Podcast appearances and mentions of maria horvei

Hvordan skriver man med pulsen på samtiden, uten å vite hvor man ender? Det ville Ali Smith finne ut av da hun satte i gang med et halsbrekkende eksperiment – etter å ha overtalt redaktøren sin: Hun skulle skrive fire bøker, om de fire årstidene, på fire år.Resultatet ble de fire kritikerroste og prisbelønnede bøkene Høst, Vinter, Vår og Sommer (alle til norsk ved Merete Alfsen), der vår egen samtid siver inn i romanuniverset. Skjebnen ville ha det til at disse årene ble ganske begivenhetsrike: I Storbritannia deler brexit folket, flyktningekrisa deler Europa, Donald Trump velges til president i USA og verden rammes av en global pandemi.Kvartetten er likevel fjernt fra samtids-reportasje. De fire romanene er gjennomsyret av Smiths gjenkjennelige lekenhet i både språk og handling, og en nærmest trassig optimisme. Historiene og persongalleriene i de fire romanene krysser hverandre, Smith drar veksler på Shakespeare og Dickens, og løfter fram underkjente kunstnere som Pauline Boty, Barbara Hepworth og Lorenza Mazzetti.Skotske Ali Smith er forfatter av mer enn 25 romaner, novellesamlinger og skuespill. Hun er vinner av en rekke priser, deriblant Goldsmiths Prize, Costa Books Award og Orwell Prize for Political Fiction, og hun har vært kortlistet til den prestisjetunge Booker-prisen hele fire ganger.Maria Horvei er forlagsredaktør og litteratur- og kunstkritiker. Nå møter hun Smith til samtale om litteraturen, kunsten, håpet og tiden vi lever i. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Does a house equal a home? This is one question Deborah Levy explores in her recent book Real Estate, the third and final instalment in her series of "living autobiographies", autobiographies written in the storms of life, and not in quiet contemplation towards the end of it. The need for a place of one's own - whether it be a physical place or a place in one's writing – is a recurring theme in all three volumes. Things I don't want to know (translated into Norwegian by Anne Cathrine Wollebæk) depicts growing up in Johannesburg and London, and charts Levy's path into writing. In 2018 came The Cost of Living, where Levy describes the attempt to find a new identity - and a new place to write - after a divorce. In the three books, Levy explores the connections between the personal and the political, the role of women and motherhood, and enters into a dialogue with artists such as George Orwell, Marguerite Duras, Simone de Beauvoir and Virginia Woolf. Critic and former Vinduet editor Maria Horvei speaks with Levy in this recording from September 22nd, 2021. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Er et hus det samme som et hjem? Det er et av spørsmålene Deborah Levy utforsker i sin ferske bok Real Estate, den tredje og siste i hennes serie «levende selvbiografier» – det vil si selvbiografier som skal skrives mens livet stormer, og ikke i stille kontemplasjon mot slutten av livet.Behovet for et eget sted – enten det er et fysisk sted eller i skrivingen – kan leses som et gjennomgangstema i alle de tre levende selvbiografiene. Sånt jeg ikke vil vite (til norsk ved Anne Cathrine Wollebæk) skildrer oppvekst i Johannesburg og London, og Levys vei inn i skrivingen. I 2018 kom The Cost of Living, der Levy beskriver forsøket på å finne en ny identitet – og et nytt sted å skrive – etter en skilsmisse.I de tre bøkene utforsker Levy sammenhengene mellom det personlige og det politiske, kvinne- og morskapsrollen, og går i dialog med kunstnere som George Orwell, Marguerite Duras, Simone de Beauvoir og Virginia Woolf.Det er kritiker og tidligere Vinduet-redaktør Maria Horvei som snakker med Levy i dette opptaket fra 22. september 2021. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden bearbeider Preben Jordal, Maria Horvei og Live Lundh inntrykkene fra kritikerseminaret 2021 på litteraturfestivalen på Lillehammer: "Kritikk, moral og moralisme: Hvor går grensene?" Seminaret er lukket og kun for påmeldte, og kanskje noe av det mest spennende på litteraturfestivalen. Her får du et lite innblikk i hva som foregikk i år. Til slutt besvarer vi spørsmålet: "Hvor woke er du på en skala fra 0 til 10?"

Det er gjort utallige forsøk på å forklare Virginia Woolfs liv opp gjennom årene, som f.eks i den prisbelønnede filmen «The Hours» fra 2002. Men Woolf bør først og fremst bli husket som en av modernismens fremste forfattere. I hennes essay «Et eget rom» fra 1928 beskriver hun en kvinnes behov for økonomi, og et eget rom å skrive i. Essayet er et av de mest vesentlige verkene i den feministiske litteraturen. Men Woolf har også skrevet flere viktige bøker og tekster som er verdt å få med seg. I denne episoden forteller redaktør av Vinduet, Maria Horvei, om sitt forhold til den store forfatteren.

Prins Hal, «den søte John Falstaff, den ærlige John Falstaff, den tapre John Falstaff» og den demoniske Richard III er noen av Shakespeares mest minneverdige karakterer, og de stammer fra historiespillene. Det er også i disse stykkene Shakespeare er i den tydeligste dialogen med sin egen samtid – men hva kunne han egentlig si? Hvordan reflekterte disse stykkene en tid der tronskifte var en kilde til kollektiv angst, frykten for borgerkrig var reell og sensuren sto sterkt? Og hvordan skodde forretningsmannen Shakespeare seg på det hele?«Å være eller ikke være» og «verden som en scene» – ingen diktere er mer innvevde i vår kollektive bevissthet enn William Shakespeare, men likevel kan selve tekstene hans oppleves som fjerne for mange i dag. Vinduet-redaktør Maria Horvei og universitetslektor og kritiker Marius Emanuelsen vil i 2020 slå et slag for å endre på å dette. Sammen med forfatter og kritiker Aage Storm Borchgrevink snakker de om Shakespeares historiske spill.Bildetekst: The Chandos Portrait of William Shakespeare, antakelig malt av John Taylor. Wikimedia Commons See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Shakespeares senere komedier, som «Kjøpmannen i Venedig», «Som du vil» og «Helligtrekongersaften» (eller «Hva dere vil») er blant hans mest populære verk – ikke minst fordi hans aller beste kvinneroller er å finne i disse stykkene: smarte, rappkjefta kvinner som gjør sitt beste for å navigere i et ellers lammende patriarkalsk samfunn.Hvordan spiller Shakespeare på kjønn i komediene sine? Hvor kvinnefiendtlig er han på sitt verste, og hvor progressiv er han på sitt beste?«Å være eller ikke være» eller «verden som en scene» – ingen diktere er mer innvevde i vår kollektive bevissthet enn William Shakespeare, men likevel kan selve tekstene hans oppleves som fjerne for mange i dag. Vinduet-redaktør Maria Horvei og universitetslektor og kritiker Marius Emanuelsen vil i 2020 slå et slag for å endre på dette. Sammen med skuespiller Kjersti Tveterås, som spilte Rosalind i Nationaltheatrets oppsetning av «Som dere vil» i 2017, snakker de om komedieforfatteren Shakespeare.Bildetekst: The Chandos Portrait of William Shakespeare, antakelig malt av John Taylor. Wikimedia Commons See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hører vi navnet Shakespeare, er sjansen stor for at vi tenker på Hamlet eller Romeo og Julie. Men tragediedikteren Shakespeare er vanskelig å sammenfatte i ett enkelt strøk. Fra det merkelige, bloddryppende hevndramaet Titus Andronicus til noen av verdenshistoriens mest uutgrunnelige rollefigurer, som Hamlet,Macbeth og Kong Lear, er det et stort sprang. Hvordan er en slik utvikling mulig? Hvorfor kommer de største tragediene under James I, og ikke under Elizabeth II? Og hvordan ble de mottatt i sin egen tid?«Å være eller ikke være» og «verden som en scene» – ingen diktere er mer innvevde i vår kollektive bevissthet enn William Shakespeare, men likevel kan selve tekstene hans oppleves som fjerne for mange i dag. Vinduet-redaktør Maria Horvei og universitetslektor og kritiker Marius Emanuelsen vil i 2020 slå et slag for å endre på dette. Sammen med teaterregissør Peer Perez Øian snakker de om tragedieforfatteren Shakespeare.Dette er den første av i alt fire Shakespeare-samtaler med Maria Horvei og Marius Emanuelsen denne våren. Foruten tragediene settes Shakespeares komedier, lyrikk og historiske spill under lupen.Bildetekst: The Chandos Portrait of William Shakespeare, antakelig malt av John Taylor. Wikimedia Commons See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Norge har fått en ny kulturminister: Abid Raja fra Venstre. Er tiden inne for en annonseboykott av oljebransjen også i Norge? Går kjønnsbalanse i kunsten ut over kunsterisk frihet? Panelet: Kristin Skare Orgeret, professor i journalistikk ved "Oslomet", Storbyuniversitet. Maria Horvei, redaktør av "Vinduet"; Stein Olav Henrichsen, direktør Munch-museet;

I bøkene til det franske stjerneskuddet Leïla Slimani er det persongalleriets psykologiske utvikling som fanger. Vuggesang, som nå foreligger på norsk i Thomas Lundbos oversettelse, utforsker samspillet innad i en liten familie fra øvre middelklasse. Hvilke maktkamper er det som utspiller seg innenfor den parisiske leilighetens fire vegger? Hva skjuler seg i barnepikens fortid? Hvordan kan barna ende opp døde? Hør Leïla Slimani i samtale med Vinduet-redaktør Maria Horvei. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 27. mars 2019.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

In French Moroccan Leïla Slimani’s books, the psychological development of the characters is what captures the reader. Lullaby explores the interactions of a small upper middle-class family. What power struggles take place within the walls of this Parisian apartment? What secrets are buried in the nanny’s past? And how do the children end up dead? Leïla Slimani’s conversation with editor of Vinduet, Maria Horvei, took place on March 27, 2019.   Lithouse is a podcast from the House of Literature in Oslo, presenting adapted versions of lectures and conversations featuring international writers and thinkers. Music by Apothek.

Valeria Luisellis romandebut De vektløse, har fått kritikerne til å sammenlikne Luiselli med størrelser som Ali Smith og Zadie Smith. Valeria Luiselli er oversatt til over tjue språk og et sentralt navn i meksikansk samtidslitteratur. Nå kommer denne utgivelsen ut på norsk i Ingrid Mefald Hafredals oversettelse. De vektløse har flere tidsplan og handlingstråder som veves sammen. I Mexico by sitter en forfatter og tobarnsmor og skriver om perioden da hun bodde i New York. En periode hun var besatt av den meksikanske poeten Gilberto Owen: en mann som levde og virket i 1920-tallets New York i utkanten av modernistbevegelsen Harlem Renaissance. Hvilke forbindelseslinjer finnes mellom forfatterens og poetens liv? Hør Valeria Luiselli i samtale med Maria Horvei, redaktør i Vinduet. Samtalen foregår på engelsk. Arrangementet fant sted 28. august 2018.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Valeria Luiselli, translated into more than twenty languages, is a central name in Mexican contemporary literature. Her debut novel, Faces in the crowd, has made critics compare Luiselli to writers such as Ali Smith and Zadie Smith. It has now been published in Norwegian, translated by Ingrid Mefald Hafredal. In Faces in the crowd, several temporal levels and several story strands are weaved together. In Mexico City, a writer and mother of two is writing about the time she lived in New York. The time she was obsessed with the Mexican poet Gilberto Owen, who lived and worked in 1920s New York, on the fringes of the Modernist movement the Harlem Renaissance. What connections are there between the obscure poet and the writer’s own lives? Listen to Valeria Luiselli in conversation with Maria Horvei, editor of the literary magazine Vinduet. The event took place August 28, 2018.   Lithouse is a podcast from the House of Literature in Oslo, presenting adapted versions of lectures and conversations featuring international writers and thinkers. Music by Apothek.

Fredagspanelet er samlet: Maria Horvei - redaktør i tidsskriftet Vinduet, Hilde Sandvik - redaktør for nettstedet broen.xyz, Sigrid Hvidsten - kulturredaktør i Dagbladet. 1) Det blir ingen Nobelpris i litteratur i år! - Var det en klok avgjørelse? 2) Nordiske mediedagers årlige medieundersøkelse viser at norske journalister er venstrevridde. - Er det et problem at kulturjournalistene er så venstrevridde? 3) Lyttertallene til artister som Kanye West og Beyoncé på strømmetjenesten Tidal er manipulert med flere hundre millioner falske avspillinger, ifølge Dagens Næringsliv. - Tror dere at Beyonce og Kanye West har jukset til seg millioner med vilje?

Maria Horvei møter Marit Eikemo til samtale om hennes nye bok og forfatterskap. Som få andre forfattere går Marit Eikemo til kjernen av det norske samtidsmennesket: Hva er det som driver oss, hva er vi opptatt av, hvorfor handler vi som vi gjør? Og ikke minst: Hvordan har vi det egentlig? Også i sin nyeste roman, Gratis og uforpliktande verdivurdering, går Eikemo rett inn i det aller vondeste: til våre innerste drømmer og største nederlag – og til meglertekstene på Finn.no. Hun møter Maria Horvei, redaktør i tidsskriftet Vinduet, til samtale om boka og forfatterskapet.

** Anki Gerhardsen, journalist og kritiker, blant annet i avisen Nordlys; Bjørgulv Vinje Borgundåg, kommunikasjonssjef i Norsk lektorlag; Maria Horvei, ny redaktør av tidsskriftet "Vinduet" ** Et ekspertutvalg foreslår at makten over store deler av kulturlivet bør flyttes fra staten til de nye regionene. Dét betyr at kulturinstitusjoner som, for eksempel, Den Nasjonale Scene i Bergen, kan bli fylkenes ansvar. Spørsmålet til panelet er: Står kulturtilbudet i fare hvis fylkene overtar ansvaret? ** Arkitektkontoret Snøhetta har presentert planene for kunstner Bjarne Melgaards kunstnerbolig - "Et hus til å dø i". Men protestene fortsetter, mot at det skal bygges på nabotomten til Edvard Munchs atelier "Ekely". Bør Melgaard og Snøhetta få bygge huset? ** I Kristiansand pågår debatten om det offentlige skal bruke over 500 millioner kroner for å gjøre den gamle siloen om til kunstmuseum - en betingelse for å få vise kusntsamlingen til investor Nikolai Tangen. En annen forretningsmann, byr nå mer for siloen enn kunstmuseet - og håper å stanse hele planen. Er vi for skeptiske til private kulturgaver i Norge?