Podcasts about nytten

Tid kan for mange i dag føles som en mangelvare. Så hvordan kan vi få bedre tid? Kan vi klare å roe ned hverdagen ved å bli mer bevisst på tidsbruken vår? Dette er en episode du bør ta deg tid til. Bli med når vi dykker inn i tidstyringens kunst med tidsekspert Cecilie Thunem-Saanum, for mange kjent som Cecilie TS. Cecilie har skrevet boka "Tid til alt" og holder foredrag om teamet. Vi snakker i denne episoden om hvordan vi kan ta aktive valg og prioriteringer for tiden vår både på jobb og privat. Vi snakker blant annet om: - Skille mellom dårlig tid og lite tid - Organisere arbeidsdagen ved å blokkere tid og sette tidsfrister - Være tydelig og sette grenser for seg selv - Konsentrasjon og stjålet fokus - Tidsbruk og prioriteringer - Tidsbuffer - trikset for oss som er kronisk forsentkommere - "filter" for å prioritere hvilke avbrytelser som er viktige - Nytten av faste rutiner - Er ubalanse den nye balansen Hvis denne episoden ga deg mersmak så setter jeg pris på om du drysser

Hva sier forskningen om gjennomførbarhet, effekt og utbytte av videobaserte gruppetilbud, og hva slags betydning har dette for praksis? I denne episoden forteller seniorforsker André Vågan om fordeler og ulemper ved digitale tilbud, hva som er viktig for kursledere å tenke på og hvilke vurderinger som bør ligge til grunn for en eventuell omlegging til digital virksomhet.

I dagens dialogkaffe stiller vi spørgsmål ved biodiversitetens funktioner og formål. Er biodiversitetskrisen en trussel mod de funktioner, som holder jorden kørende og sikrer at vi mennesker har et godt miljø at udfolde os i? Eller er biodiversiteten mere at betragte som et overflødighedshorn, hvor vi mennesker kun har gavn og nytte af en lille håndfuld meget almindelige arter, mens vi roligt kan vinke farvel til det store flertal af sjældne arter? Dagens debattører kommer begge fra Københavns Universitet. Det er professor Katherine Richardson fra Center for Makroøkologi, Evolution og Klima, som har genopfrisket debatten med et indlæg i netmediet Altinget og i dagens afsnit debatterer hun med lektor Hans Henrik Bruun fra Biologisk Institut. Kaffen skænkes på en væltet bøgestamme i Strødamreservatet i Grib Skov. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Empati er broen inn til et annet menneske. Empatisk innlevelse er viktig for gode relasjoner, men disse følelsene kan også overvelde oss og anspore til handlinger som gir en lettelse i øyeblikket, men forsterker problemer på lengre sikt. Jeg har snakket med Christian Moen om empati. Christian er en usedvanlig hyggelig fyr med sin egen podcast som heter «Fysioformidlingen». Som det fremgår av navnet på podcasten er han fysioterapeut med stor interesse for forholdet mellom kropp og sinn. I forkant av samtalen sendte Christian meg noen stikkord han gjerne ville innom i løpet av samtalen.Hva er empati?Hva er forholdet mellom empati og moral? Flere følelser er "moralske", men empati er kanskje den man ofte forbinder med moral. Hva er utfordringene med å bruke emosjoner, spesielt empati, for å ta moralske valg? Spørsmålet kan knyttes opp mot strukturelle valg vi tar i helsevesenet (hvem bør få hjelp og hvordan), og personlige valg, både privat og i terapeutrollen (hvordan vi vurderer og investerer i pasienter).Nytten og unytten av empatisk tilnærming til pasienter. Kan en form for misforstått empati og innlevelse undergrave pasientens autonomi, og finnes det i så fall en «rasjonell empati» som opererer på en genuin innlevelse, men ikke handler overilt i møte med den andres smerte. Reflekteres dette også i hvordan man intervenerer i møte men pasienter? Noen er svært varme, støttende og forståelsesfulle, mens andre er mer konfronterende og utfordrende. God terapi beveger seg i spenningsfeltet mellom støtte og utfordring, og her må den enkelte terapeut ta stilling til hva relasjonen og den andre tåler og trenger av tilbakemeldinger og innspill. Dette er ikke alltid så lett, og kanskje er det blant terapiens vanskeligste balanseganger. Som en tommelfinger-regel sier man at mangelpatologi trenger mye støtte og bekreftelse. Kort sagt dreier det seg om mennesker som mangler mye fra sin oppvekst. Det vil si at de ikke hadde et omsorgsmiljø som ivaretok behovene for forståelse, støtte, anerkjennelse og føringer fra viktige omsorgspersoner. Der man skulle bli bekreftet og sett, ble man oversett og avvist, noe som på sett og vis etterlater et slags psykologisk tomrom som senere i livet kan føre til en rekke psykiske utfordringer. Noen forsøker febrilsk å fylle tomrommet med rusmidler eller tilfeldige seksulapartnere, og veldig ofte opplever man seg selv som tom og betydningsløs, noe som også reflekteres i en destruktiv livsførsel. I slike tilfeller tenker man at mer støttende intervensjoner er viktige. I tilfeller hvor man anser at klienten i større grad sliter med såkalt konfliktpatologi, er det mer rom for direkte innspill og en mer utfordrende terapeutisk stil. Konfliktpatologi handler om psykiske problemer som skyldes uforløste konflikter i barndommen. Eksempelvis søskenrivalisering som ikke fant noen forløsning, eller en far som var til stede og trygg, men likevel ikke ga barnet den anerkjennelsen det kjempet for. Man anser at konfliktpatologi er noe mindre alvorlig enn mangelpatologi, og dermed er pasienten utrustet med et noe mer robuste Selv som tåler mer endringsfokuserte intervensjoner. Når man utfordrer mennesker med mangelpatologi i for stor grad, gjør man ofte vondt verre. Når man støtter mennesker i for stor grad, risikerer man å sementere et negativt mønster, indusere en form for avhengighet og passivitet som hindrer en psykologisk vekst og utvikling. Dette er kjent tematikk fra klinisk praksis, og det kan være vanskelig å avgjøre hvor man skal legge seg i møte med den andre. Her kommer alliansen inn i bildet. Alle former for mellommenneskelig kontakt tåler mer når alliansen er god. Det vil si at langt de fleste terapeuter har som mål å etablere en god allianse som utgangspunkt for behandling. Dette er også tematikk som ikke nødvendigvis er ekslusiv for psykoterapi, men også handler om hvordan man møter sine medmennesker på en best mulig måte. De som er gode på dette, flinke til tone seg inn, har muligens mye av det vi kaller empati og innlevelse.I tillegg snakket jeg med Christian om følelser som motivasjon for handling. Er følelser et godt utgangspunkt for viktige avgjørelser? Det er i alle fall ikke en sannhet uten ganske mange modifikasjoner.Vi reflekterte over dette i nesten halvannen time. Velkommen til en ny episode av SinnSyn, sammen med fysioterapeut Christian Moen.Takk for at du hørte på. Vi du ha mer SinnSyn hver måned, kan du alltid melde deg inn på mitt mentale treningsstudio via patreon.com/sinnsyn. Som Patreon supporter bidrar du til å holde hjula i gang her på podcasten, og som takk for din støtte får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, videomateriell, lydbøker og mye mer. Takk til alle dere som allerede er Patreon-supporter! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Empati er broen inn til et annet menneske. Empatisk innlevelse er viktig for gode relasjoner, men disse følelsene kan også overvelde oss og anspore til handlinger som gir en lettelse i øyeblikket, men forsterker problemer på lengre sikt. Jeg har snakket med Christian Moen om empati. Christian er en usedvanlig hyggelig fyr med sin egen podcast som heter «Fysioformidlingen». Som det fremgår av navnet på podcasten er han fysioterapeut med stor interesse for forholdet mellom kropp og sinn. I forkant av samtalen sendte Christian meg noen stikkord han gjerne ville innom i løpet av samtalen.Hva er empati?Hva er forholdet mellom empati og moral? Flere følelser er "moralske", men empati er kanskje den man ofte forbinder med moral. Hva er utfordringene med å bruke emosjoner, spesielt empati, for å ta moralske valg? Spørsmålet kan knyttes opp mot strukturelle valg vi tar i helsevesenet (hvem bør få hjelp og hvordan), og personlige valg, både privat og i terapeutrollen (hvordan vi vurderer og investerer i pasienter).Nytten og unytten av empatisk tilnærming til pasienter. Kan en form for misforstått empati og innlevelse undergrave pasientens autonomi, og finnes det i så fall en «rasjonell empati» som opererer på en genuin innlevelse, men ikke handler overilt i møte med den andres smerte. Reflekteres dette også i hvordan man intervenerer i møte men pasienter? Noen er svært varme, støttende og forståelsesfulle, mens andre er mer konfronterende og utfordrende. God terapi beveger seg i spenningsfeltet mellom støtte og utfordring, og her må den enkelte terapeut ta stilling til hva relasjonen og den andre tåler og trenger av tilbakemeldinger og innspill. Dette er ikke alltid så lett, og kanskje er det blant terapiens vanskeligste balanseganger. Som en tommelfinger-regel sier man at mangelpatologi trenger mye støtte og bekreftelse. Kort sagt dreier det seg om mennesker som mangler mye fra sin oppvekst. Det vil si at de ikke hadde et omsorgsmiljø som ivaretok behovene for forståelse, støtte, anerkjennelse og føringer fra viktige omsorgspersoner. Der man skulle bli bekreftet og sett, ble man oversett og avvist, noe som på sett og vis etterlater et slags psykologisk tomrom som senere i livet kan føre til en rekke psykiske utfordringer. Noen forsøker febrilsk å fylle tomrommet med rusmidler eller tilfeldige seksulapartnere, og veldig ofte opplever man seg selv som tom og betydningsløs, noe som også reflekteres i en destruktiv livsførsel. I slike tilfeller tenker man at mer støttende intervensjoner er viktige. I tilfeller hvor man anser at klienten i større grad sliter med såkalt konfliktpatologi, er det mer rom for direkte innspill og en mer utfordrende terapeutisk stil. Konfliktpatologi handler om psykiske problemer som skyldes uforløste konflikter i barndommen. Eksempelvis søskenrivalisering som ikke fant noen forløsning, eller en far som var til stede og trygg, men likevel ikke ga barnet den anerkjennelsen det kjempet for. Man anser at konfliktpatologi er noe mindre alvorlig enn mangelpatologi, og dermed er pasienten utrustet med et noe mer robuste Selv som tåler mer endringsfokuserte intervensjoner. Når man utfordrer mennesker med mangelpatologi i for stor grad, gjør man ofte vondt verre. Når man støtter mennesker i for stor grad, risikerer man å sementere et negativt mønster, indusere en form for avhengighet og passivitet som hindrer en psykologisk vekst og utvikling. Dette er kjent tematikk fra klinisk praksis, og det kan være vanskelig å avgjøre hvor man skal legge seg i møte med den andre. Her kommer alliansen inn i bildet. Alle former for mellommenneskelig kontakt tåler mer når alliansen er god. Det vil si at langt de fleste terapeuter har som mål å etablere en god allianse som utgangspunkt for behandling. Dette er også tematikk som ikke nødvendigvis er ekslusiv for psykoterapi, men også handler om hvordan man møter sine medmennesker på en best mulig måte. De som er gode på dette, flinke til tone seg inn, har muligens mye av det vi kaller empati og innlevelse.I tillegg snakket jeg med Christian om følelser som motivasjon for handling. Er følelser et godt utgangspunkt for viktige avgjørelser? Det er i alle fall ikke en sannhet uten ganske mange modifikasjoner.Vi reflekterte over dette i nesten halvannen time. Velkommen til en ny episode av SinnSyn, sammen med fysioterapeut Christian Moen.Takk for at du hørte på. Vi du ha mer SinnSyn hver måned, kan du alltid melde deg inn på mitt mentale treningsstudio via patreon.com/sinnsyn. Som Patreon supporter bidrar du til å holde hjula i gang her på podcasten, og som takk for din støtte får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, videomateriell, lydbøker og mye mer. Takk til alle dere som allerede er Patreon-supporter! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvilken nytte kan dagens rasjonelle mennesker ha av å vandre til hellige steder? Vi går en runde rundt Sognsvann med pilegrimsvandrer og psykolog Joanna Rzadkowska. Hun har nylig skrevet boken "En flyktig frihet - Veien til Santiago de Compostela"

I dette opptaket fra et arrangement på Litteraturhuset i Oslo 23. august 2019 er tema «Hvorfor satse på Frankrike? Nytten og gleden av å kunne fransk.» Her får du høre statsråd Torbjørn Røe Isaksen snakke om det franske dannelsesidealet og hvor viktig det er for norsk næringsliv at nordmenn kan flere språk enn engelsk, NRKs Hege Moe Eriksens fortelle om møtet med det franske skolesystemet og fordelen ved å kunne fransk som utenriksjournalist, og redaktør for oversatt skjønnlitteratur i Aschehoug Asbjørn Øverås gi tips om hvilke nyere franskspråklige romaner det er verdt å få med seg.

Hvorfor trengs det en norsk bok om fransk litteratur? Studio 2 i NRK P2 leter etter svaret. Kjerstin Aukrust, Trude Kolderup og Geir Uvsløkk har skrevet boken "Nytten og gleden. Fransk litteratur gjennom tusen år". Reporter er Anne Cathrine Straume.

Hvorfor trengs det en norsk bok om fransk litteratur? Studio 2 i NRK P2 leter etter svaret. Kjerstin Aukrust, Trude Kolderup og Geir Uvsløkk har skrevet boken "Nytten og gleden. Fransk litteratur gjennom tusen år". De får velge seg hver sin forfatter-favoritt. Reporter er Anne Cathrine Straume.

Hvorfor trengs det en norsk bok om fransk litteratur? Studio 2 i NRK P2 leter etter svaret. Kjerstin Aukrust, Trude Kolderup og Geir Uvsløkk har skrevet boken "Nytten og gleden. Fransk litteratur gjennom tusen år". Reporter er Anne Cathrine Straume.

Kjerstin Aukrust, Trude Kolderup og Geir Uvsløkk har skrevet boken "Nytten og gleden. Fransk litteratur gjennom tusen år". Hvorfor trengs det en norsk bok om fransk litteratur? Vi leter etter svaret. Reporter er Anne Cathrine Straume.

Suomalaisessa kirjallisuudessa on harvoin jouduttu tiedostamaan ihonvärin merkitystä. Pietari K. kävi täällä -kirjallisuuspodcastissa pohditaan, mitä suomalaiselle kirjallisuudelle merkitsee, että siihen tulee vähitellen muitakin ihonvärejä kuin pelkkää valkoista. Ohjelman toimittaa Pietari Kylmälä.

I 1895 opdagede W. C. Röntgen X-strålerne og demonstrerede hvordan han kunne danne billeder af hændernes knogler. Siden har vi set en stadigt accelererende udvikling i billeddannede udstyr, der med stigende tidslig og rumlig opløsning kan billeddanne anatomiske og fysiologiske egenskaber ved menneskekroppen. Nytten heraf for tidlig korrekt diagnose og optimal behandlingsplanlægning er uomtvistelig. Det er forventeligt, at computere i fremtiden vil assistere os i fortolkningen af disse billeder. Essentielt i denne forbindelse er elektroniske anatomiske og fysiologiske atlas, som computere kan anvende ved fortolkningen af billederne. I foredraget vil professor Rasmus Larsen fra DTU Informatik vise eksempler på anvendelse af matematiske modeller af anatomi og deres anvendelse i billedfortolkning. Sendt i Danskernes Akademi på DR2 den 23. september 2010.