Podcasts about ibsenprisen

Opptak fra Drammen litteraturfestival 2025. Intervjuer er Leif Ekle Lund.Niels Fredrik Dahl debuterte i 1988 med diktsamlinga "I fjor var litt av en natt". Han har skrevet romaner, noveller, diktsamlinger og skuespill og er oversatt til en rekke språk. Han har mottatt flere litterære priser, blant annet Brageprisen og Ibsenprisen. I 2024 ble Dahl tildelt den prestisjetunge Nordisk råds litteraturpris for Fars rygg, hans sjette roman. Leif Ekle leder samtalen på Drammensbiblioteket.Her er hva juryen til Nordisk råds litteraturpris begrunnet prisen med:En sønn forsøker å forstå sin far gjennom etterlatte brev, tegninger og bilder. "Jeg leter etter faren min. Han har vært død i fjorten år nå, og jeg leter etter ham likevel." "Fars rygg" er en roman som viser hvordan ensomhet går i arv fra generasjon til generasjon, og hvor vanskelig, ja nærmest umulig, det er å få klarhet i hva som i dypeste forstand former et liv og en historie. Farens far, Dommeren, har en sentral plass i romanen. Han er familiens despotiske midtpunkt. Romanen strekker seg over flere tiår og kontinenter og er uløselig knyttet til både krigshistorien og kolonihistorien, men samtidig viser den hvordan erindringens tomrom og løse tråder er det eneste vi har å forholde oss til når vi forsøker å danne oss et bilde av fortiden.Årets vinner av Nordisk råds litteraturpris har skrevet en omfattende, men også lavmælt, roman om å nærme seg de blinde flekkene i sitt eget opphav og dermed også formingen av sin egen identitet. Det er et både ømt og foruroligende forsøk på å belyse og forstå veven av egne, individuelle erfaringer og de felles, nesten overveldende hendelsene i verden som vi alle forholder oss til. Årets prisvinner, Niels Fredrik Dahl, har med "Fars rygg" skrevet en dyptgående og høyst særegen roman om den tapte tiden og om savnets vilkår.

Skien kommune ville sette utdelingen av den nasjonale Ibsenprisen på pause. Da ble det bråk. Hva betyr egentlig en litteraturpris? Ved terskelen til årets prissesong gløtter Morgenbladets bokpodkast inn i denne delen av kulturkretsløpet. Med Ane Farsethås og Bernhard Ellefsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Ole Asbjørn Ness er en norsk forfatter og samfunnsdebattant. Ness er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, og har dessuten studert filosofi i tillegg til forfatterstudiet ved Høgskolen i Telemark – Bø. Han har yrkeserfaring som råvaremegler, stuer, journalist, redaksjonssjef, IT-gründer og kraftanalytiker. Han debuterte i 2004 med romanen Det er natt, som han mottok Tarjei Vesaas' debutantpris for. I 2011 ble han nominert til Ibsenprisen for teaterstykket FlavaLaden som gikk på Radioteatret 5. september 2010. I 2018 utga han romanen Aftenlandet.Hør Wolfgang Wee Uncut i SpotifyHør Wolfgang Wee Uncut i Apple PodcastSe Wolfgang Wee Uncut på YoutubeUkentlig Nyhetsbrev (påmelding her) Wolfgang Wee Uncut HjemmesideInstagramFacebookTwitterFor podcast tips, podcast anbefalinger, podtoppen, podcast toppen, podkast og en oversikt over alle episodene med Wolfgang Wee Uncut, besøk https://www.pod-cast.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Ole Asbjørn Ness er en norsk forfatter og samfunnsdebattant. Ness er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, og har dessuten studert filosofi i tillegg til forfatterstudiet ved Høgskolen i Telemark – Bø. Han har yrkeserfaring som råvaremegler, stuer, journalist, redaksjonssjef, IT-gründer og kraftanalytiker. Han debuterte i 2004 med romanen Det er natt, som han mottok Tarjei Vesaas' debutantpris for. I 2011 ble han nominert til Ibsenprisen for teaterstykket FlavaLaden som gikk på Radioteatret 5. september 2010. I 2018 utga han romanen Aftenlandet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Den Nationale Scene presenterer en rykende fersk tekst av Demian Vitanza som er inspirert av den norrøne skapelsesmyten og Ginnungagap – det gapende tomrommet som bestod før Jorden og de levende vesener ble til. Vitanza en norsk-italiensk forfatter som har skrevet tre romaner og en håndfull teatertekster. Han debuterte i 2011 med romanen Urak og fikk i 2019 Ibsenprisen for stykket Tyngde. Han var husdramatiker for dramatikkens hus i 2014 til 2015. TEKST: DEMIAN VITANZA I MED: RENY GAASSAND FOLGERØ, SUSANN BUGGE KAMBESTAD, EMILIA ROOSMANN

Den nasjonale Ibsenprisen 2018 Foto: Kristin von Hirsch

Den nasjonale Ibsenprisen 2018

Intervju med Kristofer Blindheim Grønskag, nominert til Ibsenprisen 2018 Foto: Kristin von Hirsch

Intervju med Malmfrid Hallum, nominert til Ibsenprisen 2018 Foto: Ola Erik Blæsterdalen

Intervju med Knut Nærum, nominert til Ibsenprisen 2018

Maria Tryti Vennerød har etablert seg som en av landets fremste dramatikere. I mars kommer hun til Dramatikkens hus for å prate om sitt forhold til den britiske forfatteren, dramatikeren og regissøren, Harold Pinter. Pinter er sannsynligvis en av de mest innflytelsesrike engelskspråklige dramatikere i etterkrigstiden. Han har skrevet om lag tretti skuespill, tjue filmmanuskripter, og har vært ansvarlig for oppsetningen av ca. 30 teaterstykker. Blant de mest kjente stykkene er The Birthday Party (1957), The Homecoming (1964), Old Times (1971) og Betrayal (1978). Flere av stykkene er omarbeidet til film av forfatteren, som også har skrevet flere film- og tv-manus av andre forfatteres romaner. I tillegg regisserte han skuespill, både andre forfatteres og fra egen produksjon. Maria Tryti Vennerød fikk sitt gjennombrudd med Ibsenprisen for ”Dama i Luka” og vant en svensk-norsk dramakonkurranse med stykket ”Frank”. Hun har etablert seg som en av landets fremste dramatikere, med blant annet ”Neverland” på Det Norske Teatret høsten 2010. Stykkene hennes har blitt fremført på blant annet Det Norske Teatret i Oslo, på Schaubühne i Berlin, Theatre for the New City i New York, Nationaltheatret i Budapest og La Colinne i Paris. I 2016 var hun bidragsyter til Det Norske Teatret sin storproduksjon om andre verdskrig, sammen med verdenskjente dramatikere som David Greig og Lukas Bärfuss. Foto: Anna- Julia Granberg/ Cappelen Damm forlag

Filth, fury, and perfect performance. Kate Pendry (1965) er britisk og bosatt i Oslo siden 1995. Hun er utdannet ved Mountview Theatre School i London. I Norge har hun brukt sin klassiske teaterbakgrunn i kunstneriske uttrykk som VR- installasjoner, performancekunst, kuratering, hørespill og teater. John Lydon er en av Storbritannias storheter. Både som et utskudd i Sex Pistols og som ikonisk politisk talsmann. I senere år har Lydon både vært skarp, sarkastisk og velartikulert. I foredraget introduserer Pendry oss til Sex Pistols og punk som en del av Britisk teatertradisjon, men også til hvordan Lydon har påvirket hennes egen teaterpraksis. Sinne er energi, kjærlighet og fred! Pendrys forestillinger er vist nasjonalt og internasjonalt. For teaterstykket Erasmus Tyrannus Rex mottok hun Den nasjonale Ibsenprisen i 2010. Pendry var husdramatiker ved Dramatikkens hus i 2014/2015 og er medlem av Winter Guests Theatre Ensemble. Foto: Ola Erik Blæsterdalen

Med Tore Vagn Lid og Cecilie Løveid. I 1935 var det urpremiere på Nordahl Griegs teaterstykke Vår Ære og Vår Makt på Den Nationale Scene. Handlingen er lagt til første verdenskrig og beskriver de ekstreme kontrastene mellom fattige sjømenn og spekulative redere i «jobbetiden». Aldri før hadde byen, og dens rike menn, blitt stilt i så grelt lys. Den nye forestillingen Vår ære/vår makt som har urpremiere på DNS 29. januar, bruker Nordahl Griegs stykke som en portal tilbake i tid. Teateret blir et mørkerom og forestillingen fremkaller en fortrengt side av byens kollektive hukommelse. Skuespillere og musikere er i den nye oppsetningen ”fremkallere” – de henter frem glemte sider ved bergensernes fortid som har vært med å prege dem de har blitt, og de konfronterer Nordahl Grieg selv, som plutselig er tilbake på DNS i 2016. Det er Tore Vagn Lid og Cecilie Løveid som har skrevet Vår ære/vår makt. Løveid vant nylig Ibsenprisen og Tore Vagn Lid har også fått en rekke utmerkelser for sine forestillinger. Han er kjent for sitt skarpe blikk på aktuelle problemstillinger og for å bruke både film, foto og musikk i teaterproduksjonene. I Vår ære/vår makt gransker Lid og Løveid forholdet mellom Griegs manus, vår samtid og teaterkunsten, og denne kvelden vil de snakke om hvordan de har jobbet. Samtalen ledes av dramaturg Solrun Iversen.

Med Tore Vagn Lid og Cecilie Løveid. I 1935 var det urpremiere på Nordahl Griegs teaterstykke Vår Ære og Vår Makt på Den Nationale Scene. Handlingen er lagt til første verdenskrig og beskriver de ekstreme kontrastene mellom fattige sjømenn og spekulative redere i «jobbetiden». Aldri før hadde byen, og dens rike menn, blitt stilt i så grelt lys. Den nye forestillingen Vår ære/vår makt som har urpremiere på DNS 29. januar, bruker Nordahl Griegs stykke som en portal tilbake i tid. Teateret blir et mørkerom og forestillingen fremkaller en fortrengt side av byens kollektive hukommelse. Skuespillere og musikere er i den nye oppsetningen ”fremkallere” – de henter frem glemte sider ved bergensernes fortid som har vært med å prege dem de har blitt, og de konfronterer Nordahl Grieg selv, som plutselig er tilbake på DNS i 2016. Det er Tore Vagn Lid og Cecilie Løveid som har skrevet Vår ære/vår makt. Løveid vant nylig Ibsenprisen og Tore Vagn Lid har også fått en rekke utmerkelser for sine forestillinger. Han er kjent for sitt skarpe blikk på aktuelle problemstillinger og for å bruke både film, foto og musikk i teaterproduksjonene. I Vår ære/vår makt gransker Lid og Løveid forholdet mellom Griegs manus, vår samtid og teaterkunsten, og denne kvelden vil de snakke om hvordan de har jobbet. Samtalen ledes av dramaturg Solrun Iversen.

At Peter Handke fikk Ibsenprisen satte i gang en av de største litteraturdebattene vi har hatt. Alle innleggene er samlet mellom permer – og den er på 700 sider. Så hva har vi lært?

Salongen her på NRK P2 har mange venner, i tillegg til deg som hører på. En av salongvennene er scenekunstner og renholdsarbeider Kate Pendry. Pendry er husdramatiker på Dramatikkens Hus, hun har tidligere mottatt Ibsenprisen og er i tillegg altså i stand til å manøvrere en mopp. I dag vier vi hele Salongen til Kate Pendrys salongserie Oppdrag Renhold. Vask ørene. Rens hjernen. Velkommen ned i kloakken.

** Arbeiderpartiet ber kulturministeren kutte alle politiske bånd til Ibsenprisen. Alt bråket kan ha ødelagt prisens status, mener omdømmeekspert ** Musikkonservatoriet i Tromsø lar ikke politiske uroligheter stoppe samarbeidsprosjekt med Ukraina ** Jon Michelet er klar med tredje bind i suksess-serien om Krigsseilerne. Dette er Kulturnytt i Nyhetsmorgen med Thomas Alvarstein Owe.

- Det er en skam at Peter Handke får Ibsenprisen, mener professor. Norsk-bosniere varsler demonstrasjoner mot utdelingen søndag 12 prosent av journalistene i fagpressen har fått en artikkel stoppet etter inngripen fra fagbladets eier. Og hovedrolleinnehaveren og resten av barna, bærer oppsetningen av Billy Elliot i Oslo.