Vett og vitenskap - med Gaute Einevoll

For 10 år siden kunne vi ikke forestille oss at det amerikanske demokratiet kunne være truet i overskuelig framtid. Men med dagens Trump-administrasjon er vi ikke lenger så sikre. Dagens norske toppolitikere synes i hovedsak å stille seg fullt og helt bak vår demokratiske tradisjon, men hva hvis en Trump-aktig populistisk politiker med autoritære verdier og metoder dukket opp? Er demokratiet vårt Trump-sikkert? Dagens gjest er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, har forsket på demokrati og skrevet boka «Demokrati og diktatur».

Kunstgjødsel inneholder nitrogen i en form som plantene trenger og er helt nødvendig for å fø 8 milliarder mennesker. En bieffekt fra denne tilførselen av nitrogen er utslipp av lystgass (N2O) fra jordene. Lystgass er en kraftig klimagass, og disse utslippene står for omtrent 5% av menneskenes klimautslipp.  Forskningsgruppen til dagens gjest har funnet en bakterie som potensielt kan løse dette problemet. Den lever i jorda og konverterer lystgass til klimamessig ufarlig nitrogengass (N2.)

Hadde jeg levd for 200 år siden, så hadde trolig den betente blindtarmen jeg fikk for 10 år siden tatt livet av meg. Men takket være moderne kirurgi ble den fjernet i en ufarlig og smertefri operasjon. Dagens gjest er kirurg og gav i fjor ut boken «Med kniven i hånden» som beskriver dagens kirurgi og veien hit fra de første dokumenterte amputasjoner for mer enn 30.000 år siden. Vi snakker om hvordan moderne kirurgi i stor grad har bekjempet kirurgens tre store fiender, blødning, infeksjon og smerte. Og også om hvordan fremtidens kirurgi vil se ut.

For å feire at podkasten runder 100 episoder, tenkte jeg at skulle gjøre noe annerledes. Så i denne (lange!) soloepisoden snakker jeg om vår egen forskning innen matematisk nevrovitenskap, hjernefysikk og nevroteknologi. Videre snakker jeg om mitt liv i akademia, altså hvordan jeg ble forsker og hvordan livet som akademiker i universitetsverdenen er. Kanskje er jeg litt navlebeskuende, men jeg vil tro mange kan synes det er interessant å høre litt om denne delen av samfunnet også.  

Norge ønsker å kombinere det å være en miljønasjon med det å være en oljeeksportør. Moderasjon i oljeutbygging var et nøkkelord de første tiårene. Siden 1990 har fokuset vært på høy produksjon og økte inntekter, og i dag har vi stor eksport, et stort oljefond og tilsvarende store CO2-utslipp fra olje- og gassproduksjon og, enda mer, fra forbrenningen av vår olje og gass i utlandet. Likevel sier våre toppolitikere at klima skal danne rammen om vår politikk. Hvordan kan dette henge sammen? Dagens gjest jobber i Norsk klimastiftelse og har skrevet bok på tematikken. 

De matematiske fysikklovene tilsier at informasjon er bevart i alle fysiske prosesser. Det betyr at hvis du brenner en bok i et bål, skal du i prinsipp kunne regne deg tilbake til hva som stod i boka hvis du vet alt om asken og de resulterende flammene. Men hvis du kaster boka inn i et sort hull er vel informasjonen tapt? Eller kanskje den kan gjenfinnes i den såkalte Hawking-strålingen som sorte hull sender ut? Spørsmålet står sentralt i jakten på en teori for kvantegravitasjon, og gjesten er fysiker med doktorgrad på tematikken.

Hvordan tas politiske avgjørelser i Norge?  Hvordan jobber man egentlig på Stortinget og i regjering? Og hvorfor er det så slitsomt å være partileder? Dagens gjest var en sentral politiker for Venstre i 30 år. Hun rakk å være partileder, nestleder, statsråd, parlamentarisk leder på Stortinget, menig stortingsrepresentant, byråd og bystyrerepresentant i Oslo før hun forlot politikken i 2021. Og likevel er hun yngre enn både Jonas og Erna. Trine har også skrevet den utmerkede selvbiografien «Oppreist» om sitt politiske liv.   

Bak dagens data- og kommunikasjonssamfunn ligger milliarder av databrikker laget av silisium. De mest avanserte databrikkene har milliarder av transistorer som bare er noen nanometer store. Disse lages i dag i hovedsak på Taiwan med bruk av maskiner som kun et enkelt firma i Nederland greier å lage.   Dagens gjest, SINTEF-forsker Ralph Bernstein, er fysiker og har jobbet med halvledere og databrikker hele sin karriere. Vi snakker både om historien til, fysikken bak og storpolitikken tilknyttet databrikkene.

Hvordan kan kunstig intelligens gi oss bedre helsehjelp og redde liv? Dagens gjest er lege med doktorgrad på tematikken, og i fjor gav hun ut boken «Kunstig intelligens redder liv – AI er legenes nye superkrefter». Vi snakker om hvordan AI kan løse komplekse oppgaver, som å diagnostisere kreft, sammenfatte legejournaler, foreslå medisinske behandlinger, oppdage nye legemidler eller forutse pandemier.   Kan kunstig intelligens utkonkurrere leger? Og hvem skal bestemme over teknologien og hvordan den skal brukes?  

99% av all maten vi mennesker spiser stammer fra jorda. Likevel er jorda, eller jordsmonnet som det heter på fint, ikke noe folk flest tenker så mye på. Men det burde vi. Jordsmonnet er en ikke-fornybar ressurs som gir oss mat, bryter ned døde dyr og planter, regulerer klima, renser vann og inneholder masse mikrorganismer som er viktige for oss. Og som livet oppå jorda og i havet er jordsmonnet truet av oss mennesker. Dagens gjest forsker på jord på NIBIO på Ås og skrev nettopp boka «Finger'n i jorda» på tematikken.  

En av de største oppdagelsene i det 20. århundret var at universet ekspanderer slik at alle fjerntliggende galakser beveger seg bort fra oss. Og jo lenger borte de er, jo større fart har de. Proporsjonalitetskonstanten mellom fart og avstand kalles Hubble-konstanten. Når man måler den får man forskjellig verdi avhengig av hvilken metode som brukes, så her er det noe som ikke stemmer. Er det feil i målingene eller er vi på sporet av nye spennende fysikk? Vår kosmologiske ekspert professor Øyvind Grøn forklarer og spekulerer.

Media rapporterer ikke sjelden om at «løsningen på kreftgåten» er i sikte og at all kreft vil kunne kureres om ikke altfor lenge. Men er dette realistisk?   Jarle Breivik, professor i medisin ved Universitetet i Oslo, er skeptisk og skrev i 2022 en bok på tematikken. Der argumenterer han for at kreft er en integrert del av livet og at kreft forstås best i et evolusjonsperspektiv hvor ulike celler konkurrerer om hegemoni i kroppen. Siden kreftceller er så gode til å dele seg, vil alle derfor få kreft bare vi blir gamle nok. 

Hvilke økonomiske verktøy kan vi bruke for å stoppe de menneskeskapte klimaendringene, dvs. få til netto null utslipp av klimagasser innen 2050? Reguleringer? Avgifter? Subsidiering av utvikling og bruk av ny klimavennlig teknologi? Dagens gjest er utdannet samfunnsøkonom og har tenkt mye på problematikken, blant annet som første leder av oljefondet og styreleder i CICERO. I dag er han professor på NMBU hvor han underviser i og forsker på finansiell klimarisiko.     

Jeg har jobbet med vitenskap hele mitt voksne liv og er blant dem som i stort stoler på det vitenskapen kommer fram til. Hvorfor? Forskere er vanlige mennesker med alle vanlige menneskelige lyter, så hva er det med hvordan forskersamfunnet opererer som gjør at vi kan stole på det de finner ut?   Jeg er også blant dem som mener vi lever i en tid hvor det er spesielt viktig at Norge og verden forsker mye. Hvorfor? Og hvordan kan vi få økt interessen for forskning i samfunnet vårt?

Fotosyntese er blitt kalt verdens viktigste oppfinnelse. Her blir energien i sollys sammen med karbondioksid, CO2, fra lufta omgjort til sukker og oksygen, som vi dyr og mennesker lever av. Og når trær vokser, så kommer den nye biomassen fra kondensert luft.  Grønt er livets farge fordi klorofyllet hvor fotosyntesen foregår i planter er grønt. Dagens gjest er professor i botanikk ved Naturhistorisk museum i Oslo, og vi snakker blant annet om plantenes historie, struktur, variasjon, organisering og intelligens.

De fleste (også jeg) er bekymret for dagens pågående menneskeskapte klimaendringer, men noen er lite bekymret. Klimaet har variert til alle tider, og det har vært både varmere og kaldere før, sier de. Det stemmer, uten at det er relevant for spørsmålet om dagens klimaendringer. For 20.000 år siden var det 6 grader kaldere, og for 55 millioner år siden var det 14 grader varmere. Hva driver klimaet på jorden? Dagens gjest er geolog og har skrevet boka «Ild og is» på tematikken. 

Mens priser på mat, klær og elektronikk typisk varierer på månedsbasis, kan strømprisen variere fra time til time. Grunnen er at strømmen er en ekstrem ferskvare. Når du setter på varmeovnen på 1000 watt, må i prinsipp et kraftverk et eller annet sted umiddelbart øke produksjonen med nøyaktig 1000 watt.  Et strømmarked må derfor organiseres annerledes enn andre markeder. Gjesten i podcasten forsker på strøm og strømmarkedet og forklarer hvordan det gjøres i Norge.

I 1998 viste nye nøyaktige målinger av eksploderende stjerner veldig langt unna at kun 5% av all masse i universet utgjøres av den vanlige materien som er beskrevet av vår standardmodell for partikkelfysikk. 25% av massen rundt oss er såkalt mørk materie og består av noe helt ukjent. Ikke bare det, de gjenstående 70% av massen består av såkalt mørk energi som vi vet enda mindre om. Dagens gjest er astrofysiker og har skrevet boken «Det usynlige univers - verdensrommets mørke hemmeligheter» på tematikken.

Den russiske invasjonen av Ukraina har vekket forsvarsinteressen hos mange. Dagens gjest er general, tidligere forsvarsjef og for tiden forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt. I fjor gav han ut boken «Krig, konflikt og militærmakt – norsk forsvar i en endret verden» hvor han argumenterer for en kraftig omlegging av det norske forsvaret for å få mest mulig sikkerhet ut fra hver krone i forsvarsbudsjettet.

Til alle tider har mennesker grublet over meningen med livet. Dagens gjest er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo og gav i fjor ut boken «Syv meninger med livet». Den var basert både på hans fagkunnskap og personlige erfaringer. I podcasten snakker vi om viktigheten av relasjoner, knapphet, drømmer, langsom tid, øyeblikket, balansekunst, og til slutt å kunne gi slipp.

Med introduksjonen av tekstgenereringsprogrammet chatGPT i vår har vi alle fått øynene opp for hvilken samfunnsendrende kraft som kan ligge i kunstig intelligens. Som for all ny teknologi byr bruken både på farer og muligheter, og dette var tema for denne panelsamtalen tatt opp på Litteraturhuset i Fredrikstad i oktober. Hvordan skal vi ordne oss slik at kunstig intelligens blir til glede for menneskene?

Dagens gjest er Norges eneste Donald-tegner. Midthun er også svært bekymret over den pågående klimakrisen og er en aktiv miljøverner. Han har blant annet samarbeidet med Bjørn Samset på den populærvitenskapelige boka «2070» og tegneserieboka «Embla – kampen for fremtiden», som begge omhandler klimakrisen.   Hvordan ble han tegneserietegner? Hvordan arbeider han fram og tegner ut sine historier i hjemmestudioet i Son?  

I disse dager diskuteres det om vi bør bygge atomkraftverk i Norge for å produsere klimagass-fri strøm. Her er det snakk om fisjonskraftverk hvor energi frigjøres når store atomer som uran splittes. Kan vi i stedet få til å herme etter sola og produsere energi ved å fusjonere små atomer til større atomer? Dette ville dekke menneskenes energibehov i uoverskuelig fremtid. Dagens gjest er plasmafysiker ved Universitetet i Tromsø og jobber med å realisere dette i smultringformede reaktorer med skreddersydde magnetfelt.

Neuro-AI denotes the field at the interface between artificial intelligence (AI) and neuroscience. At a conference hosted by the Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium (NORA),  in Tromsø in June 2023 I hosted a panel debate on the topic, that is, on how neuroscience can inspire AI and the other way around. The panel consisted of two computational neuroscientists (KP, AD), an experimental neuroscientist (HS) and a statistician (SS).   

Miljøendringer i havet er mindre synlige enn miljøendringer på landjorda. Men også her lager menneskene trøbbel. Havvannet varmes opp og forsures ved at CO2 innholdet øker i takt med den økende CO2 konsentrasjonen i lufta. Sammen med andre problemer som plastforurensing, fosforavrenning fra landbruket og overfiske, truer dette livet og de komplekse økosystemene under vann. Dagens gjest er marinbiolog og leder av forskningsskipet REV Ocean og forteller om utfordringene, men også om hvordan vi kan bedre situasjonen.  

Kinofilmen «Oppenheimer», som hadde premiere i juli, forteller den dramatiske historien om hvordan den første atombomben ble laget under krigen i Los Alamos i New Mexico under ledelse av fysikeren J. Robert Oppenheimer. I podcasten forteller jeg historien om den moderne atomfysikken fra oppdagelsen av at atomet ikke var udelelig i 1897 til oppdagelsen i 1939 av muligheten for å lage en bombe med enorm sprengkraft ved å dele atomkjerner av grunnstoffet uran.  

Hvor kom covid-19 viruset fra? Var det såkalt naturlig smitte hvor den første pasienten i Wuhan i 2019 var i nærkontakt med en smittet flaggermus? Eller skyldtes det kanskje en lablekkasje fra det store forskningssenteret i Wuhan som nettopp forsker på slike flaggermusvirus? Nå i etterkant er det viktig å finne ut av dette for å unngå, eller være best mulig forberedt på, nye pandemier.   Spørsmålet diskuteres med vår kjente vaksine- og virusforsker.

Historien som gjerne fortelles om konflikter og krig i Sahel-området, den tørre stripen av land sør for Sahara, er at den skyldes klimaendringer med påfølgende ressursknapphet. Men stemmer egentlig det? Dagens gjest er professor i miljø- og utviklingsstudier og har studert konflikten i Mali på nært hold i flere tiår, og forteller en annen og mye mer komplisert historie. Hvorfor er vi mennesker så glade i enkle historier for å beskrive en kompleks virkelighet? 

I 2012 skapte AlexNet, et dataprogram basert på kunstig intelligens, furore da det passerte menneskers evne til bildegjenkjenning.   Det siste tiåret har sett en rekke nye gjennombrudd for slik intelligens, og i vår har spesielt tekstgenereringsprogrammet chatGPT vært i fokus med sine imponerende evner, for eksempel til å bestå hjemmeeksamener med glans. Dagens gjest forsker på tematikken og har nettopp skrevet den nasjonale bestselgeren «Maskiner som tenker». 

God filmmusikk er avgjørende for filmopplevelsen. «Star Wars» ville ikke vært  like oppslukende uten den fengende og passende musikken, og haien i «Haisommer» ikke like skummel uten det nifse to-toners hai-temaet. Dagens gjest er filmkomponist og har skrevet musikken til den nylige norske filmsuksessen «Kampen om Narvik». Hvordan blir man filmkomponist?  Og hvordan arbeider man når man skal komponere to timer med musikk som sammen med bildene skal gi publikum en stor filmopplevelse?   

I 1959 holdt naturviteren og romanforfatteren  C.P. Snow et foredrag i Cambridge hvor han påpekte den store forskjellen, og delvis også mistroen, mellom vitenskapsmiljøene i naturvitenskapelige og humanistiske fag. Foredraget ble gitt ut som en liten bok om «de to kulturer», som er like aktuell i dag. I faget sosialantropologi benyttes metoder fra begge de to kulturene.  Temaet diskuteres med en av våre fremste sosialantropologer som selv jobber med å få de ulike forskningskulturer til å møtes.

Fysikk handler ikke bare om det største og det minste. Det er mye spennende fysikk på mer dagligdagse størrelsesskalaer også, for eksempel, på kjøkkenet. Der er det mye som renner - kaffe, champagne, pannekakerøre og oppvaskvann. Væsker beskrives av et sett av matematiske ligninger kalt Navier-Stokes ligningene. De ser ganske uskyldige ut, men har mange overraskelser å by på. Dagens gjest er fluidmekaniker og bruker eksempler fra kjøkkenet for å formidle fagfeltet.

Demens er en av våre folkesykdommer, mer enn hundre tusen nordmenn har sykdommen.  Tradisjonelt har sykdommen fått lite oppmerksomhet, delvis fordi den helt urettmessig har vært skambelagt og folk har kvidd seg for å stå frem med sykdommen. Men det var før dagens gjest fikk diagnosen. Han gav ut boken «Før jeg forsvinner» i høst og har siden vært høyt og lavt i media for å snakke om at det kan være mulig å leve et godt liv også med Alzheimers sykdom. 

Mer enn 99% av alle dyrearter som har eksistert, er utdødd. For å lære om disse må vi studere fossiler, forsteinede avtrykk av dyr. De eldste fossiler av bakterier er nesten like gamle som livet selv, 3.5 milliarder år. Dagens gjest har gravd ut gigantiske fiskeøgler som levde for 150 millioner år siden. Vi diskuterer hvordan fossiler dannes, hvordan fossilforskere (paleontologer) arbeider i felt og i laboratoriet, og hva fossiler har lært oss om menneskets opphav.

De fleste av oss synes at vi selv er rasjonelle, mens vi gjerne tviler på rasjonaliteten til de vi er uenige med. Evne til kritisk tenkning inngår i det å være rasjonell, og dagens gjester har skrevet en håndbok på tematikken: «Kritisk tenkning – en enkel guide til å bruke hodet godt». For denne evnen er ikke medfødt, den må trenes opp. I podcasten diskuteres typiske tankefeil vi gjør, og tips for å unngå dem.

Renta, dvs. prisen for å låne penger, er det viktigste tallet som bestemmer økonomien i samfunnet vårt. Renta bestemmes hovedsakelig av styringsrenta som settes av sentralbanksjefen i Norges Bank fire ganger i året. Dagens gjest var sentralbanksjef på Island i 2009 og forteller hvilke faktorer sentralbanker vurderer når det viktige valget skal tas. For hvis renten er for lav kan det bli skadelig inflasjon, og hvis den er for høy kan økonomien kveles.  

Mennesker liker å spise kjøtt, men dagens kjøttproduksjon er en stor belastning for miljø og dyrevelferd. Kan kjøtt dyrket i bioreaktorer bli en del av løsningen? Den første dyrkede hamburgeren ble spist i 2013, men kostet mange millioner kroner. Dagens gjest forsker på teknologi for å gjøre kjøttdyrking billigere, og i denne live-podcasten tatt opp på NMBU diskuterer vi hvordan og hvorfor. Og vil folk godta å spise dyrket kjøtt?

Den 14. september 2015 kl. 11.50 passerte en gravitasjonsbølge gjennom jorden og ble detektert av to nystartede LIGO-observatorier i USA. Med det ble enda en prediksjon fra Einstein relativitetsteorier bekreftet. Bølgen kom fra en kollisjon mellom to sorte hull for 1300 millioner år siden. Jeg snakker med professor Øyvind Grøn om hva bølger, og da spesielt gravitasjonsbølger, er og hvordan måling av slike nå er blitt et nytt vindu til universet i tillegg til teleskoper.

Alle har følt seg ensomme noen ganger, men noen føler seg ensomme hele tiden. Forskning har vist at kronisk ensomme mennesker topper statistikker både når det gjelder psykiske og fysiske plager. Hva er egentlig ensomhet, hvor kommer den fra, og hva kan vi gjøre for å redusere forekomsten av ensomhet i samfunnet? Med utgangspunkt i forskning på feltet, samt egne erfaringer som kronisk ensom, har dagens gjest nylig utgitt boka «Kart over ensomheten» på tematikken.    

Aviser og andre medier er vårt viktigste vindu til verden og gir oss «grunnlag for egne meninger». Hvordan velger de ut hvilke nyheter og saker som skal presenteres? Og hvordan sikrer de at det de skriver om en sak er sannferdig? Dagens gjest har jobbet i en rekke hovedstadsaviser, de siste 20 årene i mediehuset VG som journalist, utenrikskorrespondent, kommentator og nå som produsent av podcasten «Giæver og gjengen».

Verden er full av datamaskiner. De gir oss musikk på smarttelefoner, skriveprogram på laptoper, og regner ut værmeldingene våre. Siden oppfinnelsen av transistoren for 75 år siden, har de gradvis blitt raskere og raskere. Men nå har dagens silisiumbaserte teknologi møtt veggen. Kan såkalte kvantedatamaskiner hvor tallene ikke er enten 0 eller 1, men begge deler samtidig, være det som bringer oss enda kraftigere datamaskiner?  Dagens gjest forsker på tematikken.

Mange små gutter og jenter drømmer om å bli profesjonell fotballspiller in England og spille på landslaget. Det har dagens gjest gjort. Hvordan ble han proff og hvordan var livet som spiller i Crystal Palace og Ipswich? Hvordan var det å score i hjemmedebuten, lage selvmål eller å bomme på straffe i viktige kamper? Og hvordan var det å spille under Drillo å komme som førstereisgutt og treffe landslagsstjerner som John Arne Riise og Morten Gamst Pedersen?

De matematiske fysikklovene som beskriver universet synes skreddersydd for at liv skal kunne oppstå. Det antropiske prinsipp forklarer dette med at hvis ikke, ville jo ikke vi mennesker vært her for å kunne snakke om disse lovene. Kan lykketreffet forklares med at det finnes et multivers av mange universer som har ulike naturlover, og hvor vi lever i ett av dem hvor liv kan oppstå? Vår huskosmolog forklarer og diskuterer muligheten. 

Darwins evolusjonsteori forklarer hvordan livet utviklet seg fra enkelt én-cellet liv til alle dagens dyr og planter. Men hvordan oppstod dette første livet for 3.5 milliarder år siden eller så?  Ved hvilken rekkefølge av kjemiske reaksjoner med «døde» atomer og molekyler oppstod det sett av kjemiske reaksjoner vi i dag kaller liv? Og oppstod det i en «varm liten dam», i havet eller kanskje det kom fra rommet?  Dagens gjest gav ut en bok på tematikken i fjor.

Historien vi har vi lært på skolen sier at mennesker levde i små grupper som jegere og sankere inntil jordbruksrevolusjonen for 10000 år siden. Etter hvert ble vi så mange at vi samlet oss i byer som trengte sterke ledere og hierarkier, og til slutt dagens nasjonalstater. Men den nye boken «The Dawn of Everything» hevder at våre forfedre levde mye mer variert og interessant. I podcasten diskuteres boken og temaet med en av våre fremste sosialantropologer.

Laksen er vårt nye husdyr. Laksenæringen har blitt en økonomisk suksess som har gitt  mange laksemilliardærer og store eksportinntekter, men også store utfordringer knyttet til dyrehelse og miljø. Lakselus florerer, og i fjor døde 50 millioner laks i merdene, 15% av bestanden. Og rømte laks truer villaksen. I podcasten diskuteres problematikken med forfatterne av den nye boka «Den nye fisken – om temmingen av laksen og alt det forunderlige som fulgte».

Verden over finnes det hundretusener av amatørastronomer som har som hobby å kikke ut på universet. En av disse er Martin Kermit som tar fantastiske bilder av planeter, stjerner og galakser fra altanen hjemme i byleiligheten i Oslo med kløktig bruk av sitt private teleskop, digitalt kamera, lure lysfiltre og avanserte dataprogrammer.   I podcasten diskuteres hobbyen, også dens bidrag til forskning, med den profesjonelle astronomen Håkon Dahle.

Første juledag ble romteleskopet James Webb sendt ut, det første store romteleskopet siden Hubble-teleskopet ble sendt ut i 1990.  Hvis alt går etter planen, vil James Webb de neste 20 årene gi oss ny informasjon om universet da de første stjernene ble dannet, om muligheter for liv på planeter på våre nabostjerner, og mye annet. Dagens gjest er enda mer spent enn oss andre. Han forsker på astrofysikk og har allerede sikret seg observasjonstid. 

For å prøve ut nye måter for formidling, skrev jeg i sommer historien «Fimbulvinter – en fabel om mennesker, natur og økonomisk vekst». Den handler om et partilandsmøte som snør inne i fjellheimen og utfordres når de på hotellet iverksetter sitt partis politikk med fokus på økonomisk vekst.   Boken leses inn av Svein Tindberg.

For å prøve ut nye måter for formidling, skrev jeg i sommer historien «Fimbulvinter – en fabel om mennesker, natur og økonomisk vekst». Den handler om et partilandsmøte som snør inne i fjellheimen og utfordres når de på hotellet iverksetter sitt partis politikk med fokus på økonomisk vekst.   Boken leses inn av Svein Tindberg.

For å prøve ut nye måter for formidling, skrev jeg i sommer historien «Fimbulvinter – en fabel om mennesker, natur og økonomisk vekst». Den handler om et partilandsmøte som snør inne i fjellheimen og utfordres når de på hotellet iverksetter sitt partis politikk med fokus på økonomisk vekst.   Boken leses inn av Svein Tindberg.