Podcasts about henning hagerup

Ceclie Løveid leser fra sitt bidrag «Tenker hun kanskje hav tenker han» i antologien Logg 12. mars–1. mai 2020 - Litteratur fra en pandemi. Opptaket er gjort av Cecilie Løveid i forbindelse med en digital lansering av boken 15. desember 2020. Om boken: 12. mars 2020 ble store deler av Norge stengt. Kolon forlag ønsket å dokumentere deler av virkningene av covid-19-viruset gjennom å undersøke hva Kolons forfattere skrev og tenkte på under det som for tiden er kjent som «koronapandemiens første fase» – for nåtiden og ettertiden. Alle forlagets forfattere ble invitert til å levere et skjønn- eller saklitterært bidrag til en antologi med arbeidstittelen Logg 12. mars–1. mai 2020. Bidragene i antologien er høyst ulike og spenner fra dagboknotater, via noveller og romanutdrag til dikt-parodier, essays og science fiction. Graden av korona-relevans varierer sterkt, fra høyst dystre betraktninger over virusets effekt til tekster der pandemien tilsynelatende ikke har noen rolle. Forfatterne som bidrar i antologien: Kjersti Anfinnsen, Line Berg, Thomas Marco Blatt, Bjørn Bottolvs, Majken van Bruggen, Karoline Brændjord, Pedro Carmona-Alvarez, Caroline Ugelstad Elnæs, Jørgen Gunnerud, Henning Hagerup, Jonny Halberg, Katrine Heiberg, Finn Iunker, Cecilie Løveid, Kari Løvaas, Sonja Nyegaard, Tommy Olsson, Steinar Opstad, Yngve Pedersen, Kjersti Rorgemoen, Runa Borch Skolseg, Einar Stenseng, Julie Stokkendal, Jørn H. Sværen, Stein Sørensen, Gunnhild Øyehaug, Olav R. Øyehaug, Fatou Åsbakk.

Karoline Brændjord leser sitt dikt «Til ungdommen» i antologien Logg 12. mars–1. mai 2020 - Litteratur fra en pandemi. Opptaket er gjort av Karoline Brændjord i forbindelse med en digital lansering av boken 15. desember 2020. Om boken: 12. mars 2020 ble store deler av Norge stengt. Kolon forlag ønsket å dokumentere deler av virkningene av covid-19-viruset gjennom å undersøke hva Kolons forfattere skrev og tenkte på under det som for tiden er kjent som «koronapandemiens første fase» – for nåtiden og ettertiden. Alle forlagets forfattere ble invitert til å levere et skjønn- eller saklitterært bidrag til en antologi med arbeidstittelen Logg 12. mars–1. mai 2020. Bidragene i antologien er høyst ulike og spenner fra dagboknotater, via noveller og romanutdrag til dikt-parodier, essays og science fiction. Graden av korona-relevans varierer sterkt, fra høyst dystre betraktninger over virusets effekt til tekster der pandemien tilsynelatende ikke har noen rolle. Forfatterne som bidrar i antologien: Kjersti Anfinnsen, Line Berg, Thomas Marco Blatt, Bjørn Bottolvs, Majken van Bruggen, Karoline Brændjord, Pedro Carmona-Alvarez, Caroline Ugelstad Elnæs, Jørgen Gunnerud, Henning Hagerup, Jonny Halberg, Katrine Heiberg, Finn Iunker, Cecilie Løveid, Kari Løvaas, Sonja Nyegaard, Tommy Olsson, Steinar Opstad, Yngve Pedersen, Kjersti Rorgemoen, Runa Borch Skolseg, Einar Stenseng, Julie Stokkendal, Jørn H. Sværen, Stein Sørensen, Gunnhild Øyehaug, Olav R. Øyehaug, Fatou Åsbakk.

Gunnhild Øyehaug leser fra sin tekst «LUFTDAGBOK» i antologien Logg 12. mars–1. mai 2020 - Litteratur fra en pandemi. Opptaket er gjort av Gunnhild Øyehaug i forbindelse med en digital lansering av boken 15. desember 2020. Om boken: 12. mars 2020 ble store deler av Norge stengt. Kolon forlag ønsket å dokumentere deler av virkningene av covid-19-viruset gjennom å undersøke hva Kolons forfattere skrev og tenkte på under det som for tiden er kjent som «koronapandemiens første fase» – for nåtiden og ettertiden. Alle forlagets forfattere ble invitert til å levere et skjønn- eller saklitterært bidrag til en antologi med arbeidstittelen Logg 12. mars–1. mai 2020. Bidragene i antologien er høyst ulike og spenner fra dagboknotater, via noveller og romanutdrag til dikt-parodier, essays og science fiction. Graden av korona-relevans varierer sterkt, fra høyst dystre betraktninger over virusets effekt til tekster der pandemien tilsynelatende ikke har noen rolle. Forfatterne som bidrar i antologien: Kjersti Anfinnsen, Line Berg, Thomas Marco Blatt, Bjørn Bottolvs, Majken van Bruggen, Karoline Brændjord, Pedro Carmona-Alvarez, Caroline Ugelstad Elnæs, Jørgen Gunnerud, Henning Hagerup, Jonny Halberg, Katrine Heiberg, Finn Iunker, Cecilie Løveid, Kari Løvaas, Sonja Nyegaard, Tommy Olsson, Steinar Opstad, Yngve Pedersen, Kjersti Rorgemoen, Runa Borch Skolseg, Einar Stenseng, Julie Stokkendal, Jørn H. Sværen, Stein Sørensen, Gunnhild Øyehaug, Olav R. Øyehaug, Fatou Åsbakk.

Pedro Carmona-Alvarez leser fra sin tekst «Kjøpesenteret» i antologien Logg 12. mars–1. mai 2020 - Litteratur fra en pandemi. Opptaket er gjort av Pedro Carmona-Alvarez i forbindelse med en digital lansering av boken 15. desember 2020. Om boken: 12. mars 2020 ble store deler av Norge stengt. Kolon forlag ønsket å dokumentere deler av virkningene av covid-19-viruset gjennom å undersøke hva Kolons forfattere skrev og tenkte på under det som for tiden er kjent som «koronapandemiens første fase» – for nåtiden og ettertiden. Alle forlagets forfattere ble invitert til å levere et skjønn- eller saklitterært bidrag til en antologi med arbeidstittelen Logg 12. mars–1. mai 2020. Bidragene i antologien er høyst ulike og spenner fra dagboknotater, via noveller og romanutdrag til dikt-parodier, essays og science fiction. Graden av korona-relevans varierer sterkt, fra høyst dystre betraktninger over virusets effekt til tekster der pandemien tilsynelatende ikke har noen rolle. Forfatterne som bidrar i antologien: Kjersti Anfinnsen, Line Berg, Thomas Marco Blatt, Bjørn Bottolvs, Majken van Bruggen, Karoline Brændjord, Pedro Carmona-Alvarez, Caroline Ugelstad Elnæs, Jørgen Gunnerud, Henning Hagerup, Jonny Halberg, Katrine Heiberg, Finn Iunker, Cecilie Løveid, Kari Løvaas, Sonja Nyegaard, Tommy Olsson, Steinar Opstad, Yngve Pedersen, Kjersti Rorgemoen, Runa Borch Skolseg, Einar Stenseng, Julie Stokkendal, Jørn H. Sværen, Stein Sørensen, Gunnhild Øyehaug, Olav R. Øyehaug, Fatou Åsbakk.

I serien Én bok – én stemme fra Litteraturhuset Fredrikstad leser forfatter Lars Tore Bøe fra og forteller om klassiske verk i verdenslitteraturen og forfatter som står bak. En introduksjon til de store bøkene.Midt ute i den golde Sahara-ørkenen tvinges en pilot til å nødlande med sitt fly. Da dukker Den lille prinsen opp fra ingensteder og forteller piloten om planeten han kommer fra og at han har lagt ut på en reise til andre planeter for å finne en venn. Han har besøkt kongen uten undersåtter, den forfengelige mannen, drankeren, forretningsmannen, lyktetenneren og geografen. På Jorden snakket han med blomster, mennesker og dyr. Den lille prinsen er en fortelling om vennskap og kjærlighet, om skjønnhet og om sorg.Den lille prinsen (fransk: Le Petit Prince) er en barnebok fra 1943, skrevet og illustrert av den franske forfatteren Antoine de Saint-Exupéry. Boka regnes som en klassiker, og oppfattes både som ei barnebok og som etisk fabel for alle aldre.Antoine de Saint-Exupéry var en fransk aristokrat, forfatter, poet, og flyger. Han mottok flere av Frankrikes fremste litterære priser og fikk også den amerikanske nasjonale bokprisen. Han er best husket for sin lange novelle Den lille prinsen (Le Petit Prince) der han særlig viser sin humanistiske filosofi. Den populære barneboka Den lille prinsen, utgitt med forfatterens egne tegninger i 1943, leses også, eller kanskje især, av voksne. Boka har blitt oversatt til ei lang rekke språk, og kom på norsk i Inger Hagerups oversettelse i 1962. Senere har den også blitt oversatt av Henning Hagerup. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Den amerikanske forfatteren og kulturkritikeren Susan Sontag (1933-2004) var det hun selv en gang betegnet som «en hardnakket ikke-spesialisert skribent».Hun etterlot seg en uryddig og overskuddspreget produksjon, bestående av essays, romaner, noveller, skuespill, filmmanus, dagbøker, intervjuer og brevvekslinger, og hun engasjerte seg i sin tids store politiske spørsmål.Hun skrev med stor letthet om kompliserte emner, samtidig som en stadig voksende interesse for moralspørsmål tilførte tekstene et alvor som med årene fikk ulike fasetter. Kaja Schjerven Mollerin har skrevet boken I denne verden – en bok om Susan Sontags tenkning rundt forholdet mellom estetikk og etikk. Det er også en bok om hvordan moralspørsmål, for oss alle, er innvevd i hverdagslivet, om hva vi tillegger verdi, om den dype erkjennelsesprosessen det er å vite hva man føler, forstå hvor man ser fra, for å kunne åpne seg for verden.Kaja Schjerven Mollerin skriver: «Det er også her hun skriver mest utførlig om taksonomi, om hvordan vi ordner verden, både i den mest konkrete forstand – på et historisk museum, for eksempel, hvor de ulike gjenstandene blir sortert og rangert etter bestemte prinsipper – og i en mer utvidet forstand: hvilke føringer kulturen legger for hvordan vi skal tenke, føle og handle.»Susan Sontag (1933-2004) var en amerikansk forfatter, skribent og feminist. Hun er kjent for sin innsats for menneskerettigheter og som en skarp kritiker av Bush-regimet i USA, særlig krigen mot Irak, og også av staten Israel og okkupasjonen av Palestina.Sontag ble født Susan Rosenblatt i en jødisk familie av tysk-litauisk opprinnelse i USA, som datter av en kjøpmann. Moren var lærerinne. Hun ble oppdratt av besteforeldrene, da foreldrene var i Kina. Da hun var seks år døde faren av tuberkulose, og moren giftet seg på nytt. Hennes stefars navn var Sontag. 14 år gammel møtte hun forfatteren Thomas Mann, og 16 år gammel, i 1949, begynte hun å studere fransk, litteratur og filosofi ved universitetet i Chicago. Allerede i 1950 giftet hun seg med sosiologen Philip Rief, og fikk en sønn. Sammen med mannen publiserte hun en studie over Sigmund Freuds innflytelse på den moderne kultur. Siden 1970-talletlevde hun i et forhold med fotografen Annie Leibovitz.Kaja Schjerven Mollerin (f. 1980) er kritiker i Klassekampen, tidligere redaktør av Vinduet og redaksjonsmedlem i tidsskriftet Agora. Hun har doktorgrad i allmenn litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo, og hennes avhandling om Susan Sontag, I denne verden, ble utgitt i bokform. Hun har også utgitt bøkene Seks fot under. Om Hans Herbjørnsruds forfatterskap (2011) og Sammen, hver dag. Om fellesskap i litteraturen (2012), og boken om Handke-debatten sammen med Henning Hagerup. I 2012 ble hun kåret til Årets kritiker. Samme år fikk hun Anders Jahres kulturpris. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

«Kvisetrynets umodne forestilling om hvem han ville bli: en som, rotløs, skriver tynne, litt merkelige bøker man gjerne skulle ha oppdaget i et antikvariat; essays man gjerne ville snublet over i et tidsskrift, en avis.» (Pål Norheim. Oppdateringer) Kvisetrynet fikk rett: Pål Norheim (1962–2017) etterlot seg et kresent forfatterskap, bestående av en håndfull tynne, litt merkelige bøker. Tre av disse – «Gottfried von Baaders dagbok», «Stemmegafler» og «Z» – har lenge vært ute av sirkulasjon, mens to bind av Oppdateringer, samt essaysamlingen Gutterommet og verden, foreligger på Kolon Forlag. I det offentlige er muligens Norheim vel så kjent som samfunnsstemme som for de litterære arbeidene. Og det er noe hemmelig over disse bøkene: De spenner vidt både språklig, sjangermessig og tematisk, og lar seg vanskelig plassere på noe litterært kart. Hva slags bøker er det altså snakk om? Litteratur på Blå inviterer til samtale om Pål Norheims forfatterskap. I panelet sitter forfatter, oversetter og litteraturkritiker Henning Hagerup, forfatter Arve Kleiva og kritiker Gro Jørstad Nilsen. Samtalen ledes av Norheim-entustiast Even Teistung fra redaksjonen til Litteratur på Blå. Foto: Elias Dahlen

Hold deg oppdatert om den nye litteraturen! Leif Ekle, Anne Cathrine Straume og Knut Hoem anmelder bøkene "Leseren", en samtalebok med Henning Hagerup av Alf van der Hagen, "Nøtteskall" av Ian McEwan og "Gå, gikk, har gått" av Jenny Erpenbeck. Les NRK-kritikernes anmeldelser på www.nrk.no/bok

Samtaler om "Handke-debatten - dokumentasjon, videreføring, analyse". Redigert av Kaja Schjerven Mollerin og Henning Hagerup, Eirik Ingebrigtsens roman "Spikrar får fallande plankar", PJ Harvey og Seamus Murphy "Den åpne handa", dikt og fotografier, gjendiktet av Pedro Carmona-Alvarez og Gunnhild Øyehaug , og Kjersti Rorgemoens roman "Håpet og festen". De som diskuterer er P2s kritikere Knut Hoem, Leif Ekle, Anne Cathrine Straume og Marta Norheim.

Spør du forfatterne er Henning Hagerup landets beste litteratur-anmelder. Vi, derimot, spør Henning Hagerup om vi fremdeles virkelig trenger litteratur-kritikk.