Podcasts about at gud

Langfredag er en mørk dag, derfor lod vi mørket få lov til at være i kirkerummet. Ikke som en form for kulisse, men som en måde at mærke noget af det, der skete Langfredag – hvor det blev mørkt midt på dagen. Vi tændte kun de små fakler (lys i kirkebænkene) – som en påmindelse om, at der også dengang var fakler i mørket. Vi stod ved foden af korset. Så smerten. Så kærligheden. Langfredag konfronterer os med korsets gåde – at Gud selv går hele vejen ind i mørket, lidelsen og skammen, og bærer verdens skyld. Ikke for at undgå det – men for at tage det på sig, og for at føre det ind i Guds nåde. I prædikenen dykker vi ned i denne dybe virkelighed: At Gud lader al vores skyld ramme ham. At vi aldrig selv kan overvinde afstanden – men at Jesus gør det for os. Lyt med her, og tag del i den alvor og det håb, der mødes Langfredag.

Per Henning Vågen gir oss Ord til ettertanke denne gangen. Hans utgangspunkt er En Gud som ser, og vi får møte ulike personer i Bibelen som opplevde å bli sett på en særlig måte av Gud. At Gud ser oss og har omsorg for oss er ikke bare noe som gjaldt den gangen Bibelen ble skrevet, det er noe som fremdeles skjer med mennesker som vil ha med Gud å gjøre.

Per Henning Vågen gir oss Ord til ettertanke denne gangen. Hans utgangspunkt er En Gud som ser, og vi får møte ulike personer i Bibelen som opplevde å bli sett på en særlig måte av Gud. At Gud ser oss og har omsorg for oss er ikke bare noe som gjaldt den gangen Bibelen ble skrevet, det er noe som fremdeles skjer med mennesker som vil ha med Gud å gjøre.

Per Henning Vågen gir oss Ord til ettertanke denne gangen. Hans utgangspunkt er En Gud som ser, og vi får møte ulike personer i Bibelen som opplevde å bli sett på en særlig måte av Gud. At Gud ser oss og har omsorg for oss er ikke bare noe som gjaldt den gangen Bibelen ble skrevet, det er noe som fremdeles skjer med mennesker som vil ha med Gud å gjøre.

Per Henning Vågen gir oss Ord til ettertanke denne gangen. Hans utgangspunkt er En Gud som ser, og vi får møte ulike personer i Bibelen som opplevde å bli sett på en særlig måte av Gud. At Gud ser oss og har omsorg for oss er ikke bare noe som gjaldt den gangen Bibelen ble skrevet, det er noe som fremdeles skjer med mennesker som vil ha med Gud å gjøre.

Per Henning Vågen gir oss Ord til ettertanke denne gangen. Hans utgangspunkt er En Gud som ser, og vi får møte ulike personer i Bibelen som opplevde å bli sett på en særlig måte av Gud. At Gud ser oss og har omsorg for oss er ikke bare noe som gjaldt den gangen Bibelen ble skrevet, det er noe som fremdeles skjer med mennesker som vil ha med Gud å gjøre.

Per Henning Vågen gir oss Ord til ettertanke denne gangen. Hans utgangspunkt er En Gud som ser, og vi får møte ulike personer i Bibelen som opplevde å bli sett på en særlig måte av Gud. At Gud ser oss og har omsorg for oss er ikke bare noe som gjaldt den gangen Bibelen ble skrevet, det er noe som fremdeles skjer med mennesker som vil ha med Gud å gjøre.

At Gud blev et lille hjælpeløst barn er måske verdens største under - her i julen minder det os om, at Gud kender til det at være menneske på både godt og ondt.

"Den som har kjærlighet, gjør ikke noe ondt mot sin neste. Derfor er kjærligheten oppfyllelsen av loven." (Rom. 13, 10)   Ja, kjærligheten er tålmodig, velvillig, misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig, gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt, gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, den har sin glede i sannheten, og den utholder alt, tror alt og håper alt, står det i 1. Korinterne 13 (v. 4-6). Kjærligheten dekker over en mengde synder, sier Peter i første brevet sitt kapittel 4 (v. 8), og Johannes fortsetter i sitt første brev kapittel 4 med at kjærligheten er fra Gud (v. 7). Før vi kan elske andre på den måten, trenger vi å møte denne kjærligheten selv.   Les igjennom versene på ny, men nå som en beskrivelse av Gud. At Gud er tålmodig, Gud er velvillig, Gud misunner ikke og så videre. Alt begynner med Ham! "Kjærligheten er ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder." står det i 1. Johannes kapittel 4 vers 10. Han har gitt oss to store gaver; livet og frelsen. Og tenk; kjærlighet er oppfyllelse av lovens bud og krav. For en nådig Gud vi har! La oss søke å møte Guds kjærlighet, så vi kan forvandles, og slik at vi kan elske andre! av Eli Fuglestad, Norea Håpets Kvinner TFT458

Sokneprest Torstein tar her utgangspunkt i Lukas 10,1-12 der Jesus sender ut sine disipler to og to. Historien forteller oss viktige prinsipper i oppdraget kirken - og alle kristne - har fått, å fortelle de gode nyhetene:  1. Det er Jesus som sender 2. Bønnog utfoldelse hører sammen 3. Du er ikke sendt alene 4) Jesus sender oss til fredens mennesker. Spørsmålene er: Hvem sender Jesus deg til? Hvem sender Jesus deg sammen med? At Gud er med oss er en bekjennelse vi må holde fast med når det stormer rundt oss, om jorden rister i Tyrkia og Syria, om den brenner i Ukraina eller om den tørker i Somalia. 

Jesu ord viser at virkelig fri hører sammen med å være sønn eller datter. At Gud er Far, er ikke en sideting for Jesus. Det hører hjemme midt i dette enkle og klare.

«Så åndet han på dem og sa: ‘Ta imot Den hellige ånd'» skriver Johannes om Jesus mot slutten av sitt evangelium. Skapelse og ny skapelse begynner med et pust. At Gud blåser i oss setter oss fri til å blåse i alt mulig annet som forteller oss hvem vi er og hva vi kan – og til heise seilet sånn at vi kan ta del i det Gud gjør i verden.

At Gud finnes, var han aldri i tvil om. Men var han selv god nok? John Karsten Husa deler sin troshistorie.

Handler om et barn, der får et nyt Gudsbillede. At Gud aldrig bare er den, vi tror - men altid større. At der, hvor vi opgiver Gud (som en gammel mand, der griber fysisk ind i verden med belønning og straf), kommer Gud mirakuløst tilbage på nye måder. Måske helt nede på jorden, i form af et menneske, der behøver os. At Guds veje er uransagelige, og at Gud ikke er en fast form.Inkarnationen handler her (især) om: At Gud ikke ligger "fast" for os - at Gud kommer til os nedefra og forfra - klik her

Christoffer Egeland taler denne søndagen om å bli en du er. At Gud har en hensikt med ditt liv, og ønsker at du skal komme inn i det Han har skapt deg til å være og fungere i.

Handler om, at selv der, hvor alt håb er ude og alle mennesker har givet op, insisterer kærligheden på, at det ender godt. Og at kærligheden altid får ret.Inkarnationen handler her (især) om: At håbet altid lever. At Gud - nogle gange gennem medmennesker - aldrig, aldrig, aldrig giver op på vores vegne.https://www.konfirmandcenter.dk/fileadmin/filer/PDF_filer/Fortaellinger/Inkarnation/Kapellet.pdf

Handler om retfærdighedens verden sat op imod uretfærdighedens. Temaet er Guds retfærdighed, som er helt helt anderledes end menneskers. Og emnet er samtidig vores meget menneskelige forventninger om, hvordan den bedste verden ville være. Gennem barnets rejse ind i en retfærdig verden (efter menneskebegreber), der viser sig at være ufattelig grusom, oplever man, hvor nådigt det trods alt er at leve i en verden, hvor Gud er med os på en anden og langt dybere måde, end vi selv kan forestille os.Inkarnationen handler her (især) om: At Gud netop findes lige midt i den dybt uretfærdige verden - der hvor lidelsen og medfølelsen og den ægte kærlighed findes - og at det er den allerstørste nåde.https://www.konfirmandcenter.dk/fileadmin/filer/PDF_filer/Fortaellinger/Inkarnation/Karma.pdf

Handler om meningen med det hele. I dag forventer mange - ikke mindst børn og unge - at de skal skille sig ud og præstere og gøre en forskel i verden. Det er et hårdt pres. Novellen fortæller om det store i bare at være skabt. Og om det store i bare det at SE sin næste med det blik - Kristusblikket - der kan ændre alt. Inkarnationen handler her (især) om: At frelse og blive frelst gennem kristusblikket og livshandling. At Gud er i mennesket hele tiden.https://www.konfirmandcenter.dk/fileadmin/filer/PDF_filer/Fortaellinger/Inkarnation/Nordmanden.pdf

Ein vismann kalla vennskap for eit «sakrament», altså noko Gud fomidlar sin nåde gjennom. Den tanken likar eg. At Gud gjennom vår evne til vennskap kjem oss nær og let oss erfare ein særmerkt nåde som strøymer mellom oss, mettar vår sjel, rettleiar og korrigerer oss og gir oss stor glede. Geir Gundersen er prest og tidlegare generalsekretær i Blå Kors.

At Gud er med deg, bare du prøver, er en sannhet med modifikasjoner. Det ikke alltid slik at man føler at Gud er med i arbeidslivet for eksempel, for det er ikke alle som har mulighet til å jobbe bare litt mer, og det er slett ikke alle som har mulighet til å jobbe i det hele tatt. Likevel tror jeg på – at Gud bor i nevene. For når jeg tror det, gir det meg kraft til å prøve en gang til. Da kan det skje noe, som jeg ikke har forutsett. Ragnhild Bjørvik Opsahl er prest i Grønnåsen kirke.

Arne Helge Teigen holdt dette foredraget 14.04.2015 i Missingmyra bedehus i regi av FBB Østfold.   Skriften som lov og evangeliumArne Helge TeigenBearbeidet foredrag i FBB Østfold, 14. 04. 2015I vår tid er det vanlig å tenke at termene lov og evangelium betegner et hermeneutisk ellerhomiletisk prinsipp. Det er for så vidt riktig. Skal vi forstå hva læren om lov og evangeliuminnebærer, må det likevel sies noe mer. Blant annet må vi drøfte hva læren om lov ogevangelium betyr for vår oppfatning av Skriften. Her tar jeg sikte på å vise hva det innebærerat Skriften er lov og evangelium. I tillegg vil jeg vise at dette er avgjørende med tanke på åutvikle en helhetlig teologisk tenkning. Jeg starter med et kort historisk tilbakeblikk på denreformatoriske læren om lov og evangelium. Hensikten med det er å formidle forståelse avhva selve læren om lov og evangelium handler om. Deretter vil jeg gi noen glimt inn i nyereteologi, med tanke på å vise hvordan læren om lov og evangelium utfordres i vår tid. Til sluttvil jeg foreta noen analyser av bibelske tekster med tanke på å vise hvordan særlig Bibelensfortelling om Jesu frelse viser hva det innebærer at Skriften er lov og evangelium.TilbakeblikkDen tyske Luther-forskeren Hermann Lohse skriver at Luther først utviklet sin lære omrettferdiggjørelsen, og at han deretter klargjorde sin lære om lov og evangelium. Samtidig De tanker jeg her skisserer peker i retning av at Luther anser lov og evangelium somnoe mer enn et hermeneutisk prinsipp. For Luther er læren om lov og evangelium nøkkelnettopp til en helhetlig forståelse av teologien. Han begrunner dette med å vise til hvordanSkriften eksponerer seg i møte med leseren. To ting møter oss i Skriften, skriver han. Gudsvrede og Guds nåde, synd og rettferdighet, død eller liv, helvete eller Himmel. 2Luther legger ikke skjul på at han kjenner sine egne tanker om lov og evangeliumigjen i Augustins skrift; De Spiritus et Littera. Han utvikler imidlertid sin egen selvstendigeoppfatning av saken. Denne bør vi merke oss, fordi den er avgjørende for hvordan Luthertenker teologi. I følge Luther, står lov og evangelium i et vedvarende og u-opphevelig forholdtil hverandre. Dette får særlig avgjørende betydning for hans forståelse av forholdet mellomGud og menneske. Dette aspektet ved den lutherske læren klargjøres særlig i de såkalteantinomistiske stridighetene. Disse ble initiert av John Agricola (1492-1566), som kom tilWittenberg i 1516, som Luthers student.Agricola tilegnet seg evangeliets budskap, og for en tid var han en sentralreformatorisk leder sammen med Luther, Bogenhagen og Melanchthon. Han utvikletimidlertid snart avvikende synspunkter. Striden om lov og evangelium fikk et forspill alleredei 1525. Da viste det seg at Agricolas oppfatning var forankret i et helhetlig nettverk avteologiske oppfatninger som kunne utvikles til en alternativ teologi. I sin kommentar til Lukasevangeliet skrev han visstnok at loven var Guds forsøk på en restorasjon av menneskeheten.Han hevdet at ikke kristne var under den mosaiske lov, mens kristne var helt fri fra loven.Agricola omtalte synden mer som urenhet enn opprør mot Gud, han la vekt på at Gud syntessynd på synderen, mer enn at Gud var vred over den.Striden med Agricola ble skarpere i 1527. Da kom særlig læren om omvendelsen ogtroen i sentrum. Foranledningen var Melanchthons såkalte Visitasjonsartikler, der han haddeutviklet en forståelse av omvendelse og tro som var styrt av læren om lov og evangelium.Melanchthon definerte omvendelsen i lys av loven, mens troen ble forstått i lys av evangeliet.Loven må forkynnes først, til omvendelse, deretter kan evangeliet forkynnes til tro, hevdetMelanchthon. Overfor dette skrev Agricola at det ikke var nødvendig å forkynne loven medtanke på omvendelse. Fortellingen om Jesu død for menneskers synder, var nok til å bevegemennesker til tro, hevdet han. Med dette utviklet Agricola en tenkning der lovens betydning Lohse 267 - 268 2og status undergraves. Dette førte til at Luther selv måtte gå ut med en klargjøring av lærenom lov og evangelium. Et vesentlig problem var nemlig at Agricola påberopte seg støtte iuttalelser av Luther.Luther legger seg nær opp til Melanchthons oppfatning, men foretar samtidig vissesæregne presiseringer. Han er tilbakeholden med å forstå lov og evangelium i tidens kategoriogså når det gjelder omvendelsen og troen. Omvendelsen omfatter både lov og evangelium,skriver han. Og - når omvendelse og frelsestilegnelse skjer, befinner mennesket seg underinnflytelse fra begge slags ord. Lov og evangelium virker i samtidighet og må derforforkynnes sammen. Luther utreder en pastoral begrunnelse for dette. Dersom bare lovenforkynnes, fører det til håpløs fortvilelse, ikke omvendelse, presiserer han. Bare dersom troensbudskap legges til loven, kan mennesker lokkes til Kristus, hevder han videre. Videre foretarhan viktige presiseringer. Loven er ikke gitt for å rettferdiggjøre mennesket, men for å skapesyndserkjennelse. Dette gjelder, både for det troende og det ikke troende menneske. Loven erikke årsak til menneskets rettferdiggjørelse. Den skaper ikke nytt liv i mennesket. Også dissesannheter gjelder både for det troende og det ikke troende menneske.Samtidig foretar Luther en viktig presisering, og denne blir grunnleggende for hansargumentasjon for at loven alltid må forkynnes og læres, både for troende og ikke troende.Luther hevder nemlig at loven er evangeliets materiale forutsetning. Dette viser en meget 3viktig side ved Luthers tenkning. Selv om lov og evangelium står i u-opphevelig forhold tilhverandre, er det ikke likegyldig hvordan de to slags ord rent saklig forstås i forhold tilhverandre. At loven er evangeliets materiale forutsetning betyr at loven leverer premissene forforståelsen av evangeliet. I den teologiske helhetstenkningen må derfor loven komme førevangeliet. Loven åpenbarer hva menneskene synd mot Gud består i, og den avdekker vårskyld i forhold til Gud. Nettopp derfor er loven material forutsetning for evangeliet.Evangeliet handler jo om at Jesus Kristus har betalt og gjort opp for det vi, i følge loven,skylder Gud.Jeg skal komme tilbake til det jeg her har skissert nedenfor. Først skal det nevnes atden antinomistiske striden førte til at læren om lov og evangelium fikk et stadig bredereekstensjonsområde. Utviklingen i den antinomistiske striden viser at stadig flere teologisketemaer klargjøres i lys av læren om lov og evangelium. Dette bekreftes for eksempel når Lohse 182 3Melanchthon i sin utgave av Loci 1935 innfører sin berømte skjelning mellom lovens trebruk. Loven har en politisk eller samfunnsmessig anvendelse, loven skal føre tilsyndserkjennelse, og etter omvendelsen er loven veileder for den troende.Det hevdes at Luther nøyde seg med å skjelne mellom en politisk og en teologisk brukav loven. Dette kan vi ikke diskutere her. Jeg begrenser meg til å trekke en foreløpigkonklusjon, nemlig at den antinomistiske striden viser at læren om lov og evangelium gjøresgjeldende til forståelse av en rekke teologiske emner: Guds dom og Guds frelse, omvendelse,tro og rettferdiggjørelse, læren om det kristne livet. Slik ble det, fordi reformatorene mente atSkriften i og for seg er lov og evangelium. Derfor mente de også at alle temaer i den kristnetro måtte tilrettelegges i lys av lov og evangelium. Denne oppfatningen føres videre i denlutherske tenkningen og blir avgjørende for helhetlig luthersk dogmatisk tenkning ogforståelse.Kritikk av den lutherske teologienGrunnleggende for den lutherske helhetstenkningen er som nevnt, at loven i sak kommerførst, som evangeliets materiale forutsetning. På dette punktet møtes den lutherske læren meden bestemt form for en type kritikk som i sin tid ble initiert av Karl Barth. Jeg tenker på KarlBarths påstand om at vi må tenke teologi i rekkefølgen evangelium – lov, i stedet for irekkefølgen lov evangelium. Barth byttet rekkefølgen mellom lov og evangelium, fordi hanville gjøre evangeliet til forutsetning for loven. Evangeliet er, i følge Barth, den formaleforutsetning for loven. I praksis fører dette til at det utvikles refleksjon der etiske strategier ogoppfatninger utledes av et evangelium som ikke er forstått på lovens premisser. Og – det betyrat det legges et falskt evangelium til grunn for den etiske teologien. På dette punktet har Barthinspirert nyere teologi, og det kan nok sies at enkelte utvikler etisk argumentasjon som ogsågår ut over Barths opprinnelige intensjoner.Den formale likhet med Barth består i at man deduserer etiske strategier og etiskargumentasjon ut av evangeliet. Problemet er at den forståelse av evangeliet som legges tilgrunn for disse prosjektene, ikke er i samsvar med Bibelens evangelium. Det kan de nemligikke bli, når man har forlatt prinsippet om loven er den materiale forutsetning for evangeliet.Det utvikles et falskt evangelium som ikke gir rom for læren om Guds hellighet. Det byggesopp et bilde av Gud som kun bestemmes av begreper som «aksept», «hospitality», «generøsitet» etc. Når man så vil dedusere en etikk, eller en «lov», av dette evangelietbeveges man i konflikt med Bibelens klare bud og formaninger. Man får et falskt evangeliumsom undergraver Skriften som grunnlag for en helhetlig kristen lære og etikk. I møte meddette trengs fornyet refleksjon om at Skriften virkelig er lov og evangelium. For å aktualiseredette behovet vil jeg gi et glimt inn i dagsaktuell kritikk av den bibelske læren om frelsen.Feminist-teologen Rita Nakashima Brock er en av vår tids mest innflytelsesrikekritikere av evangelisk tro og lære. Sin kritikk retter hun særlig mot læren om at Jesus død varen stedfortredende soning for menneskers synder. Denne læren forutsetter troen på en voldeligGud, hevder hun. At Gud lar sin Sønn ta straffen for menneskehetens synder karakterisererhun som «cosmic child abuse». Ja, hun sier like ut at læren om Jesu stedfortredende dødlegitimerer overgrep og terrorhandlinger. Selv utvikler hun sin teologi ut fra et overordnetsolidaritets og frigjøringsperspektiv. For henne blir Jesus en person som er solidarisk med desosialt og politisk marginaliserte.Nakashima Brock er selvsagt ikke alene. Innen en rekke teologiske retninger anvendesdet jeg vil kalle bibeleksterne perspektiver med tanke på å utvikle en alternativ og annerledesforståelse av Jesus og kristendommen. Med uttrykket bibeleksterne perspektiver mener jegideologiske eller filosofiske helhetsoppfatninger som er fremmed for Bibelen selv.Frigjøringsteologien anvendte et såkalt marxistisk perspektiv og tolket Jesus og den kristnetro på marxismens premisser. Jesus ble følgelig forstått som revolusjonær opprører. Andrevalgte såkalte eksistensialfilosofiske perspektiver. Atter andre humanistiske,religionshistoriske osv. Det fører selvsagt til at Bibelens lære tilpasses helhetstenkning somden er fremmed for.I nyere tid har andre utviklet teologisk refleksjon som styres av det jeg her vilklassifisere som bibelbestemte perspektiver. Det er en bedre vei å gå, fordi man med dettetross alt søker et overordnet perspektiv for teologien i Bibelen selv. Likevel spriker bildetogså her. Det viser seg nemlig at teologene ikke kan bli enige om hvilket overordnetperspektiv man skal hente ut av Skriften. I nyere tid har flere gjort gjeldende at Bibelensfrelseslære må forstås med utgangspunkt i et såkalt «eksodusperspektiv». I praksis innebærerdette at man velger Bibelens fortelling om utfrielsen av Egypt som det overordnedeparadigme til forståelse av teologien. Andre velger skapelsen, inkarnasjonen, ellerpaktbegrepet som overordnet perspektiv. Følgelig utvikles «skapelsesteologi», «inkarnatorisk teologi», «frigjøringsteologi», «grønn teologi», «økologisk teologi» osv. osv. Spørsmålet somda melder seg blir følgende: Er det sikkert at det perspektiv man henter frem fra Bibelen ogopphøyer til overordnet prinsipp for en helhetlig teologi, tilbys som et slikt prinsipp avBibelen selv? De mange sprikende teologiske prosjekter viser at dette ikke er tilfelle.Litt om hvordan lov og evangelium kommer til uttrykk i SkriftenI det følgende vil jeg si noe om hvordan man kan komme på sporet av det perspektivetBibelen selv tilbyr oss for at vi skal forstå dens budskap. Jeg vil skrive litt om dette i detfølgende. I realiteten betyr dette at jeg vil fremføre argumentasjon for at Skriften er lov ogevangelium. La meg ta utgangspunkt i evangelienes fortelling om Johannes døperen (Mat3:1ff). Her etableres avgjørende forutsetninger til forståelse av hele Jesu gjerning. Johanneskommer forut for Jesus for å rydde vei for ham. Han forkynner derfor loven til dom,syndserkjennelse og omvendelse. De som bøyer seg for Johannes forkynnelse døpes i det debekjenner sine synder. Først etter Johannes kommer Jesus. Han går inn under Johannes dåp,slik at Johannes i ettertid kan si at han er Guds lam som bærer verdens synd. Jesufrelsesgjerning blir dermed forstått på lovforkynnelsens premisser. Jesus er lammet som sonerog betaler det vi, i følge loven skylder Gud.Hva dette innebærer kan bare forstås i lys av det kapitlet i Bibelen som handler om denstore forsoningsdagen (3. Mos:16). Dette i seg selv setter oss på sporet av en meget viktig sak.Det viser seg nemlig at visse tekster i Det gamle testamentet trekkes frem, og tillegges spesiellbetydning med tanke på forståelsen av Jesus frelsesgjerning. 3. Mosebok 16 er en av dissetekstene. Den trekkes som kjent frem flere steder i Det Nye testamentet. Sammen med denneteksten tillegges også enkelte andre tekster fra Det gamle testamentet overordnet betydningmed tanke på å forstå Jesu gjerning. Dette betyr selvsagt ikke at andre tekster i Det gamletestamentet ikke har betydning eller mening. Poenget er at Det nye testamentet fører inn etutvalg av bestemte GT-tekster slik at disse blir grunnleggende for vår forståelse av frelsen.Dette er særlig tydelig i de såkalte nattverdtekstene.Som nevnt ovenfor mener noen at det såkalte eksodusmotivet er paradigmatisk tilforståelse av Jesu frelsesverk. Jeg for min del er ikke i stand til å se at fortellingen om Israelsutfrielse fra Egypt tillegges slik betydning i Det nye testamentet. Når Jesus innstifternattverden, og taler om sin død og sitt offer i den forbindelse, knytter han ikke an til selve utfrielsesfortellingen, men til fortellingen om påskelammet (2.Mos:12ff). Det er med andreord denne fortellingen Bibelen selv tilbyr får å gi oss den rette forståelse av Jesu død. Jesus erlammet som skal slaktes. Guds dom skal ramme ham, slik at mennesker kan gå fri.På tilsvarende måte viser Det nye testamentet også til Jesajas 53, altså, den teksten iDet gamle testamentet som forteller at Herrens lidende tjener skulle lide og dø for våresynders skyld. Jesus «regnes blant overtredere» (Lukas 22:37, Jesajas 53:12). Beveger vi ossut i brevlitteraturen ser vi at dette gjelder flere fortellinger enn de vi har nevnt her. Jeg tenkerfor eksempel på fortellingen som syndefall og frelse (Rom 5: 12ff). Dette bekrefter at Bibeleninnbyr oss til å forstå dens budskap, i lys av læren om Guds dom over våre synder, og i lys avdens fortelling om at Jesus Kristus har sonet synden i stedet for oss. Altså, i lys av lov ogevangelium.4AvslutningDet jeg her på skissemessig måte har påpekt, viser at Bibelen selv fremstår for oss som lov ogevangelium. Vi har sett at dette skjer ved at de bibelske fortellingene peker ut over seg selv, tiltekster som på særlig måte gir helhetlige perspektiver til forståelse av den sak som tekstenomtaler. Analysen her er svært begrenset. Dersom vi gjennomfører en større analyse avSkriften tror jeg at vi vil finne ytterligere bekreftelse på det jeg her har påpekt. Det gjelder althva Bibelen lærer, om dåp, nattverd, menighet, tro osv.I Jesajas 53 5 leser vi at “straffen ble lagt på ham for at vi skulle ha fred” (5). “Herren lot den skyld som lå på 4oss alle ramme ham” (6). At Jesus virkelig er den personen som Jesajas taler om her fremgår særlig avevangelistenes lidelseshistorie.

Nåde. En av de sidene ved Gud jeg er mest takknemlig for er nåde. At Gud tar imot oss med åpne armer uansett hvilken tilstand vi kommer i, og uansett hvor dypt ned i grisebingen vi har sunket. Springende fars-bein. Åpne armer. Nåde. Ragnhild Bjørvik Opsahl er prest i Kroken kirke i Tromsø

«At Gud er med oss, betyr at han går med oss inn i det som ligger foran, og skal komme til oss igjen.» Øystein Gjerme preker om at midt i en verden som er i desperat behov av håp, så finnes det håp fordi Gud er med oss. Skriftsteder: Jes 7,1 Matt 1,18-23

Da jeg gikk på skolen, lagde vi av og til lister som het "ting jeg vil gjøre før jeg dør." Så hang vi dem opp på veggen eller skrev det inn i skoledagboka. Jeg har ingen av de listene lenger og jeg husker ikke hva jeg skreiv. Gamle Simeon hadde bare en ting på sin liste: At Gud skulle sende folket en frelser. Først da følte han at han kunne forlate sin post ved templet. Sara Moss er kapellan i Hamar domkirke.

Når jeg ser bilder av foreldre og barn på flukt fra Syria, tenker jeg at det var sånn det så ut. At Gud også har vært på flukt. Jesus fikk nok ofte senere høre om det av Josef og Maria. Om den gangen de måtte stå opp midt på natta og forlate alt de eide og flykte til Egypt, uten å kunne gi beskjed til noen eller få tid til å ta farvel. Midt på natta reiste de, ut i mørket, inn i det ukjente. Sara Moss er kapellan i Hamar domkirke.

Sunniva Gylver hevder at skal Gud være Gud og vi få være mennesker, må vi tåle at det ikke er snakk om et jevnbyrdig forhold. At Gud alltid er større, alltid vet best, alltid er gåtefull og fullkommen. Ellers ville jog Gud ikke vært Gud.