POPULARITY
Begjærsmaskinene i Antidepressiva får besøk av den gamle punkeren og akademiske Faderen Gisle Selnes i sin første livepod. I Amalies hage på Bergen offentlige bibliotek ble arven etter 1968 diskutert, og ved hjelp av moderne teknologi kan du lytte med. Var -68 bare en hedonistisk tilrettelegging for den nye konsumkapitalismen, eller finnes det fortsatt et emansipatorisk potensial der? Har Michel Houellebecq rett i sin bitende satire over 68-ernes individualisme, eller var Mark Fisher inne på noe da han i den uferdige Acid Communism foreslo at venstresiden må gjenopplive epokens psykedeliske utopisme? Ta på deg headsettet og opplev arrangementet fra din egen stue: Fremtiden er nå.
I sommer var Bob Dylan på turné i Asia og Europa, muligens for siste gang. Med en karriere som strekker seg over mer enn 60 år og en rekke ulike stiler og sjangrer har Dylan satt mer omfattende fotspor i samtidens kultur og populærmusikk en noen nålevende artist. I tillegg er han den eneste plateartisten som har fått nobelprisen i litteratur – og da nettopp for å ha «skapt nye poetiske uttrykk innenfor den store amerikanske sangtradisjonen». I dette foredraget snakker professor Gisle Selnes i allmenn litteraturvitenskap om Dylans sanglyrikk med utgangspunkt i antologien Den radikale Dylan. Studier i et omskiftelig sangverk (SAP, 2022), som han har redigert sammen professor Bjarne Markussen (UiA).
Winston Smith jobber for Sannhetsdepartementet i London, viktigste by i Flystripe Én, den mest folkerike provinsen i Oceania. Overalt rundt ham er det plakater av Storebror, og tankepolitiet er parat til å avsløre et hvert svik mot Partiet, hvis slagord lyder: Krig er fred, frihet er slaveri, uvitenhet er styrke. Men da Winston forelsker seg i Julia øyner han muligheter for et annet liv. Sammen begynner de å stille spørsmål ved Partiet. Litteraturformidler Joanna Pacula i samtale med professor Gisle Selnes.
Frode Helmich Pedersen og Gisle Selnes i samtale om saken mot, og svertingen av Julian Assange. Podcasten er produsert i anledning lanseringen av Forfølgelsen av Julian Assange den 16. juni og Storbritannias nylige beslutning om å utlevere Assange. Pedersen og Selnes' bok handler om årsakene til at Assange ble en statsfiende av USA og måtte søke asyl ved den ecuadorianske ambassaden i stedet for å melde seg for det britiske rettsvesenet. Denne boken er ingen kjølig vurdering for eller imot Assange, men et forsvar for Assanges nyskapende virke som redaktør og journalist, skrevet ut fra et ønske om å bidra til at han blir frikjent eller benådet. I denne podcasten tar Pedersen og Selnes for seg noen av mytene rundt Assange-saken som de behandler i boken, men også hvilken betydning avgjørelsen 17. juni vil ha å si for Assange og for den globale pressefriheten.
Gisle Selnes loser oss videre på enda en etappe av dannelsesreisen, denne gang svinger vi innom det mesopotamiske eposet om sagnhelten Gilgamesh, «han som så den dypeste urgrunn». Gilgamesh-eposet regnes som verdenshistoriens aller første sammenhengende diktverk som belyser enkeltmenneskets skjebne. Gisle Selnes (f. 1965) er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har publisert en rekke essays og fagartikler i norske og utenlandske tidsskrifter, om litteratur og litteraturteori, radikal filosofi og politikk, historie og kulturkritikk. Opptak fra Amalies Hage i Bergen offentlige bibliotek, den 27.01.2020.
En undersøkelse av den gjensidige utvekslingen. Siden sin fødsel i 1896 har psykoanalysens relasjon til litteraturen stått sterkt. De inngår i en jevnbyrdig utveksling av inspirasjon og kunnskap. Kan man tenke seg ødipuskomplekset uten Sofokles’ tragedie, for eksempel? Freud mente selv han blott forsøkte å forklare vitenskapelig det forfatterne allerede visste. Men hva kjennetegner den psykoanalytiske litteraturteorien? Og på hvilken måte kan vi bruke psykoanalysen til å lese litteratur i dag? Professor i allmenn litteraturvitenskap Gisle Selnes og førsteamanuensis ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning Kari Jegerstedt møter psykoanalytiker og forfatter Ulf Karl Olov Nilsson til en samtale om psykoanalyse og litteratur.
Gisle Selnes snakker om to av den vestlige diktningens udiskutable klassikere: Don Quijote av Cervantes og Aeneiden av Vergil. Dette er verker som alle har hørt om, noen har lest, men som ingen har vondt av å få en innføring i av en som i en årrekke har vært tett på verkene.
En undersøkelse av den gjensidige utvekslingen. Siden sin fødsel i 1896 har psykoanalysens relasjon til litteraturen stått sterkt. De inngår i en jevnbyrdig utveksling av inspirasjon og kunnskap. Kan man tenke seg ødipuskomplekset uten Sofokles' tragedie, for eksempel? Freud mente selv han blott forsøkte å forklare vitenskapelig det forfatterne allerede visste. Men hva kjennetegner den psykoanalytiske litteraturteorien? Og på hvilken måte kan vi bruke psykoanalysen til å lese litteratur i dag? Professor i allmenn litteraturvitenskap Gisle Selnes og førsteamanuensis ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning Kari Jegerstedt møter psykoanalytiker og forfatter Ulf Karl Olov Nilsson til en samtale om psykoanalyse og litteratur.
Professor Gisle Selnes tar oss med videre på sin dannelsesreise gjennom den vestlige diktningens udiskutable klassikere. I to tidligere podcaster (#140 og #145) har han foredratt om Odysseen og Dantes guddommelige komedie, mens vi denne gangen blir nærmere kjent med Miguel Cervantes' Don Quijote. Felles for disse verkene er at alle har hørt om dem, de er sentrale både i litteraturhistorien og vår kultur generelt, og likevel er det kanskje et mindretall av oss som faktisk har lest dem. Uansett hvor du måtte befinne deg på denne skalaen, har du neppe vondt av å få en innføring av en som i en årrekke har vært tett på verkene. Gisle Selnes (f. 1965) er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har publisert en rekke essays og fagartikler i norske og utenlandske tidsskrifter, om litteratur og litteraturteori, radikal filosofi og politikk, historie og kulturkritikk.
I del to av vår dannelsesreise tar professor Gisle Selnes oss på en lynvisitt til helvete og ut igjen. Det dreier seg altså om Divina Commedia (Den guddommelige komedie) av Dante. Som med Odysseen, forrige etappe av dannelsesreisen, dreier det seg om et verk som alle har hørt om, og noen har lest. Men ingen har uansett vondt av en nærmere innføring i materien, av en som i en årrekke har vært tett på verkene. Gisle Selnes (f. 1965) er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har publisert en rekke essays og fagartikler i norske og utenlandske tidsskrifter, om litteratur og litteraturteori, radikal filosofi og politikk, historie og kulturkritikk.
I vår vil Gisle Selnes holde to foredrag om noen av den vestlige diktningens udiskutable klassikere: Odysseen av Homer, og Den guddommelige komedie av Dante. Dette er verker som alle har hørt om, noen har lest, men som ingen har vondt av å få en innføring i av en som i en årrekke har vært tett på verkene. I denne podcasten kan du høre det første foredraget, om Odysseen. Gisle Selnes (f. 1965) er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har publisert en rekke essays og fagartikler i norske og utenlandske tidsskrifter, om litteratur og litteraturteori, radikal filosofi og politikk, historie og kulturkritikk.
What persuades an author to explore the worst things people can do to each other? And how do they go about it? Does fiction or non-fiction get closest to the reality? In their different ways, Hakan Günday (Turkey), Helon Habila (Nigeria) og Juan Gabriel Vásquez (Colombia), have delved into the darkest realms of existence in their books. They meet for a conversation with comparative literature professor Gisle Selnes as moderator.
I denne episoden snakker den argentinske forfatteren César Aira med sin norske oversetter Kristina Solum. Samtalen fant sted på Litteraturhuset den 14. september 2016. Introduksjon av Gisle Selnes, professor i litteratur ved Universitetet i Bergen. Musikk av Apothek. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
In this episode, the Argentinian writer César Aira talks with his Norwegian translator Kristina Solum, in a conversation that took place on September 14th 2016. Introduction by Gisle Selnes, professor of Literature at the University of Bergen. LitHouse is a podcast from the House of Literature in Oslo, presenting adapted versions of lectures and conversations featuring international writers and thinkers.
Bob Dylan får årets nobelpris i litteratur for å ha skapt nye poetiske uttrykk innen den store amerikanske sangtradisjonen. Her er Kulturhusets umiddelbare dekning: Programleder Kristian Bendiksen har med seg kollega Siss Vik, forfatter og redaktør Gabriel Vosgraff Moro, professor i Allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen som nå kommer med bok om Bob Dylan, Gisle Selnes og kritikerne Leif Ekle og Anne Cathrine Straume.