Podcast appearances and mentions of kristin fridtun

I denne episoden intervjuar Kristin Fridtun Bjørn Hatterud om boka «Blokka på Bjerke». I tretten år har Bjørn Hatterud budd i ei blokk i Groruddalen i Oslo. I 1961 flytta 48 heldige familiar inn i dei tolv etasjane. Då Bjørn flytta inn, var mange av bebuarane gamle. Bjørn vart nær venn med fleire av naboane, som krigsseglaren Bjarne, som budde vegg i vegg med Bjørn, og Ester i første etasje, som ein gong var ei fattigjente på Langøyene. På tretten år har Bjerke gått frå å vere eit slite nabolag til eit populært buområde. På same tida har Bjørn gått frå uføretrygd og eit botnpunkt i livet, til karriere med verv, prisar og nye moglegheiter. Hatterud skal no flytte frå Bjerke og ser tilbake på åra i blokka og folka han har møtt. «Blokka på Bjerke» er ei gripande forteljing om Hatterud, livet i dei tolv etasjane, sorger og gleder, nære vennskap og endringane som har skjedd med både området, blokka og Hatterud sjølv.

Felt K1 - Rad 48 - Gravnummer 165 | Podcast Nama Jafari: Alt hadde mistet fargen Stjernene var frosne om natten Skitne stønn falt ned bygningene Jeg fanget likene til vennene mine fra vannet Skitne stønn falt nedover veggene Jeg fanget likene til vennene mine fra vannet Skitne stønn falt nedover illustrasjonene Jeg fanget likene til vennene mine fra vannet Likene av morgenens barn, hvis unge ansikter ville roe ånden til en vinterkveld Likene av lysets barn, som mellom eikegrenene, sammen med englers sølvstemme, sang frihetssangen Lik og lik Jeg så på trærne og blomstene Jeg så på bilene og menneskene Jeg så på klumpene i halsen og skyggene Jeg var kaldt, jeg var nervøs Jeg ville rope "hva skjedde med deg"? Hva skjedde med oss? Hva skjedde med meg? Men Alt hadde mistet fargen Stjernene var frosne om natten Og jeg fanget likene til vennene mine fra vannet. ……………………..

 | Samtale | Kroppen til en kvinne kom ut av de pregede utskjæringene til Djevelen fra Oslo på tårnfoten av Oslo domkirke. Hun var blå og skalv. Kroppen til en mann kom ut av de pregede utskjæringene til Djevelen fra Oslo på tårnfoten av Oslo domkirke. Han var stille, og. Og det rant blod fra togvognene da jeg så på snøen som smeltet i mørke vinkler. Den skjelvende kvinnekroppen, mannens stille kropp, de mørke vinklene av smeltende snø ved Djevelen fra Oslo var nok til å lage denne podcasten. My guest er forfatter og skribent. Noen av bøkene hennes er: Kjønn og ukjønn, sakprosa, Samlaget 2015. Nynorsk for dumskallar. Samlaget 2013. Norsk etymologisk oppkok - Du veit ikkje kva du snakkar om. Samlaget 2012. Min gjest er Kristin Fridtun. Hør på Kristin og hør på henne som leser en del av en av bøkene hennes. ……………………..
 Podcast Nr: 39 Felt K1 - Rad 48 - Gravnummer 165 
Forfatter og Regi: Nama Jafari
 Gjest: Kristin Fridtun
 Stemmen i lydmiks: Malin Rojahn Olafsen
 Cover design: Nama Jafari
 Mix and adjusting the sound: Nama Jafari
 Oversettelse: Poopak Jamshidi, Lise Eriksen Merethe
 Støttet av Kulturrådet 
……………………..

Hun er ikke skråsikker på om hun er mann eller kvinne. Språkforskeren er bare 1,62 høy, men likevel skriker damer av skrekk. Hør episoden i appen NRK Radio

«Ikkje berre ein pub», skriv Kristin Fridtun om London pub i DAG OG TID 1. juli. Denne veka er ho gjest i podkasten vår og fortel om sine eigne erfaringar som skeiv i Noreg. Kva betydning har London pub for det skeive miljøet? Og har Pride blitt for seksualisert? Kommentaren kan du lese her (for abonnentar).

Hvordan er det å være gutt og jente i dag? Kan man kle seg som man vil, gjøre hva man vil på fritiden og være med de man vil? Og hva om kroppen kjennes feil? Vår ekspert, Kristin Fridtun, har skrevet for voksne om kjønn og homofili, og bidratt til at eventyrene våre ikke bare handler om vakre jenter og modige gutter.Har du lyst til å lære mer om å være skeiv? På Deichman har vi mange bøker som du kan låne her.Programleder er Tine Eide. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Onsdag denne uken er den internasjonale pronomendagen! Vi har vært så heldige at vi har fått intervjue språkfilolog, forfatter og transperson Kristin Fridtun. Hvorfor er språk så viktig, og hva er egentlig greia med pronomen?

Grammatisk hunkjønn på vikende front flere steder (01,20) «Ei» bok blir til «en»! Med språkforskerne Guro Busterud og Terje Lohndal. Ut med språket: Åse Wetås (17,12) Ukens gjest startet på medisinstudiet, men endte opp som språkdirektør. Lyttertilbakemeldinger: Alternativer til "utørst" (42,13) Irritasjon over skrivefeil (44,46) Filolog og forfatter Kristin Fridtun har skrevet bok om å irritere seg over andres feil. Lytterspørsmål: "Skulle bare mangle", hva betyr det egentlig? (1.00,36) Språkforsker Terje Lohndal svarer. Send dine spørsmål og tilbakemeldinger til snakk@nrk.no

Trenger vi pronomenet hen? Trenger vi i det hele tatt begrepet kjønn? Hvordan iscenesetter vi kjønn i det virkelige liv – med kostymer og rekvisitter? Og hva betyr det at Taylor Mac krever at en av rollene i stykket Hen skal spilles av en transperson?I denne salongsamtalen diskuteres store og små spørsmål rundt språk, kjønn og makt, med utgangspunkt i forestillingen Hen av Ibsenpris-vinner Taylor Mac.Du møter:• Jaden Healey, skuespiller• Kristin Fridtun, filolog og forfatter• Helene Uri, forfatter og språkforsker• Siri Lindstad, journalist og litteraturkritikerIdé: Merete StuedalProdusent: Åsta Hoem HagenMusikk: Gaute Tønder og Olav Waastad See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Kvifor irriterer me oss over skrivefeil? Har det noko med personlegdomen vår å gjere? Forfattar og filolog Kristin Fridtun pratar om den nye boka si, Kunsten å irritera seg over skrivefeil. Ho er òg fast skribent i Dag og Tid der ho skriv språkspalta "Ord om språk". 

Egalias døtre, av Gerd Branteberg, kom ut i 1977 på PAX forlag. Den ble raskt en feministisk klassiker. Boka er en satire, og et tidlig eksempel på såkalt gender swapping. Vi har fått besøk av Kristin Fridtun og Helene Uri for å snakke om boka, og om hvordan språket vårt er kjønna.

Kristin Fridtun, filolog, forfatter og fast språkspaltist i Dag og Tid, viser oss i dette foredraget mindre kjente sider ved norsk språkdebatt. I sin nyeste bok, «Språket er ei bukse», bringer hun frem latter og setter tankene i sving – samtidig. Hun besøkte Fredagslunsj 20. september 2019.

Språket er ei bukse, sier Kristin Fridtun, som har studert bildebruken i norsk språkdebatt. Hva sier bruken av metaforer om ståsted i debatten? Språkteigens lille latinskole er på farten i sommer. Denne gang tar reiseleder og lærer Vibeke Roggen oss med til Gallia. Og hva har skjedd når noen sier de ble "helt kanakas"? Torunn Myhre er programleder for Språkteigen.

Hva er forholdet ditt til fitte? Ordet? Kjønnet? Hvordan skal vi snakke om det? Så mye skam og så mye glede. Vi snakker med Kristin Fridtun om begrepet, tingen og hvordan vi skal behandle dem.

"Skam" er Årets ord i 2016. Ordet er tittelen på en mye omtalt ungdomsserie som har gjort internasjonal suksess. "Skam" har fått nordiske ungdommer interessert i norsk språk, og "Skam" bidrar til å fjerne skam! Sylfest Lomheim og programleder Torunn Myhre foretar kåringa. Vår etterlysning etter ord for tynt drikke førte til et stort engasjement! Vi tar opp igjen tråden og serverer et bredt utvalg av ord for skvip, med god hjelp av Tor Erik Jenstad. Og på tampen av et år synes vi det er passende med noen " Ord for året". Kristin Fridtun fikk oppdraget.

Den spesielle r-lyden du hører i noen nordnorske dialekter finnes bl.a. også i færøysk, i engelsk og hos en del stockholmere. - Jeg kaller lyden en apikal approksimant, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp. Sippedokke, tjukkstabbe, kakkelhana ... språkviter Kristin Fridtun har forsket på nedsettende begreper i Alf Prøysens diktning. Reporter er Audun Kristiansen. Hvor i all verden er "Huttaheiti"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

Mange faste uttrykk finnes ikke på nynorsk, som f.eks. "familiens sorte får" eller "glimre ved sitt fravær". Margunn Rauset ved Universitetet i Bergen skriver doktoravhandling om faste uttrykk i bokmål og nynorsk. "Foten av fjellet", "hjertet av byen" ... ordbokforfatterne Yann de Caprona og Kristin Fridtun er opptatt av hvordan vi mennesker bruker kroppen for å beskrive omgivelsene våre. En god del stedsnavn som i dag ender på -en, hadde opprinnelig -vin som siste stavelse. Bergen er en av dem, forteller navnegransker Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger. Hvorfor heter det "å slå på tråden"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

I noen kulturer har følelsene vært plassert andre steder enn i hjertet, forteller Yann de Caprona, som har skrevet boken "Kjærlighetens mytologi". Språkviter Kristin Fridtun gir et eksempel fra Salomos ordspråk i Bibelen, der vi kan lese at "nyrene mine jubler". Mange synes det er vanskelig å forstå den danske tellemåten. Den bygger på et tyvetallsbasert tallsystem, forklarer språkprofessor Helge Dyvik ved Universitetet i Bergen. Hvorfor heter det "skitt fiske"? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

Utropstegnet ble funnet opp på 1300-tallet og var opprinnelig et tegn for å uttrykke begeistring, forteller Karianne Skovholt ved Høyskolen i Buskerud og Vestfold. På denne tiden var det vanlig at en tekst inneholdt mange ulike tegn som signaliserte hvordan teksten skulle framføres. Alf Prøysen skapte sitt eget skriftspråk av bokmål, nynorsk og dialekt, men det var ganske usystematisk, sier språkviter og forfatter Kristin Fridtun. For eksempel kunne han stave ordet kyrkje på flere ulike måter, i en og samme tekst. Heter det "i livene våre" eller "i livet vårt"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

Mange av tekstene sine skrev Alf Prøysen på en blanding av ringsakerdialekt, bokmål og nynorsk. Han laget med andre ord sitt eget skriftspråk. "Jeg synes jeg får sagt mest når jeg bruker det språket," skrev han i et brev en gang. Det forteller språkviter og skribent Kristin Fridtun. "Han elger av gårde," sier vi og mener at noen løper med lange steg, som en elg. Vi har en del bevegelsesverb som er laget av dyrenavn, som å åle, orme, snegle - og elge. Språkforsker Joel Olofsson er stadig på jakt etter dyreverb og undersøker hvordan vi bruker dem. Hvorfor sier bergenserne "frøken Dings" om små jenter? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

Aktuell gjest Kristin Fridtun

Semesterets første sending! Kristin Fridtun er på besøk og snakker om sin nye bok: Norsk etymologisk oppkok. I tilegg snakker vi om bokhøsten og litt til.