I varetekt - om politi og politikk

Saleem Rana er til daglig politietterforsker, men har vært på spesialoppdrag utenfor Norges grenser. For ikke lenge siden bistod han ukrainske myndigheter i å etterforske russiske krigsforbrytelser.

Innsatsleder Tore Barstad er en av politiets mest erfarne. I denne podcasten forteller han hvilke vurderinger han må gjøre som innsatsleder. Og han er skremt over utviklingen innen ungdomskriminalitet.

Politidirektør Benedicte Bjørnland gir seg etter seks år i rollen og ser tilbake på hva som har gjort størst inntrykk og hvordan hun vurderer situasjonen i politiet.

Freddy Rotseth er sjefen for Beredskapstroppen - politiets mest profesjonelle enhet.

Pål Lønseth - sjefen for Økokrim - tar i episoden for seg kampen mot økonomisk og organisert kriminalitet og gir et innblikk i en krevende hverdag hvor mye bra gjøres, men hvor mye gjenstår.

Terje Nybøe er sjef for Spesialenheten for politisaker. I denne episoden forteller han hvordan Spesialenheten jobber og at sakene kan være svært krevende.

I varetekt sitter Henning Ødegård. Mannen som pågrep massedrapsmannen etter terrorhandlingen i Kongsberg i oktober 2021. Hendelsen har gitt alvorlige utfordringer i etterkant. - Episoden er spilt inn ute på lokasjon og  har derfor noen utfordringer med lydkvalitet. 

Rigoberto Villaroel hadde fri, men havnet ved en tilfeldighet opp i en av de mest dramatiske terrorhandlingene i Norge. I varetekt gjenforteller han hvordan han opplevde de dramatiske minuttene. Den 13.oktober 2021 endret livet til politimannen fra Kongsberg seg for alltid. - Episoden er spilt inn ute på lokasjon og  har derfor noen utfordringer med lydkvalitet. 

Nina Skarpenes - rektor på Politihøgskolen - forteller om politiutdanningen og hva hun tenker om politiyrket i årene som kommer. Hun er bekymret for jobbsituasjonen, men håper at det snur.

Jasmina Holten er en av ekspertene i Norge på æreskriminalitet og var nylig med i en serie om emnet på Brennpunkt på NRK. Her kan du høre mer om æresrelatert vold, hva som skal være veien videre når det nå har blitt fokus på temaet – og Holten forteller også sin egen gripende historie om hvordan hun kom til Norge som flyktning.

Kripos-sjef Kristin Kvigne vil ikke gi opp kampen mot organisert kriminalitet, men ønsker seg større ressurser.

I denne episoden er det tidligere tidligere justisminister Per Willy Amundsen som sitter i varetekt. Vi prater om den nåværende ressurssituasjonen i politiet og ser på løsninger for fremtiden. 

Hvert år er det over 2000 voldtektssaker i Norge. Denne type kriminalitet er svært krenkende, smertefullt og inngripende i livet for de som blir utsatt for det, men likevel opplever mange at saken blir henlagt fordi det foreligger for lite bevis i saken. Hvordan jobber egentlig politiet med disse alvorlige sakene og hvorfor er det så vanskelig å få straffet de som utsetter andre for en voldtekt?

Hvert år hvitvasker kriminelle store summer og verdier fra straffbare handlinger. Bare i 2021 ble over 1500 kontoer til en av landets største banker stengt på grunn av mistanke om hvitvasking og svindel. Men hvordan oppdages egentlig denne type kriminalitet og hvordan jobber politiet løse disse sakene? 

Nær seks av ti politiansatte frykter at noe kan skje med dem eller familien som kan være knyttet til jobben de har i politiet. Og like mange har fått trussel om nettopp dette. Mange politiansatte lever derfor på skjulte adresser i mange år, har vakthold utenfor boligene sine og skjermer barna sine i frykt for at noe skal skje. To av disse er gjest i dagens podkast. 

De siste ukene har bilder vi ikke har sett i Europa på over 75 år rystet en hel verden. Krig. Rett utenfor vår egen landegrense. I nord ligger 198 kilometer av landet vårt tett inntil Russland. Hvordan påvirker det sikkerhetssituasjonen i nord at vår nærmeste nabo har gått til krig i Ukraina? Og hvor godt forberedt er politiet i regionen om det verst tenkelige skulle skje?

I går, dagen før kvinnedagen 8. mars, fikk den største fagforeningen i politiet sin aller første kvinnelige forbundsleder. Men hvor viktig er det egentlig at damene tar plass i politiyrket, som har vært sett på som ganske mannsdominert? Og vil man merke at den nye forbundslederen i fagforeningen nå er en kvinne? 

Hva er det som får personer til å tilstå drap og andre alvorlige kriminelle handlinger de ikke har gjort? Og hvorfor er avhør så viktig for etterforskningen, til tross for at det ikke er noen tvil om at politiet har pågrepet riktig gjerningsperson? 

Har politiet mistet kontrollen på gata? Og nærmer vi oss rett og slett svenske tilstander? Dette er spørsmål som dukker opp fra tid til annen.  Men selv om det fortsatt skjer alvorlig kriminalitet i hovedstaden kommer dette sjelden helt overraskende på politiet. Dette forteller seksjonsleder for etterretningsseksjonen i Oslo politidistrikt, Guro Skjerve, mer om i ukens podkast.  

I to år har tre politidistrikt fått teste ut bruken av drone i politiarbeidet, og nå skal disse tas i bruk over hele landet. Men hvordan kan egentlig disse små summende maskinene bedre kriminalitetsforebygging og rettssikkerhet? 

Ungdom helt ned i 12-13-årsalderen som drev med grov vold, kjøp, salg og bruk av narkotika var et økende problem i Tromsø. Disse ungdommene, under kriminell lavalder, skapte en fryktkultur blant barn helt ned på barneskolen. Men så tok politiet grep.

77 mennesker mistet livet i det verste angrepet på landet vårt siden 2. verdenskrig - den 22. juli for ti år siden. Alle en sønn, en datter, barnebarn, søster eller bror. For politiet betydde dette et omfattende og viktig arbeid med flere hundre pårørende - for hvordan ivaretar man på best mulig måte de som har mistet det kjæreste de har?

Klokka 17.24 den 22. juli i 2011 kom den første meldingen om det som skulle vise seg å bli en av de største tragediene i norsk historie. Det ble meldt om skyting på Arbeiderpartiets ungdomsleir på Utøya. En time senere gikk den første politipatruljen i land på øya, til en aksjon de aldri vil glemme. Blant de første politibetjentene som gikk i land var politioverbetjent Geir Rye. 

Det har gått ti år siden den kraftige bomben gikk av utenfor regjeringskvartalet i Oslo 22. juli i 2011. Ti år siden landet vårt ble litt forandret for alltid. Innsatsleder Thor Langli i Oslo politidistrikt hadde omtrent akkurat startet på kveldsvakten sin denne ettermiddagen. Fra kontoret sitt på politihuset på Grønland hørte han et drønn fra sentrum, og dette ble starten på den tyngste og mest utfordrende arbeidsdagen den erfarne politimannen noen gang skulle stå i.  

Frem til 1972 var det ulovlig å være homofil i Norge, og politiet måtte pågripe og bøtelegge menn og kvinner som hadde åpenlyse romantiske relasjoner med andre av samme kjønn. Mye har heldigvis skjedd på 50 år, men hvordan er det egentlig å være homofil i politiet i dag? Og hvorfor er det viktig å markere forskjeller og retten til å være den man er gjennom Pride? 

I år er det 10 år siden terrorangrepet mot Norge 22. juli. Som statsminister de siste åtte årene har hun spisset beredskapen her i landet og tatt politiet gjennom historiens største reform. Men hvordan vil statsminister Erna Solberg videreutvikle norsk politi om hun får tillit i fire nye år?

Han har trukket sin støtte til politireformen, og mener den er på feil kurs, sagt nei til ny rusreform og lover en satsning på både flere patruljer i distriktene og etterforskningsfeltet i politiet. Men hvordan vil egentlig fremtidens politi se ut om det blir regjeringsskifte til høsten? Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre sitter denne uka i varetekt. 

Så langt i år har drapsalarmen gått i Oslo fire ganger. I et kappløp mot klokka skal politiet finne mest mulig informasjon om hva som kan ha skjedd i timene og minuttene før den grusomme handlingen: Hvem er den drepte, hva har skjedd og ikke minst hvem står bak drapet. I dag skal vi se nærmere på hvordan politiet jobber i jakten på en drapsmann.

Politimannen Per Gladmann Sørheim knakk koden for hvordan han skulle komme nærmere ungdommene i Romerike hvor han jobber operativt. Gjennom TikTok-kontoen Bausjen fikk han 40.000 følgere, og ungdom som før hadde løpt av gårde ved synet av politiet kom nå bort for selfies og en prat. Så fikk han beskjed av ledelsen i politidistriktet om å stenge kontoen. 

Stadig flere politifolk opplever å bli utsatt for vold når de er på jobb. Slag, spark, spytting og dytting, kvelertak, nedskalling og knivstikking er noe av det de utsettes for. Angrepene skjer fordi de er politi. Så hvor trygge er egentlig de, som er på jobb for å beskytte deg og meg? 

Med skjult etterforskning som videoovervåkning, spaning og telefonavlytting avslører politiet narkotikabander og annen organisert kriminalitet. Men hvordan opererer politiet egentlig i hemmelige etterforskningssaker? Og er det på noen måte sånn som vi kjenner det fra film og tv-serier? 

Ved hjelp av fiktive profiler på internett og et falskt håp om kjærlighet svindler kriminelle til seg flere hundre millioner kroner fra nordmenn hvert år.  Tilbake sitter norske kvinner og menn, med knuste hjerter og tomme bankkontoer - utsatt for såkalt kjærlighetssvindel. 

De aller fleste alvorlige kriminalsaker blir løst her i landet. Men det er likevel rundt 30 drapssaker hvor gjerningspersonen fortsatt går fri, og mange av sakene har vært et mysterium i over 20 år. Men dette hindrer ikke politiet i å igjen snu hver en stein. For hva finnes egentlig av spor i en sak etter så mange år, og kan dagens teknologi rett og slett føre til en oppklaring av en cold case? 

Er det riktig at politifolk som løper til i situasjoner der vi andre løper ifra skal tjene det samme som en kontoransatt? Og er det usolidarisk at de med trygge jobber i staten nå krever høyere lønn i en tid hvor så mange er permittert og har mistet jobben? Unios forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby er i varetekt denne uka. 

De er politiets aller raskeste politibetjenter, med de skarpeste sansene og kan finne både blod, sæd, narkotika og mennesker som vi tobeinte ikke kan se med det blotte øyet. Politihundene har en svært viktig rolle i politiet. Dette ble særlig tydelig under den voldsomme jordraskatastrofen på Gjerdrum, da hundene måtte sendes inn for å  søke etter savnede i områder som var for farlig for mennesker å bevege seg i.  Politihunden Pluto og hans hundefører Sigvald Jenssen er denne uka "I varetekt".

 Er regjeringens forslag til rusreform en legalisering av narkotikabruk? Politiet frykter at mange unge vil oppfatte det sånn om det blir flertall for avkriminalisering for bruk og besittelse. Politiet frykter dette vil føre til flere narkomane, mer kriminalitet og at bakmenn som tjener millioner på narkotikasalg slipper unna.  

I denne påskespesialepisoden skal vi snakke med en av landets mestselgende krimforfattere og høre litt mer om hvordan historiene i hans bøker formes av hans 19 år lange politikarriere. Og er virkelighetens kriminalsaker noen ganger verre enn selv den verste påskekrim?

Fra gata til data er et begrep som ofte brukes om hvordan kriminaliteten har endret seg. Nå er det nok dessverre ikke sånn at kriminaliteten har forsvunnet fra gata, men det er et utrykk for at det er viktig at politiet også har kompetanse om og er synlig på internett. En ting er jo for eksempel politiets tilstedeværelse på det mørke nettet for å oppdage og stanse kriminalitet, og evnen til å følge digitale spor. Men hvordan kan egentlig en dansevideo på nettplattformen TikTok også være godt politiarbeid? 

Nå er det ett år siden Norge stengte ned. Hjemmekontor, hjemmeskole, hjemmebarnehage og minimal kontakt med andre på fritiden har vært tøft for oss alle. Men for noen, og dette de aller minste og mest sårbare av oss, har situasjonen vært svært alvorlig og uholdbar. For saker som omhandler grov vold mot barn økte nemlig med 36 prosent i løpet av koronaåret. 

For 20 år siden ble 15 år gamle Benjamin Hermansen knivstukket og drept på Holmlia i Oslo. – kun fordi han var mørk i huden. Drapet satte i gang et stort engasjement over hele landet mot vold og rasisme i samfunnet, og med iherdig innsats fra politiet forsvant det høyreekstreme miljøet som drapsmennene hadde vært en del av.  Men glemmer vi for fort? PST har i sin trusselvurdering advart mot at høyreekstremismen er i fremmarsj, og fra 2015 – 2019 har det vært en dobling den anmeldte hatkriminalitet bare i Oslo.

Kryptovaluta blir stadig mer populært og i takt med dette øker også omfanget av hvor ofte denne type betalingsmidler brukes i straffesaker. At den er potensielt vanskelig å spore gjør dette til en svært attraktiv metode for å skjule utbytte fra kriminelle handlinger, hvitvaske penger og finansiering av kriminell aktivitet. Men er egentlig kryptovaluta så skummelt og kryptisk? Og hvordan kan det da ha seg at politiet nøster opp flere gamle kriminalsaker årlig på bakgrunn av ulike overføringer med denne valutaen?

Svake lag i snøsidene gjør denne vinteren spesielt utfordrende for de som vil ferdes i fjellet. NVE har advart mot snøskredfare nesten over hele landet, og frykter at denne vinteren skal bli en ulykkesvinter. Så langt har seks personer mistet livet i snøskred i år, og hvert år må politiet rykke ut for å forsøke å redde menneskeliv fra de voldsomme snømassene.  

I januar fikk politiet melding om en brann i en avsidesliggende hytte på Andøya i Nordland. Den tragiske hendelsen ble den verste dødsbrannen i Norge på 12 år, da fire barn under 16 år og en kvinne omkom i brannen. Tilbake stod fem familier i dyp sorg, og politiets pårørendekontakt stod plutselig foran sitt tøffeste oppdrag på 37 år i tjenesten.

Hvert år må politiet håndtere over 50.000 oppdrag med psykisk syke mennesker her i landet, og antallet oppdrag av denne typen har økt voldsomt de siste fire årene. Hvordan kan det ha seg at politiet stadig oftere må håndtere denne type saker, og hvorfor frykter politiet at dette kan føre til flere alvorlige voldshendelser og i verste fall drap fremover?  

Koronabøter, stansing av fester, brudd på karanteneplikt og streng grensekontroll. Politiet har fått ansvaret for at vi overholder restriksjonene som regjeringen og helsemyndighetene pålegger oss under pandemien. Men hvordan har det egentlig vært for politiet å håndtere koronapandemien og stadig nye retningslinjer - når de selv står midt oppi usikkerheten, endringer i egen hverdag og økt smitterisiko? 

Hvert år blir mellom fem og ti personer drept av den som skal være de nærmest her i landet. Partnerdrap skjer veldig sjelden ut av det blå, og ofte lever ofrene i voldelige forhold i lang tid før det får et tragisk utfall. Så hva gjør egentlig politiet for å forhindre at kvinner, og menn, blir drept av partneren sin – og gjør de nok? 

Hvert år må Kripos sin ID-gruppe forsøke å fastslå identiteten til mennesker som har omkommet i store ulykker og katastrofer. Og av og til dukker det også opp saker her i landet med døde personer som ingen aner hvem er. Men hvordan er det egentlig å jobbe så tett på død og sorg, og hvordan finner man egentlig ut hvem avdøde er om ingen er meldt savnet? 

Rett før klokka fire på morgenen på den nest siste dagen i 2020 går et enormt kvikkleireskred på Ask i Gjerdrum. Flere bolighus ble slukt av skredet, opp mot 1500 personer evakuert og i seks dager jobbet politiet og de andre redningsmannskapene mot klokka for å finne ti personer som ble savnet da skredet tok med seg hjemmene deres.  En av de som stod i front i redningsarbeidet var innsatsleder i Øst politidistrikt, Roger Pettersen. 

Mens julefreden er i ferd med å senke seg over hele verden er det mange barn, og også voksne, som går med en klump i magen. De gruer seg til en jul som de vet blir preget av rus, fyll og vold. Politiet er de som rykker ut når det blir meldt om husbråk eller ved mistanke om familievold, og politioverbetjent Lise Folkestad har jobbet med denne problematikken både som familievoldkoordinator og fagleder på forebyggende i Tromsø. 

Hva er det som kan gjøre voksne mennesker så sinna og frustrerte at de påfører babyene sine voldsomme skader som gjør at de havner på sykehuset, og i verste fall dør eller blir skadet for livet? Hvert år får Kripos inn rundt 40 saker hvor små barn har blitt utsatt for alvorlig vold, og ukas gjest, politioverbetjent i Kripos, Kåre Svang, har jobbet med disse sakene i 20 år. 

Terrortrusselen mot Norge er skjerpet, og det kan det kan komme et terrorangrep, utført av enkeltpersoner, ifølge Politiets sikkerhetstjeneste. Hvert år stanser PST folk som planlegger å utføre terror i vårt trygge land. Men hvordan jobber egentlig PST for å kartlegge terrortrusselen mot landet vårt – og hvordan klarer de å stanse planlagte terrorangrep?  Seksjonsleder for det forebyggende kontraterrorarbeidet i etterretningsavdelingen i Politiets Sikkerhetstjeneste, Arne Christian Haugestøyl, sitter denne uken i vår varetekt.