Podcast appearances and mentions of kristina leganger iversen

Warsan Shire er ein kritikarrost og prisvinnande britisk poet. I 2016 vart ho trekt fram av artisten Beyoncé som ei av hennar favoritt-poetar, og ho figurerer på albumet «Lemonade» og i filmen «Black Is King». I 2014 var ho første poet som fekk tittelen Young Poet Laureate of London.Shire er fødd av somaliske foreldre i Kenya og oppvaksen i Storbritannia, og har sagt at ho nyttar si eiga erfaring som innvandrar, så vel som erfaringar frå familie og kjende i det ho skriv.Dei to diktsamlingane hennar, Eg lærer mor mi å føde og Velsigne dottera oppdratt av ei stemme i hovudet, er begge gjendikta til norsk av Camara Lundestad Joof og Kristina Leganger Iversen. Her utforskar ho tema som oppvekst, mødrer og døtrer, svart identitet, migrasjon, familie og tru gjennom eit stilsikkert språk, der både referansar til popkultur og ord og frasar på somali er fletta inn.Athena Farrokhzad er ein svensk poet og forfattar, særleg kjent for debutsamlinga Vitsvit, om migrasjon, kvitheit og vald. På Litteraturhuset møtte ho Shire til ein samtale om poesi og marginaliserte menneske og erfaringar. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den kenyanskfødde britisk-somaliske poeten Warsan Shire tok verda med storm med diktsamlinga «Eg lærer mor mi å føde». Den nye diktsamlinga heiter «Velsigne dottera oppdratt av ei stemme i hovudet». Ho er gjendikta av poetane Kristina Leganger Iversen og Camara Lundestad Joof. Programleder er Janne Stigen Drangsholt. Dette er eit opptak frå Kapittelfestivalen 2022. --- Innspelt på Sølvberget bibliotek og kulturhus i september 2022. Medverkande: Warsan Shire, Camara Lundestad Joof, Kristina Leganger Iversen og Janne Stigen Drangsholt Produksjon: Åsmund Ådnøy

I denne episoden som ble spilt inn live på litteraturfestivalen "God natt Oslo" snakker vi om rasisme i litteraturbransjen. Deltagere i panelet er Kristina Leganger Iversen, Louisa Layne, Mohamed Abdi og Camara Lundestad Joof.

Før koronatiltakene ble innført, spilte vi inn denne episoden om nyliberalismen sammen med Linn Stalsberg og Kristina Leganger Iversen. Episoden får ny aktualitet når pandemien setter kapitalismen på prøve. Vi diskuterer blant annet hva nyliberalisme er? Hvilke valg har vi egentlig i vårt samfunn? Hva skjer med velferdssamfunnet? Hvilke bøker og skribenter formidler relevant kapitalismekritikk? I episoden tar vi utgangspunkt i bøkene til gjestene: Linn Stalsbergs "Det er nok nå- hvordan nyliberalismen ødelegger mennesker og natur" og Kristina Leganger Iversens "Bli mor no?"

Hør utdrag fra Cornerstones iscenesatte lesning av Brev til ei Krigarske av den svenske poeten, dramatikeren og aktivisten Athena Farrokhzad. Teksten fremføres av skuespiller Iselin Shumba i Kjersti Horns regi. Utdraget etterfølges av en samtale med Farrokhzad ledet av Idun Vik, der vi også får høre fra de norske oversetterne Camara Lundestad Joof, Kristina Leganger Iversen og skuespiller Shumba. Les mer på cornerstones.no/athena-farrokhzad.

Kristina Leganger Iversen og Linn Strømsborg i samtale med Eivind Myklebust. Hva har Brontë-søstrene, Virginia Woolf og Simone de Beauvoir til felles? Ingen barn! Kunstneren som mor har lenge vært en problematisk, om ikke umulig, rolle. I vår tid har teknologien gjort at vi anser det å få barn som et aktivt valg. Så hvorfor skulle noen, spesielt kvinnelige forfattere, velge å bli mor? På den andre siden: Om barn er meningen med livet, hva lever de barnløse for? Vi har invitert Kristina Leganger Iversen (Bli mor no?, Samlaget) og Linn Strømsborg (Aldri, aldri, aldri, Flamme) til å diskutere disse spørsmålene. Samtaleleder: Eivind Myklebust.

Kristina Leganger Iversen og Linn Strømsborg i samtale med Eivind Myklebust. Hva har Brontë-søstrene, Virginia Woolf og Simone de Beauvoir til felles? Ingen barn! Kunstneren som mor har lenge vært en problematisk, om ikke umulig, rolle. I vår tid har teknologien gjort at vi anser det å få barn som et aktivt valg. Så hvorfor skulle noen, spesielt kvinnelige forfattere, velge å bli mor? På den andre siden: Om barn er meningen med livet, hva lever de barnløse for? Vi har invitert Kristina Leganger Iversen («Bli mor no?», Samlaget) og Linn Strømsborg («Aldri, aldri, aldri», Flamme) til å diskutere disse spørsmålene. Samtaleleder: Eivind Myklebust.

«Gjennom heile oppveksten i dei kvite heimane kalla dei oss negerbarna.» I debutboka Eg snakkar om det heile tida spør Camara Lundestad Joof seg sjølv: Korleis var det eigentleg? Blei ho kalla svarting eller nigger? Blei ho slegen av den gamle dama, eller hugsar ho feil? Bør ho slutte å bry seg, slutte å snakke om det? «No er du svært sensitiv, vennen min, vi meiner jo ikkje noko vondt med det.» Etter ei framsyning frå boka, møter Camara Lundestad Joof forskar og forfattar Kristina Leganger Iversen til samtale.

«Gjennom heile oppveksten i dei kvite heimane kalla dei oss negerbarna.» I debutboka Eg snakkar om det heile tida spør Camara Lundestad Joof seg sjølv: Korleis var det eigentleg? Blei ho kalla svarting eller nigger? Blei ho slegen av den gamle dama, eller hugsar ho feil? Bør ho slutte å bry seg, slutte å snakke om det? «No er du svært sensitiv, vennen min, vi meiner jo ikkje noko vondt med det.» Etter ei framsyning frå boka, møter Camara Lundestad Joof forskar og forfattar Kristina Leganger Iversen til samtale.

Poesiboka Citizen fra 2014 har blant annet blitt belønnet med den gjeve National Book Critics Circle Award og har på kort tid fått en sentral plassering i en ny bølge politisk amerikansk kunst og litteratur. Gjennom sju kapitler, i korte prosastykker og bilder, tar den for seg rasisme og rasistiske hendelser som har blitt utøvd mot forfatteren Claudia Rankine og vennene hennes, mot offentlige personer som Serena Williams og mot ofre for politiskyting, som Trayvon Martin og James Craig Anderson. Utgivelsen har blitt gjendiktet til dansk av Victor Boy Lindholm og Benjamin Nehammer og til svensk av Marie Silkeberg og Jenny Tunedal. Camara Lundestad Joof og Kristina Leganger Iversen står bak den ferske norske versjonen. Hva skjer med diktene når de leses i en nordisk kontekst? Oversetterne møttes til samtale på Litteraturhuset 12. oktober 2018. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

USA er et splittet land: Nyhetene er falske, sannhet er løgn og løgn er sannhet. Hvordan kan man da skrive poesi? Skal man sky det politiske, eller ta det inn over seg? Og hvilken rolle kan sentrallyriske temaer som lengsel og sorg spille i et slikt klima? For første gang på nesten et halvt århundre utgis det i år en antologi med ny amerikansk poesi på norsk. En av bokens redaktører, Mathias R. Samuelsen, kommer sammen med litteraturviter, poet og gjendikter Kristina Leganger Iversen for å snakke om amerikansk poesi og hvorfor vi burde lese den. Fredrik Hagen leder samtalen.

Med Kristina Leganger Iversen og Mathias R. Samuelsen. USA er et splittet land: Nyhetene er falske, sannhet er løgn og løgn er sannhet. Hvordan kan man da skrive poesi? Skal man sky det politiske, eller ta det inn over seg? Og hvilken rolle kan sentrallyriske temaer som lengsel og sorg spille i et slikt klima? For første gang på nesten et halvt århundre utgis det i år en antologi med ny amerikansk poesi på norsk. En av bokens redaktører, Mathias R. Samuelsen, kommer sammen med litteraturviter, poet og gjendikter Kristina Leganger Iversen for å snakke om amerikansk poesi og hvorfor vi burde lese den. Fredrik Hagen leder samtalen. Lyrikksalong er støttet av Fritt Ord, Bergen kommune og Litteraturhuset.

Hvordan leser vi Ebba Haslunds feministiske klassiker "Bare et lite sammenbrudd" (1975) i dag? Er Haslunds beskrivelse av borgerskapet relevant for de ideene vi ser råder i dagens arbeidsliv? Sammen med journalist og forfatter Linn Stalsberg diskuterer de to forfatterne Frid Ingulstad og Kristina Leganger Iversen boka og arbeiderkvinnen i litteraturen. Fra Bøler bibliotek i Oslo.

Med Citizen: An American Lyric (2014) skrev Claudia Rankine seg rett inn i den amerikanske tidsånden. I et USA preget av protester mot politiets behandling av afroamerikanere, nådde Rankines poesi og tanker om rase og hvithet et stort publikum. I år kommer boken på nynorsk i Camara Christina Lundestad Joof og Kristina Leganger Iversens oversettelse, og her snakker de om Claudia Rankine som forfatter og utfordringene ved å oversette poesi. Ordstyrer er Muna Jibril. Camara Christina Lundestad Joof er scenekunstner, musiker og dramatiker, og mye av hennes arbeid har interseksjonalitet som tema og omdreiningspunkt. Hun har også arbeidet frilans som politisk rådviger ved kulturelle institusjoner. Kristina Leganger Iversen er forfatter og stipendiat ved Universitet i Oslo. Denne våren disputerte hun med avhandlingen "Når dikta tiltaler nasjonen: Kvitheit, kolonialitet og subjektivitet i sju samtidige skandinaviske diktbøker".

Korleis les den kvite offentlegheita bøker av ikkje-kvite forfattarar? Korleis forhandlar norske, ikkje-kvite skrivande med ei kvit, norsk lesande offentlegheit? I Sverige og Danmark har ein dei siste åra hatt fleire debattar omkring korleis møtet mellom den ikkje-kvite forfattaren og den kvite lesande ålmenta artar seg. I Sverige argumenterte den svenske litteraturforskaren Magnus Nilsson i boka "Den föreställde mångkulturen. Klass och etnicitet i svensk samtidsprosa" allereie i 2010 for at den svenske resepsjonen av ikkje-kvite forfattarar hadde klare rasialiserande trekk: Ikkje-kvite forfattarar blei ofte lesne som innvandrarforfattarar, uavhengig av kva bakgrunn dei sjølv hadde, eller kva tema som blei tatt opp i bøkene, på eit vis som ifølgje Nilsson førte til både homogeniserande og eksotifiserande lesnadar. I Danmark hadde ein våren 2014 «hvidhedsdebatten», ein stor debatt om det danske litterære feltet, kvitheit og strukturell rasisme i Danmark, i etterkant av utgivinga av Yahya Hassan og debatten Athena Farrokhzad initierte med si bokmelding av boka i Aftonbladet. Den danske poeten Mette Moestrup skreiv om denne debatten, at den var eit brot på «den larmende tavshed» som til no hadde regjert om emnet, ei forløysing, men også ei årsak til stor motstand. Men korleis står det til i Norge? Er denne tematikken relevant også her – og viss ja, kvifor har samtalen om litteraturen og kvitheita ikkje funne stad, i Norge som i nabolanda våre? Til Litteratur på Blå denne kvelden har vi invitert tre skrivande for å diskutere kvitheitas rolle i det litterære feltet – og korleis ein som ikkje-kvit kan eller må forhandle med ulike forventingar frå ei kvit offentlegheit når ein arbeider med skjønnlitterære prosjekt. Rita Paramalingam debuterte på Oktober Forlag i 2017, med romanen "La meg bli med deg". I boka møter vi femten år gamle Lara som må ta vare på lillebroren Felix, i ein roman som skildrar korleis ei oppvekst prega av prekaritet og omsorgssvikt kan forme både relasjonane ein har og blikket på seg sjølv, andre og verda. For romanen fekk Paramalingam ros i fleire bokmeldingar, og blei nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris. Camara Joof er scenekunstnar, musikar og dramatikar. Joof har tidlegare turnert med den sjølvbiografiske førestillinga "Pavlovs tispe", som er blitt oppført i overkant av 200 gongar på ulike scener i Skandinavia, i tillegg til å ha medverka i ei rekke andre førestillingar som dramatikar og skodespelar, som ofte har til felles at dei tematiserer identitet og kjønn, sexisme og rasisme. Med seg til Litteratur på Blå har jo debutboka si, Under huda, der ho skriv nettopp om desse tema. Nina Bahar er aktivist, styremedlem i Interfem, og skriv på si første bok, eit memoar om oppveksten i Trøgstad og Oslo, om erfaringane med rasisme som møtte familien der, i eit prosjekt som er ei ny litterær skildring av ein norsk oppvekst. Til Litteratur på Blå har ho tatt med seg utdrag frå boka, og tankar om refleksjonar om korleis ein kan forvalte familieerfaringar og erfaringar med rasisme i litterært materiale. Samtalen blir leidd av Kristina Leganger Iversen, som forsvarte avhandlinga "Når dikta tiltalar nasjonen. Kvitheit, kolonialitet og subjektivitet i sju samtidige, Skandinaviske diktbøker." I avhandlinga undersøkte ho rolla kvitheit og kolonialitet speler for korleis subjektet blir danna i diktbøkene, måten dei tiltalar nasjonane på, og korleis diktbøkene blir lesne av bokmeldarane.

Édouard Louis, Athena Farrokhzad og Kristina Leganger Iversen har alle skrevet litteratur som utfordrer og utvider måten vi tenker om identitet, språk og kropp. Sammen med komponist og popartist Sandra Kolstad står de bak forestillingen Den politiske kroppen. Bestillingsverket ble utarbeidet til Litteraturhusets tiårsjubileum, og framført første gang på Litteraturhuset 6. oktober 2017.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Édouard Louis, Athena Farrokhzad and Kristina Leganger Iversen has all written literature challenging and expanding the way we think about identity, language and the body. Together with composer and pop artist Sandra Kolstad, they have created the performance The political body. Commissioned for the House of Literature’s ten year anniversary, it was first performed at the House of Literature October 6, 2017.   Lithouse is a podcast from the House of Literature in Oslo, presenting adapted versions of lectures and conversations featuring international writers and thinkers. Music by Apothek.

Litteratur på Blå inviterer til samtale om «Poesi som slagkraft». Hva slags forhold er det mellom poesi og politikk; hva er poesiens politiske rolle og potensial? Kan poesien ha politisk innflytelse, og burde den det? Hvor ligger i så fall poesiens slagkraft i forhold til andre politiske virkemidler? Vi får besøk av eminente Athena Farrokhzad, poet, dramatiker, oversetter, redaktør, og en av Sveriges skarpeste samfunns- og litteraturkritikere. I sommer skapte hun både furore og jubel i Sverige som gjesteprogramleder i radioprogrammet Sommar i P1. I stedet for den vanlige kosepraten dedikerte Farrokhzad sin tilmålte time på radioen i sin helhet til et knusende, om rolig og velresonnert, oppgjør med temaer som strukturell rasisme og misogyni, fascismens framvekst i Europa, og Europas migrasjonspolitikk og behandling av flyktninger – alt flettet sammen i et vidstrakt nett av poetiske referanser, kun avbrutt av innslag av sosialistiske kampsanger. Programmet, som i løpet av de to første døgnene ble politianmeldt 17 ganger, åpner med et Brecht-sitat: «Hva er det for slags tid, hvor / En samtale om trær nesten er en forbrytelse / Fordi den betyr taushet om så mange ugjerninger?» Farrokhzad sier selv: «Om det ikke var for at Europa igjen brenner, hadde jeg villet snakke med dere om trær. Nå må jeg i stedet snakke med dere om den voksende fascismen.» Samtalen vil ledes av Kristina Leganger Iversen, selv forfatter, kritiker og stipendiat. Leganger Iversen debuterte i 2011 med diktsamlingen Hjartemekanikk. Athena Farrokhzad (f. 1983) har blant annet bidratt til to kollektive diktsamlinger, Manualen (2009) med Tova Gerge og Ett tunt underlag (2009) med poesigruppen G=T=B=R=G. I 2013 gav hun ut sin første solo-diktsamling, Vitsvit, som siden da har vunnet og vært nominert til en rekke priser. Mange vil særlig huske Farrokhzad som en av de få kritiske stemmene i oppstyret rundt Yahya Hassans bestselgende diktsamling fra i fjor. AV OG OM ATHENA FARROKHZAD Vitsvit kan lyttes til her: http://podpoesi.nu/poeter/athena-farrokhzad/ Athenas program i Sommar i P1 er tilgjengelig her: http://sverigesradio.se/sida/avsnitt/403967?programid=2071 Intervju med Athena: http://nojesguiden.se/artiklar/litteraturenkaten-athena-farrokhzad Om Vitsvit i Vagant: http://www.vagant.no/vitskrift-yttre-rost/ Moderat toppolitiker raser mot Sommar i P1: http://www.svt.se/nyheter/val2014/toppolitiker-rasar-mot-sommar-i-p1 Intervju med Athena om sommerprogrammet: http://rummets.se/blog/ja-jag-jag-hatar-peter-wolodarski-intervju-med-athena-farrokhzad-om-sommar-i-p1/

Marta Breen, Gunnhild Øyehaug, Kristina Leganger Iversen og Marie Amdam møtes til samtale. Halve jordens befolkning har mensen i en periode av livet. Men selv om menstruasjon er knyttet til fruktbarhet og til artens overlevelse, er den minst like mye knyttet til skam, frykt og fordommer. Hvorfor er det så flaut og vanskelig å snakke om? Og hvorfor er mensblodet blått i reklamene, mens bilder av virkelig mensblod sensureres bort? Marta Breen er sakprosaforfatter som skriver mye om feminisme og kvinner. Gunnhild Øyehaug er forfatter som skriver ganske mye om mensen. Kristina Leganger Iversen er forfatter og stipendiat i nordisk litteratur. Alle har bidratt i antologien Mensen med personlige erindringer og betraktninger. De møter Marie Amdam til samtale.

Marta Breen, Gunnhild Øyehaug, Kristina Leganger Iversen og Marie Amdam møtes til samtale. Halve jordens befolkning har mensen i en periode av livet. Men selv om menstruasjon er knyttet til fruktbarhet og til artens overlevelse, er den minst like mye knyttet til skam, frykt og fordommer. Hvorfor er det så flaut og vanskelig å snakke om? Og hvorfor er mensblodet blått i reklamene, mens bilder av virkelig mensblod sensureres bort? Marta Breen er sakprosaforfatter som skriver mye om feminisme og kvinner. Gunnhild Øyehaug er forfatter som skriver ganske mye om mensen. Kristina Leganger Iversen er forfatter og stipendiat i nordisk litteratur. Alle har bidratt i antologien Mensen med personlige erindringer og betraktninger. De møter Marie Amdam til samtale.

Reisebrevet fordrer at den som skriver er på en reise, og henvender seg til et du, som befinner seg et annet sted. Denne grensen, mellom den skrivende, reisende, og det implisitte duet, overskrides i brevform gjennom en formidling av tid, sted og rom. Kanskje ser den skrivende sitt hjemsted og hjemland i et nytt perspektiv, fra utsiden. Kanskje sitter den skrivende hjemme, og ser sine omgivelser i et nytt lys gjennom reisebrevet. Inspirert av Festspillenes tema for 2016, Grenser, inviterer vi til et opplesningsarrangement med utgangspunkt i den tradisjonsrike genren reisebrev. Kristina Leganger Iversen, Victoria Durnak, Pål Norheim og Annette Mattsson tolker genren, med tanker om grenser som bakteppe.

Med Kristina Leganger Iversen, Victoria Durnak, Pål Norheim og Annette Mattsson. Reisebrevet fordrer at den som skriver er på en reise, og henvender seg til et du, som befinner seg et annet sted. Denne grensen, mellom den skrivende, reisende, og det implisitte duet, overskrides i brevform gjennom en formidling av tid, sted og rom. Kanskje ser den skrivende sitt hjemsted og hjemland i et nytt perspektiv, fra utsiden. Kanskje sitter den skrivende hjemme, og ser sine omgivelser i et nytt lys gjennom reisebrevet. Inspirert av Festspillenes tema for 2016, Grenser, inviterer vi til et opplesningsarrangement med utgangspunkt i den tradisjonsrike genren reisebrev. Kristina Leganger Iversen, Victoria Durnak, Pål Norheim og Annette Mattsson tolker genren, med tanker om grenser som bakteppe.

Fire unge forfattere ble utfordret av NRK bok til å skrive et manifest med tittelen "Derfor skriver jeg". Her kan du høre hvordan Kristina Leganger Iversen løste den oppgaven.

Kulturhuset og NRK Bok har invitert fire unge norske forfattere til å skrive et manifest der de forklarer hvorfor de skriver og hva de vil fortelle verden. I dag Kristina Leganger Iversen som ga ut romanen "I ringane" i fjor. Manifestene kan du også lese og høre på nrk.no/bok.

I dagens sending har vi tatt for oss boken, I ringane av Kristina Leganger Iversen, Samantha vårt nye tilskudd til skummafamilien har pratet med gatekunstneren, barnslig og vi oppdaterer deg med vår faste spalte, kulturkalender. I studio: Ina Hilton, Julian Schlicht and Samantha Hatten