Podcasts about fordi

Hvordan kan vi forbygge utbrenthet?I denne episoden går vi i dybden på utbrenthet og hvordan det å koble på er essensielt for å forebygge. Du får møte de engasjerte fagpersonene Linn Cecilie Skarderud og Anders Haakenstad som deler av både egen reise og dyp kunnskap om stress, utbrenthet og det å koble bedre på kroppen. Anders deler åpent om hvordan han både i tenårene og senere i livet opplevde hva som skjer når kroppen stopper fullstendig opp. Dette skapte en økt nysgjerrighet i han som drev han til å dele innsikt og kunnskap nå. Linn Cecilie drives også av egne opplevelser og har et spesielt fokus på helhetlig helse og viktigheten av å koble på kroppen som vår beste læremester.Sammen med Jimmy ser de på hvordan samfunnet vårt er rigget for et usunt stressnivå, og hvordan dypere endringer må drives frem både av oss individer, men også politikere og endringspådriver.Linn Cecilie Skarderud jobber som fysiolog og er leder for et tverrfaglig medisinsk team i Agil Helse. Hun har bakgrunn fra Norges Idrettshøgskole og har nå senere blitt trukket mer mot det holistiske, som yoga og heart rate-mobility. Hun brenner for helhetlig helse og livsstilsmedisin og er internasjonal yogainstruktør. Linn Cecilie har bred erfaring innen tjenester på områder utviklet for helseforebyggende strategier. Hun bruker sin erfaring innen helserådgivning individuelt og for grupper og i helsepsykologi. Linn Cecilie jobber nå mest aktivt inn i bedrifter i hele landet fordi hun tror på forebygging der mennesker er.Anders Haakenstad jobber primært som klinisk med individuelle konsultasjoner i egen bedrift Haakenstad Physiology. Han er utdannet Exercise Physiologist fra det medisinske fakultet ved NTNU, med spesialisering i senvirkninger etter kreftbehandling. Han brenner for å guide mennesker til å forstå, tolke og optimalisere egen helse. Hans tilnærming kombinerer objektive tester som blod-, urin- og avføringsprøver, samt gentester, med oppdatert forskning og mange års klinisk erfaring. Fordi han ser på sitt arbeid som detektivarbeid, der han sammen med personen skaper en helhetlig forståelse som helse- og livsstilsendringer kan skape fra.God lytting!Vi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

Ussel aka Emil er in the house. Er simpelthen så flov over at jeg først fik bekendtskab til ham for nogle måneder siden. Han er så god en dreng! Jeg taber sgu tråden et par gange, fordi jeg bliver lidt genert?? Så charmerende en ung mand. Og ikke mindst sjov. Men det bliver akavet, fordi jeg er akavet! Fordi han er så cutie cute! Jeg kan ikke engang huske hvad vi snakker om, fordi jeg er så betaget…. Det bliver for meget nu! Rigtig god fornøjelse, nyd Ussel og sommeren ❤️

Tryghed i kærlighed er en af de mest overvurderede benspænd, vi kan have også i vores kærlighedsliv, men også generelt i vores liv. For vi mennesker vil næsten gøre hvad som helst for at føle os trygge.Vores hjerner skaber en kobling mellem tryghed og det, der er genkendeligt. Så hvis noget, der egentlig er skidt for dig, er det, du har oplevet mest af i dit liv, vil din hjerne også fortælle dig, at det er trygt for dig at være i dårlige relationer. Fordi det er genkendeligt for hjernen. Det er ikke nemt hverken at indse og forstå - men heller ikke at lave om på. Det er dog heller ikke umuligt at omkode, hvad hjernen forstår ved tryghed. ____________________________________Afsnitet er sponsoreret af: Lantz CopenhagenFå 20% rabat på samtlige ikke-nedsatte produkter med denne kode: labyrint20____________________________________Hvis du kan lide Kærlighedens Labyrint, så abonner endelig på den, så du får notifikationer, så snart der er nye afsnit. Giv os endelig også en anmeldelse. Har du spørgsmål, som vi anonymt skal vende i et afsnit, så skriv til: @kaerlighedenslabyrint eller på:ml@recreateyou.dk 

Ingen snobberi. Bare gode film. Fordi Film, selvfølgelig.Hvad gør man, når en film starter som Ghost møderThe Notebook, men ender som Paranormal Activity med Harrison Ford på creepy mode?Jesper og Lars tager fat i What Lies Beneath (2000) – en film, de (måske) havde undervurderet, men som overrasker med både gys, drama og ægte Zemeckis-magi. Vi taler jump scares, gåsehud, og selvfølgelig: en STOR stak andre filmanbefalinger du ikke må misse og som du (måske) har glemt, men som klart fortjener lidt filmkærlighed.Ingen snobberi. Ingen sure opstød. Kun filmlækkeri. 

For lidt over et år siden satte Pernille Skipper sig i formandsstolen for Coop amba. Nu siger hun stop. Hvorfor nu det? Og hvordan er det så gået med Coop det sidste år - er det lykkedes at vende skuden? Og hvordan ser fremtiden ud for Coop? Kan det lykkes at mixe demokrati og dagligvarer i det 21. århundrede? I tredje afsnit af Sorte tals sommerserie møder vi Pernille Skipper på en bænk ved søerne i København. I sommerserien har vi sat fem erhvervsledere i stævne ude i sommerlandet. Fordi sommer er tid til refleksion. Så vi gør status på året, der er gået - og tiden, der kommer. Vært: Ulrik Rosenkvist Schultz. Fast gæst: Sune Aagaard. Medvirkende: Pernille Skipper, formand, Coop amba.

15-åringen som er siktet hadde et langt rulleblad med ran, vold og trusler. Fordi han er mindreårig, ble han ikke straffet. Norge har sviktet i å forebygge kriminalitet blant de yngste, konkluderte Riksrevisjonen nylig. Nå diskuteres nye tiltak. Med krimjournalist Harald Stolt-Nielsen. Foto: Per Magnus Riseng

Donald Trumps handelskrig har i første halvdel af 2025 sendt de finansielle markeder ud på noget af en rutsjebanetur. Hvordan navigerer man lige i det, når man står i spidsen for Danmarks største bank? Vi spørger Danske Banks direktør Carsten Egeriis. Hvordan sætter man egentlig tal på usikkerhed? Sover han trygt om natten? Og skal vi frygte for fremtiden - eller skal det hele nok gå? Alt det og meget mere her i andet afsnit af Sorte tals sommerserie. Vi har sat fem erhvervsledere i stævne ude i sommerlandet. Fordi sommer er tid til refleksion. Så vi gør status på året, der er gået - og tiden der kommer. Vært: Ulrik Rosenkvist Schultz. Fast gæst: Sune Aagaard. Medvirkende: Carsten Egeriis, CEO hos Danske Bank.

Det er sommer, og mange af os skal ud i verden. SAS comes in handy. Det skandinaviske flyselskab har i en menneskealder transporteret folk ud i verden - og hjem igen. Men som i showbizz er det gået op og ned. De seneste år har det særligt været ord som strejke og konkurs, der har været associeret med selskabet - men nu skal det være slut. SAS skal genrejses. Og med til at løfte den opgave er Kåre Schultz, der har været bestyrelsesformand i lidt under et år. Hvordan går det så med SAS lige nu? Hvad er planen? Er der overhovedet plads til et flyselskab som SAS på markedet? Og måske vigtigst af alt: har SAS styr på din sommerferie? Det her er første afsnit af Sorte tals sommerserie. Vi har sat fem erhvervsledere i stævne ude i sommerlandet. Fordi sommer er tid til refleksion. Så vi gør status på året, der er gået - og tiden der kommer. Vært: Ulrik Rosenkvist Schultz. Fast gæst: Sune Aagaard. Medvirkende: Kåre Schultz, bestyrelsesformand for SAS.

SOMMEREN ER HER! ☀️ Det er en glede å kunne fortelle at vi selvsagt også i år skal være ved din side med spesialepisoder hele sommeren gjennom! Fordi 2025 ser ut til å bli et helt utrolig spillår, kommer vi i hver episode til å dykke ned i og svare på spørsmål rundt ett spill som vi gleder oss til, og som kommer denne høsten

Det sidste stop på Tour de Europa for Europaminister Marie Bjerre er vores studie. For NU begynder det rigtige arbejde, når Danmark overtager EU-formandskabet. Efter en gang EU-hymne tilført lidt patos dykker vi ned i, hvad regeringen konkret håber på, der skal ske, når det kommer til den europæiske konkurrenceevne. Vi sender også Novo Nordisk på sommerferie - næsten. Fordi opgaverne for Novo holder ikke ferie. Ny direktør. Det forunderlige fedmemarked. Og konkurrenterne. Til sidst får vi besøg af Jakob Ussing, der fortæller om Flüggers russiske forbindelser. Har de omgået sanktioner og solgt maling i Rusland - eller er de blevet ført bag lyset af en russisk bagmand? Det er en historie, der indeholder anholdelser, en DNA-direktør, og virkelig maler-glade forbrugere i Kasakhstan. Vært: Ulrik Rosenkvist Schultz. Fast gæst: Sune Aagaard. Medvirkende: Marie Bjerre, Europaminister for Venstre og Jakob Ussing, DR's erhvervskorrespondent.

Kender du splittelsen i, at have et ønske om at ville skille sig ud og være noget særligt -- og samtidig have brug for at falde ind i mængden? Det er et vildt paradoks, som ofte klemmer mig i forsøget på at gå efter mine drømme. Og det er lige nøjagtig denne her splittelse, jeg taler om i godt selskab med forfatter og foredragsholder, Henrik Tingleff, der bl.a. har skrevet bøgerne Når Flokdyret Fejler og Egodyr.Episoden kredser om den indre dobbelthed i, at vi både er flokdyr, der længes efter samhørighed og egodyr, der stræber efter status og anerkendelse. Og så får vi en virkelig interessant snak om sammenligningskulturen og hvorfor vi ikke kan undslippe den uanset hvor ødelæggende den kan være – og årsagerne pisser mig max af!!Der kommer sådan nogle virkelig whaat-moments, hvor jeg må samle kæben op fra gulvet. Fordi de provokerer mig. Ikke Henrik. Men nogle erkendelser, der ligger i menneskets natur, som jeg dagligt kæmper imod. Det provokerer mig, at jeg må acceptere dele af vores mindre flatterende adfærd frem for at forsøge at forandre dem.Jeg er spændt på om du har det på samme måde – jeg vil som altid gerne høre dine egne refleksioner, når du har lyttet til episoden.Faktisk er denne her episode et spejl, der reflekterer et dybere lag af dig.Rigtig god fornøjelse!LINKS:Følg mig på Instagram: https://www.instagram.com/messymindsdk/Følg Henrik Tingleff på Instagram: https://www.instagram.com/henrik.tingleff/Følg Henrik Tingleff på LinkedIn: https://www.linkedin.com/in/henriktingleff/

Går det et tydelig skille mellom “kvinnehelse” og “mannehelse”, og hva er helse knyttet til kjønn i forhold til hva som er universelt?I denne episoden går vi i dypet på hvordan kjønn spiller inn på helse, både der deling kan være nyttig, men også der stereotyper og kunstige skiller skaper fordommer. Du får møte de engasjerte legene Ragnhild og Annette som begge brenner for temaet. Ragnhild deler innsikt om hormoner og hvordan økt kunnskap om dette kan bedre hvordan spesielt kvinner ivaretar egen helse, i og utenfor helsesystemet. Annette deler hvordan systemet i psykisk helse trenger økt forståelse for hvordan menn kan møtes bedre, for å øke antallet menn som søker og føler de får god hjelp. Fordi tallene viser at menn opplever å ikke bli forstått her, mens kvinner opplever det samme i det somatiske systemet. De løfter frem hvordan vi kan utfordre og hjelpe helsepersonell til å øke kjønnskompetansen sin for å gjøre møtet med helsesystemet bedre og mer tilpasset oss alle.Sammen med Jimmy ser de på hvordan ulike aktører påvirker hva som forskes på, og hvordan kjønnsforståelse kan gi oss et bedre helsesystem uansett kjønn.Ragnhild Skari Iuell er lege med utdanning fra UiO og tilleggsutdannelse innen funksjonell medisin, ernæring, søvnmedisin, mindfulness og yoga. Hun har siden 2007 jobbet og engasjert seg gjennom egen praksis på Balderklinikken og har 5 års erfaring som lege og forsker på indremedisinsk avdeling ved Ullevål sykehus. Ragnhild er lidenskapelig opptatt av en helhetlig, integrerende helsemodell, der fokuset er på å se hele mennesket. Hun følger ivrig med på ny forskning, innsikt og praksis, men også eldre tradisjoner, med en ekstra interesse for de komplekse sammenhengene mellom «levd liv» og uhelse.Annette Borge Dragland jobber som lege og driver podcasten «Leger om Livet». Hun har tidligere jobbet som fastlege og har de siste årene jobbet som lege med spesialisering i hudsykdommer. Både som lege og i podcasten ønsker Annette å formidle kunnskap om hvordan man kan få et godt liv til tross for de utfordringene vi møter i livet. Hennes største mål er å gjøre forskningsbasert, nyttig kunnskap om helse og kropp lett tilgjengelig for alle. Hun har nylig også gitt ut boken “Hele Deg”, og boken presenterer en ny måte å forstå helse på. En ny måte å forstå Hele Deg på.God lytting!Vi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

Karol Nawrocki er Polens nye præsident - og husk hans navn, for han bliver central politiker i de kommende år i Polen, i EU, og når det handler om Ukraine. Han er konservativ, uden politisk erfaring, mod abort, mod uafhængige domstole, mod Ukraine i NATO og EU-kritisk. Så hvorfor vandt han? Fordi liberale premierminister Tusk ikke har opfyldt sine løfter til vælgerne! Fordi polakkerne fortsat bærer på en tung historie og stærke værdier! Så hvad sker der nu i Polen? Vil Nawrocki blokere demokratisering og gøre samarbejdet med og i EU sværere? Det endevender vi i Verden ifølge Gram! Deltagere: Vibe Termansen - Historiker og journalist med speciale i Polen, Anna Werenberg - Polen-specialist og historiker, Marlene Wind - Professor og leder, center for europæisk politik på Københavns Universitet. Vært: Steffen Gram.

Det menneskelige habitat er BYLYDs serie på tre samtaler med nogle af Danmarks førende eksperter indenfor menneskelig arkitektur og design. Serien er tilrettelagt af Niels Bjørn, der gennemførte samtalerne i forbindelse med udarbejdelsen af hans bog Det menneskelige habitat - Hvordan arkitektur hindrer stress, ensomhed & eksklusion samt styrker tryghed, tilknytning & sundhed. Samtalen her er med Camilla Ryhl, der allerede som ung arkitektstuderende stødte på, at der manglede viden om, hvad god arkitektur er for mennesker med funktionsnedsættelser. Fordi vi som mennesker har forskellige kroppe, kræves der noget særligt at de fysiske omgivelser for at kunne tilgodese alles behov. Camilla Ryhls beslutning om at gøre universelt design til hendes arbejdsfelt førte hende ud på en forskningsrute, som først bragte hende til USA i en årrække og siden til Norge som professor. I mange år var Camilla Ryhl den eneste dansker, der arbejdede indenfor feltet, og hun er stadig i dag Danmarks førende ekspert. I 2024 udgav hun bogen Universal Design in Architecture, og hun er i dag forskningsdirektør i Bevica fonden, som arbejder for at bedre forholdene for mennesker med funktionsnedsættelser. I samtalen her får vi historien om Camilla Ryhls arbejde, erkendelser og det holistiske og komplekse menneskesyn, hun brænder for at få udbredt indenfor design og arkitektur.

Skriv til engelen for menigheten i Filadelfia: "Fordi du har tatt vare på mitt ord om å holde ut, vil jeg bevare deg gjennom den tid av prøvelser som skal komme over hele verden for å prøve dem som bor på jorden." (Åp. 3, 7&10)Dette brevet har mye likt med et annet brev som vi kan lese om i Åpenbaringen (brevet til Pergamon), men dette brevet er uten refselsene som var i det andre. Utholdenheten fremheves og nevnes to ganger, og det på tross av at menigheten hadde liten kraft (v. 8). Jakob sier: "Det er dem som holder ut, vi priser salige." (Jak. 5, 11). Om vi er sterke eller svake, så er det utholdenheten som lønner seg. Menigheten skulle bli bevart gjennom nye trengsler, og de ville få oppleve en ekstraordinær vekkelse (v. 9). I tillegg ga Jesus dem en åpen dør. Muligens var det til en rik tjeneste, eller om Han mente døra inn til Himmelen (1. Kor. 16, 9; 2. Pet. 1, 10-11).Denne menigheten holdt til i Filadelfia, et gresk ord som betyr broderkjærlighet. Og nettopp kjærligheten til søsken-fellesskapet i troen er en nøkkel til å holde ut, sier Bibelen (Apg. 2, 42). La oss sammen holde ut i løpet vårt med blikket festet på Jesus (Hebr. 12, 1-3)!Og la oss ta vare på Jesu ord, og la oss støtte hverandre og oppmuntre hverandre, for det er de som holder ut vi priser salige!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Når alt det, der plejede at virke, pludselig smuldrer. Det kan være i dine relationer, karrieren mister mening, kroppen siger stop. Du har en følelse af at glide ned af en skrænt – og du hører din indre kritiker sige ting, du forlængst er holdt op med at lytte til. Gamle mønstre eller smertefulde sår vækkes til live. Det føles som et sammenbrud. Som om noget falder fra hinanden.I dette afsnit af Magic Monday deler Nana Askov ærligt fra sin egen rejse ind i det ukendte – et sted, hvor gamle mønstre bryder sammen, og det næste endnu ikke er født.Du får også en konkret øvelse til at stå dér, midt i det hele, og begynde at lytte efter det nye, der vil frem.

Hvordan fungerer egentlig hjernen og hvordan kan vi spille den god?I denne episoden går vi i dypet på kroppens største mysterium, hjernen vår. Selv om vi vet mer om hjernen enn noensinne, er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål, som kanskje bidrar til nysgjerrigheten rundt temaet. Du får møte to av landets mest engasjerte hjerneeksperter i legene og forskerne Marte Roa Syvertsen og Ole Petter Hjelle. De deler sin dype innsikt, men også entusiasme rundt hvordan man spiller på lag med hjernen. Fordi forskjellen på en hjerne som får det den trenger for vekst og en hjerne som blir neglisjert er enorm, sier gjestene våre. De deler videre hvordan hjernen påvirker psyken vår, men også hvordan vi kan påvirke hjernen til å bedre psyken vår, spesielt knyttet til fysisk aktivitet.Sammen med Jimmy ser de på hvordan vi som samfunn kan gjøre det enklere å spille hjernen god, men også hva vi kan gjøre for å bruke ”mysteriet hjernen” til å bevare litt undring i livet.Marte Syvertsen er lege ved Nevrologisk avdeling og forskningssjef på Drammen sykehus. Hun har en doktorgrad om ungdomsepilepsi og hjernens pannelappsfunksjoner. Hun er aktiv spaltist i Tidsskrift for Den Norske Legeforening og har skrevet artikler for NRK, Dagbladet, Aftenposten, Drammens Tidende og Vårt Land. Som lege og forfatter bak "Menneskehjernen – farlig og fantastisk" og "Ungdomshjernen – vill og visjonær" brenner hun for formidling av kompleksiteten i hjernens funksjoner gjennom foredrag og populærvitenskapelige tekster.Ole Petter Hjelle jobber som fastlege i Åsgårdsstrand, i tillegg til å være engasjert førstelektor, foredragsholder og host av podcasten “Hjernesterk”. Han har doktorgrad i nevrologi, men også bakgrunn som toppidrettsutøver med NM-gull i maraton og over 7500 fallskjermhopp under beltet. Han er førstelektor på Universitetet i Sørøst-Norge hvor han forsker og underviser ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap. Han brenner for formidling av kunnskap om kropp og sinn, spesielt hjernen, som han kombinerer i foredragene sine. Ole Petter har skrevet flere bøker, blant annet “Sterk hjerne med aktiv kropp”, “Det digitale dopet” og “Fokus”.God lytting!Vi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

Biohacking, døgnrytme og hvorfor solen er kroppens glemte medisinFor en uke vi hadde!

I denne episode af Fotografiske Signaler er det lytterne, der sætter dagsordenen. Jeg svarer på spørgsmål fra kommentarspor, e-mails og videoindsendelser – og vi kommer vidt omkring! Fra valg af objektiv til Fuji-kameraer, til tanker om hvordan man tager sit fotografiske virke seriøst – og ikke mindst, hvordan man undgår at drukne i kaos af filer, når man arbejder med både stationær og bærbar computer.Vi snakker om udstyr – men ikke bare for udstyrets skyld. Det handler om, hvordan det hjælper os til at skabe. Jeg deler bl.a. erfaringer med mit nye Insta360-kamera og hvordan det ændrer mit workflow, både teknisk og kreativt.Derudover vender vi:* Hvordan man vælger det rigtige objektiv – med fokus på kompakthed vs. lysstyrke.* En tankevækkende lyttermail fra Keld om at tage sit fotografi alvorligt, skrive projektbeskrivelser og føre logbog.* Overvejelser omkring workflow mellem Mac og Windows.* Om at kunne arbejde udenfor i solen – og hvilken MacBook Pro der faktisk kan det.* Hvorfor man (måske) igen skal overveje en NAS.

Hvordan påvirkes vi av vold i nære relasjoner og hvordan skaper man et nytt liv etter volden?I denne episoden går vi i dybden på hvordan det påvirker oss når vi opplever vold i nære relasjoner, men også hvordan livet gjenoppbygges etter disse opplevelsene. Du får møte sykepleier Silje Margrethe Jensen og samfunnsengasjerte Roya Sori som har selvopplevd erfaring. Roya deler fra egen reise som startet med flykt fra Iran som barn med traumatiske opplevelser før hun opplevde diskriminering og utenforskap i møte med Norge. På søken etter noen som rommet hvem hun var, giftet hun seg ung, men romantikken ble raskt forvandlet til et kontrollerende fengsel. Silje deler hvordan volden er så mye mer enn slag og sammen med Roya, løfter de frem hvor vanskelig det er å bryte ut når volden står deg nær. Da Roya ble gravid, brøt hun ut av ekteskapet, men selv om hun var fri, deler hun om kampen som alenemor for å bygge et nytt liv. Silje deler hvordan de i «Sammen på vei» støtter unge mødre, spesielt de som har traumatiske opplevelser.Sammen med Jimmy snakker de videre om det dualistiske som gjør vold i nære relasjoner ekstra utfordrende å både innrømme, men også å håndtere. Fordi man står så nær den man opplever volden fra.Roya Sori er en samfunnsengasjert alenemor for to, som jobber for å øke bevisstheten rundt skambelagt temaer som selvmord og vold i nære relasjoner. Engasjementet hennes fikk henne ansatt av Sørlandet sykehus som gruppeleder for forbrukere for å jobbe med selvmordskandidater.  Hun er ekstra opptatt av rettferdighet, likestilling og å bryte ned tabuer i samfunnet som hun mener hindrer oss i å ta de viktige samtalene som trengs for å skape et mer inkluderende samfunn.Silje Margrethe Jensen jobber i «sammen på vei» som er forankret i RBUP Sør-Øst. Der jobber hun som sykepleier med førstgangsgravide som har med seg sårbarhetsfaktorer, der de følges fra tidlig graviditet til barna er over to år. Hun studerte psykologi som grunnfag, men begynte på sykepleien, før hun ble helsesykepleier med spesialisering på barn. Hun er veldig engasjert i og opptatt av barn og er mor til 4 barn selv. Hun brenner ekstra for å løfte frem ressursene som bor i kvinner som har opplevd tøffe reiser, med fokus på å koble de på sine drømmer igjen.Vi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

-Påskebodskapen betyr for meg at det skjedde eit oppgjer der den tre gonga heilage Gud fekk det han krevde av meg, og at eg på eit rettferdig grunnlag kan få stige inn for han og med frimodighet få sjå Gud i ansiktet. Fordi det skjedde eit oppgjer der Jesus då lei og døydde for mine synder, fortel Kjell Furnes i eit intervju på Radio Sunnmøre (reprise frå 2016). Han held andaktene på Radio Sunnmøre i påskeveka.

Er deporteringsprosessen mot den palestinske Columbia-studenten Mahmoud Khalil en sak om utlendingsrett eller ytringsfrihet? Også denne jusen kan politiseres, skal man tro sosiale medier - men svaret er: Begge deler. Anine tar noen prøvende dykkertak ned i en jus hun ikke har studert på 25 år, og prøver å forklare noen av de rettslige spørsmålene saken reiser. Hvorfor? Fordi deporteringen potensielt kan ha betydelige konsekvenser også for andre saker - også for norske borgere som studerer, forsker eller bare reiser til USA. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skærtorsdag - Fordi der er ét brød, er vi alle ét legeme by Vor Frelsers Kirke Aalborg

Emil har lagt livet med dårlig kosthold, lite trening og usunne vaner bak seg. I dag lever han mer eller mindre som en toppidrettsutøver - med struktur, dedikasjon og et sterkt fokus på helse. I denne samtalen forteller Emil hvordan Linnéa har gitt ham nye perspektiver som har løftet livskvaliteten hans betydelig, og fått ham til å se verden med nye øyne. Men at det skulle bli Emil og Linnéa var langt fra gitt. Faktisk måtte det hele fire forsøk til før hun gikk med på en første date, og forteller i dag om en datinghistorie litt utenom det vanlige. Emil åpner også opp om sitt forhold til alkohol. For ett år siden bestemte han seg nemlig for å ta et år uten alkohol. I dag reflekterer han over gamle vaner og drikkepress. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I løpet av så mange samtaler har jeg lagt merke til at mange har vanskelig for å forstå hvordan kristne kan anse påsken som den viktigste og gledeligste høytiden av alle. Er ikke julaften mye hyggeligere? Joda, påskedag truer et sted der ute, men mange av oss står fast på veien dit, i alle vanskelighetene vi møter på veien.Hvorfor i all verden skulle Gud tillate at sønnen hans ble naglet til et kors og døde?Burde det virkelig være nødvendig? Hvis Gud er allmektig? Og hvis Gud er kjærlighet – hvorfor lot han Jesus lide og dø?Jeg er overbevist om at hvis vi skal kunne feire ordentlig påskedag, må vi også forstå alt som leder opp til påskedag, forstå hendelsesforløpet som begynner på palmesøndag.Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen! PalmesøndagSiden barna er mennesker av kjøtt og blod, måtte også han bli menneske som de. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som hersker ved døden, det er djevelen, og befri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sitt liv. Det er jo ikke engler han tar seg av; men han tar seg av Abrahams ætt. Derfor måtte han i ett og alt bli sine brødre lik, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest i tjenesten for Gud og sone folkets synder. Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som fristes.Brevet til hebreerne 2, 14-18 

Hva er PCOS? Finnes det behandling for symptomene? Er det vanskelig å bli gravid med PCOS? Og hvordan får man diagnosen? PCOS (polycystisk ovariesyndrom) er et syndrom med mange ansikter. Kvinner har ulike symptomer og ulik intensitet i symptomene. Mange er ofte kraftigere, høyere og sterkere enn jevngamle. Noen får mer kroppshår, og har mer androgene hormoner. Mange har sjeldent mensen, men man kan også blø mye og ha veldig vondt ved menstruasjon. Fordi symptomene varierer så mye fra kvinne til kvinne, tar det ofte lang tid å få diagnosen. Det er fremdeles lav kunnskap om PCOS i Norge, og vi håper å øke kunnskapen med denne episoden. Gjester er overlege, gynekolog og forsker Nora Johansen ved Arendal sykehus, og Ann Helen Brendehaug, som selv har PCOS og er styreleder i foreningen PCOS Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne uges udgave af podcasten dykker vi ned i forskellen mellem traditionelt vægttab og konkurrenceprep. Fordi jeg oplever at alt for mange sidestiller de to ting, og siger ting som "det handler bare om at være i kalorieunderskud". Og hvis det "bare" handlede om at være i kalorieunderskud, så ville langt flere faktisk ramme den rigtige form

Hvor ligger kraften i terapi og hvordan skapes rammene for godt endringsarbeid?I denne episoden ser vi nærmere på kraften i terapi og hvordan ulike krefter har skapt narrativer rundt hva som er viktig i endringsarbeid, som ikke tjener brukerne. Du får møte den erfarne og engasjerte psykologspesialisten Arne Repål som jobbet i hele systemet fra bunn til topp. Han deler sine refleksjoner og tanker rundt hva han mener skaper viktige rammebetingelser for god terapi. Han deler hvordan motstanden fra fagfolk rundt digitalisering av terapien, løftet opp viktige antagelser som måtte ryddes opp i. Han løfter opp hvordan kraften i relasjonen er kjernen i en god terapeutisk allianse, og hvordan dette både kan skapes i terapirommet av fagpersoner, og der vi lever livene våre. Noe som han ser på som et ubenyttet potensial for oss mennesker.Sammen med Jimmy ser de på hvordan vi står i et viktig skifte der terapien og psykisk helse systemet er under lupen. Fordi man ser at kraften i endringsarbeid bør brukes annerledes.Arne Repål er psykologspesialist, forfatter og foredragsholder. Han er utdannet psykolog ved UiB i 1982, og er godkjent veileder i kognitiv terapi. Han har lang og bred erfaring, blant annet som fagsjef/fagdirektør ved Psykiatrien i Vestfold HF. Nå er han spesialrådgiver ved Klinikk psykisk helse og rusbehandling, i tillegg til å være redaktør for Tidsskrift for Kognitiv Terapi. Han leder også det interregionale kompetansenettverket (IRK), som jobber med digitalisering av psykisk helse. Han har skrevet flere bøker “Den indre samtalen”, “Trange rom og åpne plasser” og “Lykketyvene” mfl., i tillegg til å ha bidratt med kapitler i ulike fagbøker, og skrevet mange fagartikler og essay's.God lytting!Vi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

Jeg møtte Yosi Shnaider i Israel, han er fetteren til Shiri Bibas. Shiri (32) og de to barna hennes, Ariel på 4 år, og Kfir på 9 måneder ble tatt av H*mas, og kvalt til døde ved hendene til hmas. De brukte ikke engang våpen, bare hendene sine. Faren, Yarden er den eneste overlevende i familien Bibas. Yosi er sterk nok til å stå foran oss alle og fortelle.Lytt til hva han sier.– Menneskene på Gaza er ikke uskyldige. De som kidnappet Shiri og barna var ikke Hmas. Majoriteten av voldtektene var ikke Hmas. – Det var mer enn 3000 sivile som kom inn i Israel på 7.10 og gjorde ting du ikke kan forestille deg. Og de som ikke kom inn, de ventet i Gaza og slo og spyttet på de Israelske gislene. Disse menneskene jublet, sier han.– Det er bare snakk om tid før 7. oktober kan banke på dørene deres, og skje i deres land også, sier Yosi. – Dere er journalister, fortell sannheten, fortsetter han.– Shiri var en så glad person, så full av liv.– Jeg skjønner ikke hvem som kidnapper babyer. Jeg forstår ikke hva slags mennesker som gjør det, sier han til oss.Jeg spør Yosi om hvorfor Hmas ikke bare beholdt dem som gisler, istedet for å ta livet av dem. Da kunne jo hmas ha brukt dem som forhandlingskort. Jeg sier at jeg ikke forstår. Det gir ingen mening.– Når du er djevelen selv, så er det ingen mening, svarer han.Midt i spørsmålsrunden går missilalarmen ved konferanserommet vårt i Tel Aviv, og vi må gå inn i bomberommet til kysten er klar. Fordi hmas igjen skyter raketter fra Gaza mot Tel Aviv.På tide å våkne opp, og se hva dette handler om.

Hva skjer når samfunnet slutter å romme vår naturlige skepsis og nysgjerrighet?I denne episoden skal vi se på hvordan det er å ytre sine meninger når disse ikke er “mainstream” eller følger myndigheter, og samfunnet reagerer med sosial kontroll. Du får møte to mennesker som har opplevd dette på kroppen i Svein Østvik og Julia Benito, som deler sine reiser i møte med samfunnets tyranni. Gjennom hele verdenshistorien har vi møtt på usikkerheter der vår naturlige skepsis og nysgjerrighet har vært viktige verktøy for å sikre at vi håndterer dem godt. Derfor ønsker vi at media skal holde myndigheter og de med makt under oppsyn, fordi historien er like fylt av mennesker med makt som misbruker den til egen vinning. Fordi de som ytrer skepsis og nysgjerrighet mot narrativer fra makta, kan fort undertrykkes og skambelegges, spesielt under parolen - “nå skal vi redde liv”, og alle må falle “in line”. Hør hvordan Svein Østvik opplevde det som kan kalles en “heksejakt” på ham, men også hvordan Julia Benito som ledet en mediekanal med alternative narrativer, opplevde å bli stemplet som “konspirasjonsteoretikere”.Sammen med Jimmy ser Svein Østvik og Julia Benito på mekanismene som dukket opp under pandemien, men også hvordan de samme mekanismene er å se på matvareindustrien, medisin og mye annet. De ser på både de menneskelige sidene ved denne negative sosiale kontrollen, men også det store bildet av hvordan dette skader oss som samfunn.Svein Østvik vokste opp på Kongsberg med idrettsambisjoner, før han gikk teaterlinja på Romerike Folkehøgskole og jobbet på Black Box teater i Oslo. Han var artist og konsertarrangør i et managementbyrå før han i 2006 ble kjent gjennom dokusåpen Charterfeber, som gjorde ham til rikskjendis. I årene etterpå deltok han i flere programmer og fortsatte å være i medias søkelys. I 2021 deltok Svein i en demonstrasjon mot koronarestriksjoner, der flere brente sitt munnbind for å vise skepsis mot myndighetenes håndtering av pandemien. Han stilte seg kritisk til hvorfor hastevaksiner ble tvunget på oss og løftet opp den manglende dialogen rundt alternativ behandling. I disse dager er han ute med et nytt teaterstykke, “Unnskyld” - som tar opp om det å stille spørsmål er en trussel eller en demokratisk styrke?Julia Schreiner Benito er i dag journalist i Helsemagasinet, og hun var tidligere redaktør i Helse, Mat & Livsstil – hemali.no og før dette i nettmagasinet Caluna. Hun er utdannet fra Journalisthøyskolen ved Oslo Met og Sydney University. Under pandemien uttrykte hun seg som en av motstemmene, for å sette fokus på det hun mener er ubalansert konsensus, ikke minst hos riksmediene. Julia etterlyste mer analyse, nyanse og dybde i fremstillingen av pandemien generelt, og spesielt vaksiner som eneste løsning. Hun var ikke motstander av vaksiner generelt, men hun etterlyste mer kunnskap om vaksinene mot Covid-19.God lytting!Vi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

Der skal bruges mange mange mange mange mange milliarder på det europæiske forsvar. Hvordan kan det komme den danske våbenindustri til gode? Og hvilket grej skal vi egentlig producere herhjemme? Og så har Salling købt op i Baltikum. En supermarkedskæde samt to gutter på størrelse med Pyrus. Hvad kan det betyde for Salling? Og måske for dig? Til sidst skal vi ind i DSV's bestyrelseslokale. Fordi her har det angiveligt gået hedt for sig. Magtkampe og kaos er overskriften. Vært: Ulrik Rosenkvist Schultz. Fast gæst: Sune Aagaard. Medvirkende: Peter Ernstved Rasmussen, podcastvært og redaktør på OLFI og Anne Malberg Horsager, programdirektør for DTU's bestyrelsesuddannelser.

Merkelig strategi

Eller kjent deg tappet etter en samtale du ikke ville ha? Å sette grenser er ikke bare viktig – det er helt essensielt for å skape et liv i balanse. I denne episoden dykker vi dypt inn i hvorfor grenser er selve grunnlaget for sunne relasjoner, selvtillit og egenkjærlighet. Vi snakker om hvordan du kan lytte til deg selv, ta ansvar for egne behov og sette grenser med kjærlighet – både for deg selv og for de rundt deg. Lære hva som skjer når du tilpasser deg istedenfor å sette grenser, og at du er et godt menneske, og du kan si nei. Klare grenser kan gi deg mer frihet, trygghet og ærlighet i livet ditt. Fordi når du tar vare på deg selv, har du enda mer å gi til andre.

Intet siger hygge med familien som babyer, blod og bordeller... Sæson 10 er officielt søsat, og vi lægger ud med en kategori, der er lige så oplagt, som den er direkte uappetitlig: BABY OMBORD! Altså, VHS'er med babyer på godt og ondt. Mest ondt. Vi kommer eksempelvis forbi alt fra parasitære fostre og hævngerrige kloakbabyer til... John Travolta i en “komedie”, ingen bad om. Niels sparker døren ind med den franske 'Baby Blood' (1990) (eller som den hedder på fransk, 'Baby Blood') – en film, der måske burde være en kunstnerisk kommentar til moderskab, men som i praksis mest er en splattet omgang bodyhorror. En kvinde bliver besat af et foster med en blodtørstig personlighed, som ikke bare kræver ofre, men også har stemme af Gary Oldman, fordi selvfølgelig. Ask følger trop med ultralavbudget-kultfilmen 'The Suckling' (1990), hvor et aborteret foster havner i en kloak, muterer og vender tilbage for at massakrere folk i et bordel-skråstreg-abortklinik. En fuldstændig naturlig udvikling af begivenheder, hvis man spørger filmens manuskriptforfatter. Sonny afslutter aftenen med et dristigt træk: 'Look Who's Talking Too' (1990). Babyen fra etteren er tilbage, nu med en søster med Roseanne Barrs stemme. Fordi verden ikke har lidt nok. Undervejs snakker vi også om vores egne forhold til babyer (spoiler: Ask er ikke fan), og så finder vi frem til den chokerende sandhed – alle film i aften er fra 1990. Er det en konspiration? En filmisk feberdrøm? Eller bare en tilfældighed, der beviser, at 1990 var babyfilmens apex som konsekvens af 80'ernes babyboom? Uh… 'Baby Boom'! Sæson 15 har fundet sin opfølgende babykategori! Sæt dig godt til rette i barnevognen, spænd sutten fast, og gør dig klar til en filmaften, du ikke vidste, du manglede. Og selvfølgelig – en kæmpe tak til alle jer i Klub Moviebox, der holder os flydende i det kaotiske hav af bizarre film. Uden jeres Patreon-støtte var vi efterladt i filmhistoriens højstol, tvunget til at savle ned i tomme VHS-kassetter. Vil du også gerne støtte os i vores utrættelige VHS-odyssé, så hop her ind: https://www.patreon.com/c/moviebox God fornøjelse! Med venlig hilsen, Casper, Niels, Ask og Sonny

Flat earth teorien er i medvind som aldri før, og faktisk tror flere millioner mennesker nå at jorden er flat. Hvorfor? Fordi ingen kan vise kurven. Er det noe i dette? Konspirasjonspodden tar en titt. Ansvarlig redaktør for denne episoden er Kristin Ward Heimdal. I serien "Gull fra arkivet" plukker Bjørn-Henning og Fredrik udiskutable høydepunkter fra Konspirasjonspoddens rikholdige katalog og sprer budskapet til gamle og nye lyttere. Alle episodene av Konspirasjonspodden hører du eksklusivt hos Podme. Episodene i serien kan inneholde invitasjoner eller referanser til eventer som allerede er avholdt. For oppdatert informasjon om Konspirasjonspodden, følg oss på Instagram: konspirasjonspodden_official/ eller hør ferske episoder her: podme.com/no/konspirasjonspodden. Hør alle episodene fra Konspirasjonspodden eksklusivt hos Podme. Prøv gratis på podme.com.

Ledelse, miljø og socialt ansvar. Det kunne måske lyde lidt som en pose med lidt "fluffy" begreber, nogen valgte at putte i en pose og kalde ESG. Fordi de er vigtige, men også svære at håndtere hver for sig og sammen. Men tag ikke fejl. ESG fylder enormt i virksomhedsverdenen, for det er ophøjet til lov, bøderne for ikke at overholde indberetning er enorme, OG så er der kæmpe fordele ved at tage det seriøst. Både ift. medarbejdertilfredshed, effektivisering og branding – men også store udfordringer. Hør Finans Weekend og bliv klogere på hvordan, og hør Sille Wulff Mortensen fortælle om den nye Impact-podcast på Finans. Gæst: Sille Wulff, journalist med fokus på ESG og podcastvært på Impact, Finans. Vært: Mads Ring. Producer: Kasper SøegaardSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Olec og Per snakker om hvordan de ville gjort det som statsministere. Fordi, vi har gjest! Han har jobbet i Verdens Helseorganisasjon, er partileder og tidligere utenriksminister, og nåværende statsleder. Statsminister Jonas Gahr Støre er på besøk!vHos oss snakker han om det å ta ting personlig og hvordan man står i press fra alle kanter. Vi snakker om synet på politikere, lavterskeltilbud innenfor kultur og hvorfor det ikke alltid er like smart å gi etter for sitt eget temperament. Vi er innom rus i julen, og hvordan man føler seg maktesløs i en utrygg verden. Og, vi snakker selvfølgelig om mental helse og status på oljeeventyret. Velkommen! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bioregulator peptider som gjør at du lever lengre med verdens største forsker innenfor peptider. Hva om det finnes en metode for å bremse, og reversere aldringsprosessen, uten dyre behandlinger eller ekstreme inngrep? Hva om det finnes noe som er helt uten bivirkninger som kroppen opplever som ren næring? Hva om det finnes noe som vil forandre hvordan du ser på aldringsprosessen? Lurer du på om det finnes noe der ute som kan bremse aldringsprosessen? Svaret kan ligge i noe så lite, men så veldig kraftfullt som bioregulator peptider. Bioregulatorpeptider har fanget oppmerksomheten til forskere, biohackere og helseeksperter over hele verden. bli med oss på en reise inn i fremtidens helse og ungdommens kilde – det er på tide å oppdage kraften i bioregulatorpeptider.I dag er vi så heldige og litt «starstruck» fordi vi har med oss selveste Dr. Bill Lawrence. Han er 77 år, men har en biologisk alder på 23 år. Vi hører fra mange leger vi snakker med at de skulle ønske de kunne få tilgang på hans protokoller. Fordi de virker!! Dr. Bill Lawrence kan mest om bioregulator peptider i verden. Han er en Amerikansk biogerontologist med en Jurispurudence Dergee fra UCLA. Og en MS i Psychology og en PHD i Nutritional Science. De siste tre tiårene har hans fokus vært "Human longevity research and interventions for optimal life and healthspan".Lær om:Hva er peptider? peptider er i vinden, vi må forstå hva disse aminosyrene er, og hvordan velge riktig.Hva er syntetiske peptider? Og hvordan virker de og skiller seg fra bioregulator peptider? Vladimir Khavinson er kjent for oppdagelsen, eksperimentelle og kliniske studier av nye klasser av peptidbioregulatorer samt for utviklingen av bioregulerende peptidterapi, Dr Lawrence jobber med hans studier i dag.Hva er bioregulatoriske peptider som Dr Bill jobber og forsker på? Hvordan blir de produsert? Hvor blir de produsert fra? Hvordan tar du de? Hvordan blir de tatt opp i kroppen? Hva betyr det at de er organ spesifikke? Hvor mange peptider brukers? Hva brukes de forskjellige til og hvordan brukes de? Hvorfor er de så virkningsfulle?Hva er forskjellen på Bioregulatoriske peptider, syntetiske peptider og andre livsstils tiltak for bedre helse?hvordan kan Bioregulatoriske peptider redusere fare for sykdom i hjerte, hjerne osv og kan de redusere plakk i arteriene?Hvor lenge har peptider blitt brukt på mennekser, når startet dette?Er det noen peptid bioregulator som kan hjelpe for vektnedgang? Eller må vi da over på de syntetiske peptidene? For eksempel semaglutider som Ozempic og Wegovy. men flere også syntetiske som selger vekt nedgang.Hva har Dr Bill sett i sine studier når det kommer til reversering av alder og hva kan han vise med egen helse?Hvordan måler vi biologisk alder?Hva er telomerer? Hvorfor er lange telomerer et viktig mål, når blir de kortere og hvordan knyttes dette til sykdom som Alzheimer og diabetes, hvordan er de et alderstegn og kan de bygges opp? Hans studier på hvordan hans egne med peptider er blitt lengre og således hans bilogikse alder sammen med 150+ andre i hans kliniske studier. Hvordan påvirker stress telomerene våre?Hva gjør bioregulator peptidene så unike og må du bruke dem hele livet om du velger å starte med dem? Dr Bill melder han tror han skal bli 110 år - m inst - han danser, og lever et godt liv, blir aldri syk, jobber 12 timer + i døgnet og føler seg på topp.Hvordan kan du starte din peptidprotokoll, hvilke peptider skal du bruke, hvor lenge skal du bruke dem, og hvilke skal du starte med? animalske og plantebasrete peptider. Khavinson brukte animalske baser for å gjennoppbygge organer i kroppen. Opprinnelsen er Russland, nå kan du bestille disse fra Profound Health i London.Hvilke forhåndsprøver trenger du for å komme i gang? hva skal du kjøpe. Hvilken pakke av peptider går på longevity?Hva er fordelen ved å måle hvor gamle de forskellige organene i kroppen er? Hva kan du lære? Hvorfor er det ingen som er med i studien som vil slutte? Hvor mange ser gode resultater?Hva er målene med studiene? Hva er kriterier for å være med? Når kan man begynne å kjenne på resultater? hva koster dette?FDA holder seg unna bioregulator peptiden fordi dette er mat.Hvordan virker Peptider i forhold til menopause, Peptider og testostoron for denne fasen.Hva er bivirkninger ved bruk av syntetiske peptider, og hvorfor er bioregulatoriske peptidene bedre siden disse er mat og uten side effekter!!Når bør/kan man starte med peptider? vil du se yngre ut også ved å bruke Peptider?Lær om Dr Lawrence studier, hvor fort ting vil merkes av endringer på telomerer og organfunksjoner.Hva tar Dr Bill av supplementer selv, ved siden av peptider? Og hvilke andre livsstilsvalg er viktige for å leve friskt, sunt og lenge? Få med deg hans beste tips for å redusere biologiske alder.Takk til våre samarbeidspartnere:SKINOME HUDPLEIE: Skinome.com Rabattkode: Biohackinggirls20KOLLAGEN: Osloskinlab.no rabattkode: Biohacking70BLI med på vårBIOHACKING WEEKEND 2025: https://kongresspartner.no/no/biohacking-weekend-2025

Andreas Nellemann Bom blev 21 år gammel. Han døde i sommer. På sit værelse hjemme hos sin mor. Som 14-årig begyndte Andreas at tage de dødelige piller opioider, som flere og flere unge herhjemme bliver afhængige af. Det var dem, der slog ham ihjel. I dette afsnit af 'Du lytter til Politiken' fortæller Nana Wad historien om sin søn. Hvor svært det var at opdage misbruget. Og hvor efterladt hun følte sig af sundhedsvæsnet. Derfor kommer hun med et opråb midt i sorgen. Fordi hun vil forhindre, at det, der skete for Andreas, sker for andre. At forældre og unge forstår, hvor farligt det er at tage opioider. Og at det kan være livsfarligt at stoppe med at tage dem.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er det i orden, at Noah melder afbud til en eksamen, fordi han har fået klimaangst Og er det okay, at Alma trækker sig fra gruppearbejdet, fordi hun ikke lige er i humør? Mistrivsel er blevet en trumf, vor tids unge til enhver tid kan spille for at slippe for ubehag. Det kan man læse i en ny bog skrevet af Birgitte Vedersø, som har mere end 30 års erfaring som gymnasielærer og rektor.  Men det er ikke de unges skyld, fortæller hun i dette afsnit af 'Du lytter til Politiken'. Det er forældrene og skolerne, der svigter dem. Fordi mange ikke kan bære, at deres børn skal opleve svære følelser. Og fordi skolerne ikke tør insistere på, at de unge også skal prøve det, der falder dem svært. Men faktisk har skolen en kur. Vi har bare glemt den.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Julija Navalnaja står på scenen ved sikkerhedskonferencen i München. I en mørkeblå jakke og med blond, tilbagestrøget hår og med chokket tegnet i ansigtet. De russiske myndigheder har netop meddelt, at hendes mand, Aleksei Navalnyj, er død. I over tre år har han været selve ansigtet på modstanden på Vladimir Putins styre og er blevet flyttet fra det ene russiske fængsel til det næste. Nu får vi endelig at vide, hvordan Putins styre systematisk forsøgte at klemme oprøret ud af Navalnyj. Det står i de beskrivelser, han fik smuglet ud af fængslerne, og som er med i hans selvbiografi, som udkommer i dag. Dagens gæst i 'Du lytter til Politiken' er Politikens internationale kommentator Michael Jarlner, som har læst bogen og interviewet Julija Navalnaja. Han har blandt andet spurgt hende, hvorfor hun og hendes mand egentlig vendte tilbage til Rusland.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dagens podcastafsnit snakker vi om, hvad der er under sengen. Vi fortæller det helt perfekte antal kastanjer, som du må samle. Vi prøver en Dua Lipa drink. Og så søger vi de gladeste stemmer og dem, som præsenterer sig med kælenavn, når de tager telefonen.

Statsminister Mette Frederiksen efterlyser fra Folketingets talerstol, at flere danskere går på gaden for at støtte Israelerne. Fordi jøder er det folk, der pt er mest udsat for trusler i Danmark. Har statsministeren ret? Savner du flere pro-israelske demonstrationer? En meningsmåling fra DR viser, at en ud af tre danskere ikke vil, ikke tør, mene noget i konflikten mellem palæstinensere og jøder. En anden måling fra Jyllands-Posten viser, at 14 % kalder Hamas terrorangrebet 7. oktober i Israel for "en berettiget handling". Tør du blande dig i debatten? Eller holder du mund? Hvordan blev den diskussion om konflikten i Gaza så krigerisk i Danmark? Du kan ringe ind fra 12:15-13:30 på 7021 1919 eller send en sms til 1212. Medvirkende: Morten Dahlin, kirkeminister (V), Jair Melchior, rabbiner, Sikandar Siddique, Frie Grønne, Özlem Cekic, generalsekretær, Brobyggerne, Mahmoud Mohammed Mansour, jurastud., dansk-palæstinenser, Stefan Sløk Madsen, far og underviser og Rafi Ashraf, dansk-israeler. Vært: Gitte Hansen.

Romantisk kæreste weekend på et dejligt spahotel lyder som en dejlig oplevelse for de fleste af os, men den intensive tid sammen kan også vække svære følelser og vi kan opleve at det negative mønster som vi prøver at få en pause fra, kan tage med på turen og vi kan ende med at tage skuffede derfra, uden den gode oplevelse, som vi tog afsted for at få

Hvor er vi egentlig på vej hen, når vi lader kunstig intelligens skrive vores tekster, lave vores kunst og gætte vores inderste ønsker? Er vi simpelt hen ved at afskaffe os selv? Og risikerer vi at ende som passive instrumenter, de intelligente algoritmer kan spille på, fordi de ved præcis, hvilke knapper, der tilfredsstiller vores nedarvede instinkter og luller os i søvn? Eller er kunstig intelligens en chance for endelig at gøre verden mere lige. Fordi den deler ud af en rigdom, vi ofte overser. Nemlig adgangen til viden – og muligheden for selv at komme til orde. Nogle siger det ene. Andre det andet. Dagens gæst i 'Du lytter til Politiken' siger på en måde begge dele. Anders Søgaard er – blandt meget andet – professor i kunstig intelligens og forfatter til en ny bog med titlen 'Maskinerne kommer indefra'. Og hvad kunstig intelligens ender med at blive, bestemmer vi faktisk selv, siger han.See omnystudio.com/listener for privacy information.

'Gift ved første blik' er tilbage med en ny sæson. Derfor udkommer Poptillægget med et særafsnit hver uge under hele sæsonen, hvor vi diskuterer det aktuelle afsnit, analyserer arketyperne og taler om deres kærlighedssprog. I denne uge zoomer vi dog lidt ud, og undersøger hvorfor det egentlig føles så vigtigt at analysere og tale om. Måske fordi vi nu selv hele tiden kaster os ud i forbindelser til folk på skærm?See omnystudio.com/listener for privacy information.

I går blev der så sat navne på en håndfuld nye ministre i en større rokade med flere overraskelser. Og med den opspænder Mette Frederiksen også sit usædvanlige regeringsprojekt med de gamle modstandere i Venstre og Moderaterne, fortæller Politikens politiske analytiker Elisabeth Svane, som er dagens gæst i 'Du lytter til Politiken'. Fordi fra nu af gælder det på den ene side om at få gennemført, hvad regeringen egentlig blev dannet til - at enes hen over midten - og på den anden side om at give de tre partier plads til hver især at markere sig mere frit frem mod næste valg.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Aldrig før i menneskets historie har det været så let at finde præcis den musik, de rejser, restauranter og andre oplevelser, som falder i ens smag. Fordi algoritmer på Instagram og Tik Tok foreslår os noget, der ligner det, vi før har kunnet lide. Det gør selvfølgelig livet lettere og mere behageligt, men det gør også at sangene bliver kortere og lyder mere ens, og alt fra caféer over tøj og til mad, film og tv-serier ligner hinanden mere og mere. Dagens gæst i 'Du lytter til Politken' er Politikens Emilie Mørk, som blev overrasket over, hvor meget algoritmerne får os til at efterligne hinanden og gentage os selv, da hun læste bogen Filterworld, om hvordan algoritmerne filtrerer verden for os.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Selvfølelse er et omdiskutert begrep, og et begrep som florerer i selvhjelps-litteraturen. Det er et vell av definisjoner og raske veiledere for å oppnå bedre selvfølelse, men hva vet vi egentlig om dette psykologiske konseptet? Vi hører om selvfølelse hele tiden, men ville du klart å definere det?Kort sagt kan man kanskje påstå at selvfølelse er bevissthetens immunsystem; det gir styrke, motstand og evnen til å vokse. Vi trenger kroppens immunforsvar for å bekjempe bakterier og virus, og vi trenger psykens immunforsvar for å håndtere livets vanskeligheter.Fordi selvfølelsen er såpass viktig for vår psyke, er det verdt å se nærmere på tema, og jeg vil angripe tematikken ved å bryte den ned til seks komponenter.Innledningsvis vil jeg påstå at selvfølelse i bunn og grunn er et konsept som omfavner en ganske enkel kjensgjerning eller idé – vi har alle rett til å eksistere. Av dette følger det at god selvfølelse gjør at vi hevder denne retten og tar skritt for å oppnå den. På den annen side, når vi lar vår rett til å eksistere overstyres, har vi lav selvfølelse. Med det utgangspunktet kan vi dykke videre ned i fenomenet og utforske de ulike bestanddelene i god selvfølelse. Velkommen skal du være! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fluent Fiction - Norwegian: Discovering 'Kos': A Cultural Bonding Story in Oslo Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:fluentfiction.org/discovering-kos-a-cultural-bonding-story-in-oslo Story Transcript:Nb: Oslo lysnet. Dagen våknet. Det var torsdag. Astrid, Ole, og Ingrid var bestevenner. De bodde i Oslo. De hadde en utenlandsk venn. Han het Juan. Han var fra Spania.En: Oslo started to brighten. The day woke up. It was Thursday. Astrid, Ole, and Ingrid were best friends. They lived in Oslo. They had a foreign friend. His name was Juan. He was from Spain.Nb: Denne dagen møttes de alle i Frognerparken. Solen smilte. Trærne var grønne. Vennen fra Spania, Juan, var forvirret. Han spurte, "Hva er 'kos'?". Ingen ord på spansk betydde 'kos'.En: That day, they all met in Frogner Park. The sun was smiling. The trees were green. Their friend from Spain, Juan, was confused. He asked, "What is 'kos'?" No words in Spanish meant 'kos'.Nb: Astrid begynte å forklare. Hun sa, "Å 'kose' seg kan være mange ting". Hun viste Juan sin kaffekopp. "Dette er 'kos' for meg", sa hun. Hun likte å drikke kaffe. I solen. Med musikk. Med venner.En: Astrid began to explain. She said, "To 'kos' can mean many things." She showed Juan her coffee cup. "This is 'kos' for me," she said. She liked to drink coffee. In the sun. With music. With friends.Nb: Så tok Ole sin tur. Han pekte på hunden sin. "Dette er 'kos' for meg", sa han. Han likte å leke med hunden. I parken. På ettersommeren. Med vennene sine.En: Then it was Ole's turn. He pointed to his dog. "This is 'kos' for me," he said. He liked to play with the dog. In the park. In late summer. With his friends.Nb: Til slutt snakket Ingrid. Hun holdt en bok. "Dette er 'kos' for meg", sa hun. Hun likte å lese. I skyggen av et tre. I godt selskap.En: Finally, Ingrid spoke. She held a book. "This is 'kos' for me," she said. She liked to read. In the shade of a tree. In good company.Nb: Juan ble glad. Og litt mindre forvirret. Han forsto litt mer. Det var ikke et perfekt oversettelse. Men han forsto konseptet.En: Juan became happy. And a little less confused. He understood a little more. It wasn't a perfect translation. But he grasped the concept.Nb: De satt i parken. De snakket. De lo. De hadde det gøy. Juan opplevde 'kos'. Han fikk nye minner. Han skjønte at 'kos' er viktig i Norge.En: They sat in the park. They talked. They laughed. They had fun. Juan experienced 'kos'. He gained new memories. He realized that 'kos' is important in Norway.Nb: Da solen gikk ned, dro de hjem. Juan sa, "Takk for at dere lærte meg 'kos'". De smilte. De var glade. De hadde hatt en fin dag. De hadde delt 'kos'.En: As the sun went down, they went home. Juan said, "Thank you for teaching me 'kos'." They smiled. They were happy. They had had a nice day. They had shared 'kos'.Nb: Og Juan, vel, han lærte at å 'kose' seg ikke alltid trenger en oversettelse. Det handler om å nyte. Nyte livet. Nyte selskap. Nyte øyeblikket. Og Juan, vennen fra Spania, opplevde akkurat det.En: And Juan, well, he learned that enjoying oneself doesn't always need a translation. It's about enjoying. Enjoying life. Enjoying company. Enjoying the moment. And Juan, the friend from Spain, experienced just that.Nb: Historien slutter der. Oslo mørknet. Dagen sovnet. Men vennskapet til Astrid, Ole, Ingrid og Juan vokste sterkere. Fordi de delte 'kos'. Og 'kos', det er et stykke av Norge.En: The story ends there. Oslo darkened. The day fell asleep. But the friendship of Astrid, Ole, Ingrid, and Juan grew stronger. Because they shared 'kos'. And 'kos', that's a piece of Norway. Vocabulary Words:started: lysnetbrighten: lysneday: dagwoke: våknetThursday: torsdagbest: bestfriends: vennerforeign: utenlandskfriend: vennSpain: Spaniapark: parksmiling: smilendetrees: trærgreen: grønneconfused: forvirretasked: spurtewords: ordmean: betyexplained: forklartemany: mangethings: tingshowed: vistecoffee: kaffecup: koppliked: liktedrink: drikkesun: solmusic: musikkpointed: pektedog: hund