Podcasts about enkelte

Plutselig er det ansvarlige styringspolitikere med internasjonalt sinnelag og lang erfaring, folk vil ha.Vedum og kompani hadde nok håpet på økt oppslutning, da partiet takket for seg i regjering 30. januar. Sånn gikk det ikke. Alt EU-snakket i Vedums landsmøtetale forrige helg, kan leses i dette lyset. Men blir det et desperat slag i luften?For EU-saken vil komme opp også på Ap-landsmøtet som starter torsdag. Enkelte lokallag vil nemlig ha tydeligere ja-standpunkt. Men ledelsen i partiet vil – i likhet med Høyres – ikke ha noen medlemskapsdebatt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi svarer på lytterspørsmål! Er det dyrt å trene på treningssenter i dag -er det verdt pengene? Og hvilke ord er det greit å bruke eller ikke om hverandre - er det greit å beskrive noen med ord som tykk, tynn eller svak? .

Det er jul og i den anledning er vi hjemme hos Thor Gotaas. Han forteller om julens plass innen idretten og for idrettsutøvere i de siste 130 årene som har gått. Det som startet som kjærkomne fridager, etter flere måneder med seks dagers arbeidsuker, har nå sagte, men sikkert fylt opp av store idrettsarrangementer og -konkurranser. Enkelte har til og med måtte dikte opp resultater i bytte mot sportsnyheter fra NRK. Thor prater også om sine erfaringer fra konkurranser og treninger i julen, som «middels langrennsløper» ifølge ham selv. Han har blitt forbigått og parkert med flere minutter at Pål Gunnar Mikkelsplass og brødrene Holte, da de var i verdenstoppen i langrenn. I tillegg har han gått på rulleski i -20 på julaften. Vi setter også av tid til å minnes Johann Kaggestad, etter alt han har gjort for norsk idrett generelt. God jul takk til alle lyttere. Dette ligger an til å bli siste episode av podcasten, Subjektiv idrett. Det er selvfølgelig vemodig, men det kommer en tid for alt, sies det. Jeg – podcastens programleder – er evig takknemlig. Etter mitt langvarige ønske om å lage podcast, startet dette som et hobbyprosjekt, men har gitt mer, enn jeg noen gang kunne forvente. Dette er mye takket være medprogramledere, gjester og fagfolk, som har delt sine meninger og historier. Disse episodene ligger tilgjengelige, der en finner podcaster, om en ønsker å lytte til dem (det kan anbefales). Jeg nevner i fleng: Thor Gotaas, Jan Petter Saltvedt, Martin Sleipnes, Bartosz Piasecki, Andreas Stabrun Smith, Espen Bredesen, Vegard Ulvang, Manus Moan, Kasper Wikestad, Jonas Bergh-Johnsen, Josefine Biseth Engmann, Ole Johan Aas, Mats Aasrum, Nikolai Stang-Holm, Yasin Sadeghi, Jørgen Sæbø, David Skarheim, Felix Kjønsberg, Linus Åkesson og Liban Gulaid. Tusen takk og tusen takk til alle dere lyttere. Kanskje vi lyttes igjen en gang!Programleder: Carlville Børresen Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Å booste, eller fremme, innlegg på Instagram og Facebook, er en omdiskutert form for annonsering. Enkelte mener det er penger rett ut vinduet. Min egen erfaring er at det er et fantastisk redskap for vekst på sosiale medier, om det gjøres riktig. I denne episoden får du konkrete tips og råd for hvordan du kan fremme innlegg på en god måte, for å øke antall følgere på sosiale medier.

Ingen kodeknekker i verden har klart å knekke kodene i Voynich manuskriptet. Det har tilhørt konger, medisinmenn og bokhandlere. Det er døpt verdens mest mystiske bok. Enkelte har brukt hele livet sitt på å forstå den. Men var det hele en bløff? Konspirasjonspodden tar en titt. I serien "Gull fra arkivet" plukker Bjørn-Henning og Fredrik udiskutable høydepunkter fra Konspirasjonspoddens rikholdige katalog og sprer budskapet til gamle og nye lyttere. Alle episodene av Konspirasjonspodden hører du eksklusivt hos Podme. Episodene i serien kan inneholde invitasjoner eller referanser til eventer som allerede er avholdt. For oppdatert informasjon om Konspirasjonspodden, følg oss på Instagram: konspirasjonspodden_official/ eller hør ferske episoder her: podme.com/no/konspirasjonspodden.

Det er et uheldigt første møde, siger plantageejeren til ham. Forfatteren Thomas Boberg mærker skammen trænge sig på. Han har kun boet på Fejø i et par uger, da han lidt skødesløst plukker en pære fra et af øens utallige frugttræer og bliver taget i det. I det øjeblik ved han, at øen rummer stof til en roman. Hovedpersonen i romanen er forfatteren Thomas, der forlader København med sin hustru og skolemodne søn for at bosætte sig på en lille, unavngiven dansk ø. På samme måde er det for virkelighedens Thomas, forfatteren Thomas Boberg, der for et par år siden flytter med familien til det virkelige Fejø. Nu er romanen, Insula, udkommet til storslåede anmelderroser - men en noget mere blandet modtagelse på Fejø. Enkelte personer på øen er særligt vrede og mener at genkende sig selv helt tydeligt i romanen, men i en forvrænget og usympatisk udgave. Så hvilket ansvar har man som forfatter, når man spejler virkeligheden i fiktionen? Det spørger vi Thomas Boberg om. Vært: Anna Ingrisch. Program publiceret i DR Lyd d. 22/10.

I god finsk tradisjon banner og steiker man seg gjennom hverdagen, og i god krenk-tradisjon har Henriette, Joonas og Emil mye å steike over. I denne episoden får du blant annet høre om alarmer som alarmerer når de ikke skal, ungdommer som blir tvangsforvanlet til hybelkaniner, og enkelte turkamerater som godt bare kan trille utfor en skrent.

Raske renteøkninger og skyhøy inflasjon rammet svenske eiendomsaksjer hardt. Nå har det snudd trill rundt. Banker og obligasjonsmarkedet konkurrerer igjen om finansiering, lånekostnadene er betydelig redusert og det ligger flere rentekutt fra Riksbanken i løypa. Vi venter at økende omsetning av eiendommer fremover vil synliggjøre bokførte verdier. Det favoriserer selskaper som prises med stor rabatt og har eiendommer av høy kvalitet og lav risiko på utleiesiden. Enkelte av våre tidligere anbefalinger som Fastpartner og Castellum har gått mye allerede, mens Fabege fortsatt prises med særlig stor rabatt. I Norge har Entra tatt fart og levert på driften, og Public Property Invest ser fortsatt bra ut.

Falsk stream af musik, over syv millioner klik på numre af en kunstner som ingen kender, er endt med dom og konfiskering af to millioner kroner for databedrageri af grov beskaffenhed. I hvert fald ind til videre, for byrettens kendelse er anket af den dømte. Han, der betegner sig som ikke-teknisk-it-kyndig, har via sin computer generet 7,4 millioner afspilninger af hans egne ”værker”. Og I den størrelsesorden så tjener man altså betragtelige summer fra de puljer som streamingtjenesterne udbetaler til rettighedshavere. Enkelte af hans tracks, som ingen kender, er afspillet omkring 300.000 gange, viser data fra streamingtjenesterne, og én Spotify-bruger har ”lyttet” et og samme album 52.000 gange – på kort tid vel at mærke. Tjenesterne mister ikke penge ved den type svindel, men det gør alle de andre udøvende kunstnere, forklarer juristen, der har fulgt sagen tæt, siden den ved et tilfælde blev opdaget i 2017 og derfra blot voksede sig større, end de fleste kunne forestille sig. Gæst: Thomas Heldrup, jurist i Rettighedsalliancen. Vært: Dan Poulsen. Magtens Tredeling er en del af K-NEWS. K-NEWS er tilmeldt pressenævnet og leverer gratis uafhængig journalistisk dækning af juraens verden. K-NEWS produceres og publiceres af Karnov Group Denmark.

Fængsel på livstid er Danmarks hårdeste straf. I snit afsoner de dømte 17 år i fængsel, før de bliver prøveløsladt. Enkelte har siddet længere og lige nu nærmer tre indsatte sig 40 år bag tremmer.I denne episode rykker vi igen ind i retssalen. Vi skal høre om, hvordan en retssag, hvor en tiltalt kan risikere livstid, udspiller sig. Vi skal også høre om ”Morfar-sagen” fra 2014 og drabet på en kendt radiovært i 2018. Medvirkende: Forsvarsadvokat Mette Grith StageVært: Journalist og forfatter Kristina Antivakis

50 mænd og kvinder afsoner lige nu livstid i Danmark. Det har været Danmarks hårdeste straf siden 1930. I snit afsoner de dømte 17 år. Enkelte har siddet længere og lige nu nærmer tre indsatte sig 40 år bag tremmer. I seks særafsnit af Danske Drabssager går vi tæt på Fængsel på livstid. Vi taler bl.a. med fagfolk, der har straffen tæt inde på livet enten som efterforsker, anklager eller forsvarsadvokat. I første afsnit skruer vi tiden tilbage før 1930, hvor livstid erstattede dødsstraffen.Vi hører om Danmarks sidste henrettelse i fredstid af Jens Nielsen i Fængslet i Horsens, og vi taler om, hvorfor vi afskaffede dødsstraffen. Medvirkende: Frederik Strand, historiker og leder af PolitimuseetVært: Journalist og forfatter Kristina Antivakis

Enkelte personer har nærmest blitt gjort udødelige for ettertiden, fordi de fikk sine navn skrevet inn i en historiebok. Det skal ikke mere til enn at deres fornavn nevnes, så vet de aller fleste hvem vi tenker...

«Motromanen» er blitt et mye omtalt fenomen i Norge de siste årene. Enkelte har sågar hevdet at det er noe helt nytt i litteraturhistorien. Denne uken har vi igjen en roman foran oss på arbeidsbordet som svarer på en annen roman, og igjen er det Vigdis Hjorth som er gjenstand for et slikt svar. I denne ukens episode av Morgenbladets bokpodkast snakker vi om romaner som snakker med andre romaner og hva slags litteratur som kommer ut av det. Med Ane Farsethås og Bernhard Ellefsen. Her er vår anmeldelse av Bare om Arnold Busk:https://www.morgenbladet.no/boker/anmeldelser/2024/06/06/linnebergs-motroman-til-hjorth-flisen-i-din-kjaeres-oye-busken-i-ditt-eget/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi har forladt de københavnske saloner, og er rykket ud til ‘Det rigtige Danmark'. Udstyret med mikrofoner og debatlyst, har vi fundet en masse EP-kandidater, der var friske på at snakke EU-valg med os.Alle podcast er optaget under debatmøder i Jylland og Fyn, så vi kan sikrer os, at det ikke kun er i København vi får snakket politik over en øl. Enkelte af debat møderne vil blive lagt i vores normale kanal, men alle kan findes i vores nye søsterkanal “Udestuen goes EU”, som du kan finde hvor du normalt finder dine podcast.Podcasten er produceret af Udestuen, med støtte fra Europa-Nævnet. Ansvaret for indholdet, er alene tilskudsmodtagers.Paneldeltagere:Socialdemokratiet: Asser MortensenDet Konservative Folkeparti: Nicklas VerneDanmarksdemokraterne: Claus Bisgaard SkovmoseVært: Emil Juhler-Nøttrup

Rishi Sunak lyser ut nyvalg 4. juli i øsende regnvær utenfor Downing Street (for anledningen omdøpt til Drowning Street) til stor forundring, latter og en ellevill glede blant memes-skapere på sosiale medier. Enkelte mener det så ut om han hadde kravlet ut av Thamsen for å holde pressekonferanse, før han skyndte seg videre til Wales for å øse av sin fotballkunnskap til blandet mottakelse før ferden gitt videre til Titanic-verftet i Nord-Irland, med spørsmål om han er kaptein på et synkende skip. Ellers har det vært presidentvalg i Den Dominikanske Republikk. Landet som deler øy med hardt prøvede Haiti. Dette preget valgkampen, slik konflikten mellom den fransk og spansktalende delen av øya alltid har gjort. Det medførte under den fryktelige diktatoren Trujillo den såkalte "Persille-massakren", hvor du ble skutt om du ikke kunne uttale nettopp "persille" på riktig måte. Trujillos sønn levde i sus og dus i Hollywood sammen med filmstjerna Kim Novak, før han vendte hjem for å hevne sin far. Men nå er det demokrati i landet, og president Abinader gjorde det så godt at han vant etter første valgomgang. Videre har det vært valg på verdens fjerde største øy, Madagaskar. Det er uroligheter på den franske stillehavsøya Ny Kaledonia, etter konspirering og støtte fra Aserbadsjan(!) og for første gang etter frigjøringen i 1994 ramler ANC under 50%. Godt hjulpet av den omstridte og kriminelle tidligere president Jacob Zuma. President Ramaphosa får nok fortsette, men nå trenger han støtte fra et av de andre partiene for å velges som president. Follow at https://plus.acast.com/s/politickr. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jim og Joakim ser nærmere på «sære» og spesielle klokker fra en rekke forskjellige merker. Enkelte modeller har fått kultstatus, andre var døgnfluer og noen modeller gikk fra utstøtt til ikon.

Vi tænker måske ikke synderligt over det i hverdagens travle gang gennem byerne. Men vores arkitektur er i høj grad præget af den måde, vi har fået mad på. Slagtehaller, ismagerier, møller og supermarkeder er skabt til vores madforbrug. Ny udstilling viser sammenhængen mellem mad og arkitektur - og vi besøger den. Over 18.000 kunstnere fra hele verden har i et brev opfordret Venedig Biennalen til at boykotte Israel på grund af krigen i Gaza. Enkelte danske kunstnere er med på den lange liste, og vi taler med en af dem. Værter: Chris Pedersen og Karen Secher.

Svenske barn har fått beskjed om å førebu seg på krig. Då bør kanskje norske, vaksne politikarar også gjere det? Enkelte politikarar får truleg også angst av å lese ferske meiningsmålingar, men for Høgre og Erna Solberg er krisa definitivt over. Og endeleg: Bergen blir vist fram i all sin pryd i NRKs bakemeisterskap. Men kan den norske versjonen få same kultstatus som den britiske? Produsent: Henrik Svanevik

RISIKO 2024 - Nasjonal sikkerhet - et felles ansvar Risiko 2024 beskriver hvordan trusselaktører kan utnytte sårbarheter hos virksomheter og i samfunnet, og hvilken risiko dette medfører. I rapporten peker NSM på hvordan myndigheter og virksomheter bør redusere sårbarheter for å gjøre trusselaktørenes jobb vanskeligere. Risiko 2024 henvender seg til hele samfunnet, men spesielt til ledere og personell med sikkerhetsoppgaver. Målet med rapporten er å gi virksomheter bedre forutsetninger for å se sikkerhetsarbeidet i en større sammenheng. Dette er spesielt relevant for virksomheter underlagt sikkerhetsloven, men også for andre virksomheter hvor sikkerhet er viktig. Rapporten beskriver eksempler og anbefalte tiltak som norske virksomheter bør gjøre for best å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler. Årets rapport kan lastes ned på nsm.no/risiko2024 I podkastversjonen av Risiko 2024 bruker innleseren betegnelsen INFORMASJONSBOKS – Dette er ulike bokser i den skriftlige rapporten som kan inneholder definisjoner, konkrete råd eller eksempler fra virkeligheten. Enkelte grafiske modeller og diagrammer blir ikke beskrevet i podkastversjonen, men kan leses i den skriftlige rapporten. Rapporten er lest inn av fagdirektør Roar Thon En podkastproduksjon fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet - 2024

RISIKO 2024 - Nasjonal sikkerhet - et felles ansvar Risiko 2024 beskriver hvordan trusselaktører kan utnytte sårbarheter hos virksomheter og i samfunnet, og hvilken risiko dette medfører. I rapporten peker NSM på hvordan myndigheter og virksomheter bør redusere sårbarheter for å gjøre trusselaktørenes jobb vanskeligere. Risiko 2024 henvender seg til hele samfunnet, men spesielt til ledere og personell med sikkerhetsoppgaver. Målet med rapporten er å gi virksomheter bedre forutsetninger for å se sikkerhetsarbeidet i en større sammenheng. Dette er spesielt relevant for virksomheter underlagt sikkerhetsloven, men også for andre virksomheter hvor sikkerhet er viktig. Rapporten beskriver eksempler og anbefalte tiltak som norske virksomheter bør gjøre for best å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler. Årets rapport kan lastes ned på nsm.no/risiko2024 I podkastversjonen av Risiko 2024 bruker innleseren betegnelsen INFORMASJONSBOKS – Dette er ulike bokser i den skriftlige rapporten som kan inneholder definisjoner, konkrete råd eller eksempler fra virkeligheten. Enkelte grafiske modeller og diagrammer blir ikke beskrevet i podkastversjonen, men kan leses i den skriftlige rapporten. Rapporten er lest inn av fagdirektør Roar Thon En podkastproduksjon fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet - 2024

RISIKO 2024 - Nasjonal sikkerhet - et felles ansvar Risiko 2024 beskriver hvordan trusselaktører kan utnytte sårbarheter hos virksomheter og i samfunnet, og hvilken risiko dette medfører. I rapporten peker NSM på hvordan myndigheter og virksomheter bør redusere sårbarheter for å gjøre trusselaktørenes jobb vanskeligere. Risiko 2024 henvender seg til hele samfunnet, men spesielt til ledere og personell med sikkerhetsoppgaver. Målet med rapporten er å gi virksomheter bedre forutsetninger for å se sikkerhetsarbeidet i en større sammenheng. Dette er spesielt relevant for virksomheter underlagt sikkerhetsloven, men også for andre virksomheter hvor sikkerhet er viktig. Rapporten beskriver eksempler og anbefalte tiltak som norske virksomheter bør gjøre for best å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler. Årets rapport kan lastes ned på nsm.no/risiko2024 I podkastversjonen av Risiko 2024 bruker innleseren betegnelsen INFORMASJONSBOKS – Dette er ulike bokser i den skriftlige rapporten som kan inneholder definisjoner, konkrete råd eller eksempler fra virkeligheten. Enkelte grafiske modeller og diagrammer blir ikke beskrevet i podkastversjonen, men kan leses i den skriftlige rapporten. Rapporten er lest inn av fagdirektør Roar Thon En podkastproduksjon fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet - 2024

RISIKO 2024 - Nasjonal sikkerhet - et felles ansvar Risiko 2024 beskriver hvordan trusselaktører kan utnytte sårbarheter hos virksomheter og i samfunnet, og hvilken risiko dette medfører. I rapporten peker NSM på hvordan myndigheter og virksomheter bør redusere sårbarheter for å gjøre trusselaktørenes jobb vanskeligere. Risiko 2024 henvender seg til hele samfunnet, men spesielt til ledere og personell med sikkerhetsoppgaver. Målet med rapporten er å gi virksomheter bedre forutsetninger for å se sikkerhetsarbeidet i en større sammenheng. Dette er spesielt relevant for virksomheter underlagt sikkerhetsloven, men også for andre virksomheter hvor sikkerhet er viktig. Rapporten beskriver eksempler og anbefalte tiltak som norske virksomheter bør gjøre for best å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler. Årets rapport kan lastes ned på nsm.no/risiko2024 I podkastversjonen av Risiko 2024 bruker innleseren betegnelsen INFORMASJONSBOKS – Dette er ulike bokser i den skriftlige rapporten som kan inneholder definisjoner, konkrete råd eller eksempler fra virkeligheten. Enkelte grafiske modeller og diagrammer blir ikke beskrevet i podkastversjonen, men kan leses i den skriftlige rapporten. Rapporten er lest inn av fagdirektør Roar Thon En podkastproduksjon fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet - 2024

RISIKO 2024 - Nasjonal sikkerhet - et felles ansvar Risiko 2024 beskriver hvordan trusselaktører kan utnytte sårbarheter hos virksomheter og i samfunnet, og hvilken risiko dette medfører. I rapporten peker NSM på hvordan myndigheter og virksomheter bør redusere sårbarheter for å gjøre trusselaktørenes jobb vanskeligere. Risiko 2024 henvender seg til hele samfunnet, men spesielt til ledere og personell med sikkerhetsoppgaver. Målet med rapporten er å gi virksomheter bedre forutsetninger for å se sikkerhetsarbeidet i en større sammenheng. Dette er spesielt relevant for virksomheter underlagt sikkerhetsloven, men også for andre virksomheter hvor sikkerhet er viktig. Rapporten beskriver eksempler og anbefalte tiltak som norske virksomheter bør gjøre for best å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler. Årets rapport kan lastes ned på nsm.no/risiko2024 I podkastversjonen av Risiko 2024 bruker innleseren betegnelsen INFORMASJONSBOKS – Dette er ulike bokser i den skriftlige rapporten som kan inneholder definisjoner, konkrete råd eller eksempler fra virkeligheten. Enkelte grafiske modeller og diagrammer blir ikke beskrevet i podkastversjonen, men kan leses i den skriftlige rapporten. Rapporten er lest inn av fagdirektør Roar Thon En podkastproduksjon fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet - 2024

RISIKO 2024 - Nasjonal sikkerhet - et felles ansvar Risiko 2024 beskriver hvordan trusselaktører kan utnytte sårbarheter hos virksomheter og i samfunnet, og hvilken risiko dette medfører. I rapporten peker NSM på hvordan myndigheter og virksomheter bør redusere sårbarheter for å gjøre trusselaktørenes jobb vanskeligere. Risiko 2024 henvender seg til hele samfunnet, men spesielt til ledere og personell med sikkerhetsoppgaver. Målet med rapporten er å gi virksomheter bedre forutsetninger for å se sikkerhetsarbeidet i en større sammenheng. Dette er spesielt relevant for virksomheter underlagt sikkerhetsloven, men også for andre virksomheter hvor sikkerhet er viktig. Rapporten beskriver eksempler og anbefalte tiltak som norske virksomheter bør gjøre for best å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler. Årets rapport kan lastes ned på nsm.no/risiko2024 I podkastversjonen av Risiko 2024 bruker innleseren betegnelsen INFORMASJONSBOKS – Dette er ulike bokser i den skriftlige rapporten som kan inneholder definisjoner, konkrete råd eller eksempler fra virkeligheten. Enkelte grafiske modeller og diagrammer blir ikke beskrevet i podkastversjonen, men kan leses i den skriftlige rapporten. Rapporten er lest inn av fagdirektør Roar Thon En podkastproduksjon fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet - 2024

RISIKO 2024 - Nasjonal sikkerhet - et felles ansvar Risiko 2024 beskriver hvordan trusselaktører kan utnytte sårbarheter hos virksomheter og i samfunnet, og hvilken risiko dette medfører. I rapporten peker NSM på hvordan myndigheter og virksomheter bør redusere sårbarheter for å gjøre trusselaktørenes jobb vanskeligere. Risiko 2024 henvender seg til hele samfunnet, men spesielt til ledere og personell med sikkerhetsoppgaver. Målet med rapporten er å gi virksomheter bedre forutsetninger for å se sikkerhetsarbeidet i en større sammenheng. Dette er spesielt relevant for virksomheter underlagt sikkerhetsloven, men også for andre virksomheter hvor sikkerhet er viktig. Rapporten beskriver eksempler og anbefalte tiltak som norske virksomheter bør gjøre for best å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler. Årets rapport kan lastes ned på nsm.no/risiko2024 I podkastversjonen av Risiko 2024 bruker innleseren betegnelsen INFORMASJONSBOKS – Dette er ulike bokser i den skriftlige rapporten som kan inneholder definisjoner, konkrete råd eller eksempler fra virkeligheten. Enkelte grafiske modeller og diagrammer blir ikke beskrevet i podkastversjonen, men kan leses i den skriftlige rapporten. Rapporten er lest inn av fagdirektør Roar Thon En podkastproduksjon fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet - 2024

RISIKO 2024 - Nasjonal sikkerhet - et felles ansvar Risiko 2024 beskriver hvordan trusselaktører kan utnytte sårbarheter hos virksomheter og i samfunnet, og hvilken risiko dette medfører. I rapporten peker NSM på hvordan myndigheter og virksomheter bør redusere sårbarheter for å gjøre trusselaktørenes jobb vanskeligere. Risiko 2024 henvender seg til hele samfunnet, men spesielt til ledere og personell med sikkerhetsoppgaver. Målet med rapporten er å gi virksomheter bedre forutsetninger for å se sikkerhetsarbeidet i en større sammenheng. Dette er spesielt relevant for virksomheter underlagt sikkerhetsloven, men også for andre virksomheter hvor sikkerhet er viktig. Rapporten beskriver eksempler og anbefalte tiltak som norske virksomheter bør gjøre for best å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler. Årets rapport kan lastes ned på nsm.no/risiko2024 I podkastversjonen av Risiko 2024 bruker innleseren betegnelsen INFORMASJONSBOKS – Dette er ulike bokser i den skriftlige rapporten som kan inneholder definisjoner, konkrete råd eller eksempler fra virkeligheten. Enkelte grafiske modeller og diagrammer blir ikke beskrevet i podkastversjonen, men kan leses i den skriftlige rapporten. Rapporten er lest inn av fagdirektør Roar Thon En podkastproduksjon fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet - 2024

RISIKO 2024 - Nasjonal sikkerhet - et felles ansvar Risiko 2024 beskriver hvordan trusselaktører kan utnytte sårbarheter hos virksomheter og i samfunnet, og hvilken risiko dette medfører. I rapporten peker NSM på hvordan myndigheter og virksomheter bør redusere sårbarheter for å gjøre trusselaktørenes jobb vanskeligere. Risiko 2024 henvender seg til hele samfunnet, men spesielt til ledere og personell med sikkerhetsoppgaver. Målet med rapporten er å gi virksomheter bedre forutsetninger for å se sikkerhetsarbeidet i en større sammenheng. Dette er spesielt relevant for virksomheter underlagt sikkerhetsloven, men også for andre virksomheter hvor sikkerhet er viktig. Rapporten beskriver eksempler og anbefalte tiltak som norske virksomheter bør gjøre for best å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler. Årets rapport kan lastes ned på nsm.no/risiko2024 I podkastversjonen av Risiko 2024 bruker innleseren betegnelsen INFORMASJONSBOKS – Dette er ulike bokser i den skriftlige rapporten som kan inneholder definisjoner, konkrete råd eller eksempler fra virkeligheten. Enkelte grafiske modeller og diagrammer blir ikke beskrevet i podkastversjonen, men kan leses i den skriftlige rapporten. Rapporten er lest inn av fagdirektør Roar Thon En podkastproduksjon fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet - 2024

RISIKO 2024 - Nasjonal sikkerhet - et felles ansvar Risiko 2024 beskriver hvordan trusselaktører kan utnytte sårbarheter hos virksomheter og i samfunnet, og hvilken risiko dette medfører. I rapporten peker NSM på hvordan myndigheter og virksomheter bør redusere sårbarheter for å gjøre trusselaktørenes jobb vanskeligere. Risiko 2024 henvender seg til hele samfunnet, men spesielt til ledere og personell med sikkerhetsoppgaver. Målet med rapporten er å gi virksomheter bedre forutsetninger for å se sikkerhetsarbeidet i en større sammenheng. Dette er spesielt relevant for virksomheter underlagt sikkerhetsloven, men også for andre virksomheter hvor sikkerhet er viktig. Rapporten beskriver eksempler og anbefalte tiltak som norske virksomheter bør gjøre for best å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler. Årets rapport kan lastes ned på nsm.no/risiko2024 I podkastversjonen av Risiko 2024 bruker innleseren betegnelsen INFORMASJONSBOKS – Dette er ulike bokser i den skriftlige rapporten som kan inneholder definisjoner, konkrete råd eller eksempler fra virkeligheten. Enkelte grafiske modeller og diagrammer blir ikke beskrevet i podkastversjonen, men kan leses i den skriftlige rapporten. Rapporten er lest inn av fagdirektør Roar Thon En podkastproduksjon fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet - 2024

RISIKO 2024 - Nasjonal sikkerhet - et felles ansvar Risiko 2024 beskriver hvordan trusselaktører kan utnytte sårbarheter hos virksomheter og i samfunnet, og hvilken risiko dette medfører. I rapporten peker NSM på hvordan myndigheter og virksomheter bør redusere sårbarheter for å gjøre trusselaktørenes jobb vanskeligere. Risiko 2024 henvender seg til hele samfunnet, men spesielt til ledere og personell med sikkerhetsoppgaver. Målet med rapporten er å gi virksomheter bedre forutsetninger for å se sikkerhetsarbeidet i en større sammenheng. Dette er spesielt relevant for virksomheter underlagt sikkerhetsloven, men også for andre virksomheter hvor sikkerhet er viktig. Rapporten beskriver eksempler og anbefalte tiltak som norske virksomheter bør gjøre for best å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler. Årets rapport kan lastes ned på nsm.no/risiko2024 I podkastversjonen av Risiko 2024 bruker innleseren betegnelsen INFORMASJONSBOKS – Dette er ulike bokser i den skriftlige rapporten som kan inneholder definisjoner, konkrete råd eller eksempler fra virkeligheten. Enkelte grafiske modeller og diagrammer blir ikke beskrevet i podkastversjonen, men kan leses i den skriftlige rapporten. Rapporten er lest inn av fagdirektør Roar Thon En podkastproduksjon fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet - 2024

RISIKO 2024 - Nasjonal sikkerhet - et felles ansvar Risiko 2024 beskriver hvordan trusselaktører kan utnytte sårbarheter hos virksomheter og i samfunnet, og hvilken risiko dette medfører. I rapporten peker NSM på hvordan myndigheter og virksomheter bør redusere sårbarheter for å gjøre trusselaktørenes jobb vanskeligere. Risiko 2024 henvender seg til hele samfunnet, men spesielt til ledere og personell med sikkerhetsoppgaver. Målet med rapporten er å gi virksomheter bedre forutsetninger for å se sikkerhetsarbeidet i en større sammenheng. Dette er spesielt relevant for virksomheter underlagt sikkerhetsloven, men også for andre virksomheter hvor sikkerhet er viktig. Rapporten beskriver eksempler og anbefalte tiltak som norske virksomheter bør gjøre for best å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler. Årets rapport kan lastes ned på nsm.no/risiko2024 I podkastversjonen av Risiko 2024 bruker innleseren betegnelsen INFORMASJONSBOKS – Dette er ulike bokser i den skriftlige rapporten som kan inneholder definisjoner, konkrete råd eller eksempler fra virkeligheten. Enkelte grafiske modeller og diagrammer blir ikke beskrevet i podkastversjonen, men kan leses i den skriftlige rapporten. Rapporten er lest inn av fagdirektør Roar Thon En podkastproduksjon fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet - 2024

RISIKO 2024 - Nasjonal sikkerhet - et felles ansvar Risiko 2024 beskriver hvordan trusselaktører kan utnytte sårbarheter hos virksomheter og i samfunnet, og hvilken risiko dette medfører. I rapporten peker NSM på hvordan myndigheter og virksomheter bør redusere sårbarheter for å gjøre trusselaktørenes jobb vanskeligere. Risiko 2024 henvender seg til hele samfunnet, men spesielt til ledere og personell med sikkerhetsoppgaver. Målet med rapporten er å gi virksomheter bedre forutsetninger for å se sikkerhetsarbeidet i en større sammenheng. Dette er spesielt relevant for virksomheter underlagt sikkerhetsloven, men også for andre virksomheter hvor sikkerhet er viktig. Rapporten beskriver eksempler og anbefalte tiltak som norske virksomheter bør gjøre for best å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler. Årets rapport kan lastes ned på nsm.no/risiko2024 I podkastversjonen av Risiko 2024 bruker innleseren betegnelsen INFORMASJONSBOKS – Dette er ulike bokser i den skriftlige rapporten som kan inneholder definisjoner, konkrete råd eller eksempler fra virkeligheten. Enkelte grafiske modeller og diagrammer blir ikke beskrevet i podkastversjonen, men kan leses i den skriftlige rapporten. Rapporten er lest inn av fagdirektør Roar Thon En podkastproduksjon fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet - 2024

RISIKO 2024 - Nasjonal sikkerhet - et felles ansvar Risiko 2024 beskriver hvordan trusselaktører kan utnytte sårbarheter hos virksomheter og i samfunnet, og hvilken risiko dette medfører. I rapporten peker NSM på hvordan myndigheter og virksomheter bør redusere sårbarheter for å gjøre trusselaktørenes jobb vanskeligere. Risiko 2024 henvender seg til hele samfunnet, men spesielt til ledere og personell med sikkerhetsoppgaver. Målet med rapporten er å gi virksomheter bedre forutsetninger for å se sikkerhetsarbeidet i en større sammenheng. Dette er spesielt relevant for virksomheter underlagt sikkerhetsloven, men også for andre virksomheter hvor sikkerhet er viktig. Rapporten beskriver eksempler og anbefalte tiltak som norske virksomheter bør gjøre for best å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler. Årets rapport kan lastes ned på nsm.no/risiko2024 I podkastversjonen av Risiko 2024 bruker innleseren betegnelsen INFORMASJONSBOKS – Dette er ulike bokser i den skriftlige rapporten som kan inneholder definisjoner, konkrete råd eller eksempler fra virkeligheten. Enkelte grafiske modeller og diagrammer blir ikke beskrevet i podkastversjonen, men kan leses i den skriftlige rapporten. Rapporten er lest inn av fagdirektør Roar Thon En podkastproduksjon fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet - 2024

RISIKO 2024 - Nasjonal sikkerhet - et felles ansvar Risiko 2024 beskriver hvordan trusselaktører kan utnytte sårbarheter hos virksomheter og i samfunnet, og hvilken risiko dette medfører. I rapporten peker NSM på hvordan myndigheter og virksomheter bør redusere sårbarheter for å gjøre trusselaktørenes jobb vanskeligere. Risiko 2024 henvender seg til hele samfunnet, men spesielt til ledere og personell med sikkerhetsoppgaver. Målet med rapporten er å gi virksomheter bedre forutsetninger for å se sikkerhetsarbeidet i en større sammenheng. Dette er spesielt relevant for virksomheter underlagt sikkerhetsloven, men også for andre virksomheter hvor sikkerhet er viktig. Rapporten beskriver eksempler og anbefalte tiltak som norske virksomheter bør gjøre for best å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler. Årets rapport kan lastes ned på nsm.no/risiko2024 I podkastversjonen av Risiko 2024 bruker innleseren betegnelsen INFORMASJONSBOKS – Dette er ulike bokser i den skriftlige rapporten som kan inneholder definisjoner, konkrete råd eller eksempler fra virkeligheten. Enkelte grafiske modeller og diagrammer blir ikke beskrevet i podkastversjonen, men kan leses i den skriftlige rapporten. Rapporten er lest inn av fagdirektør Roar Thon En podkastproduksjon fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet - 2024

RISIKO 2024 - Nasjonal sikkerhet - et felles ansvar Risiko 2024 beskriver hvordan trusselaktører kan utnytte sårbarheter hos virksomheter og i samfunnet, og hvilken risiko dette medfører. I rapporten peker NSM på hvordan myndigheter og virksomheter bør redusere sårbarheter for å gjøre trusselaktørenes jobb vanskeligere. Risiko 2024 henvender seg til hele samfunnet, men spesielt til ledere og personell med sikkerhetsoppgaver. Målet med rapporten er å gi virksomheter bedre forutsetninger for å se sikkerhetsarbeidet i en større sammenheng. Dette er spesielt relevant for virksomheter underlagt sikkerhetsloven, men også for andre virksomheter hvor sikkerhet er viktig. Rapporten beskriver eksempler og anbefalte tiltak som norske virksomheter bør gjøre for best å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler. Årets rapport kan lastes ned på nsm.no/risiko2024 I podkastversjonen av Risiko 2024 bruker innleseren betegnelsen INFORMASJONSBOKS – Dette er ulike bokser i den skriftlige rapporten som kan inneholder definisjoner, konkrete råd eller eksempler fra virkeligheten. Enkelte grafiske modeller og diagrammer blir ikke beskrevet i podkastversjonen, men kan leses i den skriftlige rapporten. Rapporten er lest inn av fagdirektør Roar Thon En podkastproduksjon fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet - 2024

RISIKO 2024 - Nasjonal sikkerhet - et felles ansvar Risiko 2024 beskriver hvordan trusselaktører kan utnytte sårbarheter hos virksomheter og i samfunnet, og hvilken risiko dette medfører. I rapporten peker NSM på hvordan myndigheter og virksomheter bør redusere sårbarheter for å gjøre trusselaktørenes jobb vanskeligere. Risiko 2024 henvender seg til hele samfunnet, men spesielt til ledere og personell med sikkerhetsoppgaver. Målet med rapporten er å gi virksomheter bedre forutsetninger for å se sikkerhetsarbeidet i en større sammenheng. Dette er spesielt relevant for virksomheter underlagt sikkerhetsloven, men også for andre virksomheter hvor sikkerhet er viktig. Rapporten beskriver eksempler og anbefalte tiltak som norske virksomheter bør gjøre for best å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler. Årets rapport kan lastes ned på nsm.no/risiko2024 I podkastversjonen av Risiko 2024 bruker innleseren betegnelsen INFORMASJONSBOKS – Dette er ulike bokser i den skriftlige rapporten som kan inneholder definisjoner, konkrete råd eller eksempler fra virkeligheten. Enkelte grafiske modeller og diagrammer blir ikke beskrevet i podkastversjonen, men kan leses i den skriftlige rapporten. Rapporten er lest inn av fagdirektør Roar Thon En podkastproduksjon fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet - 2024

RISIKO 2024 - Nasjonal sikkerhet - et felles ansvar Risiko 2024 beskriver hvordan trusselaktører kan utnytte sårbarheter hos virksomheter og i samfunnet, og hvilken risiko dette medfører. I rapporten peker NSM på hvordan myndigheter og virksomheter bør redusere sårbarheter for å gjøre trusselaktørenes jobb vanskeligere. Risiko 2024 henvender seg til hele samfunnet, men spesielt til ledere og personell med sikkerhetsoppgaver. Målet med rapporten er å gi virksomheter bedre forutsetninger for å se sikkerhetsarbeidet i en større sammenheng. Dette er spesielt relevant for virksomheter underlagt sikkerhetsloven, men også for andre virksomheter hvor sikkerhet er viktig. Rapporten beskriver eksempler og anbefalte tiltak som norske virksomheter bør gjøre for best å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler. Årets rapport kan lastes ned på nsm.no/risiko2024 I podkastversjonen av Risiko 2024 bruker innleseren betegnelsen INFORMASJONSBOKS – Dette er ulike bokser i den skriftlige rapporten som kan inneholder definisjoner, konkrete råd eller eksempler fra virkeligheten. Enkelte grafiske modeller og diagrammer blir ikke beskrevet i podkastversjonen, men kan leses i den skriftlige rapporten. Rapporten er lest inn av fagdirektør Roar Thon En podkastproduksjon fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet - 2024

RISIKO 2024 - Nasjonal sikkerhet - et felles ansvar Risiko 2024 beskriver hvordan trusselaktører kan utnytte sårbarheter hos virksomheter og i samfunnet, og hvilken risiko dette medfører. I rapporten peker NSM på hvordan myndigheter og virksomheter bør redusere sårbarheter for å gjøre trusselaktørenes jobb vanskeligere. Risiko 2024 henvender seg til hele samfunnet, men spesielt til ledere og personell med sikkerhetsoppgaver. Målet med rapporten er å gi virksomheter bedre forutsetninger for å se sikkerhetsarbeidet i en større sammenheng. Dette er spesielt relevant for virksomheter underlagt sikkerhetsloven, men også for andre virksomheter hvor sikkerhet er viktig. Rapporten beskriver eksempler og anbefalte tiltak som norske virksomheter bør gjøre for best å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler. Årets rapport kan lastes ned på nsm.no/risiko2024 I podkastversjonen av Risiko 2024 bruker innleseren betegnelsen INFORMASJONSBOKS – Dette er ulike bokser i den skriftlige rapporten som kan inneholder definisjoner, konkrete råd eller eksempler fra virkeligheten. Enkelte grafiske modeller og diagrammer blir ikke beskrevet i podkastversjonen, men kan leses i den skriftlige rapporten. Rapporten er lest inn av fagdirektør Roar Thon En podkastproduksjon fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet - 2024

RISIKO 2024 - Nasjonal sikkerhet - et felles ansvar Risiko 2024 beskriver hvordan trusselaktører kan utnytte sårbarheter hos virksomheter og i samfunnet, og hvilken risiko dette medfører. I rapporten peker NSM på hvordan myndigheter og virksomheter bør redusere sårbarheter for å gjøre trusselaktørenes jobb vanskeligere. Risiko 2024 henvender seg til hele samfunnet, men spesielt til ledere og personell med sikkerhetsoppgaver. Målet med rapporten er å gi virksomheter bedre forutsetninger for å se sikkerhetsarbeidet i en større sammenheng. Dette er spesielt relevant for virksomheter underlagt sikkerhetsloven, men også for andre virksomheter hvor sikkerhet er viktig. Rapporten beskriver eksempler og anbefalte tiltak som norske virksomheter bør gjøre for best å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler. Årets rapport kan lastes ned på nsm.no/risiko2024 I podkastversjonen av Risiko 2024 bruker innleseren betegnelsen INFORMASJONSBOKS – Dette er ulike bokser i den skriftlige rapporten som kan inneholder definisjoner, konkrete råd eller eksempler fra virkeligheten. Enkelte grafiske modeller og diagrammer blir ikke beskrevet i podkastversjonen, men kan leses i den skriftlige rapporten. Rapporten er lest inn av fagdirektør Roar Thon En podkastproduksjon fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet - 2024

RISIKO 2024 - Nasjonal sikkerhet - et felles ansvar Risiko 2024 beskriver hvordan trusselaktører kan utnytte sårbarheter hos virksomheter og i samfunnet, og hvilken risiko dette medfører. I rapporten peker NSM på hvordan myndigheter og virksomheter bør redusere sårbarheter for å gjøre trusselaktørenes jobb vanskeligere. Risiko 2024 henvender seg til hele samfunnet, men spesielt til ledere og personell med sikkerhetsoppgaver. Målet med rapporten er å gi virksomheter bedre forutsetninger for å se sikkerhetsarbeidet i en større sammenheng. Dette er spesielt relevant for virksomheter underlagt sikkerhetsloven, men også for andre virksomheter hvor sikkerhet er viktig. Rapporten beskriver eksempler og anbefalte tiltak som norske virksomheter bør gjøre for best å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler. Årets rapport kan lastes ned på nsm.no/risiko2024 I podkastversjonen av Risiko 2024 bruker innleseren betegnelsen INFORMASJONSBOKS – Dette er ulike bokser i den skriftlige rapporten som kan inneholder definisjoner, konkrete råd eller eksempler fra virkeligheten. Enkelte grafiske modeller og diagrammer blir ikke beskrevet i podkastversjonen, men kan leses i den skriftlige rapporten. Rapporten er lest inn av fagdirektør Roar Thon En podkastproduksjon fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet - 2024

Enkelte klassikere bør leses av alle. Kritikerne tar fatt i tre av disse, i årets første uke. Hør episoden i appen NRK Radio

Enkelte mener at det mangler noe innenfor psykologien som fagfelt, og da er det ofte de spirituelle og åndelige sidene ved livet som savnes.Psykosyntese er en integrativ psykologi som kombinerer østens visdom om selvet med vestens innsikt i det ubevisste. Dens formål er å formulere en visjon for menneskeheten og vårt potensiale.Som psykolog har jeg vært opptatt av etterrettelighet og godt belegg for det man uttrykker av psykologiske påstander om mennesket. Behandling og teorien bak behandlingen bør være solid forankret slik at man ikke sklir over på banehalvdelen til kvakksalvere og alternative guruer. Mye av det alternative er bra og fornuftig, men siden de mangler metoder som skiller klinten fra hveten, er landskapet broket og sjansen for å havne med forhåpninger i en krystallkule er til stede, noe jeg er skeptisk til. Imidlertid har jeg flørtet med det spirituelle på min egen måte. Jeg har utforsket ulike religiøse tradisjoner i forbindelse med mitt bokprosjektet, Psykologens journal, og jeg mener at enkelte høydepunktsopplevelser av natur eller sammenheng kan ha et slags spirituelt tilsnitt. I behandling ved poliklinikken har vi grupper som driver med mindfulness meditasjon og medisinsk yoga. Dette er elementer hentet fra de Østlige visdomstradisjonene, og dette blir i stigende grad et integrert behandlingstilbud i psykisk helse. Da Psykosyntesen ble populær på 70-tallet, og siden har eksistert som en slags subkultur innenfor psykoterapeutisk praksis, var det kontroversielt å kombinere Østen og Vestens tradisjoner. Derfor ble psykosyntesen sett på som alternativ, og til en viss grad er den også det. Jeg vil likevel lage en episode om psykosyntese basert på en artikkelen av Maria Therese Føll som skrev på WebPsykologen tilbake i 2011.Ingressen lyder som følger: Psykosyntesen er en holistisk og transpersonlig psykologi som også rommer individets åndelige sider. Målet er vekst gjennom dyp innsikt i egen personlighet med fokus på vilje og ressurser. Bli kjent med deg selv!Dette lyder som noe man kan finne på et koldtbord på alterantivmessen, og kanskje hører det hjemme der. Jeg vil likevel bruke litt tid på å redegjøre for tankene i psykosyntese, da det har interessert meg fordi det baserer seg mye på Sigmund Freud. Frykten for at jeg propagerer en alternativ teori, som virker ekskluderende fra det gode selskap, er til stede. Men ta denne episoden med en klype salt, hør ut argumentene, og så kan du vurdere selv. Jeg tror ikke det er så mye nytt og kontroversielt i psykosyntesen at vi berører å avskrive den som humbug. Sannsynligvis har den en del kloke elementer, også har det enkelte ideer som overskrider akademiske rammer, og kanskje bør vi la de ligge. Jeg vil jo nødig assosieres med det alternative, i alle fall slik det fremstilles i populærkulturen. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Enkelte former for flott-born sykdom finnes det vaksine for. Kan være smart for flere å tenke på.

Enkelte husdyr anbefales ikke.

(BEMÆRK! Dette er Del 3 af 3. Vil du gerne høre OG SE hele episoden i sin fulde længde uden afbrydelser, så hop ind på patreon.com/ekstra og bliv medlem af Filmnørdens Hjørne Ekstra. God fornøjelse!) Vi er vant til, at ting tager lang tid her på Hjørnet, men syv års ventetid på en podcastepisode er alligevel at stramme den. Ikke desto mindre er det syv år siden, at Michael Bo for første gang luftede idéen om, at vi skulle optage en episode, hvor vi kunne gå på opdagelse i stumfilmens verden med Michael som guide. Siden da har vi haft flere forberedende møder og falske alarmer, men endelig lykkedes det. I september '22 satte Michael Bo og Casper C sig ned og fik op taget Podcast 223 (Den om stumfilm...). Men egentlig er episodens titel en smule misvisende. Dette er ikke en altomfavnende episode, der tager mål af stumfilmen fra dens spæde start i 1890'erne til lydfilmens indtog i slut-1920'erne. I stedet burde episoden hedde 'Michael Bos yndlingsfilm...', for Michael har aldrig set film han bedre kunne li' end dem fra 1920'erne. Det er jo ikke hver dag, man møder et mennesker, der er SÅ glad for stumfilm, at intet andet kan måle sig med dem. Sådan en mand lyder til at være den helt rette guide til stumfilmens glæder. Som sædvanlig er Casper C novicen på skolebænken. Han er på ingen måde så velbevandret i stumfilmens verden som Michael. Derfor har han også fået lektier for. Specifikt skulle Casper inden optagelsen nå at se 'Die Nibelungen - Teil 2: Krimhilds Rache' (1924), 'The Son of the Sheik' (1926), 'Bed and Sofa' (1927), 'My Best Girl' (1927) og 'La Passion de Jeanne d'Arc' (1928). (Flere af dem kan anskaffes på bluray eller DVD, men eller er mange af dem også tilngængelige i ret fin kvalitet på YouTube.) Med afsæt i specifikt disse fem film (plus det løse), begiver Casper og Michael sig her ud på en inspirerende rejse ind i stumfilmens verden. Hver eneste films kvaliteter bliver diskuteret og perspektiveret, men også selve stumfilmen som kunstnerisk udtryksform bliver udforsket. Enkelte steder kan Michael smide en dato for en teknologisk innovation eller en bemærkelsesværdig hændelse, men derudover handler episoden egentlig ikke om filmhistorie. I stedet er fokus på filmene, glæden ved at se dem og måden hvorpå en nybegynder måske kan lære at sætte højere pris på dem. Rigtig god fornøjelse! Med venlig hilsen, Michael Bo & Casper Christensen

Torstein og Petter konkurrerer i gjettelek: hvor gamle er enkelte A-landslagsspillere?

(BEMÆRK! Dette er Del 2 af 3. Vil du gerne høre OG SE hele episoden i sin fulde længde uden afbrydelser, så hop ind på patreon.com/ekstra og bliv medlem af Filmnørdens Hjørne Ekstra. God fornøjelse!) Vi er vant til, at ting tager lang tid her på Hjørnet, men syv års ventetid på en podcastepisode er alligevel at stramme den. Ikke desto mindre er det syv år siden, at Michael Bo for første gang luftede idéen om, at vi skulle optage en episode, hvor vi kunne gå på opdagelse i stumfilmens verden med Michael som guide. Siden da har vi haft flere forberedende møder og falske alarmer, men endelig lykkedes det. I september '22 satte Michael Bo og Casper C sig ned og fik op taget Podcast 223 (Den om stumfilm...). Men egentlig er episodens titel en smule misvisende. Dette er ikke en altomfavnende episode, der tager mål af stumfilmen fra dens spæde start i 1890'erne til lydfilmens indtog i slut-1920'erne. I stedet burde episoden hedde 'Michael Bos yndlingsfilm...', for Michael har aldrig set film han bedre kunne li' end dem fra 1920'erne. Det er jo ikke hver dag, man møder et mennesker, der er SÅ glad for stumfilm, at intet andet kan måle sig med dem. Sådan en mand lyder til at være den helt rette guide til stumfilmens glæder. Som sædvanlig er Casper C novicen på skolebænken. Han er på ingen måde så velbevandret i stumfilmens verden som Michael. Derfor har han også fået lektier for. Specifikt skulle Casper inden optagelsen nå at se 'Die Nibelungen - Teil 2: Krimhilds Rache' (1924), 'The Son of the Sheik' (1926), 'Bed and Sofa' (1927), 'My Best Girl' (1927) og 'La Passion de Jeanne d'Arc' (1928). (Flere af dem kan anskaffes på bluray eller DVD, men eller er mange af dem også tilngængelige i ret fin kvalitet på YouTube.) Med afsæt i specifikt disse fem film (plus det løse), begiver Casper og Michael sig her ud på en inspirerende rejse ind i stumfilmens verden. Hver eneste films kvaliteter bliver diskuteret og perspektiveret, men også selve stumfilmen som kunstnerisk udtryksform bliver udforsket. Enkelte steder kan Michael smide en dato for en teknologisk innovation eller en bemærkelsesværdig hændelse, men derudover handler episoden egentlig ikke om filmhistorie. I stedet er fokus på filmene, glæden ved at se dem og måden hvorpå en nybegynder måske kan lære at sætte højere pris på dem. Rigtig god fornøjelse! Med venlig hilsen, Michael Bo & Casper Christensen

(BEMÆRK! Dette er Del 1 af 3. Vil du gerne høre OG SE hele episoden i sin fulde længde uden afbrydelser, så hop ind på patreon.com/ekstra og bliv medlem af Filmnørdens Hjørne Ekstra. God fornøjelse!) Vi er vant til, at ting tager lang tid her på Hjørnet, men syv års ventetid på en podcastepisode er alligevel at stramme den. Ikke desto mindre er det syv år siden, at Michael Bo for første gang luftede idéen om, at vi skulle optage en episode, hvor vi kunne gå på opdagelse i stumfilmens verden med Michael som guide. Siden da har vi haft flere forberedende møder og falske alarmer, men endelig lykkedes det. I september '22 satte Michael Bo og Casper C sig ned og fik op taget Podcast 223 (Den om stumfilm...). Men egentlig er episodens titel en smule misvisende. Dette er ikke en altomfavnende episode, der tager mål af stumfilmen fra dens spæde start i 1890'erne til lydfilmens indtog i slut-1920'erne. I stedet burde episoden hedde 'Michael Bos yndlingsfilm...', for Michael har aldrig set film han bedre kunne li' end dem fra 1920'erne. Det er jo ikke hver dag, man møder et mennesker, der er SÅ glad for stumfilm, at intet andet kan måle sig med dem. Sådan en mand lyder til at være den helt rette guide til stumfilmens glæder. Som sædvanlig er Casper C novicen på skolebænken. Han er på ingen måde så velbevandret i stumfilmens verden som Michael. Derfor har han også fået lektier for. Specifikt skulle Casper inden optagelsen nå at se 'Die Nibelungen - Teil 2: Krimhilds Rache' (1924), 'The Son of the Sheik' (1926), 'Bed and Sofa' (1927), 'My Best Girl' (1927) og 'La Passion de Jeanne d'Arc' (1928). (Flere af dem kan anskaffes på bluray eller DVD, men eller er mange af dem også tilngængelige i ret fin kvalitet på YouTube.) Med afsæt i specifikt disse fem film (plus det løse), begiver Casper og Michael sig her ud på en inspirerende rejse ind i stumfilmens verden. Hver eneste films kvaliteter bliver diskuteret og perspektiveret, men også selve stumfilmen som kunstnerisk udtryksform bliver udforsket. Enkelte steder kan Michael smide en dato for en teknologisk innovation eller en bemærkelsesværdig hændelse, men derudover handler episoden egentlig ikke om filmhistorie. I stedet er fokus på filmene, glæden ved at se dem og måden hvorpå en nybegynder måske kan lære at sætte højere pris på dem. Rigtig god fornøjelse! Med venlig hilsen, Michael Bo & Casper Christensen

Et på mange måder katastrofalt år er netop forbi. Enkelte katastrofer har medført død og ødelæggelse i et helt uforståeligt omfang. Andre har kostet levebrødet, ødelagt infrastrukturen, smadret naturen. Men det, de har tilfælles, er, at man kan se dem som et forvarsel om, hvad der vil komme og at noget værre kan være på vej. Professor og katastrofeforsker, Kristian Cedervall Lauta, fortæller, hvad vi kan lære af katastroferne, så vi er klar på de næste. For de kommer - de bliver større og der kommer flere af dem. Vært: Anna Ingrisch.

Det er jammen ikke alltid det er samsvar mellom hva vi har lyst til, og hva vi faktisk trenger. Enkelte ganger er det vi føler at vi trenger bare tøys også, og vi er kanskje mer tjent med å gjøre det vi har lyst til. Ingen fasit denne gangen heller altså, men en del tanker som kanskje vil sette i gang noen refleksjoner hos deg også. ---Finner du glede i podkasten vår og temaene vi løfter opp?Da vil vi veldig gjerne høre om det.Rate oss og legg igjen en anbefaling i podcast appen du bruker. Og del oss gjerne med dine venner og bekjente.En podcast fra HighFiveCoupleFølg oss gjerne på Instagram @highfivecouple, eller våre personlige profiler på @bianca.simonsen og @espen.o.simonsenTa kontakt med oss om du har tips, innspill, eller tilbakemeldinger.

#S6E29. I denne episoden skal du høre at det ekte krimmislivet, selv i lille Norge, er nærmere det vi ser på film enn det vi skulle tro. Og da mener vi ikke at det fyker masse kule scarface-gangstere der ute, men da snakker vi mer The wire, FBI-CIA-overvåknings-bonanza. Og hvordan ser egentlig en kriminell ut? Skal man tro gutta i Eidsberg fengsel, er det helt spesifikt hvordan krimmiser kler seg og ter seg. Og Røverne deler også noen løgner enkelte som har sitti i fengsel tar, og grunnen til at man velger å lyve. Musikken i RøverRadions podkast er laga av Trond Kallevåg. RøverRadion er en veldedig organisasjon. Følg oss på Twitter, Facebook og Instagram, og gå på Røverhuset.no for å finne ut hvordan du kan støtte.