Podcasts about hartvig nissen

I del to av praten med historieprofessor Merethe Roos tar vi turen tilbake til 1800-tallet. Vi snakker hovedsakelig om Hartvig Nissen (1815-1874) og hans store innflytelse på den norske skolen, men vi kommer også innom Frederik Moltke Bugge og hans svære reiserapport om utenlandske skolesystemer fra 1839, innflytelsen fra Grundtvig, nasjonalisme og Skandinavismen, internasjonale trender i skolehistorien, Marcus Thrane, folkeopplysning og demokrati, skolelovene av 1860 og 1889, P.A. Jensens lesebok og andre lærebøker, og til slutt snakker vi om dagens skoledebatt.  Merethe Roos' bøker:  The Quest for a New Education: Social Democracy, Educational Reforms, and Religion in Norway after the Second World War, 2024 (open access: https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/9783111206097/html)  Å se framtiden gjennom fortiden. Historieformidling for videregående skole, 2023 Å forstå fortiden og formidle for framtiden. Historisk kunnskap for lærerutdanningen, 2022 International Impact on 19th Century Norwegian Education: Development, Influence and National Identity, 2021 En kort introduksjon til Norge på 1800-tallet, 2020 Hartvig Nissen. Grundtvigianer, skandinav, skolemann. Cappelen Damm Akademisk, 2019, Kraften i allmenn dannelse. Skolen som formidler av humaniora. En historisk lesning, 2016 For mer om Merethes arbeider, og lenker til flere av hennes artikler: https://www.usn.no/kontakt-oss/tilsette/merethe-roos   Her er et par av innleggene fra den pågående norske skoledebatten: Den opprinnelige kronikken i Klassekampen, med over 70 underskrifter: «Kunnskapsløs kompetanse», https://klassekampen.no/artikkel/2024-10-31/kunnskapslos-kompetanse/HVDg https://www.morgenbladet.no/ideer/debatt/2024/12/14/merkelig-syndebukkspill-fra-ap-og-hoyre-i-skoledebatten/ ---------------------------- Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info. ----------------------------    Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på larsogpaal@gmail.com Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss.  Både Lars og Pål skriver nå på hver sin blogg, med litt varierende regelmessighet. Du finner dem på disse nettsidene: https://paljabekk.com/ https://larssandaker.blogspot.com/   Alt godt, hilsen Lars og Pål

I denne første av to episoder forklarer Merethe Roos, professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge, noen av etterkrigstidens skoledebatter, Arbeiderpartiets skolepolitikk og den rollen som Helge Sivertsen og Eva Nordland spiller i utviklingen av denne, læreplaner og ambisjoner for skolens samfunnsrolle, kristendomsfaget og kristendommens plass i skolen, helvetesdebatten som ble utløst av Ole Hallesbys radiotale i 1953, og kulturelle og religiøse brytningsspørsmål på 1950-tallet. Alle disse tema blir behandlet i hennes siste bok The Quest for a New Education: Social Democracy, Educational Reforms, and Religion in Norway after the Second World War.  I neste episode vil vi ta for oss 1800-tallet, med fokus på Hartvig Nissen, innflytelsen fra Grundtvig, nasjonalisme, internasjonale trender i skolehistorien, skoleloven av 1860, lærebøker, og såvel som dagens skoledebatt.    Merethe Roos' bøker:  The Quest for a New Education: Social Democracy, Educational Reforms, and Religion in Norway after the Second World War, 2024 (open access: https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/9783111206097/html)  Å se framtiden gjennom fortiden. Historieformidling for videregående skole, 2023 Å forstå fortiden og formidle for framtiden. Historisk kunnskap for lærerutdanningen, 2022 International Impact on 19th Century Norwegian Education: Development, Influence and National Identity, 2021 En kort introduksjon til Norge på 1800-tallet, 2020 Hartvig Nissen. Grundtvigianer, skandinav, skolemann. Cappelen Damm Akademisk, 2019, Kraften i allmenn dannelse. Skolen som formidler av humaniora. En historisk lesning, 2016   For mer om Merethes arbeider, og lenker til flere av hennes artikler: https://www.usn.no/kontakt-oss/tilsette/merethe-roos Her er et par av innleggene fra den pågående norske skoledebatten: Den opprinnelige kronikken i Klassekampen, med over 70 underskrifter: «Kunnskapsløs kompetanse», https://klassekampen.no/artikkel/2024-10-31/kunnskapslos-kompetanse/HVDg https://www.morgenbladet.no/ideer/debatt/2024/12/14/merkelig-syndebukkspill-fra-ap-og-hoyre-i-skoledebatten/ ---------------------------- Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info. ----------------------------    Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på larsogpaal@gmail.com Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss.  Både Lars og Pål skriver nå på hver sin blogg, med litt varierende regelmessighet. Du finner dem på disse nettsidene: https://paljabekk.com/ https://larssandaker.blogspot.com/ Alt godt, hilsen Lars og Pål

Både nyutdanna og erfarne lærarar kan ha utbyte av forskingsbasert rettleiing. Dei forskingsbaserte verktøya kan gjere rettleiinga meir konkret og betre, seier lærar med breierfaring frå rettleiing.  Men er det her løysinga til rekrutteringskrisa finst? Gjester i episoden er Tove Hunskaar, stipendiat ved Institutt for lærarutdanning og skuleforsking og Ingeborg Øvern, som er lærar i historie og norsk ved Hartvig Nissen vidaregåande skule i Oslo.   Programleiar er Magnus Heie. Research: Magnus Heie. Teknisk produsent er Sunniva Raknes.  

Ukas gjest har Norges tynneste Wikipediaside, til tross for at han av mange regnes som en legende! Wikipediaen er foreløpig bare en URL, men heldigvis har Einar Tørnquist laget en slags betaversjon som er meget god, som opplyser om: At han er sønnen til Lars Klevstrand, bæsjer på treningssenter og har blitt vurdert som sexy og tiltalende av brukerne av kjendisgossip-kanalen på Jodel. Ukas gjest er en slags bestevenn av Åse Kleveland, Lillebjørn Nilsen, Erik Bye og ikke minst; denne podkasten! Han har jobbet i TV 2, TVNorge, Max, Eurosport og Discovery OG laget en dokumentar om Martin Ødegaard. Ikke nok med det, han også vært fest-sjef på Hartvig Nissen vgs, blitt en Gullrute-nominert skuespiller og er en av Norges ivrigste fantasy-spillere, Jonas Bergh-Johnsen. Vi prater om hvilke eliteserietrenere det er artigst å intervjue, om baksten til Viking FK, om at Arsène Wenger er på hans 4-stjerners middag-liste, og mye, mye mer! Sjekk ut Heia Fotball animert! Vi har laget tre episoder med de beste historiene fra Heia Fotball. Vil du ha mer av dette, så må du gjerne tipse dine venner: https://tv.nrk.no/serie/heia-fotball-animert Prøv oss på Twitter: @p3heiafotball eller send oss en e-post: heiafotball@nrk.no E-post

Du trodde kanskje bare at det var bestemora di som fulgte med på hva kongen og dronningen gjør, men der tar du grundig feil. Når Helt Konge får selveste Morten Hegseth på besøk, kan han melde om ekstatisk stemning blant ungdommene som møtte opp på Hartvig Nissen da Kate og William var på besøk i Norge. Vi skal også se på hva slags innvirkning popkultur og suksesserier som The Crown på interessen for kongehuset blant de yngre, fremtidige monarkistene. Kong Harald har dessuten blitt en real kongehit verden over med sin virale tale fra 2016, og dette må snakkes om. Hvordan skal Haakon klare å bli like populær som pappaen sin den dagen han tar over?

1970-tallet, med sitt opprør, motkultur og demonstrasjoner. Soss og frik, Afghanerpels og islender, Fus-Alp jakker og Gateavisa, diskotek og EF-kampen. Naturvern, Alta, samenes rettigheter, Nei til Atomvåpen og nye kjønnsroller. Alt dette var rammen rundt alle de små og store forandringer som skjedde i det Oslo Bymuseum kaller "Det lange søttitallet". - Denne tiden påvirket hele tenkesettet vi har dag i dag, sier avdelingsleder Linken Apall-Olsen. Så lenge museet slipper til mange syn, kan vi godt løfte fram og vise historiske temaer som går helt opp til vår tid. Det er på den måten 1970-tallet blir relevant for oss, sier hun. Og "langt" er 1970-tallet fordi det oppfattes mer som et begrep enn som et eksakt tiår. Alt som slo ut i full blomst av bevisstgjøring, demonstrasjoner, EF-kampen, kunst som politisk våpen, kvinnefrigjøring og opprør, hadde sine røtter på 1960-tallet. – Ta for eksempel oljenasjonen Norge, den startet riktignok på slutten av 1960-tallet, men det var på 1970-tallet den nye oljeindustrien forandret så mye i Norge, sier Apall-Olsen. I MUSEUM hører vi også om interiører i brunt, oransje, beige og furu. Og "seksjon". Museumspedagog Miriam Røssler forteller om hvordan elevene på Hartvig Nissen skole likte å gjenskape 1970-tallets diskotekdanser. – Vi har satt opp diskoteket i en typisk ungdomsklubb, med kurongbord og diskusjonskrok. – Og det utfordrer vi elevene på, sier Miriam Røssler. På 1970-tallet handlet det om "tenke sjæl" og stå for egne meninger. Sendt første gang 10/2 2018, programleder Øyvind Arntsen

Hanne Krogh var ateist fram til hun var i trettiåra. Da valgte hun å tro for å få en ramme rundt livet sitt og et vitne. Hun har hatt flere opplevelser av at det finnes noe større enn seg selv, for eksempel da hun kom til Bettans barndomshjem for første gang og oppdaget at de hadde samme bilde på veggen som i hennes eget. Hun har vært insisterende selvgående hele livet og nesten alle prosjektene hennes har startet i hennes eget hode. Mange tror at de som alltid er blide og vennlige aldri har møtt motgang i livet, men Hanne tror ofte det kan være motsatt. Det gjelder bare å velge lyset framfor mørket. Da hun var femten, vant hun Melodi Grand Prix og reiste Europa rundt på egenhånd og flyttet til Oslo for å leve ut Skam anno 1970-tallet på Hartvig Nissen og la grunnlaget for sine viktigste vennskap.

P1 Kultur zoomar in på samtidsskildringar i webbserier. Dels den norska dundersuccén "Skam" som nu kommit till Sverige, och så den svenska serien "Juicebaren". Den norska tv-serien "Skam" finns nu även på SVT Play och man kan väl säga att Sverige drabbats av en liten skamfeber.Bland de lite yngre har man förstås pratat om "Skam" rätt länge. Föräldrar pratar förvånat om hur deras barn har börjat skriva sms på norska, och börjat använda sig av skällsordet "drittsäck".Men i och med förra veckans SVT Play-lansering har också en äldre generation fått upp ögonen för serien om tonåringarna på en gymnasieskola i Oslo.Varje säsong av serien har olika huvudpersoner. I de avsnitt som finns på SVT Play kan man följa Eva som har trubbel med sin pojkvän och riskerar att bli svartlistad av ett av skolans tuffaste tjejgäng. Men de riktiga hardcorefansen följer redan Isaks kärlekstrubbel direkt på NRK:s hemsida.Vår reporter Mina Benaissa besöker Hartvig Nissen, den skola där "Skam" utspelar sig och som ligger i stadsdelen Frogner i centrala Oslo. Sedan ett år tillbaka har elever och lärare fått vänja sig vid att deras gymnasieskola blivit den hetaste i Norge, kanske till och med utanför landets gränser. Vi diskuterar även "Skam":s genomslag med Patrick David, skribent på Nöjesguiden, och kulturredaktionens Tali da Silva.Tali da Silva har även tittat på den nya SVT-satsningen "Juicebaren" som vänder sig till en äldre publik men likt Skam vill fånga samtiden i storstaden.Programledare: Roger Wilson Producent: Minna Grönfors