Feministisk Leseliste

I denne episoden tar vi for oss en av de største, norske forfatterne våre, nemlig Torborg Nedreaas. I 1947 kom romanen Av måneskinn gror det ingenting,  en roman som tematiserer både klassekamp, abort, begjær og morskapet. Og som fortsatt, til den dag i dag, blir debattert. Til å snakke om Nedreaas og boka har vi besøk av forfatter, oversetter og daglig leder i Torborg Nedreaas-selskapet, Grethe Fatima Syéd.

“Intensiteten og tankekraften i Annie Ernaux' selvbiografiske ­romaner savner sidestykke i nyere europeisk litteratur.” Det skrev Klassekampens anmelder, Tom Egil Hverven, om Hendelsen og Årene, da de kom ut i 2020. I år er to nye, nøkterne og intense bøker klare for det norske publikum, nemlig Far og En kvinne. I bøkene beskriver Annie Ernaux om sin far og mor, om sin oppvekst og om en fransk klassereise i etterkrigstida. Ernaux har blitt en populær forfatter også på bibliotekene, derfor har vi i denne episoden invitert med oss avdelingsdirektør ved Deichman Bjørvika, Merete Lie. 

I 2018 vant den polske psykologen og forfatteren Olga Tockarzcuk, nobelprisen i litteratur. Hun debuterte i 1979, under pseudonymet Natasza Borodin, med en novellesamling. Etterhvert har hun blitt en av Polens mest anerkjente forfattere og har i tillegg til Nobelprisen også vunnet den internasjonale Man Booker prisen for boka Løperne.  I fjor kom novellesamlingen Bisarre fortellinger på norsk, som er oversatt av Julia Wiedlocha. I denne episoden forteller Wiedlocha om sitt arbeid med boka, men også om Tockarzuks forfatterskap i sin helhet. 

I 1992 kom boka "Women Who Run With the Wolves. Myth and Stories of the Wild Woman Archetype". Det var psykoanalytiker, poet og såkalt cantadora, Clarissa Pinkola Estés, som brakte den til liv. Nesten 30 år senere har boka fått en slags kultstatus blant mange unge kvinner, kanskje spesielt i USA. Boka har blitt avbildet på utallige instagrambilder de siste årene. Hvorfor det? Hva er det med denne boka som er sånn i tiden akkurat nå? Vi får besøk av musiker Samsaya, som har et spesielt nært forhold til boka.

Boka Kvinner uten menn, skrevet av den iranske forfatteren Shahrnush Parsipur ble utgitt i Iran i 1989/1990, men ble først oversatt til norsk i fjor. Parsipur har blitt fengslet flere ganger for sine bøker, også for denne, og hun bor nå i USA hvor hun fortsatt er aktiv som skribent og underviser.I denne episoden snakker vi med Norges fremste oversetter av persisk litteratur, Nina Zandjani, som også har oversatt denne boka.

Glassklokken, eller The Bell Jar, er en bok som veldig mange bokelskende feminister har et nært forhold til. Boka kom ut i 1963, bare et år etter at Sylvia Plath begikk selvmord, og har blitt stående som en viktig klassiker i litteraturhistorien. Tematikken i boka er både mørk og humoristisk på samme tid, og er et vitnesbyrd på datidens kvinneroller og idealer. I denne episoden snakker Madeleine med "bokfluenser" og bokhandler Marie Wernø og (snart) psykolog og programleder i Psykologisk salong, Maria Jones.

Chimamanda Ngozi Adichie vokste opp i Nigeria, er utdanna i USA og debuterte som forfatter med romanen «Purple Hibiscus» i 2003. I 2014 kom manifestet «We should all be feminists», basert på en TED-talk med samme navn. Utdrag fra den samme TED-talken dukket også opp på Beyoncés selvtitulerte album fra 2013 og låta «Flawless». Men for forfatter, slampoet og aktivist Guro Sibeko er Adichie først og fremst en modig og toneangivende forfatter, som skriver akkurat sånne bøker hun selv ønsker å skrive.

Den store «punk-poeten» Patti Smith debuterte med albumet «Horses» i 1975, men hadde før den tid allerede gitt ut tre diktsamlinger og jobbet mange år i bokhandel. Det er kanskje litteraturen som står den 73 år gamle multikunstneren nærest og i 2010 vant hun National book award for hennes memoarer «Just Kids». Til å prate om både Patti Smith og Just Kids har vi denne gangen fått besøk av tekstforfatter og vokalist i pop-punk bandet «Sløtface», Haley Shea. 

Den amerikanske forfatteren Shirley Jackson (1916-1965) var en populær og folkekjær forfatter i USA. I Norge er hun mindre kjent, men du har kanskje sett deler av av hennes mest kjente bok på Netflix i form av skrekk-serien "The haunting of Hill house"? Forrige uke var det filmpremiere av filmen om forfatteren som likevel ikke er en film om forfatteren. Hvem var Shirley Jackson og hva har skrekk-sjangeren med feminisme å gjøre? Førsteamanuensis i engelsk ved Universitetet i Sørøst-Norge, Erika Kvistad, gir oss svaret på det i denne spesialepisoden.SPOILER-advarsel: Denne episoden ble spilt inn i etterkant av premieren på filmen "Shirley" og inneholder muligens noen referanser til handlingen i filmen. 

Gunvor Hofmo regnes som en av Norges mest betydningsfulle modernistiske lyrikere. Forfatter Jan Erik Vold har beskrevet hennes som «talsmann» for den unge etterkrigstidens generasjon i biografien Mørkets sangerske. I 2011 gav musiker Susanna Wallumrød (kjent under artistnavnet Susanna) ut albumet Jeg vil hjem til menneskene, hvor hun la musikk på Hofmos tekster. Den kritikerroste, og plateaktuelle, artisten prater i denne episoden om en forfatter som har betydd mye for henne. 

Den amerikanske forfatteren Lucia Berlin fikk sitt store, internasjonale gjennombrudd i 2015 med novellesamlingen «Håndbok for vaskedamer». Gjennombruddet kom over ti år etter sin død. Berlin har likevel alltid hatt en stor stjerne blant mange andre forfattere og Maria Navarro Skaranger, som er med oss i denne episoden, synes at hun er en «forfatternes forfatter». 

Det er gjort utallige forsøk på å forklare Virginia Woolfs liv opp gjennom årene, som f.eks i den prisbelønnede filmen «The Hours» fra 2002. Men Woolf bør først og fremst bli husket som en av modernismens fremste forfattere. I hennes essay «Et eget rom» fra 1928 beskriver hun en kvinnes behov for økonomi, og et eget rom å skrive i. Essayet er et av de mest vesentlige verkene i den feministiske litteraturen. Men Woolf har også skrevet flere viktige bøker og tekster som er verdt å få med seg. I denne episoden forteller redaktør av Vinduet, Maria Horvei, om sitt forhold til den store forfatteren.

Tjenerinnens beretning, eller The Handmaid's tale av Margaret Atwood kom ut i 1985 og er en litterær klassiker. De siste årene har boka også blitt TV-serie, og denne høsten kom oppfølgeren Gileads døtre. Vi har invitert selveste Gerd Brantenberg (Egalias Døtre) til å diskutere boka.

Egalias døtre, av Gerd Branteberg, kom ut i 1977 på PAX forlag. Den ble raskt en feministisk klassiker. Boka er en satire, og et tidlig eksempel på såkalt gender swapping. Vi har fått besøk av Kristin Fridtun og Helene Uri for å snakke om boka, og om hvordan språket vårt er kjønna.

I 1987 kom Toni Morrisons høyt aktede bok "Elskede" (Beloved). Morrison har, i sitt forfatterskap, vært opptatt av den amerikanske slavehistorien, om rasisme og kolonialisme, men også av kvinners stilling. Og Elskede er ikke noe unntak. Morrison vant Nobels litteraturpris i 1993 og er, i 2019, aktuell med en ny essaysamling kalt "The source of self-regard". I denne samtalen diskuterer forfatterne Tove Nilsen og Marjam Idriss Elskedes relevans til dagens politiske virkelighet, voldens historie og om boka egentlig noensinne var en grøsser.

Den kanadiske psykologen Jordan B. Petersons bok "12 Rules for Life: An Antidote to Chaos" fikk mye oppmerksomhet i fjor, etter to utsolgte foredrag i Oslo Konserthus. Vi åpner årets feministiske leseliste med en kritisk nærlesning av den populærpsykologiske bestselgeren. Hva er det ved denne boka som gir så sterk gjenklang hos så mange?Sammen med psykolog Peder Kjøs, spaltist og skribent Mohamed Abdi og Mari Teigen, kjønnsforsker og leder av CORE - Senter for likestillingsforskning, tar vi opp tråden fra fjorårets debatt og retter særlig blikket mot diskusjonene mellom Peterson og hans feministiske kritikere. Hvordan ser panelet på Peterson? Hva tenker de om polariseringen i tiden vi lever i? Og hva kan man si om hans forhold til feminismen?Samtalen ledes av Linn Stalsberg, journalist, sosiolog og sakprosaforfatter.

Argonautene snur opp-ned på kjente forestillinger om skeivhet, familie, seksualitet, kjærlighet og morsrollen. Samfunnsdebattant Nora Mehsen og forfatter Maria Kjos Fonn har lest boka fra 2015 som er skrevet av Maggie Nelson. Sammen med spesialbibliotekar Emmy Netka skal de forsøke å finne ut hvordan vi kan snakke om kjønn og identitet i dag. Fra Deichman Tøyen.

Hvilken rolle spiller kvinnekroppen i litteraturen? Forsker og forfatter Wencke Mühleisen og forfatter Helene Guåker diskuterer kvinnekroppen og boka «Nei og atter nei» av Nina Lykke med forfatter Marta Breen. På Deichman Lambertseter

Hvordan leser vi Ebba Haslunds feministiske klassiker "Bare et lite sammenbrudd" (1975) i dag? Er Haslunds beskrivelse av borgerskapet relevant for de ideene vi ser råder i dagens arbeidsliv? Sammen med journalist og forfatter Linn Stalsberg diskuterer de to forfatterne Frid Ingulstad og Kristina Leganger Iversen boka og arbeiderkvinnen i litteraturen. Fra Bøler bibliotek i Oslo.

"Når man får et barn, slås man av hvor intim og personlig opplevelsen er, samtidig som det setter en i kontakt med det store, menneskelige fellesskapet, med historien og med samfunnet." Journalist og samfunnsdebattant Kadra Yusuf, journalist Silje Bekeng-Flemmen og forfatter Tove Nilsen diskuterer morsrollen og «Vinterbarn» (1976)  av Dea Trier Mørch (oversatt til norsk av Tove Nilsen). På Deichman Oppsal

- En mannlig bifigur i boka mi har kun dette mannlige blikket, uttalte Lina Wolff til Dagsavisen om sin bok "De polyglotte elskerne". Sammen med redaksjonsmedarbeider i Agenda, Madeleine Schultz, forsøker Vilje Kathrine Hagen (produsent av NRK-serien Heimebane) og Siri Seljeseth (manusforfatter og skuespiller i NRK-serien Unge lovende) å finne ut av hvorfor det mannlige blikket, som ofte objektiviserer og seksualiserer kvinnen, finnes så mange steder i kulturen vår. Fra Hovedbiblioteket i Oslo