Podcasts about politih

Ronny var en dedikert og ambisiøs politimann. Han ga alt – både under offisersutdannelsen i Marinen, på Politihøgskolen og i tjeneste for Norge i Libanon og Kosovo. Men på innsiden vokste en uro han ikke kunne riste av seg.Jakten på spenning stoppet ikke når skiftet var over. Etter hvert ble det erstattet av noe sterkere - fyll og rus. Han begynte å leve et dobbeltliv helt til alt raknet. Avhengigheten tok overhånd. Han mistet jobben, ble hjemløs og endte opp som narkoman. I denne samtalen deler Ronny rått og ærlig om veien tilbake. Om vendepunktene, og om hva som skulle til for å finne lyset igjen. Hvordan finner du en ny vei når alt virker tapt? Hvordan bygger du deg opp når du har mistet alt? Les mer om Ronnys historie, bok og foredrag her: https://villighetsstyrke.no/Bestill boken hans her: https://bit.ly/ronnysbokInstagram: Ronny Rene: https://www.instagram.com/ronnyrecovery/Heart Mentality: https://www.instagram.com/teamheartmentality/Del gjerne tankene med oss etter denne sterke episoden. For info om våre foredrag, coaching og medlemskap - sjekk ut vår hjemmeside: ⁠https://www.heartmentality.no/⁠

Samtale med Dag-Inge Ulstein, Himanshu Gulati, Kristin Lode, Ragnar Hatlem, Roar Sørensen og Leif Knutsen i foajeen på Oslo Symposium 2025.Om deltakerne:- Dag-Inge Ulstein er partileder for KRF.- Himanshu Gulati er stortingsrepresentant for FRP, og medlem av Utdannings- og forskningskomiteen.- Kristin Lode er fylkestingsrepresentant for Frp for Rogaland fylke og bystyrerepresentant for Stavanger kommune, og stortingskandidat. Hun studerer også juss. - Ragnar Hatlem er advokat, og har har bred erfaring innen politi og rettsvesen, både som politimester, forsker ved Politihøyskolen og advokat i mer enn 30 år.- Roar Sørensen arbeider til daglig som formidler i ICEJ Norge. Han har arbeidet med Israel siden 1999, han vært bosatt i Jerusalem i åtte år, og  har to Mastergrader fra Hebrew University: Israeli Politics and Society, og Jewish Civilization.- Leif Knutsen er økonom, filolog og doktorgradsstipendiat i ingeniørvitenskap. Leif har flere tiår som ekspert innenfor god bruk av teknologi og forsker nå på emnet. Han er opptatt av kunnskapsbasert problemløsning for vår tids største problemer. ►  ⁠BLI ⁠⁠⁠⁠MEDLEM⁠⁠⁠⁠⁠ Fremover vil de som er støttemedlemmer få tilgang til episodene først. Da støtter du podcasten med det samme som prisen av en kaffe hver måned. Setter stor pris på om du blir støttemedlem. Tusen takk.► VIPPSOm du ønsker å støtte arbeidet med denne podcasten, kan du bidra med et stort eller lite beløp, etter eget ønske. All støtte settes pris på, og du bidrar til arbeidet med å lage flere episoder. Bruk Vippsnummer: #823278► Du kan altså støtte podden ved å donere et beløp til:➡ Vipps (lenke for mobil) eller bruk Vippsnummer: #823278➡ Eller bli MEDLEM og få tilgang til de nyeste episodene først.► Omtale/rating:Legg gjerne igjen en omtale/rating på ⁠⁠Spotify⁠⁠ & ⁠⁠Apple Podcasts⁠⁠. Det hjelper podcasten med å bli synlig for flere.► Linker:⁠⁠Youtube⁠⁠ | ⁠⁠Nettside⁠⁠ | ⁠⁠TikTok⁠⁠ | ⁠⁠Instagram⁠⁠ | Podimo | ⁠⁠Facebook⁠⁠ | ⁠⁠Apple

Forskning viser at mange krigsbarn utstøtes, hates og stigmatiseres. Ifølge fortellinger og forskning på norske krigsbarn etter 2. verdenskrig ble de sett som sikkerhetsrisiko, bærere av sine fedres synder, som genetisk underlegne og som mindre verdt. Mange ble utstøtt og vokste opp under svært tøffe kår. Hvordan har livene deres blitt formet av stigmaet samfunnet la på dem? UiOs menneskerettighetspris gikk i 2024 til Forgotten Children of War Association i Sarajevo. Hvilke likheter og ulikheter ser vi i hvordan krigsbarn har blitt behandlet i eldre og i nyere konflikter og kriger, på tvers av kulturer og kontinenter? Vi møter Gerd Fleischer som vokste opp som krigsbarn i Norge, samt forskerne Inger Skjelsbæk fra UiO og Dag Ellingsen fra Oslo Met og Politihøgskolen. Programleder er Jorunn Kanestrøm.                

Charlotte bor på en slektsgård i Arendal med mann og tre barn. Hun er formet av gårdslivet, naturen - og at det i år er 20 år siden hun gikk ut av Politihøgskolen. Er nå på en ny vei med mindfulness, og straks i gang med 2. året av instruktørutdannelsen. Vi snakker om: - utvikling er krevende og at motivasjon er avgjørende. - kroppens nødbrems - at jo sterkere motor, jo større fare - optimalisering av selvet, eller av seg selv, eller av hva? - et det finnes et sted i meg selv hvor alt er som det skal være - en annen type virkelighet som har deg i seg - Selvet - at Mennesket har alt i seg selv - Sannhet, ærlighet, varme - Visdom og profeter - Tilgivelse og blasfemi - Tillit og mistillit

Reprise fra 8. september 2020. Hvordan er det for elevene som har en annen kulturell bakgrunn enn majoritetsbefolkningen? Hvordan møtes de av skolen og hvilke forventninger møter de hjemme og ute? Hva bør og kan vi tenke på når vi møter disse elevene? Jeg snakket i 2020 om dette viktige temaet med daværende universitetslektor Hawjin Fatahi fra Universitetet i Bergen om disse problemstillingene. I dag jobber hun ved Politihøgskolen.

Episode 10:10 av Israels Historie – fra et rettslig perspektiv. Med Ragnar Hatlem. I dag snakker vi om 7. oktober, ondskap, løsninger og Israels eksistens. Ragnar Hatlem har jobbet som forsker på Politihøyskolen, han er advokat og har vært Politimester. Han har forsket på og studert de juridiske og folkerettslige forhold rundt Israel/Palestina i over 10 år, og har skrevet boken «Palestina» utgitt på Hermon forlag om tematikken. Kjøp boken Palestina her: ⁠https://www.ark.no/produkt/boker/fagboker/palestina-9788230217771⁠ Israels Historie er sponset av avisen Dagen. Dagen har faktisk en egen korrespondent i Israel. Derfor kan de tilby dyp og reel innsikt sammenlignet med mange andre norske aviser. Dagen gir deg de ferskeste nyhetene og dypere innsikt direkte fra hjertet av det som skjer. Hold deg oppdatert på utviklingen i Midtøsten med Dagen. Pålitelig og relevant journalistikk. Bruk denne lenken for å få 5 uker for 5 kroner: ⁠https://bestill.dagen.no/digital/5uker5⁠ ►  ⁠⁠BLI ⁠⁠⁠⁠MEDLEM⁠⁠⁠⁠⁠⁠  Fremover vil de som er støttemedlemmer få tilgang til episodene først. Da støtter du podcasten med det samme som prisen av en kaffe hver måned. Setter stor pris på om du blir støttemedlem. Tusen takk. ► VIPPS Om du ønsker å støtte arbeidet med denne podcasten, kan du bidra med et stort eller lite beløp, etter eget ønske. All støtte settes pris på, og du bidrar til arbeidet med å lage flere episoder. Bruk Vippsnummer: #823278 ► Du kan altså støtte podden ved å donere et beløp til: ➡ ⁠Vipps⁠ (lenke for mobil) eller bruk Vippsnummer: #823278 ➡ Eller bli ⁠MEDLEM⁠ og få tilgang til de nyeste episodene først. ► Omtale/rating: Legg gjerne igjen en omtale/rating på ⁠⁠⁠Spotify⁠⁠⁠ & ⁠⁠⁠Apple Podcasts⁠⁠⁠.  Det hjelper podcasten med å bli synlig for flere. ► Linker: ⁠⁠⁠Youtube⁠⁠⁠ | ⁠⁠⁠Nettside⁠⁠⁠ | ⁠⁠⁠TikTok⁠⁠⁠ | ⁠⁠⁠Instagram⁠⁠⁠ | ⁠Podimo⁠ | ⁠⁠⁠Facebook⁠⁠⁠ | ⁠⁠⁠Apple

Episode 9:10 av Israels Historie – fra et rettslig perspektiv. Med Ragnar Hatlem. I dag snakker vi om tostatsløsning, PLO, PA, Fatah, Iran, Saudi-Arabia, Tyrkia og Libanon. Ragnar Hatlem har jobbet som forsker på Politihøyskolen, han er advokat og har vært Politimester. Han har forsket på og studert de juridiske og folkerettslige forhold rundt Israel/Palestina i over 10 år, og har skrevet boken «Palestina» utgitt på Hermon forlag om tematikken. Kjøp boken Palestina her: https://www.ark.no/produkt/boker/fagboker/palestina-9788230217771 Israels Historie er sponset av avisen Dagen. Dagen har faktisk en egen korrespondent i Israel. Derfor kan de tilby dyp og reel innsikt sammenlignet med mange andre norske aviser. Dagen gir deg de ferskeste nyhetene og dypere innsikt direkte fra hjertet av det som skjer. Hold deg oppdatert på utviklingen i Midtøsten med Dagen. Pålitelig og relevant journalistikk. Bruk denne lenken for å få 5 uker for 5 kroner: https://bestill.dagen.no/digital/5uker5 ►  ⁠BLI ⁠⁠⁠⁠MEDLEM⁠⁠⁠⁠⁠  Fremover vil de som er støttemedlemmer få tilgang til episodene først. Da støtter du podcasten med det samme som prisen av en kaffe hver måned. Setter stor pris på om du blir støttemedlem. Tusen takk. ► VIPPS Om du ønsker å støtte arbeidet med denne podcasten, kan du bidra med et stort eller lite beløp, etter eget ønske. All støtte settes pris på, og du bidrar til arbeidet med å lage flere episoder. Bruk Vippsnummer: #823278 ► Du kan altså støtte podden ved å donere et beløp til: ➡ Vipps (lenke for mobil) eller bruk Vippsnummer: #823278 ➡ Eller bli MEDLEM og få tilgang til de nyeste episodene først. ► Omtale/rating: Legg gjerne igjen en omtale/rating på ⁠⁠Spotify⁠⁠ & ⁠⁠Apple Podcasts⁠⁠.  Det hjelper podcasten med å bli synlig for flere. ► Linker: ⁠⁠Youtube⁠⁠ | ⁠⁠Nettside⁠⁠ | ⁠⁠TikTok⁠⁠ | ⁠⁠Instagram⁠⁠ | Podimo | ⁠⁠Facebook⁠⁠ | ⁠⁠Apple

Episode 8:10 av Israels Historie – fra et rettslig perspektiv. Med Ragnar Hatlem. Om begrepet "folkemord", og om Israel begår dette? Ragnar Hatlem har jobbet som forsker på Politihøyskolen, han er advokat og har vært Politimester. Han har forsket på og studert de juridiske og folkerettslige forhold rundt Israel/Palestina i over 10 år, og har skrevet boken «Palestina» utgitt på Hermon forlag om tematikken. Kjøp boken Palestina her: https://www.ark.no/produkt/boker/fagboker/palestina-9788230217771 Israels Historie er sponset av avisen Dagen. Dagen har faktisk en egen korrespondent i Israel. Derfor kan de tilby dyp og reel innsikt sammenlignet med mange andre norske aviser. Dagen gir deg de ferskeste nyhetene og dypere innsikt direkte fra hjertet av det som skjer. Hold deg oppdatert på utviklingen i Midtøsten med Dagen. Pålitelig og relevant journalistikk. Bruk denne lenken for å få 5 uker for 5 kroner: https://bestill.dagen.no/digital/5uker5 ►  ⁠BLI ⁠⁠⁠⁠MEDLEM⁠⁠⁠⁠⁠  Fremover vil de som er støttemedlemmer få tilgang til episodene først. Da støtter du podcasten med det samme som prisen av en kaffe hver måned. Setter stor pris på om du blir støttemedlem. Tusen takk. ► VIPPS Om du ønsker å støtte arbeidet med denne podcasten, kan du bidra med et stort eller lite beløp, etter eget ønske. All støtte settes pris på, og du bidrar til arbeidet med å lage flere episoder. Bruk Vippsnummer: #823278 ► Du kan altså støtte podden ved å donere et beløp til: ➡ Vipps (lenke for mobil) eller bruk Vippsnummer: #823278 ➡ Eller bli MEDLEM og få tilgang til de nyeste episodene først. ► Omtale/rating: Legg gjerne igjen en omtale/rating på ⁠⁠Spotify⁠⁠ & ⁠⁠Apple Podcasts⁠⁠.  Det hjelper podcasten med å bli synlig for flere. ► Facebook-gruppe: Bli med i Facebook-gruppen her ► Linker: ⁠⁠Youtube⁠⁠ | Google | ⁠⁠Nettside⁠⁠ | ⁠⁠TikTok⁠⁠ | ⁠⁠Instagram⁠⁠ | Podimo | ⁠⁠Facebook⁠⁠ | ⁠⁠Apple

Episode 7:10 av Israels Historie – fra et rettslig perspektiv. Med Ragnar Hatlem. Om de såkalte 1967-grensene, Okkupasjon, Egypt, Antisemittisme, Lawfare og Apartheid. Ragnar Hatlem har jobbet som forsker på Politihøyskolen, han er advokat og har vært Politimester. Han har forsket på og studert de juridiske og folkerettslige forhold rundt Israel/Palestina i over 10 år, og har skrevet boken «Palestina» utgitt på Hermon forlag om tematikken. Kjøp boken Palestina her: https://www.ark.no/produkt/boker/fagboker/palestina-9788230217771 Israels Historie er sponset av avisen Dagen. Dagen har faktisk en egen korrespondent i Israel. Derfor kan de tilby dyp og reel innsikt sammenlignet med mange andre norske aviser. Dagen gir deg de ferskeste nyhetene og dypere innsikt direkte fra hjertet av det som skjer. Hold deg oppdatert på utviklingen i Midtøsten med Dagen. Pålitelig og relevant journalistikk. Bruk denne lenken for å få 5 uker for 5 kroner: https://bestill.dagen.no/digital/5uker5

Hva betyr det å være pårørende og hvordan påvirker det oss?I denne episoden skal vi gå i dybden på pårørenderollen og hvordan det påvirker oss når våre nærmeste blir psykisk syke. Du får møte seniorrådgiver og gründer Marius som sammen med psykolog Hege, deler sine pårørende reiser og faglige innsikt. De løfter frem viktigheten av å bli hørt som pårørende og hvordan innsikten fra pårørende ofte kan bidra til et bedre behandlingsløp for pasienten. De snakker videre om familiens rolle og hvordan de kan  organisere seg for å bedre fordele omsorgsoppgavene.Sammen med Jimmy ser de på hvordan helsevesenet kan skape mer rom for pårørende sin innsikt, men også hvordan vi kan jobbe frem bedre løsninger som bedre støtter de pårørende selv. Spesielt med tanke på at pårørende er en stor del av pleieressursen for pasienter landet over.Hege Gade har en PhD i psykologi fra Universitetet i Tromsø, og har grunnstudiene fra UiO. Hun jobber til daglig på Politihøyskolen i Stavern og har tidligere jobbet i helsevesenet hvor hun spesialiserte seg på pasientkommunikasjon. Hege engasjerer seg ekstra for kommunikasjon, vold i nære relasjoner og psykisk vold, men gjennom egen pårørende reise som mor til en med shizofreni har også psykose blitt et viktig tema for henne.Marius Sjømæling vokste opp med en mor som sleit med psyken og rusavhengighet. Han har bakgrunn i organisasjonspsykologi og ledelse fra BI og idag jobber han som seniorrådgiver for Pårørendealliansen. Gjennom oppveksten som et pårørende barn og arbeid på rusfeltet gjennom flere år, har Sjømæling opparbeidet stor kompetanse på barnevern, sosialtjenester og det offentlige hjelpesystemet. I 2009 startet han organisasjonen Barn av rusmisbrukere for å løfte frem pårørende stemmer han følte ikke ble hørt. Gjennom BAR har han vært en engasjert stemme som har utfordret og forbedret systemet både direkte og indirekte i 15 år. Høsten 2023 fikk han Pårørendealliansens hederspris for sitt arbeid som leder av Barn av Rusmisbrukere.God lytting!Vi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

Episode 6:10 av Israels Historie. Med Ragnar Hatlem. Fra ca. 1949 til 2000-tallet, Seksdagerskrigen, Yom Kippur-krigen, Oslo-avtalen, og uttrekkingen fra Gaza i 2005. Ragnar Hatlem har jobbet som forsker på Politihøyskolen, han er advokat og har vært Politimester. Han har forsket på og studert de juridiske og folkerettslige forhold rundt Israel/Palestina i over 10 år, og har skrevet boken «Palestina» utgitt på Hermon forlag om tematikken. Kjøp boken Palestina her: https://www.ark.no/produkt/boker/fagboker/palestina-9788230217771 Israels Historie er sponset av avisen Dagen. Dagen har faktisk en egen korrespondent i Israel. Derfor kan de tilby dyp og reel innsikt sammenlignet med mange andre norske aviser. Dagen gir deg de ferskeste nyhetene og dypere innsikt direkte fra hjertet av det som skjer. Hold deg oppdatert på utviklingen i Midtøsten med Dagen. Pålitelig og relevant journalistikk. Bruk denne lenken for å få 5 uker for 5 kroner: https://bestill.dagen.no/digital/5uker5 ►  ⁠BLI ⁠⁠⁠⁠MEDLEM⁠⁠⁠⁠⁠  Fremover vil de som er støttemedlemmer få tilgang til episodene først. Da støtter du podcasten med det samme som prisen av en kaffe hver måned. Setter stor pris på om du blir støttemedlem. Tusen takk. ► VIPPS Om du ønsker å støtte arbeidet med denne podcasten, kan du bidra med et stort eller lite beløp, etter eget ønske. All støtte settes pris på, og du bidrar til arbeidet med å lage flere episoder. Bruk Vippsnummer: #823278 ► Du kan altså støtte podden ved å donere et beløp til: ➡ Vipps (lenke for mobil) eller bruk Vippsnummer: #823278 ➡ Eller bli MEDLEM og få tilgang til de nyeste episodene først. ► Omtale/rating: Legg gjerne igjen en omtale/rating på ⁠⁠Spotify⁠⁠ & ⁠⁠Apple Podcasts⁠⁠.  Det hjelper podcasten med å bli synlig for flere. ► Facebook-gruppe: Bli med i Facebook-gruppen her ► Linker: ⁠⁠Youtube⁠⁠ | Google | ⁠⁠Nettside⁠⁠ | ⁠⁠TikTok⁠⁠ | ⁠⁠Instagram⁠⁠ | Podimo | ⁠⁠Facebook⁠⁠ | ⁠⁠Apple

Episode 5:10 av Israels Historie. Denne episoden tar for seg tiden rundt 1948. Med Ragnar Hatlem. Ragnar Hatlem har jobbet som forsker på Politihøyskolen, han er advokat og har vært Politimester. Han har forsket på og studert de juridiske og folkerettslige forhold rundt Israel/Palestina i over 10 år, og har skrevet boken «Palestina» utgitt på Hermon forlag om tematikken. Kjøp boken Palestina her: https://www.ark.no/produkt/boker/fagboker/palestina-9788230217771 Israels Historie er sponset av avisen Dagen. Dagen har faktisk en egen korrespondent i Israel. Derfor kan de tilby dyp og reel innsikt sammenlignet med mange andre norske aviser. Dagen gir deg de ferskeste nyhetene og dypere innsikt direkte fra hjertet av det som skjer. Hold deg oppdatert på utviklingen i Midtøsten med Dagen. Pålitelig og relevant journalistikk. Bruk denne lenken for å få 5 uker for 5 kroner: https://bestill.dagen.no/digital/5uker5 ►  ⁠BLI ⁠⁠⁠⁠MEDLEM⁠⁠⁠⁠⁠  Fremover vil de som er støttemedlemmer få tilgang til episodene først. Da støtter du podcasten med det samme som prisen av en kaffe hver måned. Setter stor pris på om du blir støttemedlem. Tusen takk. ► VIPPS Om du ønsker å støtte arbeidet med denne podcasten, kan du bidra med et stort eller lite beløp, etter eget ønske. All støtte settes pris på, og du bidrar til arbeidet med å lage flere episoder. Bruk Vippsnummer: #823278 ► Du kan altså støtte podden ved å donere et beløp til: ➡ Vipps (lenke for mobil) eller bruk Vippsnummer: #823278 ➡ Eller bli MEDLEM og få tilgang til de nyeste episodene først. ► Omtale/rating: Legg gjerne igjen en omtale/rating på ⁠⁠Spotify⁠⁠ & ⁠⁠Apple Podcasts⁠⁠.  Det hjelper podcasten med å bli synlig for flere. ► Facebook-gruppe: Bli med i Facebook-gruppen her ► Linker: ⁠⁠Youtube⁠⁠ | Google | ⁠⁠Nettside⁠⁠ | ⁠⁠TikTok⁠⁠ | ⁠⁠Instagram⁠⁠ | Podimo | ⁠⁠Facebook⁠⁠ | ⁠⁠Apple

Episode 4:10 av Israels Historie. Denne episoden tar for seg tiden fra år 1929 til år 1947. Med Ragnar Hatlem. Ragnar Hatlem har jobbet som forsker på Politihøyskolen, han er advokat og har vært Politimester. Han har forsket på og studert de juridiske og folkerettslige forhold rundt Israel/Palestina i over 10 år, og har skrevet boken «Palestina» utgitt på Hermon forlag om tematikken. Kjøp boken Palestina her: https://www.ark.no/produkt/boker/fagboker/palestina-9788230217771 ►  ⁠⁠BLI ⁠⁠⁠⁠MEDLEM⁠⁠⁠⁠⁠⁠  Fremover vil de som er støttemedlemmer få tilgang til episodene først. Da støtter du podcasten med det samme som prisen av en kaffe hver måned. Setter stor pris på om du blir støttemedlem. Tusen takk. ► VIPPS Om du ønsker å støtte arbeidet med denne podcasten, kan du bidra med et stort eller lite beløp, etter eget ønske. All støtte settes pris på, og du bidrar til arbeidet med å lage flere episoder. Bruk Vippsnummer: #823278 ► Du kan altså støtte podden ved å donere et beløp til: ➡ ⁠Vipps⁠ (lenke for mobil) eller bruk Vippsnummer: #823278 ➡ Eller bli ⁠MEDLEM⁠ og få tilgang til de nyeste episodene først. ► Omtale/rating: Legg gjerne igjen en omtale/rating på ⁠⁠⁠Spotify⁠⁠⁠ & ⁠⁠⁠Apple Podcasts⁠⁠⁠.  Det hjelper podcasten med å bli synlig for flere. ► Facebook-gruppe: ⁠Bli med i Facebook-gruppen her⁠ ► Linker: ⁠⁠⁠Youtube⁠⁠⁠ | ⁠Google⁠ | ⁠⁠⁠Nettside⁠⁠⁠ | ⁠⁠⁠TikTok⁠⁠⁠ | ⁠⁠⁠Instagram⁠⁠⁠ | ⁠Podimo⁠ | ⁠⁠⁠Facebook⁠⁠⁠ | ⁠⁠⁠Apple⁠

Episode 3:10 av Israels Historie. Denne episoden tar for seg tiden fra år 1091 til år 1929. Med Ragnar Hatlem. Ragnar Hatlem har jobbet som forsker på Politihøyskolen, han er advokat og har vært Politimester. Han har forsket på og studert de juridiske og folkerettslige forhold rundt Israel/Palestina i over 10 år, og har skrevet boken «Palestina» utgitt på Hermon forlag om tematikken. Kjøp boken Palestina her: https://www.ark.no/produkt/boker/fagboker/palestina-9788230217771 ►  ⁠BLI ⁠⁠⁠⁠MEDLEM⁠⁠⁠⁠⁠  Fremover vil de som er støttemedlemmer få tilgang til episodene først. Da støtter du podcasten med det samme som prisen av en kaffe hver måned. Setter stor pris på om du blir støttemedlem. Tusen takk. ► VIPPS Om du ønsker å støtte arbeidet med denne podcasten, kan du bidra med et stort eller lite beløp, etter eget ønske. All støtte settes pris på, og du bidrar til arbeidet med å lage flere episoder. Bruk Vippsnummer: #823278 ► Du kan altså støtte podden ved å donere et beløp til: ➡ Vipps (lenke for mobil) eller bruk Vippsnummer: #823278 ➡ Eller bli MEDLEM og få tilgang til de nyeste episodene først. ► Omtale/rating: Legg gjerne igjen en omtale/rating på ⁠⁠Spotify⁠⁠ & ⁠⁠Apple Podcasts⁠⁠.  Det hjelper podcasten med å bli synlig for flere. ► Facebook-gruppe: Bli med i Facebook-gruppen her ► Linker: ⁠⁠Youtube⁠⁠ | Google | ⁠⁠Nettside⁠⁠ | ⁠⁠TikTok⁠⁠ | ⁠⁠Instagram⁠⁠ | Podimo | ⁠⁠Facebook⁠⁠ | ⁠⁠Apple

Episode 2:10 av serien Israels Historie. Denne episoden tar for seg tiden fra år 0 til år 700. Med Ragnar Hatlem. Ragnar Hatlem har jobbet som forsker på Politihøyskolen, han er advokat og har vært Politimester. Han har forsket på og studert de juridiske og folkerettslige forhold rundt Israel/Palestina i over 10 år, og har skrevet boken «Palestina» utgitt på Hermon forlag om tematikken. Kjøp boken Palestina her: https://www.ark.no/produkt/boker/fagboker/palestina-9788230217771 ►  ⁠BLI ⁠⁠⁠⁠MEDLEM⁠⁠⁠⁠⁠  Fremover vil de som er støttemedlemmer få tilgang til episodene først. Da støtter du podcasten med det samme som prisen av en kaffe hver måned. Setter stor pris på om du blir støttemedlem. Tusen takk. ► VIPPS Om du ønsker å støtte arbeidet med denne podcasten, kan du bidra med et stort eller lite beløp, etter eget ønske. All støtte settes pris på, og du bidrar til arbeidet med å lage flere episoder. Bruk Vippsnummer: #823278 ► Du kan altså støtte podden ved å donere et beløp til: ➡ Vipps (lenke for mobil) eller bruk Vippsnummer: #823278 ➡ Eller bli MEDLEM og få tilgang til de nyeste episodene først. ► Omtale/rating: Legg gjerne igjen en omtale/rating på ⁠⁠Spotify⁠⁠ & ⁠⁠Apple Podcasts⁠⁠.  Det hjelper podcasten med å bli synlig for flere. ► Facebook-gruppe: Bli med i Facebook-gruppen her ► Linker: ⁠⁠Youtube⁠⁠ | Google | ⁠⁠Nettside⁠⁠ | ⁠⁠TikTok⁠⁠ | ⁠⁠Instagram⁠⁠ | Podimo | ⁠⁠Facebook⁠⁠ | ⁠⁠Apple

Episode 1:10 av Israels Historie. Denne episoden tar for seg tiden fra år 1800 f.kr. til år 0. Med Ragnar Hatlem. Ragnar Hatlem har jobbet som forsker på Politihøyskolen, han er advokat og har vært Politimester. Han har forsket på og studert de juridiske og folkerettslige forhold rundt Israel/Palestina i over 10 år, og har skrevet boken «Palestina» utgitt på Hermon forlag om tematikken. Kjøp boken hans her ►  ⁠BLI ⁠⁠⁠⁠MEDLEM⁠⁠⁠⁠⁠  Fremover vil de som er støttemedlemmer få tilgang til episodene først. Da støtter du podcasten med det samme som prisen av en kaffe hver måned. Setter stor pris på om du blir støttemedlem. Tusen takk. ► VIPPS Om du ønsker å støtte arbeidet med denne podcasten, kan du bidra med et stort eller lite beløp, etter eget ønske. All støtte settes pris på, og du bidrar til arbeidet med å lage flere episoder. Bruk Vippsnummer: #823278 ► Du kan altså støtte podden ved å donere et beløp til: ➡ Vipps (lenke for mobil) eller bruk Vippsnummer: #823278 ➡ Eller bli MEDLEM og få tilgang til de nyeste episodene først. ► Omtale/rating: Legg gjerne igjen en omtale/rating på ⁠⁠Spotify⁠⁠ & ⁠⁠Apple Podcasts⁠⁠.  Det hjelper podcasten med å bli synlig for flere. ► Facebook-gruppe: Bli med i Facebook-gruppen her ► Linker: ⁠⁠Youtube⁠⁠ | Google | ⁠⁠Nettside⁠⁠ | ⁠⁠TikTok⁠⁠ | ⁠⁠Instagram⁠⁠ | Podimo | ⁠⁠Facebook⁠⁠ | ⁠⁠Apple

Våre granskingsadvokater @Nicolai Skridshol og @Tor Erik Heggøy gjennomførte for første gang Granskingspodden live på @Arendalsuka. Denne gangen stilte de spørsmål om hvorvidt private granskere har noe å lære av justismord-sakene som har blitt avdekket de siste årene. Som gjest hadde de invitert @Dr. Ivar Fahsing, som blant annet er ekspert på etterforskningsmetodikk, intervjumetodikk og vitnepsykologi. Ivar er i det daglige forsker på Politihøgskolen og er engasjert av FN til å utvikle retningslinjer for avhørsmetodikk. Han har evaluert flere kjente etterforskninger, herunder Baneheia-saken, og blir også benyttet til å evaluere private granskinger. Linker:  Les mer om SANDS arbeid innen gransking: Granskning | SANDS Advokatfirma | Spesialister Følg oss på LinkedIn: https://www.linkedin.com/company/sands-advokatfirma-da Følg oss på Instagram: SANDS (@sands_advokatfirma) • Instagram-bilder og -videoer Vil du lære mer om oss? Om oss (sands.no) Likte du det du hørte? For tilbakemeldinger eller spørsmål om episoden, ta kontakt med podkast-produsent Silje Chantel Johnsen på scj@sands.no.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Han ledet det mest omfattende lovgivingsarbeidet noen gang i Norge – og skapte lovsamlingen som gjorde Norge norsk. Få andre konger har satt så dype spor etter seg som Kong Magnus Lagabøter.Høsten 2023 kom Jørn Øyrehagen Sunde med boken Kong Magnus Lagabøter, Landslova av 1274 og det Norge han skapte. I denne podcastepisoden møter du ham i samtale med Katrine Holter. Hun er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Politihøgskolen,men er også kjent fra sin egen podkastserie, Rett og Slett.Arrangementet fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 14. november 2023. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nina Skarpenes - rektor på Politihøgskolen - forteller om politiutdanningen og hva hun tenker om politiyrket i årene som kommer. Hun er bekymret for jobbsituasjonen, men håper at det snur.

I 2022 la en politibetjent en mann i bakken og slo ham flere ganger med knyttet neve. I tillegg slo han en annen mann med batong. Videoen av dette gikk viralt og skapte sterke reaksjoner. Politibetjenten ble tiltalt og i april dømt for vold. Hva blir konsekvensene av dommen? Hvorfor ble han først frifunnet i tingretten og så dømt i lagmannsretten? Og hvor vanlig er det med politivold i Norge?   Førsteemanuensis ved Politihøgskolen Ingvild Bruce forsker på politiets metoder. Hun forteller om dommen, rammene for når politiet kan bruke makt og hva som vil skje videre.   Mer om politiets maktbruk og tidligere saker i episode 149 og tingrettsdommen i episode 167.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Seksuell utnyttelse og overgrep mot mindreårige er et voksende samfunnsproblem. Digitale arenaer gjør det lettere for overgripere å komme i kontakt med og groome potensielle ofre, med mindre risiko for å bli tatt. Tross internasjonalt samarbeid, sliter man med å finne effektive forebyggingstiltak.Men kan kunstig intelligens bli et effektivt våpen i kampen mot seksuelle overgrep? Ved hjelp av KI kan teknologi identifisere mening i tekst og si noe om sinnsstemninger og egenskaper hos den som skriver teksten. Politihøgskolen ønsker derfor å utvikle et verktøy, som automatisk kan patruljere det åpne internettet med formål å avsløre og forhindre forsøk på seksuell utnyttelse av mindreårige. I Datatilsynets sandkasse får de sparring på hvordan de kan forske på og eventuelt utvikle en slik bot uten å komme i konflikt med lov eller etikk.SandKasten er Personvernpoddens serie om livet og prosjektene i Datatilsynets regulatoriske sandkasse. I serien prøver programleder Arild Opheim å bli klok på kunstig intelligens, ved å grave i problemstillingene det jobbes med i sandkassa. I denne episoden har han fått Politihøgskolens Inger Marie Sunde og Jens Erik Paulsen i studio, sammen med juridisk seniorrådgiver Jan-Henrik Nielsen fra Datatilsynet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det uoppklarte drapet på Birgitte Tengs har preget Norge i 28 år. Ny etterforskning ga nye DNA-funn og med det håp om å få svar, og kunne sette sluttpunkt for denne saken – som er en av våre store rettsskandaler.Men, i ankerunden i lagmannsretten endte det på tirsdag med frifinnelse – i en overraskende dom som kom med ramsalt kritikk av påtalemyndigheten. Hvorfor frifant lagmannsretten når det er funnet DNA på strømpebuksen til Birgitte? Hva innebærer kritikken – tar rettsskandalen aldri slutt? Og hva skjer videre nå? Morten Holmboe (professor i politivitenskap ved Politihøgskolen) forklarer hvorfor lagmannsretten kommer sitt resultat, hva de vurderer annerledes enn tingretten og hva som skjer videre nå. Til info er Holmboe medfirfatter til kommentarutgaven til straffeprosessloven på Juridika. Det er også lagdommer Smørdal, som var rettens leder i denne saken. Dommen fra lagmannsretten: LG-2023-35039 Hør mer om saken mot fetteren, manipulative avhør og bekreftelsesfeller i episode 70 Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

I Sverige har vi sett en sjokkerende voldsspiral med gjengoppgjør, drap på åpen gate og barn som blir drapsmenn. Politiet rapporterer at svenske gjenger har spredt seg til Norge og ungdomskriminaliteten har gått opp. Går vi mot svenske tilstander i Norge? Og hva gjør vi i så fall med det? Paul Larsson og Henriette Willix forteller om bakgrunnen for utviklingen i Sverige og hvordan ståa er i Norge. De forteller også om jussen i dag og hva som bør gjøres fremover. Bør vi for eksempel senke den kriminelle lavalderen, få strengere straffer eller gå mer etter penga? Hør mer i episoden! Paul er professor i kriminologi og politivitenskap ved Politihøgskolen, og forsker på organisert kriminalitet. Henriette er forsvarer i Advokatfirmaet Sulland og jobber mye med saker som involverer barn under 18 år.

Episodebeskrivelse:I over 25 år har nødetatene trent på samhandling, og denne sommeren har samarbeidet på tvers av ulike sektorer blitt satt på tidenes prøve. Men har vi kommet så veldig mye lenger på alle disse årene, når en av Totalberedskapskommisjonens anbefaler er at samarbeidet fortsatt må styrkes?  I denne episoden snakker vi om Tverrfaglig Akuttmedisinsk Samarbeid, fra den spede begynnelsen til hva det har blitt og hva det må være i fremtiden. Og for første gang spiller vi inn en episode med publikum i salen, som en del av jubileumsmarkeringen for TAS, som fant sted på Hønefoss tidligere i høst.Mye av treningen kan skje i hverdagen, men hvor godt nødetatene lykkes med samhandling handler mye om vilje til å trene sammen, egen treningskultur og prioriteringer. Vi vet at når en krise inntreffer, så bruker man det som ligger i ryggmargen. Derfor er det viktig å øve ofte så man vet hva man skal gjøre for hverandre på skadestedet. Samvirke kan man etablere, men samhandling må man trene på.Gjester:I denne episoden møter du Bjørn Danielsen, politimannen som var med å starte TAS-konseptet og som de siste tre årene har ledet etterutdanningsprosjeket for nødetatene ved Politihøyskolen. Vi har også med Mattis Hamborg, innsatsleder i politiet og Håvard Larsen, paramedic i Vestre Viken. Begge er også TAS-instruktører. I tillegg møter du statssekretær Hans-Petter Aasen i Justis- og beredskapsdepartementetMeld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelindeling:(00:34) - Innledning (02:00) - Bjørn Danielsen (03:53) - Hans-Petter Aasen (06:34) - Mattis Hamborg og Håvard Larsen (08:41) - Fra den spede begynnelsen (14:46) - Hvor stort er behovet for å samhandle (17:30) - Bruker vi nok penger på å øve (21:29) - Hva hindrer nødetatene i å trene mer (24:08) - Nå er det alvor (32:04) - Oppsummering

Debatten om kjønn og kjønnsmangfold er betent, hatkriminalitet mot skeive øker og tilliten til politiet er lav. Hvorfor er det sånn? Anine Kierulf snakker med Dan Bjørke, leder i Oslo Pride og Kai Spurkland, politiadvokat i Oslo politidistrikt og forsker ved Politihøgskolen, om masseskytingen 25. juni, tilliten til politiet, hatytringer mot skeive og hvilket samfunn vi ønsker oss. Podkasten er et opptak fra en Ubehagelig samtale i Domus Bibliotheca 6. november 2023.    

Kan man forby folk å hate? Hvorfor kan man straffes for hatkriminalitet om handlingen ikke var motivert av hat? Hva er forskjellen på hatkriminalitet og det å utøve vold mot en du hater?   Hatkriminalitet er et tema som skaper mye engasjement, debatt og sterke følelser i samfunnet. I denne episoden forklarer Anine Kierulf og Kai Spurkland hvordan man resonnerer rundt slike spørsmål fra et juridisk ståsted. De forklarer hva som gjør hatkriminalitet til et komplisert fagfelt og hvorfor det kan by på vanskelig juss. Sammen med Ingjerd Hansen har Anine og Kai skrevet boka Hatkrim. Med denne boka ønsker de å bidra til større forståelse for hva hatkriminalitet er.  Anine Kierulf er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, og spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Kai Spurkland er politiadvokat i Oslo politidistrikt og forsker ved Politihøgskolen. Ingjerd Hansen er sosiolog og seniorrådgiver på Likestillingssenteret KUN.  Fagbokpodden er laget i samarbeid med Nettavisen. Programleder er Anders Høglund. 

Denne høsten har vi hørt mye fra mediene om hvordan Sverige har mistet kontrollen over gjengkriminaliteten. Det rapporteres om eksplosjoner i fredelige nabolag, om ungdommer som tar betaling for å drepe, og at antallet dødelige skytninger har skutt i været. Kan det samme skje i Norge? Hvordan kan vi motvirke det? I studio stiller Annica Allvin som tar doktorgrad i kriminologi på Politihøgskolen, og politihøgskoleforsker Kai Spurkland som bl.a. sitter i politimesterens operative stab. På telefon fra Sverige stiller strafferettsforsker Gustaf Almkvist fra Uppsala Universitet. 

Den 25. juni i fjor går en mann til angrep med automatvåpen på uskyldige, festglade mennesker i Oslo. To mennesker blir drept, og 21 personer blir skadet. Pride-markeringen dagen etter blir avlyst. Det blir også solidaritetsmarkeringen to dager senere under henvisning til sikkerheten.  Politidirektøren og sjef PST satte straks ned et uavhengig utvalg til å evaluere hendelsen. Og i sommer fikk vi konklusjonene: Angrepet kunne ha vært avverget, og avlysningen av solidaritetsmarkeringen var et brudd på menneskerettighetene. I studio stiller to av medlemmene i evalueringsutvalget for å utdype utvalgets funn. Førsteamanuensis Jacob Ravndal er statsviter og terrorforsker på Politihøgskolen. Christoffer Conrad Eriksen er jusprofessor på Universitetet i Oslo.

Denne ordensmakta - hvor får den egentlig makten sin fra? Hvorfor? Og - ikke minst - hvor mye? Særlig det siste har vært mye diskutert det siste året, i forlengelsen av det som i alle fall for oss maktesløse kan se ut som misbruk av voldsmakt. Spørsmålet om politiets maktbruk er imidlertid aktuelt hele tiden, og ofte langt fra den "skarpe" enden av skalaen. Hva er egentlig makt? Anine har fått med seg sin erfarne og forbilledlig høyttenkende kollega fra Politihøgskolen og OPD, Kai Spurkland, på noen runder Maktmonopol™. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Videoen av pågripelse og vold på Kongsberg sjokkerte de fleste av oss. Det ble tatt ut tiltale for grov kroppskrenkelse og grov uforstand i tjenesten. Rettsaken gikk før sommeren og politibetjenten ble frifunnet. Hvorfor kom tingretten til dette resultatet? Betyr dette at slik atferd fra politiet nå er greit?Ukens gjeste er Morten Holmboe, professor i politivitenskap ved Politihøgskolen. Han forklarer tingrettens dom, hvorfor den har blitt kritisert og hva som vil skje videre. Dommen kan du lese her: TBUS-2023-70496Maglite-saken: Rt-2008-696 Lover og regler vi snakke rom i episoden:Rammene for politiets maktbruk i politiloven § 6PolitiinstruksenNødverge i straffeloven § 18Maktpyramiden er gjengitt i kap 5.3 Maktpyramiden i NOU 2017:9 Politiets bruk av maktmidler Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

En politiinstruktør skulle lære studenter ved Politihøgskolen om blødninger og demonstrerte hvordan man skulle se etter slike blødninger på låret til en kvinnelig student. Etterpå spurte han om hun følte seg voldtatt. Da hun svarte nei, repliserte han: «Da gjorde jeg ikke jobben min godt nok».Er dette straffbare uttalelse og seksuell trakassering? Har det noe å si om ytringene har seksuell motivasjon eller om fornærmede selv opplever det som seksuell trakassering?Høyesterett har sett på saken – og Sindre Granly Meldalen og Merete Smith forteller hva de kom til, og hvilken betydning denne dommen har.Dommen kan du lese her: HR-2023-1063-AJusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

Vi satt oss ned med Lyn-spiller Anna Aahjem etter storkampen deres på Ullevaal Stadion!   Spissen har hatt en utrolig god sesong så langt i 2023. Hvordan føles det nå som brikkene endelig har falt litt på plass? I tillegg snakker vi mer om Lyn, landslag, livet hennes som student på Politihøgskolen - og selvfølgelig om rundene som er spilt siden sist. 

Hvis du drar frem hagla og en person ender opp død – er du skyldig? Når har du drept noen med forsett og når er det uaktsomt – og hvorfor betyr det noe når personen uansett døde som følge av dine handlinger? Hvor langt kan du gå og fortsatt angre – og når fanger det strafferettslige bordet?Ukens gjest er Katrine Holter. Hun er førsteemanuensis på Politihøgskolen og ekspert på strafferett og skyld.Lenker:Haglesaken: HR-2023-469-A Reglene om skyld i straffelovens kapittel 3Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

Jusspodden oppsummerer mai sammen med Eirin Eikefjord (politisk redaktør i Bergens Tidende) og Katrine Holter (førsteemanuensis i strafferett ved Politihøgskolen).Gruppevoldtektssaken i Bergen: Tiltalte og fornærmedes navn I en gruppevoldtekssak i Bergen er spredd for alle vinder på Tiktok og andre sosiale medier. Hvilke konsekvenser har dette – og bør jussen oppdateres?Helge Ingstad-saken: Vaktsjefen på fregatten Helge Ingstad ble dømt til 60 dagers betinget fengselsstraff. Gjør vi én person til syndebukk for systemfeil? Les dommen her: THOD-2022-70086Vaskehjelp-dommen: Høyesterett har i mai slått fastgrov tjenestefeil fra påtalejurist i politiet etter beslutning om inngripende tvangsmidler. Er straff riktig virkemiddel for feil gjort på jobb - og motsatt: Er terskelen for hva som anses – og påtales – som vold mot politiet for lav? Dommen: HR-2023-805-ARusutvalg: Justisdepartementet har nedsatt nytt rusutvalg. Hva skal dette utvalget utrede – og hvorfor blir det kritisert?Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

Elisabeth Myhre Lie er ekspert på kriminalitetsforebygging. Hun er fagansvarlig for videreutdanningen i kriminalitetsforebyggende politiarbeid ved Politihøyskolen og hun har skrevet en doktorgrad om dialogorientert politiarbeid som hun forsvarte i 2022. I avhandlingen studerer hun ulike enheter i politiet som har det til felles at de først og fremst skal jobbe dialogisk og forebyggende heller enn reaktivt og med fokus på tvang og makt. Inspirert av Liv Finstad er hun også opptatt av hvordan politiforskere kan finne sin rolle som politiets "kritiske venn". Elisabeths hjemmeside på PHS.no: Elisabeth Myhre Lie - Politihøgskolen (politihogskolen.no) Programleder og altmuligmann: Thomas Ugelvik (@ugelvik) Intromusikk: Morten Qvenild/@uglalyd

Spesialenheten for politisaker har tiltalt en politibetjent for vold etter at vedkommende slo to unge menn på Kongsberg med knyttnever og batong. Dette er noe vi er vant til å se fra USA – men i Norge? Er dette unntaket som bekrefter regelen, eller skjer politivold oftere enn vi tror? Når er maktbruk legitim og hva er rammene for politiets handlinger? Advokat Frode Sulland og høyskolelektor og politioverbetjent ved Politihøgskolen, Tania Randby Garthus, er gjester i Jusspodden i denne episoden. De forteller om denne og andre saker om politivold i Norge, hva som har gått galt og hva som kan gjøres videre. De svarer også på det store spørsmålet: Kan vi etter det som har skjedd ha tillit til norsk politi? Episoden ble spilt inn tirs 2.5.Lenker:Politiloven § 6Jusspodden sponses av stiftelsenLovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig ogLovdata legger ikke føringer på produksjonen.

Høsten 2022 var første gang Høyesterett vurderte hatprat mot transpersoner. Hvilken betydning får det?Vi har også en ny dom om hatefulle ytringer mot barn. Hva gikk den ut på – og hvorfor er den så kritisert? Er hatprat-paragrafen på ville veier? Og hva bør vi i så fall gjøre?Kai Spurkland entrer studio i denne episoden. Han er politiadvokat, forsker ved Politihøgskolen og ekspert på ytringsfrihet.Kai forteller om det nye forslaget til hatprat-paragraf, utfordringer med den nåværende bestemmelsen og hva som bør skje videre. Vi snakker også om hatprat mot folk med funksjonsnedsettelser. Hvorfor er det så få saker og hva kan man gjøre med hatefulle ytringer mot denne gruppen?Hør mer om hatprat og hatkriminalitet i episode 19 (rasistiske ytringer) og 114 (hatkriminalitet) Hatprat-paragrafen er straffeloven § 185. Vi snakker også om straffelovens § 186 om diskriminering og hensynsløs atferd i §266 Høyesterettsdommer vi snakker om:Jessheim stasjon (barn): HR-2022-1707-A Kjønnsidentitet: HR-2022-1843-A Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

Tortur som virkemiddel under politiavhør i Norge hører fortiden til. Men har noen avhør i nyere tid likevel vært så tøffe at de må anses som tortur? Hør om gode og mindre gode avhørsmetoder, og vitenskapen bak.  Politioverbetjent og forsker ved Politihøgskolen Asbjørn Rachlew deltar sammen med prosjektleder ved Norsk senter for menneskerettigheter Knut Asplund. Programleder er Jorunn Kanestrøm.

Nina Sunde er politioverbetjent og forsker ved Politihøgskolen med doktorgrad i kriminologi fra 2022. Doktorgradsarbeidet hennes handlet om digitale bevis og om hvordan dataetterforskere arbeider med store datafiler på jakt etter bevis i straffesaker. Dette er et arbeid som hun også tidligere har drevet med selv, som etterforsker, og som hun underviser nye etterforskerspirer i på politihøyskolen. Hun er derfor også opptatt av kriminologifagets muligheter som praktisk virksomhet og av noe som kanskje kan kalles anvendt kriminologi. Ninas artikkel som vi snakker om i episoden finner du her: A hierarchy of expert performance (HEP) applied to digital forensics: Reliability and biasability in digital forensics decision making - ScienceDirect Ninas hjemmeside på PHS: Nina Sunde - Politihøgskolen (politihogskolen.no) Programleder og altmuligmann: Thomas Ugelvik (@ugelvik) Intromusikk: Morten Qvenild/@uglalyd

I en splitter ny granskningsrapport får politiet ramsalt kritikk for mangeårig samrøre med den private interesseorganisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Jeg har fått med lederen for Rolleforståelsesutvalget, professor Anne-Mette Magnussen, som gir sitt første dybdeintervju om granskningsarbeidet i første del av episoden. I andre del har jeg fått med to kolleger fra Politihøgskolen: Birgitte Ellefsen er historiker og førsteamanuensis i politivitenskap. Hun har bistått utvalget med en egen medieanalyse om politiet og NNPF. Førsteamanuensis Gunnar Thomassen har bakgrunn som statsviter, og har forsket mye på politikorrupsjon og tillit til politiet.

Hva er egentlig HR sitt ansvar i forhold til HMS-arbeidet i virksomheten? Mange på HR er rett og slett usikker på dette med HMS, hva som er arbeidsgiver sine plikter i forhold til helse, miljø og sikkerhet og hva som er HR sitt ansvar i dette arbeidet. I denne episoden forsøker vi å rydde opp i begrepene og samtidig tydeliggjøre hva det innebærer å jobbe med HMS på en arbeidsplass. Du får også helt konkrete tips til HMS-arbeidet i virksomheten.  Ukens gjest er Karine Einang i Einang Safety. Karine har en svært variert bakgrunn, hun har bl.a. jobbet som brannsjef og som HR-leder. Hun har en bachelor i Risk Management, er utdannet HMS-ingeniør og branningeniør, og har med påfølgende studier i beredskapsledelse, samt utdanning fra Norges Brannskole og Politihøgskolen.   Karine er glad i å skrive, og er forfatter av boken «Hjelp, jeg har blitt sjef!», samt medforfatter i bestselgeren «The recipe for success» sammen med USA sin nr. 1 suksess-coach Jack Canfield.  Karine jobber i  Einang Safety Consult AS, og har som mål å bidra til at de hun møter på sin vei skal ha en trygg og kjekk dag på jobben. Følg henne gjerne på LinkedIn for inspirerende tips til hvordan skape et godt og trygt arbeidsmiljø.

Når man gjør noe ulovlig og får bot, skal det også ilegges en subsidiær fengselsstraff. Men bare på visse vilkår. Nå viser det seg at en rekke folk har måttet sone uten at de vilkårene er oppfylt. De har altså vært fengslet uten hjemmel, fordi de ikke kunne betale for seg. Anine får assosiasjoner til fortvilt gjeldsfengslede i Dickens tåketunge Londongater. Politihøgskoleprofessor Morten Holmboe gir en noe mer dekkende forklaring av denne mini-NAV-skandalen, og avslører overraskende at han egentlig er James Bond. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi tenker på barn som sårbare og uskyldige. Tanken på at barn kan gjøre grufulle handlinger er vanskelig å ta inn over seg og akseptere. Men det skjer. Eller så kan de bli mistenkt for det. I Silje-saken ble en liten jente drept, og flere små gutter pekt ut som mordere. Dette skulle senere bli en stor rettsskandale, som har blitt gjenopptatt – og snart kommer resultatet av den nye undersøkelsen.Blir rettsikkerheten til mistenkte barn ivaretatt i Norge?Asbjørn Rachlew er politioverbetjent og ekspert på avhørsteknikk. Han er også forsker på Senter for menneskerettigheter ved UiO og lærer på Politihøgskolen. Rachlew forteller i denne episoden om Silje-saken og andre saker hvor barn har blitt utsatt for ulovlige politimetoder. I tillegg får vi vite om arbeidet med å styrke rettssikkerheten til mistenkte barn og nye regler om avhør av mistenkte barn som er på trappene.Silje-saken var ferdig etterforsket og lå til vurdering hos statsadvokaten. Etter nye tips i midten av november har saken blitt sendt tilbake for ytterligere etterforskning.Merknad: Retningslinjene som utarbeides om avhør av mistenkte barn gjelder også for politiets avhør av andre sårbare grupper, for eksempel mistenkte med kognitive funksjonsnedsettelser.»Hør mer om avhør, manipulasjon, bekreftelsesfeller og Tengs-saken i episode 70 og avhør av terrorister i episode 85.

Tingrettsdommer og forfatter Aina M. Ertzeid snakker med Runa om endringene i straffeprosessloven, og hva de betyr for dommerne og deres straffesaksbehandling. For noen måneder siden publiserte vi tre episoder fra Politihøgskolen om samme tema. Denne episoden er et supplement til dem, og har et tydeligere dommerperspektiv.

Undersøkelser viser at minoritetsungdom oftere blir stoppet i politikontroller. Hvorfor blir de det? Er det lov med stop and search i Norge? Og aller viktigst – hva kan vi gjøre med etnisk profilering og at noen grupper blir overkontrollert?Oslo skal nå teste ut kvitteringsordning. Kan det løse utfordringene? Randi Solhjell og Manjeet Singh er på besøk i studio! Randi har forsket masse på minoritetsungdoms møte med politiet og sittet i en arbeidsgruppe som har jobbet med kvitteringsordning i Oslo. Singh jobber på Politihøgskolen og har skrevet master om minoritetsungdoms tillit til politiet. De forteller om utfordringene, hva som kan være årsaken til det og hva som kan være mulige løsninger i denne episoden av Jusspodden. Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

Helt unge narkotikalovbrytere blir sjeldnere registrert med nye lovbrudd når de får helse- og sosialfaglig oppfølging i stedet for bøter. Samtidig opplever de oppfølgingen som inngripende og langvarig. Støtte fra foresatte betyr mye for rehabilitering, forteller forsker Thomas A. Sandøy. Han har skrevet doktorgradsavhandling ved Det juridiske fakultet om straff og hjelp i narkotikasaker for ungdom. Hør Sandøy i dialog med professor Morten Holmboe fra Politihøgskolen. Programleder er Jorunn Kanestrøm.

Det er mye å si om avhørene av de tre små barna på 4, 5 og 6 år som «tilstod» å ha forårsaket 5 år gamle Siljes død. Tilståelsene kan meget vel være falske, mener avhørsekspert Asbjørn Rachlew fra Politihøgskolen. Dette er tema i første del av dagens episode, hvor vi også snakker om hvor saken står i dag. I andre del av episoden har jeg med Sigrid Buseth, etterforskningsleder i Kripos, som har studert hva mistenkte barn mer generelt forstår av sine rettigheter i en avhørssituasjon. Lenke til Rachlews rapport: Avhør av mistenkte barn: Silje-saken - en kritisk analyseLenke til Buseths masteroppgave: En studie av 15 år gamle barn og deres forståelse av mistenktes rettigheter i politiavhørPodkasten er sponset av Karnov juridisk forlag.

Podkasten i tre episoder er utviklet av Politihøgskolen og har til formål og gi alle som behandler straffesaker kjennskap og forståelse for lovendringene knyttet til god saksforberedelse og aktiv dommerstyring. Podkasten inngår i et prosjekt «Straffeprosesslov 2022» i regi av Politidirektoratet. Dette er episode 2 av 3.

Podkasten i tre episoder er utviklet av Politihøgskolen og har til formål og gi alle som behandler straffesaker kjennskap og forståelse for lovendringene knyttet til god saksforberedelse og aktiv dommerstyring. Podkasten inngår i et prosjekt «Straffeprosesslov 2022» i regi av Politidirektoratet. Dette er episode 1 av 3.

Podkasten i tre episoder er utviklet av Politihøgskolen og har til formål og gi alle som behandler straffesaker kjennskap og forståelse for lovendringene knyttet til god saksforberedelse og aktiv dommerstyring. Podkasten inngår i et prosjekt «Straffeprosesslov 2022» i regi av Politidirektoratet. Dette er episode 3 av 3.

I vinter sendte NRK Brennpunkt en dokumentar som sjokkerte mange TV-seere. «Drapet i akebakken» handler om en sak fra 1994 der tre små barn på henholdsvis 4, 5 og 6 år fikk skylden for å ha forårsaket døden til 5 år gamle Silje Marie Redergård. Ved hjelp av forskere settes det store spørsmålstegn ved politiets etterforskning. Nå har etterforskningen av den gamle saken blitt gjenopptatt, og dokumentaren er tildelt SKUP-diplom. Jeg har fått med Harald Eraker, en av gravejournalistene bak dokumentaren, og politioverbetjent og forsker ved Politihøgskolen, Asbjørn Rachlew. Rachlew har nylig utarbeidet en kritisk rapport om etterforskningen av saken for Riksadvokaten. I neste episode går vi mer i dybden på temaet avhør av barn, også da med utgangspunkt i Silje-saken. Lenke til Rachlews rapport: Avhør av mistenkte barn: Silje-saken - en kritisk analysePodkasten er sponset av Karnov juridisk forlag.

Eksperter mener at ansvarsfordelingen mellom politi og forsvar i krig er for uklar, og at dette er en beredskapsutfordring som lovgiver bør rydde opp i. For hva skal politiet gjøre hvis fremmede makter – mot formodning – skulle angripe Norge? Skal de bistå forsvaret? Med hva da? Og hva skal politiet gjøre hvis fremmede makter lykkes i å okkupere Norge, og politiet blir underlagt okkupantens kommando? I studio stiller Kai Spurkland som er politiadvokat og forsker på Politihøgskolen med ekspertise innen beredskap, og Magnus Håkenstad som er historiker og forsker på Forsvarets høgskole.Podkasten er sponset av Karnov juridisk forlag.

Jan har besøkt Politihøgskolen og ble slått i bakken av hvor sexy alle var. Han har også fått et brev fra den største kjendisen hittil, noe som hjalp han på en overraskende måte. Einar har til sin store overraskelse fått hånd-, fot- og munnsyke, arrangert barnebursdag og er i lykkerus over at en viss spiller er tilbake i Premier League.Produsert av Martin Oftedal, PLAN-B See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I første del av episoden snakker jeg med journalist og podkast-produsent Svein Tore Bergestuen om den siste utviklingen i etterforskningen av Baneheia-saken og pressens dekning av saken den gang og i dag. I annen del av episoden har jeg fått med «friend of the pod», Morten Holmboe, som er professor i politivitenskap på Politihøgskolen. Han skal hjelpe oss å forstå hva som rettslig sett er de mulige veiene videre i saken.Baneheia-saken var også tema i episode 4 og 5 av «Rett og Slett».Lenke til den omtalte debatten på SKUP-konferansen: Baneheia-debatt - YouTubePodkasten er sponset av Karnov juridisk forlag.

Kjersti Lohne er professor i kriminologi ved universitetet i Oslo. Tidligere har hun blant annet vært ansatt ved Politihøyskolen og ved fredsforskningsinstituttet PRIO, og hun er nestleder for Akademiet for yngre forskere. Doktoravhandlingen hennes om den internasjonale straffedomstolen fra 2015 er en tverrfaglig blanding av perspektiver fra kriminologi, rettssosiologi, internasjonal rett og politisk sosiologi. Den tar opp hva som skjer når fenomener som straff og rettferdighet går fra å være knyttet til nasjonalstaten til å bli transnasjonale størrelser. Dette er temaer hun nå skal videreføre i et nytt forskningsprosjekt om rettsstatsbygging og eksport av nordiske straffeverdier. Kjerstis personside: Kjersti Lohne - Institutt for kriminologi og rettssosiologi (uio.no) Kjersti er også på twitter @kjerstilohne Artikkelen vi snakker om i episoden: Observing Justice at Guantánamo Bay: Human Rights NGOs and Trial Monitoring at the US Military Commissions | SpringerLink Programleder og altmuligmann: Thomas Ugelvik (@ugelvik) Intromusikk: Morten Qvenild/Ugla lyd

Akademisk ytringsfrihet er en forutsetning for kunnskapssamfunnet og rettsstaten vår. I studio har jeg med leder av det offentlige utvalget som har utredet akademisk ytringsfrihet, førsteamanuensis Anine Kierulf fra UiO, og professor Morten Holmboe fra Politihøgskolen. Vi snakker bl.a. om Tyskervits-saken, politisk styring av forskning og forholdet mellom ytringsfrihet generelt og akademisk ytringsfrihet spesielt.Podkasten er sponset av Karnov juridisk forlag.

Kierulf-utvalget har nylig levert sin rapport om akademisk ytringsfrihet. «Rett og slett» tar opp dette temaet i denne og neste episode. I studio stiller utvalgets leder, Anine Kierulf, som er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved UiO, og professor i politivitenskap Morten Holmboe fra Politihøgskolen, som i flere år har engasjert seg i den offentlige debatt om akademisk ytringsfrihet. Lenke til rapporten: NOU 2022: 2. Akademisk ytringsfrihet – God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag Podkasten er sponset av Karnov juridisk forlag.

Nina Jon er førsteamanuensis og studieleder ved Politihøgskolen. Doktorgraden hennes fra 2006 handlet om Foldin verneskole som på 1950 og 60-tallet var en institusjon hvor gutter med såkalte tilpasningsvansker ble sendt for å lære seg å oppføre seg innenfor tidens normer. Nina viser i avhandlingen hvordan mye av dette handlet om å forsøke å lære dem bedre måter å være gutt eller mann på, altså å gi dem nye maskulinitetsidealer. Kort sagt måtte de lære seg å være skikkelige gutter, både med trykk på skikkelig og på gutt. Interessen for kjønnsforskning har Nina videreført. I dag forsker hun blant annet på rekrutteringen av kvinner til politiet, på kvinners plass i politiet, og på hvordan og i hvilken grad kvinnerollen og politirollen lar seg forene. Ninas artikkel som vi snakker om i episoden, finner du her: Still the Exception? Challenging Ideas of Gender in Norwegian Policing | The British Journal of Criminology | Oxford Academic (oup.com) Ninas personside på phs.no: Nina Jon - Politihøgskolen (politihogskolen.no) Programleder og altmuligmann: Thomas Ugelvik (@ugelvik) Musikk: Morten Qvenild/Ugla lyd

Helene Oppen Ingebrigtsen Gundhus er professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo og professor II i politivitenskap ved Politihøgskolen. Ved årsskiftet tok hun over det som må sies å være kriminologinorges viktigste jobb, da hun ble instituttleder for institutt for kriminologi og rettssosiologi i Oslo. Forskningen til Helene handler i stor grad om politiet og ulike sider av politiets virksomhet. Hun har forsket på blant annet SLT-samarbeid og kriminalitetsforebygging, politiets bruk av teknologi, politiarbeid og globalisering og på nærpolitireformen. Helenes artikkel som vi snakker om i episoden finner du her: From discretion to standardization: Digitalization of the police organization - Helene OI Gundhus, Niri Talberg, Christin T Wathne, 2021 (sagepub.com) Programleder: Thomas Ugelvik (@ugelvik) Intromusikk: Morten Qvenild/Ugla lyd

Mobiltelefonene overvåker oss, og myndighetene drar nytte av det i etterforskningen avstraffesaker. Bertheussen-saken og bruk av elektroniske bevis er tema i denne episodenmed advokat Mette Yvonne Larsen og jusprofessor Inger Marie Sunde fra Politihøgskolen. Ergevinsten ved oppklaring av kriminalitet verdt det i et lengre perspektiv? Har Datatilsynet nokoppmerksomhet om politiets brede adgang til å beslaglegge mobiltelefoner? Og kunne LailaBertheussen blitt dømt om saken skjedde for 15 år siden?

Hvilke forbrytelser velger vi å straffe? Og hvor mye straff er rimelig? Hvor sikker kan vi være på at vi straffer riktig person? Gjest: Kathrine Holter, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Politihøgskolen

Man har med seg noe ekstra som menneske når man har beina i to kulturer. Utover den rene formelle kompetansen, som språkkunnskap, finnes det også en skjult kunnskap som vår gjest har jobbet med å gjøre eksplisitt. Hun arbeider med mangfold ved Politihøgskolen, hvor de har gjort en omfattende kartlegging av hva som gjør et menneske egnet til å jobbe som politi.

Nicolay B. Johansen – også kjent som Nico – har doktorgrad i kriminologi fra Universitetet i Oslo fra 2008 om sosial kontroll i byer. Han har jobbet med kriminologisk og sosiologisk teori, med normer og normbrudd i rusmiljøet og med det som har fått navnet «krimmigrasjonskontroll». I tillegg til Universitetet i Oslo har han arbeidet ved andre akademiske institusjoner som Universitetet i Aalborg, OsloMet og Politihøyskolen. Han var primus motor for Skyggeutvalget, et selvoppnevnt utvalg som tok på seg å være et alternativ til det myndighetsoppnevnte rusreformutvalget. Han jobber for tiden med å skrive bok om erfaringene med Skyggeutvalget. Han er også involvert i oppstarten av en ny stiftelse ved navn ModusA, som har som formål å fremme kunnskap om velferdspolitiske temaer og praksiser, og da særlig temaer som har med rus-, sosial-, og kriminalpolitikk å gjøre. I tillegg til alt dette er han også en svært aktiv samfunnsdebattant. Nylig publiserte Nico en artikkel i Tidsskrift for samfunnsforskning hvor han retter nokså skarp kritikk mot den norske kriminologiske fagtradisjonen og særlig den kritiske kriminologien som vokste frem på 1970-tallet. Kritikken handler blant annet om et brudd med akademisk kultur og mangelen på gode faglige møteplasser. Nico kan nås på nicolay.b.johansen@modusa.no og @NicoBJo Skyggeutvalget kan du lese mer om her: Skyggeutvalget – Rapporten som skal sette Rusreformutvalget i skyggen (wordpress.com) Artikkelen vi snakker om finner du her: Bruddet med samfunnskontrakten - Nr 02 - 2021 - Tidsskrift for samfunnsforskning - Idunn Programleder: Thomas Ugelvik (@ugelvik), hjemmeside: Thomas Ugelvik - Department of Criminology and Sociology of Law (uio.no) Intromusikk: Morten Qvenild/Ugla lyd

Nina Skarpenes er rektor ved Politihøgskolen. Hvordan leder hun skolen, og hva kreves av ledere i Politiet i dag? Hvordan reagerte hun på uønsket seksuell adferd blant elever og lærere? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mange jublet da den norske valgkampanjen i FN ga Norge en plass i Sikkerhetsrådet. I januar er det vår tur – for femte gang – til å ta plass rundt hestesko-bordet i FN-bygningen. Men hva er egentlig poenget? Hvorfor ville regjeringen og kronprinsen så gjerne at vi skulle få den plassen? Skal vi bare flotte oss på den internasjonale scenen eller får vi faktisk gjort noe? Vi skal også gjennomføre et tankeeksprement: Hva skjer om vetomaktene i Sikkerhetsrådet blir fratatt vetoretten? Alle disse svarene får du fra NUPI-forskerne Kari Osland, Niels Nagelhus Schia og journalist og forfatter Tove Gravdal. Ann-Kristin Kvilekval fra Politihøgskolen kommer også for å fortelle om da hun ble sendt på FN-oppdrag alene i jungelen til et land hun ikke visste hvor lå på kartet. Hun skal også forklare hvorfor det er så viktig at kvinner er en del av FNs fredsoperasjoner. Deltakere: Kari Osland, seniorforsker, NUPI Niels Nagelhus Schia, seniorforsker, NUPI Ann-Kristin Kvilekval, politioverbetjent, faglig ansvarlig for internasjonal krisehåndtering; Politihøgskolen Programleder: Therese Leine, kommunikasjonsrådgiver i NUPI Produsent: Millimedia

Trond Kyrre Simensen fra Politihøgskolen hadde på konferansen om fleksibel opplæring  et innlegg der han tok for seg casebasert læring og hvordan man kan gjøre utdanning praksisnær, og der han viste hvordan de gikk fram for å lage casen, og der han fortalte litt om erfaringen med bruk av casebasert undervisning. I denne podkast-episoden forteller Simensen om hva slags caser de utvikler og hvordan studentene tar imot denne type undervisning. Han deler også tanker med oss om hvorfor denne metoden er relevant for andre studier. Intervjuer fra Kompetanse Norge er Karoline Tellum-Djarraya, seksjonsleder i seksjon for fleksibel læring.

I 1995 gikk Ronny René Nielsen ut av Politihøgskolen i Oslo. 13 år senere lever han som tung rusmisbruker i Bergen. De siste ni årene har han vært rusfri, tatt en mastergrad og brukt sin erfaring til å jobbe med rusforebygging og behandling. 

I USA ser vi nå politi som bruker voldsom styrke og harde maktmidler. Hva skal til for å forvalte makten som politi på en god måte? Med Aftenposten-kommentator Therese Sollien og Heidi Sørum, studieleder ved Politihøgskolen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Trond Larsen er en pensjonert politimann, som tidligere har jobbet med utvelgelse og testing av tjenestehunder ved Politihøyskolen i 15 år. Han har testet ca. 2000 hunder. I dette intervjuet snakker vi både om mentaltesting av politihunder, sivile hunder og valpetester.

Vi blir her litt kjent med Siw Thokle og hennes bakgrunn, videre forteller hun kort om Politihøgskolen og avdelingen som kontekst. Mest vekt er lagt på hennes lederskap, synspunkter og prioriteringer samt hva hun har lært om lederskap.

Jo Nesbø gjester Litteraturhuset Fredrikstad for å snakke om Kniv – den tolvte Harry Hole-krimmen.Harry Hole har mistet alt. Han har begynt å drikke igjen, Rakel har kastet ham ut, han har mistet jobben på Politihøgskolen, men får, som avdanket legende, aller nådigst jobbe som papirflytter på Politihuset. Når han tror det ikke er mer å tape, starter han en ensom jakt på en gammel fiende. Harry stilles overfor to valg: å gå under med en gang. Eller å reise seg og gå under senere. Kan hevntørsten redde Harry?Jo Nesbø er en av verdens fremste krimforfattere. Bøkene hans er solgt i over 40 millioner eksemplarer, og er oversatt til mer enn 50 språk. Siden debuten med Flaggermusmannen i 1997 har Jo Nesbø høstet begeistring hos lesere og anmeldere verden over med romanene om etterforskeren Harry Hole. Serien teller foreløpig 12 bøker, hvor Kniv fra 2019 er den nyeste. Forfatteren har mottatt en rekke priser, deriblant Riverton-prisen, Glassnøkkelen og Bokhandlerprisen, og vært nominert til den presitsjetunge Edgar-prisen og den birtiske CWA (Dagger)-prisen. Nesbø har også hatt stor norsk og internasjonal suksess med de frittstående romanene Hodejegerne (2008), Sønnen (2014), Blod på snø og Mere blod (2015), og med de fem barnebøkene om Doktor Proktor.Lene Julsen er journalist og skribent fra Sarpsborg. Hun har jobbet i Fredriksstad Blad og Sarpsborg Arbeiderblad og utgitt boken Naturmannen og jeg. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva var det som skjedde på Bogerud i Oslo da ungdom og politiet møtte hverandre? Politiet så et aggressivt slagsmål. Ungdommene selv bestrider politiets versjon. Hva blir riktig å gjøre allerede i de første minuttene av et møte mellom politi og unge - og hva blir absolutt feil? Med Randi Solhjell, forsker ved Politihøgskolen og politioverbetjent Masood

Politi, arbeid, kriminalitet, endret, kriminologi, unntakstilstand, trusselnivå, offentliggjøring, tillit til politiet, omorganisering, ny politi-direktør, hverdagspolitiet, utøve myndighet, lovendring, smutthullsetikk, Øyvind Kvalnes, Politihøgskolen, kollega-læring, lære av politi i utlandet (saudi arabia), politifolk farligere hverdag, kontroll over situasjonen, begrense skade, desentralsering etter en sentralisering, få år, ny glanstid for politietaten

Hva er egentlig kryptovaluta? Og hva sier det om de angivelige kidnapperne i forsvinningssaken i Lørenskog at de spesifikt har valg kryptovalutaen Monero?I dagens episode møter du Aftenpostens teknologijournalist Per Kristian Bjørkeng og professor Inger Marie Sunde ved Politihøgskolen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Panelsamtale om årets fredsprisvinnere, Denis Mukwege og Nadia Murad. I panelet sitter: Lisa Sivertsen, fung.gen.sekr. Kirkens Nødhjelp, Randi Solhjell, forsker, Politihøyskolen i Oslo, Eivor Lægreid, Klinisk terapeut, A-Hus, og historiker Asle Sveen. Samtalen ledes av Stig Arild Pettersen fra utenrikspodcasten Du verden!

Velkommen til studiepodden 6! Vi har besøk i studio av en tidligere elev ved Politihøgskolen.Han forteller at han «alltid» har hatt et ønske om å bli politi, så valget av videre utdanning var enkelt.Vi er nysgjerrige på flere ting og spør blant annet: hva var grunnen til at han valgte akkurat denne yrkesretningen, hvilke opptakskrav har Politihøgskolen, og ikke minst – hvilke andre yrkesmuligheter finnes det innenfor politiet?Han råder andre som vil inn på Politihøgskolen å være bevisst sin motivasjon for studiet, ha et indre driv, en sterk psyke og en god porsjon tålmodighet. I dag utdannes det nemlig lang flere politifolk enn antall utlyste stillinger og konkurransen om jobbene er derfor stor.Når det er sagt er vår gjest en optimist. Han har ingen plan B – det er politi han vil være og han tror på at det ordner seg med plan A!Vi heier på han og satser på å se ham i uniform om kort tid!«Tune in» med oss i studiepod 6 og få tips, inspirasjon og kunnskap som kan hjelpe deg videre på reisen! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Undersøkelser viser at vi her i norden har et godt forhold til politiet, og at tilliten er svært robust. Mer dramatiske hendelser kan imidlertid svekke denne tilliten, noe som for eksempel var tilfellet i 2011 etter terroren i regjeringskvartalet og på Utøya, og etter Monika-skandalen i 2015. Senere undersøkelser viste likevel at folks tiltro til politiet igjen steg og stabiliserte seg på et relativt høyt nivå. Men hvor mange skandaler kan politiet egentlig tåle før fallet i tillit blir permanent? Mandag 18. september 2017 ble politimannen Eirik Jensen dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon. Denne saken mangler sidestykke i norsk rettshistorie. Hvilken betydning Eirik Jensen- saken få for tilliten til det norske politiet? Vi hadde besøk av Gunnar Thomassen i studio, førsteamanuensis ved Politihøgskolen i Oslo.

Edward Snowdens avsløringer har satt i gang en stor, internasjonal debatt om overvåking. Både i USA og i resten av verden trappes overvåkingen av befolkningen opp som en del av kampen mot terror. Også her hjemme har det blitt vedtatt og foreslått en rekke tiltak som gir myndighetene større fullmakter til å gripe inn vårt privatliv. Men hvor mye frihet må vi gi fra oss for å være trygge? Og hvilke konsekvenser har økt overvåking for ytringsfrihet og demokrati? Hvor går egentlig grensen mellom legitim, statlig innblanding og menneskerettighetsbrudd? I samarbeid med Amnesty ønsket vi velkommen til paneldiskusjon om overvåking og menneskerettigheter. Joshua Franco, etterforsker for teknologi og menneskerettigheter, Amnesty International, innledet (på engelsk) I panelet satt: Inger Marie Sunde, professor ved Politihøgskolen og medlem av Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene (EOS-utvalget). Ina Lindahl Nyrud, medierettsadvokat, Norsk Journalistlag. Jostein Hole Kobbeltvedt, daglig leder, Raftostiftelsen Moderator var Gerald Kador Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty.

− Det er mange som har grudd seg til jobbsøking helt siden vi starta på skolen. Fredrik Svendby Engen (27) sitter på en kafé i Oslo. Det er fire måneder siden han gikk ut av Politihøgskolen med et vitnemål i hånda. Et godt vitnemål, faktisk. Nå er han endelig politi, i likhet med 604 andre han studerte sammen med. I august var det bare 23 av hans tidligere studievenner som hadde fått fast jobb. Over 400 sto helt uten arbeid – og Fredrik er fortsatt en av dem. Politiutdannelsen er en av landets mest populære: 1898 søkte seg til høgskolen denne våren. Det er ny rekord. Hva er egentlig grunnen til at så mange har lyst til å bli en del av lovens lange arm? Og hvor lang tid tar det å få jobb etter endt utdanning? En dokumentar av Nora Brønseth.

− Det er mange som har grudd seg til jobbsøking helt siden vi starta på skolen. Fredrik Svendby Engen (27) sitter på en kafé i Oslo. Det er fire måneder siden han gikk ut av Politihøgskolen med et vitnemål i hånda. Et godt vitnemål, faktisk. Nå er han endelig politi, i likhet med 604 andre han studerte sammen med. I august var det bare 23 av hans tidligere studievenner som hadde fått fast jobb. Over 400 sto helt uten arbeid – og Fredrik er fortsatt en av dem. Politiutdannelsen er en av landets mest populære: 1898 søkte seg til høgskolen denne våren. Det er ny rekord. Hva er egentlig grunnen til at så mange har lyst til å bli en del av lovens lange arm? Og hvor lang tid tar det å få jobb etter endt utdanning? En dokumentar av Nora Brønseth.

Borgerverngruppa "Odins soldater" har fått mye oppmerksomhet de siste ukene. Og de møter motstand fra både fra politikere og politi. Men hvorfor er det galt å ville beskytte medborgere mot overgrep og kriminalitet? mv: Tore Bjørgo, professor ved Politihøgskolen og leder for Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo, Kai Inge Spurkland, politiadvokat og doktorgradsstipendiat ved Politihøgskolen, og Gro Gløtvold, innbygger som var med å danne borgervernlignende gruppe i Drevsjø i Hedmark i 2013. Programleder: Ellen Wesche Guttormsen

4. februar deler Press ut årets gullbarbie, der Dagbladet, Proteinfabrikken og Brun og Blid er nominert. Leder for Press, Karoline Steen Nylander, forteller hvorfor en slik pris er viktig, hvordan en nominasjonsprosess fungerer, og hva som gjør at de tre utvalgte fortjener oppmerksomheten. Det snakkes gjerne om jenter og kroppspress, men hva med gutter? Ole Bredesen Nordfjell fra Reform forteller om undersøkelser blant gutter på videregående, og deler tanker om det maskuline idealet. Bjørn Bratland fra Politihøgskolen er aktuell med boken "Fortellinger om doping og kroppskultur", og bidrar med refleksjoner rundt doping og kropp.

Hvem er det som snyter på skatten, råkjører, lager kvalm på fotballtribunene, stjeler, slåss og voldtar? Er det skoletapere, innvandrere, eller samfunnets undertrykte? NEI, hvorfor peker ingen på den helt åpenbare fellesnevneren? DE ER MENN! ALLTID MENN! sies det i en svensk kronikk, som har fått det til å koke over for mange! Men HVORFOR er menn mer kriminelle enn kvinner? mv: Ragnhild Bjørnebekk, voldsforsker Politihøgskolen, psykolog og kriminolog Vibeke Ottesen, og psykiater Dag Furuholmen. Programleder: Ellen Wesche Guttormsen.

22-30 april skal det velges to representanter til Universitetsstyret. I den forbindelse hadde vi med oss i studio i dag, Magnus Nygaard som stiller sammen med Marie Kalvehagen, og Thea Sofie Grastveit som stiller sammen med Lars Arne Nilssen. Styret ved Høgskolen i Bergen har tilbudt Christian Fotland stillingen som ny høgskoledirektør fra 1. September. Vi fikk høre fra han i sendingen i dag. 100 nye uteksaminerte politistudenter står uten jobb, det til tross for FrPs Anders Anundsens lovnader til politiet om flere offentlig tjenestemenn i gatene. Runar Kvernen fra Politihøyskolen var ikke altfor bekymret for utviklingen Ukens programledere: Oda Ølstadløkken og Martine Haugen.

Narkotika er et samfunnsproblem som finnes over hele verden. Vil problemet bli løst ved å avkriminalisere narkotiske stoffer? Aleksander Losnegård har snakket med Paul Larsson, professor ved Forskningsavdelingen på Politihøgskolen i Oslo, om narkotikatendenser og hvordan politiet jobber for å bekjempe narkotikakriminalitet. Amalie Henriksen har snakket med leder av unge Venstre og leder i KRFU for å se på argumenter for og imot legalisering av cannabis. Ukens kommentar kommer fra Kasper Valestrand som snakker om Lance Armstrong og doping. I studio sitter Ingvild Lohne, Torstein Bøe og Daniel Instebø.

Riktig god morgon! Vi skriv tysdag 10 februar, og dagens utgåve av Nyheitsmorgon kan mellom anna by på desse sakene: ** Norsk utdanning må bli betre for å gjera Noreg meir produktivt, det meiner Produktivitetskommisjonen, som legg fram sin rapport i dag. ** For snever etterforsking og tunnellsyn er eit generelt problem i norsk politi, seier forskar Ivar Fahsing på Politihøgskulen. Han etterlyser planar for å unngå at etterforskarane heng seg opp i éin teori. ** Om litt skal vi høyra at dette blir tidenes konsertvår for norske artistar i utlandet. I studio i dag: Silje Sande

* Norske elever gjør det dårligere i matematikk enn for tre år siden. - Resultatene av PISA-undersøkelsene er alvorlige, sier kunnskapsministeren. - Politikerne misbruker undersøkelsen. Dette er ikke en IQ-test mellom landene sier professor. * Mange voldtektssaker blir liggende for lenge uten skikkelig etterforskning. Riksadvokaten innskjerper rutinene . * Politistudenter vil heller ha mer våpentrening enn å lese samfunnsfag. Det vil være et skritt i feil retning mener ledelsen ved Politihøgskolen. * Vi skal også bli kjent med Abu som i kveld debuterer med talkshow om tabuer.

Det är den största riktade satsningen regeringen gjort mot ungdomsbrottslighet på många år - Sociala insatsgrupper för unga kriminella. När pilotprojektet avslutades förra hösten talades det om "remarkabla resultat" och att "nästan alla har ändrat sin livsstil". Kaliber har gått tillbaka och granskat vad projektet egentligen resulterade i. Det är den största riktade regeringssatsningen mot ungdomsbrottslighet på många år. Projektet med sociala insatsgrupper har framställts som en succé. Kaliber granskar och finner felaktiga siffror, bristfällig utvärdering – och tveksamma slutsatser.    – Känner du igen Fredrik här? – Du var i bibilioteket… – ”Bad boys, bad boys”… ”polis, polis, potatisgris”… – Snälla, du ska ju sjunga ”Ett, ett två – farbror blå, vad händer då” – 112 Aina ju, säger Fredrik Malm. Fredrik Malm är polis i området Vivalla i Örebro – ett av ställena som var med i försöket med sociala insatsgrupper – och ”på pappret ett problemområde”, säger han. I ett hörn av Vivalla centrum öppnade ett lokalt poliskontor för några år sen. – Jobbar man lokalt så är man inte bara polis – utan de säger mitt namn. För att kunna påverka måste man har relationer. Det räcker inte med uniformen för att få respekt, man måste visa vem man är. – I början kunde de få skit när jag gick runt i uniform och hälsade. Alla i sällskapet kanske inte pratade svenska,  – ”vad pratar de om, golar han eller?”.   Vi flyttar oss bakåt i tiden, till hösten 2012. Det är presskonferens på Rosenbad i Stockholm. Två ministrar, rikspolischefen och höga tjänstemän står på podiet inför församlade media. Beatrice Ask, justitieministern, inleder: – …ett arbete med det som vi kallar för sociala insatsgrupper, som handlar om konkreta insatser visavi ungdomar som riskerar rekryteras till kriminella nätverk eller har svårt att ta sig ur kriminella gäng. Men låt oss backa bandet ännu lite till. I Kaliber förra veckan kunde du höra om hur unga från runt 11-årsåldern utnyttjas för att göra äldre kriminellas grovjobb som stjäla, hota, förvara skjutvapen och stora mängder narkotika. Vår granskning visade att de så kallade ”springpojkarna” utgör en rekryteringsbas för kriminella nätverk – och att fenomenet är spritt i stora delar av landet. Och för att försöka hejda utvecklingen med kriminella gäng tillsatte regeringen en utredning som skulle föreslå åtgärder för att strypa rekryteringen. 5000 unga i Sverige – riskerar rekryteras till kriminella nätverk. Den bedömningen görs i utredningen.   Ur utredningen kom också idén med att bilda sociala insatsgrupper på lokal nivå av socialtjänst, polis och skola. Regeringen skriver på sin hemsida att projektet med sociala insatsgrupper är ”den största riktade satsningen mot ungdomsbrottslighet som regeringen gjort på många år”. Samarbetstanken är inte ny: sedan 1940-talet har olika regeringar pekat på att socialtjänst och polis bör jobba närmare varann med att förebygga ungdomskriminalitet. Men ett stort hinder är att det finns stark sekretess mellan myndigheterna. Det innebär till exempel att socialtjänsten inte kan säga till polisen vilka åtgärder de sätter in mot en ungdom. Det nya i SIG-projektet är att den som tackar ja går med på att sekretessen bryts mellan inblandade parter. Är man under 18 år ska föräldrarna också göra det. Rikspolischef Bengt Svensson på presskonferensen: – Det som är det annorlunda i det här är att man utgår från individen. Här är det explicit vad ”Kalle” behöver. Tillsammans med ungdomen ska polis och socialtjänst och eventuellt andra myndigheter som kopplas in komma fram till en åtgärdsplan – och vem som ansvarar för vad. En åtgärd kan till exempel vara att en ungdom inte ska röra sig ute efter en viss tid på kvällen, eller jobba med sitt bemötande mot polisen. I pilotprojektet, som riktade sig mot 15 – 25-åringar, var totalt ett drygt 90-tal ungdomar med. Försöket pågick juni 2011 till september 2012 på 12 utvalda platser, i Örebros Vivalla – men också från Boden i norr till Malmöstadsdelen Hyllie i söder. Ingen penningspåse följde med satsningen.   Maria Larsson, barn- och äldreminister: – Rikspolischefen uttryckte sig som ”banbrytande” när vi hade vår dragning här innan på förmiddagen. Jag tror att det kan bli det. Än så länge har det inte pågått så länge – ändå är det remarkabla resultat. Rikspolischef Bengt Svensson, intervjuas av Sveriges Radios Ekot samma dag: – Det har gått väldigt bra. Så långt som vi ser efter ett år har många brutit med sin kriminella bana. Nästan alla har ändrat sin livsstil – och väldigt, väldigt många har slutat begå brott. Justitieminister Beatrice Ask flaggar för att projektet kommer fortsätta: – Det blir en fortsättning, jag är oerhört engagerad i detta. Det visas statistik också, tårtdiagram. Projektledaren på Rikspolisstyrelsen tar upp Linköping som exempel. 17 deltagare var med i piloten. Under pilotprojektet har bara fem anmälts för nya brott, medan tolv inte gjort det, säger hon. I samband med presskonferensen om projektet har rikspolischef Bengt Svensson haft en debattartikel införd i Svenska Dagbladet. Rikspolischefen skriver att han vill att arbetet med sociala insatsgrupper sprids. Han tar – Linköping – som exempel och att statistiken visar att 12 av totalt 17 ungdomar inne projektet inte misstänkts för nya brott och de fem som gjort det – har märkbart minskat sina kriminella aktiviteter: ”Vi ser att vårt arbete har gjort skillnad. (...) Även om givetvis andra faktorer kan ha bidragit i dessa fall, tror vi oss ändå kunna påstå att de sociala insatsgrupperna har betydelse och ger effekt.” Återigen Linköping alltså. Såväl i presskonferensen som i debattartikeln refereras det till Linköping. Och alla tycks vara eniga – pilotprojektet med de sociala insatsgrupperna är en framgång. En kille vi kan kalla för ”Affe” är en av dem som det här verkligen handlar om. Han är 20-25 år gammal och har haft social insatsgrupp bara i några månader när vi träffar honom. Pilotområdena fortsatte att arbeta på det här sättet när projektet var över. Vi träffar honom i en svensk storstad. Han berättar att han kom in i kriminaliteten som 13-14-åring när han började sälja mindre mängder knark. – Såg man en jacka som kostade 500 så kunde man inte gå till föräldrarna för de hade det inte. Det var så det började. Med åldern blev allt tyngre, mängderna man sålde och fängelsedomarna blev tyngre. Sen tidiga tonåren har ”Affe” haft kontakt med socialtjänsten och han har dåliga efterenheter av bland annat ett ungdomshem som han menar var som en skola i brott. – De borde inte ha låst in mig när jag var 15 i tron att jag skulle komma ut som en bättre ungdom. För låser du in en ung kille med massa unga som har ett destruktivt beteende – inte fan kommer han bli bättre. ”Affe” avancerade i den kriminella världen. Tills det en dag bara tog stopp. Han avtjänade ett fängelsestraff när han fick ett religiöst uppvaknande. När han muckade hade han själv bestämt sig för att lämna det gamla livet bakom sig. Sen, efter att han kom ut och efter att han själv hoppat av gänget, kom han i kontakt med socialtjänsten och den sociala insatsgruppen. Eftersom han är så missnöjd med den hjälp han fått tidigare har han inte skyhöga förväntningar på sociala insatsgruppen. Men han vet vad han vill  hjälp med. – Från deras sida att kunna hjälpa med det man är hjälpt utav och inte vad de anser man är i behov av. Att de lyssnar och förstår vad man behöver hjälp med. Skulle det ha sett annorlunda om du inte haft den här kontakten? – Ja, det tror jag nog. Eftersom för att kunna nå dit jag nått nu, så först måste man ändra sin mentalitet. Alla gör det på olika sätt. För mig var det religionen som fick mig att ändra mitt levnadssätt. När man gjort det behöver man hjälp på många sätt. För jag vet inte hur man söker till utbildning till exempel, jag har aldrig gjort det. Ekonomi – hur fan klarar jag mig på en viss mängd pengar varje månad? – Generellt, är att det är segt i alla system. Men de gör sitt bästa. – Jag skulle säga att det är lite bättre trots allt. De är snabbare att hjälpa än vanliga soc. Har du fått mer insatser än vad du skulle haft annars? – Nja, vet faktiskt inte… Jag skulle säga att inte som det ser ut just nu har ingenting ändrats. Men eventuellt i framtiden. För att trots allt – det är ganska nytt ändå. Du lyssnar på Kaliber – om de sociala insatsgrupperna – den största riktade satsning mot ungdomskriminalitet som regeringen gjort på många år. Det här projektet som killen vi kallar ”Affe” hoppas ska hjälpa honom i framtiden – har politiker och Rikspolisstyrelsen, redan höjt till skyarna. Vi vill se vilka belägg som finns för framgångsbilden. Vi börjar med att titta närmare på siffrorna från Linköping, de som Rikspolisstyrelsen valt att lyfta fram flera gånger. Det som RPS presenterade då var att bara 5 av de 17 som deltog i projektet hade misstänks för nya brott under tiden de var med i pilotprojektet. Vi på Kaliber begär att Linköpingspolisen ska ta fram anmälningsstatistiken igen – fast åt oss. När vi granskar den ser vi att det är 10 av de 17 deltagarna som under pilotprojektet misstänktes för nya brott. Alltså inte fem som Rikspolisstyrelsen hävdade utan dubbelt så många. När vi borrar djupare visar det sig att förklaringen är att Rikspolisstyrelsen fått ut felaktiga siffror från pilotprojektet i Linköping. Och att Rikspolisstyrelsen inte dubbelkollat dem. RPS har stått på presskonferensen och pratat och Bengt Svensson har skrivit i Svenska Dagbladet – om siffror som var fel. Siffror som visade ett avsevärt tydligare – och bättre resultat än hur det verkligen ser ut. Men det slutar inte där. Rikspolisstyrelsen valde också att presentera siffror från endast ett av de 12 pilotområdena. Och innan de gick ut och berättade om resultatet, visar vår granskning, att de inte hade skickat ut nån förfrågan till alla pilotområden om liknande uppgifter. Så, det gör vi. Och när vi frågar tar fyra pilotområden till en jämförbar sammanställning åt oss. Låt oss påminna oss om vad rikspolischef Bengt Svensson sa: – Så långt som vi ser efter ett år har många brutit med sin kriminella bana. Nästan alla har ändrat sin livsstil – och väldigt, väldigt många har slutat begå brott. På de fem ställena vi haft möjlighet att granska har sammanlagt mer än hälften av deltagarna misstänkts för nya brott från att de gick med i social insatsgrupp och till då pilotprojektet formellt tog slut. Talen är så små att det är svårt att dra slutsatser av dem, men det är inte alls som de resultat Rikspolisstyrelsen presenterade. Vid presskonferensen har alltså Rikspolisstyrelsen har berättat om anmälningsstatistik som inte stämde och valt att inte ta med siffror från andra. En annan sak som man valde att inte ta upp under presentationen på presskonferensen är att Rikspolisstyrelsen faktiskt beställt en oberoende utvärdering. Ersta Sköndals högskola i Stockholm levererade den i god tid inför presskonferensen. Forskarna konstaterar att samarbetet mellan socialtjänst och polis har utvecklats i pilotområdena. Men att ”det är svårt att utläsa ett tydligt utfall för den sociala insatsgruppens påverkan på deltagarnas kriminalitet. De delgivna misstankarna pendlar upp och ned under hela uppföljningsperioden. Det går där med inta att koppla arbetssätt till utfall i kriminalitet” skriver de. I Vivalla i Örebro visar statistik över anmälningar vi begärt ut att efter att de kom med i en social insatsgrupp har alla de fyra deltagarna anmälts för nya brott – två av dem under pilottiden. Och Vivallapolisen Fredrik Malm är han inte nöjd med det. – Det konkreta resultatet – jag tycker kanske inte vi nådde fram till några bra för individerna då. Det mest positiva var att vi lyfte fram behovet att samverka mycket, mycket tydligare. Vi har ett bra samarbete med soc och skola, men måste kunna spetsa till det när det gäller de ungdomar som är kriminella. Han räknar upp en rad problem de stötte på: Polisen och soc hade olika syn på projektet, olika tidsperspektiv, både polis och socialtjänst hade hög personalomsättning. När det gällde deltagarna valde man i vissa fall ut fel personer. Och så har det varit vissa problem med att få folk att vilja gå med – att ge samtycke till att sekretessen bryts. – Det är klart att jag hade nog hoppats på mer. Man är obotlig optimist och att det här var lösningen – att får man bara komma med i SIG så går allt bra… men så enkelt kanske livet inte är alla gånger. Även om Fredrik Malm inte tycker de sociala insatsgrupperna har varit en succé här – så hoppas han det blir bättre med tiden. Efter att ha gått på sparlåga ett tag ska Örebro nystarta SIG nu till hösten i omstöpt form. – Jag tror på själva idén och ser inte hur vi skulle kunna göra på ett annat sätt. Beatrice Ask besökte ju Örebro. Varför skrattar du? – Ja, men det är ju så. Det är ju politik också… Hur framställdes projektet för henne? – Jo, men i det läget gick det ju bättre då. En kille från projektet var med och då gick det ju bra. När man räknar siffror och avhållsamhet från brott – det är väl en sanning med modifikation. Men som projekt och hur vi ville jobba och så – det kan jag väl var ärlig med tycker var bra. De involverade ministrarna och rikspolischefen var ju väldigt positiva. Minns du, kände du igen dig i den bilden? – Nej, det gjorde jag kanske inte utifrån det lilla perspektivet jag hade. Så att underlaget vi hade var nog för litet för att göra en jättebra bedömning på om själva projektidén är bra eller dålig.   Professor Johannes Knutsson har specialiserat sig på utvärderingar av polisens arbete. Han är i dag verksam vid Politihögskolen i Oslo. Och han är skarpt kritisk till att projektet med sociala insatsgrupper framställts som framgångsrikt. Det finns det nämligen inga belägg för, menar han. – Mycket av det här är någon form av ganska enkel retorik. Men vad är substansen i det hela? Enligt Johannes Knutsson går det inte med underlaget som finns att utvärdera om det är den sociala insatsgruppen som påverkat deltagare som inte begått brott under projekttiden. Man borde lagt upp det som ett experiment hos ett antal kommuner istället, menar han, med jämförelsegrupper som inte haft insatsgrupp. Enligt honom är det det enda sättet att ta reda på om en metod fungerar. Man har tagit upp Linköping som ett exempel… – Man kan inte dra slutsatser från sifforna. – Att skriva på det sättet, det är ju inte seriöst. Får jag läsa högt? Man skriver: ”Vi ser att vårt arbete har gjort skillnad. Bland de ungdomar som tackade ja till att delta finns flera som helt avhållit sig från kriminalitet under projekttiden”. Det är inte seriöst. De kan inte se det. Det är inte möjligt som det här är upplagt att säga någonting sånt. Alla verkar överens om att det är bra om polis och social samarbetar. – Ja, det är väl bra. Men fortfarande vet vi ju ingenting om substansen – samarbete är inget mål i sig, det är ju vad samarbetet utmynnar i som är det centrala. Det har beskrivits som en framgång av ministrar och rikspolischef? – Jag tror att skulle kräkas på mig själv om jag skulle säga någonting sådant efter att ha läst de här publikationerna. Jag kan inte se det vare sig när jag läser Rikspolisstyrelsens rapport eller Sköndalsrapporten. Det verkar ju finnas flera kommuner som är jättenöjda med det här arbetssättet? – Ja, men det är väl dokumenterat i forskningslitteraturen att upplevelser kan man inte lita på. Man måste ha mycket strikta bedömningskriterier för att kunna säga någonting. Vad har det här gått ut på? – Min tanke är att det var fråga om att skapa en slags positiv bild av att man gör något åt ett svårt problem. Det är ganska allvarlig kritik? – Ja. Du tycker att du har belägg för det? – Det är de tankar jag får när jag ser hur det här genomförts. Professor Johannes Knutsson tycker dessutom att det är ett stort problem med metoden att bara de som självmant gått med på att vara med i projektet omfattas av det. – Kriminalitet innebär att vi har människor som drabbas. Vi har offer, lidande, ungdomar med stor risk för socialt elände och förtidig död. Att vi inte har dokumenterade metoder att bryta det här tycker jag är väldigt allvarligt. I vår granskning kommer vi fram till att Rikspolisstyrelsen har dragit slutsatser på ett bristfälligt underlag och framställt projektet som en framgång. Och så var det ju det där med att siffrorna från den ort man valde redovisa inte ens stämde. Rikspolischefen Bengt Svensson vill inte ställa upp på intervju. Istället får vi prata med Anders Hall, som är chef för polisavdelningen som håller i projektet med sociala insatsgrupper. Bengt Svensson säger att väldigt väldigt många slutar med brott, är det så? –Av den rapportering vi fått från pilotområdena så är det så, eller låter så. Vad baseras det på siffror ni fått in från pilotområdena? – Nej, vi har inte begärt in siffror. Vi har frågat pilotområdena vad deras uppfattning är. Sifferunderlaget för att säga att väldigt väldigt många har slutat begå brott är inte så stort? – Nej, men det sifferunderlaget finns ju i så fall hos varje pilotområde. Varje pilotområde har ju förhoppningsvis en uppfattning om hur det gått hos dem. Då säger de till oss att ”vår uppfattning är att många minskat eller upphört med sin kriminalitet”. När vi får en likartad bild från alla pilotområdena så drar vi den slutsatsen. Men det behöver följas upp med en utvärdering med kontrollgrupp enligt konstens alla regler. Vi har ju kunnat begära in uppgifter från fler ställen. Hade inte ni kunnat göra det också? – Det var begränsat med tid som stod till vårt förfogande när vi skulle sammanställa rapporten Det var det sätt vi gjorde på då. Med det ni vet idag – är det så att väldigt väldigt många slutar med brott som rikspolischefen sagt? – Inte helt och hållet. Och det har inte föresvävat oss att så skulle vara fallet heller. Men han sa ju så? – Han sa inte att de för all framtid slutat att begå brott. Det här är en svårbearbetad… Jo, han säger att ”och väldigt väldigt många har slutat att begå brott”. – Så såg det ut på den tiden vi hade presskonferensen. Att de därefter begått brott – du kan inte begära att han ska ha kunskap om framtiden. Men han kanske ska ha belägg för det han säger då? – Det hade han också, det byggde på den bild vi hade fått från pilotområdena. Om det i efterhand framkommer information som ger en annan bild, så kan vi ju rimligtvis inte lastas för att vi inte kände till information som inte fanns.  Polisforskaren Johannes Knutsson ser det här som ett politiskt beställningsjobb. Har ni känt er pressade av regeringen att presentera goda resultat? – Nej. Anders Hall medger att de inte säkert vet om det är sociala insatsgrupperna som påverkar personer som inte anmälts för nya brott under projektperioden. Borde ni inte haft ett mer noggrant underlag sett i backspegeln? – Den helhetsbedömning vi gjorde grundade vi på de omdömen och de erfarenheter vi fått in från pilotområdena och den utvärdering vi fått in från Ersta Sköndals högskola. Sen använde vi i en debattartikel ett sifferexempel från Linköping, om det i efterhand visat sig att det fanns fel i det sifferexemplet så är det naturligtvis olyckligt.   Hur väl tycker du att de siffror ni redovisade beskriver hela pilotprojektet? – Jag tycker att de i allt väsentligt ger en rättvisande bild av pilotprojektet. Erfarenheten var att vi fick unga människor med en tungt kriminell historik att i bästa fall avstå från brott eller i annat fall minska sin brottslighet. Justitieministern, Beatrice Ask, var ju också med på presskonferensen i november och har besökt alla pilotområdena. – Det är ingen tvekan om att samhället måste bli bättre på att samordna insatserna. Vi kan inte ha det på det sättet att skola, socialtjänst, polisen och andra jobbar i liksom på sitt eget sätt och inte pratat med varann för det gör att vi misslyckas med de här ungdomarna. Det här kallas den största satsningen som regeringen gjort på många år mot ungdomskriminalitet. 5000 unga riskerar rekryteras in i kriminella nätverk och den här satsningen nådde ett 90-tal med varierande framgång. Vad ska ni göra åt problemet nu? – Vi har gjort väldigt många olika saker när det gäller ungdomar och ungdomskriminalitet. Men underskatta inte att man tar tag i problemet med de ungdomar som är allra mest riskbenägna. Vi måste hitta bättre arbetsmetoder och då måste man börja någonstans. För de här ungdomarna riskerar annars i längden en väldigt tråkig framtid. Kommer det här projektet verkligen åt de tyngsta, de som verkligen är på väg åt fel håll? – Ja, tillräckligt många för att vi ska ha fullt upp att arbeta med. Någonstans måste man börja.    Enligt Beatrice Ask förs konkreta diskussioner om att följa upp metoden mer seriöst som hon säger – hur ska hon återkomma till. Men innan dess – nu i september ska det hållas uppstartskonferens, ett 30-tal nya kommer och stadsdelar tar över projektet med sociala insatsgrupper.   Tillbaks till Vivalla och polisen Fredrik Malm. Det var stökigt här helgen innan och ungdomar kastade sten mot polisen, tände på bilar och en del av en skola. – Vårt nya fönster som kom. Håller det för sten nu? Jag har några inne på rummet så jag kan testa. – Det ska vara säkerhetsglas det här. Det kastades inte bara sten på polisens fönster – utan också mot Fredrik. Många kommer fram den här dagen och frågar hur läget är. – Träffa dom dig? – Nej, jag klarade mig. – Varför gjorde de så? – Slog de dig? – Nej, de träffade inte. Wallah, gud var med mig! Vad kände du då? – En stor ilska, jättearg, besviken, ledsen. Du sa själv att du är en romantiker? Hur är det att jobba här, är det lite tröstlöst ibland? – Jo, men ibland – man lägger ner engagemang och så går det ändå snett. Visst kan det kännas tröstlöst – men man får inte ta sig själv på för stort allvar heller. Hur många minuter i livet träffar vi de här ungdomarna? Det är bara att se till att de minutrarna blir positiva. Handlar det om brott ska de ingripandena var tydliga också. Det är det svåraste här – att skapa relation och sätta gränser. Det är att vara en tydlig vuxen egentligen. –  Tjenare! – Tja! – Ute och fingår? Reporter: Kina Pohjanen Producent: Lisa Helgesson Exekutiv producent: Eskil Larsson

** Arbeidsinnvandringen fra Europa økte med over 10 prosent i første halvår. - En fare for norsk økonomi, sier LO. - Nonsens, svarer Norsk Industri. ** I dag kom oversikten over årets pengegaver til politiske partier. - Den viser hvilke partier kommersielle interesser vil investere i, sier Ali Esbati. ** - Regjeringen har sviktet Politihøgskolen, sier Høyre, som varsler full gjennomgang av politiutanningen hvis de vinner valget.

1. En nordmann har fått trening av Al Qaida og venter på ordre om terrorangrep, melder nyhetsbyrået Ap. De norske sikkerhetstjenestene vil ikke kommentere opplysningene, men har registrert at reisevirksomheten fra Norge til mulige treningsleire for terror øker. 2. FrP vil garantere jobb til nyutdannede fra Politihøyskolene. 3. Tenåringsjenter er lite fysisk aktive. Helsedirektoratet er bekymret. 4. Arkeologene er irriterte på hobbyhistorikere med metallsøker. Ole Martin Huseby er en av dem.