Podcasts about akademisk

Studentane ved sosionomutdanninga i Bergen tok initiativ til og starta BUS i 1998. Forsking hadde då vist at det var eit underforbruk av sosiale tenester og manglande informasjon om velferdstilbod og rettar. Mange som hadde behov for velferdstenester visste ikkje kor dei skulle søke og korleis finne fram i systemet. Studentane ved sosionomstudiet kjende sitt samfunnsansvar og ønska å gjera noko; BUS såg dagens lys. Sidan då har BUS vore ein del av sosionomstudiet ved HVL, her arbeider studentane frivillig på ettermiddag og kveld, frå måndag til torsdag kvar veke, og driv si eiga sosialrådgjeving. Behovet for BUS har ikkje minka med åra, snarare tvert imot. Under innslaget møter du frivillige medarbeidarar, studentassistent, koordinator og veiledarar i BUS i engasjert samtale om kva tilbodet betyr for studentane, for brukarane, for utdanninga og for samfunnet. Av personvernhensyn er noen spørsmål fjernet, og noen lest inn på nytt. Akademisk aften er et samarbeid mellom NHH, HVL, biblioteket og Universitetsbiblioteket

Akademisk frihet // Er trikk utdatert? // Hjertesirkel // NSO har demonstrertMens Thayra har vært på et arrangement om akademisk frihet, slaktes trikken i en kronikk i Avisa Oslo. Du får vite hva hjertesirkel for studenter er for noe, og vi snakker med NSO-leder kaja Ingdal Hovdenak som demonstrerte foran stortinget i går.I studio: David Megard Grønli, Ingrid Karoline Karlsen, Thayra Michelle BogdanTeknikk: David Megard Grønli

I denne episoden møter du Andreas Paulsen, tidligere CEO i Europe Active – det Europeiske bransjefellesskapet. Andreas har en utrolig spennende CV og erfaring fra treningsbransjen både i Danmark, men også internasjonalt, og har de siste fire årene jobbet aktivt i Europe Active for å sette treningssenterbransjen på agendaen når det gjelder å være en viktig aktør for forebyggende helse i Europa. Hør hvordan Europe Active endret måten de jobbet på som følge av Covid-19, hva de gjør i dag og hvordan treningsbransjen kan bli en del av løsningen på helseutfordringene i Europa. Vi snakker også om hvordan bransjen kan gjøre det bedre økonomisk, hva som blir viktig i tiden fremover, hvorfor det er viktig å få på plass bransjestandarder, og Andreas deler sine beste råd for hvordan skille seg ut i en tøff bransje og utnytte de markedsmulighetene som ligger foran oss.

Hvordan må vi tenke for å bygge en by som er sosialt inkluderende og har minst mulig klimagassutslipp? Du møter du forskeren, nytenkeren og de som allerede har startet byggingen av et fremtidsrettet boligprosjekt. Anne Sofie Bjelland fra Høyskolen på Vestlandet snakker om hvordan boliger i Norge har utviklet seg og hvilke boligutfordringer vi har i Norge i dag. Tina Larsen,seniorarkitekt hos Byarkitekten i Bergen, snakker om bopilotprosjektet, som utforsker hvordan kommunen kan være pådriver for alternative boligløsninger i fremtiden. Og til slutt får du møte Silje Klepsvik fra arkitektkontoret Kaleidoscope Nordic som står bak delegården som nå er under oppføring i Damsgårdssundet. Podkasten inngår i en foredragsserie om bærekraft og forskning, som er en del av prosjektet Bærekraftslaben på Bergen Offentlige Bibliotek. Gjennom episodene får du møte akademikere, forskere og andre, som belyser ulike bærekraftstema som er viktige i vår tid. Du finner mer forskning om de ulike temaene på baerekraftsforskning.no. Akademisk aften er et samarbeid mellom HVL, biblioteket og Universitetsbiblioteket.

Dagens episode handler om arbeidsmarkedet i Norge for innvandrere. Vi hører historier om de som har søkt hundrevis av stillinger uten å komme til et eneste intervju, de som har lange utdannelser fra andre land som ikke er noe verd når man kommer til Norge og dem som har gått til skrittet med å skifte navn for å få napp på jobbsøknader. Har vi et system som er diskriminerende og rasistisk? Og hvordan kan vi skape et mer inkluderende og bærekraftig arbeidsmarked? Her møter du Benedicte Nessa fra forskningsinstituttet Norce som snakker om det norske arbeidsmarkedet for innvandrere og Francine Mbanza Jensen som startet Unity Spark og er leder for det flerkulturelle ressurssenteret Empo. Dagens episode er på engelsk. Podkasten inngår i en foredragsserie om bærekraft og forskning, som er en del av prosjektet Bærekraftslaben på Bergen Offentlige Bibliotek. Gjennom episodene får du møte akademikere, forskere og andre, som belyser ulike bærekraftstema som er viktige i vår tid. Du finner mer forskning om de ulike temaene på baerekraftsforskning.no. Akademisk aften er et samarbeid mellom HVL, biblioteket og Universitetsbiblioteket. Du kan lese episoden her:

FC Helsingør kom stærkt tilbage på sejrssporet lørdag eftermiddag mod Thisted FC efter nederlaget i Gladsaxe for en uges tid siden. Vi taler om de to kampe, tjekker tabellen og ser frem mod Aarhus Fremad i næste runde.   Emner:  - Kampen mod Akademisk Boldklub  - Kampen mod Thisted FC  - Status på 2. Division  - Aarhus Fremad venter fredag på Riisvangen   Medvirkende: Morten Højer Mathiesen (Cementen) Christian Lund Ewald (FCH fan)   Vært & lyd:  Dennis Hynnecke   Introspeak:  Morten Stig Bork Jørgensen   Rigtig god lytter, Forza Helsingør  

Er kunstig intelligens bare en energikrevende og lite miljøvennlig teknologi, eller kan teknologien også hjelpe oss til å bli mer bærekraftig? Og hvordan vil KI påvirke mediebildet, demokratiet og arbeidsmarkedet? Norges teknologiguru, Eirik Solheim, gir oss et overblikk over teknologien og ser på den siste utviklingen i dagens episode, tatt opp 9. mars 2024. Podkasten inngår i en foredragsserie om bærekraft og forskning, som er en del av prosjektet Bærekraftslaben på Bergen Offentlige Bibliotek. Gjennom episodene får du møte akademikere, forskere og andre, som belyser ulike bærekraftstema som er viktige i vår tid. Du finner mer forskning om de ulike temaene på baerekraftsforskning.no. Akademisk aften er et samarbeid mellom HVL, biblioteket og Universitetsbiblioteket. Du kan lese episoden her:

Hva må til for å få folk til å leve mer bærekraftig? Skal vi jobbe med å forandre holdninger eller tørre å bruke pisk? Skal vi la det være opp til hver enkelt eller må politikere sette klare føringer og innføre et strengere regelverk? Podkasten inngår i en foredragsserie om bærekraft og forskning, som er en del av prosjektet Bærekraftslaben på Bergen Offentlige Bibliotek. Gjennom episodene får du møte akademikere, forskere og andre, som belyser ulike bærekraftstema som er viktige i vår tid. Du finner mer forskning om de ulike temaene på baerekraftsforskning.no . Akademisk aften er et samarbeid mellom NHH, HVL, biblioteket og Universitetsbiblioteket. Les episoden her: https://bergenbibliotek.no/transkripsjoner/prat_pisk_og_politikk.pdf

For de uindviede lyder begrebet “ikke-muslimsk islam” givetvis en smule kringlet. Ikke desto mindre er netop dét begreb lige nu genstand for en faglig tvekamp i den danske islamdebat.  På en dansk hjemmeside, der er døbt efter samme begreb, kritiserer en artikel af anonyme forfattere nemlig den danske islamforsker og universitetsprofessor Thomas Hoffmann for at være en dårlig og højreorienteret forsker uden erfaring med samtidsislam. Samme artikel findes i en engelsk version og er publiceret af instituttet Bridge Initiative under Georgetown University. Selv kalder Thomas Hoffmann artiklen for “et velorkestreret karaktermord”. Og sagen bliver desto mere speget af, at begrebet “ikke-muslimsk islam” er opfundet af en kollega på Københavns Universitet - Jesper Petersen - som tidligere har problematiseret nogle af Thomas Hoffmanns udtalelser. Men hvad betyder begrebet egentlig? Og har Jesper Petersen en rolle i det, som Thomas Hoffmann omtaler som et karaktermord? Gæst: Jesper Petersen, islamforsker og lektor på Københavns Universitet Vært: Kaare SvejstrupSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Lyt med og få fortællingen, om et af de nyeste stjerneskud på den akademiske himmel. Dawn Shaugnessy får vakt sin videnskabelige interesse af Science Fiction i barndommen og kommer til at være med til at bevise nye grundstoffer i sit arbejdsliv.—Periodisk - er en RAKKERPAK original produceret af Rakkerpak Productions.Historierne du hører bygger på journalistisk research og fakta. De kan indeholde fiktive elementer som for eksempel dialog.Hvis du kan lide min fortælling, så husk at gå ind og abonnér, give en anmeldelse og fortæl dine venner om Periodisk.Podcasten er blevet til med støtte fra Novo Nordisk Fonden. Hvis du vil vide mere kan du besøge vores website periodisk.dkAfsnittet er skrevet og tilrettelagt af Frederik Holst.Tor Arnbjørn og Dorte Palle er producere.Rene Slott står for lyddesign og mix.Simon Bennebjerg er vært.

Det nya begreppet våldtäkt - domare kallar samtyckeslagen för rättosäker. Går den för långt? Universitetskanslerämbetet (UKÄ) har utrett den akademiska friheten – hur ska man tolka rapportens slutsatser? Är den nya Public service-utredningen ett hot mot demokratin och hur vänstervridna är PS-bolagen? Var det rätt av Norge att erkänna Palestina eller är det ett sätt att belöna Hamas för den blodiga massakern? Och till sist: sommarens shortsdebatt - finns den? Och hur ska vi egentligen vara klädda på kontoret i sommarvärmen? Bör män raka sina ben när de har Pradashorts? Gäster: Anna-Karin Wyndhamn, skribent och dr i pedagogik, Karin Olsson, biträdande chefredaktör på Expressen och Widar Andersson, politisk redaktör på Folkbladet. Programledare: Nina Solomin.        

Nämn inte Palestina. Universiteten ska inte bedriva utrikespolitik. Detta uppmanar utbildningsminister Mats Persson Sveriges lärosäten. Samtidigt som han låtit utreda det han kallar cancelkulturen på universiteten. I detta avsnitt gästar Karin Zackari, Julia Willén och Helena Hägglund för att diskutera det palestinska undantaget från yttrandefriheten. Palestinasolidariteten bland akademiker och studenter ställer högerns kulturkrig mot den fria forskningen på sin spets. Läs mer: Mattias Gardell och Irene Molina: Studenterna har rätt om akademisk bojkott https://www.aftonbladet.se/kultur/a/730O89/mattias-gardell-och-irene-molina-om-akademisk-bojkott-mot-israel Catharina Thörn, Håkan Thörn: ”Akademisk bojkott mot Israel är ett stöd för den fria forskningen” https://www.dn.se/kultur/akademisk-bojkott-mot-israel-ar-ett-stod-for-den-fria-forskningen/ Julia Willén: 5, 6, 7, 8 Israel is an apartheid state (Mana) https://tidskriftenmana.se/5678-israel-is-an-apartheid-state/ Björn Lundberg: Gastlightad av utbildningsministern https://bjornlundberghistoria.wordpress.com/2024/05/17/gaslightad-av-utbildningsministern/ PACBI Guidelines for the International Academic Boycott of Israel https://bdsmovement.net/pacbi/academic-boycott-guidelines Lund Academics for Palestine https://www.luap.se/ Incident documentation Academics for Palestine https://tally.so/r/wkYNLj Politics Theory Other med Maya Wind: How Israeli universities deny Palestinian freedom (Podcast) https://soundcloud.com/poltheoryother/towers Maya Wind: Towers of Ivory and Steel:How Israeli Universities Deny Palestinian Freedom (Bok) https://www.versobooks.com/products/3009-towers-of-ivory-and-steel Podcast for Social Research, Episode 78: Student Protests, Faculty Solidarity (Podcast) https://thebrooklyninstitute.com/podcasts/podcast-for-social-research-episode-78-student-protests-faculty-solidarity/

16 maj. Universitetskanslersämbetet har i en rapport undersökt den akademiska friheten i Sverige. Är den hotad och i så fall av vem? Rapportförfattarna Caroline Tovatt och Martin Bergman intervjuas av Andreas Ericson och därefter ger utbildningsminister Mats Persson sin syn.

Skottlands regjering er oppløst, og Humza Yousaf må nå lede en mindretallsregjering. Han risikerer mistillitsforslag etter at De Grønne forlot sin post. Men politiet i Texas viser hvordan man behandler anti-israelske demonstranter som ikke følger politiets ordre. Den velkjente pessimisten Allister Heath, som er redaktør i Sunday Telegraph, mener universitetene leder Vesten mot undergangen. Nick Nolte fra Breitbart News sammenligner demonstrantene med Hitlerjugend. Vår utenriksminister Espen Barth Eide fortsetter å støtte palestinernes sak. Disse temaene diskuterer Erling Marthinsen med Christian Skaug i dagens sending. Velkommen til Dagsorden.

Bør vi forby TikTok, og i så fall: Hva med alle de andre appene vi bruker? Bør norske studiesteder innføre akademisk boikott av Israel? Dette diskuterer vi i ukas redaksjonsmøte, hvor vi også prøver å tolke en illrød caps og et V-tegn i Stortingssalen. ❤️ Manifest Media digger deg, kjære lytter, og vi er helt avhengig av din støtte: Gå til manifestmedia.no/supporter for å bli med i vår supporterklubb. REDAKSJONEN er produsert av Manifest Media. Hvis du har tanker, innspill eller bare bil rose, send en mail til redaksjonen@manifestmedia.no Produsent: Mikkel KvenåsAnsvarlig redaktør: Magnus MarsdalNy episode hver torsdag.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Vad är egentligen akademisk litteracitet och varför är det viktigt att jobba med? I detta avsnitt får du träffa Maria Persson från Akademiskt Språk och Camilla Martinsson från institutionen för ingenjörsvetenskap som tillsammans vrider och vänder på begreppet akademisk litteracitet. Maria och Camilla har hittat nya sätt att samarbeta tillsammans för att integrera arbetet med akademisk litteracitet i studenternas ordniarie undervisning. Medverkande: Maria Persson, Akademiskt Språk Camilla Martinsson, Institutionen för ingenjörsvetenskap Vidare läsning: Eklund Heinonen, M. & Sköldvall, K. (2015). Nu har vi ett gemensamt språk – om ämnesintegrerad undervisning i akademiskt skrivande. I: Högre utbildning 5:2. s. 133–138. Nu har vi ett gemensamt språk – om ämnesintegrerad undervisning i akademiskt skrivande https://eur02.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fhogreutbildning.se%2Findex.php%2Fhu%2Farticle%2Fview%2F772&data=05%7C02%7Cemelie.wester%40hv.se%7C50eb43c7982b4fcb480108dc1e5a2484%7Cbdbf82950fca48548b4b8f57a8ba2815%7C0%7C0%7C638418619697764846%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJWIjoiMC4wLjAwMDAiLCJQIjoiV2luMzIiLCJBTiI6Ik1haWwiLCJXVCI6Mn0%3D%7C3000%7C%7C%7C&sdata=Re8SzjBN7ojlV0Y4t0cUdJdIGtUVlZ4XB8kdE%2FuoCIo%3D&reserved=0 Eklund Heinonen, M., Lennartsson-Hokkanen, I, & Nord, A. (2018). ”Mer än bara text och ord” Akademiskt skrivande i utbildningar i socialt arbete och sociologi. "Mer än bara text och ord" https://eur02.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fuu.diva-portal.org%2Fsmash%2Fget%2Fdiva2%3A1263341%2FFULLTEXT01.pdf&data=05%7C02%7Cemelie.wester%40hv.se%7C50eb43c7982b4fcb480108dc1e5a2484%7Cbdbf82950fca48548b4b8f57a8ba2815%7C0%7C0%7C638418619697773433%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJWIjoiMC4wLjAwMDAiLCJQIjoiV2luMzIiLCJBTiI6Ik1haWwiLCJXVCI6Mn0%3D%7C3000%7C%7C%7C&sdata=vuoDGEYps2wIAOXSnznP6AERL3jHHiNKOOcaHfof8BY%3D&reserved=0 Wingate, U. (2018). Academic literacy across the curriculum: Towards a collaborative instructional approach. Language Teaching, 51(3), 349-364. doi.org/10.1017/S0261444816000264 Akademiskt Språk på Högskolan Väst https://www.hv.se/student/studentstod/studieresurser/akademiskt-sprak/

Det kommer flera tusen mejl till Språket varje år. Hör vilka språkfrågor som är lyssnarnas vanligaste och vad språkvetarna önskar att människor vill veta om språk. Lyssna på alla avsnitt i Sveriges Radio Play. Finns det ett glapp mellan det som språkvetare tycker är intressant och det som folk vill veta? Den frågan vill Susanna Karlsson, docent i nordiska språk vid Göteborgs universitet, ha svar på och har därför kategoriserat mejl som kommit in till programmet Språket. Resultatet hör du i veckans avsnitt.Dessutom hör vi om vad språkvetare runt om i hela världen tycker att allmänheten borde veta om språk.– Vi fick 3500 svar från språkvetare i hela världen, säger Jan-Ola Östman, professor emeritus i nordiska språk vid Helsingfors universitet som har undersökt vad språkvetare globalt tycker att allmänheten borde veta om språk.Har du en språkfråga? Mejla spraket@sverigesradio.seLär dig mer om språkfrågor och vad människor borde kunna om språkArtikel Är det nån som behöver kunna nåt om svenskan? av Susanna Karlsson, från Humtank (från november 2023)Akademisk artikel What should everyone know about language? av Tomas Lehecka, Åbo Akademi och Jan-Ola Östman Helsingfors universitet, (från december 2022)Språkvetare Susanna Karlsson, docent i nordiska språk vid Göteborgs universitet. Gäst Jan-Ola Östman, professor emeritus i nordiska språk vid Helsingfors universitet. Programledare Emmy Rasper.

Det er tid for ny episode av «Nytt på Juss» (eller «Juss på juss»?) – i desember-utgave. Sindre Granly Meldalen (Presseforbundet) og Merete Smith (Advokatforeningen) forteller hva som har rørt seg av jussiske nyheter i denne julemåneden. Ny abortlov: Er det på tide å modernisere abortloven (som er fra 70-tallet) og hvilke endringer foreslår abortutvalget?Forslagene i utredningen kan du lese mer om her Månedens dom: Full frifinnelse i Tengs-saken og krass kritikk av påtalemyndigheten. Har påtalemyndigheten hatt tunnelsyn og gått i bekreftelsesfella – eller gikk dommerne for langt i sine uttalelser?Les dommen her Full gjennomgang av dommen kan du høre i episode 179 Akademisk ytringsfrihet: Rektoren på NTNU måtte gå av fordi hun kritiserte to av universitetets forskere. Hvorfor skapte det så mye rabalder?Les mer om akademisk ytringsfrihet i Kierulf-utvalgets utredning her Fri rettshjelp: Nye regler i rettshjelpsloven ble vedtatt og Merete forteller hvorfor det er verdt å feire med ekstra mye kake. Fuske-sakene: Er gjenbruk av eget stoff slurvete henvisningsteknikk eller selvplagiat og juks?Dom i lagmannsretten: LB-2023-83179 Jusspodden ønsker alle en god jul! Har du temaer du ønsker å høre mer om i det nye året kan du ta kontakt på jusspodden@gmail.com Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

Hanna Winsnes (1789–1872) er mest kjent for sin kokebok Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen – og for Arne Garborgs kritikk av denne kokebok – men i sin samtid var hun en populær romanforfatter, og hennes barnebok Aftnene paa Egelund (1852) kom ut i stadig nye utgaver langt inn på 1900-tallet. Til tross for at Winsnes var konservativ i både klasse- og kjønnsspørsmål, åpnet hun på flere vis for kvinnefrigjøring og løftet fram kvinners medborgerskap i sine to romaner, Grevens Datter (1841) og Det første Skridt (1844). Foredraget drøfter denne spenningen mellom konservative holdninger og kvinnefrigjøring. Anna Mariana Bohlin er førsteamanuensis i nordisk litteratur.Hege Mathilde Storheim har skrevet master om Winsnes.

En rekke empiriske studier viser at det er en positiv sammenheng mellom fysisk aktivitet og akademiske prestasjoner. Andelen studenter som trener regelmessig er for eksempel større på studier med høye opptakskrav enn på studier med lavere opptakskrav. Men denne samvariasjonen mellom trening og akademiske prestasjoner forteller oss ingenting om hvilken retning sammenhengen går. Vi vet ikke om studenter blir smartere av å trene eller om de som trener i utgangspunktet er smartere enn andre. For å teste om mer trening faktisk fører til bedre akademiske prestasjoner gjennomførte forskere ved NHH et felteksperiment i samarbeid med Studentsamskipnaden i Bergen. Vi rekrutterte rundt 800 studenter som ikke hadde kjøpt treningskort i begynnelsen av semestret. Halvparten av disse studentene fikk et gratis treningskort ut semesteret, den andre halvparten fikk ingen ting. I dette foredraget kommer Mathias Ekström fortelle om funnen fra denne studien. Mathias Ekström er førsteamanuensis i adferdsøkonomi ved NHH og medlem av forskergruppen FAIR. Gjennom kontrollerte felteksperiment studerer han de underliggende faktorene som påvirker menneskers valg og adferd, og konsekvensene dette har før samfunnet i stort. Foredraget er en del av serien Akademisk aften og er et samarbeid mellom Bergen Offentlige Bibliotek, Universitetsbiblioteket, NHH og HVL.

Velkommen til et foredrag som vil gi deg et nytt blikk på Bergen by! Søppelbilen, postbilen, take-away, varelevering til butikker og ferske råvarer til favorittrestauranten din: Varetransport - eller urban logistikk - gjør at hverdagen din fungerer. Vare- og tjenestetransport i byen er som blodet i kroppen vår, en essensiell del som frakter det vi trenger til rett sted. Derfor burde det jo være en del av byplanleggingen - men det det ikke – heller ikke i Bergen. Hvor skal lastebilen parkere når den losser varer? Hvordan kan varetransport bli mer miljøvennlig? Kan det være like effektivt å ta i bruk fraktesykler? I forskningsprosjektet CityFreight jobber forskere med å hjelpe kommunen å løse utfordringer knyttet til planer for varetransport i Bergen. For å se på noen av dem, arrangerte de i oktober 2022 en workshop med representanter fra offentlig sektor og private bedrifter. I foredraget vil Subina Shrestha, stipendiat ved Senter for klima og energiomstilling UiB, fortelle om prosjektet og presentere funn fra workshopen. Foredraget er en del av serien "Akademisk aften" og er et samarbeid mellom Bergen Offentlige Bibliotek, universitetsbiblioteket, NHH og HVL.

I sommer var Bob Dylan på turné i Asia og Europa, muligens for siste gang. Med en karriere som strekker seg over mer enn 60 år og en rekke ulike stiler og sjangrer har Dylan satt mer omfattende fotspor i samtidens kultur og populærmusikk en noen nålevende artist. I tillegg er han den eneste plateartisten som har fått nobelprisen i litteratur – og da nettopp for å ha «skapt nye poetiske uttrykk innenfor den store amerikanske sangtradisjonen». I dette foredraget snakker professor Gisle Selnes i allmenn litteraturvitenskap om Dylans sanglyrikk med utgangspunkt i antologien Den radikale Dylan. Studier i et omskiftelig sangverk (SAP, 2022), som han har redigert sammen professor Bjarne Markussen (UiA).

Erik Tunstad er en norsk forskningsjournalist, programleder i radio og tidligere høyskolelektor. Tunstad er tidligere redaktør i forskning.no

Kan vi forlange at litteraturen ikke utsetter sine lesere for uakseptable holdninger? Bør vi slutte å lese eldre litteratur som inneholder rasistiske eller sexistiske sekvenser? Dette er spørsmål som på ulike måter blir aktualisert i litteraturdebattene i vår egen samtid – både i Norge og internasjonalt. Spørsmålene berører fundamentale grenseoppganger mellom estetikk og moral, mellom kunst og liv, og hva som i det hele tatt kan sies å være kunstens oppgave. De fleste vil nok være enige i at en kunst som bare bekrefter det vi allerede mener å vite, ikke kan være særlig interessant. Samtidig er det åpenbart problematisk å gjøre bøker med rasistiske innslag til obligatorisk lesning for elever ved norske skoler. I dette foredraget diskuterer Frode Helmich Pedersen (professor ved Nordisk litteratur, UiB) disse spørsmålene i lys av den siste tidens debatter om ideologisk forargerlig kunst og litteratur.

Menneskelivet er gjennomsyret av håp. Det er vanskelig å forestille seg et menneske som ikke håper, men likevel fungerer. Mennesket er etter alt å dømme det eneste dyret som håper fordi håpet er tett sammenvevd med så mange andre egenskaper som vi har grunn til å anta at bare mennesker har. For eksempel er språk antakelig en betingelse for håp. Håp må læres og videreutvikles. Vi omtaler ofte håpet som en følelse, og selv om det det utvilsomt har en emosjonell side, er det vel så knyttet til fornuft som til følelser. Håp som sådant kan hverken beskrives som rasjonelt eller irrasjonelt, og man kan håpe både godt og dårlig. Håp er slett ikke det samme som optimisme, og man kan være pessimistisk og håpefull på én og samme tid. Du kan være en velfungerende pessimist, men uten håp vil du simpelthen ikke leve et fullt ut menneskelig liv. Lars Fredrik Händler Svendsen er en norsk forfatter og filosof. Han har siden 2001 vært ansatt ved Universitetet i Bergen, hvor han har vært professor siden 2007. Foredraget er en del av serien Akademisk aften og er et samarbeid mellom Bergen Offentlige bibliotek, Universitetsbiblioteket, NHH og HVL.

En forskningsgruppe ledet fra Bergen leder an på forskning som viser hvordan ulike kostholdsendringer er forbundet med helse og leveutsikter. Food4HealthyLife-prosjektet har fått mye oppmerksomhet i store deler av verden (https://plos.altmetric.com/details/122672633/news). Prosjektet viser at mange med gjennomførbare og velrettede kostholdsendringer kan forvente betydelig gevinst i leveutsikter. En god del av disse resultatene vil bli presentert i løpet av aftenen. Power point til foredraget: https://bergenbibliotek.no/e-bibliotek/bobcast/filer/food4healthylife-norsk-fadnes-2023-v7.pdf Lars T. Fadnes er professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitet i Bergen og spesialist i allmennmedisin. Han har forsket mye på kosthold og kronisk sykdom og leder blant annet studien Food4HealthyLife. Arrangementet er en del av serien Akademisk aften og er et samarbeid mellom biblioteket, Universitetsbiblioteket, NHH og HVL.

Foredrag av Per-Einar Binder. Du har sikkert hørt det mange ganger. «Ikke bry deg om hva andre mener om deg, de får bare tenke de vil!». Men klarer du det? Vi bryr oss helt automatisk. Og vi skal bry oss om hva andre synes. Vi er en ultrasosial art. Men det er en felle her. Om du blir for opptatt av hvordan du tar deg ut på utsiden, kan du bli usynlig for deg selv på innsiden. Og du kan ende opp med å bli engstelig og forkavet. I dette foredraget ser vi på hva søken etter status og perfeksjonisme gjør med oss mennesker. Og vi undersøker hva mottiltakene kan være. Hvordan kan vi best gi oss selv – og hverandre - fri fra statusfiksering? Hvilke typer av status er egentlig verdt å søke? Hvilke verdier er det som egentlig gjør livet rikere? Per-Einar Binder er professor og spesialist i klinisk psykologi ved Psykologisk fakultet, UiB. Akademisk lunsj er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket, Bergen Offentlige Bibliotek, HVL og NHH.

I veckans avsnitt gästar utbildningsminister Mats Persson (L) Samtal med Cwejman. I avsnittet diskuterar Adam och Persson huruvida aktivism och ideologi påverkar högskolorna och att Persson, som kanske den första ministern någonsin tagit frågan till politiken. De pratar också om digitaliseringen av skolan och de för- och nackdelar som det bär med sig. --Samtal med Cwejman är en podd från Göteborgs-Postens ledarredaktion.Ansvarig utgivare: Christofer Ahlqvist Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden snakker Jørgen og Eirill med studentene Adam og Ana som tar en bachelorgrad i akademisk e-sport. Hvorfor valgte de denne studieretningen? Hva lærer de på studiet? Hvilke spill spiller de? Hva kan de jobbe med etter studiet? Alt dette og mye mer får du svar på i dagens episode.Husk at fristen for omprioritering av studier i år er 1. juli!Lurer du på noe? Still oss spørsmål på @uiagder på Instagram, eller ta kontakt på chat via uia.no/student-chat. Vi gleder oss til å høre fra akkurat deg!

Angrepet på Ukraina har radikalt endret hvordan vi ser på vår store nabo i øst. Selv om spenningsnivået mellom Russland og Norge har steget jevnt det siste tiåret, har Kremls angrepskrig mot et annet europeisk naboland sendt forholdet inn i en historisk krise. Russland kjemper innbitt for å befeste sin fortelling om krigen i Ukraina – en fortelling som står i dyp konflikt med vår. Men hva med den russiske fortellingen om oss selv? I denne akademiske lunsjen utforsker vi Norges rolle i Russlands informasjonskrig, både før og invasjonen av Ukraina. Hvilken plass har egentlig Norge, nordmenn og det norske i moderne russisk propaganda? Hvor mye desinformasjon om oss blir spredt i russiske tradisjonelle og sosiale medier? Og bør vi være redd for at denne desinformasjonen kan brukes for å legitimere et angrep, slik det ble gjort i Ukraina? Foredrag med Johanne Berge Kalsaas. Stipendiat, russisk media og kommunikasjon. Akademisk lunsj er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket, Bergen Offentlige Bibliotek, HVL og NHH

Anna-Karin pratar om universitetsrektorerna som hävdar att regeringen hotar den akademisk friheten. Ivar tycker att folkhälsa är ett korkat mått på individnivå. Att dricka nubbe kan vara bra för en. Lite mer om poddenVarje torsdag kommer ett nytt avsnitt där vi tar upp både aktuella och rykande inaktuella händelser. Och vi vill gärna ha era frågor och tankar, som ni kan skicka i textform eller som ljudklipp, till underallkritikpodd@gmail.com. Tack till er som hört av er! Det ger värdefull input.Podden är en del av Rak höger, som är Sveriges allra minsta mediehus (till och med mindre än Kvartal). Så nu som redan prenumererar på Rak höger får automatiskt en prenumeration även på Under all kritik. Men man kan såklart prenumerera bara på Under all kritik också, om man föredrar det.Podden går att hitta i appar där poddar finns. Eller så kan man lyssna i Substackappen, om man vill.Skriv gärna en recension i Apple Podcasts, så hjälper ni andra att hitta podden!En sista sak…Om du tycker att det du tar del av här är värdefullt, så överväg gärna att bli en betalande prenumerant. Det är tack vare dig som jag och de andra på Rak höger, där Under all kritik alltså ingår, kan fortsätta vara självständiga röster.Låt vårkänslorna ge dig en rak höger!Utgivaren ansvarar inte för kommentarsfältet. (Myndigheten för press, radio och tv (MPRT) vill att jag skriver ovanstående för att visa att det inte är jag, utan den som kommenterar, som ansvarar för innehållet i det som skrivs i kommentarsfältet.) This is a public episode. If you'd like to discuss this with other subscribers or get access to bonus episodes, visit www.enrakhoger.se/subscribe

I denne forelesningen tar professor Flo-Groeneboom oss med på en fascinerende reise innom ulike utfordringer knyttet til søvn gjennom livsløpet. Med bakgrunn i egen forskning, samt innsikt fra et sterkt nettverk av søvnforskere i Bergen og internasjonalt viser hun de overraskende effektene endringer i søvn og døgnrytme kan ha på helse og humør. Elisabeth Flo-Groeneboom er psykolog og professor ved Institutt for klinisk psykologi, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen (UiB), og leder for Human Light Lab og forskningsgruppen BRIGHT. Etter hun tok doktorgrad innen søvnmedisin jobbet Flo-Groeneboom ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Det medisinske fakultet, UiB. I dag forsker hun på og underviser om søvn og døgnrytmer, psykiske helseutfordringer gjennom livet, og funksjon hos eldre og personer med demens. Akademisk aften er et samarbeid mellom NHH, HVL, Bergen Offentlige Bibliotek og Universitetsbiblioteket.

Etter å ha "møtt veggen" sa Mai Camilla Munkejord (45) opp sin professorstilling, og begynte på jobben med å bearbeide egne traumer. Nå har hun skrevet en svært personlig bok om sin vei ut av depresjon, utbrenthet og søvnproblemer. Veien går via barndommen, viser sammenhenger mellom fortid og nåtid, og mellom psykiske og fysiske aspekter av vår helse som vi ofte er oss ubevisst. Ikke minst viser boken at traumer ikke trenger å være forårsaket av de store hendelsene, men tvert imot kan skyldes mindre svik som vi ofte har en tendens til å bagatellisere. Disse ikke-bearbeidede opplevelsene kan likevel skape friksjon og etter hvert komme til overflaten som symptomer som hverken vi selv eller våre fastleger forstår. Boken er sjangeroverskridende og kan leses som et vitnesbyrd, som en skjønnlitterær fagbok ispedd poesi, eller som en impuls som inviterer leseren til å reise innover – i seg selv. Samtalen ledes av Kari Voldsund. Arrangementet er en del av serien Akademisk aften og er et samarbeid mellom Bergen Offentlige bibliotek, NHH, HVL og Universitetsbiblioteket.

Tallene levner ingen tvil - de siste 10 år har vi bygget ned og gravd opp mer natur enn noensinne før her i landet. Denne nedbyggingen truer arter og naturmangfold, men også mange av våre aller viktigste naturgoder og naturgleder. Så hvorfor skjer dette da? Og kan vi snu utviklingen? All natur finnes i en kommune, og mye av forklaringen på naturkrisen er også å finne i kommunene. Samtidig er naturen også et lokalt, nasjonalt og globalt fellesgode og felleseie. I desember skrev Norge sammen med 195 andre land under på Naturavtalen, og med det forpliktet vi oss til stoppe tapet av natur innen 2050. Skal vi greie det må kommunene på banen. Men er en bedre politikk for naturen forenlig med det kommunale selvstyret? Vigdis Vandvik er professor i planteøkologi ved Universitetet i Bergen, medlem av Naturrisikoutvalget, Etikkrådet for Statens Pensjonsfond Utland, og FNs Naturpanel. I dette foredraget vil hun ta oss på en rundreise i jungelen av mangfoldig natur, naturpolitikk, og naturinteresser som finnes der ute i kommunene. Akademisk aften er et samarbeid mellom Bergen Offentlige Bibliotek, Høgskulen på Vestlandet, Norges handelshøyskole og Universitetsbiblioteket

I denne episoden tar vi igjen med oss Kjartan Vibe Fersum, som lytterne kjenner igjen fra episode 28 og 29, og som èn av de viktigste stemmene innenfor kognitiv funksjonell terapi i Norge. I starten av mai ble det publisert noe så banebrytende som en stor, randomisert klinisk studie i det prestisjetunge tidskriftet The Lancet. Akademisk orienterte lyttere forstår raskt hvor betydningsfullt dette er, hvor Lancet er det største og viktigste mediisnske tidsskriftet i verden og medfører også at studien får enormt med publisitet og betydning. Ikke bare for klinikere, men for utdanningsinstitusjoner, universiteter, beslutningstakere og pasienter. Stikkordene er transparens, etterrettelighet og vitenskapelig tyngde. Det mikroskopiske nåløyet man må gjennom for å få en studie publisert i dette tidsskriftet forteller oss at dette MÅ vi lage en podcast om. Er dette den neste ryggrevolusjonen? I episoden diskuterer vi studien i detaljer sammen med Kjartan. Vi går gjennom hva de gjorde, hva de fant og hvorfor denne studien er viktig for deg som kliniker, for pasientene dine og ikke minst hvilke politiske endringer som potensielt kan komme i kjølvannet av publikasjonen. Vi diskuterer noen av studiens metodiske utfordringer og hvilke spørsmål som fortsatt er ubesvart. Så stiller vi oss spørsmålet; er dette en ryggrevolusjon?Kjartan Vibe Fersum er fysioterapeut, manuellteraput og forsker. Han jobber for tiden 3 dager i uken som privatpraktiserende fysioterapeut/manuellterapeut ved Helse i Centrum i Bergen. I tillegg har han en 50% stilling som Førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen der han underviser ved masterutdannelse i manuellterapi.  Hans forskningsinteresse ligger innenfor behandling og diagnostisering av langvarige muskel og skjelett lidelser.  Tittelen på hans doktorgradsarbeidet var “Classification and targeted treatment of patients with Non Specific Chronic Low Back Pain” hvor Kognitiv Funksjonsrettet Terapi (KFT) var en sentral del av hans avhandling.  Han var prosjektleder og førsteforfatter for det første randomisert kontrollerte forsøket på KFB hvor det ble sammenliknet med manuellterapi og øvelser for langvarige ryggplager og 1 års dataene på dette ble publisert i The European Journal of Pain i 2013 og 3 års oppfølgingsdataene ble publisert i samme journal i 2019.Han er også en del av forskningsgruppen bak pain-ed website (www.pain-ed.com) som prøver å formidle siste oppdaterte forskning innenfor KFB bade med tanke informasjon til allmennheten men også som en hjelp til andre helsearbeidere som jobber innenfor muskel og skjelett. Han har vært invitert foreleser og holdt foredrag og workshoper på over 75 konferanser i mer enn 15 forskjellige land på 3 forskjellige kontinenter.LENKER: www.restorebackpain.com/REFERANSER: Kent P, et al. Cognitive functional therapy with or without movement sensor biofeedback versus usual care for chronic, disabling low back pain (RESTORE): a randomised, controlled, three-arm, parallel group, phase 3, clinical trial. The Lancet. 2023.PATREON: Fra 2023 spør vi lytterne våre om å bidra til podcasten ved å bli patreons. For prisen av en Oslokaffe i måneden gir du oss muligheten til å fortsette podcasten, samtidig som du skaffer deg selv VIP-billetter til VONDT fellesskapet. Her får du blant annet tilgang på lukket diskusjonsforum, referanselister fra episodene, mulighet til å stille gjestene spørsmål og rabatter på kurs&fagdager. Les mer og bli en patreon i dag på: patreon.com/vondt MUSIKK: Joseph McDade - Mirrors

12 maj. Den problematiska betygsinflationen, styrningen av universiteten, ”arga Andersson” och Naturskyddsföreningen som klimathot är några av ämnena när panelen, med Tove Lifvendahl, Peter Wennblad och Paulina Neuding under Andreas Ericsons ledning, sammanträder för att summera veckan.

Kokainforbruket økter stadig i hele verden, og de siste 8 årene har kokainproduksjonen mer enn doblet, men god politikk for å håndtere problemet mangler. Dette skyldes blant annet at det er for lite kunnskap om hvordan kokainproduksjonen og distribusjonen fungerer. Det er et illegalt marked og aktørene har et insentiv til å dele minst mulig informasjon for ikke å bli tatt. Den økte tilgjengeligheten av kokain i Europa blir først og fremst dekket av økt produksjon i Colombia.Colombia er også et veldig voldelig land, med flere årlige drap enn mange krigsområder, men er det noen sammenheng mellom kokainproduksjonen og volden i Colombia? Monica Beeder er stipendiat ved Norges Handelshøyskole og er tilknyttet Chr. Michelsens Institutt. Hun er utviklingsøkonom og forsker på mekanismene bak konflikter. Akademisk aften og er et samarbeid mellom Bergen Offentlige Bibliotek, Universitetsbiblioteket, NHH og HVL.

Tidsskriftet Applied Theatre Research har i sitt siste nummer, Vol 2/2022, publisert seks artikler og ett intervju basert på samarbeidsprosjektet UTFORSK, med Shanghai Theatre Academy og HVL som partnere. Samarbeidet har dreid seg om utveksling, læreplanutvikling og forskningssamarbeid. Det har vært gjennomført tre symposier i Bergen og Shanghai, og de er utgangspunktet for flere av artiklene. Artiklene diskuterer muligheter for drama og teater i kinesisk skole på bakgrunn av kinesisk kulturhistorie og åpninger for estetiske fag i nye læreplaner, hvordan sentrale begrep og oversettelse av dem kan knyttes til ulike posisjoner på dette feltet, drama i norsk historie fra norrøn kultur til de siste tiårenes reformer, og til konkrete eksempler på bruk av drama i skole og barnehage. I tillegg inneholder dette spesialnummeret et intervju med den kinesiske dramatikeren og pioneren i kinesisk dramapedagogikk, Li Yingning. Historien til Li og hennes nære familie tangerer sentrale områder i moderne kinesisk historie, fra foreldrenes aktive deltaking i den kinesiske revolusjonen, etableringen av folkerepublikken, kulturrevolusjonen, og markedsøkonomiens innvirkning Lis egen praksis innen teater. Ph.d. student Sisi Zheng og professor Tor-Helge Allern fra HVL presenterer bakgrunnen for samarbeidet mellom Shanghai Theatre Academy og HVL, som nå har resultert i publiseringen av dette spesialnummeret. Akademisk aften er et samarbeid mellom Bergen Offentlige bibliotek, NHH, HVL og Universitetsbiblioteket.

Can you see anything?- Yes, wonderful things! I år kan vi feire at det er 200 år siden Jean-François Champollion knakk hieroglyfenes kode. Oppdagelsen brakte vår forståelse av eldre sivilisasjoner inn i en ny æra. Med ett kunne utallige inskripsjoner på templer og papyri leses, og vi fikk tilgang til nesten 3000 år med ellers ukjent historie. I år kan vi også feire at det er 100 år siden Howard Carter oppdaget Tutankhamons grav i kongenes dal utenfor Theben syd i Egypt. Den intakte graven med de enorme rikdommene regnes som verdensarkeologiens kanskje viktigste funn, og innledet en bølge av egyptisk-inspirert kunst, arkitektur, litteratur og populærkultur som aldri helt har blitt borte. Egyptolog og universitetsbibliotekar Pål Steiner forteller om oppdagelsene og hvordan de har påvirket verden i etterkant. Hvorfor er egentlig Det gamle Egypt så viktig for oss. Akademisk lunsj er et samarbeid mellom NHH, HVL, Universitetsbiblioteket og Bergen Offentlige Bibliotek

I denne episoden av Akademisk kvarter drøfter Njord Wegge, professor ved Krigsskolen / Forsvarets høgskole og Ola Kjørstad, instruktør og veileder på Krigsskolen / Forsvarets høgskole, ny forskning knyttet til forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål i nordområdene. Med dagens sikkerhetspolitiske situasjon som bakteppe gir samtalen en innføring i militærmaktens rolle i regionen. Boken "Sikkerhetspolitikk og militærmakt i Arktis" retter seg mot alle med interesse for forsvarspolitiske spørsmål.Utgivelsen kan lastes ned gratis: https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/183God lytt! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mulighetene til å ytre seg har endret seg radikalt med fremveksten av internett. De fleste har fått bedre tilgang på informasjon og større publikum til egne ytringer enn i en førdigital tid. Det gjelder ikke alle, og digitale samtalerom fungerer heller ikke alltid godt. Mange erfarer at sosiale medier blir misbrukt til hets og sjikane, til desinformasjon og feilinformasjon. Store plattformselskaper som Google, Meta og Twitter legger dessuten premisser for ytringsfriheten som enkeltindividene knapt kan overskue og som Norge ikke kan gjøre noe med alene. Endringene av rammevilkårene for ytringsfriheten i et nytt årtusen var bakgrunnen for at det ble nedsatt en Ytringsfrihetskommisjon i 2020. Kommisjonen offentliggjorde sin utredning av ytringsfrihetens stilling i Norge den 15. august 2022. Rapporten inneholder en rekke forslag til tiltak som kan gi bedre rammevilkår for en åpen og opplyst offentlig samtale. Professor Ragna Aarli var medlem av kommisjonen og vil presentere hovedfunn og anbefalinger i rapporten. Akademisk lunsj er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket, Bergen Offentlige Bibliotek, HVL og NHH.

Ansigtsgenkendelsesteknologi virker som et gyldent værktøj, når ordensmagten skal fange skurkene, når bortvandrede demente skal lokaliseres, og når butikkerne skal sælge noget helt præcist til dig. Men med teknologien følger en lang række etiske dilemmaer. Softwaren kan genkende os og ved meget om os. Men hvem skal have adgang til den viden? Må staten holde øje med os? Og hvad kan der gå galt? I panelet: Camilla Gregersen Formand for Akademisk fagforening DM og konsulent i Dansk Erhverv Christian Jonasson. Ekspert er teknologikritiker Anders Kjærulff. Vært på programmet er Christiane Vejlø. Ninette Birck stod for teknikken. Programmet er produceret af Elektronista Media for ADD projektet.

25 oktober. Den svenska lagen om etikprövning av forskning har skärpts i omgångar under 2000-talet. Detta har av samhällsvetare och humanister pekats ut som ett växande hot mot forskningens frihet. Mattias Svensson samtalar med filosofen Mats Johansson och statsvetaren Sten Widmalm.

Så skal der ævles om universiteternes frihed! Har du lyst til at prøve Zetland, så kan du gøre det på www.zetland.dk/ministeriet Du opretter et donations-abonnement til Schøtministeriet på schoetministeriet.10er.dk  

Dag jabber om stillhet på veldedighetsshow for Ukraina, ny låt fra Gaute Grøtta Grav, SIANs krig mot staten, samt hvorvidt han fortsatt kan høre på Marilyn Manson.BONUSEPISODER! patreon.com/dagsoras******************************************************Mass (FILM)Kvaen- "The Great Below" (MUSIKK)

En vitbok om SD:s historia diskuterats länge. Men har inte realiserats, bland annat eftersom ingen forskare var villig. Tony Gustafsson är beredd att ta risken. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvordan kan man skape en kultur for formidling? I denne episoden møter du rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, førsteamanuensis Anine Kierulf, prorektor Åse Gornitzka, professor Anders Ravik Jupskås og daglig leder tankesmien Civita Kristin Clemet. Ordstyrer er Aslak Bonde. Episoden er en av fire episoder fra en debatt om akademisk frihet i Domus Bibliotheca på Universitetet i Oslos 210-årsdag 2.september.

Hvorfor er det viktig i et demokrati at forskerne har akademisk frihet? Hva truer den akademiske friheten i dag? I denne episoden møter du jurist Anine Kierulf ved Universitetet i Oslo, daglig leder i tankesmien Civita, Kristin Clemet, og prorektor Åse Gornitzka, Universitetet i Oslo. Ordstyrer er Aslak Bonde. Episoden er en av fire episoder fra en debatt om akademisk frihet i Domus Bibliotheca på Universitetets 210-årsdag 2.september.

Forskere som forsker på kontroversielle temaer eller miljøer kan oppleve hets og trusler. Hva kreves av støtte og ledelse, og hvilken pris har det å være i offentligheten? I denne episoden møter du Anders Ravik Jupskås fra Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo, kommentator i Aftenposten, Therese Sollien, daglig leder i tankesmien Civita Kristin Clemet og jurist Anine Kierulf fra institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Ordstyrer er Aslak Bonde. Episoden er en av fire episoder fra en debatt om akademisk frihet i Domus Bibliotheca på Universitetets 210-årsdag 2.september.

Autoritære styrer vinner stadig mer innpass og forskningsfriheten er truet mange steder. Vil sikkerhetspolitikken true nødvendig forskningssamarbeid? I denne episoden møter du kommentator i Aftenposten, Therese Sollien, stortingspolitiker fra AP Jette Christensen, og rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen. Ordstyrer er Aslak Bonde. Episoden er en av tre episoder fra en debatt om akademisk frihet i Domus Bibliotheca på Universitetets 210-årsdag 2.september.