Barnebokprat

I denne episoden snakker Ingeborg Sivertsen Landfald med Kjersti Lersbryggen Mørk om hennes doktorgradsavhandling "Vitnesbyrd om ondskap - barnelitteratur for vår tid?". Mørk har undersøkt hvordan ondskap framstilles i The boy in the striped pajamas, Sinna mann og Hunger Games-triologien.Har barnelitteraturen gått fra å skulle beskytte barn fra vanskelige tema, til å nettopp eksponere dem for ondskap? Og hva slags idé om barn og barndom finnes i disse verkene? I samtalen går vi også i dybden på hvordan Holocaust skildres i bøker for barn, og Kjersti deler sin analyse av Gutten i den stripete pysjamasen.Bøker vi nevner i episoden:The boy in the striped pajamas (Gutten i den stripete pysjamasen) av John BoyneSinna mann av Gro Dahle og Svein NyhusHunger Games-triologien (Dødslekene) av Suzanne CollinsVi nevner også bildebok-biografien om Anne Frank av María Isabel Sánchez Vegara og Sveta Dorosheva, utgitt på norsk i serien "Små folk, store drømmer".---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden tar vi en liten prat med noen av årets vinnere av Kultur og likestillingsdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur, for bøker utgitt i 2024. Ingvild H. Rishøi og Bendik Kaltenborn vant Bildebokprisen for Borti natta, og i denne episoden forteller de om sitt samarbeid, om det å skrive for barn og voksne samtidig, om politiske dikt - og om forholdet mellom hester og psykopater. Vi snakker også med Cathrine Sandmæl, som vant Tegneserieprisen for boka Jenter. Hun forteller om arbeidet med debutboka, hvorfor hun ville skrive om skeiv identitet, og om hvordan boka har blitt mottatt: Boka har fått gode omtaler og vunnet flere priser, men har også blitt kritisert for å skildre jenter som kysser for barneskole-barn. I tillegg snakker vi med juryleder Cecilie Dyrkorn Fodstad, som forteller litt om hvilke trender og tendenser juryen har merket seg fra bokåret 2024. Samtalene er ledet av Ingeborg Sivertsen Landfald og episoden er produsert av Bassa Dulo - begge formidlingskonsulenter ved Norsk barnebokinstitutt.Bøker vi nevner i episoden:Jenter av Cathrine SandmælPling i bollen av Ingvild H. Rishøi og Bendik KaltenbornBorti natta av Ingvild H. Rishøi og Bendik Kaltenborn Alt for flokken Kathrine NedrejordSover du, Eanat? Av Linda Trast LillevikKorpset som tok av til høyre i stedet for venstre av Fridtjof Stensæth JosefsenDe står i kø av Per DybvigTone av Ane Barmen og SkinkeapeMyk av Anne Aanesen Randøy og Mari Kanstad JohnsenKråka - smartest i klassen? av Elisabeth MosengEdelmot-serien av Victor Sotberg og Odin HelgheimLivet er livsfarlig! av Reidar Müller og Sigbjørn Lilleeng Buffy By av Ingeborg ArvolaBillie og Bo av Kristine Rui SlettebakkenGutta-serien av Jan Tore NorengJenter som meg av Bibi Fatima MusaviTegneserier:Spirit, Lucky Luke og Witch-serien Blankets av Craig Thompson  Laura Dean driver og dumper meg av Mariko Tamaki Ti kniver i hjertet av Nora Dåsnes Gender queer av Maia Kobabe---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Hvorfor leser gutter mindre enn jenter, og hva kan vi gjøre for å øke leselysten deres? I denne episoden av Barnebokprat har vi invitert tidligere kultur- og likestillingsminister, Trine Skei Grande, og skolebibliotekar ved Fjell skole, Jørgen Gromstad, til en prat om hvilke utfordringer leselysten står overfor. Finnes virkelig «gutteproblemet»?I episoden presenterer Gromstad sitt prosjekt Gutta leser, der han har samlet en eksklusiv gruppe på åtte gutter fra 6. klasse for å øke deres lesemotivasjon. Trine Skei Grande mener på sin side at politiske tiltak som styrking av skolebibliotek og bedre innkjøpsordninger kan være et avgjørende tiltak for å løfte leselysten blant barn og unge.Samtalen ledes av Steffen Sørum, fagleder ved Forfatterutdanningen på Norsk barnebokinstitutt. Episoden er produsert og klippet av Bassa Dulo, formidlingskonsulent ved Norsk barnebokinstitutt.---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Formidling og opphavsrett - hva har du lov til å bruke når?Mange formidlere lurer på hvor grensen går: Når kan du fritt bruke bøker i formidling, og når må du betale honorar for å lese høyt, vise fram illustrasjoner eller gjenfortelle en historie? Reglene kan virke uoversiktlige, og mange er usikre på hva som faktisk gjelder. I denne episoden graver Nina Aalstad og Ingvild Christine Herzog litt i temaet, for å finne klare svar på spørsmålene som mange lurer på.En podkast med Ingvild Christine Herzog fra Norsk Forfattersentrum og Nina Aalstad, høyskolelektor på Nettstudiet i samtidslitteratur ved Norsk Barnebokinstitutt.---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden snakker Ingeborg Sivertsen Landfald med forfatter Åshild Moldeskred om å skrive om funksjonsnedsettelser i bøker for barn. Moldeskred har skrevet boka Berre hopp! (2021), som handler om elleve år gamle Ingeborg, som i likhet med forfatteren bruker høreapparat. I denne samtalen snakker vi om Moldeskreds egen skriveprosess og om hvordan hennes egen erfaring påvirket arbeidet. For hvem kan egentlig skrive om hva, og kan en levd erfaring gjøre at man kan gå enda lenger i skrivinga?Bøker vi nevner i denne episoden:Berre hopp! av Åshild MoldeskredUnike Edgar av Arne SvingenBirgit Skarstein av Kristin Grue og Maren Tjelta Thu HERMAN av Erlend Loe og Herman Flesvig og Bård TorkildsenADHD av Øystein Runde Hører du den blå fargen? av Eivor BergumKikki blir sint av Marianne Løvsletten Tuflåt og Borghild Fallberg Hvis du vil lese mer om nyere barnebøker med ulik funksjonsvariasjon, kan du lese Ingeborgs tekst fra 2024, publisert som et samarbeid mellom Norsk barnebokinstitutt og Periskop.---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne jule-episoden forteller Ingeborg Sivertsen Landfald om Ferdinand, den milde oksen som heller vil lukte på blomster enn å slåss mot Madrids matadorer. Du kjenner kanskje oksen best fra Disneys kortfilm fra 1938, som NRK sender i sin julekavalkade på julaften. Det er en versjon av barneboka "Historien om Ferdinand", skrevet av Munro Leaf og illustrert av Robert Lawson i 1936.Men lenge før Ferdinand ble en juletradisjon her hjemme, havnet oksen midt i sin tids kulturkamp - da boka ble lest politisk og tatt til inntekt for alle slags ismer. Reisen tar oss også helt til Taiwan, der litteraturprofessor Andrea Mei-Ying Wu viser at Munro Leaf og bøkene hans var med på å forme barnelitteraturen i landet - og samtidig visket illustratør Robert Lawson ut av historien. Ferdinand fyller snart 90 år, og så langt har barneboka blitt brent av Hitler, forbudt av Franco, parodiert av Hemingway og omfavnet av Gandhi.   Andrea Mei-Ying Wu er professor i litteratur ved Cheng Kung Universitet i Taiwan. Hennes forelesning om Munro Leaf ble holdt under IRSCL-konferansen i Stockholm i 2019, der hun var en av hovedtalerne.Nevnt i episoden:"Historien om Ferdinand" (1936), skrevet av Munro Leaf og illustrert av Robert Lawson.Du kan lese mer om Wus forskning her.Bruce Handys tekst i The New Yorker kan du lese her.Philip Nels blogg-innlegg kan du lese her. Denne episoden er basert på en tekst publisert i Klassekampen i 2020, skrevet av Ingeborg Sivertsen Landfald. ---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Send us a textI nyeste episode av Barnebokprat, møtes forfatter og formidler Veronica Salinas, og forfatter og tidligere leder for forfatterutdanningen, Dag Larsen til en samtale om veiledning og skriveprosess.På Norsk barnebokinstitutt er veiledning og skriveprosess en sentral del av dialogen mellom studenter og veiledere på forfatterutdanningen og masterprogrammet i skrivekunst. Veilederne arbeider daglig med spørsmål som: Hvordan skriver du? Hva setter deg i gang, og hva stopper deg- og hvorfor? I podkasten diskuterer Dag Larsen og Veronica Salinas denne prosessen, hvor de også åpent deler tanker om det å veilede, skrive og motta veiledning.Under samtalen siterer Dag Larsen den danske forfatteren Kim Fupz Aakeson, som i sine ti bud til en barnebokforfatter sier: ”En forfatters arbeidsværelse er ikke et demokratisk forum”. Dette påpeker at det for en veileder er vanskelig å sette opp en felles standard for veiledning. Salinas spør også om hvor mye man egentlig skal skrive og om hvordan man kan blokkere den indre, strenge redaktøren som mange har. Dag understreker at det viktigste er å holde skriveprosessen i gang, ikke presse frem et umiddelbart resultat, men heller bygge et rikholdig tekstgrunnlag.Dag Larsen har vært forfatter siden 1977. Han har skrevet diktsamlinger, barnebøker, romaner for voksne og scenetekster. Han var konsulent for barne- og ungdomsbøker i Aschehoug fra 1984 til 1998, leder av Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere fra 1998 – 2004, og fra 2006 arbeidet han som utdanningsleder i Norsk barnebokinstitutt, også med ansvar for forfatterutdanningen, inkludert veiledning av studenter. I år er han aktuell med ny barnebok, «Giftig fisk», illustrert av Marius Renberg og utgitt av Solum Bokvennen.Veronica Salinas gikk på Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt fra 2009 til 2011. Hun er en allsidig kunstner, dedikert til arbeidet med å formidle. Salinas ønsker at litteratur skal oppleves relevant for alle barn og unge, også de som ikke kjenner seg hjemme i litteraturen.Bøker og litteratur som blir nevnt i podkasten:Reisen, Veronica Salinas og Camilla Engman, Magikon Forlag, 2012Og, Veronica Salinas, Cappelen Damm, 2016Kim Fupz Aakeson: Børnebogsforfatterens 10 budForestillinger som blir nevnt i podkasten:Reisen (2013) figurteaterproduksjon av Oslo Nye Teater. Av og med Veronica Salinas og Espen Dekko.Vinduer (2017) en teaterproduksjon av Veronica Salinas i samabeid med Hålogaland Teater og Det samiske nasjonalteatret Beaivváš. Regi: Jon Tombre. Produksjonen hadde urpremiere på Det Norske Teatrets Scene 3 under Heddadagene 2017.Episoden er produsert og redigert av Bassa Dulo, formidlingskonsulent ved Norsk barnebokinstitutt.---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Send us a textVeronica Salinas og Jennifer Drummond Johansen møtes til en samtale om hvordan estetikk kan støtte barn som har opplevd krig, konflikt og tvungen migrasjon. I episoden diskuterer de begreper, deler sine personlige opplevelser og erfaringer rundt migrasjon og litteratur. Hva kan estetiske fag bidra med i møte med barn og unge som er nye i Norge? Jennifer Drummond Johansen snakker blant annet om begrepet «selvbiografisk brudd», for å beskrive de drastiske livsendringene flyktninger opplever, og påpeker betydningen av å skape et trygt og inkluderende miljø for barn i eksil. Veronica Salinas deler sine erfaringer med høytlesing og formidling til barn og unge. Hun trekker frem at de ulike kompetansene blir satt i spill og utfyller hverandre, ved å samle forskjellige fagkompetanser og erfaringer.  Samtalen har et tverrfaglig blikk over estetiske opplevelser og barn som er nye i Norge, og viser samtidig eksempler på hvordan kunst og estetikk kan bidra til å støtte barn på flukt og hjelpe dem med å tilpasse seg nye livssituasjoner.  Jennifer Drummond Johansen er førsteamanuensis ved OsloMet på institutt for sosialfag med forskning og undervisning. Forskningsfeltet hennes er migrasjon og psykisk helse. Veronica Salinas er leder for Formidlingslaboratoriet på Norsk barnebokinstitutt. Hun har utviklet en høytlesingsmetode for formidling av litteratur for barn og unge som er nye i Norge og har også hatt barn på flukt som tema i et kunstnerisk utviklingsarbeid.  Episoden er produsert og klippet av Bassa Dulo, formidlingskonsulent ved Norsk barnebokinstitutt.Bøker som nevnes i podkasten:  De står i kø av Per Dybvig (2024) Aschehoug  Vannlilje på havet av Veronica Salinas og Narges Mohammadi. (2024) Magikon Forlag  Kyss fra årstidene av Veronica Salinas og Nat Nuez (2021) Tanta Ceniza Editora  ---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Send us a textHva er samisk ved den samiske barnelitteraturen?  Det spør vi både en barnebok-kunstner og en universitetslektor om. Sissel Horndal og Lisa Monica Aslaksen utveksler synspunkter på språk, sjangrer, kultur og tenkemåte, samt ønsker for fremtiden.Lisa Monica Aslaksen er universitetslektor i samisk litteraturvitenskap ved Universitet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Sissel Horndal er forfatter, illustratør og designer. Foruten arbeidet med barnebøker driver hun firmaet Alva, som lager bruksting med samisk design. Etter at opptaket ble gjort har Lisa Monica Aslaksen skiftet arbeidsted til Sametinget, mens Sissel Horndal har blitt student ved Norsk barnebokinstitutts masterutdanning i skrivekunst og formidling. Noen deler av episoden inneholder klipp som er lagt til i etterkant av det første opptaket.Samtalen ledes av Kristin Ørjasæter, professor ved Norsk barnebokinstitutt.---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Send us a textI denne episoden snakker Ingeborg Sivertsen Landfald med forfatter og tidligere masterstudent ved NBI, Mariko Miyata-Jancey, om boka Mieko danser. Vi snakker om å skrive om kjønn og identitet for en ung målgruppe, om å ville utvide kategoriene og å skrive fram utopier. Vi snakker om behovet for en mangfoldig barnelitteratur, og å skrive om en komplisert tematikk fra barnets perspektiv. Mariko deler også sin personlige opplevelse av en økt asiatisk representasjon i vestlig kultur de siste par årene, i bøker, film og TV, som da Michelle Yeoh (Everything Everywhere All at Once) vant Oscar for beste skuespiller i 2023 - som tidenes første asiatiske kvinne. Hva gjør muligheten for gjenkjennelse med oss, også som voksne?    Mariko Miyata-Jancey og Marianne Gretteberg Engedal, alias Skinkeape, vant bildebokprisen da Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur ble delt ut tidligere i vår. Dette er sjette og siste episode i denne serien, der Ingeborg snakker med årets prisvinnere om bøkene de har skrevet og illustrert.Bøker vi nevner i episoden:Jeg er Leona og Vi skulle vært løver av Line BaugstøRegnbuesommer av Camilla Otterlei og Tiril ValeurOllianna av Gro Dahle og Kaia Dahle NyhusBarbie-Nils og pistolproblemet av Kari Tinnen og Mari Kanstad JohnsenJulian er en havfrue av Jessica LoveKvit, norsk mann av Brynjulf Jung TjønnMieko Kawakami Sayaka MurataEpisodene er redigert av Eivind Rutle i Brillefilm.Her kan du lese om prisvinnerne og juryens oppsummering av bokåret 2023.https://barnebokinstituttet.no/kulturdepartementets-priser/vinnere-2023/Her kan du lese juryleders tale.---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden snakker Ingeborg Sivertsen Landfald med Taran L. Bjørnstad om hennes bok Uke 40, om å være ung, forelska og plutselig skulle bli pappa. Vi snakker om å måtte ta umulige valg, og det å skrive om svangerskap, babyer og å velge å få et barn - sett fra mannens perspektiv. Taran forteller om skriveprosessen, om fortellerteknikk og å måtte gå inn i en annens blikk for å komme nær karakteren.Taran L. Bjørnstad vant litteraturprisen da Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur ble delt ut tidligere i vår. Dette er femte episode i en serie på seks episoder, der Ingeborg snakker med årets prisvinnere om bøkene de har skrevet og illustrert.Episodene er redigert av Eivind Rutle i Brillefilm.Her kan du lese om prisvinnerne og juryens ophttps://barnebokinstituttet.no/kulturdepartementets-priser/vinnere-2023/psummering av bokåret 2023.Her kan du lese juryleders tale.---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden snakker Ingeborg Sivertsen Landfald med Esther van Hulsen om hennes naturtro illustrasjoner av ville dyr og natur i boka Det ville Norge, skrevet av Ole Mathismoen.Esther arbeider i krysningsfeltet mellom kunst og vitenskap, og som naturillustratør har hun både illustrert barnebøker, tegnet for tidsskrift som Nature og National Geographic, og blitt kjøpt inn til museumssamlinger i både Europa og USA. I denne samtalen forteller hun om arbeidet med boka Det ville Norge, om å tegne naturtro for å vekke engasjement for naturen, og om hvordan hun går fram for å tegne dyr – både levende og utdødde. For hvordan tegner man egentlig dinosaurer, når vi ikke vet hvordan de så ut eller hvilke farger de hadde?I episoden nevner vi også barnebøkene Ida, Roar og Livsfarlig leksikon. Alle tre er illustrert av Esther, og  skrevet av paleontolog Jørn Hurum og forskningsformidler Torstein Helleve.  Esther van Hulsen vant illustrasjonsprisen da Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur ble delt ut tidligere i vår. Dette er fjerde episode i en serie på seks episoder, der Ingeborg snakker med årets prisvinnere om bøkene de har skrevet og illustrert.Episodene er redigert av Eivind Rutle i Brillefilm.Her kan du lese om prisvinnerne og juryens oppsummering av bokåret 2023.Her kan du lese juryleders tale.---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden snakker Ingeborg Sivertsen Landfald med Heidi Marie Vestrheim om debutboka hennes, Jenny Fender. Vi snakker om Heidi Maries vei inn til det å skrive, spille musikk og formidle for barn, og om veien fra NRK Super til barnebokdebuten. Vi snakker om vennskap, bestevenner som flytter, det å være annerledes på et lite sted - og om normaliserende skeivhet.  Heidi Marie forteller om hvordan hun ville skrive fram en skeiv karakter uten måtte problematisere Jennys legning, og vi tenker høyt om hvordan dagens unge lesere forholder seg til skeiv tematikk. Bøker vi nevner i episoden: De mange (barne)biografiene om Helen KellerHeidi av Johanna SpyriOranges are not the only fruit av Jeanette WintersonEgalias døtre og Opp alle jordens homofile av Gerd BrantenbergMea Culpa av Anne HoltTonje Glimmerdal og Vaffelhjarte av Maria ParrHeidi Marie Vestrheim vant debutantprisen da Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur ble delt ut tidligere i vår. Dette er tredje episode i en serie på seks episoder, der Ingeborg snakker med årets prisvinnere om bøkene de har skrevet og illustrert.Episodene er redigert av Eivind Rutle i Brillefilm.Her kan du lese om prisvinnerne og juryens oppsummering av bokåret 2023.Her kan du lese juryleders tale.---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden snakker Ingeborg Sivertsen Landfald med Ragnhild Holmås og Henriette T. Osnes, forfatter og illustratør av fagboka Ordenes hårreisende hemmeligheter.  Boka er ei etymologisk barnebok, som tar for seg  rare, morsomme, flaue og ekle ord - og hvordan de fikk sin betydning. I episoden snakker Ragnhild og Henriette om å skrive og tegne sakprosa for barn, om å bruke humor som inngang til lærelyst og leselyst,  og om å ta humor på største alvor. Ragnhild Holmås og Henriette T. Osnes vant Fagbokprisen da Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur ble delt ut tidligere i vår. Dette er andre episode i en serie på seks episoder, der Ingeborg snakker med årets prisvinnere om bøkene de har skrevet og illustrert.Her kan du lese om prisvinnerne og juryens oppsummering av bokåret 2023.Her kan du lese juryleders tale.---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden snakker Ingeborg Sivertsen Landfald med Kjersti Synneva Moen om arbeidet med hennes tegneserieroman Grip den føkkings dagen.  Vi snakker om Moens vei inn til tegneserier, om å skrive for barn og ungdom,  behovet for å kombinere det såre med det humoristiske, om å tegne fram typer - og om skissebokas betydning. Kjersti Synneva Moen vant Tegneserieprisen da Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur ble delt ut tidligere i vår. Denne episoden er første i en serie på seks episoder, der Ingeborg snakker med årets prisvinnere om bøkene de har skrevet og illustrert.Her kan du lese om prisvinnerne og juryens oppsummering av bokåret 2023:https://barnebokinstituttet.no/kulturdepartementets-priser/vinnere-2023/Her kan du lese juryleders tale: https://barnebokinstituttet.no/kulturdepartementets-priser/juryleders-tale-2023/---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden forteller Åse Ombustvedt og Hilde Hodnefjeld om hvordan det er å ta masterutdanning i voksen alder. De møttes på masterstudiet i skrivekunst for barn og unge ved Norsk barnebokinstitutt i 2020 og har sammen laget en bildebok om en elg, ikke i solnedgang, men i soloppgang. Det førte til terningkast 6 i VG og nominasjon til Kritikerprisen.Men hva får to erfarne forfattere til å gå løs på en masterutdanning i voksen alder? Hadde de i det hele tatt noe å lære? Og hvordan har de jobba fram denne kritikerroste barneboka, "Elg i soloppgang"?Åse Ombustvedt (f. 1963) er forfatter og lærer, og hadde utgitt fem bøker før hun ble masterstudent. Hun debuterte med «Maja og Mørket» i 1995. I 2019 kom en knyttneve av en bok, «Når er jeg gammel nok til å skyte faren min?». Et fortellende dikt, illustrert av Marianne Gretteberg Engedal, også kjent som Skinkeape. «Ring hvis det er noe» (2021) er i samme sjanger, illustrert av Inga Sætre.Hilde Hodnefjeld (f. 1966) er utdanna illustratør og forfatter. Hun har illustrert en rekke bøker i tillegg til å skrive og illustrere egne. Blant dem «Bonsai» skrevet av Simon Stranger, som hun mottok Kulturdepartementets illustrasjonspris for i 2019. Hun fikk også Kritikerprisen for bildeboken «Uppsa», som kom i 2021. Hun har tidligere også gått på vår forfatterutdanning på bachelornivå, og debuterte i 2009 med barneboken "Kakesamleren".Programleder for episoden er Endre Lund Eriksen. Han er forfatter, regissør, dramatiker og fagleder for vår masterutdanning i skrivekunst.Denne episoden er produsert av Bassa Dulo og redigert av Eivind Rutle i Brillefilm---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Anne-Cath. Vestly skrev bøker som har underholdt barn gjennom flere generasjoner, og gjorde et uutslettelig inntrykk på de som vokste opp med hennes karakteristiske fortellerstemme i Barnetimen for de minste på NRK radio. Men er Vestlys bøker fortsatt relevante for barn? Hva var hennes metode for å ta barnets perspektiv når hun skrev? Kan forfattere i dag lære noe av Anne-Cath. Vestly?I denne episoden snakker Endre Lund Eriksen med Anne Helgesen, som har skrevet Anne-Cath. Vestly-biografien "Mye mer enn mormor". Anne Helgesen har en doktorgrad i teatervitenskap og bakgrunn som forfatter, skuespiller, radiostemme og scenekunstner, hovedsakelig innen figurteater.Endre Lund Eriksen er forfatter, regissør og dramatiker, og fagleder for vår masterutdanning i skrivekunst.---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden snakker Joudi Alhasan, Henok Cebreselasie, Janne Gravdal Tjåland og Veronica Salinas om tre bøker og det de har opplevd sammen dette året. Ungdommene og lærerne har vært deltakere i forskningsprosjektet "Litteraturformidling for barn og ungdom med kort botid i Norge", hvor vi undersøker hva litteraturen kan gjøre for barn og ungdom som har kort botid i Norge. Hvordan opplever de kollektiv høytlesning og egen lesing av litteratur? Hva vet vi om denne målgruppen? Vår samarbeidspartner for denne podkasten er Johannes Læringssenter i Stavanger. Episoden er klippet av Per Einar Watle. Bøkene vi nevner i episoden:  Kvit, norsk mann av Brynjulf Jung Tjønn, Cappelen DammKjære Grønland av Ida Frisch, TidenOG av Veronica Salinas, Cappelen DammKyss fra årstidene av Veronica Salinas og Nat Nuez, Tanta Ceniza EditoraJanne Gravdal Tjåland er lektor og underviser minoritetsspråklige elever ved Johannes læringssenter i Stavanger kommune.Veronica Salinas er formidler og forsker ved Norsk barnebokinstitutt, og leder Formidlingslaboratoriet, et nasjonalt prosjekt der vi utvikler og tester formidlings-metoder Joudi Alhasan og Henok Cebreselasie er elever ved Johannes læringssenter, og har deltatt i prosjektet "Litteraturformidling for barn og ungdom med kort botid i Norge".---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden snakker Ayse Koca med Ane Aamodt om hvordan fattigdom i dagens Norge kommer til uttrykk, i virkeligheten og i barnelitteraturen. Hva betyr det for et barn å vokse opp i en familie med lite penger? Vi snakker om barnas hverdag og fremtid, og hva barnelitteraturen kan bidra med i fattigdomsbekjempelsen, med eksempler fra litteratur som inngår i Bærekraftsbiblioteket. Ane Aamodt er kampanjeleder i Redd Barna som jobber med å sette familiefattigdom på dagsorden.Ayse Koca er leder for Bærekraftsbiblioteket, et litteraturopplegg som inviterer barn og unge i alderen 6-15 år til gode og varierte leseopplevelser og en konstruktiv forståelse av FNs bærekraftsmål.  Bøkene vi nevner i episoden: Amahl Pellegrino: Fotballproff mot alle odds av Karianne BraathenBlå flaggermus av Harald NortunSangen om en brukket nese av Arne SvingenVinden og kattane av Rønnaug Kleiva I episoden nevner vi også en reklamefilm om fotballdrømmen, laget av Redd Barna. Den finner du deres nettsider, sammen med mer informasjon om noe av arbeidet de gjør. Brosjyren «Familieattigdom i Norge – utfordringer og politiske tiltak» er gratis og tilgjengelig i PDF-format på deres nettsider. ---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden møter vi Ingeborg Volan, direktør for Bokklubben, i samtale med Øystein Espe Bae, som er fagleder for nettstudiet i samtidslitteratur for barn og unge, og Steffen Sørum, som er fagleder for forfatterutdanningen på bachelornivå, begge fra Norsk barnebokinstitutt.Mange etterlyser bedre kunnskapsgrunnlag rundt barn og unge, og deres lese- og medievaner. Hva vet vi egentlig fra før? Hva trenger vi å vite mer om for å skape leselyst i perioden framover? ---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden presenterer Liv Marit Weberg sitt eget forskningsprosjekt. Hun hadde satt seg fore å undersøke én av barnelitteraturens hovedregler, dette med at den skal skape gjenkjennelse hos leseren. Er det mulig å skrive frem karakterer som alle kan kjenne seg igjen i?Webergs forskningsmetode var egen skrivekunst. Resultatet er blitt «En fortelling om en fortelling». Liv Marit Weberg er skjønnlitterær forfatter. Hun har både en mastergrad i nordisk litteratur fra Universitetet i Oslo og forfatterutdanning fra Norsk barnebokinstitutt, der hun nå er ansatt som høyskolelærer. Programleder for denne episoden er Kristin Ørjasæter, som er professor ved Norsk barnebokinstitutt.---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Barnejoik, eller dovnnat, tilhører den muntlige, samiske barnelitteraturen. I en samtale med Kristin Ørjasæter fra Norsk barnebokinstitutt får vi høre Karen Anne Buljo joike og fortelle om ulike typer barnejoik samt hvordan de er bygget opp og hvordan de blir brukt.Karen Anne Buljo er fra Sápmi. Hun er barnebokforfatter og joiker og styreleder for joikernes forening Juoigiid Searvi. Hun studerer også for tiden ved vår masterutdanning i barne- og ungdomslitterær skrivekunst og formidling.Kristin Ørjasæter er professor ved Norsk barnebokinstitutt.---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Bakgrunnen for denne samtalen mellom Øystein Espe Bae og Endre Lund Eriksen er at de som jobber med formidling og skaping av litteratur for barn og unge opplever at lydmediet tar mer og mer plass.  Hva skjer med balansen mellom papirbøker og lydbøker? For hvis mer og mer publiseres digitalt, hva skjer da med litteraturen? På hvilken måte endrer det skaperprosessen? Hvordan kompenseres "tapet" av det visuelle? Og hvordan påvirkes formidlingen? Hvordan fange interessen til barn og unge? Øystein Espe Bae er fagleder for instituttets nettstudium i samtidslitteratur for barn og unge, som har opptak denne våren med søknadsfrist 15. mai. Endre Lund Eriksen er forfatter og jobber med kunstnerisk utviklingsarbeid og undervisning tilknyttet vår masterutdanning i barne- og ungdomslitterær skrivekunst og formidling. ---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne samtalen bruker Øystein Espe Bae og Steffen Sørum  en ny, dansk undersøkelse om barn og unges lesevaner i Silkeborg, til å diskutere et bredt spekter av spørsmål knyttet til lesing og litteratur. Hvordan preger ulike definisjoner av lesing hvordan man forholder seg til spørsmålet om utviklingen av barn og unges lese- og medievaner?Øystein Espe Bae og Steffen Sørum er fagledere ved Norsk barnebokinstitutt for henholdsvis Nettstudiet i samtidslitteratur for barn og unge og Forfatterutdanningen på bachelornivå i skrivekunst og formidling. Bakgrunnsverk og forfattere: Læsere mellem medier  - Silkeborgundersøgelsen er en rapport om lese- og mediepraksis blant barn i 6. og 8. klasse. Rapporten er utarbeidet som en del av forskningsprosjektet "Reading Between Media", som er et samarbeid mellem AU, VIA og Silkeborg kommune og er støttet av Novo Nordisk Fonden. Aarhus Universitet, 2022 Forfattere: Ayoe Quist Henkel, ph.d. og lektor ved Forskningscenter for Pædagogik og Dannelse, VIA UCBirgitte Stougaard Pedersen, ph.d. og lektor ved Institut for Kommunikation og Kultur, Aarhus UniversitetNanna Juulsgaard Poulsen, cand.mag. i medievidenskab, Aarhus Universitet Du finner også undersøkelsen herUndersøkelsen er også omtalt i nettartikkelen Jakten på leselysten av Ida Therese Klungland som skriver for instituttet.Om begrepet Literacy---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Hvert år reiser flere hundre forfattere på turné. De besøker skoler over det ganske land og formidler litteratur og kulturell kapital til flere tusen elever. Litteraturformidling og kulturarv er blant de opplevelsene elevene skal få på menyen. Men om det er en treretters eller fastfood bestemmes av dem som sender forfatterne ut, nemlig Den kulturelle skolesekken. Denne episoden handler om formidling av litteratur og kulturhistorie. Med oss i dag har vi forfattere og produsenter av formidling. Sammen skal vi snakke om blant annet: Hva skal til for at en forfatter kan reise land og strand rundt på turne?Hva forventes av forfatteren?Hva kan forfatteren forvente seg å møte?Og hvorfor skal elevene i det hele tatt få kunstmøter, har det noen poeng?På barnebokinstituttet har vi tre utdannelser hvor litteraturformidling står sentralt. Både på Master og forfatterutdanningen er litteraturformidling et eget emne. Studentene undervises både teoretisk, men skal også ut og teste egne opplegg på skolen. Målet er jo å gi dem relevant erfaring, fordi feltet er i endring og konkurransen om oppdragene er også skjerpet. Derfor ønsket vi også å lage en podkastepisode om dette temaet.Medvirkende:Steffen Sørum (programleder) Forfatter og førsteamanuensis i skrivekunst ved Norsk barnebokinstitutt. Steffen er også fagleder for forfatterutdanningen i skrivekunst og litteraturformidling ved instituttet. Har jobbet i forlagsbransjen i 16 år som forlagsredaktør for barne- og ungdomslitteratur. Han debuterte i 2000 med romanen «Du elsker meg» og har siden gitt ut en rekke bøker for både barn, ungdom og voksne, og har lang erfaring fra skoleturneer.Endre Lund EriksenForfatter med lang fartstid, som er ansatt ved Norsk barnebokinstitutt som førsteamanuensis i skrivekunst, hvor han jobber i en 50 prosent stilling med kunstnerisk utviklingsarbeid og undervisning tilknyttet vår masterutdanning i barne- og ungdomslitterær skrivekunst og formidling. Debuterte i 2003 og har gitt ut en rekke bøker i mange sjangere. Endre har vunnet flere barnebokpriser, har skrevet for film og har vært mye på skoleturné.Eldrid JohansenDebuterte som forfatter i 2005 med boka «Sara vil bli stjerne» og har skrevet bøker innenfor mange formater, som ungdomsromaner, lettlest, om egyptiske hieroglyfer og en serie om jenteskating. Eldrid er også sanger og har lang erfaring fra scenen, også gjennom musikaler og teater. Hun jobber i dag for DKS Viken og er også samboer med Steffen Sørum. Bjørn Harald Solberg Kristiansen: Produsent, og jobber i DKS Viken med formidling gjennom Kulturarv.       ---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden av Barnebokprat møter du Camilla Heimstad Bergseng, Veronica Salinas og Kristin Ørjasæter, som snakker om litteraturformidling som kan fungere for alle barn uansett hvem de er og hvilke behov de har. Det skal handle om barnas møter med bildebøker og litteratur i barnehagen, og erfaringer fra Norsk barnebokinstitutts samarbeidsprosjekt «Bok til alle fysisk og digitalt» hvor vi hadde som mål å utvikle en metode for å formidle litteratur til alle barn. Prosjektet var i samarbeid med Vestfold og Telemark fylkesbibliotek, Horten bibliotek, Leser søker bok og Bjørnestien barnehage i Horten.Bøker som omtales:Guri Hauge Andresen: Alternativ og supplerende kommunikasjon for alle barn i barnehagen, Fagbokforlaget, 2020Anna Fiske: Følelsesbiblioteket - en serie med bøker som omhandler ulike følelser. Se Bøker om følelser - Normedia ASKristin Roskifte, Camilla Engman og Veronica Salinas: Slem – utgave med symboler, Leser søker bok / Magikon forlag, 2022Barnas startpakke. Tidlig start med symboler i barnehagen, se www.abilia.comSe også disse artiklene fra prosjektet på nettsidene til Norsk barnebokinstitutt:Hvordan bruke en bok med ASK-symboler i høytlesning sammen med barn – Norsk barnebokinstitutt (barnebokinstituttet.no)Ny ressurs for god litteratur tilgjengelig for alle – Norsk barnebokinstitutt (barnebokinstituttet.no)Se flere artikler i artikkelsamlingen Deltakende litteraturformidlingspraksis: Deltakende litteraturformidlingspraksis – Norsk barnebokinstitutt (barnebokinstituttet.no)Medvirkende:Camilla Heimstad-Bergseng jobber på Universitetet i Sørøst-Norge (USN), barnehagelærerutdanningen. Hun er barnehagelærer og spesialpedagog og har jobbet mange år i Bjørnestien barnehage som assisterende styrer og i Horten kommune som spesialpedagogisk fagkoordinator. I Bjørnestien barnehage spesielt og i Horten kommune generelt, har Camilla ledet arbeidet med å bruke alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) for alle barn i barnehagen. Veronica Salinas jobber som formidler og forsker ved Norsk barnebokinstitutt. Hun er forfatter, skuespiller og dramatiker. Salinas har gitt ut flere bøker på norsk, og er oversatt til en rekke språk. Hun har jobbet åtte år som rådgiver og formidler i organisasjonen Leser søker bok, og har lang erfaring i ledelse av fysiske og digitale språkkafeer. Hun underviser både på forfatterutdanningen på bachelornivå og på masterstudiet i barne- og ungdomslitterær skrivekunst ved Norsk barnebokinstitutt. Kristin Ørjasæter er direktør for Norsk barnebokinstitutt og professor i litteratur med innretning på barne- og ungdomslitteratur. Som direktør for Norsk barnebokinstitutt har hun blant annet etablert Barnelitterært forskningstidsskrift BLFT, det første nordiske, fagfellerefererte open access-tidsskriftet for barne- og ungdomslitteraturforskning.---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden av Barnebokprat snakker Ayse Koca og Veronica Salinas om parallellspråklige bøker. Hva er en parallellspråklig bok? Hvorfor lages de? Hvilke erfaringer har vi fra formidling av disse bøkene og hva gjør de med språket til og identiteten hos unge lesere?Titler som omtalesBarnebøker:Ryddetid, skrevet og illustrert av Camilla Kuhn. Finnes på norsk-somali, norsk-arabisk, norsk-polsk, norsk-tigrinja og norsk ukrainsk. Cappelen Damm ForlagKyss fra årstidene av Veronica Salinas, illustrert av som Nat Nuez, på norsk og spansk. Tanta Ceniza ForlagDiktsamlinger:I stormens øye av Sherko Bekas, på kurdisk og norsk. Dreyers forlagLukta av svart av Ali Hayder, på arabisk og norsk. Aschehoug ForlagVuggesang for liten kriger av Selma Yonus, på arabisk og norsk. Aschehoug ForlagHun er ikke kvinne av Fatemeh Ekhtesari, på persisk og norsk. Aschehoug Forlag Medvirkende: Ayse Koca er ansatt i Norsk barnebokinstitutt som prosjektleder for Bærekraftsbiblioteket. Koca er forfatter, mangeårig lærer og pedagogisk veileder for lærerstudenter. Hun er utdannet adjunkt med tilleggsutdanning fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN), og er tidligere student ved instituttets forfatterutdanning på bachelornivå. Etter dette har hun utgitt to barnebøker. Debutromanen fra 2015, Yoko Onur – Et balleliv, ble nominert til Brageprisen, Kulturdepartementets debutantpris og Bokslukerprisen. Koca har tidligere jobbet som journalist, og har vært redaksjonsmedarbeider ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO). Hun har også bidratt i utarbeidelse av undervisningsmateriell i Gyldendal forlag.Veronica Salinas jobber som formidler og forsker ved Norsk barnebokinstitutt. Hun er forfatter, skuespiller og dramatiker. Hun er utdannet skuespiller og språkviter i Argentina, og har litteraturutdanning og forfatterutdanning fra Norge. Salinas har gitt ut flere bøker på norsk, og er oversatt til en rekke språk. Hun har jobbet åtte år som rådgiver og formidler i organisasjonen Leser søker bok, og har lang erfaring i ledelse av fysiske og digitale språkkafeer. Salinas har også undervist bachelor- og mastergradsstudenter på bibliotekutdanningen på OsloMet og kurset bibliotekarer fra hele landet i formidling og kommunikasjon. Hun underviser både på forfatterutdanningen på bachelornivå og på masterstudiet i barne- og ungdomslitterær skrivekunst og formidling ved Norsk barnebokinstitutt. barnebokinstituttet.no---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden av Barnebokprat snakker vi om Bærekraftsbiblioteket med prosjektleder Ayse Koca.Hva skal vi med dette digitale biblioteket?Hva kan litteraturen i Bærekraftsbiblioteket gjøre med leseren?Hvordan fungerer biblioteket for målgruppen?Fakta:Bærekraftsbiblioteket består av boklister med aktiviteter knyttet til til FNs bærekraftsmål, og tilbyr deltakerne en litterær og samtalebasert forståelse av verdens felles arbeidsplan. Biblioteket er et opplegg for skoler, biblioteker og andre organisasjoner til å arrangere lesesirkler for barn i alderen 6-12 år. Medvirkende: Ayse Koca, ansatt i Norsk barnebokinstitutt som prosjektleder for Bærekraftsbiblioteket. Koca er forfatter, mangeårig lærer og pedagogisk veileder for lærerstudenter. Hun er utdannet adjunkt med tilleggsutdanning fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN).Ayse Koca er tidligere student ved instituttets forfatterutdanning på bachelornivå, og ble uteksaminert i 2013. Etter dette har hun utgitt to barnebøker. Debutromanen fra 2015, Yoko Onur – Et balleliv, ble nominert til Brageprisen, Kulturdepartementets debutantpris og Bokslukerprisen. Koca har tidligere jobbet som journalist, og har vært redaksjons-medarbeider ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO). Hun har også bidratt i utarbeidelse av undervisningsmateriell i Gyldendal forlag.Birgitte Eek er formidlingsleder ved Norsk barnebokinstitutt.Titler som nevnes: Buffy By av Ingeborg Arvola, Cappelen Damm Syden av Marianne Kaurin, Aschehoug Hvorfor er jeg her?  av Constance Ørbech-Nilssen, illustrert av Akin Düzakin, MagikonPustens lov av Øystein Stene, Gyldendal Eg er eg er eg er av Ruth Lillegraven, illustrert av Mari Kanstad Johnsen, Samlaget Les mer på: Bærekraftsbiblioteket – Norsk barnebokinstitutt (barnebokinstituttet.no)---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Som en del av sin kunstneriske refleksjon ved avgangseksamen på masterstudiet i skrivekunst og formidling ved Norsk barnebokinstitutt 2020-2022, laget Elisabeth Helland Larsen podkasten "Rød tråd?" Larsen har aldri laget podkast før, men hadde lyst til å drøfte tilnærming til dramaturgi, dramaturgiske metoder og rød tråd fra ulike perspektiv. Hun skrev også ungdomsteksten "Feriefaen Kaffefaen Pappafaen" under studiet, som hun bruker som utgangspunkt for å reflektere rundt egen skriveprosess. Elisabeth Helland Larsen er forfatter og skuespiller, og har arbeidet som klovn i mer enn 20 år, og har blant annet vært kunstnerisk leder for Sykehusklovnene.  Hun er utdannet ved Ecole Jacques Lecoq i Paris og ved Norsk barnebokinstitutts skrivekunstutdanninger.Elisabeth takker Birgitte Eek og Dewan Jacobs for teknisk hjelp og Åse Ombustvedt, Vilde Kamfjord, Håkon Marcus, Alice Lima De Faria, Hilde Hagerup, Alfred og Birk Helland Bakke for faglig medvirkning. ---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Den visuelle fortellingen er utgangspunkt for flere tilgrensende fagfelt. I denne podkastepisoden møter vi sentrale aktører innen illustrasjon, scenografi og film, for å belyse problemstillinger som også har relevans for skapere av bildebøker og tegneserier, og andre interesserte.Hvordan bygger en scenograf et visuelt univers?Hva kan illustratører lære om dramaturgi fra en filmklipper?Hvilke tanker gjør en filmregissør og tegneserietegner seg om likhetene og forskjellene mellom tegneserie og film?Podkasten bygger på og har med utdrag fra seminaret Metoder i visuell fortelling som ble avholdt ved Norsk barnebokinstitutt høsten 2021 for illustratører og tegneserieskapere. Episoden inneholder en samtale mellom Alice Lima de Faria og Birgitte Eek, med klipp fra programposter med scenograf Dagny Drage Kleiva og filmklipper Simen Gengenbach.Medvirkende:Alice Lima de Faria er forfatter, illustratør, scenograf og førsteamanuensis i visuell og digital litteratur ved Norsk barnebokinstitutt. Bildebøkene hennes har mottatt flere priser og er oversatt og gitt ut i en rekke land i Europa, og i Asia og Sør-Amerika. Hun har også skrevet manus for svensk barne-TV og Utbildningsradion, UR. Lima de Faria har en Master of Fine Art fra Högskolan för Design och Konsthantverk ved Göteborgs Universitet.Dagny Drage Kleiva er scenograf og kostymedesigner for film, dans og opera. Hun har arbeidet med mange store produksjoner ved blant annet Nationaltheatret, Den Nationale Scene og Det Norske teatret. Hun er vinner av BBC Vision Design Competition i kategorien produksjonsdesign. Kleiva er utdannet scenograf og kostymedesigner ved Central St. Martins College of Art and Design, London.Simen Gengenbach er utdannet filmklipper fra Den norske filmskolen i Lillehammer i 2002. Har klippet diverse spillefilmer, tv-serier og dokumentarfilmer. Blant annet TV-serien: Koselig med peis, Dag, Valkyrien og Exit som han også vant Gullruten for i 2020. Han har klippet animasjonsfilmer for bl.a. Torill Kove, Anita Killi og Pjotr Sapegin. I 2020 klippet han den engelske serien Behind her eyes for Netflix.Birgitte Eek er formidlingsleder ved Norsk barnebokinstitutt.---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Denne episoden handler om Kulturdepartementets priser. Norsk barnebokinstitutt administrerer jury og prisutdeling, og 11. mars 2022 ble prisene for bokåret 2021 utdelt. Vi snakker med juryleder Asbjørn Kolberg, og i tillegg hører vi klipp fra talen til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen og takketalen til illustratør og forfatter Hilde Hodnefjeld som vant Bildebokprisen for Uppsa. Til slutt intervjuer vi Christoffer Lamøy som vant Debutantprisen for boka Hjemsøkt.Medvirkende:Asbjørn Kolberg, juryleder for Kulturdepartementets priser for bokåret 2021Dosent, Nord Universitet, LevangerAnette Trettebergstuen, kultur- og likestillingsminister, KulturdepartementetHilde Hodnefjeld er utdannet i grafisk design og illustrasjon ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo, linja for grafisk design og illustrasjon, og med hovedfag i tegning. Hun arbeider som illustratør og tegner tilknyttet arbeidsfellesskapet Illustratørene i Oslo og har illustrert en rekke bøker for barn. I tillegg har hun både skrevet og illustrert flere bildebøker.Christoffer Lamøy kommer fra Harstad og bor i Oslo. Han jobber som apoteker og har en mastergrad i farmasi fra Universitetet i Oslo. I 2016 vant han LIV forlags krimnovelle-konkurranse. Så lenge han kan huske har han slukt alt som finnes av filmer og bøker innenfor skrekksjangeren. Drømmen er å skrive en historie som skremmer vettet av folk.Birgitte Eek (intervjuer) er formidlingsleder i Norsk barnebokinstitutt. Bøker som nevnes/omtales i denne episoden:Prisvinnerne for bokåret 2021 LITTERATURPRISEN Kristine Rui Slettebakken for Sommer med Jo, Gyldendal BILDEBOKPRISEN Hilde Hodnefjeld for Uppsa, Gyldendal FAGBOKPRISEN Line Halsnes for Tøffe maskiner, Cappelen Damm TEGNESERIEPRISEN Nora Dåsnes for Ubesvart anrop, Aschehoug DEBUTANTPRISEN Christoffer Lamøy for Hjemsøkt, Gyldendal ILLUSTRASJONSPRISEN Kari Stai for Passe happy, Samlaget OVERSETTERPRISEN Hedda Vormeland for oversettelsen av Lampe – et sjøsalt eventyr, Omnipax  Du kan lese mer om årets prisvinnere her:Her er vinnerne av KUD-prisene 2021 – Norsk barnebokinstitutt (barnebokinstituttet.no)Her kan du lese juryleders tale under prisutdelingen:Juryleders tale ved utdeling av Kulturdepartementets priser for 2021 – Norsk barnebokinstitutt (barnebokinstituttet.no)Her kan du lese mer om alle de nominerte for bokåret 2021:Nominasjoner til Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2021 – Norsk barnebokinstitutt (barnebokinstituttet.no) ---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Vi er tilbake med del 2 om hva som rører og berører. Vi tar utgangspunkt i at hvis vi forfattere skal nå leserne våre, må vi røre og berøre dem, på en eller annen måte. Denne gangen snakker vi blant annet om begrepet kama muta, litterære virkemidler, negative rom og hvordan det er å lese samme tekst som ung og som godt voksen. Møt Helene Uri, Ingvild Rishøi, Hilde Hagerup, Lene Ask, Peder Kjøs og Birgitte Eek.Episode 2 har også innslag fra et seminar vi hadde på Norsk barnebokinstitutt 11. november 2021 med tittelen «Rørt» – og henvender seg til deg som er forfatter, forfatterstudent eller jobber med formidling av litteratur – eller som bare er interessert i temaet. Episode 1 ble sluppet 3. februar 2022.Medvirkende i denne episoden:Helene Uri er forfatter, språkviter og professor II i kreativ skriving, og har jobbet som kunstnerisk forsker og som veileder for skrivekunststudentene ved Norsk barnebokinstitutt.Ingvild H. Rishøi (i opptak) har skrevet to billedbøker for barn og tre novellesamlinger for voksne, senest Vinternoveller. Hun er blitt tildelt blant annet Brageprisen, Kritikerprisen, Sultprisen og P.O. Enquists pris. I 2021, åtte år etter Vinternoveller, ga hun ut sin første roman, Stargate – en julefortelling, den utkom samtidig på norsk, svensk og dansk.Hilde Hagerup er forfatter og professor i skrivekunst ved Norsk barnebokinstitutt hvor hun leder masterutdanningen i skrivekunst og formidling. Hun debuterte i 1998 med ungdomsboka Bølgebiter og har siden utgitt en rekke bøker for barn, ungdom og voksne. Hennes siste bok er Like fint å jobbe som å danse. Om Klaus Hagerup, 2021.Lene Ask (i opptak) er utdannet fotograf, men mest kjent som forfatter, illustratør og tegneserieskaper. Siste bok er tegneserien O bli hos meg som er bygget på intervjuer med tidligere misjonærbarn. Hun er tidligere student ved forfatterstudiet på NBI.Peder Kjøs (i opptak) ble utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo i 1997. Han er spesialist i klinisk voksenpsykologi (2005) og har doktorgrad i psykologi (2017). Peder har bakgrunn fra avhengighetspsykologi, barnevern, psykiatrisk sykehus og privat praksis. Han har jobbet som veileder og kursholder for psykologer i høyere utdanning. Han har skrevet en rekke bøker, deriblant Berøring (Pax, 2018), Angst (Kagge, 2019) og Alene (Vigmostad & Bjørke, 2020). Birgitte Eek (intervjuer/gjesteredaktør) er formidlingsleder i Norsk barnebokinstitutt. Bøker, forskning og forskere som omtales/danner bakgrunn for denne episoden:«Kama Muta», begrep, les mer her: What is kama muta? – Kama Muta LabInger Hagerup (1905-1985): Det bor en gammel baker, diktLene Ask: O bli hos meg, No Comprendo Press, 2021Lev Tolstoj (1828-1910): Anna Karenina, 1878, på norsk første gang i 1911Ingvild Rishøi: Stargate. En julefortelling, Gyldendal, 2021Hilde Hagerup: Like fint å jobbe som å danse. Om Klaus Hagerup, Aschehoug, 2021Se det fullstendige seminarprogrammet her:RØRT seminar 11. november – Norsk barnebokinstitutt (barnebokinstituttet.no). Seminaret tok utgangspunkt i skrivekunstgruppen ved Norsk barnebokinstitutt, og sorterer under forskningsprosjektet Barnelitterære dann---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Hvis vi forfattere skal nå leserne våre, må vi røre og berøre dem. På en eller annen måte. Hvor mye er basert på den enkeltes erfaringer? Er det mulig å sette opp en liste med fellesfaktorer? Finnes det en sammenheng med kvalitet, eller er det som rører, en autonom størrelse?  Møt Helene Uri, Ingrid Nielsen, Thor Magnus Tangerås og Birgitte Eek.Podkasten tar utgangspunkt i et seminar vi hadde på Norsk barnebokinstitutt 11. november 2021 med tittelen «Rørt» – og henvender seg til deg som er forfatter, forfatterstudent eller jobber med formidling av litteratur – eller som bare er interessert i temaet. Del 2 med flere gjester  følger om kort tid.Medvirkende i denne episoden:Helene Uri er forfatter, språkviter og professor II i kreativ skriving, og har jobbet som kunstnerisk forsker og som veileder for skrivekunststudentene ved Norsk barnebokinstitutt.Ingrid Nielsen (i opptak) er professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Hun har arbeidet mest med estetiske og eksistensielle problemstillinger i litteraturen. Nielsen er også lyriker, med to diktsamlinger utgitt på Gyldendal. Siste utgivelse er Den andre Jakobsstigen (2020). Thor Magnus Tangerås (i opptak) er førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania og underviser på Bachelorprogrammet Tekst og Skribent i retorikk, redaksjonelle fortellinger og narrative metoder. Han forsker på transformative leseopplevelser, biblioterapi og litteraturformidling i praksis. Birgitte Eek (intervjuer/gjesteredaktør) er formidlingsleder i Norsk barnebokinstitutt. Bøker, forskning og forskere som omtales/danner bakgrunn for denne episoden:Victor Hugo: “Padden”, novelle i Århundrenes legende (La Legende des Siecles 1859 - 1883) som er en samling av 12 små fortellinger der det gode står i sterk kontrast til det onde.Steven Pinker: Canadisk psykolog, forfatter og evolusjonspsykolog. Pinker har publisert seks bøker som alle sammen handler om ulike grunnleggende aspekter ved hva det vil si å være et menneske. Her bruker han innsikter fra ulike sider av psykologien, især evolusjonspsykologien, for å forklare menneskets natur og dets evner. (Kilde: Store Norske Leksikon)Martha Nussbaum: Litteraturens etikk, Pax forlag, 2016.Thor Magnus Tangerås: Literature and Transformation: A Narrative Study of Life-Changing Reading Experiences. Anthem Press (2020). Merk: Det omtales flere forskere fra dette verket. Mary O´Hara: Hans venn Flicka (Bokklubbens Barn 1975)Se det fullstendige seminarprogrammet her:RØRT seminar 11. november – Norsk barnebokinstitutt (barnebokinstituttet.no). Seminaret tok utgangspunkt i skrivekunstgruppen ved Norsk barnebokinstitutt, og sorterer under forskningsprosjektet Barnelitterære dannelsesprosesser (2020-2022). ---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden tar Ingeborg et dypdykk ned i Beatrix Potters liv, forfatterskap og naturinteresse.  For hvor vitenskapelig gikk egentlig Beatrix Potter til verks, da hun skapte karakterene vi kjenner fra barnebokklassikere som Fortellingen om Petter Kanin? Som denne klassikerspesialen vil vise, er den brutale naturen aldri langt unna i Beatrix Potters forfatterskap.Bøker vi nevner i episoden:Beatrix Potter:  A life in nature av Linda LearFortellingen om Petter Kanin av beatrix PotterSkredderen fra Gloucester av Beatrix PotterEllers snakker vi om filmene Petter Kanin (2018) og Petter Kanin hopper hjemmefra (2021), og Ingeborg anbefaler podkasten The history of Literature. ---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Ingeborg snakker med Penelope Lea om klimaaktivisme, hvordan det er å være ung når voksne sitter med makta, og om håp. Penelope forteller også om hvordan hun allerede har stemt ved flere valg - på tross av at hun ennå ikke har fylt 18 år. Vi snakker om Penelopes debutbok I hverandres verden, og Ingeborg gir et lite innblikk i hva som finnes av klimabøker for barn og ungdom i årets bokhøst, og hva som skjer i forskninga på feltet.Bøker vi nevner i episoden:Katten og havet av Bjørn Arild ErslandTilla og vannvesenet av Flu HartbergKan vi virkelig hjelpe isbjørnene? av Cathie DaynesPyrocumulus av Espen DekkoCybjørg av Ida Therese KlunglandXR UK av Heidi SævareidI hverandres verden av Penelope Lea2070 av Bjørn Hallvard SamsetLille tre av Forrest CarterHerrene sendte oss hit av Elin Anna LabbaI episoden nevner vi også en serie forskningsartikler som leser nordisk barnelitteratur i lys av økokritikk. Artiklene er gratis tilgjengelig i forskningstidsskriftet BLFT. Du kan også lese kortere sammendrag på våre nettsider: Om by og natur, om samiske barnebøker og om cli-fi og klimaansgt i barnebøker. Du kan også lese om bidrag til et nordisk seminar om klimabøker, der spørsmål som "Hva er greia med at barn skal redde verden?" og "Hva synes egentlig de voksne om å bli utfordra av klimabøker for barn?" blir stilt. ---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Ingeborg snakker med forfatterne Jan Elisabeth Lindvik og Line Baugstø, som har skrevet om transkjønn i sine barne- og ungdomsbøker.  Hvordan går forfatterne fram når de skriver om et ukjent tema? Hvilke hensyn tar de når de skriver for barn og ungdom? Og hvordan ser egentlig skriveprosessen ut, enten du er cis eller trans? Vi snakker også om hvordan barn har tatt imot historiene deres, om research og om det er viktig å gi håp til leseren i akkurat disse bøkene.Bøker vi nevner i episoden:Mao sin raude kjole av Jan Elisabeth LindvikVi skulle vært løver av Line BaugstøJeg er Leona av Line BaugstøVi snakker også om Jan Elisabeth Lindviks trans-kabaret Jenter som oss, og i episoden nevner vi doktorgradsavhandlingen A wild stream of eyes av Silje Hernæs Linhart, som undersøker transbøker for ungdom. Les mer om forskning på transbøker på barnebokinstituttet.no---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Ingeborg snakker med Luca Dalen Espseth om trans, kjønnsidentitet og kjønnskreative barn i barnelitteraturen. Hva slags fortellinger finnes der ute, og hvilke tendenser går igjen når transpersoner framstilles? Vi snakker også om hvordan vi kan snakke med barn om trans, og hvorfor det er viktig. Bøker vi nevner i episoden:Vi skulle vært løver av Line BaugstøJeg er Leona av Line BaugstøOllianna av Gro Dahle og Kaia Dahle NyhusHør her'a! av Gulraiz SharifEn søster i skapet av Ingunn AamodtJulian er en havfrue av Jessica LoveGutt og jente later som av Hilde Matre Larsen og Mari Kanstad JohnsenJo og Jenny i svømmehallen av Lese AskEksperimentet av Harald NortunGutten i kjolen av David WalliamsVi nevner også TV-seriene Euphoria (HBO) og Steven universe (Cartoon Network).Begreper vi forklarer i episoden:Cis, trans, kjønnsinkongruens, kjønnsdysfori, binær og ikke-binær, kjønnsflytende og kjønnsskeiv, kjønnskreativitet, disclosure, medisinsk og sosial transisjon, å leve stealth, å komme ut, crossdressing, drag, deadname---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden fortsetter Ingeborg samtalen med Camara Lundestad Joof, Neha Naveen og Ruth Seierstad Stokke om mangfold i barne- og ungdomslitteratur. Forfattere har gjerne de beste intensjoner når de skriver mangfoldige bøker, men hvilke fallgruver bør man være klar over? Og hvem sin komfort er det egentlig vi tar hensyn til når vi skriver, oversetter og snakker om mangfold? Vi snakker også om ulikhet i litteraturbransjen, kvotering og hvilke fortellinger vi savner.  God lytting!Boktips fra Camara, Neha, og Ruth:Hør her'a! av Gulraiz SharifSampaios kafé av Anders LindqvistDette er ikke oss av Neda AlaeiBøker vi nevner i epiosden:Lappjævel! av Kathrine Nedrejord Medborgar – eit amerikansk dikt av Claudia Rankine Maria Gripes forfatterskapHør her'a! av Gulraiz SharifTi kniver i hjertet av Nora DåsnesMelanin hvitere enn blekemiddel av Sumaya Jirde AliStupekontroll av Neha NaveenCharlie og sjokoladefabrikken av Roald DahlHarry Potter av J.K. RowlingDen merkelige hendelsen med hunden den natten av Mark HaddonEkstremt høyt og utrolig nært av Jonathan Safran FoerVi nevner også Hannah Gadsbys stand-up show Nanette (2017), TV-serien Atypical (2017-) og filmen Hidden Figures (2016).---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

I denne episoden snakker Ingeborg med Camara Lundestad Joof, Neha Naveen og Ruth Seierstad Stokke om mangfold i barne- og ungdomslitteratur. Hva mener vi egentlig med mangfold? Hvem er representasjon viktig for? Hvem kan skrive mangfoldig litteratur, og hva betyr egentlig strukturelt mangfold? I samtalen er vi også innom vårens oversettelse av Amanda Gorman, kommer med boktips og diskuterer hva bokbransjen kan lære av dataspill. God lytting! Boktips fra Camara, Neha, og Ruth:Hør her'a! av Gulraiz SharifSampaios kafé av Anders LindqvistDette er ikke oss av Neda AlaeiBøker vi nevner i epiosden:Stupekontroll av Neha Naveen Beveren Bjørk av Neha Naveen og Frank Rosell Eg snakkar om det heile tida av Camara Lundestad Joof Møter med barnelitteratur av Ruth Seierstad Stokke og Elise Seip Tønnessen Berget vi bestiger av Amanda Gorman  Medborgar av Claudia Rankine  Julian er en havfrue av Jessica Love Dette er ikke oss av Neda Alaei Ordfabrikken av Agnes de Lestrade og Valeria Docampo Et øye rødt av Jonas Hassen Khemiri Oliver av Jan Grue Lars er lol av Iben Akerlie Med beina på nakken av Arne Svingen Litteraturens etikk av Martha Nussbaum---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.