Podcasts about fedrelandsvennen

1.KrFs påtroppende nestleder Ida Lindtveit Røse vil kjempe for familiens valgfrihet, og mot valgfri skjerm i skolen. 2. Listeforslag til valget. Mange ukjente småpartier stiller opp. 3. Politisk redaktør Vidar Udjus i Fedrelandsvennen tipper utfallet av valget i Kristiansand og Agder. Eventuelt: To millioner for å trene på å sitte i åpne landskap- er det dyrt?

1. Politisk redaktør Fedrelandsvennen, Vidar Udjus, er ikke så sikker på at det blir flertall for oppløsning av Kristiansand kommune høsten 2023. 2. Revidert nasjonalbudsjett, koronamidler og oppsummering fra Stortinget av Agnar Kaarbø. 3. Ungdomsklubber i bygdene. Det jobber leder Jesper Statin i ungdomsrådet i Harstad for. Eventuelt: En bunad per kommune?

Kommunalministeren ble møtt av jubel og norske flagg på brygga i Søgne. Den gamle sørlandskommunen kan gjenoppstå likevel, selv om bystyret i Kristiansand har sagt nei. Ordføreren i Nye Kristiansand føler seg oversett og overkjørt, og mener hans eget arbeiderparti har latt seg presse av Senterpartiet til å bryte Hurdalsplattformen. - En brutal og dramatisk prosess, ifølge redaktør i Fedrelandsvennen. Hør episoden i appen NRK Radio

Vi nærmer oss sesongslutt og Espen Nesse har igjen besøk av Andreas Hopen fra Fedrelandsvennen. De diskuterer om det kan bli trippeltrunde på Odd, og hva du bør gjøre i de kommende rundene frem mot siste serierunde.

Espen Nesse får besøk av journalist i Fedrelandsvennen, Andreas Hopen. De diskuterer spillere i korona-karantene foran runde 25, hva du bør gjøre og tips til kjøp før helgen. De ringe også en av våre faste lyttere som snakker om Sarpsborg 08.

De fleste av oss har lest hans spalte i avisen. Om samliv, sex og kjærlighet. Frode Thuen er psykolog. Siden 2008 har han vært ansatt som professor ved Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen på Vestlandet, med sosiale relasjoner i familien og arbeidsliv som sentrale interesseområder. Han har også en deltidspraksis som psykolog og parterapeut ved Fana psykoterapisenter. Denne har han hatt siden slutten av 1990-tallet. Siden 2006 har han i tillegg hatt en ukentlig samlivsspalte i A-magasinet, et helgebilag til Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fedrelandsvennen. Tidligere har han vært ansatt som professor og direktør ved Hemil-senteret ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen og professor ved Nordiska Hälsovårdhögskolan i Gøteborg. Han har dessuten hatt bistillinger knyttet til henholdsvis Norges forskningsråd som forskningsleder for Program for Mental Helse, som spesialpsykolog ved Samlivssenteret ved Modum Bad, og spesialpsykolog ved Center for familieudvikling i København. Som fagbokforfatter har han til nå utgitt seks bøker, blant annet «Utro. Om kjærlighetens bakgater» (2006), «Kunsten å være voksen» (2011) og Harde fakta om livet, døden og kjærligheten» (2018). Han har også bidratt med kapitler til en rekke andre bokutgivelser, blant annet til «Det gode arbeidsmiljø. Krav og utfordringer (2000), «I klem eller balanse? Om arbeid, stress og familieliv» (2006), «Krevende livserfaringer og psykisk helse» (2016), «Håndbok i parterapi» (2017) og «Helsens sosiale røtter» (2019). Han har også vært faglig ansvarlig for fire populærvitenskapelige TV-serier i NRK: «Vårt indre liv» (1999), «Barndommens rike» (2004), «Vendepunkt» (2006) og «Vendepunkt 2» (2009). Han har i tillegg deltatt som fagperson i flere andre TV-produksjoner, og har ellers vært intervjuet i ulike TV- og radiokanaler, aviser og magasiner flere hundre ganger. Som foredragsholder og formidler har han de senere årene hatt et utstrakt samarbeid med musikere, dansere og skuespillere, med forestillinger på ulike kulturscener, blant annet i Kulturkirken Jakob og på Sentrum Scene i Oslo, samt Den Nasjonale Scene og Ole Bull Scene i Bergen. I samarbeid med parterapeut og skribent Bjørk Matheasdatter, er han for øvrig ansvarlig for Relasjonsskolen.no som blant annet tilbyr parkurset «Livet sammen». See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

315.000 mennesker er deprimerte i Norge til enhver tid. Depresjon er et folkehelseproblem, men er det egentlig en sykdom? Nei - Depresjon er et signal fra vår bevissthet. Det er noe vi må lytte til og lære av. I en tidligere episode kunne du høre Erlend Waade og meg selv snakke om depresjon og terapi. Jeg er ikke så god til å stille spørsmål, men Erlend fikk heldigvis sagt en del om sine erfaringer. Han er en klok mann med mange meninger, og mange av disse meningene fikk han ikke formidlet på Teateret i Kristiansand. Jeg har dermed tatt meg den frihet og laget en liten bonus-episode med Erlends kloke ord. Erlend har nemlig en hjemmeside som heter himmel-jord.com. På denne siden tar han for seg mange interessante temaer. Blant annet skrev han et innlegg om åpenhet rundt psykiske helseplager i Fedrelandsvennen uken før vi hadde vårt arrangement på Teateret i Kristiansand (som du altså kunne høre i forrige episode). Dette var et svært godt innlegg, og jeg vil gjerne gjengi det i denne episoden - fordi det var svært godt skrevet. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.De fleste sier vi trenger å snakke mer om psykiske lidelser. Mens andre sier at nå snakkes det alt for mye om det. Kanskje handler det heller om hvordan vi snakker om det? Dette er Erlends innledende spørsmål.«I Fædrelandsvennen 17.01 sier barnevernspedagog Janne Lund: Jeg vil ikke ha mer blest om psykisk helse. Jo, åpenhet er bra. Men er vi virkelig åpne om de dype problemene? Jeg opplever at det er lettere å si at man har litt angst eller er deprimert over noe, men uten at man berører selve problemet. Det kan bli en slags falsk åpenhet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

315.000 mennesker er deprimerte i Norge til enhver tid. Depresjon er et folkehelseproblem, men er det egentlig en sykdom? Nei - Depresjon er et signal fra vår bevissthet. Det er noe vi må lytte til og lære av. I en tidligere episode kunne du høre Erlend Waade og meg selv snakke om depresjon og terapi. Jeg er ikke så god til å stille spørsmål, men Erlend fikk heldigvis sagt en del om sine erfaringer. Han er en klok mann med mange meninger, og mange av disse meningene fikk han ikke formidlet på Teateret i Kristiansand. Jeg har dermed tatt meg den frihet og laget en liten bonus-episode med Erlends kloke ord. Erlend har nemlig en hjemmeside som heter himmel-jord.com. På denne siden tar han for seg mange interessante temaer. Blant annet skrev han et innlegg om åpenhet rundt psykiske helseplager i Fedrelandsvennen uken før vi hadde vårt arrangement på Teateret i Kristiansand (som du altså kunne høre i forrige episode). Dette var et svært godt innlegg, og jeg vil gjerne gjengi det i denne episoden - fordi det var svært godt skrevet. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.De fleste sier vi trenger å snakke mer om psykiske lidelser. Mens andre sier at nå snakkes det alt for mye om det. Kanskje handler det heller om hvordan vi snakker om det? Dette er Erlends innledende spørsmål.«I Fædrelandsvennen 17.01 sier barnevernspedagog Janne Lund: Jeg vil ikke ha mer blest om psykisk helse. Jo, åpenhet er bra. Men er vi virkelig åpne om de dype problemene? Jeg opplever at det er lettere å si at man har litt angst eller er deprimert over noe, men uten at man berører selve problemet. Det kan bli en slags falsk åpenhet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Prøver polakkene å skrive om historien? Undervurderer Disney folks evne til å forstå ting historisk? Er vi bare sladrefolk alle sammen? I panelet: Karen Kristine Blågestad, kulturredaktør i Fedrelandsvennen. Cathrine Sandnes, påtroppende redaksjonssjef i J.M. Stenersens Forlag. Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord.

Å sko seg på andres godtroenhet og ulykke er ikke god stil. I denne episoden går vi i dybden på sjarlatanens lumske teknikker, og jeg blir nødt til å si noe om Märtha Louise, Durek Verrett og Donald Trump.Du kan tjene gode penger på å lure mennesker. Det har folk vært klar over og drevet med siden tidenes morgen. Kanskje skulle vi tro at moderne mennesker er mer opplyste og vanskeligere å lure, men det er lite som tyder på det. Vi lar oss ikke nødvendigvis lure fordi vi er dumme, men fordi en god løgn kan gi håp og en følelsesmessig tilfredsstillelse, noe vi er villig til å betale for. Dette er noe jeg har snakket om i mange tidligere episoder.Denne episoden deler jeg inn i tre deler. I første segment skal jeg spille av et innslag fra NRK nyhetene. Tema er sjamaner med spesielt fokus på Sjaman Durek som altså er kjæresten til prinsesse Märtha Louise. Jeg har ment litt om Märthas engler i tidligere episoder, men jeg har ikke fått anledning til å snakke så mye om kjæresten hennes. Egentlig har jeg forsøkt å unngå tematikken, men i dette innslaget får jeg cirka 30 sekunder på å si det jeg mener om sjamaner. Kort sagt er jeg ikke veldig imponert over new-age sjamanisme eller engleskoler, for den saks skyld.I første del av episoden skal vi altså til et innslag på NRK Nyhetene hvor jeg fikk noen tilmålte sekunder for å si noe om Sjamanisme og Durek. Det er vel ingen overraskelse at jeg anser mye av dette som kvakksalveri av verste sort. I andre del av dagens episode skal jeg presentere en kronikk jeg hadde i Fedrelandsvennen tilbake i 2018. Her er det alternativindustrien som er gjenstand for min irritasjon. Jeg skal avslutte dagens episode med et utdrag fra «Psykologens Journal». Den boken beskriver mitt møte med religion, men den beskriver også mitt møte med det alternative og New-Age. I boken skriver jeg et helt kapittel om dette, men i denne episoden skal jeg kun gi deg en oppskrift på hvordan du selv kan bli en sjarlatan og tjene gode penger på andres ulykke. Hvis du ikke har moralske skrupler, er dette en rask og effektiv vei til høy inntekt, og det det beste av alt: Alle kan bli en sjarlatan ved å lære seg noen enkle grep og tekniker. Med andre ord trenger du ikke å være prinsesse eller kjæreste med en prinsesse for å lure folk for egen vinning.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Å sko seg på andres godtroenhet og ulykke er ikke god stil. I denne episoden går vi i dybden på sjarlatanens lumske teknikker, og jeg blir nødt til å si noe om Märtha Louise, Durek Verrett og Donald Trump.Du kan tjene gode penger på å lure mennesker. Det har folk vært klar over og drevet med siden tidenes morgen. Kanskje skulle vi tro at moderne mennesker er mer opplyste og vanskeligere å lure, men det er lite som tyder på det. Vi lar oss ikke nødvendigvis lure fordi vi er dumme, men fordi en god løgn kan gi håp og en følelsesmessig tilfredsstillelse, noe vi er villig til å betale for. Dette er noe jeg har snakket om i mange tidligere episoder.Denne episoden deler jeg inn i tre deler. I første segment skal jeg spille av et innslag fra NRK nyhetene. Tema er sjamaner med spesielt fokus på Sjaman Durek som altså er kjæresten til prinsesse Märtha Louise. Jeg har ment litt om Märthas engler i tidligere episoder, men jeg har ikke fått anledning til å snakke så mye om kjæresten hennes. Egentlig har jeg forsøkt å unngå tematikken, men i dette innslaget får jeg cirka 30 sekunder på å si det jeg mener om sjamaner. Kort sagt er jeg ikke veldig imponert over new-age sjamanisme eller engleskoler, for den saks skyld.I første del av episoden skal vi altså til et innslag på NRK Nyhetene hvor jeg fikk noen tilmålte sekunder for å si noe om Sjamanisme og Durek. Det er vel ingen overraskelse at jeg anser mye av dette som kvakksalveri av verste sort. I andre del av dagens episode skal jeg presentere en kronikk jeg hadde i Fedrelandsvennen tilbake i 2018. Her er det alternativindustrien som er gjenstand for min irritasjon. Jeg skal avslutte dagens episode med et utdrag fra «Psykologens Journal». Den boken beskriver mitt møte med religion, men den beskriver også mitt møte med det alternative og New-Age. I boken skriver jeg et helt kapittel om dette, men i denne episoden skal jeg kun gi deg en oppskrift på hvordan du selv kan bli en sjarlatan og tjene gode penger på andres ulykke. Hvis du ikke har moralske skrupler, er dette en rask og effektiv vei til høy inntekt, og det det beste av alt: Alle kan bli en sjarlatan ved å lære seg noen enkle grep og tekniker. Med andre ord trenger du ikke å være prinsesse eller kjæreste med en prinsesse for å lure folk for egen vinning.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Velkommen til en ny episode av pastoren og psykologen. Rune har skrevet en kronikk i Fedrelandsvennen som toleranse. Det blir også utgangspunktet for dagens samtale. Her er hovedpoengene i Runes artikkel:“Toleranse er blitt en selvfølge for oss i dag, men kan det hende at vi tolererer oss i hjel? Med det mener jeg at vi ikke våger å være uenige, fordi vi er redd for å bli oppfattet som intolerante. Toleransebegrepet har endret seg de senere årene. Det eneste tolerante å si i dag, er at alt er like sant. Enhver er salig i sin egen tro. Dersom man sier at man har funnet Sannheten med stor S, er man intolerant overfor andre, siden man indirekte sier at de andre tar feil. Men dette er ikke rett forståelse av «toleranse». Toleranse er, i følge Store Norske Leksikon, «anerkjennelse av andres rett til å mene noe annet enn det man selv eller flertallet mener, og anerkjennelse av andres rett til å leve i samsvar med sine meninger.» Wikipedia utfyller: «Det klassiske uttrykket for en slik toleranseholdning er tillagt den franske filosofen Voltaire (1694-1778) som skal ha sagt: «Jeg er helt uenig med deg, men vil kjempe inntil døden for din rett til å si det du sier.»Toleranse betyr ikke at vi må være enige. Det går jo ikke an å være tolerant overfor en person man er enig med, fordi du er enig med henne. Det er ingenting å tolerere. Toleranse handler om at man er uenig med noen, men gir dem likevel retten til å mene det de mener. Jeg som pastor har ikke tenkt å fortelle andre hvordan de skal leve, det skal de selv velge, men er det toleranse for mitt syn? Alle skal selvfølgelig få velge hva de selv vil tro på, men det betyr ikke at alles oppfatninger er sanne. Sannheten er i dag blitt relativ, hvor hver enkelt skaper sin egen virkelighet som passer for dem. 2 + 2 = 4. Det riktige svaret ekskluderer alle andre tall. På samme måte ekskluderer sannheten alle svar som ikke er sanne. Dette gjelder ikke bare matematikken, men også personlig tro. Gud kan ikke både finnes og ikke finnes på samme tid. Enten blir man reinkarnert eller så blir man det ikke. Begge deler kan ikke være sant.Finnes det noe som er objektivt sant for alle mennesker til alle tider? I dag tør mange ikke påstå det, for da sier man indirekte at andre tar feil.At sannheten er relativ er blitt den nye absolutte sannheten, og man ser ikke ironien i det. Den relative sannheten påtvinges alle mennesker som en absolutt sannhet. Er det objektivt sant at det ikke finnes noen objektiv sannhet? Er det relativt at alt er relativt? Det blir selvmotsigende. Vi kan snakke om toleransens intoleranse. Grunnen til at vi er kommet dit, er at vi ikke kan vite helt sikkert hva som er rett. Men konklusjonen om at alt er like sant, blir feil. Fordi vi ikke kan vite helt sikkert, trenger vi toleranse ovenfor annerledestenkende. Noen synes at mennesker ikke skal uttrykke sine personlige meninger, men er ikke klar over at de har gjort det selv, når de nettopp uttrykker dette som sin personlige mening.Kristne sier f.eks. at Jesus er eneste veien til Gud. Og hvis det er sant, kan det ikke være sant bare for de kristne. Dette er ikke intolerant å si, så lenge man ikke tvinges til å tro det. Hver enkelt er fri til selv å velge sitt livssyn og må bli respektert for det. Men vit at alle religioner og livssyn gjør like mye krav på å inneha sannheten, en sannhet som gjør krav på å være absolutt for alle, og som dermed blir like «intolerant» i sin natur.Vi trenger et tolerant samfunn som våger å ha ulike meninger. Dialogen trenger vi i det offentlige rom, så vel som ved postkassestativet.” (Fedrelandsvennen, torsdag 26. oktober 2017)Jeg er vel for så vidt rimelig enig med Rune på dette området, men vi finner likevel en del ting å snakke om. Blant annet er vi, og spesielt jeg, litt usikre på hvordan vi skal tenke om sannheter med stor S. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

** Bør filminstituttet trekke sin pengestøtte hvis det viser seg at produksjonsselskapet bryter norsk arbeidsmiljølov? ** Har kulturministerens argumentasjon for å legge kontoret Kreativt Norge i Trondheim vært for tynn? **Serieutrospak går ut på at du sniktitter på neste episode av en serie som du egentlig har avtalt å se med kjæresten din, men er det egentlig utroskap? ** Panelet: Karen Kristine Blågestad Kulturredaktør Fedrelandsvennen, Bjørgulv Vinje Borgundvåg kommunikasjonssjef i Norsk lekorlag og Katrine Aspaas journalist og forfatter.

Det er klart for fredagspanel, i dag med Synne Øverland Knudsen - musiker og redaktør i Fanfare, Karen Kristine Blågestad - kulturredaktør i Fedrelandsvennen og forfatter Vidar Kvalshaug. Tema: Annoseblokkering, billettsvindel og Lundestad-saken.

1. Til Kulturnytt denne uka foreslo direktøren for Kunst i Offentlig rom, KORO, at statuer og monumenter ikke bør stå på samme plass til evig tid. Så vi spør: Er det en god ide å ha utløpsdato på monumenter? 2. Enkelte kommentatorer koblet de grove tekstene opp mot voldtekter på årets russetreff, er det å gå for langt? 3. Medieforskere sa til kulturnytt denne uka at de tror VG og Dagbladets papiraviser vil være døde om fem år.Er det like greit? I panelet: Inger Merete kommentator i Dagbladet, Karen Kristine Blågestad kultur og debattredaktør i Fedrelandsvennen og Mode Steinkjer kulturredaktør i Dagsavisen.

Fredagspanelet består av Kjersti Horn, teaterregissør, Karen Kristine Blågestad, kulturredaktør i Fedrelandsvennen og Hege Duckert, kulturredaktør i NRK.

Ingen fredag uten panel. I dag er det Axel Hellstenius, manusforfatter film, Kristine Blågestad, kulturredaktør i Fedrelandsvennen, Erling Kagge, forlegger, polfarer og selv bokaktuell med historier fra vandringer i New Yorks undergrunn og kloakksystemer.

Fredagspanelet er samlet i Kulturnytt, men spredd utover landet: I Stavanager: Solveig Grødem Sandelson, debattredaktør i Stavanger aftenblad, I Kristiansand: Karen Kristine Blågestad, kulturredaktør i Fedrelandsvennen og i Oslo: Vidar Kvalshaug, kommentator i Aftenposten. Velkommen.