Litteraturhuset Fredrikstad

Han var mestersabotøren og motstandsmannen som ledet det britene betegnet som Europas fremste sabotørgruppe. Nå er boken her med nye opplysninger om Gunnar «Kjakan» Sønsteby – ført i pennen av Petter Ringen Johannessen, Kjakans personlige assistent. Ringen Johannessen er gjest i denne podkastsendingen.Nå kan du bli bedre kjent med Norges fremste krigshelt gjennom tidene.Gunnar «Kjakan» Sønsteby var for omgivelsene kjent under sitt legendariske dekknavn Nr. 24. Han bygget opp et omfattende illegalt nettverk, gjennomførte et stort antall aksjoner, drev etterretningsvirksomhet og logistikkoperasjoner av stort omfang. For sin unike krigsinnsats ble han landets høyest dekorerte borger, og er den eneste som har mottatt Krigskorset med tre sverd.I hele etterkrigstiden fortsatte han sitt engasjement for freden og demokratiets sak. Som folkeopplyser og veteranforkjemper, reiste han i hele etterkrigstiden land og strand rundt og delte sitt brennende engasjement med stadig nye generasjoner.I denne episoden innleder statsstipendiat i historie, Petter Ringen Johannessen, om Kjakan. I den siste halvdel møter vi forfatteren i samtale med Roy Conradi Andersen, daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er 9. april 2025 – 85 år siden Norge sist var havnet i krig. I dag er Norge igjen under angrep – hver dag. Det sier Eskil Grendahl Sivertsen, spesialrådgiver ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). I denne episoden møter du ham i samtale med frilansjournalist Bjørn Johan Berger, som hver dag tråler sosiale medier for å se hvordan norske journalister og politikere blir lurt av russisk påvirkingskampanjer.Hybridkrig er altså temaet. Samtalen går derfor innom manipulasjon, provokasjoner, sabotasje, påvirkningsaksjoner, cyberangrep og annet. Det er mange måter å angripe Norge eller andre land på – uten at vi svarer med våpen. Kina og Russland bruker hvert år enorme ressurser på å påvirke opinionen i vest, sette grupper opp mot hverandre og så tvil og splid. Men hvordan jobber de egentlig?Samtalen ledes av Roy Conradi Andersen, daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad. Ha har blant annet bakgrunn som utenriksjournalist i VG.Mer om deltakerne:Eskil Grendahl Sivertsen fra FFI er tilknyttet C-SPI-prosjektet (Cyber-Social Propaganda & Influence) som han var med på å etablere i 2019. Har han spesialisert seg på kognitiv krigføring og påvirkningsoperasjoner som en del av sammensatte trusler, inkludert aktører, metoder, risikoer og motstandsdyktighet.Bjørn Johan Berger har fulgt Russlands krigføring i Ukraina tilnærmet på heltid, med et ekstra fokus på russisk propaganda. Han har holdt foredrag, og skrevet en rekke debattinnlegg og artikler om disse temaene som frilansskribent, og har vært særlig opptatt av å bekjempe avtrykk av russisk desinformasjon i norske medier.Samtalen ble spilt inn 9. april 2025 på Litteraturhuset Fredrikstad. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Selma Lønning Aarø er høsten 2024 ute med nok en humoristisk roman om alvorlige temaer. Denne gangen skal vi til en pittoresk ferieby i Spania. Med oss i kofferten har vi utakknemlige tenåringsbarn, en svikefull ektemann, en dement mor som forsvinner og pinnekjøtt. Men får man kjøpt kålrabi i Spania?Romanen Feliz Navidad handler om å være kvinne midt i livet og om hvem vi blir når det virkelig røyner på. Samtalen ledes av forfatter Nina Lykke. Den fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 4. desember 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nå kommer den, den mange mener er den største omveltningen menneskeheten har stått overfor. Hva vil KI – kunstig intelligens – bety for oss mennesker og for arbeidslivet? Og kan den føre til at menneskeheten går under? I denne episoden har vi samlet fire av Skandinavias fremste eksperter på KI – kunstig intelligens: Inga Strümke, Morten Goodwin, Klas Pettersen og Olle Häggström. Samtalen ledes av Gaute Tomas Einevoll.Du møter:Inga Strümke er førsteamanuensis og forsker innen kunstig intelligens ved Norwegian Open AI Lab på NTNU. Hun er et kjent ansikt i norsk media, og har deltatt i kjente programmer som NRK Lindmo og NRK KlasseQuizen. Hun er mangeårig paneldeltaker i radioprogrammet Abels Tårn, og har en fast teknologispalte i Morgenbladet. Strümpke er aktuell med boken Maskiner som tenker.Morten Goodwin er en informatiker, professor ved Universitetet i Agder, og nestleder ved Centre for Artificial Intelligence Research. Goodwin vokste opp på Nøtterøy og studerte til mastergrad i IKT ved Universitetet i Agder i 2005, og til doktorgrad i datalogi ved Universitetet i Aalborg i 2011. Han regnes som en av de fremste på kunstig intelligens i Norge. Goodwin er aktuell med boken AI – myten om maskinene.Olle Häggström er professor i matematisk statistikk ved Chalmers tekniska högskola i Göteborg og styremedlem i Kungliga Svenska Vetenskapsakademien (KVA) og i Kungliga Svenska Ingenjörsvetenskapsakademien (IVA). Han forsker på statistikkteori og statistisk mekanikk. De siste årene har han jobbet mye med anvendt statistikk, filosofi, klimavitenskap, kunstig intelligens og sosiale konsekvenser av fremtidige teknologier. Häggström har gitt ut boken Tänkande maskiner.Klas Pettersen fra Fredrikstad er administerende direktør i NORA – Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium, et samarbeid mellom åtte norske universiteter, tre høgskoler og fire forskningsinstitutter innen kunstig intelligens, maskinlæring og robotikk. Han tok sin master på NTNU i kvantemekanikk og relativitetsteori. Han har doktorgrad i teoretisk nevrovitenskap og har lenge jobbet som hjerneforsker.Gaute Tomas Einevoll er professor i fysikk ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Hans forskningsområde er beregningsorientert nevrovitenskap, dvs. matematisk modellering av hjernen og nervesystemet. Gaute er også kjent for sin populære podkastserie Vett og vitenskap. Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 9. oktober 2023. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Henry Rinnan. En forræder, en iskald psykopat, og samtidig en sjarmerende kremmer og familiefar. Hvem var han? Hvor kom ondskapen hans fra? I denne episoden møter du romanaktuelle Nicolaj Frobenius i samtale med psykolog og forfatter Espen Skorstad og filosof Arne Johan Vetlesen. Du møter: Nikolaj Frobenius debuterte i 1986 med dikt- og tekstsamlingen Virvl. Hans internasjonale gjennombrudd kom med romanen Latours katalog (1996). Han er utdannet ved filmlinjen på The London Institute og har skrevet flere filmmanuskripter, blant annet thrilleren Insomnia (1997), som senere ble nyinnspilt i Hollywood. Han skrev også manuset til filmen Sønner av Norge (2011), som bygger på hans egen roman Teori og praksis. Nicolaj Frobenius er høsten 2024 aktuell med romanen Rasende lys. Arne Johan Vetlesen er en norsk filosof. Han ble dr.philos. i 1993, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Oslo 1993–1998 og deretter professor samme sted. Vetlesen har arbeidet innenfor feltene etikk og sosialfilosofi, mer presist med betydningen av følelser i moral, nærhetsetikk, ondskapen og dens manifestasjoner (Holocaust, etnisk rensning i Bosnia).Espen Skorstad (f. 1970) er psykolog og forfatter. Han var med å grunnlegge selskapet cut-e, som i 2017 ble kjøpt av det multinasjonale selskapet Aon. Han arbeider med organisasjonspsykologi, og har tidligere gitt ut boken Rett person på rett plass. Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 21. november 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan balanserer man sannhetssøken i krig med hensynet til familien? I denne episoden møter du NRK-korrespondent Yama Wolasmal i samtale med forfatter og stortingsrepresentant Abid Raja.Yama Wolasmal er høsten 2024 aktuell med boken Det jeg så. Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 20. november 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mímir Kristjánssons far var alkoholiker. Hele slekta hans, helt tilbake til Egil Skallagrimsson, var alkoholikere. Selv kjenner han litt for ofte på gleden ved å drikke, på samme måte som faren gjorde. I denne episoden møter du ham i samtale med Anne Fjellro.Mímir Kristjánsson hadde en lykkelig barndom. Han vokste opp med en pappa som var verdens beste historieforteller, og kan ikke huske å ha vært redd for ham en eneste gang. Når faren til Mímir dør, spør han seg hvordan han kan elske faren sin så mye samtidig som han vet at faren var alkoholiker. Med varme, humor, men også en god dose alvor skriver Mímir om å ha alkoholismen i blodet, og om frykten for sin egen skjebne. Høsten 2024 er Mímir Kristjánsson aktuell med boken "Pabbi".Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 22. oktober 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fører galskap og psykiske lidelser til genialitet og enestående kunst? Bli med når vi tar for oss to store kunstnere med røtter i Fredrikstad: Edvard Munch og Bendik Riis. I denne episoden møter du Much-biograf Ivo de Figueiredo og kunstauksjonarius Hans Richard Elgheim i samtale med journalist Agnes Moxnes.Høsten 2024 kom forfatter og historiker Ivo de Figueiredo med 2. bind i sin nye, omfattende og kritikerroste biografi om malergeniet Edvard Munch, Stormen. I dette bindet er det Munchs kunstnerliv fra 1906-1944 vi skal bli kjent med.En klar rød tråd i bøkene er de psykiske lidelsene Munch slet med hele livet, fra barndommen. Hvordan preget dette mesteren? Gjorde lidelsene ham til en bedre kunstner, var de en forutsetning for den kunsten han laget?I Fredrikstad vandret en annen kunster med tunge sinnslidelser. Bendik Riis opplevde å bli tvangsinnlagt på Gaustad i 1946, men produserte i samme tidsperiode flere av sine største kunstverk. Nå henger verkene hans i Nasjonalmuseet. Flere av Riis' mest karakteristiske arbeider er basert på hans egne erfaringer fra psykiatrien, og viser mennesker som utsettes for eksperimenter og tortur.Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 23. oktober 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Torbjørn Røe Isaksen vokste opp som optimist etter Murens fall i 1989. Siden har han konvertert til pessimismen. I hans nye bok, Ingen tror på nåtiden, er en analyserende og personlig beretning der Isaksen leter etter lyspunkter i en mørk verden. I denne podkastepisoden møter du ham i samtale med daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad, Roy Cobradi Andersen. Samtalen fant sted 9. november 2023. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvem er disse menneskene som står med kniven og livene våre i hendene hver eneste dag? Bli med kirurgen inn på operasjonssalen i en fascinerende og hør bekjennelsene fra det myteomspunne kirurgimiljøet. I denne podkastepisoden møter du den bokaktuelle gastrokirurgen og overlegen Johan Bondi i samtale med Ida Hegazi Høyer.Bondi er ute med boka Med kniven i hånden. En kirurgs bekjennelser.Johan Bondi er gastrokirurg og overlege ved Drammen sykehus, og reiser verden rundt med Norges Røde Kors og lærer bort livreddende akutt-kirurgi.Ida Hegazi Høyer (f. 1981) debuterte i 2012 med romanen Under verden, og etablerte seg raskt som et originalt og kritikerrost forfatterskap. I 2015 ble hun kåret til en av Norges ti mest lovende unge forfattere av Morgenbladet. Hun er blitt tildelt Bjørnson-stipendet og EU's litteraturpris, og er oversatt til mange språk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Donald Trump, Kim Kardashian, Elon Musk, kjendiser og influensere. De selvopptatte fyller skjermer og høyttalere døgnet rundt og gjør det meste for rette fokus på seg selv. Når er narsissisme skadelig og når er den ikke? Kan den til og med bringe verden fremover? Espen Skorstad er aktuell med boken Den fabelaktige narsissisten. I denne podkastepisoden får du høre fordraget Skorstad holdt på Litteraturhuset Fredrikstad torsdag 12. september 2024.Espen Skorstad har vokst opp i Fredrikstad. Han er spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi og har arbeidet som teknologi-gründer og organisasjonspsykolog siden 1999. Han en av grunnleggerne av cut-e og har nå etablert Fairsight, der han gjennom å kombinere moderne teknologi og vitenskapelig psykologi ønsker å gjøre rekruttering mer rettferdig. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Å være adoptert kan føles som å bære en dobbel historie – den du kommer fra og den du har blitt en del av. For Christian Strand handler det om å navigere mellom kjærligheten til sine adoptivforeldre og nysgjerrigheten på sitt biologiske opphav. I denne podkasten møter du ham i samtale med Peder Kjøs.Gjennom alt, er det følelsen av å være ønsket og elsket, uansett hvor man kommer fra, som gir en dyp følelse av tilhørighet og mening. Christian Strand ble adoptert bort da han var tre måneder gammel. Hans norske foreldre hentet ham på et barnehjem i Indonesia. "Jeg var redd for ikke å bli elsket nok, og for at foreldrene mine kunne sende meg tilbake", skriver Christian.I sin bok Hva Hvis beskriver Christian Strand reisen tilbake for å finne sitt biologiske opphav. Han tar oss med på en dypt personlig og følelsesladet reise. Det som starter som et forsøk på å fylle hullene i sin egen historie, blir raskt en konfrontasjon med følelser han ikke var forberedt på. Han oppdager at røttene hans strekker seg dypere enn han trodde, og at de er knyttet til både smerte og kjærlighet.Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 11. september 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da Taliban erobret Kabul i august 2021, forlot verden Afghanistan. Ayesha Wolasmal ble igjen. Gjennom unik tilgang til Taliban-ledere og mennesker i hele landet forteller hun hva som skjedde etter at verdens oppmerksomhet forsvant. Hun er aktuell med boken Tusen dager med TalibanI dette foredraget, som hun holdt på Litteraturhuset Fredrikstad 10. juni 2024, tar hun oss med til Afghanistan - og det livet kvinner og menn nå lever. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Han ledet det mest omfattende lovgivingsarbeidet noen gang i Norge – og skapte lovsamlingen som gjorde Norge norsk. Få andre konger har satt så dype spor etter seg som Kong Magnus Lagabøter.Høsten 2023 kom Jørn Øyrehagen Sunde med boken Kong Magnus Lagabøter, Landslova av 1274 og det Norge han skapte. I denne podcastepisoden møter du ham i samtale med Katrine Holter. Hun er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Politihøgskolen,men er også kjent fra sin egen podkastserie, Rett og Slett.Arrangementet fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 14. november 2023. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Før Gaza-krigen brøt ut i oktober 2023, var den lille landstripen ved Middelhavet hjemsted for mer enn 2 millioner mennesker. Med krigen ble alle disse livene lagt i ruiner. Hvordan kunne dette skje?I september i fjor var Marte Heian-Engdal i Gaza for å gjøre research til en bok om storpolitikkens påvirkning rundt et vanlig kjøkkenbord i Gaza. Den 7. oktober ble situasjonen brutalt endret. I sin nye bok, Et Gaza-liv, følger Heian-Engdal hverdagslivet til familien Al-Rantisi gjennom generasjoner, og vever samtidig inn Gazas politiske og historiske bakteppe.I denne podcasten hører vi Marte Heian-Engdals foredrag på Litteraturhuset Fredrikstad 3. jun i 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En giftig partikultur, gjensidig hat og maktkamper herjet Arbeiderpartiet på 1980-tallet. Bak sto en mystisk mann. Han ble kalt «Edderkoppen». Hør partiveteran Martin Kolberg i samtale med tidligere NRK-journalist Viggo Johansen og samtaleleder Jens Olav Simensen. Gjør klar for en en podkast basert på sannhet, humør, latter – og god hukommelse.Tv-serien Makta har samlet hundretusener foran skjermene denne vinteren. I denne episoden dykker vi dypt inn i det virkelige dramaet som preget landets største parti.Her avslører tidligere partisekretær Martin Kolberg hva som egentlig skjedde i kulissene i Ap-hovedkvarteret på Youngstorvet og i regjeringskvartalet da Odvar Nordli, Gro Harlem Bruntland, Kåre Willoch og Torbjørn Jagland var statsministere i Norge.Men ikke bare det: I tillegg blir vi kjent med en av norsk politikk største mysterier. Arvid Engen var møbelhandleren fra Jessheim som i det skjulte hadde et fortrolig forhold til en rekke av toppene i arbeiderbevegelsen.Med hemmelige telefonopptak, og et nært forhold til landets ledende journalister, fikk han en av hovedrollene i 80-tallets storpolitiske thriller mellom Gro Harlem Brundtland, Reiulf Steen, Odvar Nordli og flere andre kjente Ap- og LO-topper. Men hvem var han egentlig?Hvordan kunne denne mystiske mannen med kontakter helt til topps i Arbeiderpartiet, LO og politiet få så stor betydning for den interne maktkampen i Arbeiderpartiet på 70- og 80-tallet?Opererte han på egen hånd, eller sto mektigere folk bak ham? Hvem var den ukjente mangemillionæren og hvordan ble han en hemmelige brikke i Ap?I 1989 kom NRK-journalist Viggo Johansen og Pål T. Jørgensen ut med boken Edderkoppen. Boka skapte et politisk jordskjelv, og er en av de store politiske avsløringene i etterkrigstiden. Johansen er med i sendingen.Denne samtalen er et opptak av en samtale som fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 19. mars 2024.Foto. Agnete Brun / NTB Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjengkriminalitet er som en kreftsvulst som spiser opp samfunnet innenfra. I denne podkastepisoden møter vi Óscar Martínez, forfatter og internasjonalt prisbelønnet journalist fra El Salvador. Han er en av de viktigste journalistene som har dykket ned i gjengvold, migrasjon og fattigdomsproblematikk i Mellom-Amerika. Bli med på en reise inn i et samfunn paralysert av vold, drap, og politiovergrep, men også av håp og menneskelighet.Samtalen foregår på engelsk og ledes av Roy Conradi Andersen, daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad.El Salvador. Det lille landet i Mellom-Amerika, med omtrent like mange innbyggere som Norge, har blant verdens høyeste drapsrater. Sammen med Honduras og Guatemala – som til sammen utgjør det såkalte Nordtriangelet – er dette verdens mest voldelige område som ikke befinner seg i en krigssone. De fleste av landets mange drap blir begått av medlemmer av gjenger som de ekstremt voldelige Mara Salvatrucha (MS-13) og Barrio 18. Gjengene er involvert i narkotikasmugling, utpressing og grensekonflikter, og volden de påfører samfunnet er en av hovedårsakene til at tusenvis hvert år ser seg tvunget til å flykte landet og begi seg ut på den farlige ferden mot en usikker fremtid i USA.Óscar Martínez er en av Latin-Amerikas viktigste journalister når det kommer til gjengvold, migrasjon og fattigdomsproblematikk i Mellom-Amerika. Nå er han aktuell med boka «De døde og journalisten» (Camino, 2024, oversatt fra spansk av Kristian Aaser). Hvilket ansvar har journalisten i møte med kilder og ofre? Hvilken beskyttelse kan han love? Hvor langt skal han gå? Når skal han stoppe? Ved å gjennomgå tre store drapssaker han har vært med på å grave fram, borer han i disse i dag høyaktuelle problemstillingene, i en tid da journalister lever farligere enn noen gang, sosiale medier og falske nyheter truer og mediene opplever stadig større kritikk for sin dekning, for mangel på objektivitet, dybdeundersøkelser og å la seg styre av klikkveldet.Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad mandag 12. februar 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi vet mye om hvordan autisme ser ut fra utsiden, men hvordan er det egentlig å være inne i hodet til en med denne diagnosen? Den kjente rapperen Jon-Are Masternes (KLISH) gir oss sin historie – fra innsiden av hans eget hode.Jeg har faste regler for hvordan jeg skal være når jeg handler, når jeg tar bussen, hvordan hver dag skal være, hvordan andre mennesker skal være og hva jeg ikke burde snakke om når jeg møte andre.Dette skriver Jon-Are Masternes. Han er kjent som den nordnorske rapperen KLISH og fikk diagnosen autismespekterforstyrrelser (ASF) da han var 35 år. Nå får vi bli med inn i hodet hans og bli kjent med en tilværelse som kan synes både kaotisk, streng og ikke minst slitsom.Autismen er til å leve med, men det krever nitid planlegging og utmattende tankearbeid.Jon-Are er en skarp iakttaker. Han forteller ærlig og sårbart om hvorfor kommunikasjon kan være så vrient, men også om psykiatri, rus, selvskading, musikk, tunge tanker, om ikke å passe inn – og om det å bli glad i sin egen annerledeshet.Samtalen ledes av Trond «Kurte» Andreassen. Kurte er en ildsjel og en velkjent leder med stort nettverk innen Fredrikstad-idretten. Her har han hjulpet ungdom hele sitt liv, både i skolen og i idretten. Han har vært lærer på ungdomstrinnet i 36 år, de siste 14 årene som spesiallærer. Han har også vært sosiallærer i fem år. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Han er en av Russlands mest anerkjente og prisvinnende forfattere, hans roman Venushår regnes som et av de sentrale verk i nyere russisk litteratur. I denne podcasten intervjues Mikhail Sjisjkin av tidligere NRK-journalist Ole Torp.Sjisjkin bor nå i Sveits og er en av de fremste kritikerne av dagens russiske styresmakter, som han har kalt «et kriminelt, korrupt regime der staten utgjør en pyramide av tyver, der valg er blitt en farse … et slikt land kan ikke være mitt Russland.»Nå er han aktuell med den nye boken Fred eller krig (tittelen spiller selvfølgelig på Tolstoj) er en essaysamling om hva det betyr å være russer i dag, om oppvekst under kommunismen og utformingen av ‘sovjetmennesket', om de dype historiske røttene til det russiske selvbilde, om følelsen av å se sitt fedreland bli stjålet og overtatt av kriminelle, og den dype skamfølelsen i møtet med de russiske overgrepene i Ukraina.Boka åpner med de seks ordene «det gjør vondt å være russer», en setning som klinger gjennom hele teksten. Det er en dypt personlig tekst, men også preget av Sjisjkins enorme historiske, kulturelle og litterære kunnskaper, her flettes de lange linjene i historien sammen med sylskarpe, dagsaktuelle politiske analyser og filosofiske refleksjoner. Til den norske utgaven har Sjisjkin skrevet to nye kapitler om Putin og Ukraina-krigen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Verdenskjente artister og forfattere flokket seg rundt de radikale teoriene hans. Hvem var egentlig denne psykiateren, psykoanalytikeren, kommunisten, seksualopplyseren, energiutforskeren og Norges-flyktningen Wilhelm Reich som så mange lyttet til?Håvard Friis Nilsen, som jobber ved Høgskolen i Østfold, har skrevet en av de mest bejublede og oppsiktsvekkende sakprosabøkene og historiene i Norge på svært lenge: Du må ikke soveFra fronten i første verdenskrig kom Wilhelm Reich til Wien og ble legestudent – og elev av Sigmund Freud. Fra Norge kom professor Harald Schjelderup til Wien for å lære psykoanalyse. Interessen for psykoanalysen, det ubevisste og seksualiteten fenget hele verden.Men de politiske spenningene var økende, og kampen om ledelsen i den unge analytikerprofesjonen sterk. Demonstrasjonstog og kamper mellom kommunister og nazister preget de tyskspråklige land, og situasjonen ble farlig. Etter Hitlers maktovertakelse inviterte Schjelderup Reich til Norge. Han skulle bli her i fem dramatiske år.Blant de norske kulturpersonlighetene Wilhelm Reich hadde i analyse og knyttet seg til, var Sigurd Hoel, Arnulf Øverland, Harald Schjelderup, Nic Waal og Rolf Stenersen. Samtidig hadde han høye forskerambisjoner; Reich ville løse kreftens gåte og avdekke livsenergien som en medisinsk realitet. I hemmelighet møtte han Lev Trotskij, som befant seg i Norge som flyktning da Moskvaprosessene brøt ut. Vidkun Quisling angrep ham som «jødisk seksualpornograf».Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 7. september 2023. Den ledes av Agnetha Thormodsdatter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De fleste forskerne er enig: Det gir ingen mening å snakke om «menneskeraser». Likevel lever forestillingen videre – inne i hodene til mange. I denne podkastepisoden drøfter historikeren og forfatteren Jon Røyne Kyllingstad hvordan disse teoriene oppsto – og hvordan de har vært brukt for å undertrykke mennesker. Du møter også Ervin Kohn – tidligere nestleder i Antirasistisk senter og forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo. Hans far var den eneste av 13 søsken som overlevde Holocaust.Begrepet «menneskeraser» har vært sentrale samfunnsmessig premissleverandører gjennom flere hundre år. De har vært brukt til å forsvare kolonialisme, slaveri og folkemord – men også gitt utallige små og store utslag i måten samfunn er organisert på – fra skolevesen til eiendomsforvaltning og medisin.I den nye boken Rase viser historikeren Jon Røyne Kyllingstad hvordan forskjellige vitenskapsdisipliner har vært brukt – og latt seg bruke – til å forsvare og forklare et biologisk hierarki der mennesker av forskjellig herkomst har ulik verdi.Denne dagen kommer Kyllingstad til oss for å ta oss med gjennom raseforestillingens historie. Underveis i samtalen kommer også Ervin Kohn på scenen. Så godt som hele hans slekt ble utryddet i Holocaust.«Raseforestillinger har vært vevd sammen med fordommer, ideologier, politikkutforming, handlinger og maktbruk både globalt og lokalt. Tenkemåter, ideologier, kunnskaper og ideer, inkludert raseideer, beveger seg over landegrenser.» Også i norsk vitenskapshistorie finnes det tunge innslag av rasetenkning, en ofte oversett del av vår akademiske arv som her trekkes frem i lyset.Samtalen, som fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 22 april 2023, ledes av Christine Haugsten Ellefsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ewa Sapieżyńska er én av mange tusen polakker i Norge. Gjennom sin egen historie, og i møte med andre polakker i Norge, gir Sapieżyńska oss et unikt innblikk i landets største innvandrergruppe.Boken hennes Jeg er ikke polakken din er en personlig og politisk beretning om et Norge vi sjelden hører om. Det er en historie om fordommer, fremmedhet og utenforskap – men også om tilhørighet og møter mellom mennesker, og om hva vi kan gjøre for å se forbi merkelappene vi klistrer på hverandre.Polakker er den desidert største minoriteten i Norge, men de er nesten usynlige i det offentlige ordskiftet. Hvordan kjennes det egentlig på kroppen å være polsk i Norge i dag? Mange føler seg diskriminert, eller i det minste redusert til stereotypier.Samtalen, som fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 22. april 2023, ledes av René Svendsen, sjefredaktør i Fredriksstad Blad. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan takler vi som samfunn minnene og beretningene om våre egne holdninger, som et godt stykke på vei liknet de man fant i Nazi-Tyskland? I denne podkastepisoden møter du Bjørn Westlie, som er aktuell med boken Mørke år.Det såkalte «jødeproblemet» ble mye diskutert i Norge på 1930-tallet. I hele samfunnet eksisterte det sterke fordommer mot jøder og antijødiske utsagn og stereotypier florerte.I sin nye bok Mørke år, viser forfatter Bjørn Westlie hvordan jøder ble fremstilt i litteraturen og i norske avisers begeistrede rapportering fra Tyskland i årene etter Hitlers maktovertagelse. Kirkens nestekjærlighet omfattet ikke de såkalte Kristusmorderne, og bondeorganisasjonene ga jødene skylden for den økonomiske krisen bøndene opplevde.Den politiske propagandaen mot jødene på Stortinget var sterk, og jødiske flyktninger ble nektet adgang til riket. Bidro de antijødiske holdningene i den norske befolkningen før 1940 til at mange nordmenn bisto i tyskernes internering og deportasjon av de norske jødene under krigen? Mørke år gir et bredt og helhetlig bilde av fremmedhat og jødemotstand i perioden 1930-40. Eksemplene er rystende og omfanget sjokkerende.Bjørn Westlie er journalist, forfatter og historiker. Han har gitt ut en rekke bøker om Norge og nazismen – og om vår behandling av jødene før og under 2. verdenskrig. I boken Min fars krig forteller han om sin egen far – Petter – som var frontkjemper og nazist. Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 19. april 2023 – og ledes av Roy Conradi Andersen, daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norsk dyrehelse og dyrevelferd er i verdenstoppen, sier Norges Bondelag. I denne podkastepisoden møter du dyrerettsforkjemper, Norun Haugen, som er aktuell med boken Til dyrene. Haugen mener at sannheten er mer ubehagelig enn vi liker å tro.I en femårsperiode jobbet Norun Haugen undercover for å avdekke brudd på dyrevelferden i kjøttindustrien. Erfaringene fra norske slakterier, gårder, rugerier og dyretransport var den samme – det er stadig mange og alvorlige brudd på dyrevernloven. Dyrenes vern kommer gjerne sist i rekken i jakten på marginer og profitt.I denne epsioden forteller Norun Haugen hva hun har sett og opplevd. Hun deler sine egne erfaringer og forteller om hvorfor det er så vanskelig å få gjennomslag for lovendringer og bedre tilsyn. Samtalen, som fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 22. april 2023, ledes av Hans Bårdsgård. Han er kommentator i avisen Nationen, og produserer korn og skog i Selbu Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er en båt, sånn dypest sett? Den er mye mer enn plankene og formen. Den rommer også helse, balanse, bærekraft og frihet.Torolf Kroglund brukte pandemi og egen sykmeldingstid til å – uten noe erfaring – bygge sin egen lille robåt. Samtidig loddet han i litteraturen om båtens lange og omfattende historie – hvor farkosten vel godt kan sies å være en arketypisk del av det å være menneske. Dette ble det en kritikerrost bok av: som veksler mellom den nære og håndfaste historien i det å bygge en båt og en vei ut (av krise) og den store overordnede historien om båten, og hva slags farkost den er for oss alle. Du møter ham i samtale med Anne Nygren.Torolf Kroglund (1974) er forfatter, tidligere journalist, redaktør, festivalsjef og kultursjef. Bosatt for tiden i Lillesand. Han har skrevet flere dokumentar/sakprosabøker, noen oversatt til svensk og tysk.Anne Nygren er utdannet grafisk designer og driver Flyt Forlag som gir ut maritim relatert litteratur. Hun har en årrekke arrangert og selv holdt foredrag innenfor det maritime. I tillegg står hun bak prosjektet «BareBare to BoraBora», om å bygge og seile en polynesisk dobbeltkano. I Norge og i Fransk Polynesia. Hun har dessuten vært aktiv på miljøet på Isegran siden oppstart for over 20 år siden. Bosatt i fødebyen Fredrikstad.Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad, 27. april 2023. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En dag vil krigen i Ukraina være over. En dag vil ikke Vladimir Putin lenger styre Russland. Den dagen kan komme raskere enn mange tror. Men hva kommer etterpå? I denne podkastepisoden møter du Fritt Ord-vinner Julie Wilhelmsen, den russiske forfatteren Sergej Lebedev, Lene Wetteland fra Den norske Helsingforskomité. Samtaleleder er Ole Torp. Samtalen er på engelsk.Føderasjonen Russland har en komplisert, voldelig og imperialistisk historie. Landet er et lappeteppe av nasjoner, språk, kulturer og etnisiteter, bundet sammen av en sterk sentralmakt i Kreml. Men innad i Moskva er det krefter som ønsker å dra landet i mange ulike retninger:Noen ønsker et Russland som vender seg mot Europa og demokrati. Andre ønsker å forsterke diktaturet – og bevege landet i en enda mer ytterliggående, fascistisk retning.Og ute i provinsene er det bevegelser som ønsker å løsrive seg fra dagens Russland.Uansett hvilken vei Russland og folket eller herskerne velger, vil det påvirke oss her i Europa.Du hører:Sergej Lebedev er russisk forfatter og journalist – som i dag bor i Berlin. Han mener dagens Russland – og krigen i Ukraina – må forstås ved å se bakover. Spesielt til Sovjetunionen og arvesynden etter det kommunistiske regimet.Denne kvelden møtes mange av landets fremste Russland-kjennere for å drøfte hva som kan komme etter Putin. Kan vi finne svar i Russlands historie, i kulturen eller i litteraturen?Julie Wilhelmsen er seniorforsker på NUPI. Hun har doktorgrad i statsvitenskap og arbeider med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, radikalisering av islam i Eurasia og kritiske sikkerhetsstudier.Lene Wetteland er leder for Documentation and Accountability Hub og koordinerer advocacy-arbeidet i Den norske Helsingforskomité. Wetteland har studert russisk, menneskerettigheter og statsvitenskap i Bergen, St. Petersburg, Moskva og Bisjkek. I tillegg til flere og lange opphold i nettopp Armenia har Lene også lang fartstid i Russland og Sentral-Asia fra både studier, arbeid og reise.Ole Torp er mangeårig journalist. Han var NRKs USA-korrespondent i Washington, D.C. fra 1998 til 2002 og Asia-korrespondent i Beijing i perioden 2007–2010. I tillegg til dette var han programleder for debattprogrammet Aktuelt fra 2010 til 2015 og for intervjuprogrammet Torp fra 2016. I desember 2021 gikk Torp av med pensjon, etter å ha arbeidet for NRK i 30 år. Torp leder samtalen denne kvelden.Dette er et opptak fra et arrangement på Litteraturhuset Fredrikstad, 19. april 2023, under dokumentarfestivalen Kontrast. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ivo de Figueiredo regnes som en av Norges fremste sakprosaforfattere. I denne podkasten gir ham oss en sniktitt på en kommende biografi det er knyttet store forventninger til: Stormen – om Edvard Munch.I snart seks år har Ivo de Figueiredo arbeidet med det omfattende prosjektet. Han har tråkket opp fotsporene etter Norges fremste kunstmaler – gjennom hele Europa. Til høsten er verket endelig klart til lansering.Ivo de Figueiredo er historiker, forfatter og kritiker. Gjennom et forfatterskap som strekker seg over 20 år har han skaffet seg en sentral posisjon blant våre aller mest profilerte sakprosaforfattere. Ivo de Figueiredo er en viktig representant for den profesjonaliseringen som sakprosaskrivingen har gjennomgått siden årtusenskiftet.Han flyttet til Fredrikstad mot slutten av 1990-tallet da han jobbet med Fredrikstad bys historie VI – mot et nytt årtusen 1964–1993.Han ga senere ut boken Mysteriet Ingeborg Køber. En sann historie om spiritisme, kjærlighet og et mulig mord. Dette er en klassisk «true crime»-bok, der forfatteren tar for seg byfogd Ludvig Dahls drukningsdød på Hankø i 1934.Ivo de Figueiredo utga i 2006 det første bindet av sitt store verk om Henrik Ibsens liv og forfatterskap. Det første bindet fikk tittelen Mennesket, og strekker seg fram til 1868. I bind 2, Masken (2007) følger vi Ibsen til hans død i Kristiania i 1906.Samtalen ledes av Kjell Jørgen Riegels Holbye. Han er skribent, oversetter, redaktør, låtskriver og manusforfatter. Holbye har lang fartstid i norsk bokbransje og har blant annet vært forlagssjef i TANO Aschehoug, redaksjonssjef i Bazar forlag. Han har erfaring som redaktør for sakprosa og oversatt skjønnlitteratur i Gyldendal. Holbye var serieskaper og episodeforfatter på Aber Bergen, som ble sendt på TV3 i 2017. Han er forfatter av Tegn i tid (Gan Aschehoug, 2007) og Den store boka om Morgan Kane (Aller forlag 2014).Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 22. april 2023 under dokumentarfestivalen Kontrast. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den russiske forfatteren Sergej Lebedev har i flere bøker satt søkelys på den sovjetiske undertrykkelsen og dens ettervirkninger i dagens Russland. Nå har han vært på Norges-besøk, til Litteraturhuset Fredrikstad – og i denne podkast-episoden får du høre hans analyser av Putins Russland. Tidligere NRK-journalist Ole Torp leder samtalen med Lebedev.Den sovjetiske fortiden blir hvitvasket av dagens offisielle Russland: Statlige forbrytelser bagatelliseres eller viskes ut, kriminelle politiske ledere blir glorifisert som beskyttere av moderlandet. Men bak Vladimir Putins regime og undertrykkende politikk, ligger den brutale fortiden, forseglet i statsarkivene, som et vitne på hva som faktisk har skjedd.Sergej Lebedev har gjort mange og krevende dypdykk i de hemmelige sovjetiske arkivene under arbeidet med sine bøker. Denne kvelden avslører han hva han har funnet i arkivene og hvordan han har arbeidet for å trenge seg inn i de mørkeste, konfidensielle hjørnene av fortiden til Sovjetunionen.Lebedev vil «avsløre hvordan Russland skaper sin ondartede politikk om landets fortid og minner – og derigjennom legger grunnlaget for dagens politiske undertrykkelse og aggressive krig».Siden 2010 har Lebedev skrevet fem romaner, som alle handler om den sovjetiske, skjulte fortiden. Her tar han for seg virkningen av Stalins undertrykkelse og dens konsekvenser i moderne russisk samfunnsliv. Lebedevs bøker er oversatt til 22 språk og er nominert til en rekke store bokpriser.Opptaket ble gjort under sakprosafestivalen Kontrast – onsdag 19. april 2023. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi er vant til å tenke at likestilling er lik kvinners likestilling. Men skal ikke likestillingen være for oss alle? I denne podkastepisoden rokker Are Saastad ved våre tilvante forestillinger. Saastad gir en bred oversikt over områder der han mener gutter og menns likestillingssituasjon ikke anerkjennes som den bør: farskap og omsorg, samlivsbrudd, helse, det kjønnsdelte utdannings- og arbeidsmarkedet, vold og utenforskap. Are Saastad er utnevnt til å sitte i det regjeringsoppnevnte Mannsutvalget. Han er aktuell med boka Usynlige menn.Du hører:Are Saastad er daglig leder i Reform – ressurssenter for menn, landets eneste ekspertmiljø på gutter og menns likestillingsutfordringer. Saastad ble nylig oppnevnt til å sitte i det regjeringsnedsatte Mannsutvalget. Nå er han aktuell med boka Usynlige menn. Et nytt perspektiv på norsk likestilling på Dinamo Forlag.Silje Louise Waters er tidligere journalist, manusforfatter, teaterskaper – og nå gruppeleder for SV i Fredrikstad. Hun leder samtalen.Arrangementet fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad under dokumentarfestivalen Kontrast, 19. april 2023. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De regnes som to av Skandinavias fremste etterkrigspolitikere. I denne podcasten får du høre hva eks-statsministerne Carl Bildt og Erna Solberg tenker om krigen i Europa og den usikre framtiden vi nå står overfor. Dette er en sjelden mulighet til å høre to tidligere nordiske statsministere i samtale om Norge og det nye Norden og Europa som vil komme den dagen den blodige krigen i Ukraina en dag tar slutt. Hva er det som venter oss der fremme? VGs politiske redaktør, Hanne Skartveit sitter ved rattet og loser oss trygt gjennom denne kvelden med de to.Erna Solberg er aktuell med boken Veien videre. Krigen i Europa, det grønne skiftet og en aldrende befolkning gjør at vi må ta betydelige grep om vi ønsker å bevare en høy grad av trygghet og tillit i samfunnet vårt, mener Høyres partileder. Samtidig driver den teknologiske utviklingen fram en globalisering som forandrer det økonomiske tyngdepunktet. Hva er Norges plass i den nye verden?Carl Bildt er Sveriges internasjonalt mest kjente nålevende statsmann. Han har vært statsminister, utenriksminister og har hatt flere EU- og FN-oppdrag. I hans nye bok Mina krig skriver han avslørende og personlig om sine møter og forhandlinger fra Narva til Timbuktu, men først og fremst om Russlands forsøk, med kriser og krig, å skru klokken tilbake i tid Ukraina og Georgia.Arrangementet fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 20. april 2023. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden byr vi på rå poesikunst. Som vanlig blir det spektakulært og ekstraordinært når den svenske poeten UKON fremfører sine langdikt.Ulf Karl Olov Nilsson, også kalt UKON, er en av Nordens mest treffsikre og samfunnskritiske poeter. Han er et fyrverkeri å lytte til. UKON er poet, kritiker, psykolog og psykoanalytiker. Han debuterte i 1990 med Kung-kung og slo gjennom med diktsamlingen Stammar (2002). Han har gitt ut både poesi og essay, i tillegg til flere gjendiktninger. I 2014 kom hans første roman.I dette opptaket, som ble gjort under Litteraturhuset Fredrikstads tiårsjubileum i januar 2023, leser UKON nye dikt som kommer i bokform høsten 2023. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Som femåring flyktet Masud Gharahkhani med familien fra krig i Iran til asylmottak i Norge. I dag er han den nest høyest rangerte, etter Kongen. I denne podkasten får vi høre hans egen historie, som samtidig er en historie om landet vårt.I sin nye bok Norge i mitt hjerte forteller Masud om den strabasiøse flukten fra Teheran endte i bygda Skotselv ved Drammen. Her ble familien tatt imot av naboer som brydde seg. Men i bygda fantes det også nynazister.Masud fant veien til AUF. Han gjorde kometkarriere i lokalpolitikken, ble valgt inn på Stortinget og ledet Arbeiderpartiets innvandringspolitiske utvalg. Som stortingspresident står han i spissen for ryddejobben som skal gjenreise tilliten til våre folkevalgte etter flere skandaler.Fortsatt møter Masud Gharahkhani hets fra høyreekstremister. I denne samtalen hyller han det Norge som ga ham mulighetene, det demokratiet han er satt til å fremme og det mangfoldet han nå er blitt vårt fremste symbol for.Samtalen ledes av Anette Kure, som er biblioteksjef i Sarpsborg. Hun har vært leser siden 1974 og bibliotekar siden 1992. I tillegg til å være biblioteksjef er Kure president i Norges Bryteforbund. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ikke si det ikke blir historie. Ikke si det ikke blir bok, synger Karpe. Men det ble bok! Journalist og forfatter Yohan Shanmugaratnam fikk fri tilgang til Chirag, Magdi og hele Karpe-maskineriet gjennom 2022. Resultatet er boka Hjertet i to. Det begynte med teksten Yohan skrev om «Baraf». Det var ikke bare vi, men en hel generasjon med barn av fremmedspråklige som følte seg sett, sier Chirag om Yohans kronikk i Klassekampen. Kronikken ble startskuddet for boka Hjertet i to.Journalist og forfatter Yohan Shanmugaratnam fikk innpass i det innerste teamet rundt Chirag og Magdi, der svært få slipper inn. Han fikk være med på turnébusser, møter og fester og hadde en rekke samtaler med Magdi og Chirag om kunsten, livet og musikken. – Men vi har også snakket mye identitet, flerkultur og alt det innebærer å være innvandrerbarn og barn mellom kulturer, sier Yohan som selv har far fra Sri Lanka og mor fra Japan.Møt journalist og forfatter Yohan Shanmugaratnam på Litteraturhuset Fredrikstad i samtale med Aishath Therese Afeef.– Jeg har hatt samtaler med Chirag og Magdi om temaer jeg selv er opptatt av: identitet, flerkultur, utenforskap og inkludering. Jeg har også blitt kjent med menneskene rundt dem, folk som ellers pleier å holde seg i kulissene, men som er uunnværlige i Karpe-maskineriet, forteller Yohan.Boka behandler en tematikk som har vært viktig for Karpe gjennom hele karrieren, og som ble spesielt tydelig med Omar Sheriff. Yohan skildrer blant annet Chirag og Magdis uro over foreldrenes utenforskap og aldring. Foreldrenes dødelighet får en ekstra sårhet siden de er den viktigste broen til kulturen som har vært med på å forme duoen. Yohan tror at det faktum at foreldregenerasjonen nå er blitt så gamle, påvirker både ham og Karpe-gutta.Boken handler også om det nye Norge: Hvem er vi egentlig nå, og hva skal vi være fremover?Men mest av alt handler den om 2022, som ble Karpes år. Nok en gang satte de uvirkelige rekorder og skrev musikkhistorie. I januar lanserte de sitt nyeste musikalske prosjekt Omar Sheriff, som umiddelbart ble det mest strømmede norske albumet – noensinne. Siden satt de norgesrekord i Oslo Spektrum, med 111 000 solgte billetter og ti smekkfulle hus. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Strømmebøker, kjendisbøker og underholdningsromaner overtar bestselgerlistene og utlånslistene på bibliotekene: Hva gjør dette med norsk litteratur? I denne episoden tar vi debatten om «ensrettingen» i norsk litteratur. Med Bernhard Ellefsen, Agnar Lirhus, Richard Aarø og Anne Schøitz. Diskusjonen ledes av Kjell Jørgen Holbye.Debatten har rast i norske kulturaviser de siste månedene: Gode, norske forfattere får for lite omtale, for få anmeldelser – og mediene flokker seg rundt noen få av landets «største» forfattere, mener noen. Tull, sier Morgenbladets bokansvarlig, Bernhard Ellefsen, som mener problemene stikker dypere enn som så:Ellefsen mener det som virkelig truer norsk litteratur er noe helt annet og mer alvorlig. Han advarer mot ensrettingen som oppstår når bokhandlere i økende grad heier frem kjendisbøker og underholdningslitteratur – og når forlagene dyrker strømmelitteraturen på tjenester som Fabel, Storytel og Podimo:«Når Netflix-logikken er kommet til bøkenes verden, er ikke det noen ideologisk nøytral hendelse. Med det følger det som i årene fremover vil fremstå som den soleklart største trusselen mot norsk litteratur, og som også kan bidra til å forklare den negative utviklingen vi allerede har sett: Litteraturen går fra å være et kulturelt og kunstnerisk uttrykk med særpreg og egenverdi til å bli content – altså utbyttbart «innhold» i et ufattelig kynisk kommersielt maskineri som bare er innrettet på å vinne kampen om folks oppmerksomhet og tid», skriver Bernhard Ellfesen.Hva skjer med norsk litteratur når markedskreftene gyver løs på kunsten?Dette arrangementet er et opptak fra torsdag 19. januar 2023, og var en del av programmet da Litteraturhuset Fredrikstad feiret sitt 10-årsjubileum.Disse medvirker:Bernhard Ellefsen er litteraturkritiker og bokansvarlig i Morgenbladet. Han har også gitt egne bøker.Anne Schøitz er direktør i Bokhandlerforeningen. Hun har tidligere blant annet vært generalsekretær i slektsforskerorganisasjonen Slekt og Data.Agnar Lirhus er forfatter – og bosatt i Moss. Han har gitt ut ti bøker – og er tidligere nominert til P2-lytternes romanpris og til Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok. Lirhus tok i vinter et kraftig oppgjør med norske kulturredaksjoner, som han mente var blitt markedsavdelingens forlengede arm.Richard Aarø har bakgrunn som journalist og forlegger. Etter mange år som forlagssjef i Tiden Norsk Forlag jobber han nå som forretningsutvikler i Gyldendal. Kjell-Jørgen Holbye er forfatter, oversetter og journalist. Han har mange år bak seg i forlagsbransjen, også som redaktør. Holbye skal lede diskusjonen denne kvelden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Per Petterson har gitt oss fortellerkunst på sitt aller beste. Noen av romanene minner om hans eget liv. Men det er først i journalen Mitt Abruzzo vi får bli kjent med mennesket Per Petterson – og med litteraturen som lever i ham. I denne podkasten, i et opptak fra april 2022, møter du mesterforfatteren i samtale med Tone Selboe.Gjennom halvåret fram til han fyller sekstini, tar forfatteren Per Petterson notater fra livet på Porten. Hver dag står han opp klokka seks. Han leser i to timer, sittende på en pinnestol eller stående ved kjøkkenbenken, før han går ned til skriverhytta for å arbeide. Han venter på nyheter om den røde jeepen som han håper kan reddes, men som kanskje må vrakes.Stadig er det jobb som må gjøres på det lille småbruket, en tomt skal ryddes der et nytt hus kanskje kan komme opp, trær må felles, sauene må klippes, og han slåss med den rasende bukken som må mates og stelles og få pelsen klødd. Innimellom kjører han til Lillestrøm og møter Øivind, som han har hatt et dypt vennskap med i snart førti år. Med storebroren Steen har han samtaler om slektas historie, om moren og faren og de to brødrene som alle er borte.Minner presser på, om barndom og oppvekst og en gutt som aldri kunne sitte stille, en nervøs gutt som ble en nervøs voksen og siden en nervøs eldre mann. Og som en skimrende tråd gjennom det hele, finnes litteraturen, i en slags indre samtale om og med forfattere og bøkene deres.Mitt Abruzzo er en både mollstemt og energisk tekst, skrevet fram med finstemt sårbarhet og røff humor, og hele veien med Pettersons umiskjennelige, lysende prosa.Jeg er 68 år nå og har vært det siden juli, den 18. Det er koronapandemi på andre året med alt hva det innebærer. Jeg sitter ved vinduet, det er 15 grader minus, det er januar. Det er ikke lyst ennå, men det er heller ikke mørkt, det var fullmåne i natt. Fra vinduet ser jeg ned mot skogkanten langs enga ikke langt fra grusveien og lindetrærne. På bergknatten like ved skal vi bygge et hus, et ikke veldig stort hus, og skal flytte ned dit fra dette huset som snart har vært hjemmet mitt i 28 år.Per Petterson er en av Nordens mest internasjonalt anerkjente forfattere. Han har utgitt ni bøker og er oversatt til over 50 språk. Petterson har hatt betydelig suksess i både inn- og utland. Det store internasjonale gjennombruddet kom med romanen Ut og stjæle hester. I 2007 mottok han som første norske forfatter The International IMPAC Dublin Literary Award i 2007. Han har blitt tildelt en rekke litterære priser, blant annet Brageprisen, Nordisk råds litteraturpris og Independent Foreign Fiction Prize.Vi møter Per Petterson i samtale med Tone Selboe.Lytt til episoden nå! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den verdenskjente historieforfatteren Antony Beevor gir oss ny og unik innsikt i den russiske borgerkrigen: Hva kan de ødeleggende kampene si oss om Russland i dag? Etter sammenbruddet av tsarimperiet raste mellom 1917 og 1921 en ødeleggende kamp i Russland. Mange anser denne voldsomme borgerkrigen som en av de viktigste begivenhetene i moderne tid.En uforsonlig allianse av moderate sosialister og reaksjonære monarkister hadde liten sjanse mot Trotskijs røde hær og Lenins kommunistiske diktatur. Terror skapte mer terror, som igjen førte til enda flere og større grusomheter mellom folk, mann mot mann, mot kvinner og barn. Kampen ble på mange måter starten på en verdenskrig da Churchill satte inn tropper fra det britiske imperiet, med støtte fra væpnede styrker fra USA, Frankrike, Italia, Japan, Polen og Tsjekkoslovakia.Antony Beevor, forfatter av den anerkjente internasjonale bestselgeren Stalingrad, samler den nyeste forskningen for å skrive den mest komplette boken hittil. Det er en gripende fortelling som viser konflikten sett gjennom øynene til alle fra arbeideren i Petrograds gater til soldatene i de ulike hærstyrkene, offiserer på slagmarken og kvinnelegen på et krigssykehus.Hør Antony Beevor i samtale med tidligere NRK-journalist Ole Torp på Litteraturhuset Fredrikstad. Opptaket ble gjort 26. oktober 2022. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En blodig krig raser i Europa. Vår europeiske sikkerhet er truet. Hva gjør vi i Norge nå – i en verden med mørke skyer? Og hva slags ledere og hva slags sikkerhetspolitikk krever de neste årene?I denne podcasten møter du Norges forsvarssjef, Eirik Kristoffersen, og Kasten Friis (NUPI), Katarzyna Zysk (IFS) og Kate Hansen Bundt (Atlanterhavskomiteen) i panelsamtale om Norge, Norden, Nato og Europa – nå og i fremtiden. Programleder er Dag og Tid-journalist Jon Hustad.Eirik Kristoffersen er bokaktuell med Jegerånden – og programleder Jon Hustad starter podcasten med en samtale der den tidligere spesialsoldaten blant annet tar oss med på innsiden av Norges fremste elitestyrke. Kristoffersen var operasjonsoffiser for norske spesialstyrker i Afghanistan – og har opplevd at hans soldater er blitt drept.Men samtalen vil selvsagt også dreie seg om Russlands krig mot Ukraina – og følgene for Norge og Europa.Disse kommer:Eirik Kristoffersen (53) er general i det norske forsvaret. I august 2020 tiltrådte han som Norges forsvarssjef, altså den øverste militære lederen i landet. Kristoffersen er den første forsvarssjefen siden andre verdenskrig som har kamperfaring. For sin innsats i Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando (FSK/HJK) i Afghanistan er han blitt dekorert med Krigskorset med sverd, den høyest rangerte militære utmerkelsen i Norge.Kate Hansen Bundt er generalsekretær for Den norske Atlanterhavskomité. Hun er utdannet statsviter. Hansen Bundt er styremedlem i Norsk senter for fred og konfliktløsning (NOREF) og nestleder i Rådet for Fridtjof Nansen Institutt (FNI). Videre har hun blant annet vært styreleder ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) (2014-21).Katarzyna Zysk har vært ansatt ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) siden 2007, og i 2018 ble hun den første kvinnelige professoren ved Forsvarets høgskole (og forsvarssektøren) i internasjonale relasjoner og samtidshistorie. Ved IFS har hun også vært stedfortreder for direktør, forskningsleder, og har tidligere også ledet Senteret for sikkerhetspolitikk. Zysk har spesialisert seg i internasjonal sikkerhet deriblant med fokus på Russland og russisk militærmakt.Karsten Friis er seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og leder for Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Friis' ekspertiseområder er sikkerhets- og forsvarspolitikk, internasjonale militæroperasjoner, sivil-militære forhold, nordisk sikkerhet, cybersikkerhet og Vest-Balkan.Jon Hustad er er utdannet historiker, og er nå journalist i avisen Dag og Tid. Hustad har tidligere ledet debattprogrammet Harde fakta i TV 2. Han er også forfatter og har blant annet gitt ut boken Giganten, om Winston Churchill. Hustad skal lede samtalene denne kvelden.Podcasten ble tatt opp på Litteraturhuset Fredrikstad 1. november 2022. Arrangementet var et samarbeid mellom Litteraturhuset Fredrikstad og Atlanterhavskomiteen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Inflasjonen skyter i været. Kjøpekraften og børsene stuper, det er krig, matmangel og klimakrise. Hva gjør han som forvalter Norges billionformue nå?Hør hva sjefen for Oljefondet, Nicolai Tangen, tenker om det svært urolige finansmarkedet, behovet for grønt skifte – og om hvordan de forholder seg til en verden som er så urolig som i dag.Det er Fredrikstad-bosatte Kjell Jørgensen, professor på BI i Oslo, som leder samtalen. Den fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 20. oktober 2022. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvem er egentlig mannen som har ført Europa inn i den blodigste krigen siden 1945? I denne podcasten tar Aage Borchgrevink oss med inn i kulissene i Vladimir Putins liv – slik at vi kan forstå hvordan Russlands og Europas nye enehersker kunne bli så mektig, totalitær og farlig.– Dette er nå den viktigste historien i Europa, fordi det er et eksempel på hvor fort det kan gå fra demokrati til diktatur når man gir fra seg demokratiske rettigheter. Det er en historie om fascisme i vår tid, sier Borchgrevink, som i høst kom med boka Krigsherren i Kreml, et portrett av Vladimir Putin. I denne podcasten forteller han om den russiske presidentens vei fra liten gutt i Leningrad til en av verdens rikeste menn, med totalitær makt i Kreml, hvor han kaster lange skygger over hele Europa. Det er en historie om avmakt og makt, penger og korrupsjon, vold og politikk – og om Russlands mangehundreårige imperalitlske ambisjoner og ideologi.Aage Borchgrevink intervjues av daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad, Roy Conradi Andersen, tidligere utenriksjournalist og korrespondent. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De har stått lengst fra hverandre i norsk politikk og vært rykende uenig. Hvordan preges den politiske spliden det menneskelige forhold mellom politikerne i Norge.Under årets utgave av litteraturfestivalen Ord i Grenseland, i september 2022, møttes tidligere Frp-nestleder Per Sandberg og Rødts Mímir Kristjánsson til samtale ledet av Erling André Flote. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Andrej Kurkov regnes som Ukrainas viktigste forfatter. I denne podcastepisoden møter du ham i samtale med tidligere NRK-anker Ole Torp. Her får du Kurkovs vurderinger og skildringer av krigen i Ukraina, sett fra innsiden. Hva tror han om fremtiden nå som Ukraina presser russerne ut i rasende fart? Og hva nå når Putin har startet mobilisering?Andrej Kurkov er president for ukrainske PEN og en av Ukrainas viktigste forfattere. Hans mest kjente roman Døden og pingvinen er oversatt til 36 språk. Nå er han aktuell med boka Dagbok frå ein invasjon. Her følger han den russiske invasjonen fra bakkeplan i Kyiv, og senere gjennom flukt og forflytting lengre vest i landet. Kurkov, som selv er russiskspråklig, kobler skildringer av små og store hendelser i krigshverdagen, med politiske og kulturelle analyser av forholdet mellom okkupant og okkupert. Hva gjør denne krigen med Ukraina, Russland og vårt Europa?Samtalen foregår på engelsk.Foto: Lina Hindrum Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De ble kalt fantefolk, loffere og tatere: Romanifolket har vært en viktig del av bygdelivet og kulturen i Østfold og Norge Livene deres var ofte drevet av sterk livskraft og eventyrlyst. Men behandlingen de fikk er et mørkt kapittel i norsk historie. I denne samtalen ser vi tilbake på “taternes” hverdagsliv og historie i Fredrikstad, Østfold og Norge – og hvordan de preget samfunnene de ble en del av. Men også skammen og den nådeløse og uverdige politikken storsamfunnet utsatte romanifolket og andre norske minoriteter for. Vi møter Elias Marenius Akselsen, vokalist og tradisjonsformidler, kjent fra flere plateutgivelser. Han er blitt kanskje Norges fremste talsmann for romanifolket. Vi møter ham i samtale med Holger Gustavsen, leder for Taternes landsforening og den nyinsatte biskopen i Borg bispedømme, Kari Mangrud. Samtalen ledes av Roy Conradi Andersen, daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

“Lenge har jeg lett etter oppskriften på hva som gjør meg norsk nok. Å avslutte jakten har vært dypt befriende”.Slik startet Fawad Ashraf Ahmed kronikken som førte til en voldsom debatt våren 2022. Kronikken hadde overskriften “Norsk nok for de svina” og handler om hva man må gjøre for å bli akseptert som norsk av storsamfunnet: Hvor mye av din egen identitet er du villig til å gi slipp på for å innfri forventingene andre nordmenn har til innvandrere og innvandrerbarn?Er det egentlig viktig at nye nordmenn står på ski, spiser brunost og går i bunad – og tenker og mener som de som har bodd i landet i generasjoner?I denne samtalen møter vi TV2-journalist Kadafi Zaman, stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam og Fredrikstad-debattant Hoger Karadaki i samtale om hvordan de flerkulturelle skal finne sin plass i det norske samfunnet. Samtalen ledes av Erik Kruse, og er et opptak av en samtale som fant sted under sakprosafestivalen Kontrast 21. mai 2022 på Litteraturhuset Fredrikstad. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Kim Leine er blant våre fremste forfattere. Nå er han ute med siste bok i Grønlands-trilogien, Etter åndemaneren. VG triller terningkast 6 og kaller den et gedigent stykke klassisk romankunst. Samtalen ledes av Bjørg Gjærdingen.Kim Leine sier selv at han vil være en norsk forfatter i Norge og en dansk forfatter i Danmark. Etter oppveksten i Telemark flyttet han til Danmark, og utdannet seg til sykepleier. Senere flyttet han til Grønland hvor han bodde i 15 år. I 2004 kom han tilbake til Danmark, og debuterte i 2007 med den sterke romanen Kalak, som har sterke selvbiografiske trekk. Den handler om sykepleieren Kim som drar til Grønland for å komme bort fra en far som misbruker ham seksuelt, men livet der blir preget av destruktiv bruk av alkohol og narkotika.Med Grønlands-trilogiens første bind, Profetene i Evighetsfjorden (2012), vant Kim Leine Nordisk råds litteraturpris. Oppfølgeren Rød mann/Sort mann (2018) fikk P2-lytternes romanpris. Den siste boken i serien Etter åndemaneren høster stor hyllest fra anmeldere og lesere.Tredje bind i Grøndlands-trilogien er en eventyrlig og kraftfull roman basert på virkelige hendelser og personer. Vi befinner oss i bebyggelsen Sydprøven på Grønland i 1880-årene, der følger vi Sara Hansen og familien hennes. En familiehistorie som også omfatter åndemaneren Aappaluttoq.Samtidig som historien utspiller seg i Sydprøven, er en kartografisk og etnologisk ekspedisjon på vei til det ukjente Østgrønland. Ekspedisjonen ledes av Løytnant Gustav Holm. Sammen med seg har han kirkens mann, grønlenderenJohannes Hansen, som er ansvarlig for det innfødtemannskapet.Mens dansken Holm drar til Grønland, drar Saras fetter Jens til København for å finne sin far som er blitt borte der. Jakten på faren fører Jens til sentrum av det dekadente københavnske kulturlivet, og han møter flere av tidens kjente forfattere. På dramatisk vis virvles han inn i Københavns teater- og caféliv som utspiller seg i gasslyktenes halvlys.Og bakom alt lurer gullet, begravd i fortiden, men hentet opp igjen.Lytt til episoden nå! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hun er den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyjs høyre hånd – og var med ham da han ble forgiftet. Kira Jarmysj' delvis selvbiografiske debutroman tar temperaturen på Putins Russland fra innsiden av en fengselscelle. Du møter henne i samtale med Kjell-Jørgen Holbye.Kira Jarmysj satt ved siden av Putin-kritikeren Aleksej Navalnyj da han ble akutt syk på et fly til Moskva 20. august 2020. Navalnyj var blitt forgiftet, og Jarmysj fikk en fremskutt posisjon som hans pressetalskvinne. Nå er hun aktuell med sin første roman, fra et russisk fengsel, nemlig romanen Utrolige hendelser i kvinnecelle nr. 3. Jarmysj har selv flere ganger vært arrestert av det russiske regimet.Boken omtales som en varm og underholdende oppvekstroman – og en sterk historie om å være ung kvinne i dagens Russland. En time-out på ti dager er kanskje nettopp det Anja Romanova trenger for å få orden på et par ting i livet. De ti dagene må imidlertid tilbringes i en celle med fem andre kvinner. Blant dem er Maja, som investerer i tuning av bryst og rumpe, Natasja, som har sonet i en ekte fangeleir, og Ira, som bytter sex mot øl og vodka.Boken er en roman, og speiler det russiske samfunnet i dag – sett med kvinneøyne – og Kira Jarmysj bruker denne boksamtalen til også å kommentere den dramatiske politiske situasjonen i hjemlandet og krigen i Ukraina, og ikke minst situasjonen til den fengslede opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj, som risikerer 13 års fengsel.Samtalen ledes av Kjell Jørgen Holbye. NB: Samtalen foregår på engelsk.Lytt til episoden nå! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Aslak Nores nye krimbok Havets kirkegård er en storslått roman, som har mottatt strålende kritikker. Her møter du ham i samtale med Jan Ove Ekeberg.Høsten 1940 går hurtigruteskipet D/S «Prinsesse Ragnhild» ned utenfor Bodø. Vera Lind og hennes nyfødte sønn Olav overlever, men ektemannen og hundrevis av andre omkommer.Åtti år senere tar forfatteren Vera livet sitt. Sporene peker tilbake til forliset. Forfatterskapet fikk en brå slutt da hun forsøkte å fortelle sannheten om hva som egentlig skjedde den skjebnesvangre dagen under krigen. Hun ble tvunget til taushet. Olavs datter Sasha begynner å lete i farmorens historie. Hva skjedde egentlig på den fatale hurtigruteseilasen?Havets kirkegård er en storslått roman om et norsk familiedynasti og maktkampen som oppstår i dødens kjølvann. Det er en romantisk og tragisk reise langs norskekysten i både fortid og nåtid, og en fortelling der sannhet står mot familielojalitet, med konsekvenser så store at de kan føre til familiens undergang.Samtalen ledes av Jan Ove Ekeberg, selv forfatter og tidligere journalist i TV 2.ASLAK NORE (f. 1978) er forfatter og forlagsredaktør fra Oslo. Siden debuten med Gud er norsk i 2007 har han markert seg som en av sin generasjons mest interessante forfattere av både sakprosa og skjønnlitteratur. Spenningsromanen Ulvefellen ble i 2017 belønnet med Rivertonprisen.Lytt til episoden nå! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I mange hundre år regjerte osmanerne store deler av Europa. Journalist og forfatter Jan-Erik Smilden lar oss bli kjent med en myteompsunnen og ofte glemt del av europeisk historie.Det var riket som forandret alt: Da osmanerne red inn fra steppene i øst, falt restene av det gamle romerriket – og et helt nytt Europa steg frem – med en ny, ytre fiende. I flere hundre år, fram til fallet i 1922, var Det osmanske riket – forløperen til dagens Tyrkia – en enorm stormakt, som hærtok det øst-romerske riket, Midt-Østen, Nord-Afrika, Balkan og store deler av Øst-Europa, helt opp til Wien.Opp gjennom historien har folk i Vest-Europa assosiert Det osmanske riket med blodtørstige sultaner, konkubiner og harem, barbari, muslimsk fanatisme og lokale herskere som utbyttet sine undersåtter. Denne karikaturen av Det osmanske har siden levd i beste velgående, helt opp til våre dager.Men var det virkelig slik?Nå er det for første gang skrevet en bok på norsk om Det osmanske riket og sultatene som styrte dette multietniske riket fra Konstantinopel (dagens Istanbul). Forfatteren følger utviklingen fra rikets grunnleggelse rundt år 1300 til rikets fall i 1922, da den siste sultanen ble styrtet. På sitt største, rundt 1600, omfattet Det osmanske riket blant annet Anatolia, Midtøsten, deler av Nord-Afrika, store deler av Sørøst-Europa og Kaukasus.I tillegg til å gi innføring i rikets indre utvikling og utbredelse, tar forfatteren et oppgjør med negative stereotypier om osmanene. En kort introduksjon til Det osmanske riket viser at både riket og statsledelsen var langt mer sammensatt og mangfoldig enn det som har preget vestlige forestillinger.Bli bedre kjent med en svært viktig, men ofte glemt, del av europeisk historie. Du møter forfatter Jan-Erik Smilden i samtale med daglig leder på Litteraturhuset Fredrikstad, Roy Conradi Andersen.Lytt til episoden nå! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I fengsel blir de gode historiene fanga bak murene, sa Mina Hadjian da boken «Røverhistorier» kom ut i vår. Nå setter hun flere av historiene fri i samtale med eks-kriminelle Trond Henriksen og Borg-biskop Atle Sommerfeldt.Mina Hadjian har laget radio i fengsel i ti år. Denne våren ga hun og medredaktør Martine Rand ut boken som er basert på RøverRadion, der innsatte i fengslene forteller sine historier.Fellesnevneren for disse historiene er at de er ekstreme, på godt og vondt, og at de stort sett er utilgjengelige for resten av befolkningen. De illustrerer hvilke deler av samfunnet som ikke fungerer, hva som kan skje med dem som faller utafor, og hvordan de blir behandlet av rettssystemet.Det oppstår noe helt spesielt når hardbarka kriminelle forteller åpent om følelser og erfaringer. Røverne har mye på hjertet, og de gir både rystende og rørende innblikk i en lukket verden. Fortellingene deres handler om alt fra lillegutt som kom ut av skapet i fengsel, til bestemor som skriver brev til barnebarnet sitt og forteller at hun er kriminell. Det er for å vise at de som sitter bak murene har like forskjellige personligheter som de som er ute. Men hvis du spør Mina Hadijan hva hun ville gjort med alle verdens fengsler, da ville hun svart: Riv dem og begynn på nytt!En som har vært i fengsel og så begynt på nytt er Trond Henriksen. Trond har blitt omtalt som «Norges farligste forbryter». Før det gikk så langt hadde han vært med på kidnappingen av to personer, blant annet en politimann i Horten. Vi ble bedre kjent med gutten bak all volden i dokumentarfilmen Store gutter gråter ikke (1995), som handlet om unge menn i fengsel. I dag jobber Trond for Kirkens Bymisjon og han har akkurat klart å samle inn 20 millioner kroner til et ungdomsprosjekt i Halden. Pengene skal brukes til å forebygge at ungdom kommer skeivt ut i livet. Et tidligere godshus på togstasjonen i Halden skal få ny drakt, og bli et hus for ungdom.Lytt til episoden nå! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

For mange kom krigen i Ukraina som lyn fra klar himmel. For andre er den en naturlig resultat av Vladimir Putins syn på Russland og landets plass i verden. Hvordan tenker han egentlig?Hva var det som fikk Putin til å angripe nabolandet og innbyggerne han selv kaller broderfolket? Hvilken ideologi og stormaktspolitikk ligger bak? Hva er han og landets underliggende motivasjon for krigen? Og hva kan Russlands historie lære oss om Putin og dagens Kreml?I denne podcasten møter du dette ekspertpanelet:Halvor Tjønn, mangeårig korrespondent i Russland for Aftenposten.Natalia Moen-Larsen, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Aage Storm Borchgrevink, Helsingforskomiteen.Samtalen ledes av Roy Conradi Andersen, tidligere utenriksjournalist, nå daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad.(Illustrasjon: By BakeNecko - Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=89292047) See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Møt de olympiske ekspertene Hans Olav Lahlum og Øyvind Tronstad når de gir farge og liv til små og store historier fra de olympiske vinterleker.I et helhjertet og entusiastisk foredrag tar Hans Olav Lahlum og Øyvind Tronstad oss med tilbake til vinter-OL vi husker. Vi går helt tilbake til OL i Chamonix i 1924 og frem til OL i Pyeongchang i 2018.Fortellingene er både hentet fra det store oversiktsbildet over arrangementet og konkurransene der, til enkeltstående portretter og livshistorier til utvalgte utøvere. Her år vi se et rikt og interessant utvalg bilder og illustrasjoner. Dette er den første norske boken på 15 år som gir en samlet fremstilling av historien til de olympiske vinterlekerFortellingene og bildene er alle hentet fra deres rykende ferske bok HISTORIEN OM VINTER-OL, 1924-2018. FRA THORLEIF HAUG TIL MARIT BJØRGEN. I denne boken fins det både navn, tall og engasjerende fortellinger om arrangementene, konkurransene og sentrale utøvere, i tillegg til spissfindige analyser av utviklingen av Vinter-OL. Men dette er også en større historie, der sportsgrenene analyseres opp mot viktige politiske begivenheter og samfunnsutviklingen gjennom de siste hundre årene. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Kina er i ferd med å bli en supermakt, først og fremst økonomisk, men også militært. Landet utfordrer USAs dominerende stilling i verden. Er dette begynnelsen på en ny kald krig?Selv om Kinas makt vokser, er det på ingen måte gitt at landet etter hvert kan måle seg med USA. Mens USA har allierte verden rundt, har Kina svært få. Også på hjemmebane står Kina foran store utfordringer. Arbeidsstyrken krymper, samtidig som antallet eldre eksploderer. En enorm gjeldsoppbygging, spesielt i eiendomssektoren, gjør økonomien sårbar.Xi-regimet har slukket håpet om at økonomisk fremgang skulle lede Kina i liberal retning. Et sterkere og mer selvhevdende Kina fører i stedet til økende konflikter med Vesten, ikke minst i handelspolitikken. Regimets stadig mer autoritære fremferd og menneskerettighetsbrudd, særlig mot uigurene og i Hongkong, har bidratt til en forverring av forholdet. Kinas naboer, særlig i Sør-Kina-havet, opplever et Kina som tar seg til rette, og trusselen mot Taiwan øker. Vi ser konturene av en ny kald krig.I sin bok Den nye kalde krigen – USA mot KINA setter Jan Arild Snoen stormaktskonflikten inn i en historisk og geopolitisk sammenheng.Vi møter Jan Arild Snoen i samtale med Torbjørn Færøvik.Jan Arild Snoen (f. 1964) er samfunnsdebattant, forfatter og spaltist i blant annet Aftenposten og Minerva. Han har i en årrekke vært en markant analytiker av amerikansk politikk og samfunnsforhold, og utga i 2020 boken Trump-sjokket. Nå utfordres USAs posisjon av Kina, men Snoen argumenterer for at USA vil forbli verdens ledende makt i overskuelig fremtid. (Foto: Edvard ThoruTorbjørn Færøvik (f. 1948) er cand. philol. med kinesisk historie som hovedfelt. Han har nær tretti års praksis som journalist, blant annet fra NRK, hvor han var utenriksmedarbeider fra 1991 til 1999. I 2009 utga han kritikerroste Midtens rike – En vandring i Kinas historie. Hans siste utgivelse er reiseboken Orientekspressen – en vårreise (2016). Han har nylig gitt bøkene India på 200 sider og Kina på 200 sider See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.