Podcasts about institutt

Under en tilsynelatende stabil overflate er nordmenn mer frustrerte, polariserte og usikre på hvor grensene for ytringsfrihet bør gå, viser en ny rapport. Den siste tiden har uenigheten om hva som er greit å si blitt ekstra tydelig, med én mann i sentrum. Hvorfor er debatten blitt så vanskelig? Med Dag Wollebæk fra Institutt for samfunnsforskning. Foto: Ørjan Ryland

10. juni 2026 Antibody-drug conjugates – ADC-er – er et av de heteste feltene i moderne kreftbehandling, og et område preget av høy aktivitet og store oppkjøp. Rab Diagnostics utvikler diagnostikk som kan forutsi effekten av ADC-behandling for pasienter. Anette Weyergang, forsker, gründer og CEO, er tilbake i studio for første gang siden november 2023. Vi tar en oppdatering på selskapet som springer ut av grunnforskning ved Institutt for Kreftforskning på Campus Radiumhospitalet – og snakker om teknologien, markedet og hva som står på agendaen framover.

Professor Hilde Henriksen Waage var nylig gjest hos podcasten Ness. Der kommer hun med overraskende påstander, direkte løgn og usannheter. Dr. Leif Knutsen og jeg tar en systematisk gjennomgang av de groveste påstandene, og diskuterer nyansert tematikken over 3 timer i denne episoden.Temaene spenner seg over alt fra Israels historie, til 7. oktober, Hamas, Hizbollah, Iran, Libanon, Syria, USA, og Midtøsten generelt. Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO). Hun har publisert en lang rekke bøker og artikler nasjonalt som internasjonalt om Norges forhold til Israel, Oslo-prosessen og forholdene mellom Israel, palestinerne og de omliggende arabiske statene. Hun er en ofte brukt Midtøsten-kommentator i norske og utenlandske medier.Kreditering for videoklippene: NESS / iNyheterDr. Leif Knutsen er økonom, og filolog med bakgrunn som konsulent og rådgiver, med doktorgrad i ingeniørvitenskap. Leif har fått publisert sine analyser i både norske og internasjonale medier, blant annet i The Times of Israel, hvor han omtales slik: «Leif Knutsen has observed, reflected, and written on Israeli and Jewish issues since the late 70's and has personal experience from Jewish life in the US and Norway.»Leif er selv jødisk og driver i dag nettstedet B'emet i Norge, en uavhengig medieplattform med fokus på jødisk liv, Israel, antisemittisme og relatert tematikk i en norsk kontekst. Platformen utfyller, nyanserer, korrigerer og kritiserer norskspråklig dekning av disse emnene. Sjekk ut nettsiden til Leif her: https://www.bemet.no► STØTT HENRIK BECKHEIM PODCAST PÅ VIPPSOm du ønsker å støtte arbeidet med denne podcasten, kan du Vippse et valgfritt beløp til Vippsnummer: #823278 Kapitler:00:00 Introduksjon til Hilde Henriksen Waage12:02 Diskusjon om 7. oktober og Palestinernes Handlinger18:01 Antisemittisme og Jødehat33:04 Narrativer39:02 Israels Respons på 7. oktober46:22 Strategisk Dybde og Sikkerhet54:16 Krigføring og Sivilbefolkning01:05:36 Israels militære doktriner og strategier01:12:01 Identitet og tilhørighet: Palestinere og jøder01:20:30 Kritikk av israelsk politikk og bosetninger01:37:22 Vestbredden (Judea Samaria)01:42:23 IDF's rolle i voldelige hendelser01:49:03 Kritikk av internasjonal oppfatning av Israel01:55:30 Waages overraskelse over israeleres sikkerhetsfokus02:01:39 Kritikk av Midtøsten-regimer02:07:14 Refleksjoner over holdninger02:14:54 Israels Militære Kontroll og Normalisering med Syria02:21:24 Kontrafaktiske Analyser av Midtøsten-Konflikten02:30:01 Israels Kriger og Politikk02:36:00 Akademisk Kritikk og Metaforer i Debatten02:42:59 Trump og Midtøsten02:48:31 Akademisk ensretting02:56:12 Hamas og Mulighetene for Fred03:03:53 Selvinnsikt og myter i akademia

Vi er inne i en ny verdensorden. Den verden vi tok for gitt, er snudd på hodet. Politikk er det muliges kunst. Men hva er kunsten for politikken? Er det også endret? Autoritære ledere har alltid forstått behovet for å bruke kunsten til å forandre et lands fortelling om seg selv. Nå omfavner demokratiske ledere med autoritære trekk det samme. Hvorfor er det likevel problematisk å forvente at kunsten skal være en del av demokratiets totalforsvar? Med Anine Kierulf, professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Kjersti Fløgstad, direktør for Nobels Fredssenter, Aslaug Henriksen, utenrikssjef TV2 og Sigurd Sverdrup Sandmo, administrerende direktør for Musikkselskapet Harmonien (Bergen Filharmoniske Orkester).

Trump er i Kina for det viktigste politiske toppmøtet i moderne tid. Potensialet for både suksess og fiasko er stort - men også at det blir mest prat. Hvordan har det gått så langt, og hva blir trolig resultatet denne gangen - og i framtiden - av de to mektige nasjonenes kamp om verdensmakten? Med i studio er Øystein Tunsjø, professor ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets Høyskole samt forfatter av boken "Kampen om verdensmakten"

Norske barn leser dårligere enn før. De leser mindre. Og de forstår mindre av det de leser. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun mener situasjonen er så alvorlig at det krever en større, nasjonal innsats. Hun har derfor opprettet en egen lesekommisjon.I denne episoden ser vi nærmere på hvordan det faktisk står til med leseferdighetene i Norge, hvorfor utviklingen går feil vei og hva vi kan gjøre for snu den.Gjester i studio: Marte Blikstad-Balas, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (UiO), og Bjarte Furnes, førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk (UiB).Programleder og produsent: Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.

Vi liker å tro at vi er rettferdige. At vi vurderer folk på det som faktisk teller – kompetanse, innsats og resultater. Men hva om hjernen din allerede har gjort seg opp en mening, uten at du vet det?Mads Nordmo Arnestad er tilbake som gjest i HR-podden. Og han er en av de aller beste til å gjøre psykologiforskning levende og ubehagelig relevant på én gang.Denne gangen tar vi et dypt dykk inn i noe de fleste tror de har kontroll på, men som forskningen viser at ingen av oss har: ubevisste fordommer og beslutningsskjevheter i arbeidslivet.Lytt og få språket, innsiktene og verktøyene du trenger for å ta bedre og mer bevisste vurderinger: i rekruttering, i lederskap og i møterommet.Bli med og hør mer om:Glorieeffekten og horneffekten: Hva skjer i hjernen din de første sekundene av et intervju? HIPPO-effekten: Hvorfor den høyest betalte personen i rommet kan gjøre hele gruppen dummere Den fundamentale attribusjonsfeilen, og hva den gjør med vurderingene du tror er nøytraleFikk du ikke med deg forrige HR-podden med Mads? Da anbefaler vi deg episode 192 om lønn og rettferdighet, en av våre mest lyttede episoder i 2025.___Om dagens gjest:Mads Nordmo Arnestad er en norsk psykolog, forsker og foredragsholder, kjent for sitt arbeid innen anvendt sosialpsykologi, organisasjonsatferd og forbrukeratferd. Han er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, tilknyttet Institutt for ledelse og organisasjonsatferd.________Vil du ha e-post med ukens fagtips og personlig invitasjon til webinarer fra Leonda? Ja takk!Sjekk ut Leonda sin nye eventkalender her - med inspirerende webinarer, frokostmøter og kurs. Liker du det du hører? Trykk på følg i din podcast app så får du beskjed når nye ukentlige episoder legges ut.

Episode 82. I denne episoden vil Erik Taubøll oppdatere oss på hva langvarige epileptiske anfall er (status epilepticus), hvordan vi skal behandle slike anfall og hvorfor det er så viktig å være rask med behandling. Status epilepticus kan både være krampeanfall og non-konvulsive anfall (anfall uten kramper). I studio sitter Lise Elveseter og Karoline Haslum Kongsvik.   Erik Taubøll har forsket på epilepsi i flere tiår og er professor og overlege på Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.   Erik Taubøll - Institutt for klinisk medisin   Redaksjonen: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (nevrolog), Philip Kaiser (lege i spesialisering), Nils Hauff (lege i spesialisering) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).  Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Klipp og lyd: Karoline Haslum Kongsvik. Logo: Tilde Rasmussen   Følg oss på Facebook og Instagram!   

Episode 82. I denne episoden vil Erik Taubøll oppdatere oss på hva langvarige epileptiske anfall er (status epilepticus), hvordan vi skal behandle slike anfall og hvorfor det er så viktig å være rask med behandling. Status epilepticus kan både være krampeanfall og non-konvulsive anfall (anfall uten kramper). I studio sitter Lise Elveseter og Karoline Haslum Kongsvik.   Erik Taubøll har forsket på epilepsi i flere tiår og er professor og overlege på Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.   Erik Taubøll - Institutt for klinisk medisin   Redaksjonen: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (nevrolog), Philip Kaiser (lege i spesialisering), Nils Hauff (lege i spesialisering) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).  Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Klipp og lyd: Karoline Haslum Kongsvik. Logo: Tilde Rasmussen   Følg oss på Facebook og Instagram!   

For noen pasienter er det ikke virus eller bakterier som gjør dem syke, men deres eget immunforsvar. Autoimmune sykdommer som leddgikt, lupus og systemisk sklerose kan gi smerter, utmattelse og alvorlig organskade. Nå tar forskere i bruk ideer fra kreftbehandling for å kunne slå ut akkurat de immuncellene som driver sykdommen på en mer presis måte.I samtalen: Øyvind Molberg, professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og revmatolog ved Oslo universitetssykehus.Programleder er Julie Nybakk Kvaal

I mange klasserom sitter det elever som ikke helt henger med. Noen trenger bare litt ekstra støtte i en periode, mens andre trenger mer målrettet oppfølging. Men hvordan vet vi hvem som trenger hva? Og når?I denne episoden ser vi nærmere på en modell som brukes til nettopp dette, nemlig respons på intervensjon, ofte forkortet til RTI.Forklart av: Åste Marie Mjelve Hagen, professor ved Institutt for spesialpedagogikk på UiO.Programleder og produsent: Fredrik Solli Wandem, Kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.Har du spørsmål eller temaer du vil at vi skal forklare, send oss en melding på Facebook eller til f.s.wandem@isp.uio.no.

USA fyller 250 år som demokrati, men regnes ikke lenger som et liberalt demokrati. -Alle lamper blinker rødt, sier demokratiforsker Tore Wig. Likevel er han mer optimistisk nå enn for et halvt år siden.I samtalen: Tore Wig, professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet I Oslo.Programleder er Gro Lien Garbo

Vi tror vi tar rasjonelle beslutninger på jobb. Men hva om det egentlig er følelsene som styrer – i møterommet, i ledergruppen, i de vanskelige samtalene vi utsetter?Psykolog og forfatter Aksel Inge Sinding mener det er akkurat det som skjer. Og han har brukt 15 år på å gjøre psykologisk kunnskap om følelser tilgjengelig for arbeidslivet; konkret, forståelig og direkte anvendbart.Den gode nyheten er at du kan øve opp emosjonell kompetanse. Og det finnes konkrete verktøy som faktisk hjelper.Lytt og hør mer om:hvorfor vi tror vi er rasjonelle, men egentlig styres av følelsene vårehva primær- og sekundærfølelser er, og hvorfor det er nøkkelen til å forstå låste situasjoner på jobbenhva som egentlig stopper ledere fra å ta de vanskelige samtalene og hva som faktisk hjelperhvorfor imposter-syndrom rammer de dyktigste, og hvorfor det å si «du er jo så god!» gjør det verrehvordan møte andres følelser på en måte som skaper bevegelse fremfor fastlåsthetnår HR bør ta imot og når du bør sende videreDenne episoden gir deg nye briller å ta med inn i arbeidshverdagen – og hjelper deg å forstå hva som faktisk foregår under overflaten.________Om dagens gjest:Aksel Inge Sinding er psykolog, forfatter og foredragsholder, med særlig fokus på følelser og emosjonell kompetanse – både i psykisk helse, relasjoner og arbeidsliv. Han er klinikkleder ved Institutt for Psykologisk Rådgivning Asker, hvor han jobber klinisk med enkeltpersoner, foreldre og par, samt veileder og rådgir helsepersonell og andre yrkesgrupper.Han har fordypning i emosjonsfokuserte tilnærminger og er opptatt av hvordan følelser påvirker beslutninger, samarbeid og ledelse. I arbeidet sitt retter han særlig oppmerksomhet mot hvordan økt emosjonell kompetanse kan bidra til bedre relasjoner, mer robuste mennesker og tryggere arbeidsmiljøer.Ved siden av klinisk praksis underviser og formidler han gjennom foredrag, kurs, bøker og artikler, med mål om å gjøre kunnskap om følelser mer tilgjengelig og anvendelig i både hverdagsliv og profesjonelle sammenhenger.________Vil du ha e-post med ukens fagtips og personlig invitasjon til webinarer fra Leonda? Ja takk!Sjekk ut Leonda sin nye eventkalender her - med inspirerende webinarer, frokostmøter og kurs. Liker du det du hører? Trykk på følg i din podcast app så får du beskjed når nye ukentlige episoder legges ut.

I barnehagen eller skolen kan det være små tegn. Et barn som strever med språk. En elev som ikke helt får tak på bokstavene. Eller en som faller litt utenfor faglig. Nesten uten at vi legger merke til det. Hva vi gjør da? Venter vi og ser det an? Eller griper vi inn tidlig?I denne episoden lærer vi om tidlig innsats, hvorfor det er så viktig og hva det kan bety i praksis.Forklart av: Monica Melby Lervåg, professor ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo.Programleder og produsent: Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.Har du spørsmål eller temaer du vil at vi skal forklare, send oss en melding på Facebook eller til f.s.wandem@isp.uio.no.

Hvordan møter vi rollen som forelder i dag og hvordan gjør vi det i ulike familiekonstellasjoner?I denne episoden går vi i dybden på foreldrerollen og spesielt rollen som far. Du får møte professor i gestaltterapi og forfatter, Vikram Kolmannskog, som deler fra egen reise som far og selvobserverende forfatter de siste 4 årene. Han deler åpent hvordan han som fagperson møtte seg selv i døra flere ganger, og hvilke utfordringer han og hans partner møtte på som to fedre i en familiekonstellasjon sammen med moren til sønnen. Som utdannet jurist ble han overrasket over hvordan det norske samfunnet verdsetter far og ulike familie sammensetninger rent juridistisk og i møte med helse- og omsorgssystemet. Vikram løfter frem hvordan han har jobbet med seg selv i møte med sin sønn, og hvordan dette hjalp ham å reflektere rundt farsrollen i møte med dagens samfunn. Han deler videre hvordan de håndterte møtene med systemet, og hvordan de, som skeive partnere og storfamilie, jobber for å skape to gode hjem for sin sønn.Sammen med Jimmy ser de på hvordan kjønnsroller og det polariserte klimaet i samfunnet påvirker opplevelsen som foreldre, og hvordan jaget etter det “perfekte” har endret samfunnet. Vikram Kolmannskog jobber som professor i gestaltterapi ved Norsk Gestaltinstitutt. Han har bakgrunn som jurist med spesialisering i menneskerettigheter, der han fikk sin doktorgrad i 2014 ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi på UiO. Han ble samtidig utdannet gestaltterapeut i 2014, før han startet som førsteamanuensis i gestaltterapi. Hovedvekten av Vikrams arbeid består i forskning, undervisning og veiledning på terapiutdanningen. Han brenner for formidling og er en aktiv skribent og forfatter med flere utgitte bøker som Den tomme stolen - fortellinger fra gestaltterapi og den seneste fra 2026 rundt farsrollen - Reflections on Parenting from a Gestalt Therapist-father. God lytting!

Hvordan har klasserommet endret seg de siste 20 årene?I denne episoden ser vi på klasserommet i norsk skole, og hvordan dette har endret seg i takt med samfunnet. Du får møte forsker og professor Johannes Lunde Hatfield sammen med undervisningsinspektør og lærer Inthu Ratnavel. Johannes deler de mest markante funnene fra den utforskende studien som han ledet om erfarne læreres perspektiver på elevgenerasjonene X, Y, Z og alpha. Han løfter frem hvordan digitaliseringen av norsk skole har vært med på å prege endringene i klasserommet, og hvilke tydeligere konsekvenser man ser hos elevene fra lærernes øyne. Inthu deler hvordan hun har opplevd endringen fra egen skolegang, de siste 10 årene som lærer og nå som leder for unge lærere på vei inn i skolen. Sammen ser de på hvordan vi kan snu trenden med dårligere akademiske evner, lavere motivasjon, utholdenhet og konsentrasjon, men også hvordan dette er rotet i et større samfunnsproblem.Sammen med Jimmy ser de på hvordan vi kan skape endringer innenfor dagens rammeverk i skolen, og hvordan rammeverket trenger endringer for å bidra til å snu trenden.Johannes Lunde Hatfield jobber som professor og forsker ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Innlandet. Han har bakgrunn fra utøvende musikk med master fra Lund Universitet og bachelor fra Academy of Performing Arts i Praha, før han dreide mot sportspsykologi og koblet sitt engasjement opp mot pedagogikk og læring. Han har doktorgrad i psykologi i utdøvende kunst og har nå ledet studien på endringer i klasserommet over de siste 20 årene i norsk skole. Han har selv bakgrunn fra skolen gjennom kulturskolen og brenner for formidling av innsikt rundt læring. Inthu Ratnavel jobber som undervisningsinspektør med ansvaret for 8. trinn ved Bjørnholt ungdomsskole i Oslo. Hun har bakgrunn fra NTNU med master i nanoteknologi og praktisk pedagogikk fra UiO, som gjør at hun har engasjert seg ekstra rundt teknologiutviklingen. Hun har 10-års fartstid som lektor ved ungdomsskolen, som faglærer og som kontaktlærer. Inthu er selv mor og står midt i utfordringene og mulighetene som teknologi gir oss, og derfor brenner hun for å møte dilemmaene dette byr på for alle foreldre og elever, men også skolen som institusjon.  God lytting!

Hvordan går krigen mellom Russland og Ukraina? Hvordan ser krigen ut fra Moskva? Og hva med Kyiv? Vil det være krig mellom Russland og Ukraina om fire år? Gjest: Karen-Anna Eggen, forsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS). See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva er spiseforstyrrelser og hvordan kan vi forebygge det hos unge?I denne episoden går vi i dybden på spiseforstyrrelser hos unge fra ulike aspekter. Du får møte nestor innen idrett og spiseforstyrrelse Jorunn Sundgot-Borgen og psykologspesialist Hanna Punsvik Eielsen. Jorunn deler hvordan hennes egen reise førte henne inn i feltet med fokus på idrettsmiljøet, der man ser en høyere andel spiseforstyrrelser enn hos resten av befolkningen. Hanna deler innsikt fra sitt doktorgradstudie, som gjennom et 17-årig oppfølgingsstudie av pasienter behandlet ved Modum Bad, så på faktorer for bedring hos de som står i langvarige spiseforstyrrelser. Sammen løfter de frem hvordan sosiale medier har bidratt til den negative utviklingen vi har sett hos unge når det gjelder forekomst av ulike typer spiseproblematikk. Hør mer om hvordan spiseforstyrrelsen starter som en mestringsmekanisme for andre utfordringer før den utvikler seg til en av de mest sammensatte lidelsene vi har. Der flyten mellom fokus på mat, kropp og det somatiske, og det emosjonelle og sammensatte, er avgjørende for bedring.Sammen med Jimmy ser de på hvordan vi som samfunn kan styrke forebyggingen av de underliggende behovene mange unge står i, slik at vi senker behovet for mekanismene som kan utvikle seg til spiseforstyrrelser hos unge.Hanna Punsvik Eielsen jobber som konstituert psykologspesialist ved Modum bad på avdeling for spiseforstyrrelser. Hun studerte ved NTNU før hennes engasjement for spiseforstyrrelse startet under hennes spesialisering. Hanna har bred erfaring fra helsesektoren, og hun tok doktorgrad på langvarige spiseforstyrrelser - en 17-årig prospektiv oppfølgingsstudie. Hun brenner for kunnskapsformidling for å spre innsikt og kunnskap om spiseforstyrrelser, og hvordan vi kan behandle bedre, men også styrke det forebyggende arbeidet.Jorunn Sundgot-Borgen jobber som professor i fysisk aktivitet og helse ved Institutt for idrettsmedisinske fag ved NIH, samtidig som hun leder Senter for kvinnehelseforskning i idrett og fysisk aktivitet. Hun har bakgrunn fra Arizona State University og tok doktorgrad ved NIH med fokus på spiseforstyrrelser innen idretten. Hun brenner for formidling av innsikt rundt tematikken som har ført til at hun blant annet har vært gjesteforsker og Visiting Professor på UC Berkeley. Jorunn engasjerte seg bredt og har ledet Nasjonalt råd for fysisk aktivitet og Norsk selskap for spiseforstyrrelser, og nå er hun visepresident i Nordisk selskap for spiseforstyrrelser.God lytting!Vi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

Pål Molander leder Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Han forteller om problemene i Oslofjorden, kampen mot sykefravær, en god metode for nedbemanning, en vanskelig avgjørelse under pandemien og betydningen av godt humør. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lisa Maiken Nordsveen er klinisk psykolog og spesialist i psykoanalytisk psykoterapi.Hun har primært jobbet ved spesialpoliklinikk for personlighetsforstyrrelser på Ullevål, men også arbeidet i rus og voldsfeltet. I tillegg har hun et kortere arbeidsforhold ved avdeling for kjønnskorrigerende behandling på Rikshospitalet. Nordsveen har en spesiell kompetanse på spørsmål rundt forstyrrelse av personlighet og identitet.Nordsveen fullførte sin spesialistutdanning ved Institutt for Psykoterapi i 2021, med fordypning i psykoanalytisk teori. De siste årene har Nordsveen utvidet sitt kliniske fokus til å også inkludere anvendelsen av psykologisk teori i forståelsen av ulike samfunnsproblemer.I dagens episode snakker vi om Bufdirs nye nasjonale veileder til offentlige ansatte, den såkalte "Faglige råd for offentlig ansatte om møter med kjønnsmangfold". Den gir anbefalinger til offentlige ansatte, som lærere og helsepersonell, om bruk av «kjønnsnøytralt språk», tilrettelegging av toaletter og garderober, og håndtering av pronomen og navn for ikke-binære og transpersoner.I veilederen finner vi en anbefalinger rundt biologiske termer. F.eks skal man nå droppe ord som "gutt", "jente", "mor" og "far" til fordel for "barn", "ungdom" eller "forelder", noe en kan hevde vil både forvirre, og svekke biologiske realiteter.Vi snakker også om Lisas erfaringer fra arbeidet på Rikshospitalet innenfor kjønnskorrigerende behandling, og hvor forstemmende forholdene og ledelsen oppleves der. Lisa mener det kan være snakk om en skandale, og at folk kan både ha fått feilbehandling, og fått ødelagt sine liv som følge av dette.I tillegg tar vi en prat om Epstein-øya, om makt-eliten, og psykopati, og hvordan mennesker som dette faktisk eksisterer.***► NY BOK UTE NÅ: Frykt og Stillhet - jødiske stemmer i Norge etter 7. oktober. Bestill her:  https://bok.norli.no/frykt-og-stillhet► STØTT ARBEIDET PÅ VIPPSOm du ønsker å støtte arbeidet med denne podcasten, kan du bidra med et stort eller lite beløp, etter eget ønske. All støtte settes pris på, og du bidrar til arbeidet med å lage flere episoder. Bruk Vippsnummer: #823278►  ⁠BLI ⁠⁠⁠⁠MEDLEM⁠⁠⁠⁠⁠ Fremover vil de som er støttemedlemmer få tilgang til episodene først. Da støtter du podcasten med det samme som prisen av en kaffe hver måned. Setter stor pris på om du blir støttemedlem. Tusen takk.► Annonsere på Henrik Beckheim Podcast?Send en mail til post@henrikbeckheim.no ► MERCH: Kjøp klær, kopper, capser og mer: https://henrikbeckheim.com/store► Linker:⁠⁠Youtube⁠⁠ | ⁠⁠Nettside⁠⁠ | ⁠⁠TikTok⁠⁠ | ⁠⁠Instagram⁠⁠ | Podimo | ⁠⁠Facebook⁠⁠ | ⁠⁠Apple

Ville du dratt på hytta eller vervet deg til kamp hvis det ble krig? Magnus Håkenstad, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier, tegner opp et realistisk – men ubehagelig – scenario: Russland tester Nato med et angrep. Kanskje i Finnmark. Kanskje på Svalbard. Hva skjer da med Norge? Og vil Trump hjelpe oss? Programleder: Lars Glomnes Produsent: Peter Daatland

En rekke nordmenn og dansker kjempet mot demokratiske verdier for Waffen-SS under 2. verdenskrig. Hvordan kan vi bekjempe vår tids fascisme, og hva kan vi lære av disse soldatenes historie?I episoden: Historiker og forfatter Jonas Bals, nå ansatt i LO, og professor Peter Scharff Smith ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.Programleder er Jorunn Kanestrøm

I denne episoden av «Snakk med Silje» har jeg besøk av Benedikte Moltumyr Høgberg som er professor i rettsvitenskap ved Institutt for offentlig rett på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Hun er ansett som en av Nordens ledende eksperter innen konstitusjonell rett (grunnlovsrett) og har vært professor siden 2012.Vi snakker om hennes kritiske innlegg om endringene i Sivilbeskyttelsesloven, som ga regjeringen omfattende fullmakter over sivile i krisesituasjoner. Vi diskuterer også manglende mediedekning, korrupsjon i Norge, Epstein-saken, pandemihåndtering, demokratiets utfordringer og beredskap for mat, medisiner og strøm i en potensiell krise. Benedikte deler tanker om hverdagsdemokrati og oppfordrer til å presse redaktørstyrte medier til å ta tak i viktige saker.► DONASJONERVipps: Søk opp “Snakk med Silje” eller bruk vippsnummer: 806513Bitcoin lightning adresse: psykologsilje@bb.noPayPal: https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=LZBFC3PKM8ECAInternasjonal bankoverføring:BIC: DNBANOKKXXXIBAN: NO9015068887892► KANALERSpotify: https://open.spotify.com/show/3XIJBJlX8FyZkyluivEch7Apple podkaster: https://podcasts.apple.com/no/podcast/snakk-med-silje/id1684607083YouTube: https://www.youtube.com/@SnakkMedSiljeSubstack: https://open.substack.com/pub/psykologsilje► SOMEInstagram: https://www.instagram.com/psykologsilje?igsh=MW84MDE0MWplc2FwbA==TikTok: https://www.tiktok.com/@psykologsilje?_t=8oc3HBC1r4z&_r=1Facebook: https://www.facebook.com/psykologsiljeTwitter: https://x.com/Silje_SchevigLinkedIn: https://www.linkedin.com/in/silje-schevig-243750101?utm_source=share&utm_campaign=share_via&utm_content=profile&utm_medium=ios_app► KAPITLER00:00 Start02:28 Velkommen til Benedikte 03:26 Endringer i Sivilbeskyttelsesloven 07:44 Medienes rolle 12:00 Taushetsplikt og DDR-regler 16:00 Pandemihåndtering og manglende demokrati 24:00 Maktkritikk og psykologi 34:00 Korrupsjon i Norge 42:00 Epstein-saken og Asle Toje 52:00 Kildekritikk og ungdom 1:00:00 Beredskap og selvforsyning

Jaktturer, Frogner-leiligheter til halv pris, vennetjenester og ferier til eksotiske strøk. Det er kanskje mer korrupsjon i Norge enn vi liker å tro, ifølge økonomiprofessor Jo Thori Lind. Han tar til orde for mest mulig åpenhet som motgift, selv om mirakelkuren ikke finnes.I samtalen: Jo Thori Lind, professor ved Økonomisk Institutt, Universitetet i OsloProgramleder er Gro Lien Garbo

Hvordan planlegger vi for det uforutsette? Krig, pandemi, naturkatastrofer og konsekvensene av et klima i endring? Håvard Breivik-Khan er tilbake i podkasten! Håvard er arkitekt, forsker og ekspert på internasjonal beredskapsplanlegging og krisehåndtering. Gjennom Flyktninghjelpens beredskapsstyrke NORCAP har han vært utplassert til departementer i Moldova og Romania, og til FN-organisasjoner i Haiti, Nepal, Nord-Makedonia og Ungarn, og til FNs hovedkvarter i New York. Han er medgrunnlegger av In Transit Studio ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), etablert i 2016 i samarbeid med NORCAP, som knytter sammen arkitektur, urbanisme og global fordrivelse. Håvard har bred undervisnings- og forskningserfaring fra institusjoner i USA og Europa. Han har doktorgrad og mastergrad i arkitektur fra AHO, Institutt for urbanisme og landskap, med studieopphold i Paris (ENSAPLV), Shanghai og Chongqing. Les mer fra Håvard ved å følge lenkene under. Beredskapsarkitektur for hverdagslivet Arkitektur 29. oktober, 2025 Hvor skal vi henge med beredskapsvennene våre? Klassekampen 11. november, 2025 Slik kan vi planlegge for beredskap som skaper gode hverdagsliv AHO Towards an architecture of non-exceptional humanitarian spaces  The Mountain Hall and the Smart Club: The Architecture of Emergency Reception in Norwegian Cities Non-exceptional humanitarian spaces: the emergency reception of Ukrainian refugees as contingency planning for domestic mass displacement in Romania Send oss alle ideer og innspill til atr@lpo.no, og følg oss på Instagram da vel! 

Tormod og Jørn har besøk av førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier Anders Romarheim. Sammen diskuterer de den urovekkende utviklingene rundt Donald Trumps handlinger og utspill. Er Trump nå «unhinged» og fullstendig irrasjonell, eller er det en mørk strategi bak utspillene hans? Vi dykker ned i den kontroversielle militæroperasjonen i Venezuela og Trumps pågående ønske om å overta Grønland. Hvilke motiver ligger bak dette, og hva betyr det for internasjonale normer og USAs rolle som leder av den frie verden? Episoden trekker skremmende paralleller mellom Trumps og Putins ambisjoner om territoriell ekspansjon for å befeste sin makt. Et sentralt og etisk dilemma belyses: Skal Nato-allierte militært forsvare Grønland mot en potensiell amerikansk invasjon, og hvilke uante konsekvenser kan en slik intern Nato-konflikt få?Vi ser på historiske eksempler og diskuterer om militær motstand kan være nødvendig for å påføre Trump en kostnad som kan stoppe hans fremferd. Episoden berører også hvordan fokuset på Trumps handlinger avleder oppmerksomheten fra den pågående krigen i Ukraina – en utvikling som utvilsomt gleder Kreml. Du får en oppdatert oversikt over den humanitære krisen i Kyiv, frontlinjesituasjonen, og Ukrainas nylige droneangrep. Hva kan stoppe Trump? Er det Kongressen, det 25. grunnlovstillegget, eller noe helt annet?Lytt til en dypgående diskusjon om en verden i rask endring, der gamle allianser knaker i sammenføyningene og nye trusler dukker opp fra uventet hold.Arrangementslenke for livesendingen mandag 26.1 om Ukrainas dronebygging finner du her: https://fb.me/e/43APEmpP7 Tidsstempler: 00:00:59 Trumps utspill og Venezuela-operasjonen: Er han «unhinged»?00:02:25 USAs abdisering fra lederrollen og den regelstyrte verdensorden.00:03:20 Trumps dominante bilateralisme og Grønlands-spørsmålet.00:07:57 Hva er den egentlige rasjonaliteten bak Trumps ønske om Grønland?00:11:14 Skremmende paralleller mellom Trump og Putin.00:14:11 Trumps skyldplassering på offeret.00:15:03 Det store dilemmaet: Skal Nato-land forsvare Grønland militært mot USA?00:20:43 Mulige «off-ramps» for Trump: Kongressen og det 25. grunnlovstillegget.00:30:27 USAs kampanje mot Russlands «Skyggeflåte».00:33:56 Hvordan fokuset forskyves fra Ukraina til interne Nato-konflikter.00:34:49 Oppdatering fra Ukraina: Humanitær krise i Kyiv og frontlinjen.00:40:42 Avsluttende frykt: Militær suksess kan befeste Trumps maktSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvordan utviklet Venezuela seg fra en suksesshistorie til å bli en katastrofe? Og hva skjer videre i landet etter angrepet fra USA? Gjest: Leiv Marsteintredet, professor ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvordan skaper vi landsbyfølelsen i Norge i 2026?I denne episoden ser vi på kraften som bor i fellesskap og relasjoner, og hvordan vi alle kan bidra til å skape en økt landsbyfølelse. Du får møte de to brennende engasjerte psykologene Hanna Øiestad Damskau og Guro Øiestad som slår et slag for den lille og den store landsbyen. Guro løfter frem hvordan det å føle oss sett og inkludert er grunnleggende for oss som mennesker, og hvordan dette påvirker oss når dette mangler. Hanna deler fra sitt arbeid med Multisystemisk terapi, som bistår og styrker utvalgte mennesker rundt ungdommer og familier som sliter, for å aktivere ressursene rundt dem. Videre fokuserer de på hvordan vi kan koble på ulike deler av menneskene og ressursene rundt oss, både i de offentlige strukturene som skole, helsesystemet og bedrifter, men også i nabolaget og fritidsaktivitetene. Slik at vi kan skape en sterkere fellesskapsfølelse for oss alle og spesielt de som strever inn i det nye året.Sammen med Jimmy ser de på samfunnsendringene som nå utfordrer oss til å se på bærekraften i de grunnleggende strukturene i samfunnet, spesielt rundt familie og støtte til våre barn og unge.Guro Øiestad er psykologspesialist og jobber som førstelektor ved Psykologisk institutt ved UiO. Gjennom hele sin yrkeskarriere har hun engasjert seg for å spre kunnskap til folket som fast spaltist i ulike medier, forfatter, kursholder og førstelektor. Dette har ført til flere priser, blant andre Institutt for Aktiv Psykoterapi's formidlingspris i 2021. Hun har gitt ut flere bøker, og nå sist Opp av foreldregrøfta sammen med Hanna Øiestad Damskau. Guro brenner ekstra for det grunnleggende i oss mennesker, nemlig kraften i relasjoner og følelsen av fellesskap der vi setter familien i sentrum.Hanna Øiestad Damskau jobber som psykolog på Familievernkontoret Christiania Torv, Stiftelsen Kirkens Familievern, i tillegg til i egen praksis Psykologvirke AS. Hun har bakgrunn fra UiB, der hun tok profesjonsstudiet, mens hun fordypet seg i barn og unges perspektiver med familien som utgangspunkt i blant andre Bufetat. Dette engasjementet gjorde at Hanna gikk sammen med sin mor Guro Øienstad, tok fatt på forfatterdebuten med boka Opp av foreldregrøfta. Hanna brenner ekstra for å styrke samfunnstrukturene rundt familien, men også for å bruke kraften som ligger i at familien er i sentrum av samfunnet.God lytting!

Norsk skole har fått nesten to ekstra år med undervisning målt i timetall. Likevel har læringsresultatene stagnert eller falt. Hvordan kunne det skje? I ukens episode snakker vi om dette, og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtuns forslag om færre skoletimer for de minste.Gjest er Elise Farstad Djupedal, postdoktor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning, og hun har nylig disputert med avhandlinga «Grunnskolen som kunnskapspolitikk: politisk styring av skolens innhold, omfang og organisering 1954-2024». Hun forsker på hvordan tilsynelatende tekniske grep har hatt store konsekvenser for kunnskapssyn, læring og prioriteringer i skolen.

Vi hører skrekkhistorier i mediene om hva som skjer med jobbene når AI tar over. Pessimistene mener at vi kan forvente et «blodbad» i arbeidsmarkedet, mens andre velger ordet «jobbkaos». Undersøkelser viser at halvparten av oss faktisk er bekymret for jobbene våre, og 40 % av kjerneferdighetene forventes å endre seg før 2030. I denne episoden spør vi hva som egentlig skjer: står vi i et jobbkaos som endrer kompetansekrav, karriereløp og arbeidshverdag? Hvordan bør både ledere og ansatte navigere i dette AI-skiftet?Ukens gjester er Bente Sollid, styregrossist og strategisk rådgiver, og Espen Andersen, dosent på Institutt for strategi og entreprenørskap på Handelshøyskolen BI.Programleder er Christian Brosstad, Atea. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bruken av kunstig intelligens i helsetjenesten er i rask utvikling, i et tidvis uoversiktlig og forvirrende landskap. Hvordan vil den kommende KI-forordningen fra EU påvirke bruken av kunstig intelligens på legekontoret? Og hva kreves for at fastleger skal kunne ta i bruk KI-verktøy på en trygg og forsvarlig måte? Ukens gjester er David Hui, lege i spesialisering i generell kirurgi og klinisk doktorgradsstipendiat, og Lars Andre Strøm Arnesen, advokat og doktorgradsstipendiat ved Institutt for privatrett. De er blant forfatterne bak en kronikk nylig publisert i Tidsskriftet. Vi snakker om hvor grensene for bruk av kunstig intelligens på legekontoret går, og hva som skjer hvis kravene ikke blir fulgt. Artikkelen «Bruk av KI-verktøy på fastlegekontoret» er skrevet av David Hui, Harriet Akre, Vera Goebel, Thomas Plagemann og Lars Andre Strøm Arnesen. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/11/kronikk/bruk-av-ki-verktoy-pa-fastlegekontoret Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.   Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

1. desember 2025 I dag publiserer vi et opptak av "Samarbeid for kreftpasientens beste - en feiring av 10 år med Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark og åpning av John Ugelstads Hus" som ble arrangert torsdag 27. november. Dette ble festdagen Jónas og jeg hadde håpet på og drømt om, med nær 300 mennesker i Kaare Norum Auditorium som fikk høre om historien til Campus Radiumhospitalet, John Ugelstad som person og hvordan Thermo Fisher Scientific bruker Ugelstadkulene i sine produkter verden over. Høydepunktene var mange, men statsminister Støre sin tale rørte oss alle med sine gode ord om kreftmiljøet, og byrådsleder Lae Solberg befestet Oslo kommune sitt hjerte for kreftsaken. Under ser du program og i hvilken rekkefølge folk prater i podkasten. Godt lytt! 15:00 – 15:10: Velkommen ved Elisabeth Kirkeng Andersen, konferansier og Jónas Einarsson, initiativtaker til Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark 15:10 – 15.20: Statsminister Jonas Gahr Støre gratulerer 15:20 – 15:30: Byrådsleder i Oslo kommune Eirik Lae Solberg gratulerer 15:30 – 15:40: Et Campus som redder liv ved Ingrid Stenstavold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen og Helle Aanesen, leder Aktiv mot Kreft 15:40 – 15:50: Utdeling av Kreftforeningens innovasjonspris ved Ingrid Stenstavold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen 15:50 – 16:00: Et Campus-samarbeid for å utvikle morgendagens gen- og celleterapi ved Heidi Vebø, leder for forskning og utvikling, avdeling for celleterapi i Thermo Fisher Scientific og Kjetil Taskén, leder av Institutt for Kreftforskning 16:00 – 16:10: Veien videre for Campus Radiumhospitalet ved Ketil Widerberg, daglig leder Oslo Cancer Cluster og Thomas London, daglig leder Oslo Science Hub 16:10 – 16:20: Campus Radiumhospitalet er avhengig av privat samarbeid ved Bjørn Atle Bjørnbeth, administrerende direktør Oslo universitetssykehus og Sigbjørn Smeland, stedlig leder Radiumhospitalet 16:20 – 16:35: John Ugelstad – mannen som startet et norsk industrieventyr, og se på Dynabeadsene nå ved Carl Christian Gilhuus-Moe, tidligere leder Dynal og Karoline Schjetne, forskningssjef i Thermo Fisher Scientific 16:45 – 19:00: Snorklipping og offisiell åpning av John Ugelstads Hus: Byrådsleder Eirik Lae Solberg og barnebarnet til John Ugelstad, Liv Sunniva Ugelstad åpner John Ugelstads Hus offisielt 16:45 – 19:00: Vi mingler i John Ugelstads hus med enkel servering

- Konseptet Vesten er på vei ut, mener Anders Romarheim, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets Høyskole. Det transatlantiske skillet blir videre dag for dag, noe det amerikanske fredsforslaget for Ukraina og Russland viser. Trump endrer de diplomatiske spillereglene til glede for både Moskva og Beijing, sier Romarheim.

Tormod og Jørn har førstemanuensis ved Institutt for forsvarsstudier Anders Romarheim i studio for å snakke om Donald Trumps kontroversielle «fredsplan» for Ukraina. Planen, som har lekket til mediene, vekker sterke reaksjoner og beskrives som en «katastrofe». Ekspertene analyserer planens innhold, dens tilblivelse og de potensielle, vidtrekkende konsekvensene for Ukraina, Europa og den internasjonale regelbaserte orden. Episoden utforsker: 00:00:40 – Trumps «fredsplan»: Kremls ønskeliste i forkledning? Hva innebærer egentlig Trumps forslag, og hvorfor beskrives den som «knappest en fredsplan»? Romarheim og Henriksen peker på «store likheter med Kremls ønskeliste» og en tydelig russisk innflytelse på amerikanske posisjoner rundt Ukraina-krigen. 00:01:43 – Trumps diplomati og strategiske lekkasjer. Diskusjonen belyser hvordan planen kan være et klassisk Trump-grep for å «kaste ut noe hårete og utrert» for å styre forventningene og etablere en «benchmark for hvor ille det kan gå». 00:03:30 – Naivitet eller kalkulert strategi? Trumps syn på makt. Er Trump naiv overfor russiske interesser, eller er hans forestilling om at «de små må tekkes de store» en bevisst tilnærming? Podkasten diskuterer Trumps overdrevne tro på sin egen forhandlerrolle overfor et mer langsiktig Russland. 00:06:18 – Hvorfor planen er en «katastrofe» for Europa. En sentral del av planen foreslår en kraftig reduksjon av Ukrainas væpnede styrker. Dette analyseres som en eksistensiell trussel mot Europas sikkerhet, da det «gjør det lettere for Putin» å ta «neste jafs av ukrainsk territorium». 00:11:11 – En «post-Nato»-virkelighet og Europas sårbarhet. Episoden utforsker hvordan Trumps plan kan signalisere en fremtid der USA inngår avtaler om Europa «uten Europa». Dette reiser spørsmål om USAs rolle som sikkerhetsgarantist og en potensiell omtegning av europeisk sikkerhet, der «Trump og Putin blir enige om hvordan Europa skal deles opp». 00:14:30 – Katastrofale utfall: Hva står på spill? Gjestene diskuterer hvorfor planen, om den blir gjennomført, vil være en «katastrofe for europeisk sikkerhet, for Vestens samhold, og først og fremst for Ukrainas territorielle integritet og suverenitet». De vurderer også om det er en mindre katastrofe om USA forlater bordet, og Europa tvinges til å «ta seg sammen». 00:22:55 – Planens tilblivelse: Manglende diplomati og internasjonalt perspektiv. Det gis innsikt i hvordan planen angivelig er utarbeidet av Trumps personlige krets, som eiendomsinvestor Steve Witkoff og Trumps svigersønn Jared Kushner, uten den tradisjonelle diplomatiske prosessen. 00:34:23 – Amnesti for krigsforbrytelser: Slutten på den regelstyrte verdensorden? Planens forslag om fullt amnesti for handlinger under krigen og straffrihet for krigsforbrytelser diskuteres kritisk. Dette reiser alvorlige spørsmål om internasjonale lover og konsekvensene for land som Norge, som er avhengig av en regelstyrt orden. 00:37:13 – Den økonomiske dimensjonen: Trumps forretningssans i geopolitikken. Analysen viser hvordan planen er preget av Trumps «businessman»-tankegang, med forslag om at USA skal «cashe inn» på frosne russiske midler, og økonomiske avtaler rundt gass og petroleum. Det fremstilles som et «invertert liberalistisk prosjekt» der «alle skal bli rikere» mot å akseptere Kremls betingelser. 00:41:13 – Norsk krysspress: Behovet for en «Plan B» og manglende kriseforståelse. Episoden avsluttes med en diskusjon om Norges sårbare posisjon som et lite naboland av Russland, avhengig av amerikanske sikkerhetsgarantier. Det stilles spørsmål ved om USA fortsatt er vår allierte, og det argumenteres for at Norge må utvikle en «Plan B» for sin sikkerhet, samt en kritikk av manglende EU-debatt og kriseforståelse i norsk offentlighet. Trumps fredsplan for Ukraina på 28 punkter fra Axios: 1. Ukrainas suverenitet skal bekreftes. 2. En omfattende ikkeangrepsavtale skal inngås mellom Russland, Ukraina og Europa. Alle uklarheter fra de siste 30 årene skal betraktes som løst. 3. Det forventes at Russland ikke invaderer naboland, og at NATO ikke utvider seg ytterligere. 4. En dialog skal finne sted mellom Russland og NATO, med USA som megler, for å løse alle sikkerhetsspørsmål og skape forutsetninger for nedtrapping, for å sikre global sikkerhet og øke muligheter for samarbeid og fremtidig økonomisk utvikling. 5. Ukraina vil motta pålitelige sikkerhetsgarantier. Akkurat hva dette innebærer, er ikke klart, men en amerikansk tjenestemann fortalte Axios at dette ville være en eksplisitt sikkerhetsgaranti fra USA. 6. Størrelsen på de ukrainske væpnede styrker skal begrenses til 600 000 personell, ned fra dagens 800 000–850 000. Før krigen var antallet rundt 250 000. 7. Ukraina godtar å forankre i sin grunnlov at landet ikke skal bli medlem av NATO, og NATO godtar å inkludere en bestemmelse i sine vedtekter som fastslår at Ukraina ikke skal bli medlem i fremtiden. 8. NATO godtar å ikke stasjonere tropper i Ukraina. 9. Europeiske jagerfly skal stasjoneres i Polen. 10. Den amerikanske garantien: USA får kompensasjon for garantien. Hvis Ukraina invaderer Russland, mister de garantien. Hvis Russland invaderer Ukraina, vil det – i tillegg til et avgjørende koordinert militært svar – bli gjeninnført globale sanksjoner, anerkjennelse av nytt territorium og alle andre fordeler fra avtalen vil bli tilbakekalt. Hvis Ukraina avfyrer et missil mot Moskva eller St. Petersburg uten grunn, vil sikkerhetsgarantien anses som ugyldig. 11. Ukraina kvalifiserer for EU-medlemskap og får kortsiktig preferanseadgang til det europeiske markedet mens denne saken behandles. 12. En omfattende global tiltakspakke for å gjenoppbygge Ukraina, inkludert, men ikke begrenset til: Opprettelse av et utviklingsfond for Ukraina for å investere i raskt voksende industrier, inklusive teknologi, datasentre og kunstig intelligens. USA vil samarbeide med Ukraina for å gjenoppbygge, utvikle, modernisere og drive Ukrainas gassinfrastruktur, inkludert rørledninger og lagringsanlegg. Felles innsats for rehabilitering av krigsrammede områder for restaurering, gjenoppbygging og modernisering av byer og boligområder. Infrastrukturutvikling. Utvinning av mineraler og naturressurser. Verdensbanken skal utvikle en egen finansieringspakke for å akselerere disse innsatsene. 13. Russland skal reintegreres i den globale økonomien: Oppheving av sanksjoner skal diskuteres og godkjennes trinnvis og fra tilfelle til tilfelle. USA vil inngå en langsiktig økonomisk samarbeidsavtale med Russland for gjensidig utvikling innen energi, naturressurser, infrastruktur, kunstig intelligens, datasentre, prosjekter for utvinning av sjeldne jordmetaller i Arktis og andre gjensidig fordelaktige forretningsmuligheter. Russland vil bli invitert til å gjenoppta medlemskap i G8. 14. Frosne midler skal brukes som følger: 100 milliarder dollar i frosne russiske eiendeler skal investeres i USA-ledet innsats for å gjenoppbygge og investere i Ukraina. USA skal motta 50 % av overskuddet fra dette prosjektet. Europa skal legge til ytterligere 100 milliarder dollar for å øke investeringsnivået for Ukrainas gjenoppbygging. Frosne europeiske midler vil bli frigjort. De gjenværende frosne russiske midlene vil bli investert i et separat amerikansk-russisk investeringsfond for å gjennomføre felles prosjekter innen spesifikke områder. Dette fondet skal bidra til å styrke relasjoner og øke felles interesser for å skape sterke incentiver mot ny konflikt. 15. En felles amerikansk-russisk arbeidsgruppe for sikkerhetsspørsmål skal opprettes for å fremme og sikre etterlevelse av alle bestemmelsene i avtalen. 16. Russland skal lovfeste sin politikk om ikke-aggressivitet overfor Europa og Ukraina. 17. USA og Russland skal bli enige om å forlenge gyldigheten av traktater om ikke-spredning og kontroll av atomvåpen, inkludert START I-traktaten. 18. Ukraina samtykker i å forbli en ikke-atomvåpenstat i henhold til Traktaten om ikke-spredning av atomvåpen. 19. Zaporizjzja kjernekraftverk skal settes i drift under overvåkning av IAEA, og den elektriske kraften skal fordeles likt mellom Russland og Ukraina – 50:50. 20. Begge land forplikter seg til å gjennomføre undervisningsprogrammer i skoler og samfunnet med mål om å fremme forståelse og toleranse for ulike kulturer og å eliminere rasisme og fordommer: Ukraina skal innføre EU-regler om religionsfrihet og beskyttelse av språklige minoriteter. Begge land skal bli enige om å avskaffe alle diskriminerende tiltak, og garantere rettighetene til ukrainske og russiske medier og utdanning. All nazistisk ideologi og virksomhet må avvises og forbys. 21. Territorier: Krim, Luhansk og Donetsk skal anerkjennes som de facto russiske, også av USA. Kherson og Zaporizjzja skal «fryses» langs kontaktlinjen, som innebærer de facto anerkjennelse langs kontaktlinjen. Russland skal gi avkall på øvrige kontrollerte territorier utenom de fem regionene. Ukrainske styrker skal trekke seg ut fra den delen av Donetsk oblast de i dag kontrollerer. Dette området vil bli ansett som en nøytral demilitarisert buffersone, internasjonalt anerkjent som territorium tilhørende Russland. Russiske styrker skal ikke gå inn i denne demilitariserte sonen. 22. Etter enighet om fremtidige territorielle ordninger forplikter både Den russiske føderasjonen og Ukraina seg til ikke å endre disse ordningene med makt. Eventuelle sikkerhetsgarantier vil ikke gjelde ved brudd på denne forpliktelsen. 23. Russland skal ikke hindre Ukraina fra å bruke Dnipro-elven til kommersiell virksomhet, og det skal inngås avtaler om fri transport av korn over Svartehavet. 24. En humanitær komité skal opprettes for å løse gjenværende saker: Alle gjenværende fanger og døde skal utveksles på «alle mot alle»-basis. Alle sivile fanger og gisler, inkludert barn, skal returneres. Et program for gjenforening av familier skal gjennomføres. Tiltak skal iverksettes for å lindre lidelsen til ofrene for konflikten. 25. Ukraina skal gjennomføre valg innen 100 dager. 26. Alle parter i konflikten skal innvilges fullt amnesti for sine handlinger under krigen og er enige om å ikke fremme krav eller klager i fremtiden. 27. Denne avtalen skal være juridisk bindende. Implementeringen skal overvåkes og garanteres av Fredsrådet ledet av president Donald J. Trump. Sanksjoner vil ilegges ved brudd. 28. Når alle parter har godkjent dette memorandumet, vil en våpenhvile tre i kraft umiddelbart etter at begge sider trekker seg tilbake til avtalte punkter for å iverksette avtalen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Bare sju prosent av topptrenerne i norsk idrett er kvinner. Hva skyldes det, hvilke utfordringer møter kvinnelige topptrenere – og hva må til for å få flere kvinner inn i trenerrollen? Du møter Julia Mehre Ystgaard, som gikk rett fra master på NIH til å bli hovedtrener for Canadas langrennslandslag som hun jakter OL-medaljer til vinteren med. Hun er gjest sammen med Marte Bentzen, som har forska på dette ved Institutt for idrett og samfunnsvitenskap ved NIH.  Forskeren foreslår tiltak som kan gjøre treneryrket til et mer bærekraftig yrke med bedre balanse mellom jobb og fritid– som også flere yngre mannlige trenere etterlyser. Samtalen handler om hvordan det er å være ung kvinnelig trener på toppnivå, om motstand, forventninger og likestilling – men også om drivkraft, mestring og håp for framtiden. Programledere: Christina Gjestvang og Gjermund Erikstein-Midtbø Redigering: Egilie Jafer Ali

Forskning mister status i mange land, og akademisk frihet er truet. Hva er det som skjer? Kan vi komme til å oppleve liknende tilstander her i Norge? I samtalen: Ragnhild Hennum, rektor ved Universitetet i Oslo og Jan Grue, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi samme sted. Programleder er Gro Lien Garbo    

Denne uken annonseres vinneren av Nobels fredspris. Donald Trump mener selv han bør få den. Kan han få ønsket sitt oppfylt? Eller er det andre som fortjener den mer? Med USA-ekspert Hilmar Mjelde og direktør ved Institutt for fredsforskning, Nina Græger. Foto: Ammar Awad, Reuters/NTB.

Hvordan så britene på Storheil og nordmennenes innsats under Atlanterhavskirgen? Og var Scharnhorst så skummel som man skulle ha det til? Dette er noen stikkord i denne bonusepisoden av Gamle greier. Med historiker Tor Jørgen Melien, historiker ved Institutt for forsvarsstudier. Og Dan Snow, historiker og sjefredaktør fra History Hit. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hun jobber med å avdekke sannheten bak plutselige dødsfall. Hvilke historier skjuler seg på obduksjonssalen? Hvordan klarer hun å balansere mellom det medisinske og det menneskelige aspektet ved jobben?  I samtalen: Ida Katrine Gravensteen, rettsmedisiner og forsker, Seksjon for rettspatologi og klinisk rettsmedisin ved Oslo universitetssykehus og Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo  Programleder Julie Nybakk Kvaal  

I dag har jeg med meg professor Maja-Lisa Løchen – ekspert på forebyggende medisin, med en imponerende karriere som forsker, formidler og overlege ved Hjertemedisinsk avdeling ved UNN. Hun er også instituttleder ved Institutt for klinisk medisin ved UiT.Vi snakker blant annet om hva forskningen sier om tobakkbruk og hvorfor det ikke er ufarlig å røyke eller snuse «bare av og til» og hvordan snus kan påvirke både sædkvalitet og fosterets helse.Maja-Lisa deler også sin kunnskap om barn og fedme og hvorfor ansvaret ikke kan legges på enkeltbarn eller familier alene. Hva har egentlig skolemat og samfunnsstruktur med barnas helse å gjøre?For mer fra Maja-Lisa:https://uit.no/ansatte/maja-lisa.lochenØnsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I en digitalisert verden gir vi mye makt til teknologiselskapene som styrer plattformene vi kommuniserer på. Samtidig henter de ut enorme mengder informasjon om oss alle, enten vi vil det eller ikke, og informasjonen konsolideres blant en håndfull aktører.Hvem sitter bak kontrollspakene? Hvilket ansvar har teknologiselskapene, og hva kan gjøres for å regulere dem?Bente Kalsnes er professor ved Institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania. Der forsker hun blant annet på politisk bruk av sosiale medier, plattform-makt, desinformasjon og kunstig intelligens. I 2019 ga hun ut boken Falske nyheter. Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten.I dette foredraget tar hun for seg tek-gigantenes innflytelse i Norge og hva vi kan gjøre for å sikre oss et fritt og rettferdig ytringsrom.Arrangementet er en del av «I løgnens tid», en foredragsserie viet desinformasjon og propaganda. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Politisk propaganda» sender kanskje tankene til nazistenes eller kommunistenes plakater og slagord under og etter andre verdenskrig. I dag er propaganda vanskeligere å få øye på. Kunstig intelligens, trollfabrikker og falske nyheter er bare noen av de mange moderne virkemidlene som brukes av politiske aktører i kampen om å kontrollere opinionen. Putins Russland er alene estimert til å kontrollere over en million falske profiler på sosiale medier, og bruker over 15 milliarder kroner årlig på valgpåvirkning og informasjonskrigføring.Hvordan ser dagens politiske propaganda ut? Hvilke krefter står bak, og hva kan vi gjøre for å forsikre oss om at det vi leser er sant?Kristin Skare Orgeret er professor ved Institutt for journalistikk og mediefag, OsloMet. Her underviser hun i medier og journalistikk og forsker på medienes samfunnsrolle og maktrelasjoner. Hun leder også forskningsgruppa MEKK – medier i krig og konflikt.I dette foredraget vil hun fortelle om noen av propaganda- og desinformasjonskampanjene som omgir oss i dag, og hva vi kan gjøre for å verne oss mot dem.Arrangementet er en del av «I løgnens tid», en foredragsserie viet desinformasjon og propaganda. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I flere tiår har stadig flere fra den tradisjonelle arbeiderklassen unnlatt å stemme ved valg. Særlig har folk med minoritetsbakgrunn sluttet å bruke stemmeretten sin. Fortsetter utviklingen kan vi få  et demokratisk problem. I samtalen: Peter Egge Langsæther, statsviter og klasse- og ulikhets-forsker ved Universitet i Oslo og Johannes Berg, valgforsker og forskingsleder ved Institutt for samfunnsforskning. Programleder er Gro Lien Garbo.

Klimaendringer påvirker er lang rekke vanlige sykdommer og har allerede ført til økning av dødsfall verden over.  – Vi må finne ut hvem de mest sårbare er, og hvorfor, sier forskere. I samtalen: Psykolog Francis Vergunst, forsker ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, og naturviter Kristin Aunan, forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning. Programleder er Monica Bjermeland. Les Francis Vergunsts artikkel Links between climate change and suicidal behavior risks Les Kristin Aunans artikkel Klima – en hjertesak

Norge har takket nei til EU-medlemskap to ganger. Har en urolig verden og en ny runde med Trump i USA gjort EU og Europa mer attraktivt for oss? I tilfelle: Hvorfor er ikke EU mer på dagsorden i et valgår? I samtalen: Professor John Erik Fossum ved ARENA - Senter for Europaforskning og førsteamanuensis Guri Rosén ved Institutt for statsvitenskap, begge ved Universitetet i Oslo. Programleder er Gro Lien Garbo

Tidligere statssekretær i finansdepartementet og bankdirektør, Morten Søberg, forlater tradisjonell bankverden og blir generalsekretær i Bitcoinpolitisk Institutt Norge (BPI). Hva fikk en av Norges mest meriterte personer innen bank og pengepolitikk til å gjøre en helomvending for å jobbe for bitcoin?Og hvorfor trenger Norge egentlig en organisasjon som BPI?Gratulerer til alle som bryr seg om harde penger, gratulerer til Morten og stor takk for en hyggelig og viktig samtale om fremtidens pengesystem og hans rolle som ny generalsekretær!God lytting! Besøk bpinorge.no og meld deg inn for å støtte organisasjonen!Denne episoden er sponset av SATOSHI CONSULT AS, Norges ledende selskap på sikker oppbevaring av bitcoin, arveløsninger gjennom multisig, konsulentvirksomhet, rådgivning og leverandør av betalingsterminaler for selskaper og bedrifter som ønsker å kunne motta verdens hardeste penger som betaling.Ta kontakt gjennom nettsiden: satoshiconsult.com(siden finnes på både norsk og engelsk språk)Denne podcasten er også laget i samarbeid med Bare Bitcoin, Norges enkleste app for å kjøpe, selge, holde og bruke bitcoin. Enten du ønsker å komme i gang selv eller ser etter et bra sted å sende venner og familie.Last ned appen eller gå til bb.no for å komme i gang og bruk vervekode "TANKER".Altså bb.no for å komme i gang med Bare Bitcoin og bruk vervekode "TANKER" for en hyggelig startbonus.Bare Bitcoin, Norges enkleste bitcoin app.Tusen takk hvis du støtter EN OG TYVE TANKER dersom du liker innholdet i denne podcasten og ønsker å gi meg rom til å skape mer :)Andreas@walletofsatoshi.comTidevann@bb.no

Hvordan angriper Trump demokratiet? Hva kan vi vente oss dersom Trump lykkes? Hva betyr en svekkelse av den liberale verdensorden for Norge?Gjest: Førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap ved UiO, Jacob Nyrup.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Siden Donald Trump tiltrådte sin andre periode som USAs president 20. januar, har oppsiktsvekkende hendelser kommet på løpende bånd. Fra å fastslå landets offisielle kjønn til å bytte navn på Mexicogulfen til Amerikagulfen, samt en rekke inngripener på den internasjonale diplomatiske scenen, har presidenten fått mye oppmerksomhet i media.Samtidig gjør administrasjonen hans et omfattende arbeid for å bygge ned føderale myndigheter, kneble ytringsfriheten og svekke kongressen på juridisk og administrativt plan. Utviklingen blir beskrevet som et regimeskifte og en grunnlovskrise, med Trump-administrasjonen som spydspiss for et nytt amerikansk rike.Hva er det egentlig som foregår? Hvilke endringer har Trump fått til så langt, og hvilke konsekvenser vil det ha for det amerikanske folket?Hilde Eliassen Restad er førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap og internasjonale relasjoner (ISIR) ved Oslo Nye Høyskole, med doktorgrad i amerikansk politikk, og er en mye brukt kommentator i norsk media. Hun er også forfatter av boken Det amerikanske paradokset, der hun blant annet leser landets idealistiske selvbilde opp mot dets mangslungne politiske historie.I dette spesialforedraget Restad loseross gjennom de første ukene med Trumps regjering og sette hendelsene i historisk politisk kontekst. Er dette virkelig slutten på USA som liberalt demokrati? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan vi kan forhindre en ny opptrapping av atomvåpen? Hvordan kan åpen og troverdig informasjonsflyt forhindre potensiell bruk av atomvåpen? Hva betyr Prøvestansavtalen for det internasjonal atomvåpennedrustning? Dette var blant spørsmålene som den uavhengige forskningsstiftelsen NORSAR setter på dagsorden i forbindelse med at det i fjor var 25 år siden Norges ratifisering av Prøvestansavtalen, en internasjonal traktat som forbyr alle kjernefysiske prøvesprengninger. NORSAR overvåker avtalen på vegne av norske myndigheter. På dette seminaret delte Utenriksdepartementet sine erfaringer og perspektiver, etterfulgt av en panelsamtale med følgende deltakere: Kjølv Egeland, seniorforsker ved NORSAR med atomnedrustningspolitikk, verifikasjon og folkerett som spesialfelt. Han er utdannet i fred- og konfliktstudier ved Universitetet i Oslo, har en doktorgrad i Oxford, og har jobbet som postdoktor ved Sciences Po i Paris. Louise Dedichen, kontreadmiral og tidligere sjef for Militærmisjonen i Brussel og norsk militær representant i NATOs militærkomite. Eskil Grendahl Sivertsen, spesialrådgiver ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) spesialisert i kognitiv krigføring og påvirkningsoperasjoner. Tidligere informasjonsoffiser og kommunikasjonsrådgiver for seks forsvars- og utenriksministre. Henrik Urdal, direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO). Har jobbet med konflikttrender. Tidligere vært gjesteforsker ved Harvard Kennedy School (2011-12) og er tidligere redaktør for det internasjonale fagtidsskriftet Journal of Peace Research. Dette arrangementet var en del Nobel Peace Talks, med temaer knyttet til Nobels Fredspris 2024 til Nihon Hidankyo, den japanske organisasjonen for overlevende etter atombombene i Hiroshima og Nagasaki. God lytting!

"Demokratiet dør i mørket" lyder slagordet til den amerikanske avisen The Washington Post. Men det må vel være fake news. For nå ser det ut til at demokratiet dør med lyset på og i beste sendetid. Hva gjør vi når spillereglene endres over natten? Og er det håp? I episoden møter du demokratiforsker Carl Henrik Knutsen og ekstremismeforsker Cathrine Thorleifsson fra Universitetet i Oslo, og Øystein Tunsjø, professor ved Institutt for forsvarsstudier. Programleder er Arild Blomkvist