POPULARITY
Hva er det viktigste i satsingen på god helse for alle? Hvordan kan norsk helsenæring lykkes hjemme og ute? Hvordan påvirker teknologi og kunstig intelligens prioriteringene?Lytt til samtalen mellom:Jan Christian Vestre, Helse- og omsorgsminister (Ap)Mette Vågnes Eriksen, generalsekretær, Polyteknisk ForeningI denne episoden lærer du om regjeringens helsestrategi og digitaliseringsstrategi. Helse-og omsorgsministeren reflekterer over mulighetene for bedre helsetjenester og vekst i helsenæringen, med teknologi og kunstig intelligens som verktøy. Du får også høre om pionerer innen helse og helseteknologi som deltakerne beundrer.Helse-og omsorgsministeren åpner også det nye PF Helse med:«Polyteknisk Forening er en oase for kunnskapsdeling, helt siden min helt Sam Eyde etablerte det som ble Hydro og Yara, her i 1905, ja helt siden 1852. Det er en glede å åpne det nye kunnskapsnettverket for helse, og jeg vil på vegne av Regjeringen ønske lykke til med å fremme bærekraftig utvikling i helsenæringen til beste for helsetjenesteneste for alle».Denne episoden er et opptak fra lanseringen av det nye kunnskapsnettverket PF Helse under Oslo Innovation Week 2024 i Polyteknisk Forening.Foto: Gorm K. Gaare/OIW Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Om fosser, vannkraft, kraftverksarkitektur, industri, natur, kunst, folk, og hvordan vi forholder oss til verden rundt oss. Helena Nynäs er sammfunnsgeograf, og kulturminnerådgiver i NVE. Hun leverte sin doktorgradsavhandling Sublime Fossefall i 2023. I denne episoden snakker Helena og Alexander og hele det kraftproduserende systemet som strekker seg helt fra håndtering og administrering av vannskillet høyt oppe på fjellet, og helt ned til skjermen du leser dette på nå. De snakker om den fascinerende arkitekturen som har vokst frem gjennom den vannkraftbaserte industrien og infrastrukturen, om landskap, konsesjoner, trafoer, Sam Eyde, Rjukan, Glomma, og mye mer. Tusen takk til Helena for en helt strålende samtale! Følg oss gjerne på instagram! https://www.instagram.com/byggekunst_podkast/ www.lpo.no se LPOs vannkraftprosjekt her: https://www.lpo.no/nyheter/2018-12-13-se-filmen-om-ranasfoss-iii www.nve.no www.kraftlandet.no Du kan lese hele Helenas fascinerende doktogradsavhandling her: https://www.duo.uio.no/handle/10852/99814 Og hennes ferskeste reisebrev her: https://www.idunn.no/doi/10.18261/naturen.148.2.5 Les mer om Dammer som Kulturminner her: https://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Tilbakemeldinger og innspill mottas med takk og glede her: podkast@lpo.no
I denne #LØRN episoden blir vi bedre kjent med Nora Andresen Midttun. Nora er utdannet sivilingeniør med økonomifag, og hun bruker begge perspektiver i jobben som leder av avdeling i finansorganisasjonen hos Hydro. I episoden gjør vi refleksjoner rundt det å være en ung leder for en av Norges største teknologibedrifter og vi lærer mer om det spennende arbeidet teamet hennes gjør, og hvordan Hydro bidrar til det grønne skiftet – blant annet hvordan de produserer aluminium med lavt karbonavtrykk grunnet bruk av vannkraft som primær energikilde. – I arbeidet mitt må jeg bruke begge perspektiver fra ingeniørfagene og økonomifagene. Hydro eier mange gamle anlegg som må vedlikeholdes for å kunne opprettholde kontantstrømmen. For å kunne vurdere vedlikeholdsprosjektene så er det nyttig med både en teknisk og økonomisk bakgrunn, sier hun.Dette LØRNER du:Norsk HydroLederskapSkjæringspunktet mellom teknologi og økonomiAnbefalt litteratur:Sam Eyde – Grenseløs gründerBedriftsbakgrunn:Norsk Hydro ASA er et norsk industrikonsern grunnlagt i 1905 med virksomhet innen energi og aluminium. Konsernet er Norges nest største selskap etter Equinor, og har virksomhet i over 50 land over hele verden. Den norske stat eier gjennom Nærings- og fiskeridepartementet 34,26 prosent av aksjene i selskapet. Norsk Hydro ble grunnlagt av ingeniøren Sam Eyde med fransk, svensk og noe norsk kapital. I 2004 ble den opprinnelige kunstgjødselvirksomheten (Hydro Agri) skilt ut som det børsnoterte konsernet Yara, og i 2007 ble selskapets olje- og gassdivisjon fusjonert med Statoil i StatoilHydro, som senere skiftet navn til Statoil og deretter Equinor. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
«Alle» norske kommuner vil ha en av de planlagte batterifabrikkene til seg. Norge har komparative fortrinn med fornybar energi og et modent elbilmarked – hvordan kan vi skape ny industri med batteriproduksjon? Hvor ligger forskningsfronten – og når kan vi forvente ny batteriteknologi på markedet?Lytt til samtalen mellom:Morten Halleraker, Head of Batteries, HydroErik Sauar, CEO, CenateMette Vågnes Eriksen, generalsekretær, Polyteknisk ForeningI denne episoden lærer du om hva norske teknologiutviklere og store industrikonsern gjør innen batterisatsing, både teknologisk og kommersielt. Du får en introduksjon til hvordan silisium nanopartikler i anoden erstatter grafitt i litium batterier – og hvordan batteriet da blir mindre og levetiden lengre.Du hører om internasjonalt samarbeid og om konkurransen med asiatiske og amerikanske selskaper. Det er attraktivt å jobbe i batteriindustrien og du får eksempler på hvordan den norske bransjen samarbeider for å hevde seg i den internasjonale konkurransen. Du får til og med høre om den røde tråden fra Sam Eyde i Polyteknisk Forening i 1905 til i dag. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Mange er på en grønn reise, enten det gjelder vår egen måte å jobbe på, eller det gjelder tjenestene og produktene vi leverer. Hva gjør de som lykkes med å bygge nye grønne tjenester og forretningsmodeller basert på eksisterende produkter og posisjoner? Vi går nærmere inn på Yara's grønne reise med et dypdykk inn i grønn ammoniakk og grønt hydrogen. Lytt til samtalen mellom:Terje Knutsen, EVP, Farming Solutions, Yara, medlem av Polyteknisk Forening og Mette Vågnes Eriksen, generalsekretær, Polyteknisk Forening. I denne episoden lærer du om hva grønn ammoniakk er og hva det kan brukes til, både for å redusere klimagassutslipp i landbruket og som utslippsfritt drivstoff i maritim transport. Du får konkrete eksempler på piloter internasjonalt og i Norge, inkludert partnerskapet med Nel i signalprosjektet for grønt hydrogen og grønn ammoniakk på Herøya, som kan fjerne 1 million tonn CO2-ekvivalenter/ år. Utviklingen av teknologi, marked, konkurranse, rammevilkår og kostnader – og det globale potensialet for klimavennlig matproduksjon og langtransport til havs, hører du også om.Yara ble stiftet i Polyteknisk Forening i 1905, som Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab. Fysikkprofessor Birkeland stod for en av Norges viktigste oppfinnelser, lysbuen, og da han møtte gründeren Sam Eyde hos Polyteknisk Forening i 1903, ble det norske industrieventyret rundt Yara's kunstgjødselproduksjon skapt. Sam Eyde holdt etter sigende et så engasjerende foredrag i Polyteknisk Forening at han fikk privat, utenlandsk finansiering på 70 millioner kroner til etableringen av det første anlegget på Rjukan. Det tilsvarte like mye som et statsbudsjett. Den gang som nå satt det ingeniører på bakerste rad og humret og ristet på hodet, men den som ler sist, ler best. Nå som du lytter på #PolyPod, får du kanskje mer innsikt og inspirasjon til selv å utvikle teknologi og samfunnet lokalt og internasjonalt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Vi er alle på en digital reise, enten det gjelder vår egen måte å jobbe på, eller det gjelder tjenestene og produktene vi leverer. Hva gjør de som lykkes med å bygge nye digitale tjenester og forretningsmodeller basert på eksisterende produkter og posisjoner? Vi går nærmere inn på Yaras digitale reise fra gjødselfabrikk til dataplattform. Lytt til samtalen mellom: Terje Knutsen, EVP, Farming Solutions, Yara, medlem av Polyteknisk Forening og Mette Vågnes Eriksen, generalsekretær, Polyteknisk Forening. Du får høre om konkrete digitale løsninger som allerede hjelper mange millioner bønder globalt – og det er ca. 500 millioner bønder i verden. Du hører også om hvordan partnerskap konkret kan styrke kompetansen og verdikjeder, og være nødvendig for rask nok skalering. Hvor Yara er i 2030 får du også en pekepinn om – og det handler om bærekraftig mat til verdens befolkning. Yara ble stiftet i Polyteknisk Forening i 1905, som Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab. Fysikkprofessor Birkeland stod for en av Norges viktigste oppfinnelser, lysbuen, og da han møtte gründeren Sam Eyde hos Polyteknisk Forening i 1903, ble det norske industrieventyret rundt Yara's kunstgjødselproduksjon skapt. Sam Eyde holdt etter sigende et så engasjerende foredrag i Polyteknisk Forening at han fikk privat, utenlandsk finansiering på 70 millioner kroner til etableringen av det første anlegget på Rjukan. Det tilsvarte like mye som et statsbudsjett. Den gang som nå satt det ingeniører på bakerste rad og humret og ristet på hodet, men den som ler sist, ler best. Nå som du lytter på #PolyPod, får du kanskje mer innsikt og inspirasjon til selv å utvikle teknologi og samfunnet lokalt og internasjonalt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
I dagens episode snakker vi med Olav Nystog om hvordan "bulldoseren" Sam Eyde kjøpte opp grunnrettighetene ved Møsvatn og hvordan dette påvirket de som hadde bodd der i mange generasjoner. I tillegg er vi innom:Bulldoseren Sam EydeKraftspekulanterMøsvatnSpre risikoRjukan fossen18,5 meter høyere vannstand!Fiske i MøsvatnReguleringsbestemmelser50 år før det kom strøm på MøsstrandKraftinntekter
Hvordan er det mulig å gå fra fattigdom til rikdom på 100 år? Hva skal til? På starten av 1900 tallet var det mye fattigdom i Norge og mange flyktet til USA for å finne lykke og rikdom. Den gangen var Notodden og Rjukan ikke annet enn små tettsteder med noen få gårder. Når det ble oppdaget at Rjukan hadde "Verdens høyeste fossefall" og Sam Eyde bestemte seg for å utnytte vannkraften slik at det kunne bygges industri og byer som kunne leve av og for hydroelektriskkraft. På den tiden vannkraft industri var et helt nytt konsept startet veien til rik på 100 år. Sam Eyde fant investorer til sitt prosjekt i Stockholm, Paris og New York. Det ble investert mer penger i Sam Eydes vannkraft industri visjon fra utlandet enn det alle Norges banker hadde til sammen på den tiden! Mye kapital gjorde det mulig å sette i gang det norske ´Klondike´ nesten over natten. Ved å rørlegge Rjukanfossen, sprenge tuneller og legge jernbane skinner for transport ned til Notodden startet man et nytt eventyr – industri drevet av vannkraft -et enormt prosjekt som endte opp med å bli det mest moderne, største og første i sitt slag i hele verden. Dette midt oppe i høyfjellet i Sør-Norge. Vi er innom:Den hvite flekken på kartet"Ve
Hvilke kvaliteter og egenskaper hadde en mann som aldri fullførte 7 klasse og som den dag i dag sysselsetter over 50 000 mennesker? Ifølge Bill Gates kan 2 av 5 som lever i dag takke Sam Eyde for kunstgjødsel og for at de har tilgang til mat! Hvordan klarte Sam Eyde å revolusjonere en hel verden? på rekordtid uten bruk av dagens teknologi? Eyde ble i Norge oppfattet som entreprenøren og gründeren som drev fram stadig større prosjekter i et ”amerikanisert” tempo. I sin væremåte var han internasjonal, men ga selv mange ganger uttrykk for at det var byggingen av den unge nasjonen Norge som var hans drivkraft. Som industribygger hadde Eyde en ualminnelig evne til å arbeide og tenke både dagsaktuelt og langsiktig – på samme tid. Han kunne både engasjere seg i de presserende oppgavene innenfor teknologiutviklingen og planlegge finansiering og organisering av prosjekter som måtte finne sin realisering i en ennå usikker framtid. Eyde hadde ualminnelig stor arbeidskapasitet og handlekraft, og brukte den i så mange retninger at det var uunngåelig at han også ble utsatt for kritikk for å vie for lite tid til noen av oppgavene. Hans sosiale evner var vel utviklet, og han brukte dem til fulle, både sammen med sine medarbeidere, i møte med ledere og arbeidere.
Med stikkord som ville fosser og Rjukan tar det nok ikke lang tid før mange tenker på en spesiell industri-gründer og visjonær, nemlig Sam Eyde. Vi går både teknisk og kunstnerisk til verks når vi ser nærmere mulighetene han så i norske fossefall. Reporter: Brita Garden
Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg om Sam Eyde og Kristian Birkeland, om oppveksten i en butikk i Haugesund, om læreren som vekket ham, om kampen mot apartheid, om Kina og Trump, om oppkjøpet av gruver i Brasil, om sin motstand mot konsulenter og Powerpoint, om opsjoner og bonuser, om automatisering og livslang læring, om trepartssamarbeidet - og om Gud. Med VGs politiske redaktør Hanne Skartveit. Research av Grete Ruud. Produsert av Magne Antonsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Den grønne synagogen -norsk-latvisk bygningsvern Den grønne synagogen i byen Rezekne iøst i Latvia var i ferd med å ramle sammen. Takket være langvarig vennskap mellom Arendal og Rezekne reddes synagogen nå for framtiden. Det skjer blant annet takket være norske EØS-midler. «Norge bruker betydelige EØS-midler på slike prosjekter. Det som skjer i Latvia med den grønne synagogen er et bevis på at det er vel anvendte penger, sier klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft. «Ikke bare sørger EØS-midlene for å ta vare på Europeisk kulturarv. Like viktig er det samarbeidet og sosiale kontaktnettet som bygges opp mellom Norge og Latvia. Det skjer i en tid hvor det er viktig for Latvia å ha gode forbindelser, sier Norges ambassadør i Latvia, Steinar Hagen. Sam Eyde videregående skole i Arendal er krumtappen på norsk side i arbeidet med å bevare Den grønne synagogen. I siste halvdel av 1800-tallet var det 6000-7000 jøder i Rezekne. I dag er det noen ytterst får tilbake og det er ingen aktiv menighet. Synagogen skal fortsatt være et gudshus, men samtidig huse et kontor for bygningsvernsenteret som byen planlegger. Det er mye særegen trehusbebyggelse i Rezekne.