Litteraturhusets podkast

Albanske Lea Ypi har en egen evne til å flette sammen personlig og politisk historie, og utforske hvordan vi mennesker formes av samfunnet og ideologiene rundt oss. Det gjorde hun på mesterlig vis i memoarboka Fri. En oppvekst ved historiens ende (2021). Her skildrer hun sin egen oppvekst under Enver Hoxhas sosialistiske regime siste halvdel av 1900-tallet, etterfulgt av statens sammenbrudd og borgerkrig.Enkeltmennesket og den store historien er temaet også i den nye boka hennes Uverdighet. Overlevelse i en ekstrem tidsalder (til norsk ved Inger Sverreson Holmes). Et ukjent bilde av bestemoren på bryllupsreise i Mussolinis Italia, dukker plutselig opp på sosiale medier og kaster om på det Lea Ypi trodde hun visste om familien. Var bestemoren fascist-kollaboratør? Eller kanskje en kommunistisk spion?Det blir startskuddet for en undersøkelse av bestemorens liv, som tar Ypi med tilbake til det ottomanske riket, til Hellas og etter hvert et Albania under skiftende styrer og okkupasjonsmakter.Lea Ypi er professor i politisk teori og filosofi ved London School of Economics. Fri ble varmt mottatt både av kritikere og lesere, og er oversatt til 30 språk.Forfatter og journalist Simen Ekern har gitt ut flere bøker om europeisk og italiensk politikk og historie. Nå møter han Ypi til samtale om enkeltmennesket og den store historien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Faren til Simon Stranger ble adoptert bort ved fødselen, og vokste ironisk nok opp med etternavnet Stranger – ukjent. Simon vokser opp med en far som er oppfarende, som man må liste seg rundt, som gjør gutten Simon hyperoppmerksom på stemningen til dem rundt seg. Først i voksen alder begynner han å forstå omfanget av hva faren har levd med, og i den skjønnlitterære memoaren Stranger undersøker han både sin egen oppvekst med faren, og hvem faren egentlig var - hva som gjorde ham så sint, deprimert og redd.Hassan Hassan, faren til Ida Hegazi Høyer, sier han er som katten, han har mange liv. Første gang han nesten dør, er hun ti år gammel. Gjennom stadig nye sykdomsrunder, overtar Ida etter hvert mer og mer av omsorgsarbeidet, og man kan lure på hvem som er barnet, og hvem som er forelderen. Men når hun begynner å skrive om faren, og snakker med andre fra livet hans, trer det også fram en ganske annen person. I memoarboka Det nye hjertet skildrer hun både ambivalens og kjærlighet, og forsøker å sirkle inn hvem Hassan Hassan er.Stranger og Hegazi Høyer har begge en rekke kritikerroste og prisbelønnede bokutgivelser bak seg, og kjenner godt til hverandres forfatterskap. Nå har de begge tatt steget til å skrive mer personlig, om egen oppvekst og egen far. På Litteraturhuset møttes de til samtale om fedre og fortielse, sykdom og skriving. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Få har startet like mange diskusjoner det siste året som Martin Bech Holte. Boka Landet som ble for riktble en sensasjon da den kom tidlig i 2025, og skapte en større debatt om offentlig sløsing og ineffektivt byråkrati. Boka sparket oppover mot både politikere og forskningsfeltet, og talte imot den brede konsensus om vekst-landet Norge. Siden da har den blitt holdt frem som en av årets viktigste bøker, men den har også blitt møtt med motstand fra politikere og fagfolk.I oppfølgeren Alternativt statsbudsjett bygger Bech Holte ut de sentrale argumentene i Landet som ble for rikt og legger frem noen forslag til håndfaste løsninger som skal sikre Norge en økonomisk bærekraftig fremtid. Med et klart språk tilgjengeliggjør og forklarer Bech Holte avgjørende problemstillinger for samfunnsøkonomien og dagens Norge. Hvordan skal velferdsstaten klare seg uten oljefondet i ryggen? Hvem skal staten tjene, og hva slags Norge vil vi ha?Martin Bech Holte er samfunnsøkonom og tidligere bedriftsleder, blant annet for McKinsey & Co. Norge, og har vært direktør i Aker. Med Landet som ble for rikt og Alternativt statsbudsjett har han etablert seg som en sentral figur i den offentlige debatten om forholdene mellom stat, borger og næringsliv.En som har lest Bech Holte med interesse, er økonomihistoriker og ansvarlig redaktør i Minerva, Nils August Andresen. Nå møtes de til samtale om den økonomiske hengemyra – og veien ut av den. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den 3. januar våknet verden til den sjokkerende nyheten om at USA hadde angrepet Venezuela og tatt president Nicolás Maduro til fange. Mange har fordømt angrepet som folkerettsstridig, mens andre, som den venezuelanske fredsprisvinneren María Corina Machado, har feiret fjerningen av en autoritær og illegitim president. Hva var det som skjedde i den søramerikanske hovedstaden denne natta og hvordan bør vi forstå det?I forrige århundre tok USA ut fra Monroe-doktrinen rollen som internasjonal politimakt i Latin-Amerika, noe som inkluderte støtte til militærkupp, involvering i hemmelige operasjoner og invasjon av Panama. Er det vi ser nå et historisk vendepunkt, der stormakten igjen vil gripe direkte inn på kontinentet? President Donald Trump har selv skrytt av at doktrinen etter dette angrepet vil hete Donroe-doktrinen, og ytret trusler mot Cuba, Mexico og Colombia. Blir disse landene de neste?Få kan latinamerikansk politikk og økonomi som Benedicte Bull, professor i statsvitenskap ved Senter for global bærekraft ved Universitetet i Oslo. De siste ukene har hun vært på alle medieflater, i nyhetssendinger, debattprogram, podkaster og radio. Nå kommer hun til Litteraturhuset for å forklare den siste tidens hendelser, snakke om følgene for vanlige venezuelanere og dele hva hun tror vi kan forvente framover. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det kan være livsviktig å få fortelle sin egen historie. På Grønland er selvmordsraten blant de høyeste i verden, og unge er en spesielt sårbar gruppe. Hvordan kan litteraturen brukes som et verktøy for å øke unges selvrespekt, løfte frem samfunnsproblemer, og jobbe for positive endringer?Niviaq Korneliussen er en av Grønlands mest kjente samtidsforfattere, som har brukt litteraturen til å ta opp samfunnskritiske problemstillinger som selvmord og skeive rettigheter på Grønland. For Blomsterdalen mottok hun Nordisk råds litteraturpris, som første (og foreløpig eneste) forfatter fra Grønland.I tillegg til å være forfatter, driver Korneliussen Den Rejsende Forfatterskole sammen med Anette Molbech. Som en form for litterær aktivisme arrangerer de workshops over hele Grønland, som gir unge mennesker en plattform å uttrykke seg på, og løfter unges stemmer inn i det grønlandske samfunnet.I dette foredraget vil Korneliussen fortelle om litteraturen som verktøy, om å lytte til de neste generasjonene, og om det livsviktige ved å få fortelle sin historie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Romanene til grønlandske Niviaq Korneliussen handler om intet mindre enn liv og død. Hun skriver uredd om utenforskap og marginalisering, og hylles for å gi en skarp analyse av det moderne grønlandske samfunnet. Hva slags utfordringer står Grønland overfor, og hva slags fremtid har øya?Korneliussen debuterte til stor begeistring med Homo sapienne (til norsk ved Kim Leine), en kollektivroman med fem skeive, unge grønlendere som prøver å finne sin plass i verden. Romanen gir et mangesidig bilde av skeive liv på Grønland, fra stigmatisering, ensomhet og selvhat til forelskelse og berusende sex.I Blomsterdalen (til norsk ved Kyrre Andreassen) forsetter Korneliussen sin analyse av det grønlandske samfunnet gjennom å sette fokus på den høye selvmordsraten. Romanen skriver fram traumene etter Grønlands postkoloniale historie, og om de fortsatte ringvirkningene som preger det grønlandske samfunnet i dag. For Blomsterdalen mottok Korneliussen Nordisk råds litteraturpris, som første (og foreløpig eneste) forfatter fra Grønland, og året etter ble hun tildelt Bjørnsonprisen for sitt bidrag til å løfte frem et stort samfunnsproblem gjennom skjønnlitteraturen.Forfatterkollega M. Seppola Simonsen har i sine dikt skrevet om fornorskningshistorien i nord og tapet av den kvenske kulturen, og om krysningspunktet mellom det kvenske og det skeive. Nå møtes Korneliussen og Simonsen til samtale om identitet, marginalisering og et Grønland i endring.Arrangementet var støttet av Bufdir. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er forskningen fri?Krig, konflikt og kriser utfordrer den akademiske ytringsfriheten, da forskere må forholde seg til betente og skiftende politiske debatter før de kan dele av sin kunnskap. Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022 senket terskelen for å beskylde forskere for å løpe aggressorens ærend. Hva har det hardnede ytringsrommet å si for forskningen og for ordskiftet?Julie Wilhelmsen er forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), der hun spesialiserer seg blant annet på russisk innenriks- og utenrikspolitikk. Hun mottok Fritt Ord-prisen for 2023 for sine nyanserende analyser av russisk utenrikspolitikk før og etter fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022.I dette foredraget diskuterer Wilhelmsen utfordringene ved å forske på Russland og Ukraina-krigen mens konflikten pågår, og belyser presset forskere opplever når krig politiserer ekspertisen deres og påvirker tilgang til kilder og data.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er forskningen fri?Vi tenker gjerne på forskning som adskilt fra politikken, men studier har vist at forskerne selv stemmer overveldende på partier på venstresiden. Er døren åpen for alle meninger i akademia? Hva har det å si for akademias legitimitet at brorparten av forskere er venstreorienterte?Kristin Clemet er tidligere utdannings- og forskningsminister og leder i dag tankesmien Civita. Bak seg har hun en lang karriere som politiker og i næringslivet, samt en rekke styreverv, blant annet for Universitetet i Oslo og Den Norske Nobelkomité.I dette foredraget diskuterer hun ideologisk ensretting i forskningsmiljøer og behovet for meningsmangfold i høyere utdanning og forskning.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er forskningen fri?Kjønnspolitisk debatt påvirker hva det forskes på og hvordan. Et eksempel er debatten om «guttekrisen», som blant annet handler om gutters problemer i dagens skolesystem. Hvordan har forskningen forholdt seg til denne debatten? Og hvordan forholder debatten seg til forskningen? Hvordan kan vi best forstå forholdet mellom forskning og politikk?Cathrine Holst er professor i vitenskapsteori og demokrati ved Universitetet i Oslo og forfatter av boka Hva er feminisme. Hun studerer forholdet mellom fag og politikk, og har blant annet undersøkt debatten om «guttekrisen». Holst er leder for forskergruppen Vitenskap og demokrati og forskningsprosjektet Eksperters innflytelse på politikken, og er tilknyttet CORE – Senter for likestillingsforskning.I dette foredraget belyser Holst hvordan kjønnspolitisk debatt påvirker forskningen, både i utlandet og i Norge, og konsekvensene dette har for den akademiske friheten.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er forskningen fri?I en stadig mer polarisert offentlighet, der klima- og miljøspørsmål er hyppig gjenstand for politisk debatt, møter klimaforskere spesielle utfordringer når de vil kommunisere sine funn. Hvordan begrenses forskere av det politiske miljøet, og hvilke følger har det for forskningen?Bjørn Hallvard Samset er fysiker og forsker ved CICERO Senter for klimaforskning, og han har tidligere vært del av FNs klimapanel. Han undersøker blant annet hvordan klimaspørsmål kommuniseres og betinges i offentlige rom, og diskuterer ofte press fra både klimafornektere og aktivister.I dette foredraget forteller Samset om hvordan forskere håndterer politisering av klimavitenskap og utfordringene som truer den forskningsbaserte debatten om klima i dag.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er forskningen fri?Siden Trumps innsettelse som USAs president i januar i år, har amerikanske styresmakter gått til angrep på en rekke høyere utdanningsinstitusjoner og universiteter og kuttet milliarder i føderale bevilgninger. Både likestillings- og mangfoldsinitiativer, under rubrikken DEIA, samt forskning på relaterte temaer, er sterkt rammet. Dette gjelder en rekke sentrale institusjoner som Harvard, Columbia og UC Berkeley.En av dem som har fulgt utviklingen tett, er norske Jan Grue. Han er forfatter og professor i sosiologi, med språk, makt, annerledeshet og kropp som spesialfelt. Siden høsten 2024 har han vært på forskningsopphold i nettopp Berkeley, som har spilt en helt egen rolle i den amerikansk rettighets- og rettferdighetskampen som nå er under ekstremt press.Tilbake i Norge snakket han om sine erfaringer fra det siste årets hendelser i USA, samt den historiske konteksten de inngår i.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vikingtidshistorie fortelles ofte ovenfra og ned, gjennom mektige skikkelser som høvdinger, hærførere og kongelige, der hærtokt, plyndring og krig utgjør kjernen i fortellingen. Men hva med alle andre? Hvordan var det egentlig å leve et vanlig liv som bonde, kjøpmann, kone eller barn?Dette spørsmålet står i sentrum i britiske Eleanor Barracloughs bok Historiens glør (til norsk ved Rune R. Moen). Her tar hun utgangspunkt i arkeologiske funn for å fortelle om vanlige folks liv under vikingtiden, og viser at det under overflaten finnes historier som er like dramatiske som i de store heltefortellingene.På scenen møter hun sin norske forfatter-kollega Tore Skeie. Med bøker som Jomfruen fra nord, Hvitekrist og den kommende Hardråde, skildrer Skeie en levende og brutal vikingtid full av utslagsgivende hendelser. Skeies metode er oftest å tilnærme seg historien gjennom overklassen, som Olav den hellige og adelsmannen Alv Erlingsson.Skeie og Barraclough skriver vikingtidshistorie fra hvert sitt perspektiv – nedenfra og opp og ovenfra og ned. Hva kan disse måtene å lese historien på lære av hverandre?Samtalen ble ledet av forfatter, kritiker og norrønfilolog Carline Tromp.Arrangementet fant sted på Norsk sakprosafestival 2025. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det mulig å gjøre opp for en urett begått for lenge siden? Og i så fall: Hvem gjør man det for – den andre, eller seg selv?Per Petterson kan som ingen annen beskrive mannlig ensomhet, skyldfølelse og selvrefleksjon. I romanen Du er hjemme nå gjør han det igjen. Med den presise, kresne språkføringen som har gjort ham til en av våre mest anerkjente forfattere, fortelles historien om familiefaren Kasper som reflekterer over fortiden og en umulig kjærlighetshistorie.For to-tre tiår siden bodde Kasper med kona Inger og to barn i det han i ettertid ser på som et mellomrom i tid og geografi. Hverdagen består av barnehageleveringer, skiftarbeid og lange nattlige bussturer. I dette mellomrommet utspiller det seg en umulig forelskelse, i vennen Signe. I ettertid tenker han at han kunne gjort ting annerledes den gangen, men hvorfor skulle det ikke være mulig - å romme så mye kjærlighet? Til mer enn bare en?Du er hjemme nå er Pettersons første roman på syv år, skrevet frem med hans gjenkjennelige språklige nerve og driv. Ikke ett ord er tilfeldig i bøkene til et av Norges mest kritikerroste og prisbelønte forfatterskap.Petterson har også fått stor oppmerksomhet internasjonalt. Bøkene hans er oversatt til over femti språk, og superlativene har blitt hentet frem hos The New York Times, Time Magazine og The Guardian, og han har mottatt to av verdens viktigste priser for oversatt litteratur.På Litteraturhuset møtte han journalist og forfatter Karin Haugen til samtale om skriving og mannlig ensomhet, eksistensiell fortvilelse og om forsøket på å leve sannferdig. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arinze Ifeakandu is a literary shooting star from Nigeria, with a characteristic, lyrical prose, who has been advocated by authors such as Damon Galgut og Colm Tóibín. God's Children Are Little Broken Things from 2022 is his literary debut, winning him several literary prizes, including the prestigious Dylan Thomas Prize. In addition to the short story collection, Ifeakandu has published several shorter pieces of both fiction and non-fiction, and is currently working on his first novel. This is Ifeakandu's reading list:* Chinua Achebe* Peter Abrahams, Mine Boy* Imbolo Mbue, Behold the Dreamers* NoViolet Bulawayo, We Need New Names* Chimamanda Ngozi Adichie, Half of a Yellow Sun * Toni Morrison* James Baldwin* Maya Angelou * Gbenga Adesina * I.S. Jones* Ebenezer Agu* Logan February, Painted Blue with Salt Water* Gbenga Adeoba* Esther Ifesinachi Okonkwo, The Tiny Things Are Heaviest* Eloghosa Osunde, Vagabonds!* Chukwuebuka Ibeh, Blessings* Gbolahan Adeola* Otosirieze Obi-Young from Open country magazine The host in this episode is Madeleine Gedde MetzEditing and production by the House of LiteratureMusic by Ibou Cissokho The House of Literature's project to promote African literature is supported by NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er likheten mellom Lily Allens snakkisalbum West End Girl og Sigrid Undset, Sylvia Plath, Miranda July og Mary Shelley?Den britiske popartisten Lily Allens skilsmissealbum West End Girl har skapt storm siden det kom i oktober, så til de grader at vi nå befinner oss i en såkalt «West End Girl Winter».De fjorten sangene forteller om eksmannen og Stranger Things-skuespilleren David Harbours svik og parets påfølgende skilsmisse, i et brutalt og selvransakende oppgjør med tiden de hadde sammen og med samfunnets forestillinger om den moderne kvinnen. I musikkens verden er oppbruddsplater en lang tradisjon, og Allen selv har omtalt albumet som autofiksjon – fiksjon tett knyttet til egne erfaringer.Forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt mener derimot at albumet ikke enkelt kan leses som et stykke virkeligheteslitteratur, og vil i dette foredraget heller trekke linjer mellom Allen og forfattere som Mary Shelley, Virginia Woolf, Sigrid Undset, Sylvia Plath og popmusikkens Taylor Swift. Hva har alle disse til felles? Finnes egentlig den moderne kvinnen?Litteraturliste fra foredraget:W. H. Auden – «Letter to Lord Byron» (1937)Jane Austen – Pride and Prejudice (1813) Zygmunt Bauman – Liquid Modernity (2000)Charlotte Brontë – Jane Eyre (1847)Emily BrontëSabrina CarpenterCharles DarwinFriedrich EngelsWilliam Godwin Ted HughesMiranda July – All Fours (2024)Immanuel KantKarl MarxJohn Stuart Mill – The Subjection of Women (1869)Toril Moi – «Kjærlighetstortur. Torborg Nedreaas' Av måneskinn gror det ingenting. Kultur og liv på 1950-tallet» (2020)William MorrisMaggie NelsonSylvia Plath – “Words Heard, By Accident, Over The Phone” (1962)Sylvia Plath – The Journals of Sylvia Plath (1982)Sylvia Plath – The Bell Jar (1963)Jean-Jacques RousseauAnne SextonMary ShelleyPercy Bysshe ShelleyTaylor Swift – The Life of a Showgirl (2025)Sigrid Undset Mary Wollstonecraft – A Vindication of the Rights of Women (1792)Virginia Woolf – To the Lighthouse (1927)Virginia Woolf – A Room of One's Own (Women & Fiction) (1929) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Alt» er blitt politisk i dag – hva du spiser, hvilke klær du har på deg, hvor du jobber, hva du drømmer. Politisk engasjement gjennomsyrer samfunnet, og bevegelser som Occupy Wall Street, Gule vester og Fridays for Future blusser opp og skaper overskrifter, før de forsvinner like raskt. Likevel fører ikke denne politiseringen til reelle samfunnsendringer, bare avmakt og frustrasjon.Slik beskriver den belgiske idéhistorikeren Anton Jäger tiden vi lever i nå i boken Hyperpolitikk. Ekstrem politisering uten politiske konsekvenser (til norsk ved Eivind Lilleskjæret). Jäger viser hvordan vi står fanget mellom allestedsnærværende politisering og politisk avmakt, der engasjementet har forflyttet seg fra institusjoner til kortlevde bevegelser og sosiale medier.En som har lest Jägers bok med interesse, er samfunnsredaktør i næringslivsavisen E24, Torbjørn Røe Isaksen. I tillegg til å ha lang erfaring som politiker og statsråd for Høyre, er han også forfatter av flere bøker, sist samfunnsdiagnosen Ingen tror på nåtiden. Han møttes Jäger til samtale under Norsk Sakprosafestival om vår hyperpolitiserte nåtid og hva vi kan gjøre med den. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sørafrikanske Koleka Putuma er forfatter, dramatiker, slampoet, mentor og en kultfigur i det aktivistiske poesimiljøet. I en enkel, men hardtslående stil skriver hun om homofobi, transfobi, rasisme og kjønn, samtidig som hver linje er full av medmenneskelighet og kjærlighet.Hun brakdebuterte i 2017 med poesisamlingen Collective Amnesia, som utforsker den historiske rasismen i Sør-Afrika og dens virkninger, både i institusjonene og i kulturen. Siden da har hun gitt ut to kritikerroste diktsamlinger til.Dette er Putumas leseliste:* Vuyelwa Maluleke* Maneo Mohale, Everything Is a Deathly Flower* Busisiwe Mahlangu, Surviving Loss* Octavia Butler, The Parable of the Sower*Arinze Ifeakandu, God's Children Are Little Broken Things* D'bi.youngI denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenkere til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.Intervjuer i denne episoden er Åshild Lappegård Lahn. Redigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Ibou Cissokho.Litteraturhusets satsing på afrikansk litteratur er støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter andre verdenskrig flykter mange av Nazi-Tysklands største krigsforbrytere til Sør-Amerika i håp om å unnslippe straff. En av dem er SS-offiseren Walter Rauff, som slår seg ned i Chile, og får en sentral rolle i Augusto Pinochets blodige regime. Hva forbinder disse to mennene, deres historier og deres skjebner?I sin løse trilogi om europeisk historie, følger jurist Philippe Sands de lange linjene i utviklingen av internasjonal rett, fra holocaust til i dag. Trilogien, som begynte med den kritikerroste Tilbake til Lemberg, blander det historiske, juridiske og personlige til et litterært storverk om en av menneskehetens mest prisverdige ambisjoner: at de som står bak historiens største forbrytelser, skal stilles til ansvar.Nå konkluderer Sands trilogien med De forsvunne fra Londres nr. 38 (til norsk ved Christian Rugstad), om diktatoren Augusto Pinochet, nazisten Walter Rauff og det internasjonale rettsvesenets lange kamp for å innhente dem.Philippe Sands er en fransk-britisk forfatter og menneskerettsadvokat med internasjonal rett som ekspertise. I tillegg til å ha skrevet en rekke prisvinnende bøker, har han medvirket i flere høyprofilerte saker i internasjonale domstoler, blant annet for Mauritius, Filippinene og nylig for Palestinas selvbestemmelse.En som har fulgt Sands' arbeid og forfatterskap med begeistring, er kritiker og forfatter Karin Haugen. Hun møter Sands til samtale om diktatoren, nazisten og lovens lange arm.Samtalen foregår på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En helt vanlig tirsdag faller kuken til familiefaren Tander av i dusjen med et illevarslende klask. I 45 år har han og kjønnsorganet vært ett, men plutselig må han finne ut hvem han er uten tissen sin. Mens kuken havner i familiens fryser – i en plastboks merket «bringebær» – starter Tanders kamp for å forstå hvem han er uten sin edleste del, og hva det vil si å være et helt menneske.Dette er premisset for Erlend Loes nyeste roman Kukene/Kukane, som kan lese på både bokmål og nynorsk. Romanen er en tragikomisk reise gjennom møter med helsevesenet, ekteskapelige utfordringer og samfunnets forventninger til mannlighet. Det blir budrunde på det frosne lemmet mellom interessenter som vil ha det som forskningsobjekt, religiøs relikvie og trofé.Loes satiriske blikk streifer innom det meste fra penisens evolusjonshistorie og rammer prester, kapitalister, legestanden og selvhjelpslitteraturen, samt det boken kaller «kukokratiet» – det mannlige verdensherredømmet vi lever i. Etter hvert ser Tander verden med nye øyne. Kanskje har han blitt fri for de destruktive kreftene knyttet til organet?Slik slutter i hvert fall boken: «Om du kjenner behov for å prata med nokon etter å ha lese denne boka, ta kontakt med kommunen sin kukkonsulent.»Erlend Loe har i over tre tiår vært Norges ubestridte mester i det absurde, kjent for sin karakteristiske naivistiske stil og humoristiske observasjoner av den moderne mannen. Med kultromaner som Doppler, Naiv. Super, Muleum og Helvete har han oppnådd stor anerkjennelse ogetablert seg som en stadig nyskapende stemme i norsk litteratur.Loe møter forfatter og komiker, Kristopher Schau, som selv har utforsket mannlighet og absurditet gjennom musikk og litteratur, til samtale om menn uten potens, seksuell kapital, om tap, tilknytning og frihet og hva det vil si å være hel. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

NB. På grunn av noen problemer med lydopptaket er kvaliteten tidvis noe lavere enn vanlig.I den indiske stjerneforfatteren og aktivisten Arundhati Roys ferske bok, Min havn og min storm (til norsk ved Kirsti Vogt), får vi en ærlig fortelling om Roys liv og om oppveksten med en mangefasettert morsfigur som var alt annet enn lett å leve med.Arundhati Roys mor Mary forlot sin alkoholiserte ektemann med to små barn, gikk til sak mot egen familie for å oppheve delstatens kjønnsdiskriminerende arvelov, og bygget opp en unik skole som gjorde henne til et folkekjært og nærmest mytisk menneske. Mot Roy og broren var moren derimot omskiftelig, brå og hard. Samtidig mener Roy selv at dette tvang henne til å se verden fra flere ståsteder, og gjorde henne til den forfatteren hun er i dag.Den nye boka skildrer Roys egen vei, vekk fra hjemmet og inn i en verden preget av film, litteratur og aktivisme. Parallelt med denne reisen får vi også framveksten av Indias hindunasjonalistiske parti med Modi i spissen, en bevegelse og et regime Roy stadig tar kamper mot, på vegne av naturen, lokalsamfunn og minoriteter.Som i Roys tidligere litteratur, viser Min havn og min storm hvordan det personlige og politiske er tett sammenvevd for hver og en av oss. Roy skildrer sin egen livsvei så vel som de rundt seg med brodd og varme, i det presise, sinnrike og dypt originale språket som har blitt hennes fremste kjennetegn.Arundhati Roy er forfatteren av den Bookerpris-vinnende Guden for små ting, Ministeriet for den høyeste lykke, samt en rekke sakprosabøker, inkludert My Seditious Heart, Kashmir: The Case for Freedom og Walking with the Comrades.På Litteraturhuset møtte Arundhati Roy poet og kritiker Athena Farrokhzad til samtale om moren, oppveksten, og hvordan hun ble forfatteren og aktivisten hun er. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når dronninga av vestlandsk humor, Agnes Ravatn, skriv om maktskifte i den mektige forlagsfamilien Høst, blir resultatet regnvåt, forblåst og spennande litteratur i slekt med dramaserien Succession. Matriark og forleggar Myrna Høst skal avgjere kven som overtek sjefsstolen: Den marknadsvennlege dottera, som vil forlaget skal bli ei plattform for innhald i alle format? Den litterært orienterte sonen, som hevdar lesing og konsentrasjon snart kjem tilbake på moten?I romanen Doggerland møtast både børs og katedral-orienterte familiemedlemmar til strategisamling på ei lita vestlandsøy. Når dei som teambuilding skal lage middag saman er det ikkje berre framtida til lesekulturen som putrar i gryta, men også ei pikant utruskapsaffære og den yngste familiemedlemmen sin nye KI-venn.Agnes Ravatn er kjent som ein av landets vittigaste og skarpaste forfattarar. Ho har gitt ut kritikarrosa og populære bøker, som romanane Fugletribunalet og Dei sju dørene, samt.sakprosabøker som bestseljaren Operasjon sjølvdisiplin. Ravatn si særeigne stemme og skarpe blikk går alltid att, enten ho skriv romanar, journalistikk eller essay. «Nå er det bare de heroiske folkene igjen» uttalte ho i eit nyleg intervju om tilstanden i bokverda. Korleis vil det gå med litteraturens heltar i tidas algoritmestyrte melodi?På Litteraturhuset møtte Ravatn forfattar og leiar for Den norske Forfatterforening (DnF), Bjørn Vatne, til ein samtale om familierelasjonar, intrigar og litteraturen si framtid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Poet og forfatter Ocean Vuong har på få år blitt en ledende litterær stemme i sin generasjon. Med utgangspunkt i eget liv – født i Vietnam og oppvokst i en arbeiderklassefamilie i USA – skriver han hudløst og glassklart om krig, traumer og tap, om immigrasjonserfaringer, klasse, maskulinitet, seksualitet og utenforskap.I sin ferske roman Keiseren av gleden (til norsk ved Bjørn Alex Herrman) møter vi den 19 år gamle vietnamesisk-amerikanske Hai, som er i ferd med å gjøre ende på livet sitt. Redningen blir et tilfeldig møte med en gammel og senil litauisk kvinne, Grazina, og en eklektisk gjeng av kolleger på en sliten hurtigmatrestaurant.I Vuongs USA blir ideen om at samfunnets utstøtte og den underbetalte arbeiderklassen kan løftes ut av fattigdom ved hjelp av hardt arbeid, avkledd som en illusjon. Det nærmeste de kommer et avbrekk fra den fastlåste hverdagen, er dop, piller og en pause på kjølelageret. Men gjennom fortellingen om Grazina, Hai og kollegene hans, viser han hvordan uventede vennskap og omsorg for de rundt oss kan være en lindring midt i håpløsheten.Ocean Vuong er vinner av the American Book Award, the Mark Twain Award, the T. S. Eliot Prize og the Whiting Award. Han er kjent for kritikerroste og prisvinnende titler som Natthimmel med kulehòl og Tida er ei mor og romanen På jorda er vi glimtvis vakre. Poesien kommer tydelig til syne også i romanene: de er spekket med dirrende setninger som sitter igjen etter endt lesning.På Litteraturhuset møter Vuong den norske poeten og tidsskriftredaktøren Priya Bains til samtale om tap og sorg, selvvalgte familier og å skrive om den underbetalte arbeiderklassen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Soukaina Habiballah er en marokkansk forfatter. Hun har utgitt fire prisvinnende poesisamlinger, en novellesamling, en roman og et skuespill. Dette er Soukaina Habiballahs leseliste:Iman Mersal, Traces of Enayat, (trans. Robin Moger) How To Mend: Motherhood and Its Ghosts (trans. Robin Moger)Abdelfattah Kilito, Thou Shalt Not Speak My Language, (trans. Waïl S. Hassan)Laila Lalami, The Moor's Account I denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenkere til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.Intervjuer i denne episoden er Åshild Lappegård Lahn. Redigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Ibou Cissokho.Litteraturhusets satsing på afrikansk litteratur er støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Jeg hatet ofte broren min, men jeg har behov for å forstå», skriver franske Édouard Louis i Kollaps, hans syvende roman, som avslutter hans berømte familiesaga om sin egen oppvekst og familie.Louis skriver nådeløst og finslipt om temaer som klasseforskjeller, vold, rasisme, kjønn, politisk makt og avmakt, og han har blitt et referansepunkt og en inspirasjon for en rekke andre forfattere, både internasjonalt og her i Norge. Gjennom de romanene som utgjør familiesagaen hans, skildres de sosiale strukturene som ligger til grunn for volden Louis selv gjennomlevde som barn, og ambivalensen i forholdet til sin egen familie og den bredere arbeiderklassen, men aller mest nådeløs er han i utleveringen av seg selv.I år er Louis aktuell med to romaner på norsk: Kollaps og Monique flykter, begge oversatt av Egil Halmøy. I Kollaps undersøker Louis forfallet til sin eldre bror, som han både fryktet og søkte tilflukt hos, som døde 38 år gammel, etter et liv preget av alkoholisme, fattigdom, omsorgsvikt og egne voldshandlinger.I Monique flykter, skildrer Louis historien om morens flukt fra nok et destruktivt og voldelig samliv, preget av alkohol og nedverdigende behandling. Romanen skildrer hennes kamp for å finne en vei ut når man verken har penger, eksamensbevis eller førerkort.Gjennom begge romanene utforsker Louis hvordan sosiale og økonomiske strukturer former og begrenser menneskers muligheter til å skape seg et liv i frihet. «Det mest politiske jeg gjør, er å vise frem det usynlige», uttalte Louis fra scenen sist han gjestet Litteraturhuset. Nå er han tilbake til for å snakke om sin fullførte familiesaga, litterær nådeløshet og veien videre. Louis møtte forfatterkollega og kritiker Erlend Loe, som har fulgt forfatterskapet tett.Samtalen foregår på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En octobre 2022, Annie Ernaux a reçu le prix Nobel de littérature, en tant que première femme française, « pour le courage et l'acuité clinique avec lesquels elle découvre les racines, les étrangetés et les contraintes collectives de la mémoire personnelle ». Avec des livres comme Les Années, Une femme et L'Événement, qui font tomber les barrières entre autobiographie, fiction et sociologie, Ernaux a gagné un large lectorat dans le monde entier, et a agrandi ce qui est considéré comme un langage littéraire. D'une écriture économique et non sentimentale, elle fait émerger des expériences collectives à travers des histoires personnelles, et montre comment la classe, le genre et les structures sociales nous façonnent, et comment des événements apparemment mineurs peuvent changer toute une vie.Les livres d'Ernaux sont à la fois une archéologie personnelle et une analyse sociologique, et montrent comment ce qui est profondément personnel, aussi toujours est politique. La double conscience de classe occupe une place centrale dans son expérience et son œuvre. Elle s'est décrite comme une « émigrante de classe » ou une « transfuge de classe », quelqu'un qui a quitté le monde de la classe ouvrière sans pour autant trouver complètement sa place dans la bourgeoisie.Cet automne, Ernaux a deux nouvelles publications en norvégien, toutes deux traduites par Henninge Margrethe Solberg. L'Autre fille est écrite comme une lettre à la sœur qu'elle n'a jamais rencontrée, un texte sur le manque, la culpabilité et comment le silence familial peut être aussi formateur que ce qui est effectivement dit. Dans Les Armoires vides, le premier roman d'Ernaux de 1974, s'établit la voix implacable et profondément existentielle qui devait marquer toute son œuvre. Y est racontée l'histoire d'une jeune femme qui tente de surmonter l'expérience d'un avortement illégal, et qui doit démêler le passé pour comprendre comment son éducation a façonné son identité.De retour à la Maison de littérature, Ernaux a rencontré Kjerstin Aukrust, maître de conférences en littérature française à l'Université d'Oslo, pour une conversation sur la classe, le travail de mémoire et sur comment l'écriture peut devenir une forme d'archéologie de sa propre vie.La conversation a eu lieu dans la Salle des fêtes de l'Université d'Oslo. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«The moral component of history, the most necessary component, is simply a single questions, asked over and over again: When it mattered, who sided with justice and who sided with power?»One Day, Everyone Will Have Always Been Against This, Omar El AkkadVestens manglende svar på Israels brutale krigføring i Gaza synliggjør hvordan Vesten setter noen menneskeliv over andre, mener forfatter og journalist Omar El Akkad. For El Akkad, født i Egypt og oppvokst i Qatar, var Vesten lenge motsatsen til alt han hatet i Midtøsten: undertrykkelsen, sensuren, overvåkningen, opphøyelsen av korrupte ledere.Etter hvert flyttet familien til Nord-Amerika. Slik ble El Akkad en del av den liberale, vestlige verdensordenen, og tross enkelte motforestillinger, beholdt han troen på at dette var land som verdsatte menneskerettigheter, frihet, lov og rett. Fram til 8. oktober 2023, da Israels siste krig mot Gaza begynte.Essaysamlingen One Day, Everyone Will Have Always Been Against This er et oppgjør med det El Akkad anser som vestlig dobbeltmoral. Han avkler retorikk og eufemismer som godtar drap på uskyldige sivile, som nødvendiggjør det nye akronymet WCNSF (Wounded Child, No Surviving Family), og viser hvordan Gaza-krigen inngår i en lengre historie av oss og dem.Omar El Akkad er en prisvinnende forfatter og mangeårig journalist. One Day, Everyone Will Have Always Been Against This er hans første sakprosabok, som har fått overveldende mottakelse og er under oversettelse til en rekke språk.Her møter El Akkad forfatter og journalist Yohan Shanmugaratnam til samtale om sinne, lidelsene i Gaza, og vestlig dobbeltmoral.Samtalen er på engelsk, og arrangementet er støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På barnesengene på fødeavdelingene stod det til langt utpå 1970-tallet en V for viv om mor var gift, og en S for Spuria om moren var ugift. Dette er utgangspunktet for Johan Mjønes' roman Spuria, hvor 87 år gamle Kristin bestemmer seg for å finne barnet hun ga bort til adopsjon da hun var 16 år. Et helt liv har Kristin båret på denne hemmeligheten, men tausheten og sorgen over at hun aldri fikk være mor for den lille gutten som hun måtte gi fra seg, har preget hennes liv og relasjonen til de tre barna hun senere fikk.Kjersti Annesdatter Skomsvold graver også i generasjoners hemmeligheter i romanen Hun er levende. Elises bok, den første av fire bøker om Skomsvolds oldemødre. Skomsvold skriver frem en kvinne som engang elsket livet, men som hardner under tøffe livsvilkår og sorg. Som tolvåring mister hun faren, som 17-åring blir hun blir gravid og må gifte seg med den betydelige eldre læreren som er barnefaren. Gjennom årene føder hun barn etter barn, og flere av dem må hun også begrave. Sorgen over de døde barna preger relasjonen hennes til barna som vokser opp.Både Mjønes og Skomsvold vever fortid og nåtid sammen i sine romaner, og viser hvordan de eldre kvinnenes ungdomstid var preget av både lidenskap og lengsler – og av folkesnakk og kjønnsroller. Begge forfatterne har tidligere skildret alderdommens kompleksitet i sine forfatterskap, og er kjent for sin språklige presisjon og varme skildringer av menneskelige relasjoner.Nå møtes Skomsvold og Mjønes til en samtale om hverandres bøker, og hemmeligheter som går i arv, tapte drømmer og ungdommens lidenskap. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er en begivenhet som mange har ventet på når nigerianske Chimamanda Adichie utgir sin første roman på 12 år. Adichie har fått en bred leserskare verden over med kritikerroste titler som Americanah, En halv gul sol og Vi burde alle være feminister.Både i romanene og sakprosabøkene utforsker hun hva det vil si å være kvinne og feminist i verden i dag, og med egne bøker så vel som gjennom alle forfatterspirene hun hjelper fram, bidrar hun til et større mangfold av fortellinger og litterære stemmer.I hennes nye roman Drømmeregnskap (oversatt av Hilde Stubhaug) følger vi fire kvinner som på hver sine måter må kjempe mot samfunnets forventninger og rammer for hva en kvinne kan kreve og gjøre. Chiamaka bruker nedstengingen under pandemien til å gjennomgå alle sine mislykkede kjærlighetsforhold, Zikora forsøker å få tilbake eksen som forlot henne gravid, Omelogor starter en blogg henvendt til menn, og stuepiken Kadiatou prøver å skape et nytt liv for seg selv og datteren i USA.Historiene deres veves inn i hverandre, og gjennom nære portretter av de fire kvinnene utforsker Adichie kvinnelige erfaringer som forventninger om ekteskap og barn, abort, kjønnslemlestelse, seksuelle overgrep, så vel som kvinnefellesskap og solidaritet.Chimamanda Adichie har siden debuten i 2003 blitt et litterært og feministisk ikon, og hun har introdusert afrikansk litteratur for utallige lesere i resten av verden. Hun har blant annet blitt tildelt the Commonwealth Writer's Prize, the Orange Prize og the US National Book Critics Circle Award. Bøkene hennes er oversatt til over 30 språk.Hun møtte journalist og forlegger Jessika Gedin til samtale om kvinners erfaringer, samfunnets forventninger og det universelle behovet for å bli elsket.Samtalen er på engelsk. Arrangementet fant sted i Universitets aula og var støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Wole Talabi er en nigeriansk science-fiction-forfatter. Han er særlig kjent for sine noveller, der de fleste er samlet i utgivelsene Incomplete Solutions og Convergence Problems. Hans siste roman, Shigidi and the Brass Head of Obalufon vant den høythengende Nommo-prisen for beste roman. Talabi har også vært redaktør for antologiene Africanfuturism og Mothersound, som begge hadde utslagsgivende kraft innen afrikansk fantasy og science fiction. Dette er Talabis leseliste:Nnedi Okorafor, LagoonKojo Laing, Woman of the AeroplanesLauren Beukes, Zoo CityTade Thompson, RosewaterTlotlo Tsamaase, Womb CityT. L. Huchu, Library of the DeadHan nevner også:Ben OkriChinua AchebeWole SoyinkaCarmen Maria MachadoArthur C. ClarkeIsaac AsimovLarry Niven, RingworldJerry PournelleCyprian EkwensiFlora NwapaPemi Aguda, GhostrootsAmos Tutuola, My Life in the Bush of Ghosts og The Palm-Wine DrinkardI denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenkere til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.Intervjuer i denne episoden er Daniel Røkholt. Redigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Ibou Cissokho.Litteraturhusets satsing på afrikansk litteratur er støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Youssef Rakha er en prisvinnende forfatter av både romaner og poesi, og er dessuten journalist og fotograf. I 2009 ble han valgt ut av Hay-festivalen som en av de beste arabiske forfatterne under 40. Han er blant annet kjent for The Crocodiles-trilogien, som følger en gruppe poeter før, under og etter revolusjonen i 2011. The Dissenters er den første romanen han har skrevet på engelsk.Her følger vi Nour, som når moren dør, begynner å rydde i sakene hennes på loftet. Da trer det snart fram et langt mer komplekst bilde av kvinnen han trodde han kjente. Fra hun ble tvunget inn i et arrangert ekteskap med en langt eldre mann på 50-tallet – som hun forlot, via en frigjort fransk-studine og strengt religiøs mor til en radikal aktivist under revolusjonen i 2011.Morens mange ansikter skildrer Egypts skiftende historie, så vel som kvinners begrensninger og muligheter gjennom denne turbulente tiden.På Litteraturhuset møter Rakha professor i arabisk litteratur, Teresa Pepe, til samtale om egyptisk historie, revolusjoner, mødre og sønner.Samtalen er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I en digitalisert verden gir vi mye makt til teknologiselskapene som styrer plattformene vi kommuniserer på. Samtidig henter de ut enorme mengder informasjon om oss alle, enten vi vil det eller ikke, og informasjonen konsolideres blant en håndfull aktører.Hvem sitter bak kontrollspakene? Hvilket ansvar har teknologiselskapene, og hva kan gjøres for å regulere dem?Bente Kalsnes er professor ved Institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania. Der forsker hun blant annet på politisk bruk av sosiale medier, plattform-makt, desinformasjon og kunstig intelligens. I 2019 ga hun ut boken Falske nyheter. Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten.I dette foredraget tar hun for seg tek-gigantenes innflytelse i Norge og hva vi kan gjøre for å sikre oss et fritt og rettferdig ytringsrom.Arrangementet er en del av «I løgnens tid», en foredragsserie viet desinformasjon og propaganda. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Politisk propaganda» sender kanskje tankene til nazistenes eller kommunistenes plakater og slagord under og etter andre verdenskrig. I dag er propaganda vanskeligere å få øye på. Kunstig intelligens, trollfabrikker og falske nyheter er bare noen av de mange moderne virkemidlene som brukes av politiske aktører i kampen om å kontrollere opinionen. Putins Russland er alene estimert til å kontrollere over en million falske profiler på sosiale medier, og bruker over 15 milliarder kroner årlig på valgpåvirkning og informasjonskrigføring.Hvordan ser dagens politiske propaganda ut? Hvilke krefter står bak, og hva kan vi gjøre for å forsikre oss om at det vi leser er sant?Kristin Skare Orgeret er professor ved Institutt for journalistikk og mediefag, OsloMet. Her underviser hun i medier og journalistikk og forsker på medienes samfunnsrolle og maktrelasjoner. Hun leder også forskningsgruppa MEKK – medier i krig og konflikt.I dette foredraget vil hun fortelle om noen av propaganda- og desinformasjonskampanjene som omgir oss i dag, og hva vi kan gjøre for å verne oss mot dem.Arrangementet er en del av «I løgnens tid», en foredragsserie viet desinformasjon og propaganda. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Propaganda er blitt brukt for å påvirke folks meninger i flere hundre år. Men de siste årene har den endret karakter. Hvor går grensen for hva som kan regnes som propaganda? Hvordan har propaganda endret seg gjennom historien, og hvilke former tar den i dag?David Erland Isaksen er førsteamanuensis i kommunikasjon ved Universitetet i Sørøst-Norge, med doktorgrad i retorikk. Han forsker særlig på politisk debatt, språkmønstre og sammenhenger mellom språk og vold.I dette foredraget vil Isaksen gi et overblikk over propagandaens historie, med særlig fokus på 1900-tallet og frem til i dag.Arrangementet er en del av «I løgnens tid», en foredragsserie viet desinformasjon og propaganda. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva kjennetegner den nye arabiske litteraturen? Forfattere som var involvert i den arabiske våren i 2011 sitter i dag fengslet, lever i eksil eller må forholde seg til den politiske undertrykkelsen, krigene og den desillusjonerte stemningen som har preget regionen i tiden etterpå. Hvordan kommer disse erfaringene til uttrykk i litteraturen?Teresa Pepe er professor i arabisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun har forsket på arabisk litteratur både under og etter den arabiske våren. Hun er forfatter av boka Blogging from Egypt: Digital literature, og er redaktør for en rekke artikkelsamlinger og tidsskrift, deriblant Arabic Literature in a Posthuman World.I dette foredraget vil hun undersøke hvordan den arabiske kulturen har utviklet seg siden revolusjonene i 2011. Hun vil vise hvordan forfattere som Ahmed Naji, Mohammed Rabie, Basma Abdel Aziz, og Alaa Abd al-Fattah tar i bruk dystopiske og fryktinngytende historier for å reflektere en verden preget av både økologiske og teknologiske endringer, og der den politiske undertrykkelsen, volden og krigene er økende.Dette er bøkene Teresa Pepe fokuserer på i foredraget, alle er tilgjengelige i engelsk oversettelse.Ahmed Naji, Using LifeMohammad Rabie, OtaredBasm Abdel Aziz, The QueueAlaa Abd al-Fattah, You Have Not Yet Been Defeated Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Det finnes ikke noe skille mellom liv og filosofi», pleier Toril Moi å sitere Simone Beauvoir på.Dette har vært grunntanken i Mois mangeårige forskningsarbeid innen litteraturvitenskap, kjønnsforskning og filosofi. Med titler som Sexual/Textual Politics, Simone de Beauvoir. En intellektuell kvinne blir til, Ibsens modernisme og Revolution of the Ordinary, har hun etablert seg som en av Norges mest fremstående intellektuelle, og som en internasjonalt toneangivende forsker.I år er Moi aktuell med to utgivelser viet hennes liv og virke: Essaysamlingen På jakt etter Norge. En personlig og historisk reiseskildring fra 1950-tallets kulturliv, hvor Moi utforsker norske væremåter og norsk identitet, og Ane Farsethås' samtalebiografi Toril Moi. I frihetens tegn. Her er det Mois eget liv og virke som danner materiale for en utforskning av de filosofiske, politiske og eksistensielle spørsmålene hun har undersøkt.Moi har skrevet om litterære forbilder som Margaret Atwood, Ursula Le Guin, Doris Lessing, Philip Pullmann, Annie Ernaux – og en av Norges største samtidsforfattere, Vigdis Hjorth. Moi framhever Hjorths evne til å finne og vise fram de grunnleggende eksistensielle sidene ved livet, også i den tilsynelatende trivielle hverdagen. Hjorths forfatterskap er preget av underliggende filosofiske spørsmål, som behandles både dypt alvorlig og med selvironisk humor. Hennes siste roman Gjentakelsen fikk strålende mottakelse, og ble belønnet med Kritikerprisen og Ungdommens kritikerpris.Hjorth og Moi har fulgt hverandre tett, og møttes sist på Litteraturhusets scene da Moi intervjuet Hjorth om Arv og miljø i 2016. Nå møtes de igjen til samtale, ledet av Moi-biograf og redaksjonssjef i Morgenbladet Ane Farsethås, om hverdagsliv, eksistens, og litteraturens plass i turbulente tider. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det var under den arabiske våren at egyptiske Youssef Rakha først begynte å skrive romaner. Marokkanske Soukaina Habiballah publiserte sin første diktsamling kort etter, mens fransk-marokkanske Leïla Slimani jobbet som journalist på den tiden, og rapporterte fra protestene som brøt ut i land etter land i Nord-Afrika og Maghreb-regionen, før hun gikk til fiksjonen.Hvordan har disse erfaringene formet litteraturen deres? Alle de tre forfatterne utforsker kampen for frihet, enten det er på et personlig eller kollektivt plan.Kan man snakke om en post-arabisk vår-litteratur, eller er det bare en hendig merkelapp for oss i Vesten?«Akkurat som arabiske muslimske liv, er ikke arabisk muslimsk litteratur verdt den siviliserte verdens oppmerksomhet,» skrev Rakha i et essay i Guernica i fjor.Soukaina Habiballah er en prisvinnende forfatter som står bak fire diktsamlinger, en novellesamling, en roman og et skuespill, Nini Ya Momo.Youssef Rakha ble valgt ut som en av de beste arabiske forfatterne under 40 av Hay-festivalen i 2009. Han er forfatter av en rekke kritikerroste romaner og poesiutgivelser, sist romanen The Dissenters.Leïla Slimani er en av de fremste forfatterne innenfor franskspråklig litteratur i dag. Hun vant den prestisjetunge Prix Goncourt for romanen Vuggesang i 2016, og har begeistret kritikerne med trilogien om en fransk-marokkansk familiesaga.Habiballah, Rakha og Slimani møtte journalist og kritiker Helene Hovden Hareide til samtale om frihet og revolusjoner, og om litteraturens kraft, for lesere, forfattere og til å bevege verden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Abdulrazak Gurnah ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 2021, som første afrikansk-fødte forfatter på nær 20 år, blant annet for å ha «belyst kolonialismens virkning og flyktningers skjebne». Nå er han aktuell med sin første nye roman etter Nobel-tildelingen, og da har han beveget seg langt nærmere vår tid. Romanen (til norsk ved Ragnhild Eikli) har fått tittelen Tyveri. Men hva blir stjålet, og hvem er tyven?I et postkolonialt Øst-Afrika preget av omveltning tidlig på 1990-tallet, møter vi gutten Badar. Han sendes vekk fra Zanzibar av fosterforeldrene for å tjene hos en rik familie på fastlandet, i Dar-es-Salaam. Her føler han seg underlegen og uvitende, men blir snart tatt inn i varmen av sønnen i huset, Karim, og når Badar senere beskyldes for tyveri av arbeidsgiveren, får han flytte inn hos Karim og hans forlovede, Fauzia.I et finslipt og presist språk skildrer Gurnah de dypt menneskelige erfaringene til de tre unge gjennom oppvekst og prøvelser, og utforsker menneskelige relasjoner, med karakteristisk empati og blikk for ulikhet og utenforskap.Abdulrazak Gurnah er professor i postkolonial litteratur, og forfatter av elleve romaner, deriblant de kritikerroste Paradis og Etterliv. Gurnah er en antydningens mester, og gjennom et lavmælt språk skaper han svært gjenkjennelige karakterer, med feil og mangler, hele tiden med et særlig øye for dem som kjenner seg fremmedgjorte av omgivelsene.En av dem som har fulgt Gurnahs forfatterskap, og attpåtil hatt ham som mentor, er forfatterkollega og historiker Nadifa Mohamed. Her møter hun Gurnah til samtale om tyveri og svik, tillit og tilhørighet.Samtalen er på engelsk, og fant sted i Universitetets aula.Arrangementet er støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fransk-marokkanske Leïla Slimanis egen familie er inspirasjonskilden for den kritikerroste trilogien hennes: De andres land, Se oss danse og årets utgivelse Jeg skal føre ilden videre (alle til norsk ved Agnete Øye).Vi følger familien Belhaj gjennom tre generasjoner, fra franske Mathilde følger med ektemannen Amine til hans hjemland Marokko etter andre verdenskrig, og deres strev med å finne seg til rette mellom to kulturer som til dels er fiendtlig innstilt til hverandre, deretter datteren Aïcha gjennom oppvekst i Marokko og studietid i Frankrike, før siste bind fører historien fram til vår tid gjennom Aïchas datter Mia.I den episke familiesagaen er det plass til kjærlighetshistorier og sex, vold og rasisme, mens Marokkos og den øvrige verdens historie og strømninger stadig påvirker familiens vei. Franske Mathilde strever med å tilpasse seg de trange rammene for kvinnerollen på den marokkanske landsbygda, mens datteren Aïcha føler seg beglodd og utenfor som marokkaner i Frankrike. I et levende og direkte språk skildrer Slimani familiemedlemmenes ulike kamper for å høre til, for å skape et hjem og et fellesskap.Leïla Slimani er en av våre mest sentrale franskspråklige forfattere. Hun slo for alvor gjennom med den prisbelønte thrilleren Vuggesang, som hun ble tildelt den prestisjetunge Goncourt-prisen for i 2016. Hun har siden skrevet en rekke kritikerroste romaner og sakprosatitler.Slimani møtte førsteamanuensis i fransk litteratur, Kjerstin Aukrust, til samtale om hjem, tilhørighet, og en familiehistorie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Slitne pensjonater med odde karakterer, mystiske malerier som dukker opp og forsvinner igjen, illevarslende drømmer, og hemmeligheter som sakte rulles ut.Elementer som kunne vært hentet fra en klassisk mysterieroman, men som dukker opp i de nyeste romanene til både Rune Christiansen og Sigbjørn Skåden. På hver sin måte går forfatterne i aktiv dialog med mysterielitteraturen, samtidig som de setter sitt spesielle særpreg på bøkene, slik at alt er både litt kjent og helt nytt.Rune Christiansens roman Tragedie under drivende skyer følger Kerstin fra Norge til et lite sted på nordvest-kysten av Frankrike. Her tror hun at hun skal finne roen til å bearbeide farens død, men når en ung gutt dør, blir hun trukket inn i etterforskningen og i hemmelighetene i lokalsamfunnet. Christiansens sedvanlige poetiske og dvelende språk bygger under romanens mystiske stemning, og pakker elegant ut historien mot den gåtefulle løsningen.I Sigbjørn Skådens roman Planterhaug dras førstebetjent Huuva fra Oslo til den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten, hvor farens familie kommer fra. Han skal oppklare et gammelt dødsfall som ingen har stor interesse for, men blir fort fanget i nye dødsfall, lokal overtro, og skygger fra sin egen fortid. Skåden blander samisk folklore, nordnorsk gemytt og sprelsk fantasi sammen til et univers hvor bare én ting er sikkert: Du kjeder deg ikke.Rune Christiansen har vært en sentral stemme i norsk litteratur siden debuten i 1986, og har en lang rekke diktsamlinger, romaner, essaysamlinger og gjendiktninger bak seg.Sigbjørn Skåden er forfatter av flere romaner og diktbøker på både norsk og samisk. Han er også en sentral samisk kulturaktør, og Planterhaug er parallellutgitt på norsk og tornesamisk under tittelen Láŋtdievvá.I denne samtalen snakker Christiansen og Skåden med forfatterkollega Erlend Loe om å skrive mysterielitteratur, og å bruke gåter til å utforske relasjoner mellom mennesker. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forfatter-bauta Lars Saabye Christensen har gjennom snart femti år som forfatter klart å kombinere bred leserappell med fremragende litterær kvalitet. Oppvekstskildringene om Kim, Ola, Sebastian og Gunnar har blitt folkeeie, og samtidig har han vunnet det meste av store litterære priser, deriblant Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris. I 2024 ble han også belønnet med Brages hederspris for sin ruvende og rikholdige bibliografi.Saabye Christensens forfatterskap teller så langt over 70 utgivelser og viser en enorm bredde, og evne til stadig utforskning og fornyelse. Også som novelleforfatter står han sterkt, og i år er han ute med sin første novellesamling på over ti år. Novellene i Haren spenner fra hva som kan skje når en forsmådd debutant tar hevn på en etablert forfatterstjerne, via glemte og gjemte sanger, til folk som husket bryllupsdagen, men glemte ekteskapet. Her kommer særlig Saabye Christensens sorgmuntre grunntone godt frem, og hans unike evne til å trekke den nære samtiden inn i litteraturen gjennom fortetta og presise situasjonsbilder.Saabye Christensen begeistrer stadig nye generasjoner lesere med tidløs, universell og fengslende historiefortelling, og hans forfatterskap har vært en viktig inspirasjon for forfattere på tvers av generasjoner. En av disse er Mikkel Bugge, som også har markert seg som novelleforfatter. Han har fulgt forfatterskapet tett, og gikk også på skrivekurs hos Saabye som ung forfatterspire. Nå møtes de to til samtale om å skrive noveller, humørfylte skråblikk og Saabye Christensens omfangsrike forfatterskap. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Vi tenkte vel at kjærligheten var denne plassen i lyset der ingenting kan ta en, men vi visste ikke hvordan vi skulle holde oss fast der.»En kvinne søker trøst i den vinterlige Berzelli-parken i Stockholm, mens hun venter på at faren skal dø. En far som aldri var mye til far. Hvor mye kan man tilgi en alkoholisert pappa? Hovedpersonen Nina Stjärne minnes en familie fylt av tapere og opphøyde enere, hvor nesten alle blir psykisk syke og drukner én etter én. De finnes i innsjøer, hav, fjorder eller forsvinner i alkoholen, «søvnens svarte vann» mens badekar renner over.Sara Stridsbergs sjette roman, Farvel til Panic Beach, oversatt av Monica Aasprong, er et mektig familieepos som følger den friksjonsfylte Stjärne-familien fra 1917 frem til i dag, en familie som lever på en scene der blendende lys og avgrunnsdypt mørke avløser hverandre. Om somrene reiser de til Panic Beach, et barndomsparadis, med skjell, måkeskrik og bikinikropper, men også et sted hvor håpet drukner. I grenselandet mellom myter og sosialrealisme, i et poetisk skinnende språk skriver Stridsberg frem en broket familiekrønike om omsorg, misbruk og hengivelse. Og vannet.Sara Stridsberg er en av våre aller fremste nordiske samtidsforfattere. Med kritikerroste noveller, skuespill og romaner som Drømmefakultetet, Hunter i Huskvarna, Beckomberga og Kjærlighetens Antarktis, har hun skapt et litterært univers som blander et grensesprengende poetisk språk med en ubehagelig, men samtidig magnetisk, utforskning av menneskets mørkeste sider. Her kan du høre henne i samtale med forfatter og litteraturkritiker Kaja Schjerven Mollerin om minner, håp og familier i oppløsning. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jenny Erpenbeck er unik i sine kunnskapsrike, dyptloddende og fryktløse skildringer av tysk og europeisk historie. Forfatterskapet hennes omtales som et av vår tids viktigste, og kritikerne snakker ofte om når, og ikke hvis Erpenbeck får Nobelprisen i litteratur. I år ble også hennes siste roman Kairos belønnet med den internasjonale Bookerprisen. Her følger vi et stadig mer dysfunksjonelt kjærlighetsforhold, som speiler den autoritære og langsomt døende DDR-staten der romanen foregår. Det handler om kjærlighet og lidenskap, men minst like mye om makt, kunst og kultur.I forfatterskapet kombinerer Erpenbeck sterk historisk bevissthet med et formsikkert og fintfølende språk, og skriver frem Europas nære historie med skarp og særegen stemme. Bøkene hennes undersøker temaer som identitet og hukommelse, og viser oss de menneskelige omkostningene i de totalitære regimenes tid i Europa. Hvordan fortsetter fortiden å forme nåtiden og fremtiden?Forfatterskapet til Erpenbeck inkluderer noveller, essays, skuespill og en rekke kritikerroste romaner, og fire av dem er hittil utgitt på norsk i Ute Neumanns oversettelse: Gå, gikk, har gått, Alle dagers ende, Hjemsøkelse og Kairos.Når Erpenbeck gjestet Litteraturhuset 5. november 2024, møtte hun forfatter og forlegger Mattis Øybø til en samtale om mørk og brennhet europeisk historie.Arrangementet er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Bygge og druknes. Bygge. En gang skulle de få igjen for all tiden de hadde stjålet fra henne.»Når Rávdná, datteren Ingá og resten av gruppen med nomadiske samer vender tilbake til sommerbyen, ligger hele dalen under vann. Den lokale innsjøen har blitt demmet opp, uten forvarsel og uten hensyn til de som bor der deler av året. Mens de ror på sjøen for å samle opp eiendeler som flyter i vannet, ser de takene på gammene sine under seg.I sin første roman Dra ikke til havet (til norsk ved Erik Krogstad), tar Elin Anna Labba leseren tilbake til første halvdel av 1900-tallet, en tid da samiske levemåter måtte vike for framveksten av et moderne Sverige og vannkraftverkene, infrastrukturen og gruvene som fulgte med den nye industrien.Spenningen mellom det tradisjonelle og det nye speiles i forholdet mellom mor og datter, med den steile og stolte Rávdná, som vil tvinge staten til å behandle dem som folk, og den konfliktskye og usikre Ingá, som vil gå inn i det nye samfunnet og bli som de andre. Det moderne samfunnet vokser stadig tettere rundt dem, og de må finne ut av hvem de skal være i en ny tid, både som folkegruppe og som individer.Elin Anna Labba er en svensk-samisk journalist og forfatter. Sakprosadebuten Herrene sendte oss hit, som dokumenterer den historiske tvangsflyttingen av nomadiske samer på starten av 1900-tallet, begeistret både kritikere og publikum, og ble tildelt Augustprisen for beste sakprosabok. Boka ble rost for å gi stemme til de som ble tvangsflyttet og fortelle historien på deres premisser. Når Labba nå beveger seg over i skjønnlitteraturen med Dra ikke til havet, fortsetter hun arbeidet med å fortelle samisk historie fra et samisk perspektiv, med komplekse karakterer, vonde konflikter, og et vakkert og billedrikt språk.Labba møter forfatterkollega Amalie Kasin Lerstang til samtale om tradisjoner og modernitet, mødre og døtre, og vann som både livgivende og truende element. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Siden Donald Trump tiltrådte sin andre periode som USAs president 20. januar, har oppsiktsvekkende hendelser kommet på løpende bånd. Fra å fastslå landets offisielle kjønn til å bytte navn på Mexicogulfen til Amerikagulfen, samt en rekke inngripener på den internasjonale diplomatiske scenen, har presidenten fått mye oppmerksomhet i media.Samtidig gjør administrasjonen hans et omfattende arbeid for å bygge ned føderale myndigheter, kneble ytringsfriheten og svekke kongressen på juridisk og administrativt plan. Utviklingen blir beskrevet som et regimeskifte og en grunnlovskrise, med Trump-administrasjonen som spydspiss for et nytt amerikansk rike.Hva er det egentlig som foregår? Hvilke endringer har Trump fått til så langt, og hvilke konsekvenser vil det ha for det amerikanske folket?Hilde Eliassen Restad er førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap og internasjonale relasjoner (ISIR) ved Oslo Nye Høyskole, med doktorgrad i amerikansk politikk, og er en mye brukt kommentator i norsk media. Hun er også forfatter av boken Det amerikanske paradokset, der hun blant annet leser landets idealistiske selvbilde opp mot dets mangslungne politiske historie.I dette spesialforedraget Restad loseross gjennom de første ukene med Trumps regjering og sette hendelsene i historisk politisk kontekst. Er dette virkelig slutten på USA som liberalt demokrati? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Vektaren elskar babyar. Kanskje fordi babyar ikkje stel.Babyar elskar vektaren. Kanskje fordi han ikkje drar med seg babyar på utsal.»I ein Sephora-butikk på Champs-Élysées i vår tid står ei sikkerheitsvakt og betraktar kundane. Tidleg på 70-talet kjem Ferdinand til Paris og må læra seg dette nye landet å kjenne. På 90-talet jobbar venane Ossiri og Kassoum nattskift i den parisiske undergrunnen.Tre generasjonar innvandrarar fortel historiene sine i Betalt for å stå, den sensasjonelle debutromanen til Armand Patrick Gbaka-Brédé, betre kjent som Gauz'. Med leikent språk, drivande handling og mykje observasjonshumor, er Betalt for å stå (til norsk ved Tove Bakke) ein fandenivaldsk komedie om fransk koloniarv sett frå ståstaden til serviceklassen.Gauz' er forfattar, redaktør og dokumentarfilmskapar frå Elfenbenskysten. Romanen Debout-Payé vart hylla av meldarane då han kom i 2014, og den engelske omsetjinga vart i 2023 kortlista til den høgthengande prisen Booker International.På Litteraturhuset møter Gauz' journalist og forfattar Yohan Shanmugaratnam til samtale om klasse, kapitalisme og rolla som sikkerheitsvakt.Samtalen er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Og dette er eigentleg det verste med historier: at dei må forteljast. Dei kan ikkje berre kome susande som ein komet og eksplodere på himmelen.»Helga Mork har forsona seg med å leve åleine, som den smått isolerte forfattaren i vestlandsbygda Volke. Heilt til det flyttar inn eit forfattarpar i nabohuset i den vesle bygda, og Helga dessverre fell pladask for den gifte Even.Med Her kjem sola har Gunnhild Øyehaug skrive ein kjærleiksroman, men i kjent øyehaugsk stil er det langt frå nokon rett fram-forteljing: Det er like mykje ei bok om språk, om det alternative universet Verkelegheita, om Hervor frå campingen og hønene hennar – og litt om Hamlet.Gjennom femten romanar, novelle-, dikt- og essaysamlingar har Gunnhild Øyehaug etablert seg som ei av våre mest originale og leikne forfattarar. Få evnar som Øyehaug å få fram det makelause i det heilt kvardagslege, eller å skrive så liketil om alternative univers og overnaturlege hendingar.Øyehaug har fått mellom anna Sultprisen og Doublougprisen for sin forfattarskap, og er gjendikta til ei rekke språk. I år kjem også dei samla novellene hennar ut i eit band.Ein som har følgt Øyehaugs forfattarskap heile vegen, er forfattarkollega Johan Harstad. No møter han henne til ein samtale om brennande kjærleik, historieforteljing og alternative univers. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Water remembers. It is humans who forget.»En vanndråpe finner veien fra oldtidens Mesopotamia til en gategutt i London på 1840-tallet, så videre til en yazidisk familie i dagens Irak. Tre personers liv og skjebner bindes sammen gjennom to elver – Themsen og Tigris – og vannet som renner gjennom dem.I romanen Det er elver på himmelen (til norsk ved Bente Klinge) vever Elif Shafak sammen svunne riker, kolonitidens plyndringer, moderne konflikter og læren om vannets kretsløp, i en handling som strekker seg fra oldtiden og frem til dagens konflikter i Midtøsten. Med spenning, humor og et dyptloddende språk, er Det er elver på himmelen en bok som begeistrer og fascinerer, og har blitt hyllet av forfattere som blant annet Ian McEwan, Arundhati Roy og Mary Beard.Tyrkisk-britiske Elif Shafak er en av verdens fremste forfattere av historiske romaner. Gjennom sine fjorten romaner på tyrkisk og engelsk, har hun utforsket kulturelle spenninger og sosioøkonomiske ulikheter mellom øst og vest. Hun har i tillegg vært en aktiv stemme i kampen for ytringsfrihet og kvinners rettigheter, en samfunnsaktivisme som preger både skjønnlitteraturen og sakprosaen hennes. Hun bor i selvvalgt eksil i London, etter stadige rettslige trusler i Tyrkia mot virket hennes som forfatter.På Litteraturhuset møtte Shafak journalist og forfatter Marte Spurkland til en samtale om tid, aktivisme og vannets hukommelse.Samtalen er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jennifer Nansubuga Makumbi er en ugandisk-britisk forfatter, kjent for debuten Kintu, så vel som novellesamlingen Manchester Happened og romanen The First Woman. Hun har blant annet blitt tildelt Commonwealth Short Story Prize og Windham-Campbell Literature Prize, samt blitt kåret til en av de hundre mest innflytelsesrike afrikanerne av New African magazine. Dette er Makumbis leseliste:Brit Bennett, The Vanishing HalfYvonne Battle-Felton, Curdle CreekChinua Achebe, Things Fall Apart Arrow of GoodNgugi wa Thiong'oWole SoyinkaNamwali Serpell, The Old Drift The FurrowsAyọ̀bámi Adébáyọ̀, Stay With MeAyesha Haruna Attah, The Hundred Wells of SalagaLeila Aboulela, Lyrics Alley River Spirit Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ein stad under jorda ligg eit voksbarn gravlagt. Voksbarnet, på storleik med underarmen på eit menneske, er forma av bivoks, og utstyrt med negler og hår fra ein person som er meint å lide. I 400 år har det liggje nedgravd, fått med seg menneske som har kome og gått, alle endringane i omgivnadene. Men aller først tilhøyrde voksbarnet adelskvinna Christenze Kruckow, og følgde henne i 40 veker, fram til ho og hennar venninner vart brent på bålet mistenkt for bruk av trolldom.Med utgangspunkt i trolldomsprosessane på Sydfyn og Aalborg rundt 1596-1621, gir Olga Ravn med boka Voksbarnet, til norsk ved Inger Bråtveits, eit historisk blikk på vald mot kvinner, tru og trolldom. Historia blir skildra med både humor og varme gjennom voksbarnets auge, som gjennom si udødelegheit verkar som ein portal mellom hendingar i samtid og datid. Kva er det med voksbarnet, eit ikkje-levande objekt, som gjer at det blir den perfekte forteljar?Olga Ravn er ei av Danmarks fremste forfattarar. Ho har utgitt ei rekke kritikarroste titlar, slik som Dei tilsette som ho òg blei nominert til Den internasjonale Booker-prisen for, og Arbeidet mitt som ho fekk Politikens litteraturpris for.No vender ho attende til Litteraturhuset for å snakke med forfattar og kjønnsforskar Wencke Mühleisen om kvinnelege fellesskap og hekseri. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fra den intellektuelle W. E. B. Du Bois til aktivisten Malcolm X, fra statslederne Kwame Nkrumah og Muammar Gaddafi til kunstnere som poeten Aimé Césaire og artisten Bob Marley – de har alle til felles at de har spilt en rolle i panafrikanismens historie.Panafrikanismen er en politisk, intellektuell og kulturell bevegelse som først oppsto rundt forrige århundreskifte blant afrikanere i diaspora, i Storbritannia, USA og de vestindiske øyer. De kjempet for en felles, svart identitet, for avkolonisering av det afrikanske kontinentet, for at svarte i diasporaen skulle vende tilbake til Afrika og styrke kontinentet der, og enkelte ønsket et Afrikas Forente Stater.Hvilken rolle har panafrikanismen spilt i ulike afrikanske staters selvstendighetskamper, og i å skape et fellesskap for kunst, kultur og identitet blant svarte? Og hvilken betydning har den nye bølgen av panafrikanisme vi ser i dag?Hakim Adi er en prisvinnende historiker og forfatter, og den første historikeren med afrikanske røtter til å bli historieprofessor i Storbritannia. I dette foredraget gir han en innføring i panafrikanismens historie.Foredraget er på engelsk, og arrangementet inngikk i Black History Month Norway. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I kjølvannet av #metoo har den franske offentligheten vært preget av en rekke historier om seksuelle overgrep. Gjennom bøker som Vanessa Springoras Samtykket og Camille Kouchners Den store familien, har temaer som overgrepskultur, seksuell lavalder, samtykke, og maktmisbruk blitt problematisert.Trist tiger av Neige Sinno (til norsk ved Egil Halmøy) skriver seg inn i denne rekken utgivelser, samtidig som boka tar samtalen til et litterært nivå. Varslingen er nødvendig, men også tung, og for å ta et oppgjør med sin egen overgrepshistorie, går Sinno til skjønnlitteraturen. Ved å analysere verk av blant annet Vladimir Nabokov, Virginia Woolf, Toni Morrison og Virginie Despentes, utforsker hun makt og maktesløshet, forutinntatte sannheter i kulturen, og hvordan man skal finne et språk for å snakke om denne typen erfaringer.Neige Sinno er en fransk forfatter, med doktorgrad i amerikansk litteratur. Trist tiger ble hennes store gjennombrudd både i Frankrike og internasjonalt.Boka ble en bestselger og vant en lang rekke priser, blant annet Prix Femina, Prix Littéraire Le Monde, og Prix Goncourt des lycéens (tilsvarende Ungdommens Kritikerpris her i Norge), og har blitt trukket fram av forfattere som Annie Ernaux og Kathrine Nedrejord.Hadia Tajik er stortingsrepresentant og justispolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, med utdannelse innen journalistikk, menneskerettigheter og rettsvitenskap. Her møtes Sinno og Tajik til samtale om overgrepskultur og maktmisbruk, og å bruke litteraturen som inngang til levde erfaringer.Samtalen er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.