Podcasts about bibelen

Årets påskeprogram tar utgangspunkt i to bønneemner fra Åpne Dørers bønnekalender. Skjærtorsdag er det fokus på dem som blir presset til å fornekte troen, der vi ber om styrke for forfulgte kristne til å stå fast – og om oppreisning for dem som har sviktet. Bibelen snakker ærlig om livet, slik også i påskeevangeliet. Her leser vi om Peters fornektelse, men også hvordan Jesu kjærlige blikk møter ham, midt i nederlaget. Halvveis i programmet får du høre Mette og Roger Sørensen synge «Guds blikk». Deretter er det fokus på dem som må feire påske i skjul, som hemmelige troende. Lørdag i påskeuka er det disse som er i fokus i bønnekalenderen. Du får høre en fantastisk historie fra et lukket land i Midtøsten, der Shirin*, en hemmelig troende, på forunderlig vis blir ledet til å feire Jesu oppstandelse sammen med en annen som lever i skjul med sin tro. Det blir en 1.påskedag utenom det vanlige. Historien gjør inntrykk, og er en påminnelse om å være takknemlig for å bo i et land der vi kan feire påske i fellesskap med andre.

"Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom. Men fordi han gav sitt liv til soning, skal han få etterkommere og leve lenge, og ved ham skal Herrens vilje ha fremgang." (Jes. 53, 10)Å, det er et mektig vers! Tenk, at Guds sinne over synden fikk utløp - og ble tilfredsstilt. Den skyldige ble knust. Sykdommen som Jesaja snakker om er et uttrykk for den lidelse som følger av straffen, en sykdom til døden. Jesus tok imot i vårt sted (2. Kor. 5, 21). Men det stoppa ikke der! Fordi Jesus tok imot dette frivillig, ble det et sonoffer som gir liv - både til Ham selv og til etterkommerne Hans. En død mann kan ikke få etterkommere. Men Jesus fikk liv igjen! Og alle som tror på Ham, er etterkommerne Hans, forteller Bibelen (1. Kor. 15, 20; 1. Joh. 5,1).Det leder meg til siste del av verset. Herrens vilje var ikke bare dom, men også nåde og framgang ved Jesus. Og nettopp det skjedde! Det står i Apostelgjerningene 12: "Men Guds Ord hadde framgang og spredte seg vidt omkring." (v. 24) Det skjer fortsatt den dag i dag! For Jesus lever!Og tenk da, at det som Gud gjorde for så mange år siden, det ser vi fortsatt effekten av i dag! At Hans vilje har framgang også i dag, og at Jesus får etterkommere også i dag. Det er som enhver nyfrelst bekrefter profetien fra Jesaja. La oss fryde oss og glede oss over det!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Påsken er særlig forbundet med to typer litteratur. I denne podkasten er vi like blendende inkompetente i møte med begge. Vi har likevel hatt lyst til å avlegge en av dem et amatørbesøk, og vi kan berolige kriminallitteraturen med at det ikke er den som må tåle vårt dilettantiske blikk denne gangen. Det må derimot Bibelen – hvor fortellingene om denne høytidens opphav er å finne. I denne episoden av Morgenbladets bokpodkast svinger vi innom noen av tekstene som forteller påskens historie og en bok som handler om hvem som kan ha skrevet dissse tekstene. Med Ane Farsethås og Bernhard Ellefsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dødsenglene på TV2, en artikkelserie i A-magasinet som følger en ung kvinnes kamp for å bestemme selv når hun skal dø, og flere partier som ønsker å utrede om dødshjelp skal bli lovlig i Norge. Debatten er i gang.Som kristne er ryggmargsrefleksen at alle mennesker har ukrenkelig verdi, og at døden ikke er noe vi har rett til å velge. Samtidig kan dødshjelp frontes som barmhjertighet; “Det må være bedre å få slippe denne smerten.”Hvordan skal vi forholde oss til dette?Jeg snakker med Sara Marie Grimstad i organisasjonen Menneskeverd.

Gratis, og helt ufortjent har Gud gitt deg gaver. Det kalles nådegaver.Hva er disse gavene? Hvorfor har du fått dem? På hvilken måte skal du bruke dem?Manus skrevet og innlest av Sindre Hauan.

Kan påskedag åbnes ved hjælp af en kurv fuld af søm og knækkede æggeskaller eller ved at betragte prædikenen, som om man skulle lave en udgave af Illustreret Videnskab? Tag med sognepræsterne Rikke Gotfredsen, Jordløse og Haastrup og Ole Buhl Nielsen, Brahetrolleborg, Krarup og Øster Skerninge ind i en samtale om både den daglige opstandelse og den fremtidige kødets opstandelse, og om den gave, det er at vågne til en ny dag, fordi der var én, der gik i mørket for os.

Dette er den 14. episoden i serien om liv og død, frelse og fortapelse, himmel og helvete. Få med deg de første 13 episodene, især dem som handler om hva Jesus sier om saken (episode 3.5, 3.6 og 3.7).Hel hersker i Hel og Hades i Hades – og på et eller annet vis har popkulturen lært oss at Satan hersker i helvete. Det er naturligvis bare én av mange myter om helvete.I denne episoden utforsker vi opprinnelsen til mange av forestillingene vi har om det ultimate pinestedet.Er Satan kongen i helvete? Blir han det kanskje senere? Finnes helvete nå – og er det noen der? Hvordan ble kristne lurt av ideer fra norrøn og gresk mytologi? Er sjelen egentlig udødelig? Og hvor kommer tanken om evig pine eller belønning egentlig fra?Vi tar turen innom popkultur, norrøn mytologi, gresk mytologi – og titter også innom Platon – hele tiden med Bibelen i bakgrunnen (og av og til får den også lov til å stikke hodet sitt frem).

Bibelen taler om slaveri, og vi kan ikke komme uden om, at slaveri gennem størstedelen af verdenshistorien har været lidt af en stor ting - og måske stadig er det i dag på flere måder? Derfor er dagens episode både et tema- og opvarmningsafsnit om slaveri i Bibelen før vi næste gang skal læse Paulus' brev til Filemon, hvor en bortløben slave bliver kristen, og vender tilbage til sin herre. Vi læser både nogle vers fra Det Gamle og Nye Testamente, og giver et udblik frem til i dag, men overvej også selv, hvad du tænker om slaveri.  Daniel Bay Lanting er gæst og Bjarke Brondbjerg vært

Kan håbet være med på vandring? Disciplenes landskab er blevet til sorgens landskab. Deres liv er blevet til to spor. Jesus er opstanden, har nogen sagt, men er han det også for de to, der vandrer mod Emmaus? Bag dem er bristede drømme, og fremtiden ligger i ruiner, men så brydes brødet og noget så hverdagsagtigt som at spise sammen vækker ny indsigt. Det kan være livsomvæltende at møde en medvandrer på vores vej. Lyt med, når sognepræsterne Rikke Graff, Sønderby-Kærum og Rikke Gotfredsen Jordløse-Haastrup udlægger evangeliet til 2.påskedag.

Vi drages alle af at være en del af et fællesskab, og samtidig kan vi være dem, der ender med at slå skår i selvsamme fællesskab. Camilla Valentinussen Hou, der er sognepræst i Veflinge og præst på Hospice Fyn besøger sognepræst Lotte Zarlang, Søndersø og Skamby, til en samtale om skærtorsdags ikoniske tekst. Rundt om bordet brydes den gode stemning, og bestik og kæber tabes. Alle er under mistanke. Og alle er velkomne i det nådefulde fællesskab med og i Kristus – både synderen og dydsmønsteret.

Langfredag vælger langt de fleste præster landet over at holde en såkaldt 'liturgisk gudstjeneste', hvor man lader passionshistorien, salmer, bønner og musikken stå alene, mens man sløjfer prædikenen. Men det er synd. For langfredag af alle dage, bør man prædike. Det mener sognepræst Line Nissen fra Sct. Jørgens Kirke i Svendborg, som i dette afsnit af Prædiken på vej taler med sin kollega Thomas Neergaard, der selv finder det svært at prædike, når det glædelige budskab umiddelbart ikke er til at få øje på. Men måske er pointen med langfredag netop, at vi for en gangs skyld skal turde blive i meningsløsheden, mørket og uretfærdigheden med visheden om, at Gud også er der, hvor vi ikke kan se ham.

Ordsprogenes Bog 3,1-26

-Det er ein organisasjon eg er glad i. Den har betydd mykje for mitt trosliv og har har vore heilt ensessiell i mitt forhold til Bibelen og til Jesus. Og det gjer noko med meg at eg har lyst å bringe dette vidare til nye generasjonar, fortel Jarle Haugland. Han er tilsett i jobben som generalsekretær i Indremisjonsforbundet, og startar i den nye jobben seinast 1. oktober i år. Haugland kjem frå jobben som dagleg leiar i Tro & medier, der han har vore i 15 år. Han bur på Sørlandet der han har vakse opp. Sjølv fortel han at han vil ta med seg både erfaringar frå Tro & Medier og erfaringane han sjølv har frå Mosby bedehus inn i den nye jobben. Vi tek ein prat med Haugland om både identitet, nyskaping og framtidstankar. Og kjem tittelen generalsekretær til å endrast? Høyr heile intervjuet på Radio Sunnmøre.

Ordsprogenes Bog 1,20-2,22

Jan Ove Selstø deler innsiktsfullt om Bibelens tilblivelse – fra steintavler til dagens oversettelser. Med både teologisk dybde og personlige historier viser han hvorfor Bibelen er Guds levende ord og fortsatt verdens viktigste og beste bok. Logos samles på Ebeneser Ganddal mandager i partallsuker kl. 19 Alle episodene finner du med bilder på YouTube @logosoffisiell @logossandnes FB-Logossandnes FB-Logospodden

Jan Ove Selstø deler innsiktsfullt om Bibelens tilblivelse – fra steintavler til dagens oversettelser. Med både teologisk dybde og personlige historier viser han hvorfor Bibelen er Guds levende ord og fortsatt verdens viktigste og beste bok.  Logos samles på Ebeneser Ganddal mandager i partallsuker kl. 19 Alle episodene finner du med bilder på YouTube @logosoffisiell @logossandnes FB-Logossandnes FB-Logospodden

Ordsprogenes Bog 1,1-19

"Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt slått av Gud og plaget." (Jes. 53, 4)Ja, det er som om Jesaja gjør en stor oppdagelse. For en vanlig tanke før var at de som ble syke eller plaget, hadde syndet, kan vi lese i Bibelen (4. Mos. 12; Job, 4,7; Joh. 9,2). Og her var altså en som var "slått av Gud." På grunnteksten står det "som om han var spedalsk", en sykdom som førte den syke utenfor leiren (3. Mos. 13, 46; Hebr. 13, 12) og som ble kalt for "Guds slag", har jeg lest (F. Wisløff). Denne lidende tjeneren måtte altså være en veldig stor synder.Og det stemmer på én måte. For Jesaja skjønner jo plutselig, at det ikke var sin egen plage denne mannen bar. Det var våre sykdommer! Våre sorger, svakheter, elendigheter og nød/kriser. Og det var vår smerte! Vår bedrøvelse på grunn av straff for synd. Og Han tok det på seg - frivillig.Alt dette ser vi oppfylt i Jesus! Han tok vekk både sykdommer og synder – frivillig (Matt. 8,16; Joh. 1,29; 10,18; 1. Pet. 2,24). Og Han gjør det fortsatt i dag! Måtte vi alle få se dette som Jesaja så! Måtte det bli personlig for oss alle, slik at vi også på en måte kan stå der ved korset og si "Sannelig! Det var min sorg, min sykdom og min synd Han tok på seg"! Og så vet vi at der er der legedom og frihet.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Ordsprogenes Bog, indl.

Efeserbrevet 6,18-24

Efeserbrevet 6,10-17

Man kan da ikke gøre sig fortjent til himlen, eller? Når Bibelen taler om løn i himlen, hvad taler den så om? Skal vi ligefrem gå efter en belønning og kan man miste sin belønning? 

"Han skjøt opp som en kvist for Guds åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen herlig skikkelse, vi gledet oss ikke ved synet av ham." (Jes. 53, 2)Den roten det er snakk om, er David. Han ble lovet en etterkommer på tronen til evig tid, står det (2. Sam. 7, 12-16). Han fikk mange etterkommere som ble konger, så kongetreet vokste og ble stort. Men da de ble bortført til Babylonia, tok det slutt. Da ble liksom treet hogget ned, og bare stubben stod igjen, minnet om kong David. Av denne slekta kom Jesus (Matt. 1, 1-16), ikke stor og mektig, men som en spire eller en kvist som skjøt opp – det var få som ga akt på Ham. Men Gud så Ham!Den lite herlige skikkelsen som Jesaja nevner, peker nok på hvor ille tilredt Han var da Han ble korsfestet. Jesus ble både piska og slått og fikk ei tornekrone tredd ned over hodet (Joh. 19, 1-2). Det har vært blod og gørr og enda mer på korset... Ikke noe vakkert syn. I menneskers øyne, vel og merke. I Guds øyne, så var det noe helt annet! Han ser mer enn det ytre, forteller Bibelen (1. Sam. 16, 7b).Så kan det kanskje virke som det er mange i dag også, som ikke gir akt på Jesus. Men vi vet at denne kvisten som skjøt opp, den er blitt til et stort tre som skyter stadig friske, nye skudd – som vi synger i en sang. Om folk ikke gledet seg over synet av Jesus på korset da, så kan vi glede oss veldig i dag. Ikke bare over det, men over den levende Jesus som seiret over døden!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

I denne uge lytter vi til Kristoffer Hjort Kruse, præst i Farum Sogn. Tjek www.stillestunder.com hvor du kan finde spændende indhold og muligheder for at støtte Stille Stunders arbejde.

Det første afsnit i den nye sæson af podcastserien Prædiken på vej vil pege på, at palmesøndag er en hyldest til det stille mod. Det stille og beslutsomme mod, der tør handle i en tid fyldt af frygt. Fra Jesus' stille mod bevæger samtalen sig til søndagens gudstjeneste, hvor menigheden bliver til et med flokken af alle dem, der palmer Jesus. Vi har ikke modet selv, men får det måske i mødet med ham, så vi kan komme op på æslet og bringe evangeliet ud i verden. Camilla Balslev Fage-Pedersen, sognepræst i Vor Frue, Odense taler med sognepræst i Paarup Lasse Rødsgaard Lauesen

Efeserbrevet 6,9

"Hvem trodde det budskap vi hørte, for hvem ble Herrens kraft åpenbart?" (Jes. 53, 1)Jesaja hadde nettopp profetert at Herren skal vise "sin hellige arm for alle folkeslags øyne. Hele den vide jord får se frelsen fra vår Gud." (52, 10). Dette fantastiske budskapet skal altså være mulig for alle å se, likevel lurte profeten på hvem som kom til å tro det. Kanskje fordi det er så ulogisk?Ordet for Herrens kraft eller Herrens arm betyr også lammebein, og vi ser tydelig forbindelsen til Jesus som Guds offerlam (Joh. 1,29). Men også ordet for åpenbart, betyr mer på grunnteksten. I det ordet ligger å ta til fange, bli påført skam eller bli vanæret, bli kledd naken og utstilt til spott og spe. Det er et stort paradoks at Guds skapende og mektige arm eller kraft, vises i en naken og slått mann på et kors, som Bibelen forteller om (Jer. 10, 12; Apg. 13,17).Alt dette ble åpenbart for alle, sier Bibelen. Gud hadde hver og en av oss i tankene (Joh. 3,16). Spørsmålet er om vi tror det!Hvis ikke vi har trodd på det til nå, så har vi muligheten til å ta det valget i dag, til det å se Jesus som Herrens lidende tjener, den lovede Messias, som døde for oss og som Gud med sin mektige kraft, reiste opp igjen levende i fra dødsriketSkrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Efeserbrevet 5,31-6,8

Efeserbrevet 5,22-30

"Men hvordan skulle da skriftene bli oppfylt, de som sier at dette må skje?" (Matt. 26, 54)Det var Jesu egne ord. Peter prøvde å forsvare dem i Getsemane da Jesus ble tatt til fange, men det stemte ikke med profetiene om at Messias skulle lide. Bibelen har her en henvisning til Jesaja 53 som handler om nettopp Herrens lidende tjener. Men vet du, der er ett kapittel i Gamletestamentet, som jødene i dag faktisk ikke leser, og det er nettopp Jesaja 53! Hva er det med dette kapittelet som noen kaller Det forbudte kapittel?Jeg har sett video der jøder får lese Jesaja 53, og som blir forklart ut ifra resten av Gamletestamentet og historien, at Jesus er den eneste som passer til beskrivelsen av Herrens lidende Messias. Det har frelses-potensiale i seg! Da kan det sløret som Paulus snakka om, bli fjernet (2. Kor. 3, 15-16).Jesaja 53 kan godt kalles påskeevangeliet, tenker jeg. Og det kan være godt i dager fram mot påske, og gjennom påska, til å dykke ned i dette kapittelet og prøve å se det i lys av det som vi vet skjedde på Golgata. For skriftene ble oppfylt! Og så kan vi takke for det i dag, at det som menneskelig sett kan se ut som nederlag og lidelse, og kun det, det kan fra Guds side se ut som noe helt annet; som en nødvendighet for å oppfylle det Han har sagt, men også som en rik kilde til liv og håp!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

I vekas mediekommentar frå Tro & Medier får vi dommen over første sesong av "Bibelen" på podkast av NRK. Det er komikaren Are Sende Osen som tilnærmer seg Guds Ord gjennom sin gjenfortelling. Petter Due-Tønnessen gir oss i sin mediekommentar dommen over podkasten.

Efeserbrevet 5,11-21

Andreas Bøge læser Matthæusevangeliet kap. 12 sammen med Michael Nygaard i denne genhør. Hvilket bibelvers har fulgt Michael siden måske 5. klasse, og hvad betyder det, når der i vers 31 står, at "Al synd og bespottelse skal tilgives mennesker, men bespotelse mod Ånden skal ikke tilgives."? Kan Jesus overhovedet sammenlignes med Netflix og superhelte, og hvorfor har Andreas sådan en lækker stemme? Lyt med og find selv på bedre spørgsmål. 

Der er en særlig cirkularitet i teksten, der svinger mellem det mulige og det umulige. Den ”Højestes kraft” kan i moderne ører lyde, som om vi taler om Darth Vader. Men vi kan sætte navn på, når det umulige sker, at Guds søn bliver menneske, siger provst i Gentofte provsti Yvonne Alstrup i denne samtale med sognepræst i Virum Charlotte Dyremose. Gud baner sig vej ind i Marias liv på en meget bogstavelig måde, og prædikenens opgave må være at vise vejen til at se, hvordan Gud både kan og vil bane sig vej ind i vores liv – også når vi ikke kan hverken se eller mærke det. Samtalen kommer også omkring en opfordring fra Kierkegaard og en bøn om at Gud må give os nye begyndelser, når skidtet skrider sammen.  

23. Mars 2025 | Roald Arnesen | Bibelen - Guds troverdige ord by Misjonssalen Ålesund

Efeserbrevet 4,25-5,10

Man kan stole på Gud. Eller hvad? Hvad gør troende ved de steder hvor Gud ser ud til at lyve i Bibelen? Det undersøger Kristian og Lauge i denne episode. Tilrettelagt af Kristian Leth og Lauge Hendriksen. Klippet af Anne Jeppesen. Speak: Karen Straarup. Redaktør: Hanne Budtz-Jørgensen. Produceret for DR af Munck Studios København.

Serie: Levende tro Tema: Bibelen - Hvad er det for en bog? Forkynder: Jens Bruun Kofoed Bibeltekst: Paulus' andet Brev til Timotheus Kapitel 3 vers 14 -17 LEVENDE TRO: I denne serie vil vi kigge nærmere på nogle af de helt fundamentale sandheder i den kristne tro. Hvorfor det ikke bare er interessante teoretiske tanker, men afgørende for en levende tro

I dagens episode funderer vi rundt temaet dobbeltliv. Følelsen av å leve et dobbeltliv kan mange kjenne seg igjen i til tider, inkludert oss. Så hva er våre tanker rundt dette, sier Bibelen noe til oss om det og skal man egentlig bry seg? Bli med og hør på praten rundt dobbeltliv, i tillegg til kvartlivskrise og andre spennende ting;)

Siste del av taleserie. Av alle ting Jesus snakker om i Bibelen er det kanskje et tema som virkelig får mennesket i 2025 til å spisse ørene, Bønn! Muligheten til å nærme seg Gud, snakke med han og være i hans nærvær er større enn vi noen gang kan fatte. I Matteus kapittel 6 sier Jesus: «Slik skal dere be». I denne taleserien skal vi fokusere på Herrens bønn, Fader vår. Både som en bønn vi ber sammen i gudstjenestefellesskapet, men også som et verktøy til det personlige bønnelivet til hver enkelt disippel.

Hvordan kan lovsang og bønn gi styrke i mørke tider? Jan Helge tar oss med på en inspirerende reise gjennom Bibelen, med særlig fokus på Paulus og Silas. Gjennom historier og refleksjoner viser han hvordan troen kan gi mot og fred, selv i møte med lidelse og prøvelser. Logos samles på Ebeneser Ganddal mandager i partallsuker kl. 19 Alle episodene finner du med bilder på YouTube @logosoffisiell @logossandnes FB-Logossandnes FB-Logospodden

Hvordan kan lovsang og bønn gi styrke i mørke tider? Jan Helge tar oss med på en inspirerende reise gjennom Bibelen, med særlig fokus på Paulus og Silas. Gjennom historier og refleksjoner viser han hvordan troen kan gi mot og fred, selv i møte med lidelse og prøvelser. Logos samles på Ebeneser Ganddal mandager i partallsuker kl. 19 Alle episodene finner du med bilder på YouTube @logosoffisiell @logossandnes FB-Logossandnes FB-Logospodden

Del 5 av taleserie. Av alle ting Jesus snakker om i Bibelen er det kanskje et tema som virkelig får mennesket i 2025 til å spisse ørene, Bønn! Muligheten til å nærme seg Gud, snakke med han og være i hans nærvær er større enn vi noen gang kan fatte. I Matteus kapittel 6 sier Jesus: «Slik skal dere be». I denne taleserien skal vi fokusere på Herrens bønn, Fader vår. Både som en bønn vi ber sammen i gudstjenestefellesskapet, men også som et verktøy til det personlige bønnelivet til hver enkelt disippel.

Del 4 av taleserie. Av alle ting Jesus snakker om i Bibelen er det kanskje et tema som virkelig får mennesket i 2025 til å spisse ørene, Bønn! Muligheten til å nærme seg Gud, snakke med han og være i hans nærvær er større enn vi noen gang kan fatte. I Matteus kapittel 6 sier Jesus: «Slik skal dere be». I denne taleserien skal vi fokusere på Herrens bønn, Fader vår. Både som en bønn vi ber sammen i gudstjenestefellesskapet, men også som et verktøy til det personlige bønnelivet til hver enkelt disippel.

Ung kvinde med kristen baggrund begynder at læse litteraturvidenskab, men finder hurtigt ud af, at kendskabet til Bibelen og de kristne grundfortællinger er en hæmsko. I det akademiske miljø læses litteraturen feministisk, marxistisk eller med afsæt i såkaldt queer-teori. Den vesterlandske litteraturhistorie, som er badet i kristendom, opfattes som ekstremistisk. I en nylig kronik i Kristeligt Dagblad beskriver stud.mag. Barbara Weile det faglige miljø på litteraturvidenskab på Københavns Universitet. Her oplever hun, at religion er en afvigelse, og at henvisninger til fortællinger, myter og symboler fra Bibelen, der engang blev opfattet som en fond for vesterlandsk litteratur, opfattes som irrelevante, hvis ikke ligefrem som som en abnormitet. Det undrer hende. Det undrer også mig, og derfor har jeg inviteret hende i studiet til en snak om, hvorfor akademiske undervisere frygter kristendom. Hvad er det, der er så farligt ved at kende Bibelen? Og gør denne frygt sig gældende i et bredere kulturperspektiv? Du kan læse Barbara Weiles kronik i Kristeligt Dagblad her. I kronikken skriver hun bl.a.: "Der gik ikke længe. før jeg vidste, at der var noget galt ude på litteraturvidenskab. Jeg læste de kristne fortællinger ind i det meste af det, vi læste (...), undrede mig, stillede spørgsmål i den retning. Og så sad jeg hver gang tilbage med en stigende fornemmelse af, at der altid blev set lidt skævt til mig fra mine undervisereres side (...) Langsomt gik det op for mig, at der var nogle læsninger, der var mere legitime end andre. I et tilsyneladende frit fortolkningsrum var en perspektivering med afsæt i kristne motiver og fortællinger ikke en mulighed."

Del 3 av taleserie. Av alle ting Jesus snakker om i Bibelen er det kanskje et tema som virkelig får mennesket i 2025 til å spisse ørene, Bønn! Muligheten til å nærme seg Gud, snakke med han og være i hans nærvær er større enn vi noen gang kan fatte. I Matteus kapittel 6 sier Jesus: «Slik skal dere be». I denne taleserien skal vi fokusere på Herrens bønn, Fader vår. Både som en bønn vi ber sammen i gudstjenestefellesskapet, men også som et verktøy til det personlige bønnelivet til hver enkelt disippel.

I dagens episode prater Live og Lisa om Synd! Hva betyr det at noen "synder"- og hvorfor blir begrepet ofte blir misforstått i dagens samfunn? Gi oss en lytt- så tar vi deg gjennom hva bibelen tenker om synd, og hva vi tenker om det!

Del 2 av taleserie. Av alle ting Jesus snakker om i Bibelen er det kanskje et tema som virkelig får mennesket i 2025 til å spisse ørene, Bønn! Muligheten til å nærme seg Gud, snakke med han og være i hans nærvær er større enn vi noen gang kan fatte. I Matteus kapittel 6 sier Jesus: «Slik skal dere be». I denne taleserien skal vi fokusere på Herrens bønn, Fader vår. Både som en bønn vi ber sammen i gudstjenestefellesskapet, men også som et verktøy til det personlige bønnelivet til hver enkelt disippel

Av alle ting Jesus snakker om i Bibelen er det kanskje et tema som virkelig får mennesket i 2025 til å spisse ørene, Bønn! Muligheten til å nærme seg Gud, snakke med han og være i hans nærvær er større enn vi noen gang kan fatte. I Matteus kapittel 6 sier Jesus: «Slik skal dere be». I denne taleserien skal vi fokusere på Herrens bønn, Fader vår. Både som en bønn vi ber sammen i gudstjenestefellesskapet, men også som et verktøy til det personlige bønnelivet til hver enkelt disippel.

Donald Trump har svoret ved Bibelen og er for anden gang blevet præsident i USA. Han har allerede trukket USA ud af Paris-aftalen, erklæret national undtagelsestilstand ved grænsen til Mexico og skrevet under på mindst 40 andre dekreter. Men hvad er de vigtigste underskrifter, præsidenten har sat indtil videre, og hvad fortæller det første lille døgn af hans præsidenttid om de fire år, der venter? De spørgsmål stiller Millionærklubben denne tirsdag til Lau Svenssen, fast porteføljeforvalter i klubben samt Sara Sjølin, tidligere vært på Millionærklubben og nu Bloombergs Copenhagen Bureau Chief.Desuden runder vi Mærsk, der har en ny alliance og ny strategi klar 1. februar. Det kan være knald eller fald, mener Sara Sjølin. Vært: Signe TerpSee omnystudio.com/listener for privacy information.