Podcasts about forfatterne

Lars Tvede har sammen med to medforfattere skrevet en bog om fremtiden med kunstig intelligens. Forfatterne til bogen forudsiger, at vi allerede i år vil opleve, at AI overhaler mennesket i intelligens - at æraen med hyperintelligens indtræder. Hvordan vi er kommer hertil, og hvad det kommer til at betyde for os som mennesker og som samfund, fortæller Lars Tvede om i en samtale med chefredaktør Lars Kaaber.   Bogen "En vild historie, du endnu ikke har hørt" tager dig fra den tidligste sporing af intelligens i verden til vores nære fremtid, hvor hyperintelligens vil blive en virkelighed. En virkelighed, hvor kunstig intelligens træner sig selv til at blive mere og mere intelligent. Hvad betyder det for os som mennesker, for den fremtid, vi ser ind i og for vores hverdag - arbejdsmæssigt, sundhedsmæssigt, familiemæssigt osv.? Det får vi en række opmuntrende bud på i denne fortælling af tre forfattere, som arbejder med og implementerer AI på forskellig vis. Lars Tvede har skrevet bogen sammen med Jacob Bock Axelsen og Daniel Käfer Den udkommer lørdag den 1. februar på forlaget Gyldendal.

Forfatterne av bibelen brukte ikke tegnsetting. Hvis noe skulle understrekes som viktig brukte forfatterne stort sett gjentakelser. Kun to ganger blir trippel gjentakelse brukt, og det er når englene lovpriser Gud som Hellig, Hellig, Hellig. Det betyr at Guds hellighet er svært viktig i bibelen. The post En hellig, hellig, hellig Gud appeared first on Hamar Frikirke.

Bokbombe: Hvordan har forfatterne bak «Partiet» klart å overskygge amerikansk presidentvalg og krig i Midtøsten i snart to uker. Vi har fått Steinar Suvatne og Jørgen Gilbrant i studio for å snakke om anonyme kilder, kritikk, feil og beklagelser. Med Anders Giæver og Gard Steiro. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Kontakt redaksjonen på giaeveroggjengen@vg.no. Giæver & gjengen gir deg de viktigste nyhetene hver dag på drøye 20 minutter når du skal hjem fra jobb. Mediebobler hver lørdag og Amerikanske tilstander hver mandag. Hør i Podme eller med VG+ i VG-appen.

Hvordan kan ledere i barnehagen skape lærende møter, og hvordan kan de øve på møteledelse i egen arbeidshverdag?I denne episoden møter du Pål Riis, fagbokforforfatter og tidligere skoleleder, i samtale med Vegar Baadstø og Alona Krieken Laski. Samtalen setter søkelys på hvordan ledere kan utvikle barnehagen og egen lederkompetanse gjennom å legge til rette for  kollektive læringsprosesser.Møter er sentrale for ledelse, så hvordan kan de være bedre regisserte for å få frem dialoger som kan aktivere og utvikle kompetansen i en personalgruppe? Episoden gir også innblikk i hvordan ledere, både i formelle og uformelle arenaer, kan skape rammer for psykologisk trygghet. Andre temaer som tas opp er hvorfor ledelse krever kontinuerlig trening og forbedring, og hvordan du kan utnytte potensialet i å øve sammen med andre ledere.Podkasten tar utgangspunkt i boken “Ledelse som praksis: Å utvikle skolen gjennom lærerike møter og prosesser” av Pål Riis og Jan Merok Paulsen (2023). Lenke til boka finner du her: https://www.universitetsforlaget.no/ledelse-som-praksis. Forfatterne er i ferd med å skrive en ny bok om ledelse som praksis i barnehagen.Du kan lese mer om Pål Riis på https://riisskoleutvikling.no/Lenke til den tekstede utgaven av denne episoden finner du HER. Podkasten er produsert av Oslo Met og Senter for livslang læring (SELL), Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet.

I denne episoden møter vi Eva Hærem og Wenche Hovland som gir en introduksjon til boken Barnevernets undersøkelse, som nå utgis i 4. utgave. Eva Hærem har sammen med Bente Nes Aadnesen hatt ideen til boken. Den har tidligere blitt Les mer ...

Forfatterne, Kim Blæsbjerg og Peder Frederik Jensen har høstet stor ros for deres nye romaner om menneskets forhold til naturen. I 'De bedste familier' forurener kemifabrikken, Cheminova fjord og hav ved Harboøre og Thyborøn, mens det er naturen, der leger med mennesket i 'Rans vilje'. I Peder Frederik Jensens roman handler det nemlig om stormfloden på Lolland i 1872. I udsendelsen interviewer Mette Willumsen de to forfattere, der er indstillet til DR-Romanprisen 2024. Programmet er det første af tre, der præsenterer de seks nominerede værker og forfattere. Vinderen findes den 15. juni i år på P1. Vært: Nanna Mogensen.

Kanskje ikke alle trenger å skrive selvbiografi. Forfatterne i denne episoden har i stedet skrevet inn seg selv i romanene sine. (Når det er sagt, så skal kanskje ikke alle skrive romaner eller...)

Ditt alleralleraller tentativeste favorittpar (44) braser frydefullt inn gjennom vinduet midt under familiemiddagen i denne interkommunale twerk-offen av en episode. Cia og Vegard går punkt for punkt og i pinlig detalj gjennom alle sine krumspring i indre og ytre sjelsliv siden forrige gang i et høyskoleeksempel på ekstremsportøvelsen "BJUDA PÅ" (grøss). Episoden byr dessuten på en ny invitasjon inn til “Språkspalta” for en liten påtår og åbit blant sagspon og høvelflis, Cias psykodramabaserte veiledningshjørne “Cias psykodramabaserte veiledningshjørne” vimser sjarmerende innom for å melde avbud, mens et bugnende utvalg av nye hodefilmer å analysere og tyde venter i drømmespalta "I natt jag drömde”. HØR høytlesing av en rik flora nye lytterbrev! SNØFT vellystig av programledernes festligheter! NIKK ANERKJENNENDE til de lærde og vise svar de gir innskriverne! TSGVB: Prate om det vi ser (på teve) og Mina My. Else Kåss Furuseth-allergikere kan gjøre lurt i å finne på noe annet gøy mellom tidsstempel 00:33:29 og 00:46:42 i denne episoden. Dagens ord er “intalnerleispchert”. Spilletid: 2 timer 20 minutter. Lenker: -Malin Killie-Grenasberg på Instagram: @malinshelsereise -Marianne Sæbø på Instagram: @mariannesaeboe -Marianne Sæbøs podkast: “Ferdig slanka”. -Hilde Østby på Instagram: @hildeostby -Forfatterne av “Når det ikke går over”: Kine Albrigtsen på Bluesky: @sukkerslott Marthe Christine Bay på Bluesky: @marthebay Mari Svenbalrud på Bluesky: @svenbaldrew -Kine Albrigtsens podkast: “Også pasient” (@ogsapasient på Instagram). -Tusen takk til artist Mina My for tillatelse til å bruke hennes gromlåt “Her power” i episoden. -Mina My på Instagram: @minamymusic VIPPS: #813459 Kontakt Detta nitter itte på: nitteritte@gmail.com

Gjest i dag har laget Ketokokeboka sammen med Dr. Sofie Hexeberg.Et lite forbehold om litt dårlig lyd  og litt "lægg" på lyden, så vi snakker av og til i munnen på hverandre. Den ble  spilt inn via zoom og uten optiimale mikrofoner. Du kan også se intervjuet på min youtube-kanal Her er noen av temaene i episoden:Hvorfor Stina mener glutenfrie erstatningsprodukter er verre enn originalene.Hvordan gjøre et ketogent kosthold enkelt.Hvem kan et ketogent kosthold være gunstig for?Hvem passer denne ekstreme lavkarbodietten dårlig for?I episoden er det mye praktisk fokus og mange gode tips for å lykkes og finne matglede med et ketogent kosthold.Du finner tidligere episoder med Dr. Sofie og Erik Hexeberg:# 13 Om stress, karbohydrater og det å stå trygt i seg selv# 15 Alt du trenger å vite om kolesterolKetokokeboka finner du i alle nettbutikker, feks HEROmhelse og Stinas OSTELAPPER finner du HERBoka av Eckhart Tolle, og som jeg snakker om i forkant av episoden, finner du HER!God lytt :-)

Hvis vi skal kontrollere vor tids teknologi, står vi over for den største kamp om den sociale magt i 200 år, siger økonomen Daron Acemoglu, som netop har udgivet storværket 'Power and Progress' sammen med sin kollega Simon Johnson. Bogen er et opråb mod det, forfatterne kalder for den blinde teknologioptimisme og den elitære fortælling om fremskridt: »Teknologi handler om kontrol,« skriver de: »ikke bare over naturen, men også ofte over andre mennesker.«. Forfatterne advarer derfor om at dyrke forestillingen om, at teknologiske fremskridt altid vil føre til fremskridt for samfundet. I stedet forklarer Acemoglu i denne uges udgave af Langsomme Samtaler med Rune Lykkeberg, at der er brug for en ny mere inkluderende forestilling om teknologi for at forhindre større ulighed rundt omkring i verden.

Forfatterne bak «Gleden med skjeden» er ute med en oppdatert versjon - nemlig «Den nye gleden ved skjeden». De er dagens gjester! Hør episoden i appen NRK Radio

Danske børn og unges mistrivsel er i konstant stigning og historisk høj, men er den så høj, som undersøgelserne viser?Alle er enige om, at en gruppe unge har store problemer, men vi er ved at tegne et forkert billede af ungdommen, mener forsker. Forfatterne bag en ny stor rapport om børn og unges mistrivsel vurderer, at øget fokus i politisk debat og medier kan være selvforstærkende i børnene og de unges egen opfattelse. Direktør for Børns Vilkår mener dog, at den øgede opmærksomhed har en minimal effekt og at det ikke skævvrider virkeligheden. Vi har en dårlig tendens til at skære unge over én kam, lyder det fra forkvinde for Danske Gymnasieelevers Sammenslutning.Gæster:Mai Heide Ottosen, seniorforsker, VIVERasmus Kjeldahl, direktør i Børns VilkårMadeleine Steenberg Williams, forkvinde i Danske Gymnasieelevers SammenslutningVært:Sanne FahnøeRedaktør: Pola Rojan BaggerRedaktion:Peter MarstalToke Twisttmann Gripping

Hva er egentlig skolevegring, og hvordan har vi kommet dit at et stort antall barn mistrives så mye på skolen at de ikke klarer å møte opp? Siden starten av 2000-tallet har tallet på skolevegring økt. Forfatterne av boken Skolevegringsmysteriet forsøker å forstå skolevegring som fenomen, hva årsaken til at utviklingen skjer akkurat nå og hvor innsatsen trengs for at skolen rommer alle barn.Annonsør: Bruk koden FAMILIELIV og få 25% rabatt på curaofsweden.no (gjelder både ordinære og nedsatte priser)

Hvordan oppleves det å få tildelt en merkelapp fra samfunnet, og hvorfor er vi som samfunn så opptatt av å skille det normale fra det abnormale? I denne episoden av psykt interessant tar Anni en prat Pia Beate Pedersen (fra podkasten Pia og psyken), Cecilie Benneche og Elisabeth Thorsen som sammen har gitt ut boken «Presten, Psykologen og gærningen». Forfatterne forteller om hvordan boka ønsker å ta leseren forbi  Pia sin Bipolare lidelse. God mandag og god lytt!  

Litteraturen i Landskabet Mange berømte, danske forfattere har lige fra guldaldertiden og til dag haft tilknytning til Langeland. Forfatterne er blevet inspireret af naturen, historien, traditionerne og livet på øen. Nogle har boet på Langeland. Andre er kommet til Langeland på besøg, igen og igen.  Vi har her udvalgt 44 skønlitterære forfattere, der alle har sat spor eller skrevet om Langeland. I forfatternes fodspor ”Litteraturen i landskabet” sætter fokus på tre udvalgte forfattere med tilknytning til Langeland: Frank Jæger, Vagn Lundbye og Merete Pryds Helle.  Til hver af de tre forfatter er der tilknyttet gåtur. Du vælger selv, om du vil lytte til fortællingerne, der er knyttet til den specifikke forfatter, i ét stræk. Eller om du vil høre podcasten, mens du går turen i forfatterens fodspor.  Læs mere om projektet Litteraturen i Landskabet på Langeland på Langeland.dk Projektet er støttet af Slots- og Kulturstyrelsen

Forfatterne til pinsedagens tekster fra Jeremias' Bog, Apostlenes Gerninger og Johannesevangeliet vil alle fortælle, at nu sker der noget afgørende nyt. Nu forenes endelig Gud og menneske. Men hvor nyt er det egentlig, hvordan finder foreningen sted, og hvad betyder den for mennesket? Der er også en sammenhæng mellem den måde, det helt tætte og intime forhold mellem Gud og menneske formuleres på hos Jeremias og Johannes, og tråde både til en gammel midrash og Martin Buber. Lyt med, når Else Hviid, sognepræst i Kastels Sogn, taler med lektor og oversætter Søren Holst om teksterne til pinsedag.

En ny bok om den eldre Ibsens unge kvinner har fått en hard mottakelse, men én anmelder brydde seg ikke særlig mye om et manglende metoo-perspektiv. Forfatterne har begynt med styrketrening: Hvilke konsekvenser kan det ha for litteraturen og kan det representere en fare for kritikerens helse? Vi diskuterer også kriminallitteratur og spør om krimforfatterne føler seg utenfor det gode litterære selskap. Og hva er egentlig god krim og bør sjangeren anmeldes på en annen måte enn den «seriøse» litteraturen? Vi får besøk av krimforfatterne Chris Tvedt og Ingebjørg Berg Holm. Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 21. april 2022.

Som regel er det et vanlig publikum som må svare på quiz-spørsmål. Her er det krimforfatterne selv som blir kryssforhørt om hva de kan om sine egne bøker. Forfatterne er Chris Tvedt, Jørgen Jæger og Ørjan N. Karlsson Programleder: Sarah Natasha Melbye. Dette er tiende episode i Boktips' Krimspesial 2022. Opptaket er gjort på Krimfestivalen, som fant sted i Oslo 17.-19. mars.

Alle taler om digitalisering. Alle vil være digitale. Men hvad betyder det egentlig – eller rettere: Hvad kræver det af en ledelse, at tænke strategisk i en digital tid? Niels Lunde taler med Matt Mani, medforfatter til ”Beyond Digital” der netop er udkommet på Harvard Business Reviews forlag. Forfatterne har studeret transformationer i 12 store virksomheder som for eksempel Microsoft, Citigroup og Philips. Forfatterne fortæller i bogen om syv initiativer, som tilsammen er deres bud på en opskrift for ledere der ønsker at forstå hvad en digital transformation kræver. Denne udgave af ”Topchefernes strategi” er en optagelse af Niels Lundes samtale med Matt Mani på Børsens Impact-konference.

Ingen december uden en særlig julegave til lytterne, og i år består gaven af et program med oplæsning ved de bedste danske aktuelle forfattere, der alle læser fra egne nye værker: Josefine Klougart ('Alt dette kunne du få'), C.Y. Frostholm ('Laurbærdialogerne'), Lotte Kirkeby ('Hvis man ikke vidste bedre'), Bjørn Rasmussen ('Forgabt'). Læn dig tilbage og nyd en hel time med ren litteraturoplevelse! Vært: Nanna Mogensen.

De som kaller seg kynikere er ofte stolte av sin evne til å tenke kritisk og være skeptiske til andres motiver, og de anser denne evnen som tegn på en uovertruffen intelligens. Fortellingene våre styrker denne myten ved å glorifisere kalde, kalkulerende og kyniske hovedpersoner som detektiv Sherlock Holmes. Den kjente etterforskeren har en egen evne til å lese mennesker og se bak folks fasade, og der oppdager han det verste i oss, og slik avslører han skurken.Undersøkelser fra 2018 hevder imidlertid at det kyniske geniet er en myte. I en omfattende tverrkulturell analyse publisert i Personal and Social Psychology Bulletin 11. juli, konkluderer sosialpsykolog Olga Stavrova fra Tilburg University i Nederland og evolusjonspsykolog Daniel Ehlebracht fra Universitetet i Köln i Tyskland at de mest kompetente menneskene ikke er så kynisk tross alt.Studiens forfattere påpeker at det er en grunn til at folk synes det er smart å være kynisk. Forestillingen om at vi fortrinnsvis er drevet av egeninteresse er et poeng som frontes i evolusjonær biologi og økonomisk teori. Vi blir ofte lært at «den sterkestes rett» krever at folk dypest sett prioriterer sine individuelle interesser. Derfor er det bare logisk å tro at vi er grunnleggende egoistiske og beskytter oss selv, og dette resonnementet ender med at vi tenker det verste om folk og havner i kynismens kalde livsanskuelse. Kanskje bedømmer kynikeren enkelte mennesker feil, men i så fall er det bedre å være føre var enn etter snar. Det er med andre ord lurt å være tilbakeholden, kritisk, mellommenneskelig distansert og mistenksom i følge kynikeren, som også påberoper seg å være realistisk. Forfatterne bak studien om kynisme hevder imidlertid at denne holdningen likevel ikke er så nyttig hvis det er vår standardposisjon, og bemerker at en rekke studier viser sammenheng mellom tillit og god helse. Det er også en relasjon mellom tillit og gode relasjoner som igjen er direkte linket opp til et psykisk og fysisk sunt liv. Også innenfor økonomi har man funnet ut at verst-tenkelig tankegang har en tendens til å føre til dårligere resultater når det gjelder inntjening og velvære.Velkommen til en ikke-kynisk episode av SinnSyn om kynisme. Nå skal du få være med til et foredrag hvor jeg drøfter kynismens utspekulerte vesen.Takk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring kynismens psykologi Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #37 på Patreon. I den episoden dykker jeg videre ned i de psykologiske mekanismene som ligger bak det hånlige fliret og den intellektuelle kulden som kynikeren bruker som sitt skjold mot verden. I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

De som kaller seg kynikere er ofte stolte av sin evne til å tenke kritisk og være skeptiske til andres motiver, og de anser denne evnen som tegn på en uovertruffen intelligens. Fortellingene våre styrker denne myten ved å glorifisere kalde, kalkulerende og kyniske hovedpersoner som detektiv Sherlock Holmes. Den kjente etterforskeren har en egen evne til å lese mennesker og se bak folks fasade, og der oppdager han det verste i oss, og slik avslører han skurken.Undersøkelser fra 2018 hevder imidlertid at det kyniske geniet er en myte. I en omfattende tverrkulturell analyse publisert i Personal and Social Psychology Bulletin 11. juli, konkluderer sosialpsykolog Olga Stavrova fra Tilburg University i Nederland og evolusjonspsykolog Daniel Ehlebracht fra Universitetet i Köln i Tyskland at de mest kompetente menneskene ikke er så kynisk tross alt.Studiens forfattere påpeker at det er en grunn til at folk synes det er smart å være kynisk. Forestillingen om at vi fortrinnsvis er drevet av egeninteresse er et poeng som frontes i evolusjonær biologi og økonomisk teori. Vi blir ofte lært at «den sterkestes rett» krever at folk dypest sett prioriterer sine individuelle interesser. Derfor er det bare logisk å tro at vi er grunnleggende egoistiske og beskytter oss selv, og dette resonnementet ender med at vi tenker det verste om folk og havner i kynismens kalde livsanskuelse. Kanskje bedømmer kynikeren enkelte mennesker feil, men i så fall er det bedre å være føre var enn etter snar. Det er med andre ord lurt å være tilbakeholden, kritisk, mellommenneskelig distansert og mistenksom i følge kynikeren, som også påberoper seg å være realistisk. Forfatterne bak studien om kynisme hevder imidlertid at denne holdningen likevel ikke er så nyttig hvis det er vår standardposisjon, og bemerker at en rekke studier viser sammenheng mellom tillit og god helse. Det er også en relasjon mellom tillit og gode relasjoner som igjen er direkte linket opp til et psykisk og fysisk sunt liv. Også innenfor økonomi har man funnet ut at verst-tenkelig tankegang har en tendens til å føre til dårligere resultater når det gjelder inntjening og velvære.Velkommen til en ikke-kynisk episode av SinnSyn om kynisme. Nå skal du få være med til et foredrag hvor jeg drøfter kynismens utspekulerte vesen.Takk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring kynismens psykologi Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #37 på Patreon. I den episoden dykker jeg videre ned i de psykologiske mekanismene som ligger bak det hånlige fliret og den intellektuelle kulden som kynikeren bruker som sitt skjold mot verden. I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I krimien OPLØST følger vi efterforskerne Dea og Liam i et kapløb med tiden. En række mennesker forsvinder sporløst, og skrækken spreder sig blandt beboerne i den lille by, Tommerup, hvor alle kender alle. Forfatterne har begge gang i en international krimi-karriere, men det er første gang, de arbejder sammen. Anbefalinger: Lone Hørslev, Halvt i himlen. Og Sara Blædels næste bog, som endnu hverken har titel eller udgivelsesdato. Medvirkende: Anne Glad, Sara Blædel og Mads Peder Nordbo. Tilrettelæggelse: Astrid Pedersen og Mette Willumsen.

Nobelprisen til Abdulrazak Gurnah, Kjell Askildsen og nye morsportrett i litteraturen. Forfatternes forhold til kritikk, kritikere og et angrep på litteraturhuskulturen. Vi tar farvel med påstanden om forfatterskolenes samlebånd og endelig er noen enig med Erik om Knausgårds Morgenstjernen. I Hagesalongen diskuterer Erlend Liisberg og Erik Bjerck Hagen tidens litteraturdebatter, aktuelle bøker og andre hendelser i landets litterære liv. Månedens gjest er Tomas Espedal. Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 7. oktober 2021.

Politikken dominerer mediene nå – og preger livene våre til vanlig. Men det finnes få skjønnlitterære bøker som handler om politikk. Forfatterne får svare på hvorfor.

På NRK.no foregår det en "jakt" på fire kjente, norske forfattere. Forfatterne har skrevet hver sin novelle som inneholder både hint og villedende opplysninger. Også kan du som leser, gå inn og gjette på hvilke forfattere som står bak hvilke noveller. Men akkurat novellen har fått rykte på seg for å være vrien å skrive, så hva er det som kjennetegner en god novelle - og hvilken plass har den i litteraturen?

Professor Harald Gaski tar han for seg noen sentrale samiske forfatterne, som samtidig var multikunstnere.

Danskerne vandrer som aldrig før, og de fleste ved efterhånden, hvor Caminoen og Amarminoen ligger. Forfatterne er også ivrige naturgængere, og i denne uges udgave af Skønlitteratur på P1 ser vi nærmere på sammenhængen mellem litteratur og vandring. Du kan høre uddrag af vigtige 'vandringstekster' forfattet af Henry David Thoreau, Madame Nielsen og Dorthe Nors. Desuden kan du komme med på en gåtur på Amager Fælled med forfatter, Eirik Gjerstad, og vi smutter også til den radioaktive zone ved Tjernobyl. Her prøver en venlig mand nemlig at hjælpe den tyske filminstruktør, Werner Herzog med at finde nogle mærkelige svampe, der kan helbrede sygdom. Det bliver en farlig vandretur! Ugens gæst er forfatter og forlægger, Karsten Wind Meyhoff, der er redaktør på en ny antologi, der handler om at gå. Vært: Nanna Mogensen.

Imam Navid Baig og Konvetit Kasper Matheisenskrev " Dansk muslimske manifest" Som modsvar, skrev den homoseksuelle muslimske digter, Elias Sadaq og Amina Elmi et "Dansk queer muslimsk manifest" Men hvad diskutereres der reelt her ? Er det friheden til at definere sig selv, eller er det et forsøg på reform af islam ? Kan Isis definere islam, ligeså vel som LGBT+ personer kan ? Og er der teologi der bakker det op ? Og hvad fortæller det os, at dette overhovedet diskuteres i Danmark 2021 ? Vi har forsøgt at få Forfatterne til begge disse manifester med i podcasten, men ingen har ville medvirke. Men det afholder os ikke fra at tage en snak om det,fra vores synspunkt. Vi skriver ikke et manifest, vi holder en fest.

Transkripsjon: Det er kjent at fysisk aktivitet bedrer kognitiv fungering hos eldre, og bremser aldersbestemt funksjonstap i hjernen. En ny studie viser det samme hos eldre som engasjerer seg i husarbeid som rengjøring, oppvask, matlaging etc. 66 kognitivt velfungerende i alderen 71+ måtte svare telefonisk på en kartlegging av deress aktivitet. Undersøkelsen skilte på husarbeid og fysisk aktivitet som del av rekreasjon. Så ble hjernen scannet på hjernevolum, på volumet av grå hjerneceller, samt volumet av hvite hjerneceller. Forsøkspersonene ble testet kognitivt i 4 domener: hukommelse, arbeidsminne, oppmerksomhet, hastigheten oppgaver ble løst på, og til slutt executive funksjoner, dvs. evnen til å utføre alminnelige oppgaver. Resultatene ble kjørt gennom to analysemodeller som gjorde det mulig å skille mellom forandringer som følge av generell fysisk aktivitet, og aktivitet i forbindelse med husarbeid. Resultatene viste at husarbeid, ikke annen fysisk aktivitet, var forbundet med større hjernevolum, og større andel grå masse i hjernen. Særlig var funnene tydelige i Hippocampus, område for hukommelse, og i pannelappene, områder for planlegging, oppgaveløsing og oppgaveutføring. Forfatterne peker på denne genvinsten som motiverende for eldre, ved at den viser at selv hverdagens fysiske aktiviteter og gjøremål vil holde kognitiv fungering ved like. https://bmcgeriatr.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12877-021-02054-8 --- Send in a voice message: https://anchor.fm/viten-paa-kort-tid/message

Forfatterne Mich Vraa og Jesper Bugge Kold har sammen skrevet en roman om stærke kvinder og Danmarks humanitære bidrag til Koreakrigen i 1951, hospitalsskibet Jutlandia. Bogen hedder Pigen fra det store hvide skib og udkommer den 23. januar, hvor det er 70 år siden, Jutlandia sejlede fra København med Korea som mål. Forfatterne fortæller om bogen og krigen, og om hvorfor det er langt mere oplagt at gøre skrive om kvindelige sygeplejersker end mandlige læger. Endnu engang er lyden præget af coronarestriktioner, og interviewet er optaget på Zoom. Beklager den til tider uldne lyd.

Pedro Carmona-Alvarez leser fra sin tekst «Kjøpesenteret» i antologien Logg 12. mars–1. mai 2020 - Litteratur fra en pandemi. Opptaket er gjort av Pedro Carmona-Alvarez i forbindelse med en digital lansering av boken 15. desember 2020. Om boken: 12. mars 2020 ble store deler av Norge stengt. Kolon forlag ønsket å dokumentere deler av virkningene av covid-19-viruset gjennom å undersøke hva Kolons forfattere skrev og tenkte på under det som for tiden er kjent som «koronapandemiens første fase» – for nåtiden og ettertiden. Alle forlagets forfattere ble invitert til å levere et skjønn- eller saklitterært bidrag til en antologi med arbeidstittelen Logg 12. mars–1. mai 2020. Bidragene i antologien er høyst ulike og spenner fra dagboknotater, via noveller og romanutdrag til dikt-parodier, essays og science fiction. Graden av korona-relevans varierer sterkt, fra høyst dystre betraktninger over virusets effekt til tekster der pandemien tilsynelatende ikke har noen rolle. Forfatterne som bidrar i antologien: Kjersti Anfinnsen, Line Berg, Thomas Marco Blatt, Bjørn Bottolvs, Majken van Bruggen, Karoline Brændjord, Pedro Carmona-Alvarez, Caroline Ugelstad Elnæs, Jørgen Gunnerud, Henning Hagerup, Jonny Halberg, Katrine Heiberg, Finn Iunker, Cecilie Løveid, Kari Løvaas, Sonja Nyegaard, Tommy Olsson, Steinar Opstad, Yngve Pedersen, Kjersti Rorgemoen, Runa Borch Skolseg, Einar Stenseng, Julie Stokkendal, Jørn H. Sværen, Stein Sørensen, Gunnhild Øyehaug, Olav R. Øyehaug, Fatou Åsbakk.

Ceclie Løveid leser fra sitt bidrag «Tenker hun kanskje hav tenker han» i antologien Logg 12. mars–1. mai 2020 - Litteratur fra en pandemi. Opptaket er gjort av Cecilie Løveid i forbindelse med en digital lansering av boken 15. desember 2020. Om boken: 12. mars 2020 ble store deler av Norge stengt. Kolon forlag ønsket å dokumentere deler av virkningene av covid-19-viruset gjennom å undersøke hva Kolons forfattere skrev og tenkte på under det som for tiden er kjent som «koronapandemiens første fase» – for nåtiden og ettertiden. Alle forlagets forfattere ble invitert til å levere et skjønn- eller saklitterært bidrag til en antologi med arbeidstittelen Logg 12. mars–1. mai 2020. Bidragene i antologien er høyst ulike og spenner fra dagboknotater, via noveller og romanutdrag til dikt-parodier, essays og science fiction. Graden av korona-relevans varierer sterkt, fra høyst dystre betraktninger over virusets effekt til tekster der pandemien tilsynelatende ikke har noen rolle. Forfatterne som bidrar i antologien: Kjersti Anfinnsen, Line Berg, Thomas Marco Blatt, Bjørn Bottolvs, Majken van Bruggen, Karoline Brændjord, Pedro Carmona-Alvarez, Caroline Ugelstad Elnæs, Jørgen Gunnerud, Henning Hagerup, Jonny Halberg, Katrine Heiberg, Finn Iunker, Cecilie Løveid, Kari Løvaas, Sonja Nyegaard, Tommy Olsson, Steinar Opstad, Yngve Pedersen, Kjersti Rorgemoen, Runa Borch Skolseg, Einar Stenseng, Julie Stokkendal, Jørn H. Sværen, Stein Sørensen, Gunnhild Øyehaug, Olav R. Øyehaug, Fatou Åsbakk.

Gunnhild Øyehaug leser fra sin tekst «LUFTDAGBOK» i antologien Logg 12. mars–1. mai 2020 - Litteratur fra en pandemi. Opptaket er gjort av Gunnhild Øyehaug i forbindelse med en digital lansering av boken 15. desember 2020. Om boken: 12. mars 2020 ble store deler av Norge stengt. Kolon forlag ønsket å dokumentere deler av virkningene av covid-19-viruset gjennom å undersøke hva Kolons forfattere skrev og tenkte på under det som for tiden er kjent som «koronapandemiens første fase» – for nåtiden og ettertiden. Alle forlagets forfattere ble invitert til å levere et skjønn- eller saklitterært bidrag til en antologi med arbeidstittelen Logg 12. mars–1. mai 2020. Bidragene i antologien er høyst ulike og spenner fra dagboknotater, via noveller og romanutdrag til dikt-parodier, essays og science fiction. Graden av korona-relevans varierer sterkt, fra høyst dystre betraktninger over virusets effekt til tekster der pandemien tilsynelatende ikke har noen rolle. Forfatterne som bidrar i antologien: Kjersti Anfinnsen, Line Berg, Thomas Marco Blatt, Bjørn Bottolvs, Majken van Bruggen, Karoline Brændjord, Pedro Carmona-Alvarez, Caroline Ugelstad Elnæs, Jørgen Gunnerud, Henning Hagerup, Jonny Halberg, Katrine Heiberg, Finn Iunker, Cecilie Løveid, Kari Løvaas, Sonja Nyegaard, Tommy Olsson, Steinar Opstad, Yngve Pedersen, Kjersti Rorgemoen, Runa Borch Skolseg, Einar Stenseng, Julie Stokkendal, Jørn H. Sværen, Stein Sørensen, Gunnhild Øyehaug, Olav R. Øyehaug, Fatou Åsbakk.

Karoline Brændjord leser sitt dikt «Til ungdommen» i antologien Logg 12. mars–1. mai 2020 - Litteratur fra en pandemi. Opptaket er gjort av Karoline Brændjord i forbindelse med en digital lansering av boken 15. desember 2020. Om boken: 12. mars 2020 ble store deler av Norge stengt. Kolon forlag ønsket å dokumentere deler av virkningene av covid-19-viruset gjennom å undersøke hva Kolons forfattere skrev og tenkte på under det som for tiden er kjent som «koronapandemiens første fase» – for nåtiden og ettertiden. Alle forlagets forfattere ble invitert til å levere et skjønn- eller saklitterært bidrag til en antologi med arbeidstittelen Logg 12. mars–1. mai 2020. Bidragene i antologien er høyst ulike og spenner fra dagboknotater, via noveller og romanutdrag til dikt-parodier, essays og science fiction. Graden av korona-relevans varierer sterkt, fra høyst dystre betraktninger over virusets effekt til tekster der pandemien tilsynelatende ikke har noen rolle. Forfatterne som bidrar i antologien: Kjersti Anfinnsen, Line Berg, Thomas Marco Blatt, Bjørn Bottolvs, Majken van Bruggen, Karoline Brændjord, Pedro Carmona-Alvarez, Caroline Ugelstad Elnæs, Jørgen Gunnerud, Henning Hagerup, Jonny Halberg, Katrine Heiberg, Finn Iunker, Cecilie Løveid, Kari Løvaas, Sonja Nyegaard, Tommy Olsson, Steinar Opstad, Yngve Pedersen, Kjersti Rorgemoen, Runa Borch Skolseg, Einar Stenseng, Julie Stokkendal, Jørn H. Sværen, Stein Sørensen, Gunnhild Øyehaug, Olav R. Øyehaug, Fatou Åsbakk.

Forfatterne av de bibelske tekstene ser ikke ut for å være opptatt av hva som er riktig. De løfter fram mange flere gråsoner enn svart-hvitt svar. Tor Håkon lurer på om de visste at deres tekster kom til å bli benyttet som regelverk og naturfagsbøker. Hva skjer med de gamle fortellingene dersom vi leser dem uten tanke for at de er en fasit, men heller et utgangspunkt for samtale og undring?

https://rappler.com/science/life-health/junk-food-linked-ageing-marker-chromosomes Transkript: Junk food, det vil si mat som er svært industrielt bearbeidet, kobles mot aldringsprosesser i en ny studie. Hos eldre fra 55 år og oppover som spiser denne typen mat 3 eller flere ganger i uken, og da som regel tilsvarende mindre av det som kalles middelhavskost, er en del av DNA avkortet. Det er snakk om endene på DNAet, det som kalles telomerer. Telomerene har ingen egen DNA informasjon, men er en slags beskyttelse av arvestoffet. De avkortes gjennom livet når DNA videreføres til nye celler. Denne avkortningen av telomerene regnes som et tegn på biologisk aldring. Fra tidligere er det vist at en avkortning av telomerene er forbundet med høyt blodtrykk, overvekt, diabetes, kreft og depresjon. Nå vises også en sammenheng mellom denne avkortningen og typen mat vi spiser. Forfatterne har klart å vise en sammenheng mellom kosthold og biologisk aldring, men de vet foreløpig ikke om det er en årsakssammenheng. --- Send in a voice message: https://anchor.fm/viten-paa-kort-tid/message

I niende og foreløbigt sidste episode af Den Erotiske Brevkasse har Maise fået besøg af sexolog Julie Jeune, som fortæller om brystmassage og brystorgasme. Det skal Maise prøve, og derfor må noget af tøjet af og brysterne masseres. Julie opfordrer også alle til at introducere en "aftenbøn", hvor manden sidder bagved kvinder og holder hendes bryster. For brystmassage giver større og fastere bryster, og brysterne fortjener derudover en masse kærlighed. Og så er der kommet et brev fra "feministen", der gerne vil have gode råd til, hvordan man taler med sin partner om sexliv og om ligestilling i sengen. Forfatterne bag de erotiske fortællinger i Lysthuset, Anna Brigdwater og Susanne Cordes, kigger også forbi og fortæller om historien "Gravid På Tinder". Husk at du kan lytte til alle fortællingerne fra Lysthuset på alle lydbogsstreamingtjenester. Bare søg på "Lysthuset"

I ottende episode af Den Erotiske Brevkasse har Maise fået besøg af sexolog Jakob Olrik, der skal prøve at forklare Maise, hvordan det er at have en pik. Og så er der kommet et brev fra en mand, der har været sammen med sin hustru i over 40 år, men som nu bliver afvist af hende, når han lægger op til at putte. Forfatterne bag de erotiske fortællinger i Lysthuset, Anna Brigdwater og Susanne Cordes, kigger også forbi og fortæller om historien "Alt Lyder Bedre På Fransk". Skriv til Maise og Den Erotiske Brevkasse på denerotiskebrevkasse@gyldendal.dk, hvis du har spørgsmål eller erotiske oplevelser, som du gerne vil dele.Husk at du kan lytte til alle fortællingerne fra Lysthuset på alle lydbogsstreamingtjenester. Bare søg på "Lysthuset"

I syvende episode af Den Erotiske Brevkasse har Maise fået besøg af Nina Vinther, der er indehaver af Nordisk Tantra og bl.a. udfører yoni-massage. Det skal Maise høre mere om! Og så er der kommet et brev fra en kvinde, der har fået en ny kæreste, som har onaneret to gange dagligt og nu døjer lidt med følsomheden. Forfatterne bag de erotiske fortællinger i Lysthuset, Anna Brigdwater og Susanne Cordes, kigger også forbi. Skriv til Maise og Den Erotiske Brevkasse på denerotiskebrevkasse@gyldendal.dk, hvis du har spørgsmål eller erotiske oplevelser, som du gerne vil dele.Husk at du kan lytte til alle fortællingerne fra Lysthuset på alle lydbogsstreamingtjenester. Bare søg på "Lysthuset"

I sjette episode af Den Erotiske Brevkasse har Maise fået besøg af Amalie Grauengaard, der er smykkedesigner og som laver kusseafstøbninger i gips.Der kommet et brev fra en lytter, der tanker en del over, hvorfor hun kan lide at blive domineret og talt ned til i sengen, når hun er feminist og samtidig lidt skammer sig over det.Forfatterne bag de erotiske fortællinger i Lysthuset, Anna Brigdwater og Susanne Cordes, kigger også forbi og fortæller lidt om historien "Bogelskeren"Skriv til Maise og Den Erotiske Brevkasse på denerotiskebrevkasse@gyldendal.dk, hvis du har spørgsmål eller erotiske oplevelser, som du gerne vil dele.Husk at du kan lytte til alle fortællingerne fra Lysthuset på alle lydbogsstreamingtjenester. Bare søg på "Lysthuset"

I femte episode af Den Erotiske Brevkasse har Maise fået besøg af jordmoder Gry Senderovitz, som er ophavskvinde bag ordet "kønskrans", og som hjælper kvinder med at genfinde deres sexualitet efter en fødsel. Derudover er hun opfinder af "bækkenbundspuden". Den skal Maise prøve!Der kommet et brev fra en kvinde, der for nyligt er blevet single efter et langt forhold, og som nu er skræmt ved tanken om at skulle have sex med en ny partner.Forfatterne bag de erotiske fortællinger i Lysthuset, Anna Brigdwater og Susanne Cordes, kigger også forbi og fortæller lidt om historie "Råbjerg Mile"Skriv til Maise og Den Erotiske Brevkasse på denerotiskebrevkasse@gyldendal.dk, hvis du har spørgsmål eller erotiske oplevelser, som du gerne vil dele.Husk at du kan lytte til alle fortællingerne fra Lysthuset på alle lydbogsstreamingtjenester. Bare søg på "Lysthuset"

I fjerde episode af Den Erotiske Brevkasse har Maise fået besøg af restauratør Bo Jacobsen, som ifølge Maise er ekspert i at lave erotisk mad. Der kommet et brev fra en kvinde, der har postet et billede af sine fødder og efterfølgende modtaget en storm af henvendelser fra folk med fod-fetish. Men hvad er reglerne egentligt omkring at sælge billeder, og hvad er det med sådan noget fetish i det hele taget? Forfatterne bag de erotiske fortællinger i Lysthuset, Anna Brigdwater og Susanne Cordes, kigger også forbi og fortæller lidt om historie "Roadtrip" Skriv til Maise og Den Erotiske Brevkasse på denerotiskebrevkasse@gyldendal.dk, hvis du har spørgsmål eller erotiske oplevelser, som du gerne vil dele.Husk at du kan lytte til alle fortællingerne fra Lysthuset på alle lydbogsstreamingtjenester. Bare søg på "Lysthuset"

"Småt op!"-holdet har endnu engang rykket teltpælene op og er denne gang rykket til Testrup Højskole syd for Aarhus. Her dykker Jens Folmer Jepsen ned i skrivningens kunst sammen med de to forfattere og skrivelærere Pernille Abd-El Dayem og Ingrid Nymo. Deres elev på skrivelinjen Lasse Madsen kigger også forbi højskolens lille bibliotek til en snak.

I tredje episode af Den Erotiske Brevkasse har Maise fået besøg af tegner og forfatter Kristine Tiedt, som er ved at skrive en bog om orgasmen og derfor er "orgasmespecialist". Så det skal der snakkes om!Og så er der kommet et brev fra ”Den Ulystne”, som er i slutningen af 20erne og som har mistet sin sexlyst og søger råd til, hvordan hun kan få den tilbage.Forfatterne bag de erotiske fortællinger i Lysthuset, Anna Brigdwater og Susanne Cordes, kigger også forbi og fortæller lidt om historie "Kærlighed Og Karantæne"Skriv til Maise og Den Erotiske Brevkasse på denerotiskebrevkasse@gyldendal.dk, hvis du har spørgsmål eller erotiske oplevelser, som du gerne vil dele. Husk at du kan lytte til alle fortællingerne fra Lysthuset på alle lydbogsstreamingtjenester. Bare søg på "Lysthuset"

I anden episode af Den Erotiske Brevkasse har Maise fået besøg af journalist og film/bog-anmelder Stephanie Caruana. Der skal snakkes om sex på film og i bøger. Og om pornoalgoritmer. Og så er der kommet et brev fra ”En Splittet Kvinde”. Hendes kæreste har udviklet en sexuel tendens, hvor han gerne vil domineres voldsomt. Men den splittede kvinde er ikke glad for udviklingen og søger hjælp til, hvad hun skal gøre.Forfatterne bag de erotiske fortællinger i Lysthuset, Anna Brigdwater og Susanne Cordes, kigger også forbi og fortæller lidt om historien "Det Åbne Kontorlandskab".Skriv til Maise og Den Erotiske Brevkasse på denerotiskebrevkasse@gyldendal.dk, hvis du har spørgsmål eller erotiske oplevelser, som du gerne vil dele. Husk at du kan lytte til alle fortællingerne fra Lysthuset på alle lydbogsstreamingtjenester. Bare søg på "Lysthuset"

I første episode af Den Erotiske Brevkasse har Maise fået besøg af sexolog Julie Jeune. Hun har et kursus med titlen "Vågn op Venus", og det er netop det, der skal tales om: Hvordan får man vækket lysten, og hvordan kommer man lidt tættere på erotikken. I brevkassen ligger et brev fra en kvinde, der er begyndt at have erotiske drømme om sin chef. Hvad stiller man op med sådan noget?Forfatterne bag de erotiske fortællinger i Lysthuset, Anna Brigdwater og Susanne Cordes, kigger også forbi og fortæller lidt om historien "Smukke Peter" og om, hvor meget eller hvor lidt, man bruger sig selv og sine egne oplevelser, når man skriver erotisk litteratur.Skriv til Maise og Den Erotiske Brevkasse på denerotiskebrevkasse@gyldendal.dk, hvis du har spørgsmål eller erotiske oplevelser, som du gerne vil dele. Husk at du kan lytte til alle fortællingerne fra Lysthuset på alle lydbogsstreamingtjenester. Bare søg på "Lysthuset"

Sosu-assistenten Annemette, pensionisten Vibse og hendes datter, den sygemeldte lægesekretær Jean er de tre medlemmer i strikkeklubben ”De hårde nåle”. Jævne kvinder, som ikke rigtig har en stemme nogen steder. Men en tur i biografen ændrer deres liv, og de bliver opfindsomme klima-krigere, der på snedig, utraditionel og helt, helt ulovlig vis går til kamp for en bedre verden. Forfatterne bag den underholdende roman, ”Kød og fred” er tegner, filminstruktør og klimaaktivist Anders Morgenthaler og forfatter og radiovært Marie Louise Tüxen. De fortæller blandt meget andet Cecilie Frøkjær, hvad de har diskuteret mest undervejs, og hvornår det gik op for Anders Morgenthaler, at han var for aggressiv i sine klimabudskaber, hvilket bare fik folk til at lukke ørerne.

I dag handler historien om nogle forfattere, og en idé der går ud i verden - og af sin mor får besked på at være en god idé.

Hvordan skaper man en krimhelt? Forfatterne bak noen av vår kriminallitteraturs mest populære helter - Gunnar Staalesen, Trude Teige og Chris Tvedt - forteller om hvordan de skapte sine karakterer og hva som særpreger Varg Veum, Kajsa Coren og Mikael Brenne. Programleder er Sarah Natasha Melbye.

Gunnar Staalesen i samtale med Torgrim Titlestad. Titlestads "Ustoppelig" er en selvbiografi om en krevende oppvekst i den kalde krigens Norge. Allerede 9 år gammel havnet Torgrim på Politiets Overvåkningstjenestes hemmelige lister på grunn av at foreldrene hadde vært kommunister. Med livaktige beretninger fra dramatiske hendelser i hovedpersonens liv får vi en innsikt i flere ubegripelige forhold i Norges nyere politiske historie. I dette opptaket fra 2. mars 2020 på Bergen offentlige bibliotek er det forfatter Gunnar Staalesen som intervjuer. Forfatterne er begge fra Bergen og gikk i samme klasse på Bergen Katedralskole på 1960-tallet. Boken Ustoppelig utkom februar 2020.

"Et nidskrift", var tittelen på Frode Helmich Pedersens omfattende slakt av den svært omdiskuterte boken "Politivoldsaken. Norges største forskningsskandale", av Bjarne Kvam, Per Christian Magnus og Tom Kristensen. Forfatterne etterlyste på sin side at noen av kritikerne av utgivelsen turte å møte dem i åpen debatt. Den 04.03.2020 skjedde nettopp et slikt møte på Bergen offentlige bibliotek, da Frode Helmich Pedersen møtte Bjarne Kvam og Per Christian Magnus til duell. Er dette kulminasjonen av det intense ordskiftet rundt boken, eller vil debatten fortsette? I panelet er også filmskaper Trond Kvist, som i 1995 tok for seg politivoldsaken i Bergen i dokumentarfilmen Boomerang.

Hvilken rolle spilte litteraturen i Norge under krigen? Hvordan preget den nazistiske kulturpolitikken det litterære feltet? Ny bok tar for seg en lite kjent del av norsk litteraturhistorie

"Regjeringens håndtering av trygdeskandalen er sterkt kritikkverdig." Det er konklusjonen fra de tre største opposisjonspartiene da Kontroll- og konstitusjonskomiteen i ettermiddag avga sin innstilling i saken om trygde-skandalen - uten støtte fra verken regjeringen eller Frp Lokalpolitiker i Senja forsøkte å stanse fiskeriministerens etterlønn, men møtte døve ører. - Etterlater uredelig inntrykk av at Sivertsen har handlet ulovlig, svarer Høyre-politiker. Utvalg som så på norske mediers kildebruk etter den såkalte Bar Vulkan-saken får kritikk i ny bok om Giske-saken. Forfatterne har misforstått, svarer utvalgslederen. Omstridt nytt DNA-verktøy som også gjør det mulig å søke opp familiemedlemmer ønskes velkomment av Frps tidligere justisminister Per Willy Amundsen, men forsker er bekymret for personvernet. Høyre er uenig med Høyre om Norge bør tillate utplanting av den omstridte Sitka-granen. Si meg, hva betyr adieu? Jahn Teigen er gått bort, 70 år gammel.

I denne årets sidste podcast skal det dreje sig om litteratur og politik. Redaktør Rasmus Ulstrup Larsen med […]

I denne episoden diskuterer vi litteraturåret 2019: Forfatterne vs anmelderne, Solstad vs Klassekampen, debutanter, årets bok og årets litteraturhendelse. Til slutt kommenterer Thure Erik Lund, uten mikrofon (han insisterte på å snakke høyt), Solstads leserinnlegg til Klassekampen. Clickbait-tittelen på denne episoden er: “7 ting du lurte på om litteraturåret 2019, men ikke turte spørre om. Du vil ikke tro hva nummer 3 er.“

Geoff Dyer og Carsten Jensen skriver morsomt, dramatisk og tankevekkende om det å reise. Forfatterne møttes på Kapittelfestivalen 2019 på Sølvberget, hvor de ble intervjuet av Harald Birkevold. Carsten Jensen fikk sitt internasjonale gjennombrudd med bøkene om turen verden rundt på slutten av 1990-tallet: Jeg har hørt et stjerneskudd og Jeg har sett verden begynne. De siste årene har han vendt oppmerksomheten mot migrasjon og konfliktene i Midtøsten. Geoff Dyer skriver på tvers av alle sjangere, ofte med et humoristisk tilsnitt. Han har skrevet om reiser i forfatteren D. H. Lawrence' fotspor, og om livet om bord på det amerikanske hangarskipet George H. W. Bush.

To forfattere, to titler, ett møte. Forfatterne utveksler bøker, foretar en grundig lesning og møtes til samtale. Hva syns de om hverandres prosjekter? Hvilke spørsmål sitter de igjen med? Vi inviterer til et møte med sanntidkritikk og spontan respons. Inghill Johansen debuterte som forfatter i 1991 med romanen Hjertehvitt. Hun har siden skrevet prosabøkene Suge, Klage og Forsvinne, og kom i fjor med Bungalow. Hun har fått en rekke priser, blant dem Tanums kvinnestipend og Dobloug-prisen. Inger Bråtveit debuterte i 2002 med Munn mot ein frosen fjord. Hun har siden gitt ut Siss og Unn, Loveprosjekt (sammen med Cecilia Hansson) og barneboken Kven er snillast av far og mor?. I fjor kom romanen Alice A4. Bråtveit har mottatt Bjørnsonstipendet og Nynorsk litteraturpris. Samtalen ledes av kritiker i Morgenbladet, Margunn Vikingstad.

SMS'ene tikket inn: "Ruset, ring meg". "Hvis du ikke svarer må jeg kontakte folk". - Fordi jeg har en venn i verden, samme hvor svak eller mislykket livet mitt fremstår, er jeg aldri ensom, forteller Endre Ruset. Han og Joakim Kjørsvik gikk fra å mislike hverandre til å bli bestevenner.

Virkelighetslitteraturen har de seneste årene vunnet sterkt frem. Leserne higer etter de ærlige og de rå fortellingene om verden, som den virkelig er. Forfatterne deler rundhåndet av seg selv og sine nærmeste, men hva med de virkelige menneskene, som står bak de litterære modellene? Har ikke forfatteren, forlaget, mediene som omtaler verkene, et ansvar overfor disse og hvordan de behandles? Hva kan man som forfatter tillate seg å skrive under tittelen skjønnlitteratur? Det blir større og større fokus på beskyttelse av personlige opplysninger og den enkeltes rettssikkerhet i det offentlige rommet. Hvorfor så ikke i kunsten - hvorfor gjelder ikke disse reglene skjønnlitterære forfattere? I 2017 utga Helga Hjorth romanen Fri vilje som en reaksjon på søsteren Vigdis Hjorth sin omstridte roman Arv og miljø. I sistnevnte bok skildres et arveoppgjør, og beskyldninger om incest strammer grepet i den allerede anspente situasjonen. Utgivelsen av Arv og miljø fikk blusset under debatten om virkelighetslitteraturen til å brenne kraftig. Det var tydelig, at forfatteren bevegde seg på en tynn linje mellom fiksjon og virkelighet. I Fri vilje forteller Helga Hjorth historien fra den andre siden: Hvordan er det å få hele sin person skildret gjennom en anerkjent forfatters fiktive slør. Helga Hjorth har siden utgivelsen av romanen Fri vilje engasjert seg i debatten rundt virkelighetslitteraturens bruk av personnære opplysninger. I samtale med litteraturviter Pernille Høegh belyses og diskuteres muligheter for fremtidige tiltak: Hvilke forholdsregler kan eller bør forlagene ta før en utgivelse, hvilket ansvar har forfatterne, leserne og mediene? Hvordan kan man sikre at de som føler seg utlevert har et sted å gå med sin klage? Er dette i det hele tatt mulig uten å begrense det kunstneriske uttrykket? Helga Hjorth er utdannet jurist og utga i 2017 romanen Fri vilje. Boka var en reaksjon på Vigdis Hjorth sin roman Arv og miljø (2016). Begge utgivelsene ble presentert som romaner, men ble imidlertid lest- og anmeldt som skildringer av søstrenes familie, der incest-påstander og et betent arveoppgjør står sentralt. Pernille Høegh har bachelor i litteraturvitenskap og arbeider innen litteraturformidling både som skribent og underviser. Hun engasjerer seg bl.a. i debatten rundt personvern i den moderne virkelighetslitteraturen. Sted: Sellanraa Bok & Bar

I EU- og Europa-debatten er det ofte de samme eksperter, politikere, forskere, erhvervs- og organisationsfolk, journalister og lobbyister, der udtaler sig. Men det gør dk4 nu noget ved med programrækken ”Forfatterne og Europa”, hvor alle[...]

I EU- og Europa-debatten er det ofte de samme eksperter, politikere, forskere, erhvervs- og organisationsfolk, journalister og lobbyister, der udtaler sig. Men det gør dk4 nu noget ved med programrækken ”Forfatterne og Europa”, hvor alle[...]

I EU- og Europa-debatten er det ofte de samme eksperter, politikere, forskere, erhvervs- og organisationsfolk, journalister og lobbyister, der udtaler sig. Men det gør dk4 nu noget ved med programrækken ”Forfatterne og Europa”, hvor alle[...]

I EU- og Europa-debatten er det ofte de samme eksperter, politikere, forskere, erhvervs- og organisationsfolk, journalister og lobbyister, der udtaler sig. Men det gør dk4 nu noget ved med programrækken ”Forfatterne og Europa”, hvor alle[...]

I EU- og Europa-debatten er det ofte de samme eksperter, politikere, forskere, erhvervs- og organisationsfolk, journalister og lobbyister, der udtaler sig. Men det gør dk4 nu noget ved med programrækken ”Forfatterne og Europa”, hvor alle[...]

Forfatterne av boka "Jakta på makta" mener å vite hvordan David kan slå Goliat. Tidligere politikere gir sine beste lobbyråd og røper hvilke fester man bør være med på om man skal kalle seg del av den norske makteliten. Med forfatterne Bård Vegar Solhjell og Ketil Raknes, som mener deres råd koster det samme som ti minutter hos Sigbjørn Aanes i First House. Han er også med i Politisk kvarter, som i dag ledes av Lilla Sølhusvik

Hvorfor vant Trump og hvorfor fosser høyrepopulismen fram? Hva kan venstresiden svare med? Kom og hør Åsa Linderborg om venstrepopulismen som forsvant og boken Det populistiske manifestet. Forfatterne Åsa Linderborg og Göran Greider vil ha en venstreside som omfavner nasjonalstaten, som innrømmer at «multikulturalisme» kan bidra til segregering, som våger å snakke kraftfullt og populistisk til folk som faktisk behøver velferdsstaten: «Ikke bare nye landsmenn, men også de hvite, krenkede menn og familiene deres. Arbeiderklassen og prekariatet som sosialdemokratiet glemte.» Denne podkasten er et opptak av venstrepopulistisk aften: Åsa Linderborg, kulturredaktør i Aftonbladet presenterer Det populistiske manifestet. Marianne Marthinsen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og Magnus E. Marsdal, leder i Manifest Tankesmie kommenterer. Maria Dyrhol Sandvik, journalist i Klassekampen er ordstyrer.

Medisinstudentene Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl har skrevet "Gleden med skjeden", og i dag kommer de på beøk til oss! P3morgen gir deg som alltid god morgenstemning, aktualiteter og annet gøy.

Youngster eller Generation Y, unge omkring de 20 år, skal ledes på en helt bestemt måde. De vil have karriereromsorg, ses og høres. Rå sult og samtidig skrøbelig Forfatterne fra bogen #Youngster fra YoungConsult, beskriver en rå sult og fascinerende energi, men samtidig også en stor skrøbelighed hos de unge nye ansatte. Dem vi kalder youngsters eller Generation Y. Det er de nyuddannede og de unge ansatte, som ledere og HR konsulenter skal forholde sig til i disse år. Om 10 år er 75 % af arbejdsstyrken fra Generation Y Skal du forstå dig selv som ung og skal du som leder lede en masse Y'er, så er denne podcast en "must listen to". En af forfatterne Patrick Walther Thomsen bidrager i podcasten med en stor indsigt og refleksioner. Både om egen generation og gode råd til virksomhederne. I podcasten får du de 5 dogmer der tiltrækker og fastholder de unge ansatte Hvorfor er Generation Y så special en vigtig målgruppe at forholde sig til? Hvorfor tænker generation Y ikke som en på 50 år Hvorfor synes nogle at de unge er mere privilegerede i dag end man var for 20-30 år siden? Har vi en ældre generation der er misundelig på Generation Y? Hvad tanker og bekymringer har unge mennesker, når de tænker på deres kommende arbejdsplads? Hvad er talent og hvor belastende er det altid at få at vide, at man skal gå efter sit talent? Hvad overraskede forfatterne, mens de skrev bogen Youngster? Beskrivelse af de 5 dogmer der tiltrækker og fastholder Generation Y Mental performance og FOMO - Det skal lederen især være opmærksom på. Helt konkrete råd til Generation Y og deres ledere LINKS Vil du læse bogen # Youngster kan du købe den her Besøg YoungConsult.dk og mød forfatterne her YoungConult på Facebook side her Vil du følge YoungConsult på Linkedin, så klik her Og vil du lytte til YoungConsults egen Podcast YoungsterTalk, så klik her Fik du også lyttet til disse podcasts fra Det gode studieliv? Thomas Blachman - Hemmeligheden bag det at få ideer og være kreativ Netværk som en pro, når du er introvert Hacks til optimal energiopladning Lars Christiansen - Når sandheden skal frem, jeg fik angst

To forfattere, to titler, ett møte. Forfatterne utveksler bøker, foretar en grundig lesning og møtes til samtale. Hva syns de om hverandres prosjekter? Hvilke spørsmål sitter de igjen med? Vi inviterer til et møte med sanntidkritikk og spontan respons. Inghill Johansen debuterte som forfatter i 1991 med romanen Hjertehvitt. Hun har siden skrevet prosabøkene Suge, Klage og Forsvinne, og kom i fjor med Bungalow. Hun har fått en rekke priser, blant dem Tanums kvinnestipend og Dobloug-prisen. Inger Bråtveit debuterte i 2002 med Munn mot ein frosen fjord. Hun har siden gitt ut Siss og Unn, Loveprosjekt (sammen med Cecilia Hansson) og barneboken Kven er snillast av far og mor?. I fjor kom romanen Alice A4. Bråtveit har mottatt Bjørnsonstipendet og Nynorsk litteraturpris. Samtalen ledes av kritiker i Morgenbladet, Margunn Vikingstad.

Forfatterne Janne Stigen Drangsholt og Bjørn Arild Ersland snakker om humor i litteraturen, om rare mannfolk, overanalytiske kvinner og hvor vanskelig det er å skrive fram romanfigurer som ikke bikker over i det parodiske.

Suzanne Brøgger møter Tomas Espedal. Litteraturhuset inviterer til en samtale med forfatterne som har skrevet sine egne biografier igjen og igjen i skjønnlitteraturen. Få forfattere har kombinert liv, verk og mytemakeri som Suzanne Brøgger. Da dansk litteraturs grande dame i fjor fylte 70 år ble det markert med utgivelsen av den biografiske billedboken SZ. Tomas Espedal utga i fjor fotoboken Mitt privatliv. I likhet med Brøggers bok, blander den et utvalg fotografier med litterære tekster. Forfatterne møtes for en samtale om sine siste bøker, og om å gjøre sitt liv til kunst, og kunsten til sitt livs prosjekt. Samtalen ledes av litteraturprofessor Per Buvik.

Suzanne Brøgger møter Tomas Espedal. Litteraturhuset inviterer til en samtale med forfatterne som har skrevet sine egne biografier igjen og igjen i skjønnlitteraturen. Få forfattere har kombinert liv, verk og mytemakeri som Suzanne Brøgger. Da dansk litteraturs grande dame i fjor fylte 70 år ble det markert med utgivelsen av den biografiske billedboken SZ. Tomas Espedal utga i fjor fotoboken Mitt privatliv. I likhet med Brøggers bok, blander den et utvalg fotografier med litterære tekster. Forfatterne møtes for en samtale om sine siste bøker, og om å gjøre sitt liv til kunst, og kunsten til sitt livs prosjekt. Samtalen ledes av litteraturprofessor Per Buvik.

** Sarin-gass brukt i Syria, slår FNs våpeninspektører fast. Mener giftgass har vært brukt i relativt stort omfang. - Hvordan tolkes dette av tildigere norsk våpeninspektør? ** - Fantastisk, sa Skei Grande, Og alle var enige om at det hadde vært en riktig fin mandag i Nydalen. Så hva sier kommentar-iatet? ** Forfatterne trenger også sitt eget etiske råd, ala det pressen har, mener presseforbundet. - Nei, problemet er at vi ikke er dristige nok, svarer biograf. og ** Bevaringskåte byråkrater fryser Norge fast i fortida, hevder forsker. - og møter bevaringskåt byråkrat til debatt.