Podcasts about institutt

Ulrik Wisløff (født 12. juli 1968 i Inderøy) er en norsk professor i fysiologi ved NTNU og en internasjonalt anerkjent forsker innen treningsfysiologi. Han leder Cardiac Exercise Research Group (CERG) ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU, og har også en æresprofessorat ved University of Queensland i Australia. I podcasten snakker vi om Mikrotrening, og hvor mye vi egentlig må trene for å holde kroppen i form. Også denne episoden er med i konkurransen om å vinne sommerpakke fra Comfyballs verdi 800,- kroner. Du kan også bruke koden Motivasjon15 i nettbutikken, så får du 15% rabatt på sommerens nyheter. Trekning i konkurransen 15. juni

Klimaendringer påvirker er lang rekke vanlige sykdommer og har allerede ført til økning av dødsfall verden over.  – Vi må finne ut hvem de mest sårbare er, og hvorfor, sier forskere. I samtalen: Psykolog Francis Vergunst, forsker ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, og naturviter Kristin Aunan, forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning. Programleder er Monica Bjermeland. Les Francis Vergunsts artikkel Links between climate change and suicidal behavior risks Les Kristin Aunans artikkel Klima – en hjertesak

Norge har takket nei til EU-medlemskap to ganger. Har en urolig verden og en ny runde med Trump i USA gjort EU og Europa mer attraktivt for oss? I tilfelle: Hvorfor er ikke EU mer på dagsorden i et valgår? I samtalen: Professor John Erik Fossum ved ARENA - Senter for Europaforskning og førsteamanuensis Guri Rosén ved Institutt for statsvitenskap, begge ved Universitetet i Oslo. Programleder er Gro Lien Garbo

Over 50.000 elever i norsk skole har en individuell opplæringsplan, også kalt IOP.  I denne episoden spør vi: Hva er en IOP og hva bør den inneholde? Gjest i studio: Anita Lopez-Pedersen, førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo. Programleder og produsent: Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims. Har du spørsmål eller temaer du vil at vi skal forklare, send oss en melding på Facebook eller til f.s.wandem@isp.uio.no.

Dette er den første episoden i en serie med totalt to episoder av Spøkelser etter avdøde størrelser, der Niclas Larson vil ha en semistrukturert samtale med kollega Hans Kristian Nilsen, førsteamanuensis på Institutt for matematiske fag ved Universitetet i Agder. Episodene handler om integrasjon og derivasjon med utgangspunkt i Hans Kristians fagdidaktiske forskning på temaet. I denne episoden blir det fokus på hva derivasjon og integrasjon handler om. Hans Kristian og Niclas drøfter også noen kjente vanskeligheter med disse begrepene.Del 2 vil bli publisert om to uker. Da fortsetter Niclas og Hans Kristian praten med mer fokus på resultater og erfaringer fra Hans Kristians undersøkelser blant ingeniør- og økonomistudenter. I tillegg har vi en cliffhanger til del 2, der det vil bli avslørt hva Hans Kristian er norsk mester i. To ganger på rad, dessuten.

Hvorfor mener de fleste medarbeidere at de fortjener over gjennomsnittet i lønn? Hvordan påvirker lønnssamtaler motivasjon,og rettferdighetsfølelse? Og hva bør HR og ledere gjøre for å møte nye krav om mer lønnstransparens?Dagens gjest i HR-podden er Mads Nordmo Arnestad, psykolog og førsteamanuensis fra BI. Med bakgrunn fra både akademia og serien Hele Norge jobber, deler han forskningsfunn, humor, refleksjoner og konkrete råd til hvordan HR og arbeidsgivere kan rigge seg for økt lønnstransparens og sterkere rettferdighetsfølelse i organisasjonen. Og kanskje får du noen nye tanker om hvordan du selv forholder deg til lønn.Hvorfor betyr «rettferdig lønn» noe helt annet for hver enkeltHvordan påvirker lønn motivasjon, tillit og engasjementHva vil det kommende EU-direktivet om lønnstransparens bety i praksisHvorfor små ting påvirker hvordan folk snakker om deg som arbeidsgiverHvorfor HR bør være tydeligere på hva som belønnes – og hvorfor

Alle er for inkludering. Det står i lover, læreplaner og visjoner. Allikevel får vi det ikke ordentlig til. Hva er det som gjør at det det er så vanskelig?    Gjest i studio: Kari-Anne Bottegård Næss, professor ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo. Programleder og produsent: Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims. Har du spørsmål eller temaer du vil at vi skal forklare, send oss en melding på Facebook eller til f.s.wandem@isp.uio.no.    

Tidligere statssekretær i finansdepartementet og bankdirektør, Morten Søberg, forlater tradisjonell bankverden og blir generalsekretær i Bitcoinpolitisk Institutt Norge (BPI). Hva fikk en av Norges mest meriterte personer innen bank og pengepolitikk til å gjøre en helomvending for å jobbe for bitcoin?Og hvorfor trenger Norge egentlig en organisasjon som BPI?Gratulerer til alle som bryr seg om harde penger, gratulerer til Morten og stor takk for en hyggelig og viktig samtale om fremtidens pengesystem og hans rolle som ny generalsekretær!God lytting! Besøk bpinorge.no og meld deg inn for å støtte organisasjonen!Denne episoden er sponset av SATOSHI CONSULT AS, Norges ledende selskap på sikker oppbevaring av bitcoin, arveløsninger gjennom multisig, konsulentvirksomhet, rådgivning og leverandør av betalingsterminaler for selskaper og bedrifter som ønsker å kunne motta verdens hardeste penger som betaling.Ta kontakt gjennom nettsiden: satoshiconsult.com(siden finnes på både norsk og engelsk språk)Denne podcasten er også laget i samarbeid med Bare Bitcoin, Norges enkleste app for å kjøpe, selge, holde og bruke bitcoin. Enten du ønsker å komme i gang selv eller ser etter et bra sted å sende venner og familie.Last ned appen eller gå til bb.no for å komme i gang og bruk vervekode "TANKER".Altså bb.no for å komme i gang med Bare Bitcoin og bruk vervekode "TANKER" for en hyggelig startbonus.Bare Bitcoin, Norges enkleste bitcoin app.Tusen takk hvis du støtter EN OG TYVE TANKER dersom du liker innholdet i denne podcasten og ønsker å gi meg rom til å skape mer :)Andreas@walletofsatoshi.comTidevann@bb.no

Hvordan angriper Trump demokratiet? Hva kan vi vente oss dersom Trump lykkes? Hva betyr en svekkelse av den liberale verdensorden for Norge?Gjest: Førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap ved UiO, Jacob Nyrup.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Dette er del 2 av årets påskespesial. Vi har fortsatt storfint besøk av NRKs USA korrespondent Tove Bjørgaas og friend of the pod Anders Romarheim ved Institutt for forsvarsstudier. De gir oss det store bildet på hvordan det er å dekke alt det som skjer i USA nå - og i denne episoden skal det handle om hva Trump gjør med utenrikspolitikken.

Det er påske, men podden tar ikke fri! Vi har storfint besøk av NRKs USA korrespondent Tove Bjørgaas og friend of the pod Anders Romarheim ved Institutt for forsvarsstudier. De gir oss det store bildet på hvordan det er å dekke alt det som skjer i USA nå. Hva er det egentlig Trump vil med USA?

Siden Donald Trump tiltrådte sin andre periode som USAs president 20. januar, har oppsiktsvekkende hendelser kommet på løpende bånd. Fra å fastslå landets offisielle kjønn til å bytte navn på Mexicogulfen til Amerikagulfen, samt en rekke inngripener på den internasjonale diplomatiske scenen, har presidenten fått mye oppmerksomhet i media.Samtidig gjør administrasjonen hans et omfattende arbeid for å bygge ned føderale myndigheter, kneble ytringsfriheten og svekke kongressen på juridisk og administrativt plan. Utviklingen blir beskrevet som et regimeskifte og en grunnlovskrise, med Trump-administrasjonen som spydspiss for et nytt amerikansk rike.Hva er det egentlig som foregår? Hvilke endringer har Trump fått til så langt, og hvilke konsekvenser vil det ha for det amerikanske folket?Hilde Eliassen Restad er førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap og internasjonale relasjoner (ISIR) ved Oslo Nye Høyskole, med doktorgrad i amerikansk politikk, og er en mye brukt kommentator i norsk media. Hun er også forfatter av boken Det amerikanske paradokset, der hun blant annet leser landets idealistiske selvbilde opp mot dets mangslungne politiske historie.I dette spesialforedraget Restad loseross gjennom de første ukene med Trumps regjering og sette hendelsene i historisk politisk kontekst. Er dette virkelig slutten på USA som liberalt demokrati? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan vi kan forhindre en ny opptrapping av atomvåpen? Hvordan kan åpen og troverdig informasjonsflyt forhindre potensiell bruk av atomvåpen? Hva betyr Prøvestansavtalen for det internasjonal atomvåpennedrustning? Dette var blant spørsmålene som den uavhengige forskningsstiftelsen NORSAR setter på dagsorden i forbindelse med at det i fjor var 25 år siden Norges ratifisering av Prøvestansavtalen, en internasjonal traktat som forbyr alle kjernefysiske prøvesprengninger. NORSAR overvåker avtalen på vegne av norske myndigheter. På dette seminaret delte Utenriksdepartementet sine erfaringer og perspektiver, etterfulgt av en panelsamtale med følgende deltakere: Kjølv Egeland, seniorforsker ved NORSAR med atomnedrustningspolitikk, verifikasjon og folkerett som spesialfelt. Han er utdannet i fred- og konfliktstudier ved Universitetet i Oslo, har en doktorgrad i Oxford, og har jobbet som postdoktor ved Sciences Po i Paris. Louise Dedichen, kontreadmiral og tidligere sjef for Militærmisjonen i Brussel og norsk militær representant i NATOs militærkomite. Eskil Grendahl Sivertsen, spesialrådgiver ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) spesialisert i kognitiv krigføring og påvirkningsoperasjoner. Tidligere informasjonsoffiser og kommunikasjonsrådgiver for seks forsvars- og utenriksministre. Henrik Urdal, direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO). Har jobbet med konflikttrender. Tidligere vært gjesteforsker ved Harvard Kennedy School (2011-12) og er tidligere redaktør for det internasjonale fagtidsskriftet Journal of Peace Research. Dette arrangementet var en del Nobel Peace Talks, med temaer knyttet til Nobels Fredspris 2024 til Nihon Hidankyo, den japanske organisasjonen for overlevende etter atombombene i Hiroshima og Nagasaki. God lytting!

Møter du kollegaene dine på kontoret – eller på hjemmekontoret? Hvor vi jobber fra påvirker hvordan vi samarbeider og kommuniserer med våre kollegaer.Dominique Kost har forsket på bruk av hjemmekontor, og deler i denne episoden flere gode tips til hvordan man kan samarbeide bedre når teamet jobber fra forskjellige steder. Hun forteller også litt om fallgruver det er viktig å vite noe om når det kommer til bruk av hjemmekontor. Helt til slutt har hun noen tips til deg som er leder, og som leder ansatte som sitter på hjemmekontor.Dominique Kost er førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon på Handelshøyskolen BI.BI Innsikt er en podkast fra Handelshøyskolen BI hvor vi snakker med eksperter for å gi deg en bedre forståelse av det som preger nyhetsbildet og påvirker samfunnet. Denne episoden ble moderert av Martine Frich i kommunikasjonsavdelingen ved BI og produsert av Sebastian Aasen ved BIs læringssenter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Espen Henriksen er professor ved Institutt for finans ved BI, tidligere ved UC Davis og UC Santa Barbara. Henriksen har tidligere vært tilknyttet Norges Bank Investment Management og har publisert i flere av verdens ledende økonomitidsskrifter.See omnystudio.com/listener for privacy information.

"Demokratiet dør i mørket" lyder slagordet til den amerikanske avisen The Washington Post. Men det må vel være fake news. For nå ser det ut til at demokratiet dør med lyset på og i beste sendetid. Hva gjør vi når spillereglene endres over natten? Og er det håp? I episoden møter du demokratiforsker Carl Henrik Knutsen og ekstremismeforsker Cathrine Thorleifsson fra Universitetet i Oslo, og Øystein Tunsjø, professor ved Institutt for forsvarsstudier. Programleder er Arild Blomkvist

Jonny Hesthammer, adm. direktør i Norsk kjernekraft, tror Norge kan ha kjernekraft i 2035. Martin Smedstad Foss, direktør ved IFE, tror tidligst i 2048. De møttes på scenen under klimafestivalen Varmere Våtere Villere.  For 70 år siden lå Norge an til å bli en atomstormakt. Kongelige og internasjonale forskere strømmet til for å overvære åpningen av Norges første atomreaktor. «Atomoptimismen» rådet på 50- og 60-tallet. Men så fant vi olje. Så vokse atommotstanden.  Andre energiformer ble billigere, og atomkraft ble dyrere.  Stortinget vedtok å legge planene om kjernekraft i Norge på is.  Nå er atomoptimismen tilbake. Intensjonsavtaler signeres. Mer enn 60 kommuner er interessert. Over halvparten av Norges befolkning sier de er positive. Men blir dette noe av? Vil det lønne seg? Er det trygt? Snakker vi om anlegg på størrelse med én eller 20 fotballbaner?  Energi og Klima inviterte Jonny Hesthammer, administrerende direktør i Norsk Kjernekraft og Martin Smedstad Foss, divisjonsdirektør for energi- og miljøteknologi ved Institutt for Energiteknikk (IFE) til Live-podkast under klimafestivalen Varmere Våtere Villere i Bergen. Podkastvert er Kirsten Å. Øystese.

Torkel Brekke er professor i religion og samfunn ved MF Vitenskapelig Høyskole i Oslo. Han er spesialist på krigens etikk i verdensreligionene. Brekke har bakgrunn som professor i religionsvitenskap ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk på Universitetet i Oslo (UiO), samt som professor i kulturelt og religiøst mangfold ved OsloMET. Brekke har doktorgrad fra Universitetet i Oxford, og har skrevet og redigert en rekke bøker og artikler om forholdet mellom kultur og politikk. Han har også fordypet seg i fenomenet religiøs fundamentalisme. Brekke er tilknyttet Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved UiO, og tankesmien Civita. Han har vært gjesteprofessor ved flere universiteter utenfor Norge.Torkel Brekke er snart aktuell med ny bok. ►  ⁠BLI ⁠⁠⁠⁠MEDLEM⁠⁠⁠⁠⁠ Fremover vil de som er støttemedlemmer få tilgang til episodene først. Da støtter du podcasten med det samme som prisen av en kaffe hver måned. Setter stor pris på om du blir støttemedlem. Tusen takk.► VIPPSOm du ønsker å støtte arbeidet med denne podcasten, kan du bidra med et stort eller lite beløp, etter eget ønske. All støtte settes pris på, og du bidrar til arbeidet med å lage flere episoder. Bruk Vippsnummer: #823278► Du kan altså støtte podden ved å donere et beløp til:➡ Vipps (lenke for mobil) eller bruk Vippsnummer: #823278➡ Eller bli MEDLEM og få tilgang til de nyeste episodene først.► Omtale/rating:Legg gjerne igjen en omtale/rating på ⁠⁠Spotify⁠⁠ & ⁠⁠Apple Podcasts⁠⁠. Det hjelper podcasten med å bli synlig for flere.► Linker:⁠⁠Youtube⁠⁠ | ⁠⁠Nettside⁠⁠ | ⁠⁠TikTok⁠⁠ | ⁠⁠Instagram⁠⁠ | Podimo | ⁠⁠Facebook⁠⁠ | ⁠⁠Apple

Professoren ved Institutt for medisinske basalfag skulle egentlig bli zoolog, men tilfeldigheter førte ham i en litt annen retning. I dag håper og tror han at forskning på små karpefisker vil redde menneskeliv.  Småbrukersønnen fra Elverum oppfordrer til å gripe sjanser underveis, og engasjere seg i noe annet enn eget fag, for å få en større forståelse av helheten ved Universitetet i Oslo. Programleder: Anne Wennberg

Lesing er i ferd med å bli ein motkultur blant barn, ungdom og vaksne. Kvifor fungerer ikkje leselyst åleine for å få folk til å plukke opp ei fysisk bok i staden for mobilen?  Gjestar i denne episoden er Tove Stjern Frønes, leseforskar ved Institutt for lærerutdanning og skuleforsking, Universitetet i Oslo, Vibeke Røgler dagleg leiar i Foreningen !les (snart Stiftinga Lese) og Bjørn Vatne, forfattar og leiar i Den norske Forfatterforeningen. Programleiar er Monica Bjermeland.  

Hva skjer med boligmarkedet i 2025?Boligprisene er historisk høye flere steder i Norge og ekspertene spår en boligprisvekst på 10 prosent i 2025.Hva må du tenke på som boligeier, potensiell kjøper eller selger i markedet? I denne episoden deler Ella Getz Wold, postdoktorstipendiat på Institutt for finans, sine analyser av dagens og fremtidens boligmarked. Hun forklarer hvordan effekten av de forventede rentekuttene spiller inn og gir sitt syn på om vi står ovenfor en boligboble. Spareøkonom i Lendo, Kornelia Minsaas, gir oss sine beste råd til deg som er i boligmarkedet eller vil kjøpe din første bolig. Sammen diskuterer de også politiske løsninger for å unngå boligkrise.BI Innsikt er en podkast fra Handelshøyskolen BI hvor vi snakker med eksperter for å gi deg en bedre forståelse av det som preger nyhetsbildet og påvirker samfunnet. Denne episoden ble moderert av Veronica Turnage i kommunikasjonsavdelingen ved BI og produsert av Sebastian Aasen ved BIs læringssenter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor og hvordan funker forskning for fred og demokrati? Hvordan kan vi bruke denne kunnskapen til å forstå og handle i dagens sikkerhetspolitiske situasjon? Hva endres med kunstig intelligens? Lytt til samtalen mellom Kari M. Osland, direktør, Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) Henrik Urdal, direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Mette Vågnes Eriksen, generalsekretær, Polyteknisk Forening I denne episoden lærer du om hvordan forskning for fred og demokrati bidrar til å forstå og forbedre sikkerheten nasjonalt og internasjonalt. Direkte fra den internasjonale sikkerhetskonferansen i München, gir deltakerne klare førstehåndsvurderinger av hva som skjedde på denne viktige møteplassen. Du får også innblikk i de lange linjene og den globale utviklingen. Deltakerne deler konkrete eksempler på hvordan forskning er viktig for fredsprosesser, og for hvordan næringslivet skal forstå risiko for uro i ulike deler av land i alle verdensdeler. De to forskningsinstituttlederne forklarer også hvordan kunstig intelligens endrer deres forskningsfelt, fra autonome atomvåpen via tilliten til forskningsresultater til raskere innovasjon til beste for fred og demokrati. Spoiler alert: det er mye bra som skjer i verden også. Det er viktig at det ligger kunnskap til grunn for at vi skal kunne ta gode avgjørelser når viktige samfunnsoppdrag skal løses. Dette er en podkast om at forskning faktisk funker, med eksempler og muligheter for verdiskaping for næringsliv og samfunn.  #PolyPod: Forskning funker faktisk er i samarbeid med Forskningsinstituttenes fellesarena. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode får du en kjapp gjennomgang av frontlinjen, før vi har en lang og interessant diskusjon med Karen-Anna Eggen fra Institutt for Forsvarsstudier om Trumps telefonsamtale med Putin. See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden følger vi opp intervjuet vi gjorde med Eivind Schjelderup Skarpsno & Jonas Hofmo i fjor høst, nærmere bestemt episode 75. Både våre patreonsfølgere og andre lyttere etterlyste enda mer klinisk relevant informasjon om søvn, og hvordan man kan bruke denne kunnskapen i praksis. Vi har naturligvis lyttet til dette og inviterer dere inn til en ny episode dedikert til søvnterapi i praksis. Jonas Hofmo er PhD stipendiat ved Institutt for Samfunnsmedisin og Sykepleie ved NTNU. Han har bakgrunn som fysioterapeut med master i aktivitet og bevegelse. Jonas har i flere år jobbet som privatpraktiserende fysioterapeut ved Rosenborgklinikken, og som universitetslektor ved fysioterapiutdanningen og bevegelsesvitenskaputdanningen ved NTNU i Trondheim.Eivind Schjelderup Skarpsno er forsker ved Institutt for Samfunnsmedisin og Sykepleie ved NTNU. Han har en bakgrunn fra Bevegelsesvitenskap og Psykologi, og har en phd i samfunnsmedisin som handlet om sammenhengen mellom søvn og smerter. Han har publisert titalls studier på søvn-smerte-sammenhengen, og leder nå flere søvnprosjekter som undersøker søvnens rolle for personer som sliter med langvarige smerter. Han driver podcasten "Årsak-Virkning", en forskningspodcast som diskuterer hvorvidt vi kan stole på forskningen som omgir oss. PATREON: For to år siden begynte vi en patreontjeneste. Patreons er følgere som bidrar med en slant i måneden for å være en tydeligere stemme i podcasten. De stiller spørsmål og har forslag til gjester, og noen av de har også figurert i faktiske episoder. Denne tjenesten jobber vi kontinuerlig videre med, og patreongruppa er nå over seksti klinikere fra hele landet. Patreons får rabatter på våre kurs og fagdager og får tilgang til ekstra faglig snacks fra episodene. Dersom du ønsker å bidra, koster det deg mindre enn Netflixabonnementet ditt. Og for prisen får du muligheten til å gjøre Norges største muskelskjelettpodcast enda bedre. Les mer og bli en patreon i dag på: patreon.com/vondt MUSIKK: Joseph McDade - Mirrors

De siste månedene har debatten om generasjon Z rast i mediene og på sosiale medier. Det er mange som kaster seg inn i debatten, og det florerer med anekdoter.Hva er sant, og hva er bare tull og tøys? I denne episoden har vi med oss professoren, praktikeren og studenten. Vi skal knuse myter om generasjon Z. Vi spør rett og slett om GenZ er så annerledes som alle skal ha det til? Har de helt andre forventninger til hvordan vi leder, digitaliserer og skaper morgendagens arbeidsplasser? Og er det slik at Gen Z er vanskelig å lede? Vi ønsker oss alle et arbeidsliv der det er plass til alle generasjoner med ledere som har sterk tro på at det er mennesker som skaper suksess. Hvor meningsfullt er det da å se på generasjonsforskjeller fremfor individuelle forskjeller?Ukens gjester er Bård Kuvaas, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI, Ina Cabanillas Hansen er gründer og studerer organisasjonspsykologi, og Vigdis Austrheim, lederutvikler med over 30 års fartstid i IT-bransjen.Programleder er Christian Brosstad.Redaksjonen: Peter Tryggestad, Marius Røed Wang og Jonas Mathiassen.PS: Generasjon Z refererer vanligvis til personer født mellom 1997 og 2012. De eldste er 28 år, og de yngste 13 år, noe som betyr at over halvparten ikke engang er i arbeid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva gjør et idrettsarrangement til et bærekraftig idrettsarrangement? Steinar Hoen har vært stevnedirektør for Bislett Games siden 2016. De gikk fra å være et "oljestevne" sponsa av oljegiganten Exxon, til å bli det mest anerkjente "grønne" idrettsarrangementet. Hoen forteller hele historien og hvilke tiltak som har fungert.  Josephine Traberg forsker blant annet på hvordan store internasjonale idrettsorganisasjoner og arrangement kommuniserer om bærekraft.  Hun er kritisk til de store lovnadene fra Ski-VM i Trondheim som sier at de skal være det mest bærekraftige og miljøvennlige VM på ski noensinne. Traberg er stipendiat på NIH, ved Institutt for idrett og samfunnsvitenskap. Programledere er Christina Gjestvang og Gjermund Erikstein-Midtbø.  Redigerer er Eskil Byrkjeland. 

Hvordan lykkes som leder?En god leder kan motivere og skape fantastiske resultater. Men hva skal til for å lykkes som leder, og hvilke egenskaper kjennetegner en god leder?I denne episoden av BI Innsikt deler førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon, Per-Magnus Thompson, nyttig kunnskap om ledelse og hva som skal til for å lykkes som leder.BI Innsikt er en podkast fra Handelshøyskolen BI hvor vi snakker med eksperter for å gi deg en bedre forståelse av det som preger nyhetsbildet og påvirker samfunnet. Denne episoden ble moderert av Martine Frich i kommunikasjonsavdelingen ved BI og produsert av Sebastian Aasen ved BIs læringssenter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 2024 var Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo 70 år. Jubileet ble feiret med brask og bram. Det var et omfattende jubileumsprogram med mange ulike arrangementer og aktiviteter fra april av og gjennom hele resten av året. Nå er det nytt år, det er dagen derpå, det er blåmandag og det er tid for en ordentlig debrief. I denne episoden snakker jeg med Anja Emilie Kruse, Heidi Mork Lomell, Sveinung Sandberg og Peter Scharff Smith – alle fire ansatte ved instituttet – om hva de fikk ut av 70-årsfeiringen. Det er unektelig lett for at sånne feiringer blir tilbakeskuende, egosentriske og selvgratulerende. Var det bare en fest, eller var det også plass til fagkritikk på programmet? Hva fikk vi egentlig ut av alt sammen, og hvor går veien videre? Lenke til jubileumsprogrammet for den som vil mimre: Vi fyller 70 år – bli med på feiringen - Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS) Podcastvert og altmuligmann: Thomas Ugelvik Musikk: Morten Qvenild/Ugla lyd

Hvordan fungerer følelsene våre og hvordan kan vi skape mer rom for dem?I denne episoden dykker vi ned i følelsene våre og ser på hvordan de påvirker livene våre. Du får møte de engasjerte psykologene Anne Hilde og Margrethe som begge jobber med emosjonsfokusert terapi, der følelser får en unik plass i terapirommet og livet. De deler hvordan vårt forhold til følelser og hvordan vi skaper rom for informasjonen de bringer påvirkes av omgivelsene våre. De snakker om hva som skjer med oss når følelsene våre låser seg eller neglisjeres, slik at følelsene skaper uttrykk for smerte i både hode og kropp. Hør hvordan de jobber med å redefinere hvordan vi ser på følelser, og hvordan vi kan skape mer og bedre rom for dem, som det viktige signalsystemet de er.Sammen med Jimmy ser de også på hvordan samfunnsutviklingen har påvirket hvordan vi ser på følelser, og hvordan vi forholder oss til å jobbe med dem når de oppleves som vanskelige.Anne Hilde Vassbø Hagen er psykolog, forfatter & daglig leder ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) Bergen. Hun har lang erfaring med behandling av angst, depresjon, relasjonelle problemer, sorg, traumer og seksuelle overgrep. Hun jobber med emosjonsfokusert terapi for individer, par og familier, men hun gjør også fosterhjemveiledning og sakkyndig arbeid. Hun har skrevet flere bøker, blant annet De seks store følelsene (Kagge, 2020) og Sinte barn og sinte voksne (Gyldendal, 2021), samtidig som hun holder mange kurs og undervisning.Margrethe Standal Gleditsch er psykologspesialist og er utdannet ved UiO med fordypning i psykodynamisk behandling av voksne og spesialisering i klinisk voksenpsykologi. Hun har erfaring fra spesialisthelsetjenesten med flere år i voksenpoliklinikk og på døgninstitusjon. Hun jobbet flere år i førstelinje/kommunehelsetjeneste med barn, unge og familier, før hun startet med emosjonsfokusert terapi for fullt hos IPR Oslo. Margrethe brenner for å formidle faget og engasjerer seg stort i kurs og foredrag.God lytting!Vi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

Kan man få tennisalbue uten å spille tennis? Hva er tennisalbue egentlig? I denne episoden har vi gleden av å snakke med Håkon Sveinall om plager på utsiden av albuen. Håkon er manuellterapeut ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Oslo universitetssykehus, der han siden 2020 har jobbet 50/50 i klinikk og vært doktorgradsstipendiat ved Institutt for Klinisk Medisin (UiO) - med Marianne Bakke Johnsen som hovedveileder. Håkon tilhører forskergruppen «Smertefulle tilstander i bevegelsesapparatet» og doktorgradsarbeidet hans handler om behandling av plager på utsiden av albuen. Håkon Sveinall er utdannet fysioterapeut fra OsloMET i 2012 og manuellterapeut fra Curtin University i 2016. Siden 2018 har han arbeidet ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Oslo universitetssykehus. Siden 2020 har han jobbet 50/50 i klinikk og vært PhdKandidat ved Institutt for klinisk medisin (UiO) (Med Marianne Bakke Johnsen som hovedveileder), Og tilhører forskergruppen «Smertefulle tilstander i bevegelsesapparatet»:Forskningsgruppen generer kunnskap om faktorer og mekanismer som bidrar til utvikling av kroniske smertefulle tilstander i bevegelsesapparatet, og effektive behandlings- og rehabiliteringsstrategier som reduserer funksjonssvikt og fremmer deltakelse og arbeid.PATREON: For to år siden begynte vi en patreontjeneste. Patreons er følgere som bidrar med en slant i måneden for å være en tydeligere stemme i podcasten. De stiller spørsmål og har forslag til gjester, og noen av de har også figurert i faktiske episoder. Denne tjenesten jobber vi kontinuerlig videre med, og patreongruppa er nå over femti klinikere fra hele landet. Patreons får rabatter på våre kurs og fagdager og får tilgang til ekstra faglig snacks fra episodene. Dersom du ønsker å bidra, koster det deg mindre enn Netflixabonnementet ditt. Og for prisen får du muligheten til å gjøre Norges største muskelskjelettpodcast enda bedre. Les mer og bli en patreon i dag på: patreon.com/vondt MUSIKK: Joseph McDade - Mirrors

Hvilken lønn fortjener du? Og hva kan du gjøre for å få maks uttelling i neste lønnsforhandling? I denne episoden deler Mads Nordmo Arnestad, førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon, sin kunnskap og sine refleksjoner rundt noe av det viktigste for arbeidstakere: lønn! Mads er også aktuell med serien “Hele Norge jobber”, hvor han går i dybden på noen av de tingene som opptar oss mest på arbeidsplassen og som former arbeidslivet vårt. Du kan se episoden om lønn her.Vil du lære mer om temaet i denne episoden? På BI får du en bred innføring i ledelse eller bare litt påfyll, enten du skal lede prosjekter, bedrifter eller organisasjoner. Les mer her.BI Innsikt er en podkast fra Handelshøyskolen BI hvor vi snakker med eksperter for å gi deg en bedre forståelse av det som preger nyhetsbildet og påvirker samfunnet. Denne episoden ble moderert av Martine Frich i kommunikasjonsavdelingen ved BI og produsert av Sebastian Aasen ved BIs læringssenter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En kickstart på det nye året, når Oscar Amundsen besøker HR-podden for å snakke om medarbeiderdrevet innovasjon. Hvordan skape en kultur der medarbeiderne engasjerer seg i kontinuerlig forbedring og tar et aktivt medansvar for nyskapning i virksomheten? Det er temaet når vi starter et nytt år her på podden. Gjennom medarbeiderdrevet innovasjon blir medarbeideren ekspert, kunnskapsressurs og selve kilden til et systematisk innovasjonsarbeid. I episoden får du lære om forskning og rammeverk for dette arbeidet, basert på erfaringen til trioen Nina Amble, Marit Rismark og Oscar Amundsen, som sammen har gitt ut boken "Medarbeiderdrevet Innovasjon". Oscar har vært med på HR-podden tidligere, i en av våre mest populære episoder det første året med podden. I episode 49 snakket vi om alt som går galt i endringsprosesser og hvordan lykkes med endringsledelse. -------Oscar Amundsen er professor i organisasjonsforskning ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, NTNU.Han har bred erfaring fra forskning på ulike bransjer og virksomheter, særlig innenfor organisasjonsutvikling, endringsprosesser, kultur og innovasjon i organisasjoner. Oscar er forfatter av flere bøker innenfor organisasjonsutvikling og endringsledelse, heriblant Drømmeorganisasjonen fra 2021 og medforfatter på boken Endringskynisme fra 2016 og Medarbeidedrevet Innovasjon fra 2020. 

Njärd borde hennes namn varit i våra trakter. Tacitus kallar henne Nerthus i den enda källan som nämner hennes kult. Nils Markus Karlsson beger sig ut på jakt efter gudinnan i vetandets tassemarker. Lyssna på alla avsnitt i Sveriges Radio Play. ESSÄ: Detta är en text där skribenten reflekterar över ett ämne eller ett verk. Åsikter som uttrycks är skribentens egna.Det här ska handla om den för oss nordbor enskilt viktigaste guden genom historien. Och här kunde man ta en paus och låta en lyssnare grubbla i tystnaden, och gissa... Vem talar han om? Är det Oden, gudarnas konung? Eller Tor, dundraren? Eller den där Marias son? Nej, nej, nej.Det finns ämnen som ligger i Kunskapens gränsland – som vetter åt det stora okända. Där finns saker att uträtta för den äregirige. Man kan skumma igenom allt som är känt på en förmiddag. Därpå tar ett vilt sökande vid, och tolkningar, gissningar och öppningar framträder, kanske... Det är eggande. Gudomen som är ämnet för denna essä är känd som Nerthus. Och ja, det är tveksamt att kalla henne den viktigaste genom historien. Det är spekulativt – för att uttrycka sig milt. Men det är ändå en möjlighet. En enda källa skvallrar om henne: Tacitus, romaren som skrev sin Germania år 98 efter Kristus – och som lämnade ovärderliga uppgifter om nordeuropa vid den här tiden. Om vi räknar med ortsnamn blir dock indicierna fler. Bland dessa fåstaviga länkar med rötter djupt ner i en förflutenhet bortom skriftliga källor finns Mjärdevi, Nalavi, Nälsta, Närtuna, Närlunda. Ortsnamnsforskare menar att dessa platser minner om henne. Alltså om Nerthus – eller Njärd som hon bör ha kallats av folket här.Men så, vem var hon?I Germania radar Tacitus upp ett antal nordgermanska stammar som har en sak gemensam: kulten av en jordgudinna vid namn Nerthus. Han skriver: ”På en ö i oceanen finns en obesmittad lund och i denna en helgad vagn, som täckes av ett kläde. Denna vagn har endast prästen tillåtelse att vidröra. Han är den som märker, när gudinnan är tillstädes i sitt allraheligaste, och som med djup vördnad ledsagar henne, när hon kommer åkande, dragen av kor.” Tacitus säger att dit gudinnan kommer infaller fest och högtid. Då får ingen dra ut i krig, inga vapen bäras, allt järn är inlåst. Denna heliga fred råder tills prästen för gudomen tillbaka till dennes ö. Vid resans slut tvättas vagnen, förhängena och gudinnan själv i en enslig och undangömd sjö. Tjänarna som utför denna tvagning uppslukas efteråt av sjön. De dränks alltså – för ingen levande får se henne.Detta är allt som finns i skrift. Magert, men lockande. Frågan som inställer sig hos den obotligt nyfikne är: Vad ska man göra av det här? Kan man komma närmare Njärd? Detta är vad jag försökt en tid.Religioner utvecklas enligt vissa mönster. Om ett nytt inflytande kommer nånstans ifrån så finns alltid spår av det gamla kvar, inunder, i någon form. Så när kristendomen blev religionen runt Medelhavet överlevde sedvänjor och ritualer från en äldre tid och inkorporerades i den nya tron. Helgonen, exempelvis, blev ett sätt att ersätta den mångfald av gudar som tidigare funnits och svarade mot folks invanda ömhet inför en lokal gudom. Så har alla städer ett eget skyddshelgon, liksom vissa helgon är knutna till vissa yrken.Då den nya religionen helt saknade kvinnliga inslag medgavs på 400-talet en Maria-kult som lugnade dem som tidigare haft Afrodite eller Artemis eller Astarte eller Venus eller någon tung jordgudinna i centrum för sina riter och sin världsbild. Helgonen och Maria har knuffat bort gamla gudomar från sina positioner – men själva positionerna finns kvar, eller går att spåra om man bara förstår hur.Även i Norden fanns en utbredd Maria-kult under tidig kristendom. Dess nödvändighet (för att folket skulle acceptera den nya religionen) har antagits bero på den förutvarande djupa Freja-kulten. Någon måste ersätta Freja, och det kunde bara bli Maria.Men förstås: Även Freja hade föregångare... Det är här det börjar brännas.För den som likt undertecknad hyser en gammal lustfylld fascination för de fornnordiska myterna öppnas hela det fältet, det kastas om som efter ett väldigt ragnarök och vad som varit nedfruset i fimbulvinter tinar upp och under de gamla välkända dragen hos Freja och Frej framträder något helt annat. I detaljer och märkligheter syns spår. Jag tror det. Men då är jag ute på djupt vatten.För den som är obekant med asatron kan nämnas förekomsten av flera gudasläkten. De två mest prominenta är asarna och vanerna. Bland asarna finns Oden, Tor och Balder med flera. Intill dem står de likvärdiga men underordnade vanerna. I en tidig fejd släktena emellan tycks vanerna ha dragit det kortaste strået, men inte värre än att de överlever. Vissa flyttar till och med till Asgård. De mest kända är syskonen Frej och Freja samt deras far Njord. Och Njord – ja – låter inte det väldigt mycket som Njärd? Tacitus kallar Njärd, eller Nerthus, för Terra Mater, en jordens moder, och ”Nerthus”, själva namnet, kan kopplas till engelskans ”earth”; liksom ”Njord” ligger nära ”jord”. Så Njärd och Njord tycks intimt sammankopplade. Jag stirrar ner i mörkret och ser virvlar av korrespondenser och antydningar. Hos Snorre kallas Njord för ”vagna-gud” – vilket är svårt att förstå. Men tänk då att Nerthus drogs i en vagn! Och tänk på att enligt ett rykte ska Njord ha fått barnen Frej och Freja med sin syster. Vad kan denna syster ha hetat?Det vet jag inte. Ingen vet. Men det har formulerats gissningar, som pekar åt ett visst håll.För den som skärskådar och närläser de norröna myterna med Njärd i åtanke kan hon anas som ett rudiment. Där finns skärvor av uråldriga ting – från en världsbild och mytologi före det att Oden och hans asar satte sig i högsätet. I början av Völuspa, i den äldre Eddan, finns några mystiska rader om vad som fanns före asarna – och tar man dessa brottsstycken och kombinerar med nyare dna-forskning och äldre arkeologi verkar det som att det i Norden en gång fanns en kultur i vilken jordbruk, fruktbarhet och livets spirande stod i centrum. I denna var vanernas gudasläkte dominerande och mitt i detta fanns Njärd. Och här måste jag stilla mig och tillägga: Måhända! Men vänder man åter till ortsnamnen kan man konstatera att de vanligaste gudanamnen i svenska orter bredvid Tor är Frej och Freja, eller Frö, och fröet sår man i jorden... Idag finns många blommor med namnet Maria i sig. För tusen år sedan hette de andra saker – något med Freja.Jag vet ingenting, och ingenting går heller att veta säkert, men ett vet jag, och det är att när jag anar att inunder Maria finns Freja och inunder henne finns Njärd – den gudinna som Tacitus menar att flera germanska stammar dyrkade – då ryser jag av ett alldeles särskilt välbehag. Det må vara förbjudet att röra gudinnan, att se henne, men min blick förlorar sig ner i och genom det gränssnitt mot mörkret som okunskapen och det förflutna höljt henne i.Och jag känner ett lock för öronen. Jag är under vatten.Nils Markus KarlssonkulturarbetareLitteraturCornelius Tacitus: Germania. Latinska originalets text med svensk tolkning jämte inledning och kommentar av Alf Önnerfors, Natur och kultur, 1960.Webbsida med olika översättningar av Germania med fotnoter: http://cornelius.tacitus.nu/rom/germania/01.htmJohanna Maria Kure: Relationen mellan asar och vaner : förkristna myter i norrön litteratur. Avhandling på Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Oslo, 2010.Britt-Mari Näsström: Nordiska gudinnor : nytolkningar av den förkristna mytologin, Scandbook, 2009.Göta Johansson: Den nordiska gudinnan Nerthus' ursprung: En fördjupad resumé utifrån bronsålderns globaliserade värld. I boken Afrodite, en gudinna blir till: historia, kult och konst, Lotten Peterson (redaktör), Palmkrons förlag, 2010.

Kunstig intelligens (KI) blir stadig dyktigere til å registrere og tolke følelser. Hvilke konsekvenser kan det få når en intelligent app eller robot med manipulerende evner leser følelsene våre, tar rollen som omsorgsarbeider eller tilbyr seg å være kjæreste eller terapeut? Slike KI-verktøy nøyer seg jo ikke med å bare lese følelser, de bruker dataene også. Og det gjør også selskapene bak. Dette er et tema som er vitenskapelig interessant innen flere fagfelt, deriblant innen jus og filosofi. I denne episoden møter du jurist og forsker Mona Naomi Lintvedt fra Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo, og professor i filosofi ved Universitetet i Agder Einar Duenger Bøhn. Programleder er Jorunn Kanestrøm. Lydklippet som brukes i episoden er hentet fra Obscure Nerd VR på Youtube.

Charlotte Lysa er forsker ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved UiO. Lysa har doktorgrad i Midtøstenstudier. Lysa forsker på stat og samfunn i Gulfen, primært Saudi-Arabia og Qatar. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ved Tore Julsrud Berg, overlege, professor dr.med. Avd. for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.Foredragsserien Om aldring publiserer hver måned et nytt foredrag om temaer knyttet til aldring og helse, med hovedfokus på eldres psykiske helse. Undervisningen er gratis, nettbasert og varer i cirka 20 minutter. Foredragene kan også høres som podkast. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne Fysisk format-episoden av Filmfrelst presenterer professor i filmvitenskap Anne Gjelsvik sin nye bok om regissør Joachim Trier. Under etiketten Fysisk format setter vi fokus på utgivelser av film på DVD og Blu-ray eller om film i bokform, og diskuterer kulturen rundt de mange håndfaste objektene som så lenge har vært et av filmformidlingens viktigste redskap. I tidligere episoder har vi bl.a. besøkt filmbutikker i Los Angeles og Tokyo, diskutert Nasjonalbibliotekets arbeid og tatt av plasten på Agnès Varda-boksen fra Criterion. Anne Gjelsvik har nå skrevet den første boken om Joachim Trier, ReFocus: The Films of Joachim Trier. Her undersøker hun sentrale temaer i Triers filmer, som minne, sted, identitet, og vennskap, og hans oppfinnsomme stil gjennom nærstudier av tid, struktur og bruk av fortellerstemmer. (Les mer om boken hos Edinburgh University Press.) Gjelsvik er professor i filmvitenskap ved Institutt for kunst og medievitenskap, NTNU, hvor hun underviser i samtidsfilm og filmanalyse. Hun har skrevet en rekke bøker og artikler (både på engelsk og norsk) om temaer som filmkritikk, terrorisme, vold i film, adaptasjon og økokritikk. Gjelsvik er en aktiv fagformidler, blant annet som fast bidragsyter til Montages, og har mottatt priser for sin formidling fra Norsk medieforskerlag og Norsk filmkritikerlag. I denne live-podkasten møter vi Gjelsvik for å snakke om arbeidet med boken, i tillegg til å diskutere Triers posisjon i norsk filmoffentlighet og hennes personlige favoritter fra hans filmografi. Har det på noe tidspunkt eksistert en norsk filmskaper med samme grad av internasjonal anerkjennelse? Nei, mener Gjelsvik. Påstanden understøttes av at det denne uken, 14. og 15. november, arrangeres en konferanse i Paris om Triers kunstnerskap, «Urban Memories», på Université Gustave Eiffel. Her skal bl.a. Gjelsvik forelese, i tillegg til å intervjue Triers faste samarbeidspartner Eskil Vogt. (Her er hele programmet.) Opptaket ble gjort i forbindelse med Oslo Pix-festivalen, på Vega Scene, tidligere i høst. Ved mikrofonene sitter redaktørene Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen, i tillegg til forfatter Anne Gjelsvik. God lytting!

I tillegg til å være det mest stabile grunnstoffet vi kjenner til, så er også helium et av de eneste grunnstoffene på jorda som kontinuerlig blir produsert og unnslipper jordas gravitasjonskraft. For enda helium er det nest vanligste grunnstoffet i universet (etter hydrogen) er det forsvinnende lite av det her på jorda. Ja så lite at vi risikerer å gå tom for det på sikt!Men hvordan oppstod det første heliumet? Og hva er rollen til helium i stjernenes fysikk og i universets utvikling? Vi får besøk av kosmolog Øystein Elgarøy, fra Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO, som tar oss med på en spennende reise fra de første sekunder etter Big Bang, gjennom stjernenes utvikling og helt til universets endelikt og grunnstoffenes endelige skjebne.NB: fare for høye toner og lyse stemmer!Bli med oss på vår vimsete reise gjennom det periodiske system der vi får nerdet fra oss og gravd oss dypt ned i hvert enkelt grunnstoff, men på et nivå som alle skal kunne forstå. Med oss på reisen har vi eksperter som kan mer enn de fleste om de ulike grunnstoffene og hjelper oss å skjønne litt mer av det vi alle er lagd av. Vi er Gunstein Skomedal (materialteknolog UiA), Ole Martin Løvvik (fysiker, UiO/Sintef) og Birte Runde (journalist i Eyde-klyngen)Har du forslag til grunnstoff vi bør snakke om, gjester/eksperter vi bør invitere eller besøke, eller morsomme fakta og historier om et grunnstoff? Eller har du innspill til lyd, form, innhold eller annet? Send oss gjerne tilbakemelding på gunstein.skomedal@uia.no.Du finner videoer og annet stoff på vår youtube-kanal Grunnstoffene og eksperimenter - YouTube eller på Facebook

6. november 2024 I dag har vi med oss leder for Institutt for Kreftforskning, Kjetil Taskén, som er leder på 7. året og har tatt instituttet til nye høyder. Vi snakker om instituttets 70 år gamle historie, samarbeidet med andre aktører på Campus Radiumhospitalet og mye, mye mer. Dette er en vital 70-åring med ekstraordinær forskningskompetanse innen blant annet radiofarmasi, celle- og genterapi og persontilpasset kreftmedisin. Og framover så skal kompetansen utvides innen protonstråling og systembiologi. Gratulerer med jubileet og takk til de nær 380 forskerne med sitt daglige virke i "Håpets vindu" for uvurderlig bidrag til å forbedre morgendagens kreftbehandling: Fra årsrapporten 2023 til Institutt for Kreftforskning • 20.000 kvadratmeter – smekk fullt • 377 ansatte • 6 forskningsavdelinger & 26 forskningsgrupper • Viktig del av Comprehensive Cancer Centre ved Oslo universitetssykehus som vi snakket mye om i podkasten med Sigbjørn som leder Radiumhospitalet, episode 312 • Nye strategiske satsingsområder: Presisjonsmedisin & celleterapi • 2023: Publiserte 162 vitenskapelige artikler, uteksaminerte 36 master- og doktorgradsstudenter, leverte inn 20 DOFI/patentsøknader, & hentet inn 250 MNOK til kreftforskning Neste uke har vi med oss Bjørn Klem fra AdjuTec Pharma - send gjerne spørsmål:)

Det er mange myter og fortellinger om Sverre Fehn og hans prosjekter. Men hvordan vet vi egentlig det vi vet om Norges mest kjente og inflytelsesrike arkitekt? Erik Langdalen og Mari Lending har skrevet boka Sverre Fehn, Nordic Pavilion, Venice, og i denne episoden snakker vi om Sverre Fehn og hvem han var, basert på de kildene som har dukket opp i prosessen med å skrive boka.  Sverre Fehn (1924–2009) var en av Norges mest innflytelsesrike arkitekter og en nøkkelperson i skandinavisk modernisme. Han er kjent for sitt arbeid som kombinerer modernistiske prinsipper med en dyp forståelse for landskap og historie. Fehn studerte ved Arkitektlinjen på Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo og var en av de ledende figurene innen norsk arkitektur etter andre verdenskrig. Hans arbeid kjennetegnes av en subtil balanse mellom tradisjon og modernitet, og han brukte ofte naturlige materialer som tre og stein i sine bygg. Fehn vant Pritzker-prisen i 1997, som er en av de mest prestisjefylte utmerkelsene innen arkitektur. Han underviste også i mange år som professor ved Arkitekthøyskolen i Oslo. Gjennom sin karriere skapte Fehn en rekke ikoniske bygninger som fortsatt blir hyllet for sin tidløse kvalitet og innovative bruk av rom og lys. Mari Lending er professor i arkitekturteori- og historie, og blant grunnleggerne av OCCAS (Oslo Centre for Critical Architectural Studies). Hun var seniorforsker i Place and Displacement: Exhibiting Architecture og The Printed and the Built: Architecture and Public Debate in Modern Europe (begge NFR-finansiert). I det EU-finansierte HERA-prosjektet Printing the Past (PriArc) var hun ansvarlig for Images of Egypt, som resulterte i utstillingen ved samme navn på Historisk Museum, Oslo, høsten 2018 og boken Images of Egypt (Pax, 2018), med Tim Anstey og Eirik Bøhn. Hun er forfatter av monografien Plaster Monuments. Architecture and the Power of Reproduction (Princeton University Press, 2017), med Peter Zumthor, A Feeling of History (Zürich: Scheidegger & Spiess, 2018), og Sverre Fehn, Nordic Pavilion, Venice. Voices from the Archives, with Erik Langdalen (Lars Müller/Pax, 2021). Lending er magister i litteraturvitenskap med en avhandling om Marcel Proust (Universitetet i Oslo, 1997) og har sin doktorgrad fra AHO (2005). Fra 2005–09 arbeidet hun med postdokprosjektet Modernism on Display. Hun har vært gjesteforsker ved GSD, Harvard University, Columbia University og Yale School of Architecture. (Kilde: AHO.no). Erik Fenstad Langdalen er Professor og Instituttleder ved Institutt for form, teori og historie. Han er ansvarlig for skolens bygningsarv-program og underviser eksperimentelle masterkurs innen vern og gjenbruk med et fokus på «nyere fortid»: etterkrigsarkitektur, betongbyggeri og masseproduksjon mm. Hans arkitekturpraksis (www.eriklandalen.no) konsentrere seg om restaurering og gjenbruk av historiske trebygninger, og han er selv eier av en fredet gård på Dovre som drives som kultursenter (www.budsjord.no). Siden 1999 har han arbeidet med en rekke utstillinger, museer og boligprosjekter, og han vant nylig en konkurranse for Nasjonale turistveger i Lofoten. Erik Langdalen har sin diplom fra Arkitekthøgskolen i Oslo og en Master in Science in Advanced Architectural Design fra Columbia University GSAPP. (Kilde: AHO.no). Send en mail til podkast@lpo.no og følg oss gjerne på instagram 

- Vi kan ikke ta for gitt at resultatene av akademisk arbeid betraktes som viktige deler av beslutningsgrunnlaget i offentlige og politiske prosesser i Europa i dag. Vi må kjempe for det, sier æresdoktor ved Universitetet i Oslo Sjur Bergan. Bergan er tidligere leder at utdanningsavdelingen i Europarådet. Hør ham fortelle om kårene for akademisk frihet i Europa og Norge, i samtale med professor Peter Maassen fra Institutt for pedagogikk ved UiO. Programleder er Jorunn Kanestrøm.  

Troféjakt og handel med ville og utrydningstruede dyr regnes for å være i toppsjiktet for ulovlig handel i verden, sammen med ulovlig våpenhandel, narkotikahandel og menneskehandel. Dette påfører dyr store lidelser, og truede arter blir enda mer truet. Hør professor Ragnhild Sollund fra Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo i samtale med Sverre Lundemo fra WWF Verdens Naturfond. Programleder er Jorunn Kanestrøm.

Hvordan bør vi som samfunn beskytte oss mot cybertrusler? Og hvordan skal vi balansere behovet for overvåkning med beskyttelse av personvernet i en digital virkelighet? Dette er andre del av Liberal halvtimes sommerserie om digitale utfordringer. Gjest: Vivi Ringnes Berrefjord, forsker ved Forsvarets Høgskoles Senter for internasjonal sikkerhet og leder av Cyberprogrammet ved Institutt for forsvarsstudier.See omnystudio.com/listener for privacy information.

  Vi står i en natur- og klimakrise som mangler sidestykke. Hvordan skal elever og lærere forholde seg til dobbeltkrisen? Hva er egentlig god bærekraftundervisning? Episoden har mange konkrete tips til bærekraftundervisning i skolefagene og gjennom kunstarbeid i skolen. Gjester er Ole Andreas Kvamme fra Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, som lenge har arbeidet med etiske og politiske sider ved bærekraftundervisningen, Solveig Korum fra Kulturtanken (Den kulturelle skolesekken) og Eldri Scheie fra Naturfagsenteret (tidligere leder for Den naturlige skolesekken) ved Universitetet i Oslo. Programleder er Monica Bjermeland.  

I dag overlever åtte av ti barn en kreftdiagnose, men å leve videre etter friskmelding er utfordrende. – Det er et stort behov i skolen for fortellinger om hva det vil si å være ung og alvorlig syk og om å leve videre etter å ha vært syk, sier Eva-Mari Andersen ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo, som nå forsker på andre unge kreftoverlevere. I episoden snakker hun med forfatter Birger Emanuelsen og pensjonert skolerådgiver Jan Anders Ommundsen. Programleder er Monica Bjermeland.

KS-podden markerer kvinnedagen 8. mars med nye tall og fakta, besøk av en av Norges nåværende lengstsittende kvinnelige ordførere og litt feiring på forskudd.Hvordan står det egentlig til med likestillingen i kommunal sektor? Er kvinner i lokalpolitikken mer utsatt for hersketeknikker og hets? Og hva har vi egentlig å feire?Dette er noen av spørsmålene som reises i ukas podkast, der vi markerer kvinnedagen 8. mars sammen med seniorrådgiver og fagansvarlig for likestilling i arbeidslivet i KS, Amna Veledar, ordfører i Asker, Lene Conradi og Signe Bock Segaard, forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvad har kolde tæer med hjernesundhed at gøre? Er nogle motionsformer bedre for psyken end andre? Og er det faktisk sundt for dit mentale helbred at tage på festival? Det kan du få svar på i denne uges episode af Brainstorm - Videnskab.dk's hjernepodcast - hvor vært Nana Elving Hansen er gået en tur i arkiverne og har fundet fire tips til en sundere hjerne. Brainstorm er støttet af Lundbeckfonden. Medvirkende: Albert Gjedde, professor emeritus ved Københavns Universitet, gæsteforelæser på Institut for Klinisk Medicin på Aarhus Universitetshospital og Brainstorm-redaktionens helt egen husforsker. Birgitte Rahbek Kournum, lektor ved Institut for Neurovidenskab på Københavns Universitet Aksel Tjora, professor på Institutt for Sosiologi og Statsvitenskap, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet (NTNU)  Links: Artikel om hvilke typer motion, der er bedst for vores mentale sundhed  Brainstorm-episoder  ‘Festivaler er gode for din mentale sundhed – sådan maksimerer du effekten‘ ‘Hvor meget ved ChatGPT om hjernen?' ‘Søvn-special fra Folkemødet: Sådan sover din hjerne godt om natten' ‘Hjernespecial: Sov sødt kære lytter og visselul… sådan kan musik få dig til at sove'  Redaktion:  Anne Sophie Thingsted, Nana Elving Hansen, Astrid Marie Wermus  Følg Brainstorm på Instagram.

Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. 0:00 Brune vestlendinger? 6:22 Fjærkre 14:50 Høns 17:54 Avl av høns 21:00 Dyrevelferd 21:26 Kost/nytte-vurderinger 26:00 Slaktekylling 27:04 Den beste råvaren 31:45 Slaktekyllingens vekst 37:30 Slakteprosessen 42:00 And, gås og kalkun 49:32 Hvordan fange and? 53:18 Lever og krås 1:01:36 Grillet kylling 1:05:00 Økologisk kylling 1:09:07 «Frittgående» høner 1:11:20 Hanekyllinger 1:18:00 Due og struts Ingenting er viktigere for vår helse enn hva slags mat og mengden vi spiser. I denne podcastserien snakker vi oss gjennom alle de ulike typene mat som definerer vårt kosthold. Målet er intet mindre enn at dette skal være den definitive guiden til et kosthold som sørger for at vi lever lenge i landet. Men mat handler ikke bare om helse. Derfor snakker vi også om opphav, produksjonsmåter, og konsekvenser for miljø og dyrevelferd av denne viktigste, mest omgripende og kompliserte av våre næringer. BOK: Fedmefaktor - nøkkelen til mat og vektbalanse: https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/fedmefaktor-9788203234583 Mat & Ernæring EP1 | Introduksjon | Birger Svihus | Hvor Kommer Maten Vår Fra? Se hele episoden her: https://youtu.be/V59VYSktUN0 Mat & Ernæring EP2 | Korn | Hvete, Havre, Ris, Mais | Birger Svihus Se hele episoden her: https://youtu.be/XWW-LDtTBME Mat & Ernæring EP3 | Frukt og Bær | Birger Svihus Se hele episoden her: https://youtu.be/kUJSqqwodLI Mat & Ernæring EP4 | Grønnsaker | Kultivering, Giftstoffer, Grønnsaker vs Frukt | Birger Svihus Se hele episoden her: https://youtu.be/jD3xCBzeLvk Mat & Ernæring EP5 | Belgfrukter | Proteiner, Soyabønner, Erter, Import | Birger Svihus Se hele episoden her: https://youtu.be/FDnYms64XRY Mat & Ernæring EP6 | Poteten og Knollvekster | Søtpotet, Cassava, Potetskallet | Birger Svihus Se hele episoden her: https://youtu.be/hzwmyhebA-8 Mat & Ernæring EP7 | Sukker | Glukose, Fruktose, Galaktose, Sukrose, Stivelse, Palmentinsyre, Søtningsmiddel | Birger Svihus Se hele episoden her: https://youtu.be/09vwm-j9IZU Mat & Ernæring EP8 | Nøtter | Birger Svihus Se hele episoden her: https://youtu.be/Q6vwQQORFpw Mat & Ernæring EP9 | Fett og Oljer | Fettsyrer, LDL, Mettet Fett, Omega-6, Planteoljer vs Animalsk Fett Birger Svihus Se hele episoden her: https://youtu.be/2jM5l_UGMBg Mat & Ernæring EP10 | Melk, Egg og Ost | Birger Svihus Se hele episoden her: https://youtu.be/hCBib-rp2_w Mat & Ernæring EP11 | Animalsk Mat: Dyrevelferd | Birger Svihus Se hele episoden her: https://youtu.be/r0MyfYmDjwU Mat & Ernæring EP12 | Animalsk Mat: Bærekraft og Klimaaspektet | Birger Svihus Se hele episoden her: https://youtu.be/312zBxF52eo Mat & Ernæring EP13 | Enmagede Dyr: Svin, Villsvin | Birger Svihus Se hele episoden her: https://youtu.be/ZFXnTqZ3P7o Mat & Ernæring EP14 | Enmagede Dyr: Fjørfe | Kylling, Gås, Kalkun, And, Due, Struts | Birger Svihus Se hele episoden her: https://youtu.be/cGtzdY8FKKM

Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. 0:00 Enmagede dyr 5:47 Spiste bare svinefor 8:00 Korn og belgvekster 13:10 Fastere fett! 12:00 Fett 17:00 Grisen 28:08 Bruk hele dyret 34:50 Antibiotiske stoffer 42:00 Norsk svineindustri 47:00 Avliving og slakting 48:12 Birgers nær døden-opplevelse 52:17 Halal og kosher-slakting 57:00 Grisefett 58:00 Grisekjøttet 1:04:00 Kjøtt er slankemat 1:06:00 Svineprodukter 1:07:40 Andouilette med drittsmak 1:11:25 Kannibalisme 1:18:00 Rødt og hvitt kjøtt Ingenting er viktigere for vår helse enn hva slags mat og mengden vi spiser. I denne podcastserien snakker vi oss gjennom alle de ulike typene mat som definerer vårt kosthold. Målet er intet mindre enn at dette skal være den definitive guiden til et kosthold som sørger for at vi lever lenge i landet. Men mat handler ikke bare om helse. Derfor snakker vi også om opphav, produksjonsmåter, og konsekvenser for miljø og dyrevelferd av denne viktigste, mest omgripende og kompliserte av våre næringer. BOK: Fedmefaktor - nøkkelen til mat og vektbalanse: https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/fedmefaktor-9788203234583 Mat & Ernæring EP1 | Introduksjon | Birger Svihus | Hvor Kommer Maten Vår Fra? Se hele episoden her: https://youtu.be/V59VYSktUN0 Mat & Ernæring EP2 | Korn | Hvete, Havre, Ris, Mais | Birger Svihus Se hele episoden her: https://youtu.be/XWW-LDtTBME Mat & Ernæring EP3 | Frukt og Bær | Birger Svihus Se hele episoden her: https://youtu.be/kUJSqqwodLI Mat & Ernæring EP4 | Grønnsaker | Kultivering, Giftstoffer, Grønnsaker vs Frukt | Birger Svihus Se hele episoden her: https://youtu.be/jD3xCBzeLvk Mat & Ernæring EP5 | Belgfrukter | Proteiner, Soyabønner, Erter, Import | Birger Svihus Se hele episoden her: https://youtu.be/FDnYms64XRY Mat & Ernæring EP6 | Poteten og Knollvekster | Søtpotet, Cassava, Potetskallet | Birger Svihus Se hele episoden her: https://youtu.be/hzwmyhebA-8 Mat & Ernæring EP7 | Sukker | Glukose, Fruktose, Galaktose, Sukrose, Stivelse, Palmentinsyre, Søtningsmiddel | Birger Svihus Se hele episoden her: https://youtu.be/09vwm-j9IZU Mat & Ernæring EP8 | Nøtter | Birger Svihus Se hele episoden her: https://youtu.be/Q6vwQQORFpw Mat & Ernæring EP9 | Fett og Oljer | Fettsyrer, LDL, Mettet Fett, Omega-6, Planteoljer vs Animalsk Fett Birger Svihus Se hele episoden her: https://youtu.be/2jM5l_UGMBg Mat & Ernæring EP10 | Melk, Egg og Ost | Birger Svihus Se hele episoden her: https://youtu.be/hCBib-rp2_w Mat & Ernæring EP11 | Animalsk Mat: Dyrevelferd | Birger Svihus Se hele episoden her: https://youtu.be/r0MyfYmDjwU Mat & Ernæring EP12 | Animalsk Mat: Bærekraft og Klimaaspektet | Birger Svihus Se hele episoden her: https://youtu.be/312zBxF52eo Mat & Ernæring EP13 | Enmagede Dyr: Svin, Villsvin | Birger Svihus Se hele episoden her: https://youtu.be/ZFXnTqZ3P7o Mat & Ernæring EP14 | Enmagede Dyr: Fjørfe | Kylling, Gås, Kalkun, And, Due, Struts | Birger Svihus Se hele episoden her: https://youtu.be/cGtzdY8FKKM

Wolfgang Wee Uncut #435: Glenn-Peter Sætre er biolog. Siden 2003 har han vært professor i evolusjonsbiologi ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har særlig forsket på artsdannelse og hybridisering og hovedsakelig med fugler som modellorganisme. ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Ler mer her: https://www.wolfgangweeuncut.no/sttt-wwu DONASJON: VIPPSOm du ønsker å donere via Vipps, kan du søke opp “Wolfgang Wee Uncut” eller bruke Vipps-nummer:#810608 ► WWU KLIPPKANALhttps://www.youtube.com/wwuklipp ► SOSIALE MEDIER:• Hjemmeside: http://www.wolfgangweeuncut.com• Instagram: https://www.instagram.com/wolfgangwee/• Facebook: https://www.facebook.com/wolfgangweeu...• Twitter: https://twitter.com/wolfgangwee• TikTok: https://www.tiktok.com/@wolfgangwee