny eller kontroversiell? Og ønsker Helmich Pedersen seg egentlig bare et scenisk museum for gamle klassikere? Vi har med oss både Helmich Pedersen og den erfarne teaterkritikeren Charlotte Myrbråten. Det vekket kraftige reaksjoner i vår da nyheten om at NRK skulle begynne med terningkast i sine bokanmeldelser over sommeren. Hva gjør terningene og andre vurderingskalaer med anmeldelsene og hvorfor skal akkurat litteraturen være skjermet for dem? Og kan terningen være skjerpende for slappe kritikere eller er den simpelthen uttrykk for lettvint kommersialisme og egentlig noe jævlig gammeldags? Vi diskuterer saken med NRKs rutinerte litteraturkritiker Knut Hoem som hevder det sistnevnte og BTs kulturredaktør Jens Kihl som stadig holdere på hjertene sine. Og hva mener egentlig de om teateret? Dette og mye mer i torsdagens salong!

Hva er Vestlandet? Hva er det vestlandske? Og hvem er vestlendingen? Dette er sentrale – men også uav­ klarte – spørsmål for kan hende de største politiske prosjektene og debattene i landsdelen vår de siste 25 årene. Omtrent halvveis mellom Bergen og Stavanger, og på fylkesgrensen mellom Vestland og Rogaland, ligger Haugesund. Hva kan byens historie, nåtid og ambisjoner for fremtiden fortelle oss om Vestlandet, vestlendingen og det vestlandske? Sverre Meling jr. er daglig leder for Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland med flere generasjoner haugesundsk blod i sine årer. Oslomannen Morten Joachim Henriksen ankom byen i 2018 som sjef for Haugesund Teater. Samtaleleder er Morten Hammerborg, professor i historie ved Høgskulen på Vestlandet.

Hva er den mest egnede måten å tilnærme seg et dikt på? Å lese det med et teoretisk­analytisk blikk, eller med følelsene ute? Hvilken kunnskap trenger man egentlig for å forstå et dikt? Må det kontekstualiseres, eller holder det å kjenne etter hva diktet gjør med deg? I kveld møtes litteraturforsker og kritiker Espen Grønlie og poet Endre Ruset til debatt om hvordan poesi skal leses, og hva de ulike lesetilnærmingene kan tilby leseren. Lyrikksalongens faste samtaleleder er Fredrik Hagen.

Gunnhild Øyehaug har markert seg som ein særskilt smart og fantasirik forfattar i den norske samtidslitteraturen. Bøkene hennar har i tillegg nådd ut over landegrensene, særleg i USA. Hos norske kritikarar haustar Øyehaug jamt gode kritikkar, for romanane og novellene så vel som essayistikken sin. Men kor god er eigentleg Øyehaug? Kritikar i Ny Tid og professor emeritus i nordisk litteraturvitskap Eivind Tjønneland og forfattar og kritikar i Vagant Kristin Vego innleier om Øyehaug sin forfattarskap. Deretter blir det ein diskusjon der publikum blir invitert til å delta. Ordstyrar er kritikar i Bergens Tidende, Erlend Liisberg. «Hvor god er egentlig...» er Norsk kritikerlags faste – og kritiske – debattserie om sentrale og aktuelle forfattarskap.

I fjerde episode av Lyrisk kvarter setter vi søkelys på nattergalen som motiv og tema for lyrikken. Dette gjør vi først ved å lese et av de mest berømte nattergaldiktene, nemlig John Keats «Ode to a Nightingale» fra 1819. Fra dette høydepunktet i europeisk romantikk går vi videre til Tomas Tranströmers modernistiske prosadikt «Näktergalen i Badelunda» fra den fabelaktige samlingen För levande och döda (1989). Deretter forlater vi nattergalen og beveger oss over til grevlingens underjordiske rike, via Alice Oswalds originale dikt «Body» fra 2016. Gjest denne gangen er forfatter Gunnhild Øyehaug. Kreditering: Musikk @mildemane Lydklipp, nattergal - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Common_Nightingale%27s_song_1.ogg Illustrasjon (original): Ukjent - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Trond Sætre Stegarud, CC BY-SA 4.0 -https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Grevling_(Meles_meles).jpg Carlos Delgado, CC BY-SA 4.0 - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Luscinia_megarhynchos_-_01.jpg

Angst er en av våre store helseplager. Uro, frykt og bekymring kan bli livshemmende – og er ofte vanskelig å snakke om. Ikke minst gjelder dette for gutter og menn, som ofte står i et kulturelt krysspress. På den ene siden forventes de å være åpne og i kontakt med følelsene sine. På den andre siden lever fortsatt idealer om å være uavhengige, tøffe og selvsikre. Aslak Hartberg er rapper i Klovner i kamp, komponist og musiker. Han har skrevet ærlig om sine egne angstplager, og hvordan han har funnet en måte å mestre disse på – sist i boken Hva jeg forteller fulle gutter som kommer bort og later som de ikke vil snakke om panikkangst. I kveld møter han førsteamanuensis i klinisk psykologi ved UiB Jon Vøllestad til samtale om menn, psykisk helse og hvordan vi kan møte de sterke følelsene som bor i oss.

I denne episoden av Lyrisk kvarter bidrar vi til feiringen av Pride-måneden ved å diskutere det som kanskje er Nordens første skeive dikt: Ludvig Holbergs gjendiktning av Ovids «Narcissus' klage», fra verket Metamorphosis (1726). Diktet reiser ikke bare spørsmålet om erotisk kjærlighet mellom menn, men også spørsmålet om lyrikkens bruk av myter. Dette temaet står sentralt i diskusjonen av det neste diktet på programmet: nobelprisvinner Louise Glücks «A Myth of Devotion» fra samlingen Averno (2006). Her arbeider dikteren med myten om Persefone, som brukes til å si noe om forholdet mellom kjønnene og om barnets overgang fra preseksuelt til seksuelt vesen. Vår gjest denne gang er forfatter Eli Fossdal Vaage, som har med seg diktet «No reiser kvelden seg i vesterbrun» av Olav Nygard. I dette diktets sanselige skildring av det kosmiske samleiet mellom natten og skyggen kan man kanskje si at dikteren skaper sin egen poetiske mytologi. Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane

Kva er eit kjærleiksbrev? Og kva er relasjonen mellom kjærleiksbrevet og litteraturen? Professor i allmenn litteraturvitskap Tone Selboe ved Universitetet i Oslo er aktuell med boka Kjærlighetsbrev. Gjennom lesingar av brevvekslinga mellom Erik og Amalie Skram, Jonas og Camilla Collett, Olav H. Hauge og Bodil Cappelen, samt Karen Blixens brev til bror sin om forholdet til Denys Finch Hatton, viser ho korleis kjærleiksspråket i brev ofte kan vere farga av litteraturen, og då særleg romanen. Møt Selboe i samtale med professor i nordisk litteratur ved Univeristetet i Bergen Christine Hamm og pro- fessor i allmenn litteraturvitskap ved UiB Erik Bjerck Hagen om brevet, litteraturen og korleis brevskriving kan vere med på å forme ein forfattar sitt syn på så vel verda som på kjærleiken. Samtaleleiar er Fredrik Parelius, stipendiat i nordisk litteraturvitskap ved UiB.

Denne andre episoden av Lyrisk kvarter er en «Gullhanen spesial». «Gullhanen» (1956) er et av Olav H. Hauges mest berømte dikt og samtidig ett av de dunkleste. Mange skarpsindige tolkere har forsøkt å komme til bunns i diktet opp gjennom årene. I mars 2023 publiserte Fredrik Parelius en ny og banebrytende tolkning av diktet som får oss til å forstå det på helt nye måter. Vi har invitert Fredrik til å snakke med oss om hva han har kommet frem til. Vi diskuterer også tre andre dikt, som alle på ulike måter står i forbindelse med «Gullhanen». Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Astrup_Jonsokb%C3%A5l.jpg

Kan vi lære noko om å leve saman ved å betrakte planter som ein botaniker? Korleis kan studiet av naturen få moralske dygder til å bløme? I dette føredraget ser Synne Ytre Arne, førsteamanuensis i norsk litteratur ved NLA Høgskolen, nærare på relasjonen mellom moral, blikk og botanikk i Jean-Jacques Rousseaus Den ensomme vandrers drømmerier (1782) og eit utval av den franske filosofens botaniske skrifter. I denne klassikarserien tar vi for oss eit verk i verds- litteraturen som allereie har sin plass i kanon, eller som bør få status som klassikar. Vi inviterer akademikarar, forfattarar, kritikarar og omsetjarar til å velje sin klassikar til samtale eller til å halde føredrag i god formidlings- og opplysingsånd.

Historiebøkene er fulle av eksempler på kriger som har utspilt seg i alle verdens hjørner. Det ferskeste eksemplet er Russlands krig mot Ukraina. Når kan det forsvares etisk å gå til krig mot et annet land? Hvilke etiske spilleregler gjelder for hvordan en krig skal utkjempes? Gjør soldater noe etisk galt når de tar livet av andre soldater i krig? Er soldater ansvarlige for om den krigen de deltar i er rettferdig eller ikke? Disse spørsmålene går til kjernen av krigens etikk. Cornelia Vikan, førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole, Luftkrigsskolen, møter førsteamanuensis i filosofi ved Høgskolen i Innlandet Lars Christie til samtale, under ledelse av filosofiprofessor Espen Gamlund, Universitetet i Bergen. Illustrasjon: Lucien Musset, The Bayeux Tapestry, 2005 Boydell Press, hentet fra Wikimedia Commons.

En filosof er ifølge ordets opprinnelse en venn av visdommen eller en som søker visdom. Filosofi er ikke bare betegnelsen på et universitetsfag, det er også en allmennmenneskelig aktivitet. Hva finnes egentlig? Har vi fri vilje? Finnes det en Gud? Hva kan vi vite? Hva bør vi gjøre? Filosofer spesielt og mennesker generelt har stilt slike spørsmål i over to tusen år. Men har vi kommet noe nærmere svar på livets grunnleggende mysterier? Får staten valuta for de pengene den årlig investerer i filosofi som universitetsfag? Hva er poenget med å studere filosofi? Einar Duenger Bøhn, professor i filosofi ved Universitetet i Agder, møter professor i filosofi ved Universitetet i Bergen, Lars Fr. H. Svendsen, begge markante skikkelser i det norske filosofimiljøet. Samtalen ledes av filosofiprofessor Espen Gamlund, Universitetet i Bergen.

Med Frode Helmich Pedersen, Jørgen Sejersted og Katrine Heiberg. I Lyrisk kvarter presenterer og diskuterer vi poesi som vi liker og undrer oss over. Diktene kan være gamle eller nye, norske eller utenlandske. Hovedsaken er at vi synes de er så bra at vi gjerne vil vise dem til lytterne. Vi forsøker å komme til bunns i dem, vi diskuterer ulike tolkninger av dem, prøver å finne ut hva de betyr. Og vi vil snakke om våre egne erfaringer med dem, hvordan de har kommet til oss, hva de har gjort med oss. I tillegg til vertene, Jørgen Sejersted og Frode Helmich Pedersen, som begge er litteraturforskere ved Universitet i Bergen, er det hver gang med en gjest, som tar med seg et dikt, leser det, presenterer det – og forsøker å overbevise oss og lytterne om at det er nydelig, fabelaktig, dritbra! Gjest i denne første episoden er Katrine Heiberg, poet og kritiker i Morgenbladet. Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

Med Helene Amundsen Nissen-Lie, Joar Øveraas Halvorsen og Jon Vøllestad. Psykiske lidelser er en stor folkehelseutfordring. Det finnes mange ulike tilnærminger til behandling – så mange at det kan være vanskelig for folk flest å orientere seg på feltet. Og hvor godt virker egentlig disse metodene? Spørsmålet er blitt ekstra aktuelt etter at NRK-programmet Folkeopplysningen satte et kritisk søkelys på psykoterapi høsten 2022. Vi har invitert to dyktige fagpersoner til å komme med sine perspektiver på hva terapi er og hvordan det virker. Helene Amundsen Nissen-Lie er psykologspesialist og professor ved Universitetet i Oslo. Joar Øveraas Halvorsen er psykologspesialist og førsteamanuensis ved NTNU. Begge forsker på behandling og er aktive deltakere i debatten om psykoterapiens kunnskaps- status. Samtalen ledes av førsteamanuensis i klinisk psykologi ved UiB, Jon Vøllestad.

Aller siste Kritisk kvartett! Kritisk kvartett er Litteraturhusets faste forum for litteraturkritikk. Panelet består av Carina Elisabeth Beddari, Frode Helmich Pedersen og Eirik Vassenden. Hver gang har de fått besøk av en ny gjest, og tatt opp fire bøker til kritisk og begeistret diskusjon. Den kritiske kvartetten har gitt en annerledes litteratur- kritikk der den livlige kafésamtalen har blitt løftet opp på podiet og gjort tilgjengelig for et større publikum. Nå har det faste panelet i Kritisk kvartett bestemt seg for å legge opp. Kom på Litteraturhuset i Bergen denne kvelden for å feire Kritisk kvartetts 10-årsjubileum og hylle det faste panelet for den strålende innsatsen! Kvartettens siste gjest er Victor Malm, kulturredaktør i den svenske avisen Expressen. Dette er bøkene som vil bli diskutert: Bret Easton Ellis – The Shards Lars Jakobson – Bokfört Hilde Rød-Larsen – Diamantkvelder Mazdak Shafieian – Skinnende døde