Podcasts about eksempelvis

Blir det vanskeligere å endre seg jo eldre man blir? I denne episoden snakker Marcus og Lena om endringsvillighet. For hvilke spørsmål bør vi stille oss selv dersom vi får korrigeringer fra mennesker som står oss nær? Hvordan være lydhør for andres korrigeringer, i stedet for å gå i forsvar?Er det meg eller verden som burde endre seg, er lett å spørre seg selv dersom vi står i vanskelige livssituasjoner. Hvorfor er det lettere å peke på andre enn å endre seg selv?De diskuterer hvorfor det er så lett å irritere seg over andre mennesker og Marcus lanserer noen teorier fra psykologien. Lena deler erfaringer fra da hun var pasient på Modum Bad. Hvordan hun irriterte seg over flere av dem hun bodde sammen med. Men også hvordan hun oppdaget hvorfor hun gjorde nettopp dette.Marcus forklarer oss begrepet attribusjon som er en gren av sosialpsykologien som studerer hvordan mennesker spontant plasserer årsaker, skyld og ansvar i dagliglivssammenhenger. Eksempelvis kan en student som gjør det dårlig til en eksamen, tilskrive årsaken til dette til noe i situasjonen («oppgavene var så vanskelige dette semesteret») eller noe ved en selv («åh, jeg er så dum»).Villighet til å endre seg, kommer gjerne ved overskudd. Er du sliten eller deprimert orker du ikke. Du må også ha mot. Du må akseptere at du er et menneske i konstant endring.Hva er kostnaden av å fortsette som du gjør. Selv om det er destruktivt?Og hva er kostnaden ved å endre seg? Må man gå på en smell før man er villig til å endre seg? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

TV-2 voksede op med The Beatles i ørene. Eksempelvis var Steffen Brandt 14 år da han MÅTTE høre  om "Hello Goodbye" var nummer et på hitlisten i radioen. Denne "Apropos The Beatles" stiller skarpt på den inspiration TV-2 har hentet hos The Fab Four. Og vi er i godt selskab til dette herlige stykke undersøgende arbejde. Morten Rosenberg Panduro er den ene halvdel af værtsparret i "Vi Taler Kun Om TV-2". En podcast hvor han og makkeren, Mikael Strøm Eriksen, tager livtag med Aarhus orkestrets samlede produktion. Plade for plade har de gennemlyttet sangene og derudfra lavet en herlig podcast-serie som kun kan anbefales. Musikalsk Danmarks-historie udsat for kyndige og kærlige ører. Da jeg hørte podcasten stod det også klart at Morten er stor fan af The Beatles. Der sneg sig nemlig en masse referencer ind til Beatlernes musik undervejs. Det gjorde naturligvis "Elsker The Beatles" nysgerrig - og da Morten rakte ud, var det helt klart at vi skulle lave nærværende episode. Du kommer med på en rejse gennem Mortens musikalske liv som Beatles-fan (han kan godt lide McCartney solo :-)) som med tiden får supplement af en stor kærlighed til TV-2. Vi taler om sammenfald mellem de to bands historie, og lytter selvfølgelig også på eksempler hvor John, Paul, George og Ringo smelter ind i musikken hos Steffen, Hans Erik, Georg og Sven. Og så er der ovenikøbet en quiz med i pakken! Der er mange afstikkere undevejs, men det fineste formål er at levere inspiration til at lytte mere musik - meget gerne med pladeaktuelle TV-2. Find vi "Vi taler kun om TV-2" her: https://open.spotify.com/show/3FHSdJ3RbtYP8CBNhSwHJQ Vi taler kun om TV-2 er på vej på landevejen med et spændende foredrag om TV-2: https://www.vitalerkunom.dk/  Og husk så også lige Morten Panduros gode musik: https://open.spotify.com/artist/4X5ZCwgZcEMKpnJaIP0zrQ?si=JSeM3l8HRvm8gcrfFbG9nA UGH!

Politiet har endelig fået lov til at bruge ansigtsgenkendelse, som de har ønsket sig i årevis. I første omgang til bandekriminalitet og terror. Men Kashmir Hill, journalist på New York Times, frygter, at det er et spørgsmål om tid, før politiet banker på hos politikerne for at få lov til mere. Henrik har fået et opkald fra P4 Syd. Det viste sig at handle om et kommende AI-datacenter, der vil forbruge mere strøm end Aalborg Portland. Men hvem kan stå bag? Og har vi overhovedet nok grøn strøm til at være tech-giganternes foretrukne datacenter-destination? Kamala Harris' SoMe-kampagne har lanceret annoncer målrettet den såkaldte 'brain rot'-generation - dem, hvis koncentrationsevne er blevet udhulet af endeløse strømme af hurtige, algoritmestyrede videoer på TikTok. Eksempelvis 10 sekunders-videoer, hvor to fuldstændig urelaterede videoer spiller oveni hinanden. Vi diskuterer tendensen og forsøger ikke at lyde for boomer-agtige imens. Værter: Marcel Mirzaei-Fard, tech-analytiker og Henrik Moltke, tech-korrespondent.

Daniel Chabert fra PurpleFire besøger Mikael i studiet til en dialog omkring, hvordan e-commerce virksomheder benytter AI aktivt i deres forretninger. Eksempelvis fortæller Daniel, hvordan AI chatbots kan være med til at hæve konvertering ved at sikre brugerne den bedste pris. Hør dette og flere eksempler i episoden.

Dette afsnit er det tredje i vores lille serie om den usandsynlige jæger. Det er ikke alle mennesker man lige forestiller sig har en passion for jagt. Eksempelvis hvis deres profession, tro, fremtoning eller andet leder tankerne i en anden retning. I dette afsnit skal du møde jæger og dyrlæge Andreas Rydahl Egelund.

Dette afsnit er det første i vores lille serie om den usandsynlige jæger. Det er ikke alle mennesker man lige forestiller sig har en passion for jagt. Eksempelvis hvis deres profession, tro, fremtoning eller andet leder tankerne i en anden retning. Her skal i møde Nils Holger Ellekilde som er præst - og en passioneret jæger!

Bodil Begtrup spillede en stor rolle efter anden verdenkrig, hvor hun var med til at sørge for at menneskerettighederne blev for alle og ikke kun for alle mænd. Men udover at hun har sat store aftryk på menneskerettighedskonventionen, spillede hun også en stor rolle for den måde velfærdsstaten blev opbygget på i 40'erne og 50'erne. Historiker og Begtrup-ekspert, Astrid Elkjær tegner i denne episode af Magtens Tredeling et portræt af Bodil Begtrup. En kvinde, der både havde humor viljestyrke og turde sig nej til "ikke-meriterende arbejde". Eksempelvis dengang en professor bad hende lave kaffe og skrive referat til studentermøde, hvor hun deltog som den eneste kvinde. Vært: Cecilie Uhre Gæst: Astrid Elkjær, historiker og lige nu ansat i en projektstilling hos Kvinderådet, hvor hun formidler og undersøger Bodil Begtrups liv og virke.

Dette afsnit er det første i vores lille serie om den usandsynlige jæger. Det er ikke alle mennesker man lige forestiller sig har en passion for jagt. Eksempelvis hvis deres profession, tro, fremtoning eller andet leder tankerne i en anden retning. Her skal i møde Henrik Herold som er direktør i Randers Regnskov - og en passioneret jæger!

Det er - mildest - talt vildt at være til et Trump-møde.Mads og David fortæller om deres oplevelser fra mange Trump-rallies.Det ligner ikke normale politiske møder - for nu at underdrive. Og så spiller vi klip fra nogle af de mennesker, som varmer op til Trump og introducerer ham før han taler. Eksempelvis tv-stjernen Roseanne Barr, som siger han er sidste værn mod…kommunismen, stalinismen, fascismen, nazismen og, ja, islamisk kalifat. Klip fra The Tucker Carlson Show, The RSBN Channel, The Turning Point USA Channel.

OpenAI's funktioner kaldet Vision og TTS kan bruges til mange forskellige ting. Eksempelvis til at kommentere LIVE på diverse sportsbegivenheder som NBA og NFL kampe. Men hvad kan man ellers bruge det til? Det taler Anders og Mikael om i dagens episode.

Økonomen Branko Milanovic fortæller i denne udgave af Langsomme Samtaler  om, hvordan vores ideer om ulighed har udviklet sig over 200 år. Og så forklarer han, hvorfor vækstkritikerne i hans optik tager fejl og overser de globale interessemodsætninger. Eksempelvis bryder sig ikke om vækstkritikernes 'vi'. Han kalder det for »vi-isme«, fordi han mener, det har karakter af en ideologi, når nogle, som selv har meget, hævder at tale på alles vegne, når de siger: »vi« skal tage et opgør med vækst og gå ned i forbrug. Som han siger: »Jeg arbejder med ulighed, jeg ser ikke et 'vi'.«

NFL leverede endnu engang varen. Vi fik det hele i 2. spillerunde: To kampe i overtime. Flere vanvittige comebacks. Tætte kampe med skiftende føringer og så også lige et par kampe, hvor der ganske enkelt var klasseforskel. Vi fik det hele og mere til – og desværre også skader. Eksempelvis er Nick Chubb ude for sæsonen. Vi går alle 16 kampe igennem, og så ser vi også på den aktuelle stilling med ni hold, der er 2-0 og ni hold, der er 0-2. Og de ni hold, der er kommet skidt fra start, har i den grad kniven for struben forud for 3. spillerunde – hvis de skal gøre sig noget realistisk håb om at spille sig i slutspillet. Vært: Thomas Qvortrup. Medvært: Claus Elming. NFL Showet produceres i samarbejde med www.taffel.dk & www.oddset.dk fra Danske Licens Spil. 18+ & i denne uge også www.hellofresh.dk/ * Brug vores kode HFNFL og spar helt op til 1.199 kroner på dine fem første måltidskasser. Tilbuddet gælder også for tidligere kunder, der har opsagt deres abonnement for mindst 12 måneder siden.

Anders fik startet en debat på Twitter omkring priser og udviklingen i forbindelse med den teknologiske fremdrift og AI. Det er emnet for dagens episode, og selvom både Anders og Mikael er relativt enige, så kommer de alligevel vidt omkring og får belyst forskellige elementer. Eksempelvis omkring de ultrarige vs. de fattige og den udvikling vi ser på den front.

Som vært på et podcast er der rigtig mange opgaver, som en lytter muligvis ikke tænker over. Eksempelvis er tidsforbruget for 10 minutter af Marketers Morgen langt højere end de 10 minutter. Skal man gøre det rigtig godt, så kan der ligge mange timers arbejde i "post produktion". Et lille tool som castmagic.io kan være med til at gøre arbejdet meget lettere.

Det er blevet sommerferie i Stjernen, og derfor bliver der sendt 'Undskyld vi roder' fra det danske sommerland.  I dette afsnit er det Rune Ingemann, der har tjansen, og han tager dig med på fisketur med ham og Emil.  Rune vil gerne lære Emil lidt om livet. Eksempelvis hvordan man fisker - både fisk og damer.  Det bliver en dejlig dag ved Nørresø. Support the show: https://r8dio.dk/pages/stot-osSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Afsnit 160 er afsnittet hvor vi kører en form for god/dårlig på emnefronten. Eksempelvis har Harry Styles et megagodt koncept under sine koncerter, vi kommer med dårlige navne til en dårlig butik, vi har haft en god weekend, set gode programmer og hørt gode lydbøger. Alt dette + det løse. Vi lyttes! /Cecilie & Tanja   Mixet af Thorbjörn Appehl aka Lydhjælpen Følg os på Instagram eller Facebook

De seneste års mangel på mikrochips sættes nu under politisk bevågenhed, og EU's nye lovgivning, European Chips Act, har derfor til formål at sikre Europas forsyning af mikrochips. Men hvorfor bruger EU gamle løsninger til en branche med nye udfordringer? Ugens gæst i Techtopia mener, vi skal satse mere på open source-design, når vi producerer chips, og det kan potentielt revolutionere branchen. Hvis ikke du kender ham, så kender du i hvert fald et af Jørgen Kragh Jakobsens værker. Fordi et sted på rejsen fra barndommen i Værløse, hvor elektronikaffaldet på den lokale losseplads blev gennemrodet, til at arbejde som ingeniør for Oticon, der designede han den chip, som satte lyd til Islands Brygges nemesis: Soundboxen. Nu spørger han, om vi kunne løse vores udfordringer på anden vis, end ved at investere formuer i fabrikker til at producere meget avancerede mikrochips – Eksempelvis ved at bruge klassiske open source-principper til massivt at nedbringe omkostningerne ved at producere de mikrochips, vores digitalisering er baseret på.  Link: EoT https://www.eot.dk

Den biopsykososiale forståelsesmodellen ble mye diskutert den første tiden etter at den ble lansert som et alternativ til den biomedisinske modellen for rundt 45 år siden. Den la vekt på å forstå sykdom helhetlig i lys av både biologiske, mentale og sosiale faktorer, men modellen er ikke blitt konkretisert og videreutviklet på noen systematisk måte. Jeg mener at det er uheldig. Alt for ofte tenker vi på psykiske utfordringer som avgrensede sykdommer. For meg er det noe som ikke stemmer med den forestillingen. Psykiske plager er ikke sykdommer, med reaksjoner på et konglomerat av ulike faktorer som spiller inn på et mennesket i en bestemt situasjon. Hvis vi tenker at psykiske utfordringer er sykdommer, tenker vi ofte videre snevert om behandling og helbredelse. Man ser for seg at en «sykdom» kan helbredes med en bestemt metode. Slik er det som regel ikke når det kommer til vårt komplekse indre liv. Psykiske plager har i langt de fleste tilfeller et mangefasettert opphav hvor summen av erfaringer, tilfeldigheter, genetiske disposisjoner, økonomi, relasjoner, selvforståelse, holdninger, kosthold, mengden av fysisk aktivitet og så videre spiller inn i det totale bildet. Hvis vi skal gjenvinne god livskvalitet ved tilfeller av langvarig psykisk uhelse, må nok intervensjonene speile kompleksiteten i det aktuelle menneskelige problemkomplekset. Det vil si at et hvert menneske må forstås ut i fra så mange perspektiver som mulig, og to stykker med samme diagnose kan profittere på helt ulike behandlingsopplegg. Dette blir en del av tematikken i dagens episode, men jeg skal først og fremst snakke om våre grunnleggende følelser. I hjertet av vårt psykiske maskineri har vi noen emosjonelle grunnleggende styringssystemer som suger til seg informasjon fra erfaringene vi gjør oss med livet og andre mennesker. På bakgrunn av dette vil vi utvikle et komplisert følelsesliv hvor vi ofte reagerer på automatikk uten at vi egentlig vurderer nye situasjoner. Det er derfor man sier at følelsene kan reagere på tvers av fornuften. Noen ganger er automatiske emosjonelle reaksjoner en fordel som hjelper oss å navigere i livet, mens andre ganger kan reaksjonene være i utakt med den aktuelle situasjonen. Eksempelvis kan man reagere med frykt i en ufarlig situasjon, og da kaller vi det angst. De disposisjonene som etableres i våre grunnleggende emosjonelle styringssystemer blir på sett og vis en slags bio-psyko-sosial grunnmur i måten vi tenker, føler og handler på i livet. Jeg kaller det grunnmuren i personligheten vår, og det er denne grunnmuren vi skal snakke mest om i dagens episode av SinnSyn. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Månedens Forsker #2 2023: Nina Javette Koefoed er historiker og forsker bl.a. i lutheranismens betydning for det danske samfund helt tilbage fra 1600-tallet og frem til vores dages velfærdsstat. Ifølge Nina Javette Koefoed er der tegn på luthersk påvirkning og indflydelse inden for mange områder af samfundslivet. Eksempelvis har kristne ideer været med til at forme synet på autoriteter. Men også forventninger til forældrerollen var i høj grad præget af lutherdommen. Bestemt ved lov havde forældre pligt til at opdrage deres børn til at blive gode kristne borgere. Magtede forældrene ikke det, kunne ulydige børn fjernes fra hjemmet og placeres i såkaldte tugt- og manufakturhuse, hvor de bl.a. lærte at arbejde og terpe deres katekismus. Dette blev anset for nødvendigt for at sikre børnenes frelse, som kun kunne ske gennem ordentlig, gudfrygtig opførsel. Vært er Nynne Bjerre Christensen Læs portræt: 'Nina Javette Koefoed udforsker danskernes liv og tilværelse under indflydelse af både lutherdom og enevælde i 1700-tallet'

Cisco Norge har et av verdens ledende teknologimiljøer for utvikling av videokonferanseutstyr. I 2021 ble selskapet kåret til Norges beste arbeidsplass av det internasjonale analyse- og rådgivningsselskapet Great Place to Work. I undersøkelsen oppga hele 95 prosent av de ansatte at arbeidsplassen var et fantastisk sted å jobbe. Med 500+ medarbeidere fra 53 ulike nasjonaliteter er mangfold noe som gjenspeiler hverdagen i IT-selskapet på Lysaker.  Gjennom sitt unike fordelsprogram har Cisco lagt stor vekt på tiltak som er med på å gi arbeidstakere såkalt «work-life balance». Eksempelvis får alle ansatte fri på bursdagen sin og en «Day for Me» i kvartalet for å koble av og tilbringe tid sammen med familien. Gjennom «Time2Give» kan man velge å donere opptil ti arbeidsdager til et godt formål. En såkalt «Green Settle-in Bonus», skal få nyansatte til å velge miljøvennlige alternativer enten det gjelder transport til arbeidsplassen eller tiltak i hjemmet.  I denne episoden får du møte Head of People & Culture, Anna Gjerlaug. Anna har lang erfaring innen HR, og hennes store lidenskap for mennesker og kulturbygging har gitt henne en unik og viktig rolle i et globalt selskap. Hun deler gledelig sine beste tips til hvordan man kan skape gode opplevelser for ansatte, uavhengig om de befinner seg på kontoret eller på hjemmekontoret.  

Hvis Ødipus var en episode i sæson 7 ville han være denne episode 5, for NU går der mor i den. For mor ér den bedste verden. Måske ikke den bedste MOR, men så er hun den bedste til noget andet. Eksempelvis den bedste til at sønderbanke sin uskyldige datter med en bøjle, ikke også, Sonny? Eller den bedste til at vride sin søns hjerne om til en forkvaklet, discodansende seriemorder, ikke også, Ask? Eller bare den bedste til at spidde leveren ud af kroppen på nederdrægtige mandspersoner med en ildrager, ikke også, Niels? Aah, ja, denne filmaften er fyldt med moderlig kærlighed. Sonny lægger nemlig ud med en sandfærdige historie om Joan Crawfords forsøg på at være en god mor i 'Mommie Dearest' fra 1981 (Spoiler: Forsøget mislykkes). Ask har fundet en vaskeægte slasher-klassiker med 'Don't Go in the House' fra 1979. Det er vist første gang i Moviebox' historie, at vi snakker om en film, som vi alle sammen har set SAMMEN! Og Niels runder den matriarkalske filmaften af med John Waters-filmen 'Serial Mom' fra 1994, hvor Kathleen Turner spiller en husmor, der pludselig finder ud af, at MORD er det bedste i verden. Vi har haft en lille pause i udgivelserne over juleperioden, men er tilbage på sporet. Derfor glæder vi os allerede til næste episode, hvor stemningen i Moviebox-butikken for alvor begynder at blive rigtigt nasty. Indtil da, god fornøjelse med denne episode og HUSK: Spol altid episoden tilbage, når du har lyttet færdigt! Med venlig hilsen,Ask, Sonny, Niels & Casper

Vært: Henrik Heide Medvirkende: Jens Ramskov Klip: Søren Rask Petersen I denne uges Transformator sætter vi fokus på de største danske videnskabelige bidrag til forskningen i 2021. Ingeniøren har siden 2004 udpeget de fem bedste forskningsresultater inden for teknik og naturvidenskab udført af forskere i Danmark, eller hvor forskere fra Danmark har ydet et væsentligt bidrag som del af et internationalt forskningssamarbejde. Bag årets vigtigste danske forskningsresultat står forskere ved DTU og Københavns Universitet, som igennem en række år har ydet store bidrag til udforskningen af Mars. Marsroveren Perseverance indeholder vigtige nøglekomponenter fra henholdsvis John Leif Jørgensens forskningsgruppe på DTU Space og Morten Bo Madsens gruppe på Københavns Universitet. Eksempelvis rummer PIXL-instrumentet på roverens arm et avanceret kamera bygget på DTU. Blandt de fire øvrige nominerede forskningsresultater finder vi: En undersøgelse af Grønlands zombie-is, der er dømt til at smelte, uanset hvad vi gør for at standse den globale opvarmning. Et miljøvenligt piezoelektrisk materiale, der er fremstillet uden bly, og som baner vej for en helt ny måde at designe avancerede piezoelektriske materialer på. En kortlægning af de østgrønlandske isbjørne, der har vist sig at være opdelt i to adskilte bestande i nord og syd med markante genetiske forskelle. Opdagelsen af en støvet fjern kvasar bekræfter en teori for, hvordan supertunge sorte huller hurtigt kan vokse sig store. Følg med i juleferien, hvor vi udsender en række specialudgaver af Transformator, bl.a. om hvordan kunstig intelligens kan være skadelig for forskning, og om ‘ground zero' for evighedskemikaliet PFAS, hvor man første gang opdagede, hvor megen skade det forvolder. Links Vinder af Videnskabens Top-5: Dansk teknologi central i udforskningen af Mars Nomineret: Piezoelektricitet i miljøvenlige materialer Nomineret: Grønlands zombie-is vil få verdenshavene til at stige Nomineret: Sydøstgrønlands isbjørne er noget for sig selv Nomineret: : Sort hul lå skjult i gamle observationer

(01:37) “Tæl hvor mange kvindelige værter og eksperter, I bruger”. Sådan lyder opråbet til DR og TV2 fra Malene Flindt Pedersen fra netværket ‘Women in Film and Television Danmark'. En ny analyse viser nemlig, at kun hver tredje person på skærmen hos DR og TV2s største kanaler er kvinder. (14:16) DR og TV2 svarer på opråbet. Men hvad siger medierne selv til de skæve tal, og vil de overhovedet gøre noget ved det? (27:05) Hvad siger de glemte vindere til DR's dokumentaristiske selvransagelse? Ja dem, der stillede op i MGP i år 2000, men som DR's dokumentarserie “MGP: Børnefesten der gik amok” har valgt at skrive ud af børneshowets historie. Vi har den første vinder fra gruppen FemininuM med, og hun er langt fra tilfreds. (41:53) Op gennem det 20. århundrede er julen i Danmark blevet påvirket fra USA - og den danske jul er i høj grad blevet amerikaniseret. Eksempelvis skabte Coca-Cola julemanden. Her er fem nedslag i amerikaniseringen af dansk jul med Nils Arne Sørensen, professor i historie ved Syddansk Universitet og aktuel med bogen "Amerikanisering".Gæster: Malene Flindt Pedersen, bestyrelsesforperson ved Women in Film and Television.Heidi Sivebæk, DR's mangfoldighedsredaktør.Anne Mette Svane, chef for TV2 News.Freja Eva Lockenwitz, sanger og skuespiller.Nils Arne Sørensen, professor i historie ved Syddansk Universitet.Vært: Ida Gaunø.Tilrettelæggere: Cecilie Dumanski, Niels Frederik Rickers. Producer: Nana Margrethe Haugaard.Redaktør: Mille Ørsted.

Det er langt fra, at en reform kommer ud, til den bliver til bedre velfærd
 Arbejdet med implementeringer i det offentlige er ofte komplekst. Så hvordan får man de gode intentioner hele vejen fra Christiansborg og ud i virkeligheden? Eksempelvis kalder psykiatrireformen på rekruttering og fastholdelse, samt bedre behandlingsmuligheder for mennesker med sindslidelser, men hvordan dette til at ske i praksis. Lyt med i denne podcast, hvor Direktør i LEAD, Just Brix Justesen, fortæller om skridtet, fra at lancerer til at implementerer, når man arbejder med reformimplementeringer i den offentlige sektor.
 Du kan også læse meget mere, om de implementeringsydelser vi tilbyder i LEAD på https://lead.eu/konsulentydelser/implementeringen

Vært: Henrik Heide Medvirkende: Therese Moreau og Thomas Djursing Klip: Søren Rask Petersen I denne uges Transformator skal det først handle om billeder skabt af kunstig intelligens, som vi nu alle kan eksperimentere med at generere ud fra nogle få stikord om, hvad det skal indeholde. Det kunne for eksempel være »journalist making podcast«. Resultatet fremstillet med OpenAI's tekst-til-billede-generator, Dall·E kan ses HER. Ret sjovt og fuld af muligheder, ikke mindst når teknologien formentlig inden længe også åbner mulighed for at generere AI-skabte levende billeder. Men samtidig åbner der sig stribevis af etiske dilemmaer – foruden spørgsmål om ophavsret m.v. Eksempelvis er det nu let som ingenting at fremstille såkaldte deepfake, altså billeder af kendte personer i sammenhænge, der er falske og måske krænkende, men som kan se ganske overbevisende ud. Vi skal også runde de fjernstyrede droner, som det tilsyneladende lykkedes ukrainerne at sejle ind i Sevastopol havn, hvor de torpedere en række russiske orlogsfartøjer. Ifølge billeder af en strandet drone havde de vandscooter-motor og Starlink-antenne. Links OpenAI offentliggør Dall·E 2 Da AI løste skak: »Det er svært at tilføre noget nyt længere« Vandscooter-motor og Starlink-antenne: Fjernstyrede dronebåde angriber russisk flåde Andreas Mogensen i skarp træning: Øver sig på alt, der kan gå galt i rummet

Vi har endelig gleden av å presentere en ny podkastsamtale i serien Fysisk format, som fikk sin begynnelse med Filmfrelst #500. Under denne etiketten vil vi dyrke film på fysiske formater, og diskutere kulturen rundt de håndfaste objektene som lenge har vært blant filmformidlingens viktigste redskaper. I denne episoden setter vi Nasjonalbiblioteket (NB) sine utgivelser av norske filmklassikere i fokus, med NBs forskningsbibliotekar Eirik Frisvold Hanssen som gjest. De siste par årene har en serie nyrestaurerte norske filmklassikere kommet ut på DVD/Blu-ray fra Nasjonalbiblioteket, så det er på høy tid å diskutere innholdet i forseggjorte samlinger som Vibeke Løkkeberg-boksen og Lambertseter-trilogien, og å høre de fagansvarlige hos NB snakke om hvilke tanker og ambisjoner som ligger bak denne tydelige satsingen på utgivelser av norsk filmhistorie på fysisk format. Episoden introduseres av Montages-redaktørene Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen, før vi tar turen til Solli plass i Oslo, der vi møter Eirik Frisvold Hanssen til en lengre, detaljert samtale om arbeidet han og de andre hos NB legger ned i formidlingen av norske filmer i form av både disse utgivelsene og andre initiativer. Eksempelvis kommer praten vår inn på den utsøkte Vibeke Løkkeberg-samlingen, som i disse dager aktualiseres av at Kunstnernes Hus Kino viser Løkkebergs Hud tirsdag 8. november kl. 18.00, etterfulgt av en samtale mellom nettopp Frisvold Hanssen og Løkkeberg. Anbefales! (Og sjekk ut Nasjonalbibliotekets nettbutikk for detaljer om alle utgivelsene vi snakker om i episoden nedenfor.) God lytting!

Hormoner er kemiske budbringere som påvirker dit humør, dine følelser, dit immunforsvar, din hjerne, og hvor effektivt du forbrænder mad til energi. De er værd, at blive klogere på! Eksempelvis påvirker nydelse din hormonelle krop på den mest fantastiske, healende måde.Jeg har inviteret Caroline Fibæk ind i ENHED rummet. Hun har skrevet syv bøger om hormonel sundhed & mad & er specialiseret i infertilitet & kvindesygedomme. Lyt med når vi taler om;Hvorfor du skal nyde hver dagHvordan vi sagtens kan drikke smoothies & dyrke yoga hver dag, men hvis dét gøres ud fra et stresset sted, så gør det ingen nævnværdig forskel i kroppens stresstilstandHvordan kroppen afslører din egentlige tilstandHvordan længere varende stress påvirker hele kroppenAt du sagtens kan have menstruation UDEN at have ægløsning SELVOM du ikke er på p pillerPMS, smertefulde menstruationer, Og meget mere.Hør også hvilke hormoner der påvirkes ved p-piller & hvordan dét derved påvirker ens valg af partner, hvor glad du er i livet, selvmordsrater mm.Hvad end du er kvinde eller mand så er der meget vigtig viden du kan hente i denne episode!Tak fordi du lytter med!Support this show http://supporter.acast.com/enhed-med-noell-elise. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Titlen som "Europas bedste forsker" går til 19-årige Konrad Basse Fisker. Konrad har nemlig forsket sig frem til en kombination af en alge og et bestemt gen, der kan dyrkes og spises i hardcore miljøer. Eksempelvis på planeten Mars, hvor der normalvis ikke kan leve noget. Værterne ønsker, at de havde lyttet bedre efter i naturfagene, imens Konrad prøver at gøre os klogere på den forskning, han har lavet. Der bliver også fløjtet og givet røde kort i studiet. I forbindelse med P3's nye serie Dommersvin har vi Julie og Iman i studiet. De er begge to fodbolddommere, der har prøvet at blive kaldt lidt af hvert, når spillere og tilskuere bliver sure. Vi kommer også omkring spinneren, Google-quiz, og så tester Liva Mikkel og Andreas i sparetips! Værter: Andreas Kousholt, Mikkel Rosendal og Liva Manghezi. Medvirkende: Forsker Konrad Basse Fisker, fodbolddommer Julie Asbro Pryds Thomsen og fodbolddommer Iman Umar.

Præsident Putin begynder nu en delvis mobilisering af Ruslands reserver af værnepligtige soldater, og der rasles yderligere med atomvåbnene. Hvad skal vi lægge mærke til nu, og hvad kommer der til at ske i Rusland? Vi spørger Ruslands-kender og udlandsredaktør på Weekendavisen Anna Libak. Vi kommenterer ugen i dansk politik og skal også forsøge at komme af med en Fidusbamse. Fidusbamserne er meget eftertragtede blandt danske politikere. Eksempelvis har de fået en meget central plads i LA-formand Alex Vanopslaghs seneste video. De unges foretrukne sociale medier er ikke Facebook, men TikTok. Det har folketingspolitikere i valgkamp for længst øjnet og benytter det kinesiske medie til at nå unge vælgere. Men bør vi være bekymret for, at det er et firma fra det det antidemokratiske Kina, der ejer og kontrollerer et medie, hvor på de demokratiske processer foregår? Vi spørger Astrid Haug, der er rådgiver og ekspert i sociale medier.See omnystudio.com/listener for privacy information.

(01:26) Konservatives Søren Pape Poulsen påpegede under weekendens landsrådstale, at DR i hans optik modtager for mange penge af staten. Formanden tilføjede derefter, at “fødende kvinder er ret ligeglade med, om der er P8 Jazz i bilen på vej til fødegangen”. Den er ikke faldet i helt god jord hos foreningen for komponister og sangskrivere. (09:58) “Forvrøvlede, svulstige, selvhøjtidelige, overfladiske, kunstige og mærkelige.” Således harcelerer mangeårig Politiken-abonnent Henrik Carlsen over avisens rubrikker. Eksempelvis kan man undres over meningen med rubrikken 'Når det er børn, der ser den slags via deres telefoner eller iPads, sker der et eller andet med dem'. (41:59) Tinder har løftet lidt af sløret for de algoritmer, som bestemmer, hvem du matcher med på appen. Ét af de parametre handler om, at hvis ens profil får mange likes, bliver man eksponeret for andre personer med mange likes. Nogle vil kalde sådan en selektering for uproblematisk - og egentlig en god imitation af, hvad der sker ude i det virkelige liv, meeen vores kilde synes, det er lidt lakrids, og at den slags algoritmer er med til at reproducere stereotyper og fordomme. Gæster: Anna Lidell, forperson for AutorHenrik Carlsen, pensionist og mangeårig Politiken-læserThomas Berndt, redaktionschef og forsideredaktør, PolitikenSøren Midtgaard, lektor i statskundskab, Aarhus UniversitetVært:Ida GaunøTilrettelægger:Casper Ell HausnerNiels Frederik RickersIda GaunøMaria Asmine DamAyoe NavntoftProducer:Mille Ørsted Redaktør:Mille Ørsted

Så er vi der - næsten! Sæsonen går i gang natten til fredag dansk tid med braget mellem Rams og Bills, og her får du en spritny Power Ranking. Hvilke hold ligger i bunden? Hvilke hold ligger i toppen? Og hvordan ser styrkeforholdet ud mellem AFC og NFC? Og så får du også lidt nyheder: Eksempelvis har Russell Wilson fået en kæmpe kontraktforlængelse, Cowboys har forsøgt at lukke huller på den offensive linje, Texans har signet OJ Howard, Harold Landry har fået en korsbåndsskade, og så er der nye rygter om Odell Beckham Junior. Vært: Thomas Qvortrup. Medvært: Claus Elming. NFL Showet produceres i samarbejde med www.taffel.dk & www.oddset.dk fra Danske Licens Spil. 18+ & i denne uge også www.hellofresh.dk

Tim Christensen har fulgt og elsket Paul McCartney i mange år.   Og selvom en del har været i bakspejlet, er Maccas katalog blevet nærstuderet: Fra solo-tiden i 1970, over de vilde Wings år, til 80´ernes succeser og fiaskoer. Til 90´ ernes come back(s) og gennem de seneste 20 års vedholdende produktion.   I denne episode af "Elsker The Beatles" har Tim påtaget sig den store opgave, at "ranke" albums fra McCartneys kerne-solo-katalog. Fra nr. 22 til nr. 1.   Og det kan godt afsløres, at der er gedigne overraskelser undervejs. Plader mange elsker, ligger i den tunge ende, mens mere obskure skiver finder plads oppe på listen.   Der er naturligvis ikke tale om en komplet gennemgang af de enkelte albums, men til næsten alle plader vælges højdepunkter og lavpunkter, der sætter placeringen i perspektiv med eksempler.    Samtalen tager - ligesom i den første episode med Tim i sæsonen- mange lange snørklede veje.   Eksempelvis finder vi ude af hvad en plades "røvhuls-plads" er.   Det hele er leveret med et smil, men selvfølgelig; når det er musik er det også ramme alvor, der måske kan inspirere lytteren til selv at prøve kræfter med "Ranking"-disciplinen.   Tim Christensens  "McCartney - Ranking" er delt i to episoder.    Her får du nr. 22-11 på listen. Top 10 følger i næste udgave af "Elsker The Beatles".

Først et godt råd: Hvis du føler at din partner er i overkant kravstor, ikke undertrykk eller avfei denne tanken eller følelsen umiddelbart. Forsøk å kjenne etter på egne følelser, og kjenne etter spor av frykt og skyldfølelse. Dersom disse følelsen hindrer deg i å si i fra, kan det tenkes at du befinner deg i en slags emosjonell gisselsituasjon, og det er ikke bra, verken for deg eller din partner. Hvis du har vært i en situasjon hvor det var vanskelig å si nei, eller du følte deg dårlig fordi du satte grenser, kan det tenkes at du har blitt utsatt for en form for følelsesmessig utpressing, noe som faktisk er ganske vanlig blant oss mennesker.Følelsesmessig utpressing kommer ofte til syne i en fornemmelse av følgende: «Hvis ikke du gjør dette for meg, vil det få konsekvenser».Det vanligste er at følelsesmessig utpressing foregår i et parforhold hvor en av partene truer med å forlate den andre, vel vitende om at den andre bryr seg så mye om relasjonen at de ikke vil tillate et brudd. Kort sagt blir du følelsesmessig pressa dersom noen krever noe av deg som du vegrer deg for å gi, og deretter får vite at din motstand vil straffe seg.Følelsesmessig utpressing foregår som regel blant folk du kjenner aller best. Det er de som kjenner deg, som vet hvor du er mest sårbar. Eksempelvis vil en som anser seg selv for å være raus, empatisk og lojal, bli anklaget for å være grådig, egosentrisk og upålitelig av utpresseren. Det er indignerende å bli karakterisert som noe man ikke identifiserer seg som, og dersom utpresseren «lykkes» vil man i verste fall begynne å tvile på seg selv. Ofte havner vi i denne typen situasjoner fordi vi vegrer oss får å se det som foregår. Det er tross alt ganske nedslående og innse at den personen vi kanskje deler livet med og elsker høyt, driver med en form for følelsesmessig manipulasjon. Dermed er det lett å overse det, eller spille med på notene, og da er man ofte på en farlig sti mot et svært psykologisk komplisert minefelt. Det kan være vanskelig å identifisere følelsesmessig utpressing, da det ofte foregår på en subtil måte, og det skjuler seg bak tilsynelatende gode hensikter. Likevel er det verktøy som kan hjelpe oss å identifisere et slikt mønster. Følelsesmessig utpressing består nemlig av 6 punkter, og i dagens episode skal du få innblikk i disse punktene.I avspilleren kan du høre dagens episode om følelsesmessig utpressing, og dersom du vil høre hele foredraget, som kun presenteres her i et lite utdrag, kan du skaffe deg et abonnement på min Patreon-Side. Da får du tilgang til masse ekstramaterialet, og deriblant episoden som altså heter #58 - Manipulerende mennesker. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Fjende, føde eller feteret kæledyr? De kår dyrene i Danmark lever under, afgøres af deres plads på den sociozoologiske skala. Eksempelvis dør der ca. 29.000 pattegrise i den danske svineproduktion hver eneste dag - en kendsgerning, der afstedkommer begrænsede reaktioner, mens giraffen Marius' aflivning skabte et landsdækkende ramaskrig. Nogle dyr er altså mere værd end andre, og dét skal vi blive klogere på i dagens program, når vi ser nærmere på menneskets forhold til dyr - helt fra jægerstenalderen og frem til i dag. Herunder, zoomer vi ind på begrebet "dyrevelfærd" - for hvorfor er der så stor uenighed om, hvad der definerer det gode dyreliv? Og hvordan ved vi overhovedet hvad andre arters behov er? Medvirkende: Kirstin Dahl-Pedersen, dyrlæge og adjunkt ved Københavns Universitet på Institut for Klinisk Veterinærmedicin. Vært: Emma Elisabeth Holtet. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Du har netop fået tildelt rollen som ny projektleder, men hvordan sikrer du dig, at hele teamet har kurs mod det samme mål? Hvad er forskellen på almindelig ledelse og projektledelse, og hvilke forventninger er der til en projektleder i dag?Hvordan tilsikrer du, at I får succes indenfor de givne rammer, uden at falde i en række af de mest almindelige faldgruber? Projektledelse er en kunst, der let kan beskrives, men er vanskelig at mestre til fulde. Projektlederens opgave er kort sagt at planlægge, organisere og styre en række ressourcer frem mod det samme mål.I denne episode af TACK TALKS kan du høre erhvervsmand, bestyrelsesmedlem i en række danske topvirksomheder og underviser i TACK, Anders Høiris, dissekere projektlederens rolle, og nogle af de mest gængse udfordringer, man som nyslået projektleder kan stå overfor. Eksempelvis, at man næsten altid leder et sammenbragt hold af mennesker, uden at være deres chef til daglig. Det stiller store krav til kommunikation, kommandovej og ledelsesstil, men også til empati og overblik.Lyt med, når Anders, med sin årelange erfaring fra dansk erhvervsliv, kommer ind på projektets forskellige faser, samt hvilke forventninger, der ligger til projektlederens evne til rettidigt, at lede projektet og dets deltagere sikkert i mål.

Rigshospitalets Afdeling for Blodsygdomme har udviklet et koncept for en værdibaseret samtale mellem sundhedsfaglig og patient/pårørende, som du her får indsigt i. Konceptet hedder 'Samtale om liv og behandling' og skal hjælpe patienter og pårørende med at få taget stilling til vigtige spørgsmål, så behandling og pleje kan tilpasses deres ønsker og mål. Indsatsen har mange fantastiske sideeffekter ud over, at patienter er glade for den. Eksempelvis at læger og sygeplejersker arbejder bedre sammen og har fået et sprog for kommunikation og omsorg. De er desuden, med egne ord, blevet bedre klinikere og gladere for deres arbejde. Gæster er konsulent Katrina Pitt Winther, sygeplejerske Cæcilie Borregaard Myrhøj og læge Stine Novrup Clemmensen.

"Hænderne op!" Den sætning kan du takke western-skurken Bill Miner for. Han var nemlig den, der fandt på det. Gennem sin over 40 år lange forbryderkarriere nåede Bill Miner at tømme utallige lokomotiver for alt, hvad der var noget værd. Sådan da. Meget af tiden var han nemlig i spjældet. For Miners kriminelle løbebane havde mindst lige så mange lows som den havde highs. Eksempelvis undgik han altid at blive skudt under sine røverier! ... Til gengæld tog alle hans medsammensvorne så et shotgun-blast direkte i ansigtet. Tag med os en tur tilbage til det vilde vesten, hvor vi følger I fodsporene på en cowboy, der både var lidt for heldig og liiiidt for uheldig på samme tid! Dagens Øl: ------ REKLAME: Dagens Afsnit er præsenteret af måltidskasser fra HelloFresh! Brug koden VANVITTIG, når du skriver dig op og få 30 % på de to første måltidskasser og 10 % på de to næste.

De skide DJØF'ere kan også micro-manage alting i smadder! Det måtte den tyske opfinder Wilhelm Bauer nok sande, da han stod i vand til knæene i sin nybyggede submarine. Bauer var nemlig en af de første, der i 1850 kunne tøffe ud på havet i en undervandsbåd. En ubåd, der blev drevet frem af nogle gutter i et hamsterhjul og hvis eneste våben var en rød gummihandske, der kunne kaste med miner. Problemet var bare, at der i løbet af projektets levetid var blevet foreslået en række besparelser. Så Bauers storslåede ubådsdrøm var i stedet endt som en billig Wish-version, der ikke havde de mest basale ting, en ubåd skal have. Eksempelvis evnen til at komme tilbage til overfladen. Dagens Øl: Grimbergen Rouge (6 %) --------- Afsnittet indeholder betalt indhold fra Grimbergen!

Det feminine og det maskuline representerer ulike perspektiver og prioriteringer i møte med livet. Det er dynamiske krefter som bor i alle mennesker, og det aktuelle spenningsfeltet mellom dem påvirker oss i alt vi gjør.Nevroforskere har undersøkt forskjeller mellom mannlige og kvinnelige hjerner i lang tid, og en del studier forsøker å finne et slags nevralt substrat som kan gjøre regnskap for distinksjonen mellom maskuline og feminine egenskaper. De har funnet en rekke strukturelle elementer i hjernen som er annerledes hos menn og kvinner. Eksempelvis er ikke den venstre og høyre hemisfære organisert helt likt hos menn og kvinner. Kvinner har en tendens til å ha verbale sentre på begge sider av hjernen, mens menn har stort sett kun et verbalt senter i den venstre hjernehalvdelen. En konsekvens av dette er at kvinner kan ha en fordel når det gjelder å diskutere følelser, og de kan ofte være mer interessert i følelser enn menn. På bakgrunn av slike studier kan man anta at dikotomien mellom det maskuline og det feminine, assosiert til hvert sitt kjønn, har vokst frem som en stereotypisk antakelse. Det feminine dreier seg om tilknytning, følelser og relasjon, mens det maskuline er mer orientert mot regler, hierarkier, dominans og handlekraft. Dersom man dykker videre ned i forskningen, finner man likevel masse eksempler på at menn og kvinner også er svært like. Hjernene våre skiller seg litt, men på samme tid er forskjellen mellom ulike individer innenfor samme kjønn også ganske stor. Derfor påstår mange at de nevrologiske forskjellene på den mannlige og kvinnelige hjernen, og ikke minst den tilhørende nevrokjemien, har fått litt for stor innflytelse på vår oppfattelse av kjønn.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det feminine og det maskuline representerer ulike perspektiver og prioriteringer i møte med livet. Det er dynamiske krefter som bor i alle mennesker, og det aktuelle spenningsfeltet mellom dem påvirker oss i alt vi gjør.Nevroforskere har undersøkt forskjeller mellom mannlige og kvinnelige hjerner i lang tid, og en del studier forsøker å finne et slags nevralt substrat som kan gjøre regnskap for distinksjonen mellom maskuline og feminine egenskaper. De har funnet en rekke strukturelle elementer i hjernen som er annerledes hos menn og kvinner. Eksempelvis er ikke den venstre og høyre hemisfære organisert helt likt hos menn og kvinner. Kvinner har en tendens til å ha verbale sentre på begge sider av hjernen, mens menn har stort sett kun et verbalt senter i den venstre hjernehalvdelen. En konsekvens av dette er at kvinner kan ha en fordel når det gjelder å diskutere følelser, og de kan ofte være mer interessert i følelser enn menn. På bakgrunn av slike studier kan man anta at dikotomien mellom det maskuline og det feminine, assosiert til hvert sitt kjønn, har vokst frem som en stereotypisk antakelse. Det feminine dreier seg om tilknytning, følelser og relasjon, mens det maskuline er mer orientert mot regler, hierarkier, dominans og handlekraft. Dersom man dykker videre ned i forskningen, finner man likevel masse eksempler på at menn og kvinner også er svært like. Hjernene våre skiller seg litt, men på samme tid er forskjellen mellom ulike individer innenfor samme kjønn også ganske stor. Derfor påstår mange at de nevrologiske forskjellene på den mannlige og kvinnelige hjernen, og ikke minst den tilhørende nevrokjemien, har fått litt for stor innflytelse på vår oppfattelse av kjønn.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvordan bliver film til? I gamle dage blev biograffilm til ved at en manuskriptforfatter satte sig ned og skrev en historie. Eksempelvis om et strandet rumvæsen, som gerne vil ringe hjem. Eller en historie om John McClane, som flyger fra terrorister i et højhus eller om tre mænd, der prøver at stjæle sig til rigdom, så de har til dagen og vejen i Olsen Banden. Men i fremtiden kan big data, algoritmer og læssevis af informationer være med til at skræddersy filmene, så de passer til publikum. Daniel Cesar taler med Niels Alberg, som er partner i konsulentfirmaet Will&Agency, der sammen med Aalborg Universitet har lavet et nyt analyseværktøj kaldet Publikum, som kan ændre måden film laves på. Vært og tilrettelægger: Daniel Cesar.

Al bevægelse er selvfølgelig bedre end ingen bevægelse. Når det så er sagt, så er der altså også øvelser, der er mere eller mindre elendige. Og som man alligevel ret ofte ser udført i træningscentrene. Og med elendige mener vi selvfølgelig i den kontekst, de oftest udføres, og i lyset af at der findes meget bedre alternativer. Eksempelvis er det ikke særlig smart at begynde at lave kipping pull ups i sin træning (eller endnu værre, jumping pull ups), før man kan lave rigtige pull ups. I denne podcast snakker vi om 7 elendige øvelser, og forklarer hvorfor (og hvornår) det ofte er smartere at vælge andre bevægelser.

”Her taler vi hårdt til hinanden, men på en god måde.”Sådan lyder det på mange arbejdspladser, og uanset hvor god stemning du tror, I har, skal du passe på. For den hårde tone kan hurtigt skride, og du kommer let til at overse konflikter, fordi du tror, der bare er tale om den vanlige, hårde tone. Uanset tone skal du være opmærksom på nogle helt almindelige ord. For der er en kæmpe magt i ord som ”ja”, ”men”, ”altid”, ”aldrig”, ”man”, ”nej”, og ”og”. De kan få konflikterne til at svinge begge veje, mens ordet ”bør”, lukkede spørgsmål og hurtige ”analyser” af andre mennesker let kan tænde konflikten. Eksempelvis hvis du giver dit bud på, hvorfor en medarbejder sukker, ruller med øjnene, tjekker telefonen, sidder med ryggen til eller har armene over kors. Disse handlinger er tegn på, at noget er i vejen, og du skal reagere som leder. I episode 4 ser vi på, hvad du skal gøre i stedet for at analysere konflikttegnene, og hvorfor helt neutrale ændringer som tavshed også kan være tegn på, at noget er galt. Og du hører, hvad du kan vinde ved at være konkret, have øjenkontakt, lade den anden tale ud og tale i nutid og fremtid i stedet for fortid.Hent "Ord og adfærd der påvirker konflikter" her: https://liseterp.dk/wp-content/uploads/2021/11/Ord-og-adfaerd.pngHent "Beskrivelse af de 7 magtfulde ord" her: https://liseterp.dk/wp-content/uploads/2021/12/Ringhjoernet-magtfulde-ord.pdfBesøg Lises hjemmeside: www.liseterp.dk lt@liseterp.dk mobil: 2245 5152Køb hendes bog "Spind guld på konflikthåndtering": https://bog.nu/soeg?q=lise+terp

Er det ok at lyve lidt i hverdagen? Eksempelvis den du fyrer af, når du kommer for sent til et møde - og siger "undskyld - det kommer ikke til at ske igen" - selvom du godt ved, det kommer til at ske igen. Og den løgn du bruger, når du siger "Tak for mad. Det smagte dejligt" - selvom det virkelig ikke var godt. Disse løgne har vi debatteret i dagens afsnit af Ring til Radio4. Medvirkende: Andreas Gylling Æbelø, rådgiver, retoriker og foredragsholder. Charlotte Skeel, psykolog. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Vaner er en investering i en fremtidig versjon av deg selv. Hver dag innkasserer du eller betaler priser for dine gode og dårlige vaner.James Clear har skrevet en bok som heter «Atomic Habits». Det er en fascinerende reise i utviklingen av både gode og dårlige vaner. Clear påstår at atomene, eller de minste bestanddelene, i et godt liv er vaner. Gode vaner sørger for at tiden jobber for oss. Våre gode vaner forrenter seg og blir til et godt liv, mens uvaner gjør det motsatte. Har vi mange uvaner, er tiden vår verste fiende. For hver dag som går, graves gropa vi sitter i litt dypere. Å endre en liten vane vil ikke gjøre så mye for livet ditt i dag eller i morgen, men om tre måneder kan små justeringer få store konsekvenser. Det er vanskelig for oss mennesker implementere denne enkle og åpenbare innsikten i livet vårt. Vi forventer at mye av det vi gjør vil ha en umiddelbar effekt, mens alt de vi gjør om til gode vaner, har ingen umiddelbar effekt, men det er som å legge inn aksjer i et godt liv som langsomt stiger i verdi. Dagens episode skal handle om vaner og uvaner, og jeg baserer meg en del på boka til James Clear. I 1954 gjennomførte nevroforskeren James Olds og Peter Milner et eksperiment på rotter. De blokkerte for nevrotransmitterne som skiller ut dopamin for å se hvordan rottene oppførte seg. Det viste seg at rotten mistet viljen til å leve uten dopamin, noe som var et ganske overraskende funn på 50-tallet. Rottet mistet alt initiativ. De slukket verken tørsten eller tok til seg mat og til slutt døde de av dehydrering. Menneskehjernen skiller også ut dopamin. Det er rett og slett hormonet som sørger for at vi føler oss vel, samtidig som det er et hormon som ansporer oss til å gjøre ting som på sikt gjør oss godt. Når vi spiser eller har sex er det dopaminet som akkompagnerer den gode følelsen, og selv tanken på å gjøre lystbetonte ting gir oss et lite tilskudd av dopamin. Dette stoffet utgjør med andre ord en del av nevrokjemien bak vår livslyst. Det er blant annet dopamin som driver oss, motiverer oss og sørger for engasjement og interesse i det vi foretar oss. Siden vi får en viss tilførsel av «dopamin rus» også av å forestille oss tenkte gleder, kan man anta at mennesker med en optimistisk innstilling har mer av dette enn pessimistene, og på dette området kan man trygt si at de går glipp av noen. Siden dopaminet er selve drivstoffet i vår livslyst, og ikke bare noe som skilles ut når vi får det vi har lyst på, er det med på å forklare hvorfor barn får mye ut av å glede seg til jul og hvorfor dagdrømming eller planlegging av noe spennende virker vitaliserende på oss mennesker. Denne innsikten i «dopaminets psykologiske virke», kan vi bruke til å skape oss gode vaner. Vi kan sørge for at de gode vanene assosieres med noe godt og positivt, hvorpå de blir lettere å gjøre om til en hverdagslig rutine. Eksempelvis hører jeg alltid på lydbok når jeg trener. Jeg er ikke så glad i å føle smerte som følge av tunge løft, squats eller situps, men jeg elsker å høre en god roman eller en interessant podcast, og når jeg kobler disse to tingene sammen, begynner jeg å glede meg til ukens treningsøkter allerede på søndag. Kanskje mister jeg litt treningseffekt på grunn av distraksjonen med en lydbok, men på lang sikt er det kombinasjonen av lyd og fysisk aktivitet som sørger for å holde meg til mine ukentlige treningsrutiner, og det er for min del mer helsebringende enn smertefulle og mer sporadiske treningsøkter driftet av vekslende viljestyrke og tilfeldig dagsform. Faren for min del er altså at en konsentrert treningsøkt uten lydbok ville være så lite attraktivt for meg, at hver uke måtte jeg bite tenne sammen uten drahjelp fra dompaninet jeg får når jeg gleder meg til neste kapittel av «Klokkemakeren» under neste sirkeltrening. Hvis du klarer å gjøre aktiviteter som du anser for viktige, men ubehagelige, attraktive ved å koble inn elementer du liker godt, er mulighetene for å installere gode rutiner og vaner i livet mye høyere - rett og slett fordi du får tilførsel av motiverende nevrokjemi. James Clear skriver om en ingeniør fra Irland som visste at han måtte trene mer for å unngå livsstilssykdommer, men manglet motivasjon og viljestyrke nok til å trene på ukentlig basis. Han var imidlertid lidenskapelig opptatt av filmer og serier, og brukte mye tid på Netflix og HBO. Hans løsning, i kraft av sine ingeniør kunnskaper, ble å hacke TVen slik at den ble koblet til en ergometersykkel og kun viste Netflix når han var aktivt syklende i et visst tempo. På denne måten ble sykling noe han så frem til, på samme måte som sirkeltrening er blant ukens høydepunkter for meg. På dette området er det bare fantasien som setter grenser. Selv er jeg heldig fordi lydbok, podcaster og musikk er noe jeg elsker, og det kan jeg koble opp mot alt fra tøyvask, husmaling, trening og hjernedødt kontorarbeid.Dagens samtale skal altså handle om «vanenes psykologi», og kanskje plukker du opp noen tips til endring av uvaner og fostring av gode vaner. Velkommen til en ny episode av den vanedannende podcasten SinnSyn. For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vaner er en investering i en fremtidig versjon av deg selv. Hver dag innkasserer du eller betaler priser for dine gode og dårlige vaner.James Clear har skrevet en bok som heter «Atomic Habits». Det er en fascinerende reise i utviklingen av både gode og dårlige vaner. Clear påstår at atomene, eller de minste bestanddelene, i et godt liv er vaner. Gode vaner sørger for at tiden jobber for oss. Våre gode vaner forrenter seg og blir til et godt liv, mens uvaner gjør det motsatte. Har vi mange uvaner, er tiden vår verste fiende. For hver dag som går, graves gropa vi sitter i litt dypere. Å endre en liten vane vil ikke gjøre så mye for livet ditt i dag eller i morgen, men om tre måneder kan små justeringer få store konsekvenser. Det er vanskelig for oss mennesker implementere denne enkle og åpenbare innsikten i livet vårt. Vi forventer at mye av det vi gjør vil ha en umiddelbar effekt, mens alt de vi gjør om til gode vaner, har ingen umiddelbar effekt, men det er som å legge inn aksjer i et godt liv som langsomt stiger i verdi. Dagens episode skal handle om vaner og uvaner, og jeg baserer meg en del på boka til James Clear. I 1954 gjennomførte nevroforskeren James Olds og Peter Milner et eksperiment på rotter. De blokkerte for nevrotransmitterne som skiller ut dopamin for å se hvordan rottene oppførte seg. Det viste seg at rotten mistet viljen til å leve uten dopamin, noe som var et ganske overraskende funn på 50-tallet. Rottet mistet alt initiativ. De slukket verken tørsten eller tok til seg mat og til slutt døde de av dehydrering. Menneskehjernen skiller også ut dopamin. Det er rett og slett hormonet som sørger for at vi føler oss vel, samtidig som det er et hormon som ansporer oss til å gjøre ting som på sikt gjør oss godt. Når vi spiser eller har sex er det dopaminet som akkompagnerer den gode følelsen, og selv tanken på å gjøre lystbetonte ting gir oss et lite tilskudd av dopamin. Dette stoffet utgjør med andre ord en del av nevrokjemien bak vår livslyst. Det er blant annet dopamin som driver oss, motiverer oss og sørger for engasjement og interesse i det vi foretar oss. Siden vi får en viss tilførsel av «dopamin rus» også av å forestille oss tenkte gleder, kan man anta at mennesker med en optimistisk innstilling har mer av dette enn pessimistene, og på dette området kan man trygt si at de går glipp av noen. Siden dopaminet er selve drivstoffet i vår livslyst, og ikke bare noe som skilles ut når vi får det vi har lyst på, er det med på å forklare hvorfor barn får mye ut av å glede seg til jul og hvorfor dagdrømming eller planlegging av noe spennende virker vitaliserende på oss mennesker. Denne innsikten i «dopaminets psykologiske virke», kan vi bruke til å skape oss gode vaner. Vi kan sørge for at de gode vanene assosieres med noe godt og positivt, hvorpå de blir lettere å gjøre om til en hverdagslig rutine. Eksempelvis hører jeg alltid på lydbok når jeg trener. Jeg er ikke så glad i å føle smerte som følge av tunge løft, squats eller situps, men jeg elsker å høre en god roman eller en interessant podcast, og når jeg kobler disse to tingene sammen, begynner jeg å glede meg til ukens treningsøkter allerede på søndag. Kanskje mister jeg litt treningseffekt på grunn av distraksjonen med en lydbok, men på lang sikt er det kombinasjonen av lyd og fysisk aktivitet som sørger for å holde meg til mine ukentlige treningsrutiner, og det er for min del mer helsebringende enn smertefulle og mer sporadiske treningsøkter driftet av vekslende viljestyrke og tilfeldig dagsform. Faren for min del er altså at en konsentrert treningsøkt uten lydbok ville være så lite attraktivt for meg, at hver uke måtte jeg bite tenne sammen uten drahjelp fra dompaninet jeg får når jeg gleder meg til neste kapittel av «Klokkemakeren» under neste sirkeltrening. Hvis du klarer å gjøre aktiviteter som du anser for viktige, men ubehagelige, attraktive ved å koble inn elementer du liker godt, er mulighetene for å installere gode rutiner og vaner i livet mye høyere - rett og slett fordi du får tilførsel av motiverende nevrokjemi. James Clear skriver om en ingeniør fra Irland som visste at han måtte trene mer for å unngå livsstilssykdommer, men manglet motivasjon og viljestyrke nok til å trene på ukentlig basis. Han var imidlertid lidenskapelig opptatt av filmer og serier, og brukte mye tid på Netflix og HBO. Hans løsning, i kraft av sine ingeniør kunnskaper, ble å hacke TVen slik at den ble koblet til en ergometersykkel og kun viste Netflix når han var aktivt syklende i et visst tempo. På denne måten ble sykling noe han så frem til, på samme måte som sirkeltrening er blant ukens høydepunkter for meg. På dette området er det bare fantasien som setter grenser. Selv er jeg heldig fordi lydbok, podcaster og musikk er noe jeg elsker, og det kan jeg koble opp mot alt fra tøyvask, husmaling, trening og hjernedødt kontorarbeid.Dagens samtale skal altså handle om «vanenes psykologi», og kanskje plukker du opp noen tips til endring av uvaner og fostring av gode vaner. Velkommen til en ny episode av den vanedannende podcasten SinnSyn. For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Over halvdelen af os, faktisk hele 80 procent, har ikke styr på “det med skat”. Der er der en virkelig god grund til, skat på investeringer er nemlig et komplekst område. Vi er mange fra feltet der mener, at man med fordel kunne forsimple området betragteligt. Eksempelvis med en flad skat over hele linjen. Der er fra visse politiske kanter stor opbakning til netop dette. I denne episode af Ophelia Invest Talks INTERVIEW tager vi en snak om skat på investeringer med Søren Pape Poulsen, Formand for Det Konservative Folkeparti. Hvis du vil debattere skat på investeringer eller har spørgsmål til emnet, så kan du med fordel gøre dette i vores facebookgruppe Aktieklubben Danmark. Emnet er ofte oppe. Planlagt, optaget og udgivet af Sarah Ophelia Møss, ejer af Ophelia Invest og Forlaget Penge. Redigeret af Streamline Media. Du kan støtte vores arbejde i Ophelia Invest med at skabe content til den private investor på Ko-fi: https://ko-fi.com/opheliainvest Udover denne podcast kan du følge aktiviteterne i Ophelia Invest og lære at investere sammen med os her: Website: https://www.opheliainvest.dk/ Begynderpakke: https://opheliainvest.dk/vare/laer-at-investere-med-vores-begynderpakke-ophelia-invest-start/ Medlemsklub Ophelia Invest Club: https://opheliainvest.dk/ophelia-invest-club-medlemsklub/ Onlinekurser i investering: https://opheliainvest.dk/oversigt-over-indhold-i-onlinekurser-hos-ophelia-invest/ Facebookside: https://www.facebook.com/OpheliaInvest YouTube-kanal: https://www.youtube.com/channel/UCYYl2kpdCWMOUxQRNxF9-oQ Instagramprofil: https://www.instagram.com/opheliainvest/ Aktiegruppe for nye(re) investorer på Facebook, Aktieklubben Danmark: https://www.facebook.com/groups/540668596359572/ Aktiegruppe for kvinder på Facebook, Kvindelogen: https://www.facebook.com/groups/2395448087138448/ Aktiegruppe om bæredygtige aktier på Facebook: https://www.facebook.com/groups/316997012971355 Aktiegruppe om børsnoteringer og små aktier på Facebook: https://www.facebook.com/groups/3212688542122765/

Med ordenspatologi er man kontrollerende, bekymret, ufleksibel og rigid. Med kaospatologi er man utsvevende, impulsiv og grenseløs. En balanse mellom orden og kaos er viktig for en godt liv.Vi engasjerer oss i spill for å gi livet et skinn av mening, men spillene har flere funksjoner. Blant annet bidrar de med forutsigbarhet. Disse tankene slo meg sist gang jeg besøkte alternativmessen. Jeg ble sittende i et telt med en spåkone. Hennes styrke er at hun kan lese fremtiden i dine hender. Hun gjør det uforutsigbare forutsigbart, og det er mange villig til å betale mye for. Alt som er usikkert, skremmer oss. Plutselige hendelser kan sette oss helt ut av kurs, og det stiller store krav til omstilling og fleksibilitet. Vi liker alt som er forutsigbart, og de som selger forutsigbarhet, har utvilsomt en god forretningsidé.Ett av menneskets mest grunnleggende problem handler om hvordan vi skal leve i en verden hvor vi ikke kjenner alle fakta. Ofte er det slik at vi mangler den informasjonen vi ønsker oss mest. Eksempelvis kan vi ikke vite noe sikkert om vår egen fremtid. Vi kan planlegge så godt det lar seg gjøre, men likevel vil det være mange tilfeldigheter utenfor vår kontroll. Kanskje er det på grunn av livets uforutsigbarhet at mennesket liker spill og regler. Når vi spiller et spill, opplever vi gjerne en form for guddommelig allvitenhet. I spillets lille univers kan man til en viss grad «se fremtiden», og det gir oss velbehag. Selvfølgelig blir vi raskt lei av de enkleste spillene. Når spillerne lærer av sine feil og forstår virkningen av alle trekk, blir forutsigbarheten kjedelig.I visse psykologiske teorier deler man psykiske plager inn i to hovedkategorier. Det gir ikke et veldig nyansert bilde av psykisk lidelse, men illustrerer noen sentrale problemområder. Det er ordenspatologi og kaospatologi. Noen mennesker er besatt av orden og oversikt. De forsøker å planlegge livet ned til minste detalj, blir stresset når noen viker fra planen og har problemer med å reorganisere seg raskt og smidig. De kan virke kontrollerende fordi de hele tiden har et underliggende behov for å ha ting på sin måte. De frykter kaos og uforutsigbarhet, noe de altså forsøke å kompensere for gjennom detaljstyring, orden og rigide kontrollregimer. Ordenspatologi gir lite rom for fleksibilitet. Det er vanskelig å nyte livet fordi man er overopptatt av å kontrollere tilværelsen slik at man aldri blir «tatt på senga». Målet er å gjøre livet så forutsigbart som mulig, men fordi livet dypest sett er uforutsigbart, er dette et umulig prosjekt. Likevel tilstreber de total kontroll, fordi uten denne kontrollen overveldes de av maktesløshet. Hvis livet er uforutsigbart, og man ikke kan kontrollere sin skjebne, befinner man seg i en hjelpesløs posisjon som genererer store mengder angst. Disse menneskene kaller vi for kontroll-freaker på folkemunne, og de kan være vanskelige å leve med eller samarbeide med. Det enorme behovet for orden og forutsigbarhet kveler all form for kreativitet og lekenhet, noe som overskygger alt som minner om glede og livskvalitet hos disse menneskene. Med andre ord en vanskelig og anstrengende livsorientering, men når det først oppstår en krise, er de ofte svært godt forberedt. Tanken er at de på et eller annet nivå kan lure døden, sykdom og alle andre tilfeldige krumspring i livets bokholderi ved å være forut og forberedt på det meste. Kanskje er de bedre organisert når det virkelig blir vanskelig, men samtidig mangler de spontanitet og fleksibilitet til å håndtere utfordringer som ikke passer inn i beredskapsplanen de har fra før. Ordenspatologi i overdreven grad kan gi symptomer som kroppslige plager, spiseforstyrrelser, ulike typer angst og depresjon.Som motpolen til en person med ordenspatologi, finner vi personen med kaospatologi. Dette er selvsagt tvangsnevrotikerens motpol. Her hersker uorden, impulsivitet, store følelsessvingninger, tendens til minste motstands vei, hedonistiske tilbøyeligheter og en litt uoversiktlig livsførsel. Uorden, mangel på oversikt og impulsivitet kan også gjøre at relasjoner blir turbulente og flyktige. Her har vi mennesker som drukner i det kaoset som nevrotikeren, eller personen med ordenspatologi, frykter mest av alt. Når kaos møter orden, vil den kaotiske oppleve ordensmennesket som kjedelig og stivnakket, mens ordenspersonen vil oppleve kaoset som umodent, ubetenksomt, utflytende, grenseløst og skremmende.Kaos kan være kreativt og vitalt, men også impulsivt og grenseløst på et nivå som kan skade personen selv og andre. Kaos-krefter og behov for orden finnes i alle mennesker, men når det oppstår en ubalanse mellom disse tendensene, havner man i det jeg her beskriver som to karakteristiske former for psykopatologi.Yin og YangKaos og orden representeres gjennom Yin og Yang i Østens mer mystiske tradisjoner. Det sorte er kaos, mens det hvite er orden. Liver bør hele tiden leves i balansen mellom disse kreftene. Ved for mye orden blir livet stivt, forutsigbart, kjedelig, grått og potensielt sett uten særlig vitalitet. Man etablerer faste vaner på de fleste områder, og blir lett stressa hvis noe oppstår som hindrer gjennomføring av etablere rutiner. Med ordenspatologi er man så redd for det uforutsigbare at man forsøker å sitte helt stille i båten for å unngå enhver bevegelse som fører til bølger og uro. Sånn sett går man glipp av de mulighetene som krever at vi tar noen sjanser og tåler litt risiko. De som er fanget på den sorte siden, altså i for mye kaos, risikerer å leve ganske intenst, mens også så turbulent og halsbrekkende at det går ut over både helse og relasjoner.Yin og Yang er altså forholdet mellom sort og hvitt, eller orden og kaos, og symbolet, med en prikk av sort i det hvite og en prikk av hvit i det sorte, viser oss at det alltid er mulig å skape mer orden i kaoset, eller våge litt mer uforutsigbarhet hos det mer stringente ordensmennesket. Nå skal du få være med inn i biblioterapi hvor jeg drodler litt mer over disse kreftene og hvordan de kommer til uttrykk i menneskers liv. Blant annet snakker jeg om perfeksjonisme og hvordan perfeksjonistens vanvittige krav og strenge standarder ligger i kategorien jeg her kalle for ordenspatologi. Ellers snakker jeg også om at de kaotiske menneskene vil dø ut hvis det plutselig røyner på. Da er det de med god orden som kan manøvrere seg ut av krisen, men dette resonnementet viser seg å være ganske korttenkt. Muligens er det de kreative menneskene, som tåler og omfavner kaoset, som håndterer krisesituasjoner best. De er simpelthen i stand til å improvisere når ting går skeis. Med andre ord er det fordeler og ulemper på begge sider av Yin og Yang, og den kjedelige psykologiske lærdommen er som vanlig at balanse er det beste.Velkommen til en ordenspreget, svært uperfekt og kaotisk episode av SinnSyn. Bli Patreon medlemSiste del av denne episoden var kun et kort utdrag fra en lenger episode som er postet i sin helhet på https://www.patreon.com/sinnsyn. Vil du høre en hel time til om forholdet mellom orden og kaos, og ikke minst hvordan behovet for forutsigbarhet eller perfeksjon og orden kan frarøve et menneske alt som ligner på glede og livskvalitet, kan du altså besøke min patreon-side, som jeg også kaller mitt «mentale treningsstudio». Der inne finner du en episode som heter #30 - Perfeksjonismens forbannelser. I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned, kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Med ordenspatologi er man kontrollerende, bekymret, ufleksibel og rigid. Med kaospatologi er man utsvevende, impulsiv og grenseløs. En balanse mellom orden og kaos er viktig for en godt liv.Vi engasjerer oss i spill for å gi livet et skinn av mening, men spillene har flere funksjoner. Blant annet bidrar de med forutsigbarhet. Disse tankene slo meg sist gang jeg besøkte alternativmessen. Jeg ble sittende i et telt med en spåkone. Hennes styrke er at hun kan lese fremtiden i dine hender. Hun gjør det uforutsigbare forutsigbart, og det er mange villig til å betale mye for. Alt som er usikkert, skremmer oss. Plutselige hendelser kan sette oss helt ut av kurs, og det stiller store krav til omstilling og fleksibilitet. Vi liker alt som er forutsigbart, og de som selger forutsigbarhet, har utvilsomt en god forretningsidé.Ett av menneskets mest grunnleggende problem handler om hvordan vi skal leve i en verden hvor vi ikke kjenner alle fakta. Ofte er det slik at vi mangler den informasjonen vi ønsker oss mest. Eksempelvis kan vi ikke vite noe sikkert om vår egen fremtid. Vi kan planlegge så godt det lar seg gjøre, men likevel vil det være mange tilfeldigheter utenfor vår kontroll. Kanskje er det på grunn av livets uforutsigbarhet at mennesket liker spill og regler. Når vi spiller et spill, opplever vi gjerne en form for guddommelig allvitenhet. I spillets lille univers kan man til en viss grad «se fremtiden», og det gir oss velbehag. Selvfølgelig blir vi raskt lei av de enkleste spillene. Når spillerne lærer av sine feil og forstår virkningen av alle trekk, blir forutsigbarheten kjedelig.I visse psykologiske teorier deler man psykiske plager inn i to hovedkategorier. Det gir ikke et veldig nyansert bilde av psykisk lidelse, men illustrerer noen sentrale problemområder. Det er ordenspatologi og kaospatologi. Noen mennesker er besatt av orden og oversikt. De forsøker å planlegge livet ned til minste detalj, blir stresset når noen viker fra planen og har problemer med å reorganisere seg raskt og smidig. De kan virke kontrollerende fordi de hele tiden har et underliggende behov for å ha ting på sin måte. De frykter kaos og uforutsigbarhet, noe de altså forsøke å kompensere for gjennom detaljstyring, orden og rigide kontrollregimer. Ordenspatologi gir lite rom for fleksibilitet. Det er vanskelig å nyte livet fordi man er overopptatt av å kontrollere tilværelsen slik at man aldri blir «tatt på senga». Målet er å gjøre livet så forutsigbart som mulig, men fordi livet dypest sett er uforutsigbart, er dette et umulig prosjekt. Likevel tilstreber de total kontroll, fordi uten denne kontrollen overveldes de av maktesløshet. Hvis livet er uforutsigbart, og man ikke kan kontrollere sin skjebne, befinner man seg i en hjelpesløs posisjon som genererer store mengder angst. Disse menneskene kaller vi for kontroll-freaker på folkemunne, og de kan være vanskelige å leve med eller samarbeide med. Det enorme behovet for orden og forutsigbarhet kveler all form for kreativitet og lekenhet, noe som overskygger alt som minner om glede og livskvalitet hos disse menneskene. Med andre ord en vanskelig og anstrengende livsorientering, men når det først oppstår en krise, er de ofte svært godt forberedt. Tanken er at de på et eller annet nivå kan lure døden, sykdom og alle andre tilfeldige krumspring i livets bokholderi ved å være forut og forberedt på det meste. Kanskje er de bedre organisert når det virkelig blir vanskelig, men samtidig mangler de spontanitet og fleksibilitet til å håndtere utfordringer som ikke passer inn i beredskapsplanen de har fra før. Ordenspatologi i overdreven grad kan gi symptomer som kroppslige plager, spiseforstyrrelser, ulike typer angst og depresjon.Som motpolen til en person med ordenspatologi, finner vi personen med kaospatologi. Dette er selvsagt tvangsnevrotikerens motpol. Her hersker uorden, impulsivitet, store følelsessvingninger, tendens til minste motstands vei, hedonistiske tilbøyeligheter og en litt uoversiktlig livsførsel. Uorden, mangel på oversikt og impulsivitet kan også gjøre at relasjoner blir turbulente og flyktige. Her har vi mennesker som drukner i det kaoset som nevrotikeren, eller personen med ordenspatologi, frykter mest av alt. Når kaos møter orden, vil den kaotiske oppleve ordensmennesket som kjedelig og stivnakket, mens ordenspersonen vil oppleve kaoset som umodent, ubetenksomt, utflytende, grenseløst og skremmende.Kaos kan være kreativt og vitalt, men også impulsivt og grenseløst på et nivå som kan skade personen selv og andre. Kaos-krefter og behov for orden finnes i alle mennesker, men når det oppstår en ubalanse mellom disse tendensene, havner man i det jeg her beskriver som to karakteristiske former for psykopatologi.Yin og YangKaos og orden representeres gjennom Yin og Yang i Østens mer mystiske tradisjoner. Det sorte er kaos, mens det hvite er orden. Liver bør hele tiden leves i balansen mellom disse kreftene. Ved for mye orden blir livet stivt, forutsigbart, kjedelig, grått og potensielt sett uten særlig vitalitet. Man etablerer faste vaner på de fleste områder, og blir lett stressa hvis noe oppstår som hindrer gjennomføring av etablere rutiner. Med ordenspatologi er man så redd for det uforutsigbare at man forsøker å sitte helt stille i båten for å unngå enhver bevegelse som fører til bølger og uro. Sånn sett går man glipp av de mulighetene som krever at vi tar noen sjanser og tåler litt risiko. De som er fanget på den sorte siden, altså i for mye kaos, risikerer å leve ganske intenst, mens også så turbulent og halsbrekkende at det går ut over både helse og relasjoner.Yin og Yang er altså forholdet mellom sort og hvitt, eller orden og kaos, og symbolet, med en prikk av sort i det hvite og en prikk av hvit i det sorte, viser oss at det alltid er mulig å skape mer orden i kaoset, eller våge litt mer uforutsigbarhet hos det mer stringente ordensmennesket. Nå skal du få være med inn i biblioterapi hvor jeg drodler litt mer over disse kreftene og hvordan de kommer til uttrykk i menneskers liv. Blant annet snakker jeg om perfeksjonisme og hvordan perfeksjonistens vanvittige krav og strenge standarder ligger i kategorien jeg her kalle for ordenspatologi. Ellers snakker jeg også om at de kaotiske menneskene vil dø ut hvis det plutselig røyner på. Da er det de med god orden som kan manøvrere seg ut av krisen, men dette resonnementet viser seg å være ganske korttenkt. Muligens er det de kreative menneskene, som tåler og omfavner kaoset, som håndterer krisesituasjoner best. De er simpelthen i stand til å improvisere når ting går skeis. Med andre ord er det fordeler og ulemper på begge sider av Yin og Yang, og den kjedelige psykologiske lærdommen er som vanlig at balanse er det beste.Velkommen til en ordenspreget, svært uperfekt og kaotisk episode av SinnSyn. Bli Patreon medlemSiste del av denne episoden var kun et kort utdrag fra en lenger episode som er postet i sin helhet på https://www.patreon.com/sinnsyn. Vil du høre en hel time til om forholdet mellom orden og kaos, og ikke minst hvordan behovet for forutsigbarhet eller perfeksjon og orden kan frarøve et menneske alt som ligner på glede og livskvalitet, kan du altså besøke min patreon-side, som jeg også kaller mitt «mentale treningsstudio». Der inne finner du en episode som heter #30 - Perfeksjonismens forbannelser. I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned, kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I dagens episode snakker jeg med Jan Terje Einarsmo som er enhetsleder for miljøterapeutiske tjenester i Mandal. Vi kommer innom flere temaer i løpet av en drøy time. Vi snakker om hva som kjennetegner en god hjelper, mental styrke, selvinnsikt i hjelper-rollen, gode miljøer versus destruktive miljøer og hva det vil si å være hjelpekåt.Som psykoterapeut har jeg jobbet som hjelper i snart 14 år. Jeg har møtt mange gode terapeuter og hjelpere, og jeg har møtt mange som har brent seg på sitt glødende engasjement for andre mennesker. Engasjement er bra, men man skal være litt påpasselig med måten man engasjerer seg på. Jeg mener at noen mennesker, eller ganske mange mennesker, har en form for empati som er feilslått. De bryr seg om andre mennesker på en så intens måte at det går ut over dem selv, samtidig som det undergraver andres evner til å hjelpe seg selv. I tråd med psykologiprofessor, Paul Bloom, mener jeg at empatiske evner kan være like skakk-kjørte som følelser av frykt, og skakk-kjørt frykt kaller vi som regel for angst. Paul Bloom har skrevet en hel bok hvor han anbefaler det han kaller for rasjonell empati, og dette betrakter jeg som et særdeles viktig innspill til alle som vil fungere som gode medmennesker.Empati dreier seg om evnen til å leve seg inn i andre mennesker. Når vi ser noen som lider, kan vi til og med oppnå en så sterk innlevelse at vi nærmest føler det samme. Vi har blant annet noe som heter speilnevroner som kan iverksette opplevelser som på sett og vis mimer den andres følelser og sinnstemninger. På denne måten kan vi forstå hvordan det er å være den andre, og vi kan etablere omsorg og empati på bakgrunn av denne formen for innlevelse. Problemet er at empati fundert på tett emosjonell innlevelse, ofte fører til at den andres lidelse nærmest tar bolig i hjelperen, og sånn sett oppnår vi to mennesker med smerte, og det er ikke nødvendigvis en god ting. En hjelper bør ikke overta andres smerte, først og fremst fordi det kan hindre dem i å yte den beste hjelpen. Isteden bør vi tilstrebe en form for innlevelse som anerkjenner den andre, men ikke overtar smerten. Når jeg går hjem fra jobb og plutselig tenker på en pasient som er i dyp krise, pleier jeg å tenke at det er en god ting. Det er ikke noe som frarøver meg søvn, gjør meg stresset eller tungsindig. Omtanke for pasienter utenom jobb gir meg snarere en slags pekepinn på at jeg bryr meg. Jeg har en viss omsorg i meg, og det ser jeg på som en god ting. Med andre ord kan jeg tenke på andres smerte og få en god følelse. Jeg får ikke en god følelse fordi at de har det vondt, men fordi jeg er en person som faktisk bryr meg om det. I en slik posisjon ser jeg den andres smerte, men jeg overtar den ikke. Jeg bryr meg med den distansen som skal til for å fungere som en god hjelper.Dessuten er vår evne til å bry oss om andre ganske snever. Vi byr oss mer om en venn som har brukket beinet enn om global oppvarming. Våre empatiske evner er ofte ganske lokalt orientert, og vi bryr oss om de som er rett foran nesa på oss, og da kan vi prioritere dem uten å se at prioriteringen får negative konsekvenser for andre på litt lengste sikt. Eksempelvis kan jeg ha mennesker i behandling i lang tid, selv om de ikke har noe mer å hente i psykoterapi. Jeg føler meg imidlertid snill og omsorgsfull fordi pasienten gir uttrykk for at det er godt å ha noen å prate med. Når jeg sier ja til en slik ordning, bruker jeg tiden til en potensiell pasient som står på venteliste og kunne hatt mye mer utbytte av denne tiden.Det finnes også mange hjelpere som er så opptatt av å gjøre en god jobb at de overtar livet til en trengende person uten å innse at deres involvering gjør pasienten mer og mer hjelpeløs. Det er en regel som sier at man aldri skal hjelpe noen med noe de kunne klart selv. Da må man sitte å se på at en person med angst ringer NAV med en puls på 150, voldsomme svettetokter og pustebesvær. Jeg kunne ringt på veien av pasienten og fikset saken i løpet av noen minutter. Pasienten hadde blitt takknemlig, jeg hadde følt meg hjelpsom og alt ville vært vel, bortsett fra at denne typen tjenester på lang sikt er det vi kaller bjørnetjenester. Vi får det bedre i øyeblikket, men indirekte har jeg også signalisert at pasienten måtte ha hjelp til å ringe NAV, og denne subtile beskjeden kan forsterke pasientens avhengige mønstre og følelse av hjelpeløshet på lengre sikt. Det kan ligne litt på narkomani: En rusmisbruker føler seg mye bedre i det øyeblikket rusen begynner å fungere, men på lengre sikt kan det være svært skadelig.I det siste har jeg lest boken til Paul Bloom som heter «Against empathy». Det er en litt krass tittel, men faktum er at mange mennesker går rundt med empatiske evner som sørger for at de tar moralsk forkastelige veivalg. Før jeg tar deg med til Mandal, skal jeg spille av en kort vignett hvor Paul Bloom oppsummerer sitt korstog mot empati. Deretter skal du altså få høre en lengre samtale jeg hadde på en fagdag om «recovery» eller perspektiver på «tilfriskning» i Mandal i mai 2018.Hvis du liker denne podcasten, håper jeg du gir den en tilbakemelding her på siden eller i iTunes. Det er blant annet tilbakemeldinger i iTunes som sørger for at SinnSyn blir sett og plukket opp av flere mennesker. Målet vårt er å spre kunnskap og interesse for menneskets indre liv i et filosofisk eller psykologisk perspektiv til så mange som mulig. Du kan hjelpe oss ved å anbefale lodden til folk du kjenner, dele den i sosiale medier eller gi den stjerner og kommentarer i iTunes. Alle monner drar, og tusen takk til alle dere som allerede har gjort dette. Det varmer og lese de særdeles positive innspillene i kommentarfeltene på iTunes. Ellers nevner jeg til det kjedsommelige at jeg har tre bøker for salg her på WebPsykologens bokhandel. To av bøkene handler om selvfølelse, selvbilde og perspektiver på selvutvikling, mens min nyeste bok, Psykologens journal, handler om de store spørsmålene i livet. Psykologens journal handler om mitt møte med religion. Jeg er ikke religiøs, men jeg liker å snakke med folks om mener noe annet enn meg selv. Jeg tror at meningsforskjeller kan ta oss dypere inn i de vanskelige spørsmålene. I Psykologens journal forsøker jeg å nærme meg døden, meningen med livet, fordeler og ulemper ved mytologi og religion samt en rekke andre temaer som spiller på våre mest grunnleggende eksistensielle vilkår. Kjøper du bøkene fra WebPsykologens «bokhandel», får du den beste prisen med gratis frakt og rask levering.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Kilde:Bloom, Paul (2016) Against Empathy: The Case for Rational Compassion. New York: EccoAv Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.