Podcasts about fordi

Biohacking, døgnrytme og hvorfor solen er kroppens glemte medisinFor en uke vi hadde!

I denne episode af Fotografiske Signaler er det lytterne, der sætter dagsordenen. Jeg svarer på spørgsmål fra kommentarspor, e-mails og videoindsendelser – og vi kommer vidt omkring! Fra valg af objektiv til Fuji-kameraer, til tanker om hvordan man tager sit fotografiske virke seriøst – og ikke mindst, hvordan man undgår at drukne i kaos af filer, når man arbejder med både stationær og bærbar computer.Vi snakker om udstyr – men ikke bare for udstyrets skyld. Det handler om, hvordan det hjælper os til at skabe. Jeg deler bl.a. erfaringer med mit nye Insta360-kamera og hvordan det ændrer mit workflow, både teknisk og kreativt.Derudover vender vi:* Hvordan man vælger det rigtige objektiv – med fokus på kompakthed vs. lysstyrke.* En tankevækkende lyttermail fra Keld om at tage sit fotografi alvorligt, skrive projektbeskrivelser og føre logbog.* Overvejelser omkring workflow mellem Mac og Windows.* Om at kunne arbejde udenfor i solen – og hvilken MacBook Pro der faktisk kan det.* Hvorfor man (måske) igen skal overveje en NAS.

Hvordan påvirkes vi av vold i nære relasjoner og hvordan skaper man et nytt liv etter volden?I denne episoden går vi i dybden på hvordan det påvirker oss når vi opplever vold i nære relasjoner, men også hvordan livet gjenoppbygges etter disse opplevelsene. Du får møte sykepleier Silje Margrethe Jensen og samfunnsengasjerte Roya Sori som har selvopplevd erfaring. Roya deler fra egen reise som startet med flykt fra Iran som barn med traumatiske opplevelser før hun opplevde diskriminering og utenforskap i møte med Norge. På søken etter noen som rommet hvem hun var, giftet hun seg ung, men romantikken ble raskt forvandlet til et kontrollerende fengsel. Silje deler hvordan volden er så mye mer enn slag og sammen med Roya, løfter de frem hvor vanskelig det er å bryte ut når volden står deg nær. Da Roya ble gravid, brøt hun ut av ekteskapet, men selv om hun var fri, deler hun om kampen som alenemor for å bygge et nytt liv. Silje deler hvordan de i «Sammen på vei» støtter unge mødre, spesielt de som har traumatiske opplevelser.Sammen med Jimmy snakker de videre om det dualistiske som gjør vold i nære relasjoner ekstra utfordrende å både innrømme, men også å håndtere. Fordi man står så nær den man opplever volden fra.Roya Sori er en samfunnsengasjert alenemor for to, som jobber for å øke bevisstheten rundt skambelagt temaer som selvmord og vold i nære relasjoner. Engasjementet hennes fikk henne ansatt av Sørlandet sykehus som gruppeleder for forbrukere for å jobbe med selvmordskandidater.  Hun er ekstra opptatt av rettferdighet, likestilling og å bryte ned tabuer i samfunnet som hun mener hindrer oss i å ta de viktige samtalene som trengs for å skape et mer inkluderende samfunn.Silje Margrethe Jensen jobber i «sammen på vei» som er forankret i RBUP Sør-Øst. Der jobber hun som sykepleier med førstgangsgravide som har med seg sårbarhetsfaktorer, der de følges fra tidlig graviditet til barna er over to år. Hun studerte psykologi som grunnfag, men begynte på sykepleien, før hun ble helsesykepleier med spesialisering på barn. Hun er veldig engasjert i og opptatt av barn og er mor til 4 barn selv. Hun brenner ekstra for å løfte frem ressursene som bor i kvinner som har opplevd tøffe reiser, med fokus på å koble de på sine drømmer igjen.Vi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

-Påskebodskapen betyr for meg at det skjedde eit oppgjer der den tre gonga heilage Gud fekk det han krevde av meg, og at eg på eit rettferdig grunnlag kan få stige inn for han og med frimodighet få sjå Gud i ansiktet. Fordi det skjedde eit oppgjer der Jesus då lei og døydde for mine synder, fortel Kjell Furnes i eit intervju på Radio Sunnmøre (reprise frå 2016). Han held andaktene på Radio Sunnmøre i påskeveka.

Er deporteringsprosessen mot den palestinske Columbia-studenten Mahmoud Khalil en sak om utlendingsrett eller ytringsfrihet? Også denne jusen kan politiseres, skal man tro sosiale medier - men svaret er: Begge deler. Anine tar noen prøvende dykkertak ned i en jus hun ikke har studert på 25 år, og prøver å forklare noen av de rettslige spørsmålene saken reiser. Hvorfor? Fordi deporteringen potensielt kan ha betydelige konsekvenser også for andre saker - også for norske borgere som studerer, forsker eller bare reiser til USA. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skærtorsdag - Fordi der er ét brød, er vi alle ét legeme by Vor Frelsers Kirke Aalborg

Emil har lagt livet med dårlig kosthold, lite trening og usunne vaner bak seg. I dag lever han mer eller mindre som en toppidrettsutøver - med struktur, dedikasjon og et sterkt fokus på helse. I denne samtalen forteller Emil hvordan Linnéa har gitt ham nye perspektiver som har løftet livskvaliteten hans betydelig, og fått ham til å se verden med nye øyne. Men at det skulle bli Emil og Linnéa var langt fra gitt. Faktisk måtte det hele fire forsøk til før hun gikk med på en første date, og forteller i dag om en datinghistorie litt utenom det vanlige. Emil åpner også opp om sitt forhold til alkohol. For ett år siden bestemte han seg nemlig for å ta et år uten alkohol. I dag reflekterer han over gamle vaner og drikkepress. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I løpet av så mange samtaler har jeg lagt merke til at mange har vanskelig for å forstå hvordan kristne kan anse påsken som den viktigste og gledeligste høytiden av alle. Er ikke julaften mye hyggeligere? Joda, påskedag truer et sted der ute, men mange av oss står fast på veien dit, i alle vanskelighetene vi møter på veien.Hvorfor i all verden skulle Gud tillate at sønnen hans ble naglet til et kors og døde?Burde det virkelig være nødvendig? Hvis Gud er allmektig? Og hvis Gud er kjærlighet – hvorfor lot han Jesus lide og dø?Jeg er overbevist om at hvis vi skal kunne feire ordentlig påskedag, må vi også forstå alt som leder opp til påskedag, forstå hendelsesforløpet som begynner på palmesøndag.Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen! PalmesøndagSiden barna er mennesker av kjøtt og blod, måtte også han bli menneske som de. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som hersker ved døden, det er djevelen, og befri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sitt liv. Det er jo ikke engler han tar seg av; men han tar seg av Abrahams ætt. Derfor måtte han i ett og alt bli sine brødre lik, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest i tjenesten for Gud og sone folkets synder. Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som fristes.Brevet til hebreerne 2, 14-18 

Hva er PCOS? Finnes det behandling for symptomene? Er det vanskelig å bli gravid med PCOS? Og hvordan får man diagnosen? PCOS (polycystisk ovariesyndrom) er et syndrom med mange ansikter. Kvinner har ulike symptomer og ulik intensitet i symptomene. Mange er ofte kraftigere, høyere og sterkere enn jevngamle. Noen får mer kroppshår, og har mer androgene hormoner. Mange har sjeldent mensen, men man kan også blø mye og ha veldig vondt ved menstruasjon. Fordi symptomene varierer så mye fra kvinne til kvinne, tar det ofte lang tid å få diagnosen. Det er fremdeles lav kunnskap om PCOS i Norge, og vi håper å øke kunnskapen med denne episoden. Gjester er overlege, gynekolog og forsker Nora Johansen ved Arendal sykehus, og Ann Helen Brendehaug, som selv har PCOS og er styreleder i foreningen PCOS Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne uges udgave af podcasten dykker vi ned i forskellen mellem traditionelt vægttab og konkurrenceprep. Fordi jeg oplever at alt for mange sidestiller de to ting, og siger ting som "det handler bare om at være i kalorieunderskud". Og hvis det "bare" handlede om at være i kalorieunderskud, så ville langt flere faktisk ramme den rigtige form

Hvor ligger kraften i terapi og hvordan skapes rammene for godt endringsarbeid?I denne episoden ser vi nærmere på kraften i terapi og hvordan ulike krefter har skapt narrativer rundt hva som er viktig i endringsarbeid, som ikke tjener brukerne. Du får møte den erfarne og engasjerte psykologspesialisten Arne Repål som jobbet i hele systemet fra bunn til topp. Han deler sine refleksjoner og tanker rundt hva han mener skaper viktige rammebetingelser for god terapi. Han deler hvordan motstanden fra fagfolk rundt digitalisering av terapien, løftet opp viktige antagelser som måtte ryddes opp i. Han løfter opp hvordan kraften i relasjonen er kjernen i en god terapeutisk allianse, og hvordan dette både kan skapes i terapirommet av fagpersoner, og der vi lever livene våre. Noe som han ser på som et ubenyttet potensial for oss mennesker.Sammen med Jimmy ser de på hvordan vi står i et viktig skifte der terapien og psykisk helse systemet er under lupen. Fordi man ser at kraften i endringsarbeid bør brukes annerledes.Arne Repål er psykologspesialist, forfatter og foredragsholder. Han er utdannet psykolog ved UiB i 1982, og er godkjent veileder i kognitiv terapi. Han har lang og bred erfaring, blant annet som fagsjef/fagdirektør ved Psykiatrien i Vestfold HF. Nå er han spesialrådgiver ved Klinikk psykisk helse og rusbehandling, i tillegg til å være redaktør for Tidsskrift for Kognitiv Terapi. Han leder også det interregionale kompetansenettverket (IRK), som jobber med digitalisering av psykisk helse. Han har skrevet flere bøker “Den indre samtalen”, “Trange rom og åpne plasser” og “Lykketyvene” mfl., i tillegg til å ha bidratt med kapitler i ulike fagbøker, og skrevet mange fagartikler og essay's.God lytting!Vi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

Jeg møtte Yosi Shnaider i Israel, han er fetteren til Shiri Bibas. Shiri (32) og de to barna hennes, Ariel på 4 år, og Kfir på 9 måneder ble tatt av H*mas, og kvalt til døde ved hendene til hmas. De brukte ikke engang våpen, bare hendene sine. Faren, Yarden er den eneste overlevende i familien Bibas. Yosi er sterk nok til å stå foran oss alle og fortelle.Lytt til hva han sier.– Menneskene på Gaza er ikke uskyldige. De som kidnappet Shiri og barna var ikke Hmas. Majoriteten av voldtektene var ikke Hmas. – Det var mer enn 3000 sivile som kom inn i Israel på 7.10 og gjorde ting du ikke kan forestille deg. Og de som ikke kom inn, de ventet i Gaza og slo og spyttet på de Israelske gislene. Disse menneskene jublet, sier han.– Det er bare snakk om tid før 7. oktober kan banke på dørene deres, og skje i deres land også, sier Yosi. – Dere er journalister, fortell sannheten, fortsetter han.– Shiri var en så glad person, så full av liv.– Jeg skjønner ikke hvem som kidnapper babyer. Jeg forstår ikke hva slags mennesker som gjør det, sier han til oss.Jeg spør Yosi om hvorfor Hmas ikke bare beholdt dem som gisler, istedet for å ta livet av dem. Da kunne jo hmas ha brukt dem som forhandlingskort. Jeg sier at jeg ikke forstår. Det gir ingen mening.– Når du er djevelen selv, så er det ingen mening, svarer han.Midt i spørsmålsrunden går missilalarmen ved konferanserommet vårt i Tel Aviv, og vi må gå inn i bomberommet til kysten er klar. Fordi hmas igjen skyter raketter fra Gaza mot Tel Aviv.På tide å våkne opp, og se hva dette handler om.

Hva skjer når samfunnet slutter å romme vår naturlige skepsis og nysgjerrighet?I denne episoden skal vi se på hvordan det er å ytre sine meninger når disse ikke er “mainstream” eller følger myndigheter, og samfunnet reagerer med sosial kontroll. Du får møte to mennesker som har opplevd dette på kroppen i Svein Østvik og Julia Benito, som deler sine reiser i møte med samfunnets tyranni. Gjennom hele verdenshistorien har vi møtt på usikkerheter der vår naturlige skepsis og nysgjerrighet har vært viktige verktøy for å sikre at vi håndterer dem godt. Derfor ønsker vi at media skal holde myndigheter og de med makt under oppsyn, fordi historien er like fylt av mennesker med makt som misbruker den til egen vinning. Fordi de som ytrer skepsis og nysgjerrighet mot narrativer fra makta, kan fort undertrykkes og skambelegges, spesielt under parolen - “nå skal vi redde liv”, og alle må falle “in line”. Hør hvordan Svein Østvik opplevde det som kan kalles en “heksejakt” på ham, men også hvordan Julia Benito som ledet en mediekanal med alternative narrativer, opplevde å bli stemplet som “konspirasjonsteoretikere”.Sammen med Jimmy ser Svein Østvik og Julia Benito på mekanismene som dukket opp under pandemien, men også hvordan de samme mekanismene er å se på matvareindustrien, medisin og mye annet. De ser på både de menneskelige sidene ved denne negative sosiale kontrollen, men også det store bildet av hvordan dette skader oss som samfunn.Svein Østvik vokste opp på Kongsberg med idrettsambisjoner, før han gikk teaterlinja på Romerike Folkehøgskole og jobbet på Black Box teater i Oslo. Han var artist og konsertarrangør i et managementbyrå før han i 2006 ble kjent gjennom dokusåpen Charterfeber, som gjorde ham til rikskjendis. I årene etterpå deltok han i flere programmer og fortsatte å være i medias søkelys. I 2021 deltok Svein i en demonstrasjon mot koronarestriksjoner, der flere brente sitt munnbind for å vise skepsis mot myndighetenes håndtering av pandemien. Han stilte seg kritisk til hvorfor hastevaksiner ble tvunget på oss og løftet opp den manglende dialogen rundt alternativ behandling. I disse dager er han ute med et nytt teaterstykke, “Unnskyld” - som tar opp om det å stille spørsmål er en trussel eller en demokratisk styrke?Julia Schreiner Benito er i dag journalist i Helsemagasinet, og hun var tidligere redaktør i Helse, Mat & Livsstil – hemali.no og før dette i nettmagasinet Caluna. Hun er utdannet fra Journalisthøyskolen ved Oslo Met og Sydney University. Under pandemien uttrykte hun seg som en av motstemmene, for å sette fokus på det hun mener er ubalansert konsensus, ikke minst hos riksmediene. Julia etterlyste mer analyse, nyanse og dybde i fremstillingen av pandemien generelt, og spesielt vaksiner som eneste løsning. Hun var ikke motstander av vaksiner generelt, men hun etterlyste mer kunnskap om vaksinene mot Covid-19.God lytting!Vi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

Der skal bruges mange mange mange mange mange milliarder på det europæiske forsvar. Hvordan kan det komme den danske våbenindustri til gode? Og hvilket grej skal vi egentlig producere herhjemme? Og så har Salling købt op i Baltikum. En supermarkedskæde samt to gutter på størrelse med Pyrus. Hvad kan det betyde for Salling? Og måske for dig? Til sidst skal vi ind i DSV's bestyrelseslokale. Fordi her har det angiveligt gået hedt for sig. Magtkampe og kaos er overskriften. Vært: Ulrik Rosenkvist Schultz. Fast gæst: Sune Aagaard. Medvirkende: Peter Ernstved Rasmussen, podcastvært og redaktør på OLFI og Anne Malberg Horsager, programdirektør for DTU's bestyrelsesuddannelser.

Merkelig strategi

Eller kjent deg tappet etter en samtale du ikke ville ha? Å sette grenser er ikke bare viktig – det er helt essensielt for å skape et liv i balanse. I denne episoden dykker vi dypt inn i hvorfor grenser er selve grunnlaget for sunne relasjoner, selvtillit og egenkjærlighet. Vi snakker om hvordan du kan lytte til deg selv, ta ansvar for egne behov og sette grenser med kjærlighet – både for deg selv og for de rundt deg. Lære hva som skjer når du tilpasser deg istedenfor å sette grenser, og at du er et godt menneske, og du kan si nei. Klare grenser kan gi deg mer frihet, trygghet og ærlighet i livet ditt. Fordi når du tar vare på deg selv, har du enda mer å gi til andre.

Intet siger hygge med familien som babyer, blod og bordeller... Sæson 10 er officielt søsat, og vi lægger ud med en kategori, der er lige så oplagt, som den er direkte uappetitlig: BABY OMBORD! Altså, VHS'er med babyer på godt og ondt. Mest ondt. Vi kommer eksempelvis forbi alt fra parasitære fostre og hævngerrige kloakbabyer til... John Travolta i en “komedie”, ingen bad om. Niels sparker døren ind med den franske 'Baby Blood' (1990) (eller som den hedder på fransk, 'Baby Blood') – en film, der måske burde være en kunstnerisk kommentar til moderskab, men som i praksis mest er en splattet omgang bodyhorror. En kvinde bliver besat af et foster med en blodtørstig personlighed, som ikke bare kræver ofre, men også har stemme af Gary Oldman, fordi selvfølgelig. Ask følger trop med ultralavbudget-kultfilmen 'The Suckling' (1990), hvor et aborteret foster havner i en kloak, muterer og vender tilbage for at massakrere folk i et bordel-skråstreg-abortklinik. En fuldstændig naturlig udvikling af begivenheder, hvis man spørger filmens manuskriptforfatter. Sonny afslutter aftenen med et dristigt træk: 'Look Who's Talking Too' (1990). Babyen fra etteren er tilbage, nu med en søster med Roseanne Barrs stemme. Fordi verden ikke har lidt nok. Undervejs snakker vi også om vores egne forhold til babyer (spoiler: Ask er ikke fan), og så finder vi frem til den chokerende sandhed – alle film i aften er fra 1990. Er det en konspiration? En filmisk feberdrøm? Eller bare en tilfældighed, der beviser, at 1990 var babyfilmens apex som konsekvens af 80'ernes babyboom? Uh… 'Baby Boom'! Sæson 15 har fundet sin opfølgende babykategori! Sæt dig godt til rette i barnevognen, spænd sutten fast, og gør dig klar til en filmaften, du ikke vidste, du manglede. Og selvfølgelig – en kæmpe tak til alle jer i Klub Moviebox, der holder os flydende i det kaotiske hav af bizarre film. Uden jeres Patreon-støtte var vi efterladt i filmhistoriens højstol, tvunget til at savle ned i tomme VHS-kassetter. Vil du også gerne støtte os i vores utrættelige VHS-odyssé, så hop her ind: https://www.patreon.com/c/moviebox God fornøjelse! Med venlig hilsen, Casper, Niels, Ask og Sonny

Den "noen" som må fortelle folk om Jesus, i ord og handling, er du og meg. Selv i en verden som i disse dager virker oppslukt av destruktivt mørke. Ja, spesielt nå.Fordi vi befinner oss ved et veiskille, hvor vi må velge mellom å følge mørket eller lyset i livene våre. Vi har fått mye bevis de siste dagene på hva mørket kan utrette.Hvorfor ikke gjøre alt vi kan for å se lysets kraft?Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen! Kristi forklarelsesdag /SexagesimaHver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre dersom ingen forkynner? Og hvordan kan noen forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor herlig lyder fottrinnene av dem som bringer godt budskap! Men ikke alle var lydige mot evangeliet. Jesaja sier: Herre, hvem trodde vårt budskap? Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.Paulus' brev til romerne 10, 13-17

Hvorfor kan avtaler inngås smidig og med betaling etter levering? Fordi vi stoler på at alle gjør opp for seg, og fordi vi har effektive løsninger når betaling uteblir. Hvordan ville Norge vært uten velfungerende inkasso? Steinar Nielsen, administrerende direktør i Intrum og Rolf Eek-Johansen, administrerende direktør i Kredinor er ukens gjester. Episoden kan inneholde målrettet reklame, basert på din IP-adresse, enhet og posisjon. Se smartpod.no/personvern for informasjon og dine valg om deling av data.

Kjetil Grutle fra Enslaved og mister Hellbutcher himself, Pelle Gustavsson sammen på en scene foran gærne Maiden-fans på Karmøy. Dette må du høre.Livepodkasten ble tatt opp under årets Hallowed be thy Kopervik, en endags Iron Maiden-festival med quiz, to Gammal Maiden livepodkaster og konserter der både Kjetil og Pelle sang sammen med bandet Audrey Horne på henholdsvis "Remember Tomorrow" og "Killers".Hør Kjetil fortelle om bandet Enslaved og dets spede begynnelse da han stagedivet og "traff" gitarist Ivar Bjørnsson for første gang på Artch-konsert.Kanskje har du sett det legendariske TV-innslaget på SVT der "brödrerna hårdrock" viser rørende engasjement for sine helter i Iron Maiden. Pelle er han ene, og han leverer minst like mange one-linere i løpet av disse 40 minuttene på scenen med Gammal Maiden i Kopervik.Hvorfor Empire of the Clouds? Fordi den er lengst, og dermed MEST Maiden, ikke sant? Nobrainer.

Ulrik har været til World Economic Forum i Davos - og han frøs. Hør hvordan det gik, da verdensledere og topdirektører mødtes for at diskutere verdenssituationen. Og hør, hvorfor virksomheder som Velux, Grundfos og Carlsberg er at finde i alpebyen. Vi taler også om Trumps toldtrusler, som han igen luftede i Davos - fordi hvad betyder de helt reelt for danske virksomheder og os alle sammen? Og så vender vi situationen i Ørsted. Over de seneste år har selskabet tabt flere hundrede milliarder i værdi. Er ledelsen færdig? Og hvad tænker finansministeren? Fordi nogle gange glemmer vi, at Ørsted er ejet af den danske stat - os alle sammen. Vært: Ulrik Rosenkvist Schultz. Fast gæst: Sune Aagaard. Medvirkende: Jacob Aarup-Andersen, CEO for Carlsberg, Lars Petersson, CEO for Velux, Ulrik Gernow, COO for Grundfos og DR's økonomikorrespondent Casper Schrøder.

Kan dufte åbne døren ind til dele af din barndom, som du egentlig har fortrængt? Ja, siger komiker, forfatter og debattør Farshad Kholghi. Som 13-årig kom han til Danmark som flygtning fra Iran. Hans fokus blev at lære dansk og blive dansk så hurtigt som muligt. - Det handlede om at overleve. Fordi jeg havde oplevet så mange forfærdelige ting med islamisterne og mullaherne, så fortrængte jeg alt det med, at jeg var flygtning og kom fra Iran. Jeg lukkede det hele ned, fortæller Farshad Kholghi.Det bliver duftesansen, der åbner døren ind til sin barndom mange år senere. For da han begynder på universitet anbefaler hans daværende kæreste ham at besøge en iransk restaurant på Vesterbrogade i København. Idet han åbner døren ind til restauranten, sker der noget. - Jeg blev ramt af den samme duft som i min farmors køkken. Det ramte mig. Jeg var rørt og ekstremt forvirret. Det var en åbning til et nyt kapitel. Jeg kunne sige til mig selv: Det er fint nok. Du har fortrængt det. Men nu er du stærk nok til at komme videre. Så åbn døren. Der er noget dér, du kan bruge i dit liv, fortæller Farshad Kholghi. Programmet sætter også fokus på følgende:- Kholghis døtre er døbt - men hvad med ham selv?- Er det Gud, der sender livskriser til os, som vi skal lære af? - Var det et mirakel? Min kone havde kræft. Pludselig var det væk.

Flat earth teorien er i medvind som aldri før, og faktisk tror flere millioner mennesker nå at jorden er flat. Hvorfor? Fordi ingen kan vise kurven. Er det noe i dette? Konspirasjonspodden tar en titt. Ansvarlig redaktør for denne episoden er Kristin Ward Heimdal. I serien "Gull fra arkivet" plukker Bjørn-Henning og Fredrik udiskutable høydepunkter fra Konspirasjonspoddens rikholdige katalog og sprer budskapet til gamle og nye lyttere. Alle episodene av Konspirasjonspodden hører du eksklusivt hos Podme. Episodene i serien kan inneholde invitasjoner eller referanser til eventer som allerede er avholdt. For oppdatert informasjon om Konspirasjonspodden, følg oss på Instagram: konspirasjonspodden_official/ eller hør ferske episoder her: podme.com/no/konspirasjonspodden. Hør alle episodene fra Konspirasjonspodden eksklusivt hos Podme. Prøv gratis på podme.com.

Statsministeren havde indkaldt A-kæden af topdirektører til ekstraordinært møde omkring Trumps toldtrusler - så vi indkalder til ekstraordinær episode af Sorte tal. Fordi hvad var på dagsordenen? Hvordan forholdte de danske topdirektører sig ovenpå orienteringen? Er det stilhed før stormen - eller skal vi virkelig bare slå koldt vand i blodet? Og hvor mange kroner og øre drejer det sig om, skulle Trumps trusler blive til virkelighed? Få svar på alle dine spørgsmål lige her. Vært Ulrik Rosenkvist har hevet økonomikorrespondent Casper Schrøder i studiet kort efter haste-Trump-mødet.

Velkommen til nye Tanker for søndagen, når juleferien også råder på Document, så denne gangen blir det en kort tanke, formulert skriftlig ... Vi er i «mellomdagene», den tiden mellom jul og nyttår da dagene liksom forsvinner inn i hverandre. Noen av oss har nettopp feiret en fantastisk jul og ser frem til en nyttårsaften full av feiring og glede. Andre er takknemlige for at julen har passert og samler krefter for å møte det nye året. Det kan se så annerledes ut for oss. Våre liv og forutsetninger er så forskjellige, og vi ser frem til året 2025 med så forskjellige følelser. Men det er én ting som aldri endrer seg: Hvis du gir opp, kan det aldri bli bedre. Selv ikke det mørkeste mørket er permanent. Og mørket er også ganske maktesløst: Selv den minste lille flamme er nok til å fordrive den mørkeste vinternatten. Ja. Det høres selvfølgelig ut som en klisjé. Og nei. Jeg vet at det ikke føles slik når du er på det punktet hvor du faktisk begynner å tvile på at lyset kommer tilbake. Når livet føles tomt og fruktløst. Det siste var godt kjent for Jesus. Hans misjon på jorden så lenge ganske fruktløs ut, og hans liv – og forkynnelse – endte i katastrofe. Slik så det i hvert fall ut i starten. Men du og jeg vet at det var en fortsettelse. Selv døden var ikke slutten, og det viste seg så mye bedre enn noe menneske kunne ha forestilt seg. Derfor kan vi ta Jesu ord på alvor når han oppfordrer deg og meg til ikke å gi opp. Selv om vi ikke ser resultatene vi ønsker. Ja, selv om vi kanskje ikke ser noen resultater i det hele tatt. Ikke med det første og kanskje ikke på lenge. Men ting tar tid. Det er bare sånn det er. Selv om du og jeg ofte ber den bønnen: «Gud, gi meg tålmodighet. Men nå!», er det ikke slik det fungerer. Enten det er resultater i våre lokalsamfunn, i våre fysiske liv eller i våre åndelige liv. Jesus visste det, og han prøvde å fortelle det til menneskene som kom for å lytte til ham. Og i evangeliet etter Lukas står det skrevet: Nyttårsdag / Jesu navnedag Han fortalte denne lignelsen: «En mann hadde et fikentre som var plantet i vingården hans. Da han kom for å se etter frukt på det, fant han ingen. Han sa til gartneren: Nå er det tredje året jeg kommer og leter etter frukt på dette fikentreet, uten å finne noe. Hogg det ned! Hvorfor skal det stå der og suge ut jorden? Men gartneren svarte: Herre, la det stå dette året også, så skal jeg grave omkring det og gjødsle det. Kanskje det da vil bære neste gang. Hvis ikke, får du hogge det ned.» Lukas 13, 6-9 Jesus snakker om fikentreet som ville trenge et år med kjærlig omsorg for å bære frukt. Hadde han snakket om et oliventre, ville det tatt enda lengre tid. Et oliventre bærer sin beste frukt først etter hundre år. Med andre ord: Den som planter et oliventre, vet at det er hans barn og barnebarn som skal høste fruktene av arbeidet han selv legger ned. Likevel er jorda dekket av grønne olivenlunder. Fordi mennesket vet at det vil være en fremtid. Om et par dager er det tydelig når vi går inn i et nytt år. År 2025. Hva det året vil bety for oss, vet vi ikke nå. Men i løpet av året som nå går mot slutten, har vi sett at store endringer er mulig. Det tilsynelatende umulige kan faktisk skje, og lyset som så lenge har sett ut til å avta i styrke, kan være på vei tilbake til verden. Men du og jeg er også deler av den større sammenhengen. Du og jeg er deler av Guds familie; sammen skaper vi fremtiden, og sammen går vi mot målet vårt. Det lysner i horisonten. Et nytt år nærmer seg. Sikkert fullt av utfordringer, men også av muligheter. Så ta vare på deg selv i løpet av det kommende året, kropp og sjel. Ta vare på deg selv og dine, og hold ut. Neste år på denne tiden kan vi vurdere fruktene. Og noe sier meg at vi har en lys fremtid foran oss – og at Gud trenger nettopp deg for å omsette mulighetene til virkelighet. Gud velsigne det nye året, og Gud velsigne deg!

Visste du at det å kjøpe oppbevaringsbokser er en av de største ryddefellene?Hvorfor? Fordi det første steget i en ryddeprosess ikke handler om organisering, men om å gi slipp på ting du ikke trenger. I dagens episode av Ryddepodden lærer du hvordan du starter riktig.LAST NED DIN "GI SLIPP-GUIDE" - 100 ting du kan kvitte deg med, med god samvittighetLAST NED DIN GRATIS steg-for-steg-guide herTrenger du mer hjelp fra Linn?Medlemsportalen Ryddeuniverset – https://www.linnmarie.no/ryddeuniversetFå orden på kleskaoset – minikurs her Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvilket år har Novo haft? Hvordan var det nu lige med Carlsbergs russiske hovedpine og den grønne nedtur? Og kan I huske, da DSV overtog hele verden? Sorte tal inviterer til nytårskur. I dagens anledning har vi inviteret et veloplagt nytårspanel, der vender 2024. Og smager på det! Fordi vi slutter året af med en nytårsmenu bestående af retter, som Sorte tals huskok har skabt på baggrund af årets største erhvervshistorier. Bon appétit - og godt nytår! På genhør i 2025. Vært: Ulrik Rosenkvist Schultz. I nytårspanelet sidder Sune Aagaard, erhvervsjournalist og rådgiver. Marianne Dahl, senior advisor i BCG og tidligere direktør i Microsoft. Mette Østergaard, direktør for PA i Dansk industri samt Kieran McLaughlin, kok på Restaurant Pauli. Nytårsindspark fra Per Hansen, investeringsøkonom hos Nordnet og Mikkel Emil Jensen, senioranalytiker i Sydbank.

Ledelse, miljø og socialt ansvar. Det kunne måske lyde lidt som en pose med lidt "fluffy" begreber, nogen valgte at putte i en pose og kalde ESG. Fordi de er vigtige, men også svære at håndtere hver for sig og sammen. Men tag ikke fejl. ESG fylder enormt i virksomhedsverdenen, for det er ophøjet til lov, bøderne for ikke at overholde indberetning er enorme, OG så er der kæmpe fordele ved at tage det seriøst. Både ift. medarbejdertilfredshed, effektivisering og branding – men også store udfordringer. Hør Finans Weekend og bliv klogere på hvordan, og hør Sille Wulff Mortensen fortælle om den nye Impact-podcast på Finans. Gæst: Sille Wulff, journalist med fokus på ESG og podcastvært på Impact, Finans. Vært: Mads Ring. Producer: Kasper SøegaardSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Olec og Per snakker om hvordan de ville gjort det som statsministere. Fordi, vi har gjest! Han har jobbet i Verdens Helseorganisasjon, er partileder og tidligere utenriksminister, og nåværende statsleder. Statsminister Jonas Gahr Støre er på besøk!vHos oss snakker han om det å ta ting personlig og hvordan man står i press fra alle kanter. Vi snakker om synet på politikere, lavterskeltilbud innenfor kultur og hvorfor det ikke alltid er like smart å gi etter for sitt eget temperament. Vi er innom rus i julen, og hvordan man føler seg maktesløs i en utrygg verden. Og, vi snakker selvfølgelig om mental helse og status på oljeeventyret. Velkommen! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bioregulator peptider som gjør at du lever lengre med verdens største forsker innenfor peptider. Hva om det finnes en metode for å bremse, og reversere aldringsprosessen, uten dyre behandlinger eller ekstreme inngrep? Hva om det finnes noe som er helt uten bivirkninger som kroppen opplever som ren næring? Hva om det finnes noe som vil forandre hvordan du ser på aldringsprosessen? Lurer du på om det finnes noe der ute som kan bremse aldringsprosessen? Svaret kan ligge i noe så lite, men så veldig kraftfullt som bioregulator peptider. Bioregulatorpeptider har fanget oppmerksomheten til forskere, biohackere og helseeksperter over hele verden. bli med oss på en reise inn i fremtidens helse og ungdommens kilde – det er på tide å oppdage kraften i bioregulatorpeptider.I dag er vi så heldige og litt «starstruck» fordi vi har med oss selveste Dr. Bill Lawrence. Han er 77 år, men har en biologisk alder på 23 år. Vi hører fra mange leger vi snakker med at de skulle ønske de kunne få tilgang på hans protokoller. Fordi de virker!! Dr. Bill Lawrence kan mest om bioregulator peptider i verden. Han er en Amerikansk biogerontologist med en Jurispurudence Dergee fra UCLA. Og en MS i Psychology og en PHD i Nutritional Science. De siste tre tiårene har hans fokus vært "Human longevity research and interventions for optimal life and healthspan".Lær om:Hva er peptider? peptider er i vinden, vi må forstå hva disse aminosyrene er, og hvordan velge riktig.Hva er syntetiske peptider? Og hvordan virker de og skiller seg fra bioregulator peptider? Vladimir Khavinson er kjent for oppdagelsen, eksperimentelle og kliniske studier av nye klasser av peptidbioregulatorer samt for utviklingen av bioregulerende peptidterapi, Dr Lawrence jobber med hans studier i dag.Hva er bioregulatoriske peptider som Dr Bill jobber og forsker på? Hvordan blir de produsert? Hvor blir de produsert fra? Hvordan tar du de? Hvordan blir de tatt opp i kroppen? Hva betyr det at de er organ spesifikke? Hvor mange peptider brukers? Hva brukes de forskjellige til og hvordan brukes de? Hvorfor er de så virkningsfulle?Hva er forskjellen på Bioregulatoriske peptider, syntetiske peptider og andre livsstils tiltak for bedre helse?hvordan kan Bioregulatoriske peptider redusere fare for sykdom i hjerte, hjerne osv og kan de redusere plakk i arteriene?Hvor lenge har peptider blitt brukt på mennekser, når startet dette?Er det noen peptid bioregulator som kan hjelpe for vektnedgang? Eller må vi da over på de syntetiske peptidene? For eksempel semaglutider som Ozempic og Wegovy. men flere også syntetiske som selger vekt nedgang.Hva har Dr Bill sett i sine studier når det kommer til reversering av alder og hva kan han vise med egen helse?Hvordan måler vi biologisk alder?Hva er telomerer? Hvorfor er lange telomerer et viktig mål, når blir de kortere og hvordan knyttes dette til sykdom som Alzheimer og diabetes, hvordan er de et alderstegn og kan de bygges opp? Hans studier på hvordan hans egne med peptider er blitt lengre og således hans bilogikse alder sammen med 150+ andre i hans kliniske studier. Hvordan påvirker stress telomerene våre?Hva gjør bioregulator peptidene så unike og må du bruke dem hele livet om du velger å starte med dem? Dr Bill melder han tror han skal bli 110 år - m inst - han danser, og lever et godt liv, blir aldri syk, jobber 12 timer + i døgnet og føler seg på topp.Hvordan kan du starte din peptidprotokoll, hvilke peptider skal du bruke, hvor lenge skal du bruke dem, og hvilke skal du starte med? animalske og plantebasrete peptider. Khavinson brukte animalske baser for å gjennoppbygge organer i kroppen. Opprinnelsen er Russland, nå kan du bestille disse fra Profound Health i London.Hvilke forhåndsprøver trenger du for å komme i gang? hva skal du kjøpe. Hvilken pakke av peptider går på longevity?Hva er fordelen ved å måle hvor gamle de forskellige organene i kroppen er? Hva kan du lære? Hvorfor er det ingen som er med i studien som vil slutte? Hvor mange ser gode resultater?Hva er målene med studiene? Hva er kriterier for å være med? Når kan man begynne å kjenne på resultater? hva koster dette?FDA holder seg unna bioregulator peptiden fordi dette er mat.Hvordan virker Peptider i forhold til menopause, Peptider og testostoron for denne fasen.Hva er bivirkninger ved bruk av syntetiske peptider, og hvorfor er bioregulatoriske peptidene bedre siden disse er mat og uten side effekter!!Når bør/kan man starte med peptider? vil du se yngre ut også ved å bruke Peptider?Lær om Dr Lawrence studier, hvor fort ting vil merkes av endringer på telomerer og organfunksjoner.Hva tar Dr Bill av supplementer selv, ved siden av peptider? Og hvilke andre livsstilsvalg er viktige for å leve friskt, sunt og lenge? Få med deg hans beste tips for å redusere biologiske alder.Takk til våre samarbeidspartnere:SKINOME HUDPLEIE: Skinome.com Rabattkode: Biohackinggirls20KOLLAGEN: Osloskinlab.no rabattkode: Biohacking70BLI med på vårBIOHACKING WEEKEND 2025: https://kongresspartner.no/no/biohacking-weekend-2025

Andreas Nellemann Bom blev 21 år gammel. Han døde i sommer. På sit værelse hjemme hos sin mor. Som 14-årig begyndte Andreas at tage de dødelige piller opioider, som flere og flere unge herhjemme bliver afhængige af. Det var dem, der slog ham ihjel. I dette afsnit af 'Du lytter til Politiken' fortæller Nana Wad historien om sin søn. Hvor svært det var at opdage misbruget. Og hvor efterladt hun følte sig af sundhedsvæsnet. Derfor kommer hun med et opråb midt i sorgen. Fordi hun vil forhindre, at det, der skete for Andreas, sker for andre. At forældre og unge forstår, hvor farligt det er at tage opioider. Og at det kan være livsfarligt at stoppe med at tage dem.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er det i orden, at Noah melder afbud til en eksamen, fordi han har fået klimaangst Og er det okay, at Alma trækker sig fra gruppearbejdet, fordi hun ikke lige er i humør? Mistrivsel er blevet en trumf, vor tids unge til enhver tid kan spille for at slippe for ubehag. Det kan man læse i en ny bog skrevet af Birgitte Vedersø, som har mere end 30 års erfaring som gymnasielærer og rektor.  Men det er ikke de unges skyld, fortæller hun i dette afsnit af 'Du lytter til Politiken'. Det er forældrene og skolerne, der svigter dem. Fordi mange ikke kan bære, at deres børn skal opleve svære følelser. Og fordi skolerne ikke tør insistere på, at de unge også skal prøve det, der falder dem svært. Men faktisk har skolen en kur. Vi har bare glemt den.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Julija Navalnaja står på scenen ved sikkerhedskonferencen i München. I en mørkeblå jakke og med blond, tilbagestrøget hår og med chokket tegnet i ansigtet. De russiske myndigheder har netop meddelt, at hendes mand, Aleksei Navalnyj, er død. I over tre år har han været selve ansigtet på modstanden på Vladimir Putins styre og er blevet flyttet fra det ene russiske fængsel til det næste. Nu får vi endelig at vide, hvordan Putins styre systematisk forsøgte at klemme oprøret ud af Navalnyj. Det står i de beskrivelser, han fik smuglet ud af fængslerne, og som er med i hans selvbiografi, som udkommer i dag. Dagens gæst i 'Du lytter til Politiken' er Politikens internationale kommentator Michael Jarlner, som har læst bogen og interviewet Julija Navalnaja. Han har blandt andet spurgt hende, hvorfor hun og hendes mand egentlig vendte tilbage til Rusland.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dagens podcastafsnit snakker vi om, hvad der er under sengen. Vi fortæller det helt perfekte antal kastanjer, som du må samle. Vi prøver en Dua Lipa drink. Og så søger vi de gladeste stemmer og dem, som præsenterer sig med kælenavn, når de tager telefonen.

Statsminister Mette Frederiksen efterlyser fra Folketingets talerstol, at flere danskere går på gaden for at støtte Israelerne. Fordi jøder er det folk, der pt er mest udsat for trusler i Danmark. Har statsministeren ret? Savner du flere pro-israelske demonstrationer? En meningsmåling fra DR viser, at en ud af tre danskere ikke vil, ikke tør, mene noget i konflikten mellem palæstinensere og jøder. En anden måling fra Jyllands-Posten viser, at 14 % kalder Hamas terrorangrebet 7. oktober i Israel for "en berettiget handling". Tør du blande dig i debatten? Eller holder du mund? Hvordan blev den diskussion om konflikten i Gaza så krigerisk i Danmark? Du kan ringe ind fra 12:15-13:30 på 7021 1919 eller send en sms til 1212. Medvirkende: Morten Dahlin, kirkeminister (V), Jair Melchior, rabbiner, Sikandar Siddique, Frie Grønne, Özlem Cekic, generalsekretær, Brobyggerne, Mahmoud Mohammed Mansour, jurastud., dansk-palæstinenser, Stefan Sløk Madsen, far og underviser og Rafi Ashraf, dansk-israeler. Vært: Gitte Hansen.

Romantisk kæreste weekend på et dejligt spahotel lyder som en dejlig oplevelse for de fleste af os, men den intensive tid sammen kan også vække svære følelser og vi kan opleve at det negative mønster som vi prøver at få en pause fra, kan tage med på turen og vi kan ende med at tage skuffede derfra, uden den gode oplevelse, som vi tog afsted for at få

Hvor er vi egentlig på vej hen, når vi lader kunstig intelligens skrive vores tekster, lave vores kunst og gætte vores inderste ønsker? Er vi simpelt hen ved at afskaffe os selv? Og risikerer vi at ende som passive instrumenter, de intelligente algoritmer kan spille på, fordi de ved præcis, hvilke knapper, der tilfredsstiller vores nedarvede instinkter og luller os i søvn? Eller er kunstig intelligens en chance for endelig at gøre verden mere lige. Fordi den deler ud af en rigdom, vi ofte overser. Nemlig adgangen til viden – og muligheden for selv at komme til orde. Nogle siger det ene. Andre det andet. Dagens gæst i 'Du lytter til Politiken' siger på en måde begge dele. Anders Søgaard er – blandt meget andet – professor i kunstig intelligens og forfatter til en ny bog med titlen 'Maskinerne kommer indefra'. Og hvad kunstig intelligens ender med at blive, bestemmer vi faktisk selv, siger han.See omnystudio.com/listener for privacy information.

'Gift ved første blik' er tilbage med en ny sæson. Derfor udkommer Poptillægget med et særafsnit hver uge under hele sæsonen, hvor vi diskuterer det aktuelle afsnit, analyserer arketyperne og taler om deres kærlighedssprog. I denne uge zoomer vi dog lidt ud, og undersøger hvorfor det egentlig føles så vigtigt at analysere og tale om. Måske fordi vi nu selv hele tiden kaster os ud i forbindelser til folk på skærm?See omnystudio.com/listener for privacy information.

I går blev der så sat navne på en håndfuld nye ministre i en større rokade med flere overraskelser. Og med den opspænder Mette Frederiksen også sit usædvanlige regeringsprojekt med de gamle modstandere i Venstre og Moderaterne, fortæller Politikens politiske analytiker Elisabeth Svane, som er dagens gæst i 'Du lytter til Politiken'. Fordi fra nu af gælder det på den ene side om at få gennemført, hvad regeringen egentlig blev dannet til - at enes hen over midten - og på den anden side om at give de tre partier plads til hver især at markere sig mere frit frem mod næste valg.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Aldrig før i menneskets historie har det været så let at finde præcis den musik, de rejser, restauranter og andre oplevelser, som falder i ens smag. Fordi algoritmer på Instagram og Tik Tok foreslår os noget, der ligner det, vi før har kunnet lide. Det gør selvfølgelig livet lettere og mere behageligt, men det gør også at sangene bliver kortere og lyder mere ens, og alt fra caféer over tøj og til mad, film og tv-serier ligner hinanden mere og mere. Dagens gæst i 'Du lytter til Politken' er Politikens Emilie Mørk, som blev overrasket over, hvor meget algoritmerne får os til at efterligne hinanden og gentage os selv, da hun læste bogen Filterworld, om hvordan algoritmerne filtrerer verden for os.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Selvfølelse er et omdiskutert begrep, og et begrep som florerer i selvhjelps-litteraturen. Det er et vell av definisjoner og raske veiledere for å oppnå bedre selvfølelse, men hva vet vi egentlig om dette psykologiske konseptet? Vi hører om selvfølelse hele tiden, men ville du klart å definere det?Kort sagt kan man kanskje påstå at selvfølelse er bevissthetens immunsystem; det gir styrke, motstand og evnen til å vokse. Vi trenger kroppens immunforsvar for å bekjempe bakterier og virus, og vi trenger psykens immunforsvar for å håndtere livets vanskeligheter.Fordi selvfølelsen er såpass viktig for vår psyke, er det verdt å se nærmere på tema, og jeg vil angripe tematikken ved å bryte den ned til seks komponenter.Innledningsvis vil jeg påstå at selvfølelse i bunn og grunn er et konsept som omfavner en ganske enkel kjensgjerning eller idé – vi har alle rett til å eksistere. Av dette følger det at god selvfølelse gjør at vi hevder denne retten og tar skritt for å oppnå den. På den annen side, når vi lar vår rett til å eksistere overstyres, har vi lav selvfølelse. Med det utgangspunktet kan vi dykke videre ned i fenomenet og utforske de ulike bestanddelene i god selvfølelse. Velkommen skal du være! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Der er sket det, der bare ikke måtte ske. Det jeg har frygtet allermest, og samtidig ikke troet på, nogensinde ville ske. Fordi, jeg tror på kærligheden og har mærket og nydt den sammen med Carl, gennem de sidste tre år. Jeg har valgt at dele den triste nyhed med jer om, at Carl og jeg ikke længere er kærester, fordi jeg ved, hvor mange der selv lider i ligende situationer. Og jeg vil gerne turde dele, både når det går godt, og når det som nu, gør uendeligt ondt. Jeg deler også, for at give mit eksempel på, at turde træffe svære valg, når følelser og "det rigtige valg" ikke er et match. Jeg tror på, at sand glæde opstår, når vi ikke blot vælger det der føles godt her og nu. Men træffer vores beslutninger med afsæt i en højere moral, og viser hensyn til dem omkring os. I dette tilfælde, elsker Carl og jeg hinanden så højt, at vi ikke vil se den anden lide i et kompromis, der er alt for stort. Alt er omskifteligt, og vi har nydt hinanden lige op til dette nye kapitel hver for sig. Jeg slipper aldrig min tro på, at kærligheden sejrer, selv når formen ikke gør.

Viimastel nädalatel on meedias ilmunud mitmeid lugusid elektriautode kohta, mis ühel või teisel viisil toovad välja erinevaid probleeme. Üks neist ka meie sulest, kus uurisime, kas Saksamaa ja teiste riikide tehnoülevaatuste statistika väga kehvad tulemused elektriautodel on suur probleem? Aga muidugi mitte ainult sellest. Tarmo on hull fomo ja probleem Fordi uue mudelinimega. Martinil ei ole, aga tema tahab lauale tuua Rapla kuulsad kummipostid. Räägime ka võltsitud Ferraridest ja muidugi automüügi tulemustest. Saatejuhid on Tarmo Tähepõld ja Martin Mets Geeniuse uudisteportaalist.

Har i været i et forhold over en årrække, så kender i det nok, når man kan sidde der sammen, men ikke aner hvad man skal tale om. Det er mærkeligt, det er tabuiseret, og så er det heldigvis muligt at komme igennem. I denne episode giver vi dig indspil til at få samtalen i gang i parforholdet igen. Ikke den om madpakker og praktik, men den om interessere for hinanden, og for jeres fælles liv og værdier ❤️ Fordi det er vigtigt og fordi vi ofte glemmer det undervejs i hverdagen. God lyttelyst Kærlig hilsen Nana og Pernille

Fluent Fiction - Norwegian: Discovering 'Kos': A Cultural Bonding Story in Oslo Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:fluentfiction.org/discovering-kos-a-cultural-bonding-story-in-oslo Story Transcript:Nb: Oslo lysnet. Dagen våknet. Det var torsdag. Astrid, Ole, og Ingrid var bestevenner. De bodde i Oslo. De hadde en utenlandsk venn. Han het Juan. Han var fra Spania.En: Oslo started to brighten. The day woke up. It was Thursday. Astrid, Ole, and Ingrid were best friends. They lived in Oslo. They had a foreign friend. His name was Juan. He was from Spain.Nb: Denne dagen møttes de alle i Frognerparken. Solen smilte. Trærne var grønne. Vennen fra Spania, Juan, var forvirret. Han spurte, "Hva er 'kos'?". Ingen ord på spansk betydde 'kos'.En: That day, they all met in Frogner Park. The sun was smiling. The trees were green. Their friend from Spain, Juan, was confused. He asked, "What is 'kos'?" No words in Spanish meant 'kos'.Nb: Astrid begynte å forklare. Hun sa, "Å 'kose' seg kan være mange ting". Hun viste Juan sin kaffekopp. "Dette er 'kos' for meg", sa hun. Hun likte å drikke kaffe. I solen. Med musikk. Med venner.En: Astrid began to explain. She said, "To 'kos' can mean many things." She showed Juan her coffee cup. "This is 'kos' for me," she said. She liked to drink coffee. In the sun. With music. With friends.Nb: Så tok Ole sin tur. Han pekte på hunden sin. "Dette er 'kos' for meg", sa han. Han likte å leke med hunden. I parken. På ettersommeren. Med vennene sine.En: Then it was Ole's turn. He pointed to his dog. "This is 'kos' for me," he said. He liked to play with the dog. In the park. In late summer. With his friends.Nb: Til slutt snakket Ingrid. Hun holdt en bok. "Dette er 'kos' for meg", sa hun. Hun likte å lese. I skyggen av et tre. I godt selskap.En: Finally, Ingrid spoke. She held a book. "This is 'kos' for me," she said. She liked to read. In the shade of a tree. In good company.Nb: Juan ble glad. Og litt mindre forvirret. Han forsto litt mer. Det var ikke et perfekt oversettelse. Men han forsto konseptet.En: Juan became happy. And a little less confused. He understood a little more. It wasn't a perfect translation. But he grasped the concept.Nb: De satt i parken. De snakket. De lo. De hadde det gøy. Juan opplevde 'kos'. Han fikk nye minner. Han skjønte at 'kos' er viktig i Norge.En: They sat in the park. They talked. They laughed. They had fun. Juan experienced 'kos'. He gained new memories. He realized that 'kos' is important in Norway.Nb: Da solen gikk ned, dro de hjem. Juan sa, "Takk for at dere lærte meg 'kos'". De smilte. De var glade. De hadde hatt en fin dag. De hadde delt 'kos'.En: As the sun went down, they went home. Juan said, "Thank you for teaching me 'kos'." They smiled. They were happy. They had had a nice day. They had shared 'kos'.Nb: Og Juan, vel, han lærte at å 'kose' seg ikke alltid trenger en oversettelse. Det handler om å nyte. Nyte livet. Nyte selskap. Nyte øyeblikket. Og Juan, vennen fra Spania, opplevde akkurat det.En: And Juan, well, he learned that enjoying oneself doesn't always need a translation. It's about enjoying. Enjoying life. Enjoying company. Enjoying the moment. And Juan, the friend from Spain, experienced just that.Nb: Historien slutter der. Oslo mørknet. Dagen sovnet. Men vennskapet til Astrid, Ole, Ingrid og Juan vokste sterkere. Fordi de delte 'kos'. Og 'kos', det er et stykke av Norge.En: The story ends there. Oslo darkened. The day fell asleep. But the friendship of Astrid, Ole, Ingrid, and Juan grew stronger. Because they shared 'kos'. And 'kos', that's a piece of Norway. Vocabulary Words:started: lysnetbrighten: lysneday: dagwoke: våknetThursday: torsdagbest: bestfriends: vennerforeign: utenlandskfriend: vennSpain: Spaniapark: parksmiling: smilendetrees: trærgreen: grønneconfused: forvirretasked: spurtewords: ordmean: betyexplained: forklartemany: mangethings: tingshowed: vistecoffee: kaffecup: koppliked: liktedrink: drikkesun: solmusic: musikkpointed: pektedog: hund

Svaret er NEI!! Nå er det mai og vi skal prate om DATING Spørsmålet mange lurer på er: Er det vanskelig å finne kjærligheten på nytt? I denne måneden er jeg så heldig å ha med Solveig som gjest - og vårt budskap er: Ikke mist håpet! Tro på at du vil treffe den store kjærligheten igjen! Lytt og bli inspirert av denne ukens dating tema: Skammen av å være ensom selv om jeg har familie og venner, og savnet etter den ENE spesielle. Denne episoden vil hjelpe deg å bli bevisst hvilke egenskaper i deg selv som er gode å ta i bruk for å få det til i dating og kjærlighet.

Hva handler sosial angst egentlig om? En redsel for å bli bedømt negativt ligger vel kanskje ved kjernen. Men lege, professor og hypokondriekspert, Ingvard Wilhelmsen, mener dette kan defineres enda enklere.Sosial angst, sier Wilhelmsen, handler egentlig om kun én ting: «Hva synes folk om meg?» Så spør han selv:– Er det egentlig viktig?En fobiker vil trolig svare ja. Men Wilhelmsen vil si nei. Fordi han vet man aldri vil få noe klart svar på hva andre tenker og mener om en.Man kan følge med på hva folk sier. Man kan tippe hva de tenker. Man kan tolke utsagn eller mangelen på utsagn.Man kan ta post mortem-øvelsen – dissekere hele selskapet i ettertid for å finne ut hva hver og enkelt synes.– Men problemet er: Du kan aldri få greie på det. Det er prinsipielt utilgjengelig. Og hvorfor skal man bruke tiden på det? Selv om du dybdeintervjuet alle som én om deres mening om deg, kan du ikke vite om de snakker sant, sier Wilhelmsen, og sannsynligvis så har han rett. Men likevel er det mange av oss som har probelemr i sosiale settinger, og kanskje er årsaksforholdet i sosial fobi litt mer komplisert enn det Wilhelmsen påstår. I dagens episode skal jeg dykke ned i sosial angst, og jeg skal relatere fenomenet til sosial status. Jeg mistenker at mange mennesker føler seg underlegne, både sosialt, økonomisk og psykologisk, og at denne følelsen avstedkommer en slags psykososial fattigdom som ødelegger helsen vår. Det viser seg at 80% av de som føler seg fattige, egentlig ikke er fattige objektivt sett, altså målt opp mot inntektsevne og fattigdomsgrensen. Men det er likefullt mange som føler seg fattige, og kanskje fordi de stadig sammenligner seg med folk som har mer. Når vi lever i en verden hvor grunnlaget for å sammenligne oss med andre blir stadig større, tror jeg mange sammenligner seg oppover og ser til folk som har mer, enten det dreier seg om popularitet, materielle goder eller sosial kapital. Sånn sett vil stadig flere av oss føle oss tilkortkomne, og denne følelsen tror jeg er med på å forsterke det vi kaller sosial angst. Dette skjer på et personlig nivå, men det kan tenkes at økende grad av sosialt ubehag også påvirkes fra et makronivå. Det er nemlig slik at verden i dag bebor stadig større forskjell mellom mennesker, med en liten minoritet av individer som har mer rikdom enn halvparten av verdens befolkning. Denne ekstreme ulikheten deler oss inn i forskjellige leire og tærer på tilliten vår til hverandre. Det gjør oss syke, ulykkelige, stressede og politisk nærsynte. Det undergraver våre prestasjoner og truer selve demokratiene våre. For å gjøre noe med denne situasjonen, så må man involvere seg i politikk og stemme for en radikal omfordeling av goder, men det er ikke gjort på en uke eller ett år. Jeg skal ikke snakke så mye om politikk i dagens episode, men se på hva vi kan gjøre på egenhånd for å unngå følelsen av å være mentalt eller sosialt fattig.Kort sagt bør du bestemme dine egne verdier og ønsker i stedet for å sammenligne deg selv med andre. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fluent Fiction - Danish: Capturing Danish Humor: A Cultural Journey in a Copenhagen Café Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:fluentfiction.org/capturing-danish-humor-a-cultural-journey-in-a-copenhagen-cafe Story Transcript:Da: Københavns gader var travle. I en lille café sad Lars og Freja. Smørrebrød, en gammel dansk ret, lå foran Lars. Han tog en bid og grinede højlydt. Freja så forundret på ham. "Hvad er så sjovt?" spurgte hun, og han strammede sit greb om rugbrødet.En: The streets of Copenhagen were busy. In a small café, Lars and Freja sat. Smørrebrød, an old Danish dish, was in front of Lars. He took a bite and laughed out loud. Freja looked at him in astonishment. "What's so funny?" she asked, and he tightened his grip on the rye bread.Da: "Lad mig forklare dig dansk humor," smilede Lars, idet han tørrede sine fingre på servietten. "Det er ikke helt ligetil." Freja, stadig forvirret, lænede sig frem. Hun var ikke fra Danmark, men hun ville gerne forstå. Hun elskede at se Lars humør ændre sig, når han snakkede om sin kultur.En: "Let me explain Danish humor to you," smiled Lars, wiping his fingers on the napkin. "It's not that straightforward." Freja, still confused, leaned forward. She was not from Denmark, but she wanted to understand. She loved to see Lars' mood change when he talked about his culture.Da: "Humor i Danmark," begyndte Lars, "er anderledes. Vi elsker ironi. Vi griner af ting, der er triste. Vi bruger humor til at vise kærlighed... og til at klare livet."En: "Humor in Denmark," Lars began, "is different. We love irony. We laugh at sad things. We use humor to show love... and to cope with life."Da: For Lars var det svært at forklare. De danske måder var rodfæstede i ham. Det var svært selv for ham at sætte ord på. Freja forsøgte at forstå, men det var svært for hende. Hun lænede sig endnu længere frem, hendes blå øjne glimtede af nysgerrighed. En travl København omkransede dem, men alt deres fokus lå ved den cafebord.En: For Lars, it was difficult to explain. The Danish ways were deeply rooted in him. It was hard even for him to put it into words. Freja tried to understand, but it was difficult for her. She leaned even further forward, her blue eyes glittering with curiosity. A bustling Copenhagen surrounded them, but all their focus was on the café table.Da: Lars prøvede igen at forklare. Han fortalte om danske film, om tv-shows - om den sarkasme, de elskede. Han forklarede, hvordan de grinede ad små dagligdagsproblemer, og hvordan de grinede af sig selv. "Det er simpelthen bare dansk," blev han ved med at sige.En: Lars tried again to explain. He talked about Danish films, about TV shows - about the sarcasm they loved. He explained how they laughed at small everyday problems, and how they laughed at themselves. "It's just Danish," he kept saying.Da: De snakkede længe, hans ord flød ud over bordet, omgivet af lyden af skæreknive og gaffler, der klirrede mod tallerkner, og tjenere, der gik travlt forbi.En: They talked for a long time, his words flowing over the table, surrounded by the sounds of knives and forks clattering against plates, and waiters bustling by.Da: Men Freja var stadig forundret. Selv med al den forklaring fra Lars, forstod hun ikke fuldt ud, hvad dansk humor betød. Hun var forvirret, men også fascineret. "Vis mig en vittighed," sagde hun til sidst, hendes stemme forsigtig, hendes øjne nysgerrige.En: But Freja was still puzzled. Despite all of Lars' explanations, she did not fully understand what Danish humor meant. She was confused, but also fascinated. "Tell me a joke," she finally said, her voice cautious, her eyes curious.Da: Lars tænkte et øjeblik. Så fandt han på en vittighed. "Hvorfor kunne cyklen ikke stå op selv?" spurgte han. "Jeg ved det ikke. Hvorfor?" svarede Freja. "Fordi den er to-tyret," hans ansigt brød ud i et bredt smil. Freja grinede. Ikke fordi at vittigheden var sjov, men fordi Lars' glæde var smittende.En: Lars thought for a moment. Then he came up with a joke. "Why couldn't the bike stand up on its own?" he asked. "I don't know. Why?" Freja replied. "Because it was two-tired," his face broke into a wide smile. Freja laughed. Not because the joke was funny, but because Lars' joy was contagious.Da: Og der på den lille café, med gaden fuld af mennesker udenfor, og duften af kaffe og smørrebrød i luften, begyndte Freja at forstå, hvad dansk humor er. Hun forstod, at det var mere end ord - det var en følelse, en måde at være sammen på. Og hun grinede af den dårlige vittighed, ikke fordi det var morsomt, men fordi det fik hende til at føle sig mere tættere på Lars, på København, og på en ny kultur.En: And there in the small café, with the street full of people outside, and the scent of coffee and smørrebrød in the air, Freja began to understand what Danish humor is. She understood that it was more than words - it was a feeling, a way of being together. And she laughed at the bad joke, not because it was funny, but because it made her feel closer to Lars, to Copenhagen, and to a new culture.Da: Det blev mørkt i København. De to venner forlod caféen, smilende, tilfredse med at have delt humorens univers. Og selv om Freja stadig ikke fuldt ud forstod dansk humor, kunne hun nu grine af den. For hun forstod, at det handler om mere end bare vittigheder - det handler om at finde glæde i de små ting, selv i svære tider. Og det, troede hun, var en humor, hun ville kunne værdsætte.En: It grew dark in Copenhagen. The two friends left the café, smiling, content with having shared the universe of humor. And even though Freja still did not fully understand Danish humor, she could now laugh at it. Because she understood that it's about more than just jokes - it's about finding joy in the little things, even in tough times. And that, she believed, was a humor she could appreciate. Vocabulary Words:streets: gaderCopenhagen: Københavnbusy: travlesmall: lillecafé: cafésat: saddish: retbite: bidlaughed: grinedefunny: sjovtsmiled: smiledeexplained: forklaredeirony: ironilove: kærlighedshown: vistedifficult: sværtcultural: kulturunderstand: forståjoke: vittighedface: ansigtdark: mørktfriends: vennershared: deltuniverse: universjoy: glædeappreciate: værdsættefeeling: følelsetogether: sammenculture: kultur

Fluent Fiction - Norwegian: Unraveling Koselig: The Heartwarming Essence of Togetherness in Bergen Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:fluentfiction.org/unraveling-koselig-the-heartwarming-essence-of-togetherness-in-bergen Story Transcript:Nb: Historien starter på en trist dag i Bergen. Regnet faller. Men i et lite hjørne av byen er det en spesiell dame. Hennes navn er Ingrid.En: The story begins on a gloomy day in Bergen. The rain is falling. But in a small corner of the city, there is a special lady. Her name is Ingrid.Nb: Ingrid jobber på turistkontoret. Hun liker jobben sin. Ingrid hjelper turister. Hun lærer dem om Bergen. Turister kommer fra mange land. De vil se fjordene og fjellene.En: Ingrid works at the tourist office. She enjoys her job. Ingrid helps tourists. She teaches them about Bergen. Tourists come from many countries. They want to see the fjords and mountains.Nb: En dag er det mange turister på kontoret. Ingrid hjelper mange mennesker. Men det er en ting hun ikke kan forklare. Turister spør om en norsk ting. De vil vite om "koselig."En: One day, there are many tourists at the office. Ingrid helps many people. But there is one thing she cannot explain. Tourists ask about a Norwegian thing. They want to know about "koselig."Nb: "Ingrid, hva betyr koselig?" spurte en turist. "Er det som varmt?" spurte en annen. "Koselig er...vel…" Ingrid tenkte. Hvordan forklarer man koselig?En: "Ingrid, what does koselig mean?" asked one tourist. "Is it like cozy?" asked another. "Koselig is... well…" Ingrid thought. How do you explain koselig?Nb: Så hentet Ingrid noen bilder. I bildene var det norske hus. De var små og røde. Inne i husene var det varmt lys. Utenfor husene var det mørkt og kaldt. På bordene var det mat, drikke og stearinlys. Mennesker lo og snakket rundt bordene.En: So Ingrid brought some pictures. In the pictures were Norwegian houses. They were small and red. Inside the houses, there was warm light. Outside the houses, it was dark and cold. On the tables were food, drinks, and candles. People laughed and talked around the tables.Nb: "Dette er koselig," sa Ingrid. Turistene så på bildene. De så varme hus og glade mennesker. "Så koselig er som hyggelig?" spurte en turist. Ingrid smilte. "Ja, det er en del av det," sa hun.En: "This is koselig," said Ingrid. The tourists looked at the pictures. They saw warm houses and happy people. "So, koselig is like cozy?" asked a tourist. Ingrid smiled. "Yes, that's part of it," she said.Nb: Ingrid forklarte mer. "Koselig kan være mange ting. Det kan være et varmt hus. Det kan være god mat. Det kan være en fin prat. Men det viktigste er følelsen. Det er følelsen av å være sammen. Det er følelsen av å være trygg og glad."En: Ingrid explained more. "Koselig can be many things. It can be a warm house. It can be good food. It can be a nice chat. But the most important thing is the feeling. It's the feeling of being together. It's the feeling of being safe and happy."Nb: Turistene hørte på. De forsto litt mer. De smilte og takket Ingrid. De skulle prøve å finne koselig.En: The tourists listened. They understood a little more. They smiled and thanked Ingrid. They would try to find koselig.Nb: Ingrid var glad. Hun hadde forklart koselig. Kanskje var det ikke perfekt, men det var hennes beste. Og hun visste at turistene ville forstå mer når de følte koselig selv.En: Ingrid was happy. She had explained koselig. Maybe it wasn't perfect, but it was her best. And she knew the tourists would understand more when they felt koselig themselves.Nb: Så gikk Ingrid hjem. Hjemme hadde hun et lite rødt hus. Inne i huset tente hun stearinlys. Hun satte på kaffen. Hun ringte en venn. De snakket og lo. Utenfor var det kaldt og mørkt. Men inntil Ingrid var det varmt og lyst.En: Then Ingrid went home. At home, she had a small red house. Inside the house, she lit candles. She made coffee. She called a friend. They talked and laughed. Outside, it was cold and dark. But next to Ingrid, it was warm and bright.Nb: Ingrid visste det. Dette var koselig.En: Ingrid knew it. This was koselig.Nb: Historien slutter med Ingrid. Hun sitter i den varme stuen sin. Hun drikker kaffe og ler. Utenfor faller regnet fortsatt. Men hun bryr seg ikke. Fordi inne er det koselig.En: The story ends with Ingrid. She sits in her warm living room. She drinks coffee and laughs. Outside, the rain is still falling. But she doesn't care. Because inside, it's koselig. Vocabulary Words:name: navnBergen: Bergenrain: regncity: bytourist: turistoffice: kontorNorwegian: norskcosy: koseligexplain: forklarepictures: bilderhouses: hustables: bordfood: matdrinks: drikkecandles: stearinlyshappy: gladfeeling: følelsetogether: sammensafe: tryggwarm: varmcoffee: kaffelaugh: leliving room: stuefalling: fallercare: bryr segbright: lyst