Podcasts about Klassekampen

VG lar en anonym kamerat av Marius Borg Høiby snakke ut i en ny podkast. Tilfører intervjuet saken interessante nyanser, eller legitimerer VG vold mot kvinner? Alle sperrer mot å grafse i folks privatliv ble overtrådt, slik oppsummerer Klassekampens redaktør TV2s dekning av Jørn Eggums forhold til en tillitsvalgt. Nyhetsredaktør i TV2, Karianne Solbrække, og politisk redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, er dagens gjester. Med Gard Steiro og vikarprogramleder Trine Eilertsen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Kontakt redaksjonen på giaeveroggjengen@vg.no. Giæver & gjengen gir deg de viktigste nyhetene hver dag på drøye 20 minutter når du skal hjem fra jobb. Hør «Mediebobler» hver lørdag om feilene pressen gjør og dilemmaer VG står i. Hør «Skartveit» med interessante personer om aktuelle temaer hver søndag. Alltid på Podme.

Lily Bandehy er forfatter, skribent og aktivist. Hun kom til Norge i 1988 som politisk flyktning fra Iran. Bandehy var politisk aktiv under både Shahen- og Khomeini-regimet. Hun er utdannet lærer og sykepleier med videreutdanning i psykiatri, og har jobbet fra 1991 i helsesektoren, i kontrollkommisjon for psykiatrien og vært nemndmedlem i UNE. Som samfunnsdebattant er Lily kjent gjennom sitt kritiske blikk innen temaene ytringsfrihet og religion, og har vært fast skribent hos Nettavisen i tillegg til å ha skrevet i 18 år for ulike riksaviser som Aftenposten, VG, Klassekampen.I episoden i dag snakker vi blant annet om hennes oppvekst i Iran, om selve dagen i 1979 da hele landet forandret seg fra Sjahen Reza Pahlavi til Ayatollah Khomeini over natten. Om det autoritære styrets voldsbruk, moralpoliti og flukten fra Iran til Norge.Om å klare seg som alenemor med tre barn i et nytt land og helt annen kultur. Om livet på asylmottak med små barn. Om Islam, sharia, salafisme og naive Norge, og utviklingen vår her i landet. Om hvordan Iran stod bak 7. oktober i Israel.Om hvordan folket i Iran elsker Israel, og hvordan de faktisk håper at Trump og Bibi (som det iranske folk kaller ham) kommer til å bombe iran, og hjelpe dem tilbake til frihet. Bandehy har skrevet boken Kvinner i Islam – Islams forakt for kvinner. Boken er en grunnpilar i litteratur om kvinners rettigheter og likestilling i Islam. ►  ⁠BLI ⁠⁠⁠⁠MEDLEM⁠⁠⁠⁠⁠ Fremover vil de som er støttemedlemmer få tilgang til episodene først. Da støtter du podcasten med det samme som prisen av en kaffe hver måned. Setter stor pris på om du blir støttemedlem. Tusen takk.► VIPPSOm du ønsker å støtte arbeidet med denne podcasten, kan du bidra med et stort eller lite beløp, etter eget ønske. All støtte settes pris på, og du bidrar til arbeidet med å lage flere episoder. Bruk Vippsnummer: #823278► Du kan altså støtte podden ved å donere et beløp til:➡ Vipps (lenke for mobil) eller bruk Vippsnummer: #823278➡ Eller bli MEDLEM og få tilgang til de nyeste episodene først.► Omtale/rating:Legg gjerne igjen en omtale/rating på ⁠⁠Spotify⁠⁠ & ⁠⁠Apple Podcasts⁠⁠. Det hjelper podcasten med å bli synlig for flere.► Linker:⁠⁠Youtube⁠⁠ | ⁠⁠Nettside⁠⁠ | ⁠⁠TikTok⁠⁠ | ⁠⁠Instagram⁠⁠ | Podimo | ⁠⁠Facebook⁠⁠ | ⁠⁠Apple

Bokprat med Jawad Raja. Intervjuer er Øyvind Svaleng.«Jeg var alltid på vakt når pappa var til stede. Jeg prøvde å gjøre meg så usynlig som mulig, så han kanskje ville glemme at jeg var der, la være å si navnet mitt, be meg komme bort til ham, eller kommandere meg ned i kjelleren».Da han var 15 år, rømte Jawad Raja til barnevernet. De neste årene bruker han på å løsrive seg fra familiens æreskultur, finne ut hvem han er, hvem han kan bli – og veien fram til forsoning.«Modig om brutal oppvekst! ... setter mange søkk i leseren ... i Jawad Rajas bok er det guttens blikk og opplevelser vi følger. ... en oppdragervold som nesten ikke er til å fatte, omfattende fysisk maktbruk og psykiske trusler.» – Guri Hjeltnes, VG«Jawad Rajas ærlige bok om oppdragervold kan inspirere flere unge menn til å ta tak i traumer og psykisk helse. ... Hvordan det oppleves for unge menn å vokse opp med oppdragervold rettferdiggjort av ærestenkning, er et underkommunisert tema.» – Linda Noor, Klassekampen

I del to av praten med historieprofessor Merethe Roos tar vi turen tilbake til 1800-tallet. Vi snakker hovedsakelig om Hartvig Nissen (1815-1874) og hans store innflytelse på den norske skolen, men vi kommer også innom Frederik Moltke Bugge og hans svære reiserapport om utenlandske skolesystemer fra 1839, innflytelsen fra Grundtvig, nasjonalisme og Skandinavismen, internasjonale trender i skolehistorien, Marcus Thrane, folkeopplysning og demokrati, skolelovene av 1860 og 1889, P.A. Jensens lesebok og andre lærebøker, og til slutt snakker vi om dagens skoledebatt.  Merethe Roos' bøker:  The Quest for a New Education: Social Democracy, Educational Reforms, and Religion in Norway after the Second World War, 2024 (open access: https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/9783111206097/html)  Å se framtiden gjennom fortiden. Historieformidling for videregående skole, 2023 Å forstå fortiden og formidle for framtiden. Historisk kunnskap for lærerutdanningen, 2022 International Impact on 19th Century Norwegian Education: Development, Influence and National Identity, 2021 En kort introduksjon til Norge på 1800-tallet, 2020 Hartvig Nissen. Grundtvigianer, skandinav, skolemann. Cappelen Damm Akademisk, 2019, Kraften i allmenn dannelse. Skolen som formidler av humaniora. En historisk lesning, 2016 For mer om Merethes arbeider, og lenker til flere av hennes artikler: https://www.usn.no/kontakt-oss/tilsette/merethe-roos   Her er et par av innleggene fra den pågående norske skoledebatten: Den opprinnelige kronikken i Klassekampen, med over 70 underskrifter: «Kunnskapsløs kompetanse», https://klassekampen.no/artikkel/2024-10-31/kunnskapslos-kompetanse/HVDg https://www.morgenbladet.no/ideer/debatt/2024/12/14/merkelig-syndebukkspill-fra-ap-og-hoyre-i-skoledebatten/ ---------------------------- Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info. ----------------------------    Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på larsogpaal@gmail.com Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss.  Både Lars og Pål skriver nå på hver sin blogg, med litt varierende regelmessighet. Du finner dem på disse nettsidene: https://paljabekk.com/ https://larssandaker.blogspot.com/   Alt godt, hilsen Lars og Pål

I denne første av to episoder forklarer Merethe Roos, professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge, noen av etterkrigstidens skoledebatter, Arbeiderpartiets skolepolitikk og den rollen som Helge Sivertsen og Eva Nordland spiller i utviklingen av denne, læreplaner og ambisjoner for skolens samfunnsrolle, kristendomsfaget og kristendommens plass i skolen, helvetesdebatten som ble utløst av Ole Hallesbys radiotale i 1953, og kulturelle og religiøse brytningsspørsmål på 1950-tallet. Alle disse tema blir behandlet i hennes siste bok The Quest for a New Education: Social Democracy, Educational Reforms, and Religion in Norway after the Second World War.  I neste episode vil vi ta for oss 1800-tallet, med fokus på Hartvig Nissen, innflytelsen fra Grundtvig, nasjonalisme, internasjonale trender i skolehistorien, skoleloven av 1860, lærebøker, og såvel som dagens skoledebatt.    Merethe Roos' bøker:  The Quest for a New Education: Social Democracy, Educational Reforms, and Religion in Norway after the Second World War, 2024 (open access: https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/9783111206097/html)  Å se framtiden gjennom fortiden. Historieformidling for videregående skole, 2023 Å forstå fortiden og formidle for framtiden. Historisk kunnskap for lærerutdanningen, 2022 International Impact on 19th Century Norwegian Education: Development, Influence and National Identity, 2021 En kort introduksjon til Norge på 1800-tallet, 2020 Hartvig Nissen. Grundtvigianer, skandinav, skolemann. Cappelen Damm Akademisk, 2019, Kraften i allmenn dannelse. Skolen som formidler av humaniora. En historisk lesning, 2016   For mer om Merethes arbeider, og lenker til flere av hennes artikler: https://www.usn.no/kontakt-oss/tilsette/merethe-roos Her er et par av innleggene fra den pågående norske skoledebatten: Den opprinnelige kronikken i Klassekampen, med over 70 underskrifter: «Kunnskapsløs kompetanse», https://klassekampen.no/artikkel/2024-10-31/kunnskapslos-kompetanse/HVDg https://www.morgenbladet.no/ideer/debatt/2024/12/14/merkelig-syndebukkspill-fra-ap-og-hoyre-i-skoledebatten/ ---------------------------- Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info. ----------------------------    Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på larsogpaal@gmail.com Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss.  Både Lars og Pål skriver nå på hver sin blogg, med litt varierende regelmessighet. Du finner dem på disse nettsidene: https://paljabekk.com/ https://larssandaker.blogspot.com/ Alt godt, hilsen Lars og Pål

Sture Sivertsen er tidligere langrensløper. Thomas Vermes er journalist og har skrevet for Klassekampen, Nationen og ABC Nyheter.

I denne lille førjulsepisoden snakker vi om en debatt som har gått i aviser (hovedsakelig Klassekampen) og på sosiale medier de siste ukene. Det startet med kronikken Kunnskapsløs kompetanse i Klassekampen 31.oktober, skrevet av Knut Ove Æsøy, Erik Ryen, Håvard Friis Nilsen og Kim Helsvig, på vegne av 74 ansatte ved lærerutdanningsinstitusjoner i Norge, hvor Pål var en av de som signerte.   Vi diskuterer den pågående debatten, kunnskapsbaserte og kompetansebaserte læreplaner, forsøk og eksperimenter i skolen, skolens rolle i samfunnet og de forventninger vi har til den.  Debattinnlegg i Klassekampen 31.okt Fra spørretimen på Stortinget, hvor Ingrid Fiskaa (SV) spør og refererer til innlegget i Klassekampen, og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (AP) svarer: https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?meid=11403&del=1&rtid=092800&msid=1925 (3t 14min) Intervju med Morten Rosenkvist, direktør i Udir, Klassekampen 7.des Merethe Roos, Jakob Maliks og Kim Helsvig i Morgenbladet 14.des om «Merkelig syndebukkspill fra Ap og Høyre i skoledebatten» Om stortingsmelding 34 i Utdanningsnytt 2.des   Relaterte artikler, andre ting nevnt i episoden: David Brooks, How the Ivy League Broke America, The Atlantic, 14.nov: https://www.theatlantic.com/magazine/archive/2024/12/meritocracy-college-admissions-social-economic-segregation/680392/ Erik Hoels fantastiske serie om genier, kreativitet, læring og undervisning: https://www.theintrinsicperspective.com/p/why-we-stopped-making-einsteins https://www.theintrinsicperspective.com/p/follow-up-why-we-stopped-making-einsteins https://www.theintrinsicperspective.com/p/how-geniuses-used-to-be-raised Henrik Karlssons blogginnlegg Childhoods of exceptional people: https://www.henrikkarlsson.xyz/p/childhoods Tidligere episoder på Lars og Pål om relaterte tema: https://larsogpaal.libsyn.com/episode-135-natalie-wexler-on-the-role-of-knowledge-in-education https://larsogpaal.libsyn.com/episode-148-skole-dannelse-og-demokrati-med-erik-ryen https://larsogpaal.libsyn.com/episode-149-den-gamle-skolen-mter-ny-forskning-med-morten-brattbakk   Innlegg på Lars sin blogg om relaterte tema: https://larssandaker.blogspot.com/2024/11/mer-kunnskap-men-ogsa-mer-frilek.html https://larssandaker.blogspot.com/2023/03/lrermangel-og-forsksmangel.html https://larssandaker.blogspot.com/2023/11/la-oss-forske-spesifisere-hvor-vi-er.html   ---------------------------- Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info. ----------------------------  Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på larsogpaal@gmail.com Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss.  Både Lars og Pål skriver nå på hver sin blogg, med litt varierende regelmessighet. Du finner dem på disse nettsidene: https://paljabekk.com/ https://larssandaker.blogspot.com/ Alt godt, hilsen Lars og Pål

I denne jule-episoden forteller Ingeborg Sivertsen Landfald om Ferdinand, den milde oksen som heller vil lukte på blomster enn å slåss mot Madrids matadorer. Du kjenner kanskje oksen best fra Disneys kortfilm fra 1938, som NRK sender i sin julekavalkade på julaften. Det er en versjon av barneboka "Historien om Ferdinand", skrevet av Munro Leaf og illustrert av Robert Lawson i 1936.Men lenge før Ferdinand ble en juletradisjon her hjemme, havnet oksen midt i sin tids kulturkamp - da boka ble lest politisk og tatt til inntekt for alle slags ismer. Reisen tar oss også helt til Taiwan, der litteraturprofessor Andrea Mei-Ying Wu viser at Munro Leaf og bøkene hans var med på å forme barnelitteraturen i landet - og samtidig visket illustratør Robert Lawson ut av historien. Ferdinand fyller snart 90 år, og så langt har barneboka blitt brent av Hitler, forbudt av Franco, parodiert av Hemingway og omfavnet av Gandhi.   Andrea Mei-Ying Wu er professor i litteratur ved Cheng Kung Universitet i Taiwan. Hennes forelesning om Munro Leaf ble holdt under IRSCL-konferansen i Stockholm i 2019, der hun var en av hovedtalerne.Nevnt i episoden:"Historien om Ferdinand" (1936), skrevet av Munro Leaf og illustrert av Robert Lawson.Du kan lese mer om Wus forskning her.Bruce Handys tekst i The New Yorker kan du lese her.Philip Nels blogg-innlegg kan du lese her. Denne episoden er basert på en tekst publisert i Klassekampen i 2020, skrevet av Ingeborg Sivertsen Landfald. ---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Andreas snakker med førsteamanuensis Knut Ove Æsøy ved OsloMet om debatten rundt læreplanen som går nå. Er det behov for nok en fornyelse av læreplanen eller kanskje en ny reform? I en kronikk i Klassekampen 31.10.2024 kritiserer han og flere kollegaer en læreplan som er "tømt for kunnskap og fylt av vage honnørord." Knut Ove og Andreas snakker om forskjellen på kunnskap og kompetanse – og hva vi risikerer når kompetanse blir viktigere enn konkret faginnhold. Trenger vi historisk kunnskap? Er det noen typer kunnskap som faktisk er viktigere enn andre? Og hvordan kan vi forutsi fremtidens kompetansebehov? De snakker videre om læringsteorien som ligger til grunn for den kompetansebaserte læreplanen vi har i dag og diskuterer hva alternativet kan være - uten at det nødvendigvis innføres en helt ny reform.

Torsdagsrådet er tilbake! Hvordan takler jeg å jobbe med prosjekter jeg ikke kan fordra? Hva er greia med trespilevegger? Hvordan skriver jeg timer? Hvor i Oslo er det beste stedet å slå opp? Og andre innsendte spørsmål blir drøftet og rådgitt av rådet, live fra Hagestuen i Josefinesgate, i denne andre utgaven av TORSDAGSRÅDET. I rådet denne gangen sitter Ida Messel (Klassekampen, Arkitektur), Hilde Sponheim (DOGA), og Henning Sunde (Rodeo). Torsdagsrådet er et samarbeid mellom Oslo Arkitektforening og Byggekunst / LPO arkitekter, og spilles inn i Hagestuen i Arkitektenes hus i Josefinesgate.  Send dine spørsmål til podkast@lpo.no eller torsdagsraadet@gmail.com  www.lpo.no  

Hva har israelsk akademia med okkupasjonen og krigsforbrytelser å gjøre? Ødelegger det ikke for den akademiske friheten med en akademisk boikott av Israel? Lytt til denne kjempespennende praten mellom den israelske forskeren Maya Wind, og Klassekampen-spaltist Olav Elgvin, som fant sted på Litteraturhuset 11.09.24, arrangert av SAIH og Klassekampen.

Opptak fra Debatt om jødehat, på Protestfestivalen i Kristiansand den 2. september 2024. På scenen var Fredrik Græsvik, Caroline Tromp fra Klassekampen, Forsker Christer Mattsson, Biskop Stein Reinertsen og Henrik Beckheim. Debattleder var Tor-Bjørn Nordgaard. Info om debatten: https://protestfestivalen.no/2024/12-00-debatt-hatprat-hvorfor-blomstrer-jodehatet/

Nellikrevolusjonen i 1974 førte til slutten på diktaturet og overgangen til demokratiet. Forsker ved By- og regionsforskningsinstituttet NIBR Einar Braathen kjenner Portugal både som forsker og som øyenvitne til denne fredelige revolusjonen. I denne episoden forklarer Braathen hvilke forhold som førte til den folkelige mobiliseringen som veltet et regime. Han deler også sine erfaringer fra turene han tok til Portugal som student mens revolusjonen pågikk. Til slutt deler forskeren sine analyser av revolusjonens ettermæle 50 år senere. Programleder for episoden er Jeff Lugowe. Les mer: Innlegg i Klassekampen i anledning 50 år siden revolusjonen (for abonnementer) Samme innlegg som over (for alle)

Nils August Andresen, redaktør i Minerva, er den eneste konservative som Klassekampen fant plass til på sin liste over Norges ti viktigste intellektuelle. Ness satte høyresidens smarteste på prøve og sjekket om han løser offentlig pengebruk, klimapolitikken og Gaza-krigen på 25 minutter.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Samtalet tolkas från kinesiska till svenska. Den ständigt Nobelpristippade Yan Lianke är en av de mest tongivande rösterna i den kinesiska litteraturen. Han är känd för sina oförglömliga samhällsskildringar och sin mästerliga satir. Yan Lianke föddes 1958 i den kinesiska provinsen Henan. Han är en av de viktigaste kinesiska författarna idag, en av allt färre eftersom många tvingas till tystnad eller självcensur. I en lång rad romaner skildrar han allt från kulturrevolutionen och fattiga majsbönder till moderna tiders partimärkta rövarkapitalism. Våren 2024 utkommer Yan Liankes bok "Kvinnorna" på Weyler förlag. Här följer han upp den självbiografiska berättelsen i "Tre bröder" genom att skildra flera generationer kvinnor i sin hemby. Peter Fröberg Idling är författare och litteraturkritiker i bland annat Klassekampen, Expressen och Tidningen Vi. Hans senaste bok är den populärhistoriska "Röda Khmererna" (Historiska Media, 2022) och barnboken "Vad finns?" (2022). I samarbete med Weyler förlag. Från 21 maj 2024 Jingel: Lucas Brar

I denne samtalen får vi høre unge norsktamiler diskutere hvordan det er å vokse opp med tamilsk bakgrunn og jobbe hardt for å ivareta sin kulturs språk og tradisjoner – samtidig som man skaper seg et navn på egne premisser i det norske kulturlivet.For å prate om dette: musiker og komponist Mira Thiruchelvam fra bandet 9 grader nord, matentreprenør Godfrey Manoharan fra prosjektet Middag med Godfrey, journalist og poet Rooban Sivarajah, arkivar og designer Baheerathy Kumarendiran og science fiction-forfatter Tharaniga Rajah. Klassekampen-journalist og forfatter Yohan Shanmugaratnam leder samtalen.Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket den 30.april, 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Episoden er et opptak fra Drammensbiblioteket 18.3.2024. Thure Erik Lund er en av landets mest egenartede forfattere, som denne kvelden møttes i samtale med forfatter, kunstkritiker og redaktør Kjetil Røed. Lund debuterte i 1992 med «Tanger», som han fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for. Hans neste bok, «Leiegården» fra 1994 ble norsk vinner i den skandinaviske konkurransen om beste samtidsroman. I Lunds bøker trekkes leserne inn i en tekststrøm som utvider seg både innover og utover. I hans seneste roman «Vertebrae» er det en kunstig intelligens som fører ordet. En bevissthet uten kropp, men den digitale livsformen har åpenbare menneskelige ambisjoner. Romanen utspiller seg langt inne i framtiden et sted, i et samfunn der Vertebrae er et altoppslukende verdenssystem, og forskjellen mellom biologi og teknologi tilsynelatende er visket ut. Det litt underlige jeget er ikke som andre kunstige intelligenser – han sliter nemlig med de litt uklare og egenrådige algoritmene han er født med. --- På Drammen litteraturfestival samtalte han med Kjetil Røed, forfatter, kunstkritiker og redaktør for Billedkunst og skriver om både film, litteratur og kunst. Han har skrevet for Vårt Land, Aftenposten, Morgenbladet, Klassekampen, Kunstkritikk.no, Film & Kino, Vinduet, Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift og Le Monde Diplomatique. Arrangementet ble støttet av Norsk Forfattersentrum.

Hvordan oppleves det å være varsler? Hva er forskjellen på en ekte og en falsk varsler? Hva bør du være forberedt på hvis du vurderer å varsle? Tarjei Leer Salvesen er en av landets fremste gravejournalister. Han har blant annet har jobbet for NRK Brennpunkt, Dagbladet, Klassekampen og Fædrelandsvennen. Noe av det han har jobbet særlig mye med er saker hvor varslere er de viktigste kildene. Nå har han skrevet bok med utgangspunkt i åtte intervjuer med varslere som har det til felles at de har varslet på egen arbeidsplass, om alvorlige kritikkverdige forhold. Episoden ble første gang publisert i april 2023.

Torjus er på reunion med Maskorama-gjengen. Eirik har med seg en god anmeldelse fra Klassekampen og en sterk historie fra USA. Johannes går i strupen på verdensstjerne i ny spalte, mens EP lurer på om han har funnet svaret på et av livets store spørsmål. 

No som Jon Fosse har fått nobelprisen, bør eg vel lese noko av han, tenkjer du kanskje. Men kvar skal ein byrje? Dramatikken, poesien, eller kan hende det store verket Septologien?Til Litteraturhuset kjem tre forfattarar som har svært ulike inngangar til Fosse sin forfattarskap. Dei vil dele sine favorittar og kome med tips til kvar ein kan byrje – og fortsetje! – med Jon Fosse sine mange bøker.Tore Renberg er forfattar av ei rekke bøker for både barn og vaksne. I år kom romanen Lungeflyteprøven, som vart nominert til Bokhandlarprisen.Kathrine Nedrejord er forfattar og dramatikar. For si siste bok, Forbryter og straff, vart ho nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2023.Kjartan Fløgstad er ein av våre fremste samtidsforfattarar og har gitt ut nær femti bøker.Samtalen blir leia av Karin Haugen, forfattar og journalist i Klassekampen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– I en nærmest gjennomregulert natur representerer jerven den siste biten villskap, sier biolog og forfatter Dag O. Hessen her. Hessen har denne høsten med Jervesporet utgitt sin hittil mest personlige bok. Klassekampen mente boka ville få plass blant årets beste sakprosabøker og at den byr på en fantastisk naturopplevelse. Vårt Land sammenligner Hessen med Thoreau, mens Aftenposten mener han står godt på egne ben. I boka er Hessen tilbake på det samme stedet hvor han 50 år tidligere sammen med faren måtte oppgi å følge et jervespor i snøen. Han vil plukke opp sporet av jerven som unnslapp ham. I jakten på dyret finner Hessen også minner fra en tapt barndom og spektakulær natur som dessverre framstår krympende. Hør Dag O. Hessen i samtale med Knut Gørvell. Opptaket er gjort på arrangementet Boktips LIVE i Cappelen Damm-huset høsten 2023.

I denne episoden, som ble spilt inn i august, forteller Pål Steigan om sine perspektiver på betente politiske tema og hva som gjør at han mener det er viktig å formidle disse tingene. Han forteller om forskjeller i religiøsitet og kultur i Italia og Norge. Han forteller sitt perspektiv på statskuppet i Afrika, hvordan han driver gravejournalistikk og hvorfor det er viktig å følge pengene. Vi fikk litt dårlig tid i denne praten, så det blir en episode til med Steigan hvor han forteller mer om disse tingene, om kommunismen, sin barndom, om foreldrene sine og hvordan det har vært med å forme han som menneske.Pål Steigan er en tidligere politiker, industriarbeider, forlagsredaktør, forfatter, avisredaktør og selvstendig næringsdrivende innenfor områdene kultur og informasjonsteknologi.Han var partileder i Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) (AKP m-l) fra 1975 til 1984, og i Rød Valgallianse (RV) fra 1975 til 1979. Fra 1985 til 1999 arbeidet Steigan som forlagsredaktør og systemkonsulent i Cappelen forlag, der han i en årrekke sto ansvarlig for utgivelsen av Caplex. Han var også ansvarlig for utgivelsen av Europas første leksikon på CD-ROM i 1987 og Nordens første multimedia-leksikon i 1991.Sammen med Tron Øgrim tok han initiativet til etableringen av Klassekampen i 1969 og startet sin egen nettavis Steigan.no i 2014 som har bidratt til at han har vært i hardt vær på grunn av sine kontroversielle perspektiver på både pandemihåndtering og internasjonal politikk. This is a public episode. If you would like to discuss this with other subscribers or get access to bonus episodes, visit psykologsilje.substack.com

Eric Turkheimer formulerte atferdsgenetikkens tre lover:Alle menneskelig atferdstrekk er arvbare.Effekten av å vokse opp i samme familie er mindre enn effekten av gener.En stor andel av variasjonen i et komplekst trekk forklares hverken av gener eller familie. 30 år senere er han kritisk til hvor fruktbart studiene av arvbarhet faktisk er. Sammen med Hannah Bull Thorvik fra Klassekampen.

Torrey Peters har gjort brakdebut med boka Detransition Baby, som er den første romanen av en transkvinne som når bredt ut på de internasjonale bestselgerlistene. Peters viser oss kompleksitetene i livet som trans, og sammenligner det å gå gjennom kjønnskorrigerende behandling, med cis-kvinner som gjennomgår en skilsmisse: Alt du trodde om hvordan fremtiden din skulle være må forkastes, og du må skape en helt ny identitet der samfunnet ikke har noen ferdige maler.Romanen handler om transkvinnen Reese som alltid har ønsket seg barn, hennes transkjønnede ekskjæreste Ames og hans gravide kjæreste. Kan de få til å være foreldre sammen, og hvordan skal i så fall det se ut? Hvem skal være rollemodellene? Hvordan skape et liv som transkvinne når så mange dører fortsatt er lukket?Detransition, Baby er nå ute på norsk i Kirsti Vogts oversettelse, og gir unik innsikt i hverdag og dilemmaer transpersoner står ovenfor. Romanen ble blant annet nominert til The Women's Prize for Fiction, og blir hyllet for komplekse transkarakterer og for å tegne et sannferdig bilde av transmiljøet i New York.Carline Tromp er forfatter, litteraturkritiker og redaksjonssekretær i Klassekampen, og møter Peters til samtale om kjønn, seksualitet, familie og å begynne på nytt.Samtalen introduseres av Christine Marie Jentoft, samfunnsdebattant og rådgiver for kjønnsmangfold i FRI, som har vært en viktig stemme i den norske transdebatten i over 10 år. Hun ble tildelt PKIs Ærespris for sin innsats for likeverd for LHBT-personer i 2022, og til Årets Skeive Forbilde på Regnbuegalla i 2023. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I episoden om Jordan Peterson for to uker siden snakket vi blant annet om Bergens Tidendes kulturredaktør Jens Kihls omtale av ham. Denne uken er Kihl gjest i Tore og Tarjei, og snakker om både Jordan Peterson, forskjellen mellom Klassekampen og Bergens Tidende og om sin tilknytning til Normisjon og Pinsebevegelsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan oppleves det å være varsler? Hva er forskjellen på en ekte og en falsk varsler? Hva bør du være forberedt på hvis du vurderer å varsle?Tarjei Leer Salvesen er en av landets fremste gravejournalister. Han har blant annet har jobbet for NRK Brennpunkt, Dagbladet, Klassekampen og Fædrelandsvennen. Noe av det han har jobbet særlig mye med er saker hvor varslere er de viktigste kildene. Nå har han skrevet bok med utgangspunkt i åtte intervjuer med varslere som har det til felles at de har varslet på egen arbeidsplass, om alvorlige kritikkverdige forhold.

Storbritannien er nærmest ved at falde fra hinanden. Derfor er venstrefløjen nødt til at forstå arbejderklassen og levere løsninger på de akutte problemer på en måde, som langsomt transformerer hele samfundet, siger Claire Ainsley i denne udgave af Langsomme Samtaler med Rune Lykkeberg. Claire Ainsley var indtil for nylig  chef for politikudvikling under Labour-leder Keir Starmer, som står i de britiske meningsmålingerne til at blive premierminister, hvis der var valg i Storbritannien i dag. 

Arbejderens udlandsredaktør er i Paris for at følge de protester, som er affødt af Macron-regeringens pensionslov, der hæver pensionsalderen fra 62 til 64 år. Alle fagforbund står sammen om protesterne, som også samler brede dele af ungdommen.

«Han smilte. Fornøyd, men overraska. Som om han ikke hadde skjønt at hans historier også er mine.»Når kommunen tvinger ham til å flytte utenfor Groruddalen, ønsker faren heller å reise tilbake til Pakistan, landet han emigrerte fra på 1970-tallet. Sønnen hjelper ham pakke ned det lille han eier, og forsøker i tiden de har igjen sammen å forstå faren sin og valget han har tatt.I De kaller meg ulven viser forfatter Zeshan Shakar klassereisens skyggesider. Romanen gir et portrett av en far og en generasjon innvandrere som ikke lenger kjenner igjen det Norge de jobbet hardt for å tilvenne seg. Barna deres er blitt til voksne av en annen og fremmed art, og avstanden mellom generasjonene virker umulig å lukke. De kaller meg ulven er en roman om arven man etterlater sine barn, og om det man forlater når man reiser hjem.Zeshan Shakar har med bare tre romaner rukket å bli en av Norges mest populære og betydningsfulle forfattere. Med sitt sosiologiske blikk har han skildret sider ved Norge som tidligere har uteblitt fra norsk litteratur og gitt oss universelle fortellinger om vennskap, kjærlighet, identitet og tilhørighet.I samtale med Shakar kommer journalist og forfatter Mustafa Can. Han har selv fortalt sine foreldres historie i boka Tett inntil dagene (til norsk ved Johann Grip), og har lenge skrevet om klasseproblematikk, sist i Klassekampen med essayet «Klassereisa har en pris». Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lørdag morgen med Klassekampen til morgenkaffen tok jeg beslutningen – jeg sier opp abonnementet. Ikke fordi det var noe feil med den utmerkede avis – nei, det var feil med meg. Dvs med mine privat-finanser. Jeg hadde sjekket bankkonto – det skulle jeg ikke ha gjort.Ingeborg Moræus HanssenIngeborg er engasjert i samfunnsspørsmål omkring kultur og media.Blogg: http://ingeborgmh.no/Twitter: https://twitter.com/ingeborgmh

Det er lige på og hårdt med den nye SVM-regering. St. Bededag skal fjernes og ifølge Mette Frederiksens nye regering er det blot første skridt. Men hvad er det for en slags regering vi har fået? Hvad er dens planer for velfærdsstaten? Og hvad har den af betydning for klassekampen? Rasmus Jeppesen har fået Jonas Foldager i studiet. Både for at tale om hvad der sker politisk her og nu, men også for at tale de lidt længere linjer og sætte den nye regering ind i et større perspektiv.   - - - - - - - - - - - - Dette podcast er produceret af Revolutionære Socialister (RS), den danske sektion af den Internationale Marxistiske Tendens (IMT, marxist.com). Vi kæmper for en socialistisk revolution i Danmark og i resten af verden. RS er den eneste økonomiske, og dermed politisk, uafhængige, socialistiske organisation aktiv i Danmark. Vores økonomi er baseret på støtte fra fra medlemmer og sympatisører. Du kan støtte RS og være med til at bygge en revolutionær organisation i Danmark ved at dele indholdet, købe avisen, blive sympatisør (b-medlem) eller melde dig ind i organisationen.   Henvendelser: marxist@marxist.dk eller på Facebook.dk/revosoc   Følg Revolutionære Socialister:   Marxist.dk - Aktuelle, teoretiske og historiske artikler   Revosoc.dk - Hjemmeside for organisationen (hvis du vil være medlem!)     Musikken er hentet fra freemusicarchive.org, komponeret af Ryan Cullinane og redigeret til denne podcast.

Ikke si det ikke blir historie. Ikke si det ikke blir bok, synger Karpe. Men det ble bok! Journalist og forfatter Yohan Shanmugaratnam fikk fri tilgang til Chirag, Magdi og hele Karpe-maskineriet gjennom 2022. Resultatet er boka Hjertet i to. Det begynte med teksten Yohan skrev om «Baraf». Det var ikke bare vi, men en hel generasjon med barn av fremmedspråklige som følte seg sett, sier Chirag om Yohans kronikk i Klassekampen. Kronikken ble startskuddet for boka Hjertet i to.Journalist og forfatter Yohan Shanmugaratnam fikk innpass i det innerste teamet rundt Chirag og Magdi, der svært få slipper inn. Han fikk være med på turnébusser, møter og fester og hadde en rekke samtaler med Magdi og Chirag om kunsten, livet og musikken. – Men vi har også snakket mye identitet, flerkultur og alt det innebærer å være innvandrerbarn og barn mellom kulturer, sier Yohan som selv har far fra Sri Lanka og mor fra Japan.Møt journalist og forfatter Yohan Shanmugaratnam på Litteraturhuset Fredrikstad i samtale med Aishath Therese Afeef.– Jeg har hatt samtaler med Chirag og Magdi om temaer jeg selv er opptatt av: identitet, flerkultur, utenforskap og inkludering. Jeg har også blitt kjent med menneskene rundt dem, folk som ellers pleier å holde seg i kulissene, men som er uunnværlige i Karpe-maskineriet, forteller Yohan.Boka behandler en tematikk som har vært viktig for Karpe gjennom hele karrieren, og som ble spesielt tydelig med Omar Sheriff. Yohan skildrer blant annet Chirag og Magdis uro over foreldrenes utenforskap og aldring. Foreldrenes dødelighet får en ekstra sårhet siden de er den viktigste broen til kulturen som har vært med på å forme duoen. Yohan tror at det faktum at foreldregenerasjonen nå er blitt så gamle, påvirker både ham og Karpe-gutta.Boken handler også om det nye Norge: Hvem er vi egentlig nå, og hva skal vi være fremover?Men mest av alt handler den om 2022, som ble Karpes år. Nok en gang satte de uvirkelige rekorder og skrev musikkhistorie. I januar lanserte de sitt nyeste musikalske prosjekt Omar Sheriff, som umiddelbart ble det mest strømmede norske albumet – noensinne. Siden satt de norgesrekord i Oslo Spektrum, med 111 000 solgte billetter og ti smekkfulle hus. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er diskriminering og hva er identitetspolitikk? Kan kampen for enkeltminoriteter/enkeltinteresser og kampen for generell likestilling gå hånd i hånd i et liberalt samfunn? Hva er det majoritetsbefolkningen ikke forstår med rasisme? Og har hardtarbeidende arbeidsinnvandrere havnet i blindsonen i integreringsdebatten? Skjedde det noe med Norge etter EU-utvidelsen i 2004 som vi ikke er bevisst på?Velkommen til en spennende samtale om dette med to av landets klokeste hoder: Frank Rossavik og Ewa Sapiezynska.Samtalen ble tatt opp på Drammensbiblioteket foran fullsatt sal under Drammen Podcastfestival 18.01.23. Takk til Øyvind Svaleng og Martin Nordli for lyd, Camilla Fjeld Gustavsen for bilder, Drammensbiblioteket for vertskap, og alle dere som lytter og kommer på våre arrangementer for støtten!Ewa Sapiezynska (f. 1980) er aktuell med boka “Jeg er ikke polakken din”, utgitt på Forlaget Manifest. Boka har gitt betydelig oppmerksomhet til utfordringene polakker i Norge står ovenfor og bidratt til debatt om blindsonene i integreringen som følger av arbeidsinnvandring. Ewa har doktorgrad i sosiologi fra Universidad de Chile og mastergrad i latinamerikanske studier fra Universitetet i Warszawa. Hun har vært politisk rådgiver i regjeringen i Venezuela, akademiker i Chile og Polen og jobber i dag som politisk seniorrådgiver i Redd Barna. Hun har publisert om latinamerikansk samfunn og politikk i Le Monde Diplomatique, Political Critique, Klassekampen, Bistandsaktuelt og den prestisjefulle polske avisen Gazeta Wyborcza der hun en årrekke var fast bidragsyter til spalten «Urbane geriljaer».Frank Rossavik (f. 1965)  jobber som kommentator i Aftenposten, er styremedlem i Fritt Ord og forfatter. Han ga ut en av 2022s mest populære debattbøker med "De korrekte" – om identitetspolitikk, kansellering og presset mot det liberale samfunn. Omtale av boka:Begrepene som har preget samfunnsdebatten de senere årene kan være vanskelig å forstå og forholde seg til. Hva betyr de egentlig? Hvor kommer de fra? Hvilken utvikling varsler de? I denne boken gir Frank Rossavik sine svar. Han er kritisk til aktivismen begrepene betegner. Han frykter for ytringsfriheten og debattkulturen. Samtidig spør Rossavik om aktivistene har rett i noe.

Klassekampen tar debatten om Big Tech og algoritmens tidsalder. Vi stiller spørsmålet: hvilken innflytelse har disse selskapene over den offentlige samtalen, og hvilke konsekvenser har det for ytringsfriheten?

Mer enn ti år har gått siden 22. juli 2011 og det verste terrorangrepet på norsk jord. Dessverre var det verken første eller siste angrep fra norske høyreekstreme med dødelig utfall. Hvilken rolle har høyreekstremismen hatt i Norge i nyere tid, og hvordan bygger de nettverk i digitale og fysiske rom?Harald Klungtveit gir en innføring i høyreekstremismen i Norge i nyere tid, mens Cathrine Thorleifsson vil fortelle om den post-organisatoriske ekstremismen. Etter disse to innledningene møter Klungtveit og Thorleifsson Carline Tromp til samtale om høyreekstremismen i Norge i 2022.Harald Klungtveit er journalist og redaktør i Filter Nyheter, og har i en årrekke befattet seg med norsk høyreekstremisme. I 2020 kom boka Nynazister blant oss: På innsiden av den nye høyreekstremismen. Cathrine Thorleifsson er forsker ved senter for ekstremismeforskning (C-Rex) ved Universitetet i Oslo, og forsker særlig på ytre høyreaktivister i transnasjonale og digitale subkulturer. Hun er også leder for den nyoppnevnte Ekstremismekommisjonen.Carline Tromp er debattredaktør i Klassekampen og forfatter av boka Kulturkrig. Det nye ytre høyre og normaliseringen av det ekstreme.Arrangementet var det første i Litteraturhusets serie om høyreekstremisme i Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tidligere i år traff Yohan Shanmugaratnam Norge i hjertet med sin tolkning av Karpe-låten «BARAF/FAIRUZ». Kronikken “Diasporaens lydverk” gikk ikke bare viralt, men ble også del av Karpes ti store Spektrum-konserter. Nå kommer Klassekampen-journalisten med boka "Hjertet i to – seks måneder med Karpe". NRKs anmelder skriver “Dybden i portrettene gjør dette til en gripende artistbok”. Møt Yohan Shanmugaratnam i samtale med Adressa-journalist Sæba Bajoghli om Karpe og betydningen de har fått, om tilhørighet og flerspråklighet, Yohans egen historie og «den uoffisielle bokklubben for bastarder». Yohan Shanmugaratnam (f. 1979) er journalist, samfunnsgeograf og forfatter og har blant annet skrevet Vi puster fortsatt (2020) og Bruddet: Byen som ville ha brexit (2021) som ble tildelt Bokhandelens sakprosapris til forfattere og oversettere. Foto: Michael Ray Vera Cruz Angeles

Det ble nei i år av formelle grunner, men Document kommer til å søke neste år. Bør søknaden innvilges? Christian Skaug, Hanne Tolg og red. tenker høyt om dette. Hvis demokratiet skal fungere må det være representativt. Document representerer den del av befolkningen som ikke er politisk korrekt og slett ikke woke. Bør ikke det veie ganske tungt? Denne andelen er dårlig representert i hovedstrømsmediene og mange har gitt opp å skrive leserinnlegg. Hanne Tolg stilte et tankevekkende spørsmål: Finnes det rom for en konservativ avis innenfor de offisielle rammene? Det gjenstår å se, men bare det at spørsmålet stilles sier noe om hvor mye Norge er forandret. Og det er ikke i tolerant retning, uansett hvor mye man gjentar ordet mangfold. På 70-tallet sto AKP'ere utenfor kjøpesentrene og ved T-banestajoner og solgte Klassekampen. De fikk stå i fred. Ingen antastet dem. Folk visste hvem de var. De fikk holde på med sitt. I dag ville det å gjenta noe tilsvarende med en konservativ avis gitt et helt annet resultat. I store deler av bysentra ville det medført ubehag. Det er utslag av det politisk korrekte tyranni. Derfor påtar ikke folk seg en slik byrde. Men fortsatt er det slik at folk leser det de vil på nett, og som Hanne Tolg sier: Vi er i fremgang. Derfor må det negative svaret fra Medietilsynet være en oppfordring om å tegne abonnement, eller be andre gjøre det. Ellers blir det tyst. Hvis du setter pris på sendingene: Vipps oss på 638941. Alle bidrag hjelper. Lag en konto på Odysee her! – Odysee vil da gi oss poeng som hjelper oss å klatre i algoritmene! Følg oss på Rumble. Følg oss også på PodBean, iTunes og alle steder der podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der!   Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson i dag!   Kjøp «Et varslet energisjokk» her!  

Vi tar en prat med Øystein Heggdal, journalist i fagbladet Norsk Landbruk. I tillegg til at Øystein intervjuer personer i jordbruket, skriver han også kronikker i Klassekampen, Minerva og Dagbladet. Øystein er kjent for å gå i dybden på det han skriver om, og har mye på hjertet både om EAT 1.0, glyfosat og kjernekraft.

Wolfgang Wee Uncut #308: Mimir Kristjansson er en norsk journalist, forfatter og politiker i Rødt. Se hele episoden her: https://youtu.be/CGnG4ZnUGTc ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT!Ler mer her: https://wolfgangweeuncut.no/index.php/2022/06/19/slik-stotter-du-wolfgang-wee-uncut-2/Nå som jeg har sagt opp jobben og satser for fullt på Wolfgang Wee Uncut, setter jeg enormt stor pris på alle som ønsker å støtte podcasten. Det gjør at jeg kan holde podcasten åpen og tilgjengelig for alle, og holde trykket oppe.► WWU KLIPPKANAL https://www.youtube.com/wwuklipp► SOSIALE MEDIER:• Hjemmeside: http://www.wolfgangweeuncut.com• Instagram: https://www.instagram.com/wolfgangwee/• Facebook: https://www.facebook.com/wolfgangweeu...• Twitter: https://twitter.com/wolfgangwee• TikTok: https://www.tiktok.com/@wolfgangwee0:00 Podcast 1:15 Vanskelig temaer for venstresiden 1:40 Hesteskoteorien 3:40 Hvor er islenderen din?? 5:55 Rødts Syn På NATO 14:45 Partikaniner som er slavisk lojale til partiprogrammet 19:30 Viktigheten av Ærlighet 23:15 Strømdebatten 24:00 Hvor viktige er de politiske kommentatorene? 27:30 Klassekampen 35:30 Rødts forhold til ordene: kommunisme og revolusjon 39:20 Rødt, kommunisme og revolusjon 47:57 Om Mimir skulle gjort Venstre til et stort parti 53:50 Hva skulle Rødt gjort om de hadde 51% på Stortinget - Staten Skal Bli Større 57:00 Burde ikke NRKs slankes litt snart? 57:45 Mimir om Sophie Elise-podden i NRK 1:02:00 NRKs nye fokus på etablerte kjendiser 1:05:10 Mimir om klikkstoff i mediene: - et kappløp mot bunn 1:12:45 Kan staten bli for stor - selv for Rødt? 1:17:05 Er ikke staten blitt stor nok nå i 2022? 1:20:00 De statlige direktørene 1:21:20 Mimir om Statnett, Statkraft og Lobbyisme 1:25:20 Mimir om Kraftdebatten og Lojaliteten Mot Europa 1:29:10 Problemet med de to styringspartiene i Norge 1:32:30 Mimir Om Formueskatt 1:43:30 Politikernes pendlerboliger og goder 1:50:22 Når politikere beskytter hverandre

Sara Stridsberg er en av Sveriges fremste forfattere. I den nye novellesamlingen Hunter i Huskvarna bryter hun i kjent stil med konvensjoner og utforsker språkets og menneskets ytterkanter. Hør henne i samtale med redaktør for Bokmagasinet i Klassekampen, Karin Haugen. --- Innspilt på Sølvberget bibliotek og kulturhus i september 2022. Medvirkende: Sara Stridsberg og Karin Haugen Produksjon: Åsmund Ådnøy

I 2022 er det 50 år siden sex mellom menn ble avkriminalisert i Norge, da Straffelovens paragraf 213 ble opphevet. Dette er blitt markert med Skeivt kulturår. Hvordan ser kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen på tilstanden i det skeive Norge i 2022? Hvor langt har vi kommet på 50 år, og hvilke kamper gjenstår? Og hva gjør terror, krig og pandemi med ytringsfriheten, likestillingen og det kulturelle mangfoldet? Dette er åpningsforedraget fra Kapittelfestivalen 2022 på Sølvberget. Marjam Idriss som leser fra antologien Utenfor skapet, som ble lansert på Kapittel i samarbeid med Klassekampen. --- Innspilt på Sølvberget bibliotek og kulturhus i september 2022. Medvirkende: Marjam Idriss og Anette Trettebergstuen Produksjon: Åsmund Ådnøy

Denne høsten kommer Kristin Gjesdal, som er professor i filosofi ved Temple University i Philadelphia, USA, ut med boken ‘Kvinner i filosofien'. Den har hun redigert sammen med Dalia Nassar. Dette er en norsk utgave av en allerede publisert engelsk versjon, og der Kristin i fjor gjennom en artikkelserie i Klassekampen presenterte flere av historiens kvinnelige filosofer. Det som slo meg da jeg leste artiklene, var at overraskende mange av filosofene var jødiske og at de som ikke var jødiske var påvirket av sine jødiske søstre og deres tankesett. Dette måtte jeg snakke mer med Kristin om. Om du liker Akk Oy Vey - Jødepodden kan du trykke abonner i din foretrukne spiller. Da vil du motta beskjed om når neste episode blir publisert. Dersom du har spørsmål til Akk Oy Vey Jødepodden, eller vil bidra med innspill og ideer, send en mail til post@jodpodden.noAkk Oy Vey - Jødepodden er støttet av Stiftelsen Fritt Ord.Musikken er komponert og arranger av Jens Wendelboe. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Vi beklager litt dårlig lydkvalitet på opptaket, det blir bedre utover i opptaket.Den ukrainske sosiologen Volodymyr Ishchenko, den russiske anti-krigsaktivisten Lolja Nordic og nestleder i finske Vänsterförbundet, Veronika Honkasalo, kom til Popvenstre for å samtale med Rødt-leder Bjørnar Moxnes om krigen i Ukraina, krigsmotstand, og vilkårene til den ukrainske og russiske venstresida. Mari Eifring ledet samtalen. Eifring er utenriksredaktør i Klassekampen. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

15022022 «Kolonialismen gjør verden «hvit», noe som selvsagt er en verden som er «rede» for visse type kropper, en verden som plasserer visse objekter innenfor deres rekkevidde. Kropper husker slike historier, selv når vi glemmer dem.» Dette skriver Sara Ahmed (f. 1969) i essayet «En hvithetens fenomenologi» («A phenomenology of whiteness») fra 2007. Hvithet er materiell og levd realitet, påpeker Ahmed. Ikke fordi hvithet er en ontologisk gitt kategori, men fordi det har utviklet seg til noe i verden, noe som har blitt gitt og mottatt over tid. Ahmed beskriver hvithet som «en pågående og ufullendt historie». En historie som påvirker hvordan ulike kropper beveger seg, hvordan de opptar det offentlige rommet og hvilke muligheter som åpner seg for dem. Havet av hvithet lar kropper strekke seg ut i rom som allerede har antatt deres form, mens andre kropper blir stoppet; de «skiller seg ut» og virker feilplassert. I 2021 ble Sara Ahmed for første gang utgitt på norsk, i form av essaysamlingen "Gledesdrepende essays" (Cappelen). Her er «En hvithetens fenomenologi» et av tre sentrale tekster fra Ahmeds forfatterskap, som alle tar utgangspunkt i det hverdagslige ubehaget som skapes av rasisme, sexisme og heteronormativitet. Essayene er oversatt av filosof Lene Auestad. Litteratur på Blå inviterer til samtale om hvithet med oversetter Lene Auestad, kulturjournalist Harmeet Kaur og skribent og aktivist Grace Tabea Tenga. Samtalen tar utgangspunkt i Ahmeds utforskning av en hvithetens fenomenologi, og strekker seg så utover de mange hvite rommene i norsk hverdags- og kulturliv. Samtalen ledes av redaksjonens Regine Rørstad Torbjørnsen. Om panelet: Lene Auestad er Dr./PhD. i filosofi fra Universitetet i Oslo med en avhandling om fordommer - Respect, Plurality, and Prejudice - utgitt som bok, på Karnac/Routledge i 2015. Hun er forfatter og oversetter, og har oversatt Sara Ahmeds Gledesdrepende essays til norsk. Harmeet Kaur har en master i utviklingsstudier fra Senter for utvikling og miljø på Universitetet i Oslo. I masteravhandlingen utforsker hun rasisme som en kroppslig og fenomenologisk erfaring, blant annet med utgangspunkt i «En hvithetens fenomenologi». Hun jobber for tiden som kulturjournalist i Klassekampen, og skriver sakprosabok om rasisme for Spartacus Forlag. Grace Tabea Tenga er student, danser, aktivist, skribent og kunstkritiker. Hun går sisteåret på psykologutdanningen ved Universitetet i Oslo og har tidligere studert Tverrfaglige Kjønnsstudier der. Hun skriver for en rekke tidsskrifter, deriblant Klassekampen, Shakespearetidsskriftet, Scenekunst.no, Periskop.no, og Ballade.no. Hun er afrikansk-estetisk danser og var med i Tabanka Dance Ensemble fra 2015 til 2021.

Over 90 prosent av norske velgere er tilhengere av NATO. Er det et problem for utenriksdebatten i Norge? Og hva er argumentene for og imot NATO og norsk medlemskap i NATO? Gjest: Mari Eifring, utenriksredaktør i Klassekampen.

Etter å ha hørt den nye Karpe-låten «Baraf/Fairuz» på repeat begynte forfatter og journalist Yohan Shanmugaratnam å nøste opp i hvorfor han ble så rørt av teksten i låta. Tolkningen han så skrev i Klassekampen gikk viralt og fikk mange til å ta til tårene. For det Shanmugaratnam beskrev var en følelse mange barn av innvandrere kunne kjenne seg igjen i. Hør episoden i appen NRK Radio

Hva skjedde med venstresiden og hvorfor lyktes Klassekampen? Tidligere redaktør Bjørgulv Braanen snakker med Asle Toje om venstresidens merkelige reise, om hva som karakteriserer en god avis og viktigheten av ikke å håne meningsmotstandere.

Etter å ha hørt den nye Karpe-låten «Baraf/Fairuz» på repeat begynte forfatter og journalist Yohan Shanmugaratnam å nøste opp i hvorfor han ble så rørt av teksten i låta. Tolkningen han så skrev i Klassekampen gikk viralt og fikk mange til å ta til tårene. For det Shanmugaratnam beskrev var en følelse mange barn av innvandrere kunne kjenne seg igjen i. Hør episoden i appen NRK Radio

* Hvorfor bruker det store russiske militærapparatet så lang tid på å ta kontrollen over Ukrainas hovedstad? - For dårlig etterretning, tror sjef ved Krigsskolen. * Russisk økonomi skadeskutt etter økonomiske sanksjoner. Hvordan skal Oljefondet klare å selge seg ut av et marked der det knapt finnes kjøpere til noe som knapt har verdi? * Klassekampen beskyldes for være etterplaprere av Putin, men sier selv de bare forsøker være en annen stemme i debatten. * Nesten halve menneskeheten er svært sårbare for endringer i klimaet, ifølge ny klimarapport fra FN. Gjør Norge endringer sin oljepolitikk? --- Mange-mange spørsmål i kveldens Dagsnytt 18, som i kveld ledes av Espen Aas. Vi kommer også innom debatten om hvorvidt Norge bør sende våpen til Ukraina. Uenigheten er ikke enorm, likevel fremstår det som det er store motsetninger - hvorfor? Hør episoden i appen NRK Radio

Forrige uke ledet Eva Sannum en samtale på Kantar Norges seminar Medietrender 2022 med temaet: «Historiene om Afghanistan - PR vs. Journalistikk» Hvordan kan vi sikre at det etterlatte inntrykket og historien om Norges innsats i operasjonen blir korrekt og nyansert fortalt? I panelet satt Kristine Hellesland fra Forsvarets mediesenter, Yohan Shanmugaratnam fra Klassekampen og Anders Hammer, journalist og dokumentarfilmskaper. Debatten publiseres med tillatelse fra arrangøren Kantar. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.