Podcasts about essayet

Berlingskes litteraturskribent Søren Kassebeer stødte første gang på Thomas Manns forfatterskab for mange år siden – på en strand i Portugal. Det var dengang, man som dansk rejsende helst skulle have et lille Dannebrog syet fast på rygsækken. Men i stedet for at nyde solen og udforske den portugisiske kultur, blev syv feriedage i Nazaré fuldstændig opslugt af romanen »Doktor Faustus« – og dermed begyndelsen på en livslang fascination af Thomas Manns evne til at skrive, så man både ser og sanser hvert enkelt ord. Essayet er skrevet og oplæst af Søren Kassebeer den 6. juni 2025, i anledning af Thomas Manns 150-års fødselsdag.Producer: Frederik Riis-Jacobsen Redaktør: Ida Hasgaard Røntorp Find alle højtlæste artikler fra Berlingske herSee omnystudio.com/listener for privacy information.

I USA hersker en ny foruroligende tendens på den politiske højrefløj. Elon Musk og andre højreledere er tilsyneladende begyndt at hæve højre arm til nazi-hilsen, og de hylder kvindehaderen Andrew Tate, der atter lever livet som en fri mand i Florida. Det virker vanvittigt, men der er en god – eller ond – mening med det hele. Essayet er skrevet af Poul Høi Oplæser: Caroline Toft Baunkjær Producer: Frederik Riis-Jacobsen Redaktør: Ida Hasgaard Røntorp Find alle højtlæste artikler fra Berlingske herSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Kunstmuseet Arken og fodboldklubben Brøndby IF tørner sammen i et nyt samarbejde. Ambitionen med samarbejdet er blandt andet, at Brøndby Stadion skal blive en scene for kunstneriske installationer. Vi kigger i dagens K-Live nærmere på, hvad kunsten kan lære af sport, og omvendt. Det gør vi først med direktør for Arken, Marie Nipper. I denne uges Parnasset er der gode råd og anbefalinger til en ængstelig lytter, der er bange for at dø. Et af rådene er blandt andet at se døden lige i øjnene, opsøge et dødsleje eller gå ombord i verdenslitteraturen, for den er fyldt med død. Først tager Parnasset dog fat på et kritisk essay i et amerikansk modemagasin om identitetsfikseret kunst, der går hen og bliver død-kedelig. Essayet har i den grad sat sindene i kog i den internationale kunstverden. Ugens parnas er: Billedkunstner Esben Weile Kjær, komponist Louise Alenius, skønlitterær forlagschef på Gyldendal Simon Pasternak Vært: Tony Scott.

Fux og Malin har ikke hatt en brat-summer og har kun observert OL i transvestigating i kommentarfeltene, men har likevel litt å si om både det ene og det andre. Essayet vi refererer til om kjønnstesting i OL for spesielt interesserte: Testing sex and gender in sports; reinventing, reimagining and reconstructing histories Om du vil støtte arbeidet vi gjør kan du støtte oss ved å bli bekjent/venn/uvenn av podden på ⁠⁠⁠⁠⁠patreon.com/dethandlerikkeomdeg⁠⁠⁠⁠⁠. Da får du også tilgang til vår hemmelige Discord-server.

Mad og madvaner er med til at skildre karakterer i film og tv, og maden spiller i højere grad en større rolle i moderne film og tv. Det betyder f.eks. noget, når Birgitte Nyborg i Borgen spiser en masse take away. Vi taler med manuskriptforfatter og madentusiast Adam Price om mad i moderne film. Mange kalder hunden for menneskets bedste ven. Den fortælling skriver den tyske forfatter Thomas Mann sig ind i med sit essay 'Herre og hund - en idyl' fra 1919. Essayet er netop udgivet for første gang i en selvstændig udgave på dansk, og forordet er skrevet af direktør i Tænketanken Europa Lykke Friis. Vi taler med Lykke Friis om, hvordan hunden har fået den status i vores samfund, som den har i dag. Værter: Chris Pedersen og Casper Thrane Dyrholm.

Priya Bains har skrevet essayet Som et spill av lys som en inngang til Ruth Maiers dagbok. Essayet er skrevet til Nasjonalbibliotekets arrangement-serie kalt «Stillelesning», der publikum inviteres til biblioteket dyp konsentrert lesning, helt fritt for skjerm. Alle de oppmøtte fikk utdelt essayet og 70 sider fra den utvalgte boka.«Stillelesning» er en arrangementsserie på Nasjonalbiblioteket. Et knippe av landets fremste forfattere skriver om utvalgte tekster som har en spesiell plass i deres liv eller som har etterlatt et betydelig avtrykk i norsk kulturhistorie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ingeborg Arvola har skrevet essayet Alberte kommer løpende som en inngang til Cora Sandels roman Alberte og Jakob. Essayet er skrevet til Nasjonalbibliotekets første arrangement i en arrangement-serie kalt «Stillelesning», der publikum inviteres til biblioteket dyp konsentrert lesning, helt fritt for skjerm. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Essayist Ida Lødemel Tvedt returnerer som gjest hos oss på Union Scene i Drammen. Flere har sikkert lagt merke til at det stadig dukker opp bøker og avistekster som kaller seg “essay”, “essays” eller “essayistikk”, men hva betyr det egentlig at noe er et «essay» og hvorfor skal vi bry oss?Ofte er disse tekstene en blanding av faglitteratur, journalistikk, og skjønnlitteratur, gjerne med en forfatter som gjør mye ut av seg i teksten. Noen av essayene er navlebeskuende og pretensiøse, andre er fandenivoldske tankeeksperiment om problemstillinger som alle har et forhold til. Hvordan er det meningen at vi skal forholde oss til disse tekstene som har en sjangerbetegnelse som bokstavelig talt betyr “forsøk” eller “eksperiment”, særlig når den som skriver ikke en gang er en autoritet på feltet vedkommende snakker om? Kan vi forvente samme saklighet og etterrettelighet fra essayistene som fra vitenskapsfolk? Hvis ikke, hvordan kan vi da stole på dem?Ida tar med seg en bunke eksempler fra inn- og utland og forsøker å overbevise oss om at selv om «essay» er en vag kategori så er det høyt trykk i den. Hun mener for eksempel oppriktig at vi «heller burde lese George Orwells geniale essayistikk enn de oppstyltete idéromanene hans», og påstår like hardnakket at «sjangeren kan endre nedslagsfeltet til det norske sakprosaen på en måte som Norge hadde hatt godt av». See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Essayist Ida Lødemel Tvedt returnerer som gjest hos oss på Union Scene i Drammen. Flere har sikkert lagt merke til at det stadig dukker opp bøker og avistekster som kaller seg “essay”, “essays” eller “essayistikk”, men hva betyr det egentlig at noe er et «essay» og hvorfor skal vi bry oss?Ofte er disse tekstene en blanding av faglitteratur, journalistikk, og skjønnlitteratur, gjerne med en forfatter som gjør mye ut av seg i teksten. Noen av essayene er navlebeskuende og pretensiøse, andre er fandenivoldske tankeeksperiment om problemstillinger som alle har et forhold til. Hvordan er det meningen at vi skal forholde oss til disse tekstene som har en sjangerbetegnelse som bokstavelig talt betyr “forsøk” eller “eksperiment”, særlig når den som skriver ikke en gang er en autoritet på feltet vedkommende snakker om? Kan vi forvente samme saklighet og etterrettelighet fra essayistene som fra vitenskapsfolk? Hvis ikke, hvordan kan vi da stole på dem?Ida tar med seg en bunke eksempler fra inn- og utland og forsøker å overbevise oss om at selv om «essay» er en vag kategori så er det høyt trykk i den. Hun mener for eksempel oppriktig at vi «heller burde lese George Orwells geniale essayistikk enn de oppstyltete idéromanene hans», og påstår like hardnakket at «sjangeren kan endre nedslagsfeltet til det norske sakprosaen på en måte som Norge hadde hatt godt av». Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bare en uke igjen til "Essayet" og Kristopher lar seg begeistre. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bare en uke igjen til "Essayet" og Kristopher lar seg begeistre. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Under corona-nedlukningen forsøger Julie Sten-Knudsen at finde mørkets positive sider i kunsten, fortiden og sammen med datteren derhjemme. I sit essay MIT VINTEREKSPERIMENT bruger forfatteren vintermørket som anledning til at reflektere over klimaforandringer, udmattelse og tilbagetrækningen som en form for selvomsorg. Essayet kan også købes som trykt hæfte i din foretrukne boghandel eller læses gratis på Gutkind.dk. Oplæsning: Julie Sten-Knudsen, forfatter Redaktion: Rasmus Meldgaard Harboe, Ida Rud, Jeppe Bangsgaard & Kathrine Skyt Persson Redaktør for Gutkind Essays: Martin Bastkjær

Kristina Stoltz er ikke altid enig med sin far. Faktisk var der mange år, hvor de ikke talte sammen, for forfatteren er en tvivler, og tvivl bryder hendes far sig ikke om. I sit essay HVEM ER DU, DER TVIVLER? undersøger Stoltz, hvordan tvivlen både kan skabe afstand og nærhed i de tætte relationer, og hvordan den kan belyse vigtige politiske og samfundsmæssige perspektiver. Essayet kan også købes som trykt hæfte i din foretrukne boghandel eller læses gratis på Gutkind.dk. Oplæsning: Kristina Stoltz, forfatter Redaktion: Rasmus Meldgaard Harboe, Ida Rud, Jeppe Bangsgaard & Kathrine Skyt Persson Redaktør for Gutkind Essays: Martin Bastkjær Kontakt: bogcast@gutkind.dk

I sit essay FORESTILLINGEN OM PATRICK MORTENSEN går forfatter Daniel Dalgaard på jagt efter forbilleder i en tid, hvor manderollen er under forandring. Med udgangspunkt i AGF-spilleren Patrick Mortensen nuancerer Dalgaard den gængse opfattelse af forholdet mellem fodbold og maskulinitet, samtidig med at han optegner kønsdebattens faldgruber og viser, hvordan vores ændrede forhold til køn er en udfordring i hverdagen, som også kan være utroligt frisættende. Essayet kan også købes som trykt hæfte i din foretrukne boghandel eller læses gratis på Gutkind.dk. Oplæsning: Daniel Dalgaard, forfatter Redaktion: Rasmus Meldgaard Harboe, Ida Rud, Jeppe Bangsgaard & Kathrine Skyt Persson Redaktør for Gutkind Essays: Martin Bastkjær Kontakt: bogcast@gutkind.dk

I denne episoden snakker vi ganske enkelt om essayet. Ida forklarer hvorfor hun føler seg hjemme i essayistikken. Bernhard forklarer hvorfor han ikke regner seg selv som essayist og utdyper forskjellen på kritikk og essayistikk. Vi snakker blant annet om leserens tillit til essayisten som et kriterium for litterær kvalitet. Hva skal til for å føle seg ivaretatt som leser? Vi diskuterer essayistens blinde flekker som begrensning eller ressurs. Svært spennende essaytips blir nevnt og Jonas mener denne episoden burde kostet penger å høre på. Ikke minst er vi innom "Georg Johannesen- hjørnet" og deler våre favoritt Georg Johannesen-øyeblikk.

Det moderne essay kan både belyse nogle af samtidens vigtigste emner og modarbejde tendensen til at reducere komplekse diskussioner. I en ny serie af essays skriver Gutkinds forfattere om emner, der optager dem litterært, politisk og menneskeligt. Redaktør Martin Bastkjær lægger ud og læser op fra FÆLLESHJERNEN, et essay om opmærksomhed og om fordybelsens udfordringer i de sociale mediers tidsalder. Essayet kan også købes som trykt hæfte i din foretrukne boghandel eller læses gratis på Gutkind.dk. Oplæsning: Martin Bastkjær, redaktør og forfatter Redaktion: Rasmus Meldgaard Harboe, Ida Rud, Jeppe Bangsgaard & Kathrine Skyt Persson Kontakt: bogcast@gutkind.dk

Min aller første gæst i podcasten er min veninde og mentor Mette Hyldgaard Skovmose.Mette er mor, cand. mag i psykologi og dansk og tidligere gymnasielærer i Aalborg. Hun har haft sin egen virksomhed i mange år og er selvstændig af sind. Kvindecirkler, cyklus, meditation og yoga er bare nogle af de ting Mette tilbyder i sin biks. Vores samtale handler om at være midt i en stor overgang og "afvikling" i livet. Hvem er man når alle tidligere identitetslag skrælles af?Vi kommer også ind på systemer og hvordan mange mennesker mistrives i disse.Mette refererer i forbindelse med følelsen af "afvikling" til et stykke litteratur hun er inspireret af:Essayet hedder ‘Afrealisering' og er fra essaysamlingen “Del af Labyrinten” af Inger Christensen.Find Mette Hyldgaard herHjemmeside: https://mettehyldgaard.dk/Instagram: https://www.instagram.com/mette_hyldgaard_skovmose/?hl=daPodcast: https://podcasts.apple.com/dk/podcast/cyklus-med-mette-hyldgaard-skovmose/id1481255466?l=daBog: Giv dig tid mor Underfladisk PatreonSupport this show http://supporter.acast.com/underfladisk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne gang handler Peders Public Service om Jonathan Franzens essay, Min Fars Hjerne. Min Fars Hjerne ta'r udgangspunkt i Franzens far, der fik Alzheimers Sygdom og døde fra sin familie i etaper. Essayet har fået Peder Kjærsgaard Roulund til at reflektere over, hvordan det var, da hans egen mormor blev dement og lige så stille ikke var der mere flere år, før hun døde.

Det er gjort utallige forsøk på å forklare Virginia Woolfs liv opp gjennom årene, som f.eks i den prisbelønnede filmen «The Hours» fra 2002. Men Woolf bør først og fremst bli husket som en av modernismens fremste forfattere. I hennes essay «Et eget rom» fra 1928 beskriver hun en kvinnes behov for økonomi, og et eget rom å skrive i. Essayet er et av de mest vesentlige verkene i den feministiske litteraturen. Men Woolf har også skrevet flere viktige bøker og tekster som er verdt å få med seg. I denne episoden forteller redaktør av Vinduet, Maria Horvei, om sitt forhold til den store forfatteren.

I likhet med resten av verden er Midtøsten rammet av koronaepidemien. Men den politiske betydningen og epidemitiltakene har variert mellom landene i regionen. Da Iran ble hardt rammet tidlig i det globale forløpet, overtok Revolusjonsgarden epidemibekjempelsen. Senere har også Saudi-Arabia, Qatar og Egypt blitt hardt rammet. Tyrkia og Israel har til en viss grad lyktes i å begrense epidemien ved hjelp av sosial distansering, portforbud og utvidede reiseforbud, mens Libya, Syria, Irak og Jemen har langt større kriser å forholde seg til. Essayet er skrevet av Einar Wigen, og lest inn av Olav Gjertsen Ørum. Kjenningsmelodien er laget av Edvard Bjørklund

Finn Iunker har de seneste årene skrevet en rekke essays som han nå presenterer i all sin fylde: Her finnes formidlingstekster om Bertolt Brecht og forskningsbidrag om Walter Benjamin, men også kampvillige tekster for vår tid, om rituell omskjæring av gutter, om moderne riksmål og forfatteretikk. «Praksis» viser en imponerende variasjon i tematikk og interesser, og først når essayene samles i ett bind, får vi øye på de dypere linjene: hvordan estetikk, etikk og politikk alltid er forbundet.

Jernøerne vælger en ny konge, mens Cersei tager flere dårlige beslutninger. Altså, alvorligt dårlige. Og imens møder Brienne den nar hun leder efter og Nimble Dick sin skæbne. Til næste gang læser vi til og med næste Cersei-kapitel. Essayet om Euron vi nævner findes her: https://poorquentyn.com/2019/10/31/eldritch-apocalypse/

Vi har vært på kontoret til psykolog og filosof Ole Jacob Madsen og snakket om psykologi, vår forståelse av diagnoser, forholdet mellom individuelt ansvar og sosiale tiltak, serien Mindhunter, ortoreksi, og mye mer.   Noen av artiklene og bøkene vi snakker om i episoden er: Liv Lohne-Knudsen og Ole Jacob Madsen, «Orthorexia nevrosa – En kulturdiagnose for vår tid?», Tidsskrift for norsk psykologiforening, vol.55, nr.1, 2018, s.13-23 http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=503509&a=3 Ole Jacob Madsen, «Diagnosenes makt over sinnene: refleksjoner om diagnoser og diagnosekritikkens mangler», Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 01/17, Vol.14, s.25-41 https://www.idunn.no/tph/2017/01/diagnosenes_makt_over_sinnene_refleksjoner_om_diagnoser_og Ole Jacob har også vært gjesteredaktør i Tidsskrift for norsk psykologiforening i et temanummer om diagnoser, les lederen hans her: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=427372&a=2  Boken hans Den terapeutiske kultur, som først kom ut i 2010, kom i fjor ut i en 2.utgave. Både denne boken og «Det er innover vi må gå» fra 2014 er anbefalt lesing. Har du ennå ikke fått nok så redigerte han i fjor, sammen med Hilde Bondevik og Kari Nyheim Solbrække boken Snart er vi alle pasienter. Medikalisering i Norden.     Andre ting vi nevner er: Robert Sapolsky, amerikansk primatolog, nevroendokrinolog mm, som nylig utga den veldig interessante boken Behave: The biology of humans at our best and worst (2017). Essayet av den russiske poeten Joseph Brodsky, hvor han snakker om forståelse og tilgivelse, finnes i samlingen Less than one. Selected essays. Serien Mindhunter er tilgjengelig på Netflix Ole Jacobs filmanbefaling er Safe av Todd Haynes, fra 1995.   Og skulle du ha hørt denne eller andre episoder av podkasten vår så send oss gjerne tilbakemeldinger eller refleksjoner, facebooksiden vår er vel den enkleste plassen å gjøre dette. Omtaler på Itunes er også verdifullt. Takk for at du hører på, alt godt, hilsen Lars og Pål!

Essayet by Litteratur på Blå

Arrangement torsdag 23. mars «Essayet er den viktigste litteraturformen i vårt samfunn», skrev Georg Johannesen. «Det er den jeg tror mest på.» Essayet er en litterær sjanger som vekker sterke meninger – ikke bare for sitt innhold, men også for sin funksjon og form. Hva er det med essayet som gjør at det virker så sterkt? I Ole Robert Sundes sprenglærde tekster trekkes selvrefleksjonen inn i historien og kulturen. Sammen med litteraturprofessor Kjersti Bale møter de litteraturviter og forfatter Kaja Schjerven Mollerin til samtale om det norske essayet før og nå. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Enten var man en hård nitte, der lyttede til Stones, eller også var man en dengse, som foretrak The Beatles. Senere var man disker, rocker, flipper eller - som manden vi skal høre nu - punker. Manden hedder Søren Ulrik Thomsen, og han fortæller i sit essay - "Så klog at man kan undvære ørerne" - hvordan han modvilligt måtte overgive sig til den gode musik på bekostning af sin dyrebare punkidentitet. Essayet har vi bragt...