Podcasts about wencke m

Wenn man sich mit beinah 70 bei Tinder dem Schrecken stellt: Ein Gespräch mit Wencke Mühleisen über ihren Roman „Alles, wovor ich Angst habe, ist schon passiert“ – und ein Literaturrätsel.

Ein stad under jorda ligg eit voksbarn gravlagt. Voksbarnet, på storleik med underarmen på eit menneske, er forma av bivoks, og utstyrt med negler og hår fra ein person som er meint å lide. I 400 år har det liggje nedgravd, fått med seg menneske som har kome og gått, alle endringane i omgivnadene. Men aller først tilhøyrde voksbarnet adelskvinna Christenze Kruckow, og følgde henne i 40 veker, fram til ho og hennar venninner vart brent på bålet mistenkt for bruk av trolldom.Med utgangspunkt i trolldomsprosessane på Sydfyn og Aalborg rundt 1596-1621, gir Olga Ravn med boka Voksbarnet, til norsk ved Inger Bråtveits, eit historisk blikk på vald mot kvinner, tru og trolldom. Historia blir skildra med både humor og varme gjennom voksbarnets auge, som gjennom si udødelegheit verkar som ein portal mellom hendingar i samtid og datid. Kva er det med voksbarnet, eit ikkje-levande objekt, som gjer at det blir den perfekte forteljar?Olga Ravn er ei av Danmarks fremste forfattarar. Ho har utgitt ei rekke kritikarroste titlar, slik som Dei tilsette som ho òg blei nominert til Den internasjonale Booker-prisen for, og Arbeidet mitt som ho fekk Politikens litteraturpris for.No vender ho attende til Litteraturhuset for å snakke med forfattar og kjønnsforskar Wencke Mühleisen om kvinnelege fellesskap og hekseri. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Jeg kan ikke gå i tog og demonstrere mot ensomheten og det fortærende savnet etter en annens kropp, det eneste jeg kan gjøre er å betale for et tinderabonnement.»I Alt jeg frykter har allerede skjedd blir hovedpersonen dumpet av livspartneren sin. Kjærlighetssorgen er altoppslukende. Hvordan skal hun finne glede i livet nå? Eller vise seg naken for et nytt menneske igjen?Enklere blir det ikke av at hovedpersonen er 69 år, og både hun og de potensielle mennene hun kan date er på vei inn i pensjonsalder. Klarer hun tanken på sin egen eller andres gamle kropper, orker hun være åpen for nye partnere, og vil noen i det hele tatt åpne for henne?Wencke Mühleisen er medieviter, kjønnsforsker og forfatter. Hun debuterte skjønnlitterært med Jeg skulle ha løftet deg varsomt over i 2010, og har så langt utgitt fem bøker. Litteraturen hennes reflekterer ofte over spesifikt kvinnelige erfaringer, og viser hvordan de universelle menneskelige følelsene forblir de samme, uavhengig av alder. I Alt jeg frykter har allerede skjedd utfordrer hun tabuene rundt begjær og seksualitet hos eldre mennesker, analyserer ensomhetens sosiopolitiske side, og stiller spørsmålstegn ved vårt sterke behov for å leve i par.Sissel Gran er psykolog, samlivsekspert og forfatter av blant annet Men størst av alt er begjæret, Inni er vi alltid unge og Det er slutt. Hun møter Mühleisen til samtale om ensomhet, begjær og å tørre å åpne seg for kjærligheten på nytt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Vil du ha menn springande fritt rundt i gatene? Synest du ikkje historia har gitt nok eksempel på kor farlege dei er for oss menneske?»Nokre hundre år inn i framtida, er Danmark blitt eit matriarkat der menn er fjerna frå samfunnet. Unntaket er dei elleve prosentane som trengs for å reprodusere menneska utan innavl, som er lukka inne på eit senter så dei kan tene for sex og avl.I romanen 11% (omsett av Ingvild Holvik) teiknar Maren Uthaug eit dystopisk samfunnsportrett med skarp satire, gotisk råskap og blodig alvor. Satt i eit postapokalyptisk København som minner om både Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood og Egalias døtre av Gerd Brantenberg, utforskar ho idear om kjønn, seksualitet og makt ved hjelp av heksar, prestinner, mannedamer og gutebarn som må leve i skjul.Maren Uthaug er ein samisk-dansk forfattar og teikneserieskapar som har etablert seg som ei viktig satirisk og litterært nyskapande stemme i Danmark. Ho teiknar dagleg i avisa Politiken og er kjend for skarp humor og djupe psykologiske portrett, og har gitt ut ei rekke teikneseriebøker og prisvinnande romanar. 11% er den fjerde romanen hennar, og blei tildelt den prestisjefylte prisen De Gyldne Laurbær 2022.26. april 2023 kom ho til Litteraturhuset for å snakke med forfattar og kjønns- og medieforskar Wencke Mühleisen om å bruke litteraturen til å utforske og utfordre patriarkalske strukturar. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I anledning den internasjonale kvinnedagen er tiden inne for å endelig legge ut den fantastiske samtalen vi hadde med Wencke Mühleisen og Sofie Frøysaa høsten 2021. En samtale om patriarkatet, livet som feminist - i flere generasjoner - og svært mange digresjoner i alle mulige retninger. Enjoy! Denne episoden er produsert med støtte fra Fritt ord og i samarbeid med Res Publica forlag.

Diesmal mit Wencke Mürre Minze und Salbei, Pelzmänteln, der Kö, Krieg im öffentlichen Nahverkehr, der längsten Theke der Welt, Labelsachen, Techno, Unsere allgemeinen Datenschutzrichtlinien finden Sie unter https://art19.com/privacy. Die Datenschutzrichtlinien für Kalifornien sind unter https://art19.com/privacy#do-not-sell-my-info abrufbar.

Alle vil vere frie, men kva inneber det eigentleg? Er det fridom frå som er viktigast, eller fridom til, og er fridom det same for alle, eller er det avhengig av til dømes kjønn, klasse og etnisitet? «Friheten er at man hvert sekund må velge selv – at ingen i himmelen og på jorden kan hjelpe en med noe», skreiv Jens Bjørneboe i Frihetens øyeblikk frå 1966. I samband med Bjørneboe-jubileet inviterer Nasjonalbiblioteket ein filosof og ein forfattar til samtale om filosofiske problemstillingar som Jens Bjørneboe var oppteken av.Kaja Melsom er filosof og forfattar, og ho har blant anna gitt ut boka Den fordømte friheten. Et oppgjør med dagens selvrealiseringstyranni (2017). Wencke Mühleisen er medievitar og kjønnsforskar, og ho har skrive fire romanar. Ida Berntsen leiar samtalen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Wencke Mühleisen, Jahrgang 1953, hat eine norwegische Mutter und einen deutsch-slowenischen Vater. Sie ist Schriftstellerin und lehrt und forscht an der Universität Stavanger zu den Themen Gender, Sexualität, Feminismus und Politik.

Vi avslutter sesongen med å i episode 8 snakke om Vibeke Løkkeberg og oppsummere noen av de faktisk bra tingene som har foregått i senere tid: Samtale mellom Wencke Mülheisen og Vigdis Hjorth, endringene i bioteknologiloven og Black Lives Matter sammenlignet med #metoo. Heia mangfold og heia aktivisme! Litteraturliste: Johanne Kielland Servoll: Vibeke Løkkeberg en kunstnerbiografi, Wenche Mülheisen: Redd deg selv lille hjerte og Kamara Joof: Jeg snakker om det hele tiden.

Künstlerkommune und Wehrmachtsbataillon, Sektenstruktur und Rassenideologie - Wencke Mühleisen entdeckt unheimliche Parallelen in ihrer Familiengeschichte. Eine Rezension von Oliver Pfohlmann.

Wencke Mühleisen skriver om Erika og Jan, om utroskap og begjær i romanen "Redd deg selv, lille hjerte"

Woody Allen har skrevet selvbiografi, Wencke Mühleisen og Kjersti Rorgemoen nye romaner og Elling er tilbake. Man skulle tro det var bokhøst, og ikke en vanlig maiuke. Denne ukens episode av Morgenbladets bokpodkast handler om bøkene som gir oss forsmak på litterær høysesong. Med Ane Farsethås og Bernhard Ellefsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Om et ekteskap som går i oppløsning, om selvrefleksjon, oppgjør, opprør og tanker rundt hva som knytter oss sammen. Marta Norheim anmelder.

Skillingstrykkenes overdrevne kjærlighetserklæringer og beinharde klassekamp etterlater ofte et inntrykk av at menn er det sterke og kvinner det svake kjønn. Noen viser bryter med denne oppfatningen, som for eksempel i visa «Frk. Top», ungjenta som helst vil kaste snørelivet og drive med sport og røke sigar. Kjønns- og medieforsker Wencke Mühleisen og viseforsker Trond Haugen diskuterer kjønnsroller og stereotyper i skillingsvisene i samtale med Kari Slaatsveen. Tuva Syvertsen bidrar musikalsk med sterke personligheter fra skillingstrykkene. Arrangementet er en del av serien «Allmuens opera – skillingsviser i Norge» See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvordan endrer forholdet mellom mor og datter seg når moren blir gammel og syk? Og er bøker av døtre som skriver om erfaringer med den syke og døende moren i ferd med å bli en egen sjanger? I dette klippet snakker litteraturforsker Margery Vibe Skagen og kjønnsforsker og forfatter Wencke Mühleisen om Mühleisens bok "Jeg skulle ha løftet deg varsomt over" og bøker av Simone de Beauvoir og Annie Ernaux. Klippet er fra et intervju i episode 17 "Overgangsalder, kjerringliv og alder­dommens likestillingsutfordringer".

Hva skjer med kjønnsrollene når vi blir eldre? I episode 17 av Kjønnsavdelingen snakker vi med forfatter og kjønnsforsker Wencke Mühleisen og litteraturforsker Margery Vibe Skagen om overgangsalderen og den eldre kvinnens plass i kulturen. Aldringsforsker Kirsten Thorsen forteller hvilke likestillingsutfordringer som preger alderdommen, og hvordan menn og kvinner møter alderdommen forskjellig.

Hvilken rolle spiller kvinnekroppen i litteraturen? Forsker og forfatter Wencke Mühleisen og forfatter Helene Guåker diskuterer kvinnekroppen og boka «Nei og atter nei» av Nina Lykke med forfatter Marta Breen. På Deichman Lambertseter

Språket er sexistisk, hevder språkforsker Helene Uri. Ho møter kjønnsforskar Wencke Mühleisen i Studio 2 for å sjå nærmare på forholdet mellom kjønn og språk.

Programleder Martha Våge har mannet seg opp til denne praten, hun måtte rett og slett gro seg et par baller. For hun har nemlig fått besøk i studio av to sylskarpe og årvåkne kjerringer som skal snakke om kjønn og språk - språkviter Helene Uri og kjønnsforsker Wencke Mühleisen. Hvorfor er språket vårt sexistisk?

Kirsten Thorup og Wencke Mühleisen om mødre og døtre i livet og litteraturen. Finnes det en mer potent relasjon i vår kultur enn den mellom mødre og døtre? Likevel er det gjerne farsarv, farskompleks og fadermord som er tema i mange av de bøkene vi kaller verdenslitteratur. Kirsten Thorups siste roman, Erindring om kjærligheden, følger livsløpet til den kompliserte relasjonen mellom Tara og hennes datter Siri. Boken, som skildrer både omsorgssvikt og betingelsesløs kjærlighet, er i år nominert til Nordisk råds litteraturpris. Wencke Mühleisen debuterte i 2011 med romanen Jeg skulle ha løftet deg varsomt over som skildrer forholdet mellom forfatteren og hennes mor, idet hun ligger for døden. Thorup og Mühleisen møtes for en samtale om mødre og døtre i livet og litteraturen. Intervjuer: Margunn Vikingstad.

Wencke Mühleisen og Margunn Vikingstad om mødre og døtre i livet og litteraturen. Finnes det en mer potent relasjon i vår kultur enn den mellom mødre og døtre? Likevel er det gjerne farsarv, farskompleks og fadermord som er tema i mange av de bøkene vi kaller verdenslitteratur.

Hvorfor blir kvinner midt i livet så opptatt av alder lenger før de er gamle? Forfatter og kjønnsforsker Wencke Mühleisen undersøker forholdet mellom kjønn, tid og alder. Og undrer seg over hvorvidt overgangsalderen egentlig finnes. Produsent: Janne Kjellberg

Wencke Mühleisen om sin tredje roman, "All gjeldende fornuft" by Radio Gyldendal

Hun har forsket på kjønn i mange år, men for Wencke Mühleisen kom overgangsalderen som julekvelden på kjerringa. Svettetokter og mangel på sexlyst var et sjokk, det hele var som å være i puberteten på nytt, syntes hun. Hun sørget, for hvem var hun nå, egentlig? Men heldigvis har den tidligere performancekunstneren og nå skjønnlitterære forfatteren alltid likt å kjenne seg som nybegynner - som en amatør i livet. DET gir nye muligheter for livet etter denne overgangsfasen i en kvinnes liv, som hun mye heller kaller "gammelpubertet"!

Vi liker å tro at vår strukturering av kjønn og seksualitet ligger fast, og at vi i dag har en større frihet enn vi hadde for femti år siden, men har vi egentlig det? Vår gjest er kjønns- og medieforsker, og jobber med queerteori, en slags kjønnskaosteori. Vi har en forestilling om hva som er normalt, men hva om man ikke føler seg hjemme i den virkeligheten? Er vi, for eksempel, egentlig skapt for å leve sammen med ett menneske hele livet?

Vi liker å tro at vår strukturering av kjønn og seksualitet ligger fast, og at vi i dag har en større frihet enn vi hadde for femti år siden, men har vi egentlig det? Vår gjest er kjønns- og medieforsker, og jobber med queerteori, en slags kjønnskaosteori. Vi har en forestilling om hva som er normalt, men hva om man ikke føler seg hjemme i den virkeligheten? Er vi, for eksempel, egentlig skapt for å leve sammen med ett menneske hele livet?