Podcast appearances and mentions of Helene Uri

I denne episoden får du høre om handlingsrommet kommunene har for organiseringen av FOV, og du får noen nyttige råd og tips til hvordan organiseringen kan gjøres. I studio sammen med programleder Helene Uri, sitter Catharina Azarian som er avdelingsleder ved Nordre Follo kvalifiseringssenter, og med digitalt fra Bergen, Malin Dahle fra ideas2evidence, som har stått for følgeforskningen av forsøket.   Les mer om modulstrukturert opplæring Skriftlig oppsummering

I denne episoden får du høre om hva realkompetansevurdering er, hvorfor dette er så viktig for voksne som ønsker opplæring og kvalifisering, særlig nå også knyttet til innføring av modulstrukturert opplæring. I studio sitter programleder Helene Uri, Julie Løvseth fra HK-dir, som gir oss det nasjonale perspektivet og Signe-Kristine Kolsvik fra Moss voksenopplæring, som forteller om hvordan det kan gjennomføres i praksis. Les skriftlig oppsummering av denne episoden Les mer om kartlegging og realkompetansevurdering.

I FOV er det jo sju læreplaner – norsk, norsk for språklige minoriteter, engelsk, matematikk, samfunnsfag, naturfag. I tillegg er det en grunnmodul. I denne episoden snakker Helene Uri med leder for læreplangruppa i engelsk, Ingrid Rodrick Beiler og leder for læreplangruppa for grunnmodulen, Sigridur Vilhjalmsdottir om arbeidet med læreplanene og hvordan de er tenkt tatt i bruk.

I George Orwells 1984 ble ordet nytale introdusert. I det orwellske samfunnet der Store Bror ser alt og alle, er omskriving av språket en sentral del av kontrollen over innbyggerne. Men er nytale noe som bare finnes i fiksjonen? Helene Uri og Solrun Toft Iversen snakker her om språk som maktmiddel og likestilling i språket på Store Scene etter premieren på "1984?".

Betyr "ja" på innpust det samme som "ja" på utpust? Hvorfor har høy så mange betydninger og kan ordet snurt bety både slag og glimt? I panelet: Andre Midtskogseter Reite, Helene Uri, Jan Kristian Hognestad. Hør episoden i appen NRK Radio

Starter du et svar med å si oj? Er det et kompromi eller et kompromiss? Kan vi gro egen mat? I panelet: Anne Mette Sunde, Jan Svennevig og Helene Uri. Hør episoden i appen NRK Radio

Finnes det ikke mannfolk i Trøndelag? Hvor løsner skuddet fra - og gjør komma en forskjell? I panel: Helene Uri, Olaf Husby og Andre Midtskogseter Reite. Hør episoden i appen NRK Radio

Hvor kommer disse ordene fra: juletre, nisse og jul? Hva legger vi i unnskyld og beklager? Er det ugreit å være en heimføing? I panelet: Toril Opsahl, Helene Uri og Olaf Husby. Hør episoden i appen NRK Radio

Hvordan tolker hjernen ordenes emosjonelle uttrykk? Spiser dagens unge programledere opp vokalene? Hvorfor holder det ikke med et enkelt takk? I panelet sitter Toril Opsahl, Helene Uri og Sigrid Botne Sando. Hør episoden i appen NRK Radio

Helene Uri er dagens frokostgjest og da blir det prat om både rare ord og hvorvidt man kan gjette hvor gamle de er basert på hvilke ord de bruker. Første fulle dag i VM i Qatar er gjennomført og det var en begivelsesrik affære. Samantha har prøvd seg på jakt, fått voksenkjeft og møtt en reddende engel. Og hvorfor døde Bruce Lee? Episoden kan inneholde målrettet reklame, basert på din IP-adresse, enhet og posisjon. Se smartpod.no/personvern for informasjon og dine valg om deling av data.

Livene våre formes av det språket vi snakker. Og språket vårt påvirkes av det livet vi lever. Helene Uris nye bok Han, hun og hen viser hvordan det dagligspråket vi snakker blant annet påvirkes av hvilke kjønn vi har, og hvordan kjønnsrollene våre har påvirket språket. Hør episoden i appen NRK Radio

Er jordmor en kjønnsnøytral tittel? Kalles fødselsdag gebursdag, bursdag eller jebursdag? Hvor kommer pomp'en i pomp og prakt fra? I panelet: Språkviter Helene Uri, språkforskere Kristin Melum Eide og Per Henning Uppstad. Hør episoden i appen NRK Radio

Visste du at det er åtte ganger flere menn enn kvinner som har fått en gate oppkalt etter seg i Oslo, og at de fleste byster og statuer forestiller menn? Marta Breen, Helene Uri og Hilde Østby har skrevet Kvinnenes by – en feministisk guide til Oslo, der de spør seg: Hvordan hadde byen sett ut om kvinnene ikke var i mindretall? Programleder er Knut Gørvell. Opptaket er gjort på arrangementet Boktips LIVE i Cappelen Damm-huset i Oslo.

Ukens episoden tar utgangspunkt i en DN-artikkel fra forrige uke som handlet om kunsten å si i fra. Australias statsminister sa tydelig i fra i en tale at det ikke var ok å bli omtalt slik hun ble i mediene. Svina følger opp saken. Anita kjenner seg godt igjen i det å bli beskrevet annerledes som leder og kvinne. "Føler" vi bare at det er forskjeller på omtale av menn og kvinner som er ledere, eller er det fakta? Svina tar en prat med Helene Uri som har forsket på språk og kjønn for å finne svarene.

Linn Skåber har skrevet sin egen versjon av teaterstykket «Mens vi venter på Godot» av Samuel Beckett. Om to kvinner midt i livet og den snikende følelsen av at det kanskje ikke varer evig. Det er noe med ungene som nesten har flyttet hjemmefra og ikke ringer. Og så handler det om religion, hund, feminisme og mobildekning – men mest om mennesker som undrer seg, lengter, ser mot himmelen, samtidig som de sparker i grusen, og lever en hverdag. Hva venter vi på? En større mening? Dette er bakgrunnen for Linn Skåbers forestilling, som utgjør en blanding av alvorlig og munter livsfilosofi. Vi møter Skåber i samtale med Helene Uri. Dette er et innslag i serien «Grenser». Se hele programmet, og les mer om serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/grenser/ Linn Skåber er skuespiller, komiker og forfatter, og hun har medvirket i et utall av revyer, kabareter, spillefilmer og TV-produksjoner, ikke minst kjent fra sin rolle i «Nytt på nytt». Har mottatt en rekke priser for sine meritter. Mer og mer står hun fram som forfatter, med titler som Til ungdommen, Til de voksne og Til oss alle. Fra de eldste – som viser hennes samfunnsengasjement og interesse for mennesker. Helene Uri er forfatter og språkforsker, professor II ved Norsk barnebokinstitutt. Sted: Kulturtorget, Trondheim folkebibliotek

[Merknad:Kilde] Velkommen til Lytterspørsmål spesial! Vårt eminente panel av språkforskarar er denne gonga: Helene Uri, Ellen Andenæs og Terje Londahl. Besvarte spørsmål: 01.53: Kva betyr "rubbel", "hytt", "pjolter" og "sønder"? 08.53: Å ha - Blir bøygd på svært mange måtar i norske dialektar. Kvifor? 15.01: Kvifor blir namn på historiske personar omsette? Kan ikkje Charles heitta dèt eller Carl eller Karl for alle? 23.40: Flossen i flosshatten - Kva er eigentleg det? 27.19: Overforbruk av bestemt artikkel - Kvifor spesifiserer det no så ofte at nokon er "ein lege, og ho er ein arkeolog"? 33.54: Er ikkje ein fiskar ein fiskar lenger? Er hen no "ein haustar"? 46.23: Den bongeste stilk! Eit utklypp frå ei avis på 40-talet bringer fornøyer. 54.54: Er det ei brud i brudulje? Send oss dine spørsmål til snakk@nrk.no. Hør episoden i appen NRK Radio

01.54: Kvinnenes by - Helene Uri, Marta Breen og Hilde Østby gir ut ei bok der mannlige gatenamn i Oslo får kvinnelige alternativ. 20.48: Ut med språket, Vebjørn Selbekk! - Han har meiningers mot - sjølv om han tidvis er kontroversiell. I det siste, har han vist seg fram i Farmen Kjendis. 42.16: Tysk som skulefag - Fleire vel spansk enn tysk i skulen - noko både stat og næringsliv tykkjer er litt dumt. 54.48: Lytterspørsmål: OL-språket - Kan verkeleg ein skigåar "levera varene" og ha "ein god dag på kontoret"? Neste veke: Lytterspørsmål spesial! Send dine spørsmål og språklege finurligheter til snakk@nrk.no. Hør episoden i appen NRK Radio

Vi er tilbake med del 2 om hva som rører og berører. Vi tar utgangspunkt i at hvis vi forfattere skal nå leserne våre, må vi røre og berøre dem, på en eller annen måte. Denne gangen snakker vi blant annet om begrepet kama muta, litterære virkemidler, negative rom og hvordan det er å lese samme tekst som ung og som godt voksen. Møt Helene Uri, Ingvild Rishøi, Hilde Hagerup, Lene Ask, Peder Kjøs og Birgitte Eek.Episode 2 har også innslag fra et seminar vi hadde på Norsk barnebokinstitutt 11. november 2021 med tittelen «Rørt» – og henvender seg til deg som er forfatter, forfatterstudent eller jobber med formidling av litteratur – eller som bare er interessert i temaet. Episode 1 ble sluppet 3. februar 2022.Medvirkende i denne episoden:Helene Uri er forfatter, språkviter og professor II i kreativ skriving, og har jobbet som kunstnerisk forsker og som veileder for skrivekunststudentene ved Norsk barnebokinstitutt.Ingvild H. Rishøi (i opptak) har skrevet to billedbøker for barn og tre novellesamlinger for voksne, senest Vinternoveller. Hun er blitt tildelt blant annet Brageprisen, Kritikerprisen, Sultprisen og P.O. Enquists pris. I 2021, åtte år etter Vinternoveller, ga hun ut sin første roman, Stargate – en julefortelling, den utkom samtidig på norsk, svensk og dansk.Hilde Hagerup er forfatter og professor i skrivekunst ved Norsk barnebokinstitutt hvor hun leder masterutdanningen i skrivekunst og formidling. Hun debuterte i 1998 med ungdomsboka Bølgebiter og har siden utgitt en rekke bøker for barn, ungdom og voksne. Hennes siste bok er Like fint å jobbe som å danse. Om Klaus Hagerup, 2021.Lene Ask (i opptak) er utdannet fotograf, men mest kjent som forfatter, illustratør og tegneserieskaper. Siste bok er tegneserien O bli hos meg som er bygget på intervjuer med tidligere misjonærbarn. Hun er tidligere student ved forfatterstudiet på NBI.Peder Kjøs (i opptak) ble utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo i 1997. Han er spesialist i klinisk voksenpsykologi (2005) og har doktorgrad i psykologi (2017). Peder har bakgrunn fra avhengighetspsykologi, barnevern, psykiatrisk sykehus og privat praksis. Han har jobbet som veileder og kursholder for psykologer i høyere utdanning. Han har skrevet en rekke bøker, deriblant Berøring (Pax, 2018), Angst (Kagge, 2019) og Alene (Vigmostad & Bjørke, 2020). Birgitte Eek (intervjuer/gjesteredaktør) er formidlingsleder i Norsk barnebokinstitutt. Bøker, forskning og forskere som omtales/danner bakgrunn for denne episoden:«Kama Muta», begrep, les mer her: What is kama muta? – Kama Muta LabInger Hagerup (1905-1985): Det bor en gammel baker, diktLene Ask: O bli hos meg, No Comprendo Press, 2021Lev Tolstoj (1828-1910): Anna Karenina, 1878, på norsk første gang i 1911Ingvild Rishøi: Stargate. En julefortelling, Gyldendal, 2021Hilde Hagerup: Like fint å jobbe som å danse. Om Klaus Hagerup, Aschehoug, 2021Se det fullstendige seminarprogrammet her:RØRT seminar 11. november – Norsk barnebokinstitutt (barnebokinstituttet.no). Seminaret tok utgangspunkt i skrivekunstgruppen ved Norsk barnebokinstitutt, og sorterer under forskningsprosjektet Barnelitterære dann---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Hvis vi forfattere skal nå leserne våre, må vi røre og berøre dem. På en eller annen måte. Hvor mye er basert på den enkeltes erfaringer? Er det mulig å sette opp en liste med fellesfaktorer? Finnes det en sammenheng med kvalitet, eller er det som rører, en autonom størrelse?  Møt Helene Uri, Ingrid Nielsen, Thor Magnus Tangerås og Birgitte Eek.Podkasten tar utgangspunkt i et seminar vi hadde på Norsk barnebokinstitutt 11. november 2021 med tittelen «Rørt» – og henvender seg til deg som er forfatter, forfatterstudent eller jobber med formidling av litteratur – eller som bare er interessert i temaet. Del 2 med flere gjester  følger om kort tid.Medvirkende i denne episoden:Helene Uri er forfatter, språkviter og professor II i kreativ skriving, og har jobbet som kunstnerisk forsker og som veileder for skrivekunststudentene ved Norsk barnebokinstitutt.Ingrid Nielsen (i opptak) er professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Hun har arbeidet mest med estetiske og eksistensielle problemstillinger i litteraturen. Nielsen er også lyriker, med to diktsamlinger utgitt på Gyldendal. Siste utgivelse er Den andre Jakobsstigen (2020). Thor Magnus Tangerås (i opptak) er førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania og underviser på Bachelorprogrammet Tekst og Skribent i retorikk, redaksjonelle fortellinger og narrative metoder. Han forsker på transformative leseopplevelser, biblioterapi og litteraturformidling i praksis. Birgitte Eek (intervjuer/gjesteredaktør) er formidlingsleder i Norsk barnebokinstitutt. Bøker, forskning og forskere som omtales/danner bakgrunn for denne episoden:Victor Hugo: “Padden”, novelle i Århundrenes legende (La Legende des Siecles 1859 - 1883) som er en samling av 12 små fortellinger der det gode står i sterk kontrast til det onde.Steven Pinker: Canadisk psykolog, forfatter og evolusjonspsykolog. Pinker har publisert seks bøker som alle sammen handler om ulike grunnleggende aspekter ved hva det vil si å være et menneske. Her bruker han innsikter fra ulike sider av psykologien, især evolusjonspsykologien, for å forklare menneskets natur og dets evner. (Kilde: Store Norske Leksikon)Martha Nussbaum: Litteraturens etikk, Pax forlag, 2016.Thor Magnus Tangerås: Literature and Transformation: A Narrative Study of Life-Changing Reading Experiences. Anthem Press (2020). Merk: Det omtales flere forskere fra dette verket. Mary O´Hara: Hans venn Flicka (Bokklubbens Barn 1975)Se det fullstendige seminarprogrammet her:RØRT seminar 11. november – Norsk barnebokinstitutt (barnebokinstituttet.no). Seminaret tok utgangspunkt i skrivekunstgruppen ved Norsk barnebokinstitutt, og sorterer under forskningsprosjektet Barnelitterære dannelsesprosesser (2020-2022). ---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Det er ikkje alle som føler at «ho» og «han» passar med deira kjønnsidentitet. For eit par veker sidan skreiv NRK om Ravn Stiklestad Opli som identifiserer seg sjølv som ikkje-binær. Ravn føretrekker å bli omtala med pronomenet «dei». Kva er samanhengen mellom språk og identitet og blir det ikkje forvirrande å bruke «dei» om éin person? Helene Uri, forfattar og språkvitar, fortel om dei kjønnsnøytrale pronomena «hen» og «dei». 

Helene Uri foreller om aldersspråk og hvordan man kan tyde folks alder på språket. Lofoten og Vestlandet har vært drømmedestinasjonene for nordmenn de to siste årene, men nå vil vi til en helt annen del av landet. Helene Olafsen er frokostgjest. Hun forteller om rare navn på treningsøvelser i den nye boka hennes, og hvordan barn og voksne kan lykkes i skibakken. Hundenavn-trendene for 2021 har kommet! Episoden kan inneholde målrettet reklame, basert på din IP-adresse, enhet og posisjon. Se smartpod.no/personvern for informasjon og dine valg om deling av data.

Årets ord har kommet, gjengen gjetter på hva det kan være. Språkforsker Helene Uri gjemte seg bak luke nummer 15. Hun forteller om årets ord og julespråk. Vi er nå på sesong fem av serien 'Korona', vi får høre traileren. Hvilke ord er typiske for din familie? Lytterne har delt sine morsomme og spesielle ord. Alternative Anna er innom for å fortelle om sin alternative måte å dotrene barn. Episoden kan inneholde målrettet reklame, basert på din IP-adresse, enhet og posisjon. Se smartpod.no/personvern for informasjon og dine valg om deling av data.

Brukes det for mye engelsk i akademia? (00,44) Med språkforsker Ellen Andenæs og språkdirektør Åse Wetås. Lytterkontakt: "Engelsk-syken" (18,34) Ut med språket: Nancy Herz (21,06) Ukens gjest er en uredd og frittalende samfunnsdebattant, som nå er blitt statssekretær for arbeids- og inkluderingsministeren. Tungespissblotting (40,36) Med forfatter og språkviter Helene Uri og språkforsker Olaf Husby. Lytterspørsmål: "I dag slo æ han" (51,11) Med språkforsker Olaf Husby. Send dine spørsmål og tilbakemeldinger til snakk@nrk.no. Hør episoden i appen NRK Radio

Programleder Helene Uri snakker med Marianne Berg-Stølen, lærer ved Kongsgård skolesenter, Marit Kvamme, rektor ved Ålesund voksenopplæring og Nita Steinung Dahl, seniorrådgiver i HK-dir, om arbeidet med innføring av nye læreplaner og hvordan kompetansepakkene kan inngå som en del av det skolebaserte utviklingsarbeidet.  

I en helt egen episode om opplæringen i samfunnskunnskap møter du Siavash Mirghafari, avdelingsleder ved Nygård skole i Bergen, og Merethe Claudey og Shadreck Mbaya Chidiadia, som begge er lærere i samfunnskunnskap ved samme skole. De deler sine erfaringer med den nye læreplanen, kompetansepakkene, og organiseringen av opplæringen i samfunnskunnskap.

Du møter Linda Fredrikke Martinussen, lektor ved Nord universitet og Lill Iren Skramstad, lærer ved Sortland voksenopplæring, som snakker om læreplanens fleksibilitet og hvordan den kan benyttes i mindre deltakergrupper.

Vanskelige fagtekster i skolen - hva gjør lærerne da? (01,47) Med Hege Rangnes fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger og Synnøve Matre ved Institutt for lærerutdanning på NTNU. Ut med språket: Tone Wilhelmsen Trøen (20,26) Ukens gjest er nylig avgått stortingspresident og forteller om rett og feil ordvalg på Stortinget. Lyttertilbakemelding: Siste sveip om "utørst" (42,07) Bok for barn med ord på kart (44,07) Hvor kommer alle låneordene våre egentlig fra? Med forfatter og språkviter Helene Uri. Lytterspørsmål: Sterke verb på vikende front? (56,24) Forfatter og språkviter Helene Uri svarer. Send dine spørsmål og tilbakemeldinger til snakk@nrk.no

Avtroppende arbeid- og sosialminister, Torbjørn Røe Isakesen, er frokostgjest! Han forteller om at det er vemodig å gå av, om å smalltalke med kongen og hva han skal finne på nå. Språkviter Helene Uri forteller om hvilke koronaord hun tror blir værende, og hun kårer koronaord i ulike kategorier. Episoden kan inneholde målrettet reklame, basert på din IP-adresse, enhet og posisjon. Se smartpod.no/personvern for informasjon og dine valg om deling av data.

Hvordan beveger ordene seg fra et land til et annet? Språkviter, professor og forfatter Helene Uri viser hvordan vanlige norske ord kommer fra alle verdens hjørner. Med kart!

Ukas gjest i Egotripp har et etternavn som gjør at man ikke kan unngå og tenke på en merkelig israelsk illusjonist fra 70-tallet, som reiste rundt på fjernsyn og «bøyde» skjeer som allerede var saget halvveis over.Men der Uri Geller var en kvakksalver, som påsto at han hadde overnaturlige evner, mens han i virkeligheten bare var illusjonist, har vår egen Uri evner som strekker seg langt over det naturlige.Hun har doktorgrad i språkvitenskap og arbeidet i tolv år ved Universitetet i Oslo før hun sa opp jobben for å begynne å skrive på heltid. Hun har vunnet Brageprisen, og fremstått i media med en så stor grad av selvsikkerhet og yrkesstolthet att hun ville gitt Sylfest Lomheim våte drømmer, og fått Dag Solstad til å skjelve i buksene! Det er med ikke så rent lite ærefrykt jeg gleder meg til å snakke med språkforskningens svar på Meryl Streep: Helene Uri! 

Det er sommer og det feirer vi med å legge ut de mest populære episodene fra siste året som reprise hver mandag hele sommeren.  Denne episoden fra januar tar utgangspunkt i en DN-artikkel som handler om kunsten å si i fra. Australias statsminister sa tydelig i fra i en tale at det ikke var ok å bli omtalt slik hun ble i mediene. Svina følger opp saken. Anita kjenner seg godt igjen i det å bli beskrevet annerledes som leder og kvinne. "Føler" vi bare at det er forskjeller på omtale av menn og kvinner som er ledere, eller er det fakta? Svina tar en prat med Helene Uri som har forsket på språk og kjønn for å finne svarene. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Trenger vi pronomenet hen? Trenger vi i det hele tatt begrepet kjønn? Hvordan iscenesetter vi kjønn i det virkelige liv – med kostymer og rekvisitter? Og hva betyr det at Taylor Mac krever at en av rollene i stykket Hen skal spilles av en transperson?I denne salongsamtalen diskuteres store og små spørsmål rundt språk, kjønn og makt, med utgangspunkt i forestillingen Hen av Ibsenpris-vinner Taylor Mac.Du møter:• Jaden Healey, skuespiller• Kristin Fridtun, filolog og forfatter• Helene Uri, forfatter og språkforsker• Siri Lindstad, journalist og litteraturkritikerIdé: Merete StuedalProdusent: Åsta Hoem HagenMusikk: Gaute Tønder og Olav Waastad See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Han sutrer som ei jente og kjører som ei kjerring. Hun har hår på brystet og trenger å manne seg opp. Språket vårt former virkeligheten og forteller oss hva vi tenker om hverandre og oss selv. Helene Uri har skrevet en bok om kvinner, menn og språk: hva fant hun ut? Hvordan kan vi bruke språket til å likestille makt mellom kvinner og menn?

Te, etternavn og rompe/rumpe bl.a.

Om den offentlige høringen og forslag til nye læreplaner   Her får du møte Lene Vårum og Ingvild Røed Sletten fra Kompetanse Norge som forteller om hvordan de har jobbet med den offentlige høringen og litt om hva som nå ligger i forslagene som er til vurdering i Kunnskapsdepartementet.

Ressursperspektiv og bruk av flerspråklig kompetanse   Her får du møte Kaja Winsnes fra Kompetanse Norge i samtale med Eirin Qvam og Laila Eliassen fra St. Marie Læringssenter i Sarpsborg om hvorfor det er så viktig å trekke inn deltakernes ressurser og flerspråklige kompetanse opplæringen. Du får også svar på hvorfor Kompetanse Norge fremhever dette temaet i de nye læreplanene.

Om det utvidede klasserommet.   Her møter du igjen Kaja Winsnes fra Kompetanse Norge i samtale med Berit Orlien fra Lørenskog voksenopplæring og Astrid Stotesbury fra Karmøy voksenopplæring. De snakker om hvordan norskopplæringen skal støtte opp under og utnytte læringspotensialet i annen opplæring og aktivitet - og hvordan man kan få til dette!

Kjønnet språk (01,10) «Vi må endre måten vi snakker om kvinner på», skrev Gudrun Rødbotten Foss i Aftenpostens kommentarspalte SiD. Hun er med sammen med språkforskerne Helene Uri og Olaf Husby. Itakisme (20,43) Tilbakemelding fra lyttere etter forrige ukes prat om "y" som blir "i". Språkforsker Olaf Husby svarer på nytt. Ut med språket: Venke Knutson (23,41) Ukens gjest er tidligere popstjerne som jobber for å forebygge ensomhet i samfunnet, ved å skravle. Nye språkkrav for statsborgerskap (54,43) Det skal forskes på hva de nye språkkravene gjør med innvandrere uten utdannelse. Med språkforskerne Edit Bugge og Live Grinden. Lytterspørsmål: Kjønnsnøytrale betegnelser (1.07,22) Hvorfor er enkelte ord med sammensetningen "mann" fortsatt kjønnsnøytrale? Språkviter Helene Uri svarer. Send dine spørsmål og tilbakemeldinger til snakk@nrk.no

En språkfeil har kommet for å bli. Helene Uri kommenterer. Gamingspråk. Bokanmeldelse "Ulykkeligs Arabia".

Det er kvinnedagen og Helene Uri forteller oss om kjønna språk. I tillegg får vi en smakebit på upassende spørsmål som kjente kvinner har fått. Marte oppsummerer det sjokkerende intervjuet til Harry og Meghan. Er folk praktisk anlagt? Vi får høre fra langrennsjentene, byrådsleder i Oslo Raymond Johansen og lytterne våre.

Line Verndal snakker med språkviter, professor og forfatter Helene Uri om hvem som sier hva, hvordan og hvor mye.

Ukens episoden tar utgangspunkt i en DN-artikkel fra forrige uke som handlet om kunsten å si i fra. Australias statsminister sa tydelig i fra i en tale at det ikke var ok å bli omtalt slik hun ble i mediene. Svina følger opp saken. Anita kjenner seg godt igjen i det å bli beskrevet annerledes som leder og kvinne. "Føler" vi bare at det er forskjeller på omtale av menn og kvinner som er ledere, eller er det fakta? Svina tar en prat med Helene Uri som har forsket på språk og kjønn for å finne svarene.   See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det er Øysteins hemmlige gjest i dag! Og det blir koselig juleprat. I morgen skal årets nyord kåres, og i den anledning tar vi en prat med forfatter og språkprofessor Helene Uri. Øystein har gått undercover på "The dark web" eller Finn.no, som de fleste kaller det. Han har nemlig fått tak i Per-kjeks til blodpris! Ny dag og det betyr så klart ny Tore Tang-versjon, denne gangen gangster.

Er det språket som skaper karakterer, eller er det karakterene som former språket. Dette er ett av spørsmålene forfatter og språkmenneske Helene Uri snakker med sin redaktør Kari Marstein om i denne episoden av Radio Gyldendal. Helene Uri kom tidligere i år med romanen "Katalog over mine menn", en roman som også er bygget rundt menneskets bankende, røde hjerte.

Språkforsker Helene Uri og lege Helle Uri Hageberg er på besøk for å snakke om hvordan språk og kjønn henger sammen. Både på privaten og når vi er hos legen, og hvordan språket vårt bidrar til at det fortsatt kan være skam knyttet til det å prate åpent om kropp og helse. Mangler vi et naturlig og dagligdags ordforråd for å snakke om oss selv på?

En fransk lærer ble drept etter å ha undervist om karikaturer og ytringsfrihet. Nå må ikke lærere la seg skremme, ber Utdanningsforbundet. Det internasjonale skiforbundet utsetter forbudet mot flour. - Helt uforståelig at skisporten bidrar til fortsatt forgiftning av mennesker og natur, sier MDG. Det nye regjeringskvartalet kan komme til å koste nesten 7,8 millioner kroner per kontorplass! - Her må øksa fram, sier Marit Arnstad i Senterpartiet. Voksne menn bruker ikke ordet "tisse", sa Sylfest Lomheim i retten og konkluderte med at brevskriveren i Bertheussen-saken ganske sikkert er en voksen kvinne. Det kan da ikke han vite, protesterer Helene Uri.

Snakker vi ulikt til jenter og gutter? Hvorfor det i så fall, og hvilke konsekvenser kan det få? Thea får besøk av forfatter og språkviter Helene Uri, som gir oss svarene vi leter etter. I forbindelse med Plans kampanje Formet av ord, har hun sett nærmere på småbarnsforeldres holdninger og språkbruk i 2020. Episoden er sponset av Plan.Les mer om kampanjen på https://www.plan-norge.no/formet-av-ord See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I motsetning til Helene Uri, klarer nok de fleste å komme på en ting eller ti som er morsommere enn grammatikk, men grammatikk kan være både spennende og viktig. Etter denne grammatikktimen håper vi i alle fall at det kan rykke opp noen plasser på lista.

Ord kommer og ord går. Språket endrer seg fortløpende. Helene Uri har samlet på ord og uttrykk som nærmer seg pensjonsalder.

Forfatter Helene Uri forteller oss stjerneslåtte om å leve og skrive - og drikker martini med oss!

Ordenes opprinnelse er virkelig noe av det mest sexy med språk, og det mangler ikke på åpenbaringer og aha-øyeblikk når Helene Uri og Kristin Storrusten går gjennom sine favoritter. Vil du bli festens midtpunkt er det bare å skaffe seg en etymologisk ordbok - eller å høre denne episoden!

I dag presenterer vi en smakebit fra en av Aftenpostens nye podkaster, Språktalk. I denne episoden går Kristin Storrusten og Helene Uri gjennom hvordan vi voksne bør reagere på feil og mangler i språket til barna. PS: Dette er del to av en kort serie om barnespråk. I feeden til Språktalk kan du høre den første episoden i serien. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Over det ganske land sitter folk på hjemmekontor eller i -karantene, og Språktalk er intet unntak! I dag får du være med hjem til Helene Uri, for en prat om hvordan norsk kommer til å høres ut om 100 år.

I anledning kvinnedagen 8. mars har vi invitert to av de tøffeste kvinnene vi vet om, Nancy Herz og Helene Uri, til en samtale i vårt podcast-studio. Nancy er prisvinnende samfunnsdebattant og en av jentene bak bevegelsen som i media blir kalt «De skamløse jentene». For sitt arbeid har de blant annet mottatt Fritt Ords Honnør-pris. Helene er språkviter og Bragepris-vinnende forfatter av både skjønnlitterære og faglitterære utgivelser. Vi har bedt dem snakke om hva feminisme betyr for dem, og hva som er feminismens rolle i dag. Og kan litteraturen bidra? Spiller ordene noen rolle?

I dagens sending hadde vi besøk av språkekspert Helene Uri, og lytterne kom med sine språkfeil som barn.

Helene Uri skriver om språk i Aftenposten. Noen av spørsmålene hun svarer på der, er samlet i denne boken.

NRK-journalist Tomm Kristiansen ble hedret med Kringkastingssjefens språkpris, så ble han pensjonist. Han er gjest i Språkteigen. TV-programleder Camilla Botilsrud Sagen fikk klager på dialektbruken sin, og svarte med et lynkurs i solørdialekt. Er det greit at programledere på riksdekkende TV bruker dialekt? Helene Uri forklarer ord og uttrykk.

Hilde Hagerup snakker om sin skrivende familie, suksessen med «Snøfall» og livet som professor. Hun forteller om hvordan hun gjorde film til bok og dengang hun pitchet en oppfølger til «Brødrene Løvehjerte» til Astrid Lindgren. Helene Uri snakker om sin store spennvidde i barne- og ungdomsbøker, det norske språket i framtiden og dengang en annen forfatter rappet ordene hennes.

** Trengte egentlig Demokratene i USA at milliardæren og tidligere ordfører i New York Michael Bloomberg kaster seg inn i valgkampen i USA? ** Den nye feminismen blitt ensidig og bøllete, mener forfatter Øystein Stene. Han får delvis støtte fra forfatter Helene Uri. ** Mechanistic strukturer bruker individual specialization der organic strukturer har joint specialization", dette er besvarelser fra en eksamen, en besvarelse skrevet på norsk, ikke på engelsk. Språkdirektøren roper alarm. Alarm. ** "Ja vi elsker" er Norges nasjonalsang? Men først 11. desember skal det vedtas i Stortinget. Dårlig idé å vedta noe sånt, mener redaktøren i Minerva.

Egalias døtre, av Gerd Branteberg, kom ut i 1977 på PAX forlag. Den ble raskt en feministisk klassiker. Boka er en satire, og et tidlig eksempel på såkalt gender swapping. Vi har fått besøk av Kristin Fridtun og Helene Uri for å snakke om boka, og om hvordan språket vårt er kjønna.

Det er viktig å kunne godt norsk for å få seg jobb og for å beholde jobben, selv i omstillinger og nedgangstider. Men hva er godt nok? Hør opptak av Kompetansefrokosten 31.10.19 om norskkrav i arbeidslivet og læring på jobben. Arbeidslivet stiller stadig høyere krav til innvandreres norsknivå. Hvilket ansvar har arbeidslivet for å bidra til at innvandrere klarer å nå det ferdighetsnivået i norsk som kreves? Og hvordan skal de gjøre det? I denne Kompetansefrokosten får vi vite mer om hva Norskprøven måler, og hvordan arbeidsgivere bør vurdere språknivå ved ansettelser. Deretter er det en debatt med blant andre Dan Sandmoen fra IKEA, som mener at arbeidslivet ikke bare bør stille krav, men også legge til rette for at innvandrere får mulighet til å lære språket på arbeidsplassen. Vi får også smakebiter fra et helt nytt e-læringskurs for arbeidslivet om tilrettelegging for språklæring på jobben. Forfatter og språkprofessor Helene Uri leder oss gjennom Kompetansefrokosten. Program 00:00–00:05 Innledning v/ Anders Fremming Anderssen, fungerende direktør i Kompetanse Norge 00:05–00:30 Språkkrav i arbeidslivet v/ Cecilie Hamnes Carlsen, professor ved Høgskulen på Vestlandet Presentasjon: Språkkrav i arbeidslivet (pdf) Råd til arbeidsgivere: Hvilke krav til norsk stiller du til dine ansatte? 00:30–01:00 Paneldiskusjon Panel Dan Sandmoen, prosjektleder for hurtigsporet, IKEA Furuset Olga Orrit, språkutvikler i Föreningen Vård- och omsorgscollege, Sverige Helge Sporsheim, Fagforbundet Espen Brynsrud, avdelingsleder i Kompetanse Norge Møteleder: Helene Uri Vi samarbeider med Nordisk nettverk for voksnes læring (NVL) om kompetansefrokosten. Arrangementet ble streamet på Facebook.  Nettkurset: Språk i arbeid: Kurset vil gi deg informasjon og tips til hvordan du kan bidra til mer språklæring for deltakere i praksis eller kolleger som trenger å bli bedre i norsk.  

Menn og kvinner bruker kroppen ulikt når de snakker. Forfatter Helene Uri vet mer om kjønn og språk enn de fleste, og besøkte Kapittelfestivalen på Sølvberget i høst. Lån Helene Uris bøker på Sølvberget: https://solvberget.bib.no/cgi-bin/m2?mode=vt&pubsok_txt_0=Uri,%20Helene&pubsok_kval_0=/FO&frapost=1 Medvirkende: Helene Uri Redigering/miks: Åsmund Ådnøy

I mange år har Helene Uri vært opptatt av språk og kjønn. Snakker kvinner og menn forskjellige språk? Er kvinner mer indirekte i sitt språk? Finnes det egne kvinneord og egne mannsord? Og hva skjer med språket når kvinner og menn blir omtalt? For ti år siden begynte hun å klippe ut artikler og legge dem i en blå mappe. Hun har også tjuvlyttet til samtaler på buss og på fest, hun har målt taletid og tellet nekrologer. Og hun har finkjemmet bøker og filmer på jakt etter hva vi sier, hvordan vi sier det, og hvem som sier hva. "Hvem sa hva?" er en bok om hvordan språket speiler virkeligheten, men også om hvordan det former den: Forestillinger om kvinner og menn finnes overalt i språket vårt og forteller oss hva vi – mer eller mindre bevisst – tenker om hverandre og oss selv. I Helene Uris treffsikre, avslørende og morsomme bok vil leseren både kjenne seg igjen, og samtidig få nye erkjennelser og overraskelser. Boken fikk Brageprisen for sakprosa i 2018. Helen Uri samtaler her med Charlotte Myrbråten.

Kunnskapstyveri, ropte Morgenbladets anmelder etter å ha lest boka «En samisk verdenshistorie». Men er det å ta fakta andre har funnet en kriminell handling, eller er det bare sånn kunnskapsdeling foregår? Hør samtalen mellom HELENE URI, TOR BOMANN-LARSEN, JOHAN TØNNESON og BERNHARD ELLEFSEN.Samtalen foregikk på Nasjonalbiblioteket. Teknikker for opptaket var Jørn Arild Grefsrud. Arrangementet var arrangert og booket av Julie Nordby Egeland og Marit K. Slotnæs fra Morgenbladet og ledet av Askild Matre Aasarød. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I mange år har Helene Uri vært opptatt av språk og kjønn. For 10 år siden begynte hun å klippe ut artikler, samle på samtaler, anekdoter og forskning. Resultatet ble boka «Hvem sa hva?». Boken hennes om kvinner, menn og språk har blitt bejublet av kritikerne og mottok Brageprisen for beste sakprosabok 2018.

Kvifor skal det vere positivt for kvinner når nokon seier at «dei har ballar», mens det neppe er godt meint om ein seier at ein gut «spring som ei jente»? Det spørsmålet stiller forfattar og lingvist Helene Uri i den prisløna boka Hvem sa hva?. I dette foredraget fortel ho korleis språket avslører våre fordommar og forventningar til oss sjølve og kvarandre. Det vil bli opna for spørsmål frå salen.

Korleis har ideen om at menn er det såkalla ”sterke kjønn” fått feste? Er dei biologiske skilnadene mellom kjønna så store som ein skulle tru, eller har vi rett og slett latt oss lure av språket? I boka Inferior – How Science Got Women Wrong and the New Research That’s Rewriting the Story viser forskingsjournalisten og forfattaren Angela Saini korleis forutinntatte haldningar har prega forskinga på biologi og kjønn. Forfattar og lingvist Helene Uri har i si Bragepris-løna bok Hvem sa hva?, undersøkt korleis kjønnsforskjellar blir danna og oppretthaldt gjennom språket. Dei møtest til samtale under leiing av litteraturvitar og kjønnsforskar Kari Jegerstedt.

Er regler egentlig bare regelmessigheter som har fått et litt finere navn? Skrev man bedre før i tiden? Og hvem bestemmer egentlig hva som er korrekt språk?  Slike spørsmål ligger i et landskap hvor det er mange dype kaninhull, og etter å ha tråkket litt tilfeldig rundt i disse hullene i årevis, bestemte vi oss for å ta en nærmere titt. Språk, hva er egentlig problemet ditt? Feil blir begått, og ingen ser ut til å ha kontroll. Men dette her er Lars og Pål i forhold til språk, og vi våger modig å gå innom problematikken, og kanskje ser ting litt klarere ut på andre siden av kaninmine feltet.  «Går man egentlig på visitt til kaninhull?», skriver Pål på melding, og jeg blir litt usikker. Språk er ikke bare rarere enn du kan forestille deg, det er rarere enn Lewis Carroll og Triztan Vindtorn til sammen kan forestille seg, som J.B.S. Haldane sa. Seriøst, snakk og skriv ordentlig. Barnehagen din blir ikke deterritorialisert bare fordi du skrev det. Og ingen leser podkastnotatene til en liten norsk podkast uansett, så her skriver vi det vi vil...    Noen kilder vi har brukt til episoden og anbefalte bøker om tema: Bøker: David Crystal, Spell it out, Profile Books 2012 Guy Deutscher, The unfolding of language: An evolutionary tour of mankind’s greatest invention, Metropolitan Books 2005 Tore Janson, Språk og historie, Pax Forlag 2011 Helene Uri, Hvem sa hva? Kvinner, menn og språk, Gyldendal 2018 David Foster Wallace, Consider the lobster, Little, Brown and Company, 2005 Norsk grammatikk. Riksmål og moderat bokmål, 2016, kapittel 17 om språknormeringshistorie: https://www.riksmalsforbundet.no/grammatikk/kapittel-17-oversikt-riksmals-og-bokmalstradisjonens-normeringshistorie-siden-1814/   Artikler:   Ted Bunn, «Prescription: retire the words «prescriptivist» and «descriptivist»», bloggartikkel 2015: https://blog.richmond.edu/physicsbunn/2015/07/29/prescription-retire-the-words-prescriptivist-and-descriptivist/   Steven Pinker: «Grammar Puss», New Republic, 1994 https://newrepublic.com/article/77732/grammar-puss-steven-pinker-language-william-safire «False fronts in the language wars», Slate, 2012 https://slate.com/culture/2012/05/steven-pinker-on-the-false-fronts-in-the-language-wars.html?fbclid=IwAR1WzpP2fXSr1UVpHFiiDWnL31Lh7vpStqJt1vm97ji3XQfZC34ffr50pG8 «Steven Pinker: Many of the alleged rules of writing are actually superstitions», The Guardian, 2015 https://www.theguardian.com/books/booksblog/2015/oct/06/steven-pinker-alleged-rules-of-writing-superstitions?fbclid=IwAR09tMba1s0FdPFnY4_jsaohmVxfz_1IJ0iuqotBAVRgcBXyCNNL0df0s24   David Skinner: «Ain’t that the truth. Webster’s Third: The most controversial dictionary in the English language», Humanities, 2009 https://www.neh.gov/humanities/2009/julyaugust/feature/ain%E2%80%99t-the-truth   David Foster Wallace: «Tense present», Harper’s, 2001 https://harpers.org/wp-content/uploads/HarpersMagazine-2001-04-0070913.pdf   Og for å teste dine egne holdninger til språk, korrekthet og så videre, her er en temmelig ny artikkel fra NRK som vil få deg til å gjespe eller blodet ditt til å koke, alt ettersom hvilken språklig legning du har: https://www.nrk.no/norge/kj-eller-skj_-det-er-uansett-ikke-en-talefeil_-mener-professor-1.14291087 ---------------------------- Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info. ----------------------------  Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på vår facebookside eller på larsogpaal@gmail.com Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss. Alt godt, hilsen Lars og Pål

Kva gjer det med vårt syn på kjønn når språket har innebygde uttrykk "kjøre som ei kjerring", "pappa betaler", "hårete mål" og så bortetter? Helene Uri og Sylfest Lomheim i samtale frå Kapittel-festivalen på Sølvberget i 2018.

Språket er sexistisk, hevder språkforsker Helene Uri. Ho møter kjønnsforskar Wencke Mühleisen i Studio 2 for å sjå nærmare på forholdet mellom kjønn og språk.

Vi lever i et av verdens mest likestilte land. Men er språket likestilt? Forfatter og språkforsker Helene Uri er gjest i Språkteigen. Har du du hørt om eggcorn? Nei det er ikke ei røre med egg og mais, men ei språklig røre. Lingvist Georg Kjøll forteller mer. Tor Erik Jenstad svarer på lytterpsørsmål og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen.

Programleder Martha Våge har mannet seg opp til denne praten, hun måtte rett og slett gro seg et par baller. For hun har nemlig fått besøk i studio av to sylskarpe og årvåkne kjerringer som skal snakke om kjønn og språk - språkviter Helene Uri og kjønnsforsker Wencke Mühleisen. Hvorfor er språket vårt sexistisk?

SVT valgte altwså å ta avstand fra uttalelser Sverigedemokratarnas leder Jimmie Åkesson kom med under partilederdebatten forrige fredag. Tror dere SVT angrer på det? I et av verdens mest likestilte land hersker fortsatt et gammeldags språk som er nedsettende mot kvinner, mener forfatter Helene Uri. Står språket vårt i veien for likestilling? Netta Barzilai sikret seiren for Israel med sangen "Toy" i finalen i Eurovision Song Contest i mai. Nå har 24 norske artister skrevet under et opprop som tar til orde for å boikotte finalen, dersom den ikke flyttes til et annet land. Dette er en del av et større europeisk opprop, og begrunnelsen for kravet om boikitt er at palestinerne blir behandlet dårlig. Er boikott-kortet litt gammeldags?

** Nå kommer den stemmestyrte høyttaleren på norsk og den forstår dialekter! I hvertfall i teorien ** Hvem sier hva? og hvordan omtaler vi hverandre, kvinner og menn. Helene Uri, forfatter og lingvist, har skrevet boken HVEM SA HVA? ** Aftenposten melder at EU vil sørge for at artister skal få bedre betalt. ** Musikalen The Phantom of the Opera settes for første gang opp i Norge og har fått svært gode kritikker i hovedstadspressen. Vår anmelder er ikke like begeistret.

Hanne Ørstavik, Helene Uri og Selma Lønning Aarø i samtale med journalist Vilde Alette Monrad-Krohn. Selma Lønning Aarø starter med å fortelle om sin bok ”Hennes løgnaktige ytre”. Deretter snakker Helene Uri om ”Hålke”. Til sist får vi høre Hanne Ørstavik snakke om ”Over fjellet” og sitt forfatterskap. Hver forfatter snakker i cirka 30 minutter. Opptaket ble gjort 15. Mars 2018 See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

* Trolig flertall på stortinget vil ha nye regler så heller ikke vararepresentanter skal kunne velges til Nobelkomiteen - De endrer spillereglene for å stanse Carl I Hagen, sier Frp * Kan vi forandre virkeligheten gjennom språket? Nei, mener professor Finn-Erik Vinje. Ord er makt, påpeker språkforsker og forfatter Helene Uri. * Aftenposten gir brasilianerne anledning til å ta revansj, og arrangerer omkamp mellom Norge og Brasil 20 år etter VM-kampen i 1998. - Er dette journalistikk eller reklame, spør Klassekampen-journalist. Dette er bare noen av overskriftene i dagens Dagsnytt atten med Sigrid Sollund i studio

På Gyldendalhuset den 7. september møttes forfatter Helene Uri og psykolog og parterapeut Sissel Gran til en samtale om Helenes nye roman, 'Hålke'. Hør dem drøfte ekteskapelig makt og maktbalansen som til enhver tid lever i et parforhold. Hvem eier sannheten om et ekteskap?

Foredrag om kvinner, kjønn og erotikk ved Helene Uri. Kåte var kvinner også da bestemor var ung. Men hvordan skrev de om det? Hvordan ble kvinnelig seksualitet uttrykt i skjønnlitteraturen? Dette er et litt fuktig foredrag og et forsøk på å si noe om erotikk, bøker og kvinner med utgangspunkt i to romaner publisert på 1930-tallet: Karo Espeseths Sår som ennu blør og Marika Nordens Verdens herrer. Helene Uri ser nærmere på erotikkens ord, setninger og språk. Trolig vil hun ta i bruk lingvistiske begreper som hankjønn, hunkjønn, aspekt, underordning, dominans, subjekt og objekt.

Foredrag om kvinner, kjønn og erotikk ved Helene Uri. Kåte var kvinner også da bestemor var ung. Men hvordan skrev de om det? Hvordan ble kvinnelig seksualitet uttrykt i skjønnlitteraturen? Dette er et litt fuktig foredrag og et forsøk på å si noe om erotikk, bøker og kvinner med utgangspunkt i to romaner publisert på 1930-tallet: Karo Espeseths Sår som ennu blør og Marika Nordens Verdens herrer. Helene Uri ser nærmere på erotikkens ord, setninger og språk. Trolig vil hun ta i bruk lingvistiske begreper som hankjønn, hunkjønn, aspekt, underordning, dominans, subjekt og objekt.

– TORIL MOI er en av Norges aller mest kjente intelektuelle. Nå er hun rammet av en av de store selvhjelpstrendene som hjemsøker kloden, nemlig Kondos ryddemetode. – EMIL FLATØ har gått til følelsesterapi. – HELENE URI og MARIT K. SLOTNÆS vurderer Norges beste forelesere. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi har hatt besøk av språkentusiast Helene Uri som ikke liker enkelte deler av den språklige utviklingen. Vi har også fått in-side informasjon om hvordan Bjørndalen egentlig er. Dette kan du høre pluss mye mer i dagens podcast.

Under forarbeidet til en bok, fant Helene Uri plutselig ut at hun hadde samisk bakgrunn. Det skulle hun gjerne visst da "Ante" gikk på TV i barndommen. Hun bruker ofte seg selv i bøkene sine, men hvordan gjør man det når man skriver om grusomme ting hun selv ikke har opplevd. Også må hun leve opp til tittelen "språkets yppersteprestinne".

I anledning Agnar Mykles 100-årsdag arrangerte Gyldendal i høst et seminar om ham. Det følgende er Helene Uris foredrag på dette seminaret: Å ta Mykle på ordet.

Helene Uri er høsten 2015 aktuell med ungdomsromanen "Fordi jeg elsker deg". I denne bokpraten samtaler hun med Anette Garpestad om boken og det samfunnsaktuelle temaet i boken; vold i nære relasjoner.

Agnar Mykles bøker er ført i et språk som var gammeldags alt da de ble gitt ut, sier Helene Uri. Hvorfor er det sånn at Norges mest kjente erotiske og sensuelle litteratur er skrevet med så konservative ord? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det er på tide å ta «mann» ut av fylkesmann. Men moderniseringsminister Jan Tore Sanner trenger tips: Hva skal tittelen hete? Helene Uri vil ikke kalles ”kvinnelig forfatter”, mens Ingar Helge Gimle syns ”kvinnelig skuespiller” er vakkert. Nå spiller han finansminister i Mammon 2, og har fått ministertips av Siv Jensen. Programleder Marte Spurkland. Produsert av Magne D. Antonsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Fire hundre år som dansk lydrike var avgjørende for det norske språket, mener Per Ivar Vaagland, generalsekretær i Fondet for dansk-norsk samarbeid. For det første mistet vi skriftspråket vårt, gammelnorsk. I stedet fikk vi et dansk skriftspråk som var enerådende til langt ut på 1800-tallet. Og hadde vi ikke hatt dette danske skriftspråket, ville vi heller ikke fått nynorsk og bokmål. På grunn av dansketiden startet språkutviklingen vår først etter 1814, sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr ved Universitetet i Agder. Hvis vi, som Sverige og Danmark, hadde fått et nasjonalspråk noen hundre år tidligere, ville det sett helt annerledes ut. Da ville det ha bygget på gammelnorsk og slett ikke vært preget av den språklige friheten vi har i Norge, både skriftlig og muntlig. Da Norge ble fri fra danskene, begynte arbeidet med å lage et eget, norsk språk. Det syntes danskene var uforståelig og urimelig, forteller Jørn Lund, språkprofessor og rådgiver for Fondet for dansk-norsk samarbeid. Fremdeles er det mange i Danmark som synes det er sært at Norge har to skriftspråk. Den norske språkstriden var også vanskelig å forstå for danskene. Kanskje ikke så rart, for den var noe helt for seg selv. Den hadde eksotiske trekk, sier Helge Dyvik, språkprofessor ved Universitetet i Bergen. Han mener det spesielle lå i at striden stod mellom norske nordmenn fra Norge, ikke mellom etniske grupper eller mellom grunnleggende forskjellige språk. I begynnelsen hadde striden to fronter: på den ene siden stod tilhengerne av Ivar Aasens lansdmål, på den andre siden riksmålstilhengerne. Begge leire mente de hadde den beste løsningen for et felles, norsk skriftspråk. Etter at det vi i dag kaller nynorsk og bokmål fikk status som likestilte skriftspråk, fulgte mange rettskrivningsreformer. Noen av dem skapte også rabalder. Den mest kontroversielle reformen kom i 1938, forteller Helge Dyvik. Målet var at bokmål og nynorsk gradvis skulle nærme seg hverandre, for senere å smelte sammen i et felles samnorsk. Rettskrivningsreformen ble vedtatt, men noe samnorsk fikk vi aldri. Har vi fremdeles et norsk skriftspråk om 200 år? Forfatter og språkviter Helene Uri er optimist, og tror at vi har det. Men språket vil være annerledes, med blant annet mange nye ord fra engelsk og kanskje også fra minoritetsspråk. Sylfest Lomheim, språkprofessor ved Universitetet i Agder, ser ikke fullt så lyst på fremtiden for norsk skriftspråk. Hvis vi fremdeles skriver norsk om 200 år, vil det ikke være bokmål eller nynorsk, men samnorsk, tror Lomheim. Programleder er Ann Jones.

Helene Uri skal nå undervise i kreativ skriving ved Norges kreative fagskole. I studio Helene Uri og programleder Ugo Fermariello.