Vandrebok - korte tekster om livet med Gud.

Har du noen gang blitt prikket på ryggen av Gud, og fått et hint om at du leter på feil sted?

La være med å skynde deg forbi langfredag. Ikke for at du skal tynges ned, men for å se at alt rammet ham.

Det har jo allerede skjedd. Det er for sent å stoppe Jesus. Ikke bare vasket han føtter, han gav seg selv samme natt. Til å dø på et kors.

Det er altså dette frimodigheten først gjelder. Det frie motet du trenger for å være i helligdommen. Altså hos Gud, foran ansiktet hans.

Et råd handler om hva du må gjøre. En nyhet handler om hva som allerede er gjort.

Jesu ord viser at virkelig fri hører sammen med å være sønn eller datter. At Gud er Far, er ikke en sideting for Jesus. Det hører hjemme midt i dette enkle og klare.

«Kom, alle tørste, kom til vannet! Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis!» Jesaja 55

Hvorfor skal ingen heller ta gleden fra deg, på tross av mye annen sorg og smerte? Fordi det Jesus gjorde ved å dø og stå opp igjen, er gjort en gang for alle.

Hvis Gud alltid er den samme, så forandres han ikke av din natt og ditt mørke. Han endrer ikke på noe av det han har sagt.

Du er nemlig ikke bare postmannen, du er selve brevet. Du kan bare gi til andre fordi Gud først har skrevet på deg, og hele tiden får fortsette å gjøre det.

Når jeg begynner undervisning, bønn, eller samtaler som bibelskolelærer, begynner jeg alltid med Guds nærvær, hans ansikt. Så mange ganger har jeg sett hvor avgjørende det er.

Så snudde jeg tallerkenen den rette veien, og sa det som står i Matteus 5:3: «Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres.»

Jakob våkner, og sier: «Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke!» Det er gjenkjennelig stoff for mange av oss. Ikke bare fra Bibelen, men fra våre egne liv. Gud var der allerede, som en far eller mor som sitter ved sengen når barnet våkner opp.

Ikke bytt adresse, ikke flytt ut av deg selv, du som har tatt bolig i Kristus. Stormen vil ha deg med på sine premisser. Men alt den kan gi deg tilbake, er mer storm.

En beseiret by greier ikke å beskytte seg. De nedbrutte murene blir selve problemet. Årsaken til at røvere og inntrengere stadig farer gjennom byen. Det er derfor Gud hele tiden har dine nedbrutte murer for sine øyne. Han fortsetter å se dem, inntil han har bygget dem opp igjen.

Vi kommer ofte bare med rusk og småregninger. Men prøv det som virkelig tynger og binder fast, til Jesus som gav seg selv som en løsepenge for alle.

Guds fred er plasskrevende. Å legge ned sitt liv for Gud er å gi denne freden plass.

Vernet er ikke å gjemme seg for Gud, men å avsløres av ham, stå åpen. Hvorfor? Fordi han er en god Far, som favner og skjuler oss i sin tilgivelse, om vi lar ham vende oss til ham.

Vi er ofte ukritiske til tvilende tanker. Frykt og fortvilelse kan lett styre oss. Jesus spør helt enkelt, hvorfor lar dere dette skje?

Det ser kanskje ikke fromt ut å takke ham når våre egne synder er mest åpenbare. Men det er en av de dypeste formene for tilbedelse.

På den onde dagen, får lett den onde dagen hele oppmerksomheten. Det som trykker ned kan få både første og siste ordet. På den onde dagen må en annen få snakke først. Men Han er ikke uhøflig, han må få slippe til.

Som kristne er vi ikke alltid trygge på Guds bekreftelse, nåde eller kjærlighet. Da slåss vi til tider på livet, mot oss selv eller mot andre. Vi ser ikke at Gud egentlig har nok for alle sine barn.

Jakten på en anerkjennelse som aldri kom fra en jordisk far, kan ta oss svært langt. Vi kan utrette mye. Men fruktene blir ikke udelt gode, de smaker ikke alltid far.

Derfor, lytt til hva han spør deg om, når du kommer til ham. Han spør litt som når en voksen hjelper et barn med å få ordene fram. Da kan det komme et personlig spørsmål fra hjertet ditt.

Da vi var barn var det så mange steder å gjemme seg. Husker du det? I et slott av sofaputer og tepper, eller midt i bærbuskene, eller innerst på et fang.

Tror du det var den gamle tolleren som plutselig skulle gi mangedobbelt igjen av det han hadde stjålet? Nei, det var det nye livet som allerede strålte av Sakkeus. Det ufortjente initiativet fra Jesus gjorde at Sakkeus kunne svare. (Lukas 19)

Men hva skjer når Jesus får se mannen foran seg? Jesus kaller ham ikke lam, men sønn. Og så sier han: «syndene dine er tilgitt».

"Jeg er døren. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst, og han skal gå inn og ut og finne beite." Johannes 10

Men hvis nåden i Kristus får lyse opp dette rommet, vil tiden alene med Gud være et sted du lengter tilbake til. Og du vil oppdage at du «stjeler» til deg øyeblikk i hans nærhet.

Når Jesus er rolig, ber han deg også om å være det. Gjennom kamp og stormer hviler han mye mer enn vi skulle tro.

I så stor grad er det slik, at den som faller men tar imot å bli reist opp, vinner. Men den som faller, men i stolthet nekter å bli løftet opp igjen, kommer ikke i mål.

«Du hjelpeløse og forblåste som ikke finner trøst! Se, jeg legger en grunnvoll for deg av edelstener og bygger grunnmuren din med safirer." (Jesaja 54)

Nåde er det motsatte av å være alene. Nåde er fellesskap. Nåde er å være hos den levende Gud.

"Vi tenker og handler så kristent og fornuftig, men fra vårt eget nivå. Som om vi skulle vært barn alene hjemme."

"Slik er det ofte. Vi tror ikke at han egentlig er der, i alle fall ikke at det er Jesus. Men så mørkner det, og da spør vi ham likevel. Om han kan bli."

«Alle tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham.» (Luk 15:1) Skulle ikke enhver med noe på samvittigheten sky langt unna ham?

I episodene fram til nå har jeg lest fra alle de sju kapitlene i boken. I denne episoden leser jeg et par avsnitt fra forordet i boken, som sier noe om hvorfor den heter som den gjør.

"Der hvor din skatt er, vil hjertet ditt være, sier Jesus. Å følge Ham rydder opp i hjertet ditt."

"Av og til er motstand og tungt strev alt vi føler. Men Salme 23 sier at han dekker hvit duk og sølvtøy - rett foran - øynene på fiendene våre."

Mennesker som lider fortjener respekt og empati. Men de fortjener også at noen peker på håpet. Når vi har det tøft kan vi lage oss et innbruddsikkert mørke. Slik behøver det ikke være. "Mesteren er her og kaller på deg," sa Marta til søsteren sin. Se hvordan hun reagerte.

"Ikke stå ute i vindfanget når du har med Gud å gjøre. Der er det ikke skikkelig varmt. Og der hører du heller ikke skikkelig hva som blir sagt." Hva betyr det at Gud kalles Far i Bibelen? Jeg fortsetter å poste med høyere frekvens nå som podcasten er ny. :)

"Nyttårsløfter står ustøtt og motløst på gamle nederlag. Gjenopprettelse står stødig på Guds ubeskrivelige nåde og tilgivelse."

I Bibelen står det ikke bare at Jesus bærer, men at han bærer bort. Det er teamet for denne andakten. Planen er å poste ca. en gang i uken, men poster oftere nå for å få litt volum på denne podcasten.

Jeg har gitt ut en bok som heter Vandrebok. Den inneholder mange korte tekster eller andakter, om livet med Gud. I denne podcasten leser jeg mange av andaktene, og kanskje noen som ikke står i boken. Det vil komme nye episoder ca. hver uke. Dette er første episode hvor jeg leser den første andakten i boken, om å ikke vente med å komme til Jesus. Boken finner du på Media Forlag sin nettside. Der finnes også et intervju om boken. Alle andaktene er bearbeidede utgaver av andakter som har stått på baksiden av avisen Dagen. Der har jeg vært skribent siden 2015. Jeg, Sverre H. Skilbreid, er nettverkspastor i nettverket til menigheten Jesusfellesskapet i Bergen, og lærer ved Bibelskolen Impact i Bergen.