POPULARITY
266 episodes with webpsykologen
197 episodes with webpsykologen
3 episodes with webpsykologen
2 episodes with webpsykologen
Enkelte mener at det mangler noe innenfor psykologien som fagfelt, og da er det ofte de spirituelle og åndelige sidene ved livet som savnes.Psykosyntese er en integrativ psykologi som kombinerer østens visdom om selvet med vestens innsikt i det ubevisste. Dens formål er å formulere en visjon for menneskeheten og vårt potensiale.Som psykolog har jeg vært opptatt av etterrettelighet og godt belegg for det man uttrykker av psykologiske påstander om mennesket. Behandling og teorien bak behandlingen bør være solid forankret slik at man ikke sklir over på banehalvdelen til kvakksalvere og alternative guruer. Mye av det alternative er bra og fornuftig, men siden de mangler metoder som skiller klinten fra hveten, er landskapet broket og sjansen for å havne med forhåpninger i en krystallkule er til stede, noe jeg er skeptisk til. Imidlertid har jeg flørtet med det spirituelle på min egen måte. Jeg har utforsket ulike religiøse tradisjoner i forbindelse med mitt bokprosjektet, Psykologens journal, og jeg mener at enkelte høydepunktsopplevelser av natur eller sammenheng kan ha et slags spirituelt tilsnitt. I behandling ved poliklinikken har vi grupper som driver med mindfulness meditasjon og medisinsk yoga. Dette er elementer hentet fra de Østlige visdomstradisjonene, og dette blir i stigende grad et integrert behandlingstilbud i psykisk helse. Da Psykosyntesen ble populær på 70-tallet, og siden har eksistert som en slags subkultur innenfor psykoterapeutisk praksis, var det kontroversielt å kombinere Østen og Vestens tradisjoner. Derfor ble psykosyntesen sett på som alternativ, og til en viss grad er den også det. Jeg vil likevel lage en episode om psykosyntese basert på en artikkelen av Maria Therese Føll som skrev på WebPsykologen tilbake i 2011.Ingressen lyder som følger: Psykosyntesen er en holistisk og transpersonlig psykologi som også rommer individets åndelige sider. Målet er vekst gjennom dyp innsikt i egen personlighet med fokus på vilje og ressurser. Bli kjent med deg selv!Dette lyder som noe man kan finne på et koldtbord på alterantivmessen, og kanskje hører det hjemme der. Jeg vil likevel bruke litt tid på å redegjøre for tankene i psykosyntese, da det har interessert meg fordi det baserer seg mye på Sigmund Freud. Frykten for at jeg propagerer en alternativ teori, som virker ekskluderende fra det gode selskap, er til stede. Men ta denne episoden med en klype salt, hør ut argumentene, og så kan du vurdere selv. Jeg tror ikke det er så mye nytt og kontroversielt i psykosyntesen at vi berører å avskrive den som humbug. Sannsynligvis har den en del kloke elementer, også har det enkelte ideer som overskrider akademiske rammer, og kanskje bør vi la de ligge. Jeg vil jo nødig assosieres med det alternative, i alle fall slik det fremstilles i populærkulturen. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Begrepet om psykiske forsvarsmekanismer stammer fra Freud, men det var hans datter, Anna Freud, som videreutviklet konseptet innenfor en retning som kalles egopsykologi. For Freud spilte forsvaret en sentral rolle ved utviklingen av symptomer. Han forstod forsvaret som ubevisste mentale mekanismer, hvis oppgave var å holde uakseptable følelser og tanker på avstand. Med andre ord var det forsvarets oppgave å passe på at våre mindre attråverdige impulser og innskytelser ikke presset seg inn i bevisstheten og skapte unødvendig mye uro. Freud påpekte at uakseptable eller forbudte impulser fremkaller signalangst (det er fare på ferde), noe som deretter aktiverer en slags avvergingsmekanisme som bestreber seg på å holde impulsene utenfor bevisstheten.Denne prosessen er komplisert, og mens hensikten er å beholde en slags sjelefred, ender det ofte opp mer en forvrengt oppfattelse av eget «selv» og verden omkring. I dagens episode skal jeg dykke ned i menneskets motstridende krefter og se på hvordan vi klarer å forholde oss til paradoksene i oss selv på en mer eller mindre sunn måte.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du masse ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Og deretter kan du fortsette på min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Dersom du ønsker å gå dypere ned i dagens tematikk, kan du sjekke ut episode #82 - Motstridende krefter i den menneskelige psyke hvor jeg reflekterer videre over de motstridende og tidvis paradoksale kreftene i menneskets sjelsliv som kjemper på grensen mellom det bevisste og det ubevisste. Ellers er målet med SinnSyns mentale helsestudio å finne øvelser hvor den psykologiske teorien kan forankres i hverdagslivet. Ved hjelp av en rekke psykologiske tradisjoner forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. Nå har jeg også et tilbud til bedrifter på dette mentale treningsstudioet. Man kan forebygge sykefravær ved å styrke den enkeltes psykiske helse. I tillegg vil en bedre psykisk helse gi seg utslag på en positiv måte i arbeidsmiljøet. Det kan øke den enkeltes energi og entusiasme og styrke relasjonene mellom de ansatte. Av den grunn tilbyr jeg nå medlemskap for bedrifter på SinnSyns mentale helsestudio. Er du leder i en organisasjon, en kommune eller en bedrift eller lignende, kan du kontakte meg på webpsykologene@gmail.com for å be om et tilbud. På WebPsykologen.no finner du også en beskrivelse tilbudet på helsestudio. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Det er en klisje, men jeg tror på dialogen. I mange år har jeg diskutert så fillene fyker uten tilstrekkelig innsikt i den andres perspektiver, og uten tålmodighet til å høre den andre ut. Særlig har jeg kranglet om livets store spørsmål, nemlig hva skjer når vi dør? Hva er meningen med livet? Hva er grunnlaget for å si at noe er godt eller ondt? Har vi en fri vilje, eller er det en illusjon? Er vi egentlig styrt av et konglomerat av faktorer uten å være klar over det, eller er vi utstyrt med en metafysisk kvalitet, en slags sjel, som forklarer våre særegne opplevelser av noe som er mer enn summen av delene? I dag skal jeg enda en gang få anledning til å tenke på ting som er vanskelige sammen med kloke mennesker fra ulike livsorienteringer. Vi hadde følgende spørsmål på kveldens agenda:- Hva vil det si å tro, psykologisk sett?- Hva er forskjellen på tro og livssyn?- Hvordan mister/skifter noen tro/livssyn?- Kan tro/livssyn bli noe destruktivt?- Dekker troen/livssynet et trygghetsbehov?Det var rimelig godt oppmøte denne kvelden. Et interessert publikum og en hyggelig gjeng på scenen. I dag skal du få være med til samtalen som gikk av stabelen 20. oktober 2021 på Cinemateket (gamle teateret) i Kristiansand Sentrum. Velkommen til en litt dypere og mer personlig episode av SinnSyn.Takk for følge! Som nevnt har jeg skrevet en bok som beveger seg i dette landskapet, og den boken heter «Psykologens Journal» og du finner den til best pris med gratis frakt og rask levering på min bokhandel på webpsykologen.no Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Noen mennesker kommer vi ikke overens med. Noen mennesker misliker vi, og noen mennesker misliker oss. Noen mennesker er blide og joviale, men likevel vanskelige å være sammen med. Noen mennesker er overfladiske, og noen mennesker skylder på andre for ting de selv står ansvarlige for. Alle mennesker har unoter som dukker opp i møte med andre, og gjerne hvis de er stressa eller pressa. Man kan godt si at noen mennesker har bare ikke «kjemi», og da er ikke vennskapet eller relasjonen liv laga, men kan det tenkes at det er i relasjoner med knute på tråden vi kan lære noe nytt om andre, og ikke minst oss selv. Noen relasjoner er også av den typen vi ikke kan unngå, eksempelvis familie, hvorpå vi kanskje er nødt til å forstå hva som foregår for å løse opp i relasjonelle floker. Derfor er innsikt i dynamikker mellom mennesker av stor betydning, og trolig noe som kjennetegner psykisk velutviklede personer. I dagens episode dykker jeg ned i ulike årsaker til at enkelte relasjoner hjemsøkes av konflikter og ubehag.For den psykologisk interesserteVil du vite mer om tematikken i dagens episode, altså relasjoner som «lugger» litt ekstra, har jeg laget en tilsvarende episode med fokus på ulike personligheter og deres fungering i møte med andre. Denne episoden finner du på min patreon-konto: Det er episode 63 som heter «Personlighet og relasjoner».Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
– Jeg lurer litt på om «generasjon prestasjon» er en slags foreldrefantasi om ungdommen, sier psykolog Ole Jacob Madsen. Foreldregenerasjonen i dag er på et vis den første generasjonen som ble flasket opp med ideer om selvrealisering og at man kan bli hva man vil, så det kan hende de nå overfører sine egne ambisjoner på barna.Barn som presterer bra, kan på et vis være et statussymbol og tegn på en vellykket familie, sier Madsen videre. Samtidig kan det hende dette er et klassespørsmål.I dag skal jeg altså fordype meg i spørsmålet dom er undertittelen på Generasjon Prestasjon, nemlig følgende spørsmål: Hva feiler det oss?Takk for følge og takk for at du hører på sinnSyn. Vil du høre min samtale med Ole Jacob Madsen om hans forfatterskap og ideer om de mer samfunnsfokuserte perspektivene på psykisk helse, kan du gå tilbake i den åpne SinnSyn katalogen og finne frem episode 135 - Det er innover vi må gå og episode 139 - Generasjon prestasjon. Ellers kan du høre enda en episode rundt samme tematikk på min patreon-konto. I episode #62 - Strever folk mer enn før med psykiske plager? løfter jeg den samme problemstillingen med noen andre innfallsvinkler.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
I forrige episode kunne du høre mitt innlegg på filosofifestivalen i Kragerø 2022 om fri vilje. Det var en mild vårdag 29. mai og utestedet, som heter Haven, var nesten utsolgt for kveldens arrangement. I dag skal du få være med til andre del av arrangementet, og det skal dreie seg om filosofisport. Dette er noe jeg har vært med på før, og det handler om å tenke fort, litt kreativt og spontant kunne definere både begreper og problemstillinger. Det er en morsom øvelse i å tenke så fritt man klarer under press, og jeg trives godt med denne typen mental gymnastikk. Denne gangen deltar jeg sammen med en rekke profilerte filosofer, og det er en slags ære for meg å få være med på dette arrangementet og ikke minst denne festivalen for dyp-tenkning. Jeg er selvfølgelig ganske nervøs før jeg går på scenen, og der skal jeg altså freestyle en slags mental akrobatikk sammen med Anita Leirfall, Hans H. Grelland, Ingmar Meland, Randi Gunhildstad og Thomas Hylland Eriksen. Vi skal skape mening rundt tematikken frihet så godt vi kan, og stort sett tror jeg vi klarer oss greit. Som sagt har jeg vært med på filosofisport før, og hvis du vil høre hvordan denne øvelsen gikk med tema «lykke», kan du høre episode #153 – Filosofisport i Kragerø. Hvis du vil se hvordan denne øvelsen utfolder seg med tema «tid og evighet» kan du høre episode #332 – Tenk smart fort her på den åpne podcasten. Og hvis du vil, og siden du allerede er i gang, kan du nå få være med på filosofisport rundt tema frihet, så velkommen til filosofifestivalen i Kragerø mai 2022, og velkommen til en ny episode her på SinnSyn.Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du masse ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn. Du finner også en rekke episoder med «mentale øvelser», masse videomateriell som ikke publiseres andre steder, innføring i mindfulness, meditasjonsveiledning og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Jeg leser også min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet – Om å bli den man er, fullt og helt. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Som vanlig tar jeg turen til Kragerø 1 gang i året for å delta på årets filosofifestival. Det er lørdag kveld en ganske varm dag i slutten av mai 2022. Jeg går fra hotellrommet på hotell Victoria rundt kl 20.30, sammen med min kone, for å holde et innlegg på et arrangement ved utestedet som heter Haven. Tema for årets festival er fri vilje, og mitt innlegg skal være passe faglig, passe useriøst og passe morsomt. Jeg gjør så godt jeg kan, og i denne episoden skal du få være med på filosofifestivalen i Haven i Kragerø. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du masse ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn. Du finner også en rekke episoder med «mentale øvelser», masse videomateriell som ikke publiseres andre steder, innføring i mindfulness, meditasjonsveiledning og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Jeg leser også min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet – Om å bli den man er, fullt og helt. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
I dagens episode skal jeg tilbake til de litt mer primitive psykiske forsvarsmekanismene. Det primitive forsvaret beveger seg rundt en mekanisme vi kaller splitting. Det betyr at angstprovoserende tanker og følelser på sett og vis forblir bevisst hos individet, men det spaltes ut eller fremmedgjøres. Fremmedgjøringen betyr at den ”fraspaltede”, problemfylte følelsen eller tanken omgjøres til noe som er ”ikke-meg”. På den måten opprettes det en barriere mellom individet og den andre. Den følelsen eller tanken individet ikke klarer å håndtere i sitt indre, blir plassert utenfor i et slags ytre rom, eller den blir plassert hos den andre. Dette gir en form for sjelefred, men det har store omkostninger, noe som er tema for denne episoden av SinnSyn.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du masse ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Og deretter kan du fortsette på min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. Nå har jeg også et tilbud til bedrifter på dette mentale treningsstudioet. Det er velkjent at man kan trene kroppen for å bli sterkere, mer utholdende og forebygge sykdom. Fullt så kjent er det ikke at vi også kan trene hjernen og vår «psykiske muskulatur». Mellom én av seks og én av fire vil oppfylle kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av et år. Alvorlige psykiske lidelser er forbundet med uførhet, fysiske sykdommer og redusert forventet levealder. Psykiske lidelser utgjorde i 2019 og 2020 vel 17% av sykefraværstilfellene i Norge.Man kan forebygge sykefravær ved å styrke den enkeltes psykiske helse. I tillegg vil en bedre psykisk helse gi seg utslag på en positiv måte i arbeidsmiljøet. Det kan øke den enkeltes energi og entusiasme og styrke relasjonene mellom de ansatte. Av den grunn tilbyr jeg nå medlemskap for bedrifter på SinnSyns mentale helsestudio. Er du leder i en organisasjon, en kommune eller en bedrift eller lignende, kan du kontakte meg på webpsykologene@gmail.com for å be om et tilbud. På WebPsykologen.no finner du også en beskrivelse tilbudet på helsestudio. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Få tilgang på ekstramateriale fra SinnSyn ved abonnement på mitt Mentale treningsstudio, eller få tilgang til premiumepisoder som abonnent på SinnSyn-Premium.Her kommer en litt voldsom episode hvor jeg tilbake i november 2021 raljerte med brask og bram mot forretningsmodellen som ligger til grunn for inntjeningen hos mange av de mest sentrale aktørene innenfor sosiale medier. Mobilbruk og sosiale medier føre til at vi lærer mindre, blir dårligere til å konsentrere oss, utvikler dårligere selvbilde, sover mindre – og faktisk også blir dummere.I dagens episode skal jeg innlede med denne kronikken og deretter skal du få høre min samtale med journalist Marie Kalvehagen i Agderposten rundt samme tematikk. Kronikforfatterne:Johan Kristian Andreasen, førstelektor i pedagogikk, Universitetet i AgderSondre Risholm Liverød, psykologspesialist, Sørlandet sykehusEva Mari Andreasen, doktorgradsstipendiat i sykepleievitenskap, Universitetet i AgderØystein Sæbø, professor i informasjons- og kommunikasjonsteknologi, Universitetet i AgderFor den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Jeg leser også min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.
Dette er andre del av arrangementet på Cinemateket i Kristiansand i oktober 2021. Jeg snakker med filosof Ralph Henk Vaags om hvorvidt vi kan stole på våre tanker og følelser. Som kjent tenker jeg at alt vi tenker og føler aldri blir en direkte refleksjon av tingenes egentlig tilstand, og dette er ikke spesielt kontroversielt, men jeg spisser det litt ved å påstå at alt du tenker og føler er feil. Hvis alt jeg tenker og føler er feil, og jeg har tenkt og sagt denne setningen, må jo den også per definisjon være feil, og da er vi ute på den filosofiske glattisen. Er det likevel noe vi kan ta med oss fra denne innstillingen til menneskets psykologiske liv? Det håper jeg, og nå ønsker jeg deg velkommen til andre del av arrangementet. Vi har hatt en liten pause, publikum har skrevet ned sine spørsmål på et ark, og jeg prøver å svare så godt jeg kan i dialog med filosof Ralph Henk Vaags.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Jeg leser også min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Jeg gjester filosofikafeen i kristiansand for å snakke om mitt favoritt-tema, nemlig et kritisk blikk på hvordan hjernen skrur sammen våre opplevelser av oss selv og livet. Målet mitt er å få publikum (og deg som hører denne episoden) til å tenke litt annerledes på hvordan vi tenker om det å tenke på å tenke. Mennesker opplever ikke verden slik den egentlig er, men slik den fremstår for oss. Alt vi opplever filtreres via våre nevroser, og derfor må du ikke stole på verken tanker eller følelser. Det er altså mitt beste råd. Her får du bli med til Cinemateket i Kristiansand. Det 27. oktober 2021 og klokken er 19.30. Salen tar i overkant av 200 mennesker, og den er fullpakket. Innledningsvis sier filosof Ralph Henk Vaags noen ord om det å tenke kritisk, og deretter setter jeg i gang med en tematikk jeg har snakket mye om før. I neste episode her på SinnSyn kan du høre andre del av denne kvelden. Da svarer jeg på spørsmål fra salen i dialog med Ralph Henk Vaags. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Jeg leser også min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Istedenfor å uttrykke sin motstand og misnøye direkte, aksepterer de betingelsene, men gjør sin del av jobben langsomt og prokrastinerer med vilje. I stedet for å bli synlig sint, uttrykker noen mennesker sin fiendtlighet på passivt-aggressive måter, som en mer eller mindre bevisst strategi for å skade eller forvirre den andre. De fleste mennesker må på et eller annet tidspunkt takle passiv aggresjon fra andre i sitt personlige og profesjonelle liv: Vi har en studiekamerat som stadig trenerer en oppgave, kanskje fordi han eller hun ikke fikk gjennom alle sine forslag, eller en kjæreste som stadig sier at det «ikke er så farlig med meg», og nettopp den beskjeden fyller deg med dårlig samvittighet.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Tankefeller (kognitive forvrengninger) er karakteristiske måter å tolke hendelser, oss selv, vår atferd, andre mennesker og verden på. Vi bearbeider informasjon hurtig og kommer fort fram til en rask og sikker konklusjon. Det er snakk om mentale snarveier som ofte er formålstjenlige fordi de sparer oss for krevende og omstendelig informasjonsbearbeiding, vi tar tankemessige snarveier. Når man imidlertid kommer i dysfunksjonelle tankefeller kjennes det ut som om vi kommer fram til fakta, noe som kan føre til rigiditet og unyansert svart-hvitt-tenkning. I dagens episode skal jeg snakke om noen av de vanligste tankefellene. Når vi er fanget i tankefeller, vil vi få en forkrøplet virkelighetsoppfattelse, mangle psykologisk fleksibilitet og det vil hemme oss i problemløsning og det kan skape forvirring og uoverensstemmelser i relasjoner. For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i tankefellenes psykologi, og kanskje interessert i å jobbe mer inngående med tankefeller for å unngå dem i ditt eget liv, så har jeg laget en egen øvelse rundt våre mentale snarveier på mitt Mentale helsestudio. Det er en episode som heter Øvelse 28 - Unngå tankefeil, og her går jeg mer inn i tematikken samt utfordrer deg i en konkret øvelse for å kartlegge deg selv i lyset av de vanligste tankefellene. På abonnent på min Patreon-konto, kan du altså finne en rekke episoder med mentale øvelser som er myntet på å styrke våre mentale muskler. Øvelse 28 blir publisert i begynnelsen av august 2022, men det er bare en av mange mentale øvelser.Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du masse ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn (Når denne episoden slippes, er det 60 ekstra episoder av SinnSyn), du finner også en rekke episoder med «mentale øvelser», masse videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Jeg leser også min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet - Om å bli den man er, fullt og helt. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Tankefeller (kognitive forvrengninger) er karakteristiske måter å tolke hendelser, oss selv, vår atferd, andre mennesker og verden på. Vi bearbeider informasjon hurtig og kommer fort fram til en rask og sikker konklusjon. Det er snakk om mentale snarveier som ofte er formålstjenlige fordi de sparer oss for krevende og omstendelig informasjonsbearbeiding, vi tar tankemessige snarveier. Når man imidlertid kommer i dysfunksjonelle tankefeller kjennes det ut som om vi kommer fram til fakta, noe som kan føre til rigiditet og unyansert svart-hvitt-tenkning. I dagens episode skal jeg snakke om noen av de vanligste tankefellene. Når vi er fanget i tankefeller, vil vi få en forkrøplet virkelighetsoppfattelse, mangle psykologisk fleksibilitet og det vil hemme oss i problemløsning og det kan skape forvirring og uoverensstemmelser i relasjoner. For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i tankefellenes psykologi, og kanskje interessert i å jobbe mer inngående med tankefeller for å unngå dem i ditt eget liv, så har jeg laget en egen øvelse rundt våre mentale snarveier på mitt Mentale helsestudio. Det er en episode som heter Øvelse 28 - Unngå tankefeil, og her går jeg mer inn i tematikken samt utfordrer deg i en konkret øvelse for å kartlegge deg selv i lyset av de vanligste tankefellene. På abonnent på min Patreon-konto, kan du altså finne en rekke episoder med mentale øvelser som er myntet på å styrke våre mentale muskler. Øvelse 28 blir publisert i begynnelsen av august 2022, men det er bare en av mange mentale øvelser.Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du masse ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn (Når denne episoden slippes, er det 60 ekstra episoder av SinnSyn), du finner også en rekke episoder med «mentale øvelser», masse videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Jeg leser også min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet - Om å bli den man er, fullt og helt. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Før vi dro på påskeferie fikk jeg en kollega-veiledning med psykolog Sondre Risholm Liverød. Også kjent som Webpsykologen og stemmen bak Norges mest hørte psykologi-podcast; Sinnsyn. Vi reflekterer på psykolog-vis om Will Smith, fjerndiagnostisering av Putin, Peder Kjøs og skruppelløse menn som valfarter til flyktningemottak i Kvinesdal. Altså to menn som snakker om menn i årets påske-spesial.
Før vi dro på påskeferie fikk jeg en kollega-veiledning med psykolog Sondre Risholm Liverød. Også kjent som Webpsykologen og stemmen bak Norges mest hørte psykologi-podcast; Sinnsyn. Vi reflekterer på psykolog-vis om Will Smith, fjerndiagnostisering av Putin, Peder Kjøs og skruppelløse menn som valfarter til flyktningemottak i Kvinesdal. Altså to menn som snakker om menn i årets påske-spesial.
Det feminine og det maskuline representerer ulike perspektiver og prioriteringer i møte med livet. Det er dynamiske krefter som bor i alle mennesker, og det aktuelle spenningsfeltet mellom dem påvirker oss i alt vi gjør.Nevroforskere har undersøkt forskjeller mellom mannlige og kvinnelige hjerner i lang tid, og en del studier forsøker å finne et slags nevralt substrat som kan gjøre regnskap for distinksjonen mellom maskuline og feminine egenskaper. De har funnet en rekke strukturelle elementer i hjernen som er annerledes hos menn og kvinner. Eksempelvis er ikke den venstre og høyre hemisfære organisert helt likt hos menn og kvinner. Kvinner har en tendens til å ha verbale sentre på begge sider av hjernen, mens menn har stort sett kun et verbalt senter i den venstre hjernehalvdelen. En konsekvens av dette er at kvinner kan ha en fordel når det gjelder å diskutere følelser, og de kan ofte være mer interessert i følelser enn menn. På bakgrunn av slike studier kan man anta at dikotomien mellom det maskuline og det feminine, assosiert til hvert sitt kjønn, har vokst frem som en stereotypisk antakelse. Det feminine dreier seg om tilknytning, følelser og relasjon, mens det maskuline er mer orientert mot regler, hierarkier, dominans og handlekraft. Dersom man dykker videre ned i forskningen, finner man likevel masse eksempler på at menn og kvinner også er svært like. Hjernene våre skiller seg litt, men på samme tid er forskjellen mellom ulike individer innenfor samme kjønn også ganske stor. Derfor påstår mange at de nevrologiske forskjellene på den mannlige og kvinnelige hjernen, og ikke minst den tilhørende nevrokjemien, har fått litt for stor innflytelse på vår oppfattelse av kjønn.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Det feminine og det maskuline representerer ulike perspektiver og prioriteringer i møte med livet. Det er dynamiske krefter som bor i alle mennesker, og det aktuelle spenningsfeltet mellom dem påvirker oss i alt vi gjør.Nevroforskere har undersøkt forskjeller mellom mannlige og kvinnelige hjerner i lang tid, og en del studier forsøker å finne et slags nevralt substrat som kan gjøre regnskap for distinksjonen mellom maskuline og feminine egenskaper. De har funnet en rekke strukturelle elementer i hjernen som er annerledes hos menn og kvinner. Eksempelvis er ikke den venstre og høyre hemisfære organisert helt likt hos menn og kvinner. Kvinner har en tendens til å ha verbale sentre på begge sider av hjernen, mens menn har stort sett kun et verbalt senter i den venstre hjernehalvdelen. En konsekvens av dette er at kvinner kan ha en fordel når det gjelder å diskutere følelser, og de kan ofte være mer interessert i følelser enn menn. På bakgrunn av slike studier kan man anta at dikotomien mellom det maskuline og det feminine, assosiert til hvert sitt kjønn, har vokst frem som en stereotypisk antakelse. Det feminine dreier seg om tilknytning, følelser og relasjon, mens det maskuline er mer orientert mot regler, hierarkier, dominans og handlekraft. Dersom man dykker videre ned i forskningen, finner man likevel masse eksempler på at menn og kvinner også er svært like. Hjernene våre skiller seg litt, men på samme tid er forskjellen mellom ulike individer innenfor samme kjønn også ganske stor. Derfor påstår mange at de nevrologiske forskjellene på den mannlige og kvinnelige hjernen, og ikke minst den tilhørende nevrokjemien, har fått litt for stor innflytelse på vår oppfattelse av kjønn.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Schizofrenidagene er en stor happening innen psykisk helse. De beste fagfolkene fra hele landet, og hele verden, hentes inn til Stavanger, og publikum kan tilbringe flere dager på en slags psykologisk festival. I år skal schizofrenidagene handle om «flokken». Det er et typisk Per Fugelli begrep, og det er vel ikke tilfeldig at arrangørene vil hedre Fugellis minne i år. Per Fugelli snakket mye om menneskers plass i ulike grupperinger. Det er også et av de temaene jeg synes er mest spennende innenfor psykologifaget. I dagens episode skal vi tilbake til Mandal. Det er siste time på fagdagen som handlet om recoverey, og denne timen snakker jeg nok en gang med Einarsmo om løst og fast, men mye av samtalen dreier seg nettopp om «flokken».Jeg tenker at en god flokk er noe av det mest verdifulle aspektet ved en menneskeliv. I terapeutisk forstand tenker jeg også at en god flokk kan fungere helbredende, mens en dårlig flokk kan gjøre ellers mentalt friske mennesker syke. Flokken er potent på mange måter, og evnen til å forstå grupper og sin egen plass i ulike grupper, kan være et viktig verktøy.De som følger SinnSyn vet at jeg til daglig jobber ved en poliklinikk som heter DPS Solvang som er en del av Sørlandet sykehus. Jeg er teamleder ved enhet for gruppepsykoterapi, og det betyr blant annet at jeg sitter i grupper hver eneste dag. Gruppeterapi er et spennende og utfordrende behandlingstilbud, og det handler altså om å forstå seg selv i relasjon til andre.Psykoterapi er på mange måter et slags detektivarbeid i menneskets psykiske liv, og dette er kanskje noe av det mest spennende ved jobben som terapeut. I gruppeterapi reagerer man på hverandre for deretter å ”løfte blikket” med den hensikt å undersøke hvorfor vi reagerte akkurat slik, hvilke mønster preger mine tanker, følelser og handlinger?I gruppeterapi får man støtte og man blir utfordret, man kjenner seg igjen i andre og forstår at man ikke er alene om problemene. Kort sagt kan man si at det psykologiske arbeidet i gruppeterapi omhandler selvforståelse og interpersonlig læring. Hvordan virker jeg på andre, hvordan virker andre på meg, hva føler jeg om det og hvorfor føler jeg det akkurat sånn? Dette er typiske spørsmål vi undersøker i gruppeterapi.Evnen til å se seg selv utenfra, og andre mennesker innenfra, er altså forbundet med god psykisk helse. Siden opp mot 95 % av alt som foregår i vårt psykiske liv er ubevisst, er det åpenbart at mye av det som ligger bak våre tanker, følelser og handlinger er skjult for oss. På sett og vis er vi stort sett uvitende om vår egen motivasjon i mange sammenhenger. Å bli bedre kjent med seg selv, handler ofte om å «se innover». Det handler om en bedre oversikt over hvordan vi «forfatter» alle våre opplevelser av oss selv og livet. Virkeligheten er ikke noe vi opplever akkurat slik den er, men noe vi farger med våre holdninger, tankemønstre og tidligere erfaringer. Her kan man gjøre mye for å øke livskvalitet og livsglede, og for å få reklamen unnagjort med en gang, så nevner jeg at dette er tema for mine bøker om psykologi og selvutvikling. Nå her jeg tre bøker for salg. Den første jeg skrev heter «Selvfølelsens psykologi», den andre heter «Jeg, meg selv og selvbildet» og den siste boken min heter «Psykologens Journal». Bøkene kan anskaffes på webpsykologen.no. Ved å kjøpe bøkene fra min hjemmeside får du de til best pris samtidig som du støtter dette prosjektet. Det vil si at du støtter WebPsykologens mål om å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig vi artikler, videoforedrag og denne podcasten. Takk til dere som allerede har kjøpt bøker, og takk til dere som har tenkt til å gjøre det.Da tar vi turen til Mandal for siste time av en spennende dag med overskriften «Recovery». Siden jeg har snakket på inn og utpust i lang tid allerede, har vi kun en liten halvtime igjen av dagen, men jeg synes til gjengjeld det var en interessant halvtime.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Dette er den tredje episoden fra en fagdag i Mandal i mai 2018. Tema for dagen var «recovery», altså ulike perspektiver på hvordan mennesker blir friske fra sykdom, utvikler seg og lever mest mulig tilfredsstillende liv. I dagens episode snakker jeg mye om «Flokken» og hvordan gode grupper med mennesker kan skape vekst og utvikling, mens dårlig grupper kan gjøre folk syke.I denne perioden var jeg spesielt interessert i den nyeste boken til David DeSteno (2018) som heter «Emotional success: The Power of Gratitude, Compassion, and Pride», og før jeg tar deg med til Mandal, skal jeg begynne med en kort oppsummering av boken til DeSteno. Jeg har vært inne på den i en tidligere episode, men dette er så viktig at vi må se litt mer på hva DeSteno kan fortelle oss om den overraskende veien til suksess.Når man dykker ned i litteraturen som omhandler medfølelse og takknemlighet, finner man samstemte og oppsiktsvekkende resultater. Den nye boken til psykologiprofessor David DeSteno (2018) ved Northeastern University i Boston tar for seg hvordan prososiale følelser utviklet seg for at vi skulle klare å motstå umiddelbare fristelser til fordel for langsiktig måloppnåelse. Det er ikke uvanlig å anta at mye viljestyrke er viktig for å lykkes. Vi kan tilstrebe viljestyrke gjennom selvfornektelse, men de fleste av oss gir opp nyttårsforsettet før vi ser enden av januar. Viljestyrke er med andre ord et svakt og ustabilt utgangspunkt for å lykkes. DeSteno viser oss derimot at motivasjon og selvdisiplin for å nå langsiktige mål i bunn og grunn er knyttet til prososiale følelser.DeSteno setter sin hypotese inn i en evolusjonspsykologisk kontekst. Han argumenterer for at mennesket er et sosialt vesen som overlever i kraft av sin tilhørighet i flokken. For at flokken skal fungere, må den enkelte være villig til å ofre noe for gruppas ve og vel. En gruppe fungerer dårlig dersom den består av en haug med egoister. Dermed har vi utviklet evnen til å utsette umiddelbare impulser og behov for å sikre gruppa som helhet på litt lengre sikt. Denne egenskapen er altså noe vi har tilegnet oss fordi sosial samhandling gagner oss som rase. Vår evne til å tenke mer langsiktig, utsette umiddelbare behov, utøve selvdisiplin og ofre egne goder for å vinne noe i en tenkt fremtid, er altså egenskaper tett forbundet med våre sosiale forpliktelser, og dermed vil de samme egenskapene ha langt mindre kraft dersom de brukes kun for vår egen del. På et slikt grunnlag, supplert av en haug med underfundige eksperimenter, konkluderer DeSteno med at prososiale følelser knytter oss til fellesskapet og sørger for at vi lykkes med de målene vi setter oss. Når vi forsøker å nå våre mål alene, med viljestyrke som våpen, har vi langt mindre suksess. Dermed er du bedre tjent med å kultivere medfølelse, takknemlighet og omsorg for dine omgivelser dersom du vil lykkes i livet. Når jeg leser boken til DeSteno, tenker jeg på Dalai Lama som stadig forteller oss at vi bør meditere på kjærlighet og medfølelse, noe som gir mening i denne konteksten. Det er vel heller ikke uten grunn at Jesus var så opptatt av å være raus, kjærlig og medfølende.Det neste spørsmålet er hvordan vi skal kultivere medfølelse og takknemlighet i et samfunn som ikke praktiserer buddhisme eller tenker så mye på Jesus. I denne sammenhengen nevner DeSteno spesielt to disipliner som kan vise til gode resultater. Blant annet viser flere studier at meditasjon eller mindfulness er en øvelse som kan stimulerer prososiale følelser. Evnen til å hvile som en observatør til et ego som kjemper «livets kamp», demper stresset forbundet med hverdagslivets jag, og det er en viktig nøkkel til mental overskudd. I overskudd har vi mer å gi til andre, og vi kan løfte oss litt ut av et egosentrisk fokus til fordel for en mer altruistisk holdning, noe som altså er forbudet med det DeSteno kaller følelsesmessig suksess.Dernest nevner DeSteno takknemlighetsdagbok som en øvelse med gode meritter. De fleste av oss er disponert for å tenke negativt, og vi er flinke til å se for oss hva som kan gå galt. Tross alt er det mye mer som kan gå galt enn motsatt. Hvis du ber noen beskrive hva som kan skje i løpet av dagen for at dagen skal bli mye bedre, så kommer de ofte på to eller tre ting, men så er det stopp. Dersom du ber dem tenke over hva som kan gå galt før mørket senker seg, kan de holde på i timevis. Det er greit å være på vakt mot mulige farer, og det sørger for overlevelse. Men det betyr også at mye av vårt fokus er farget av tenkning som grenser mot krisemaksimering. Et slikt fokus skaper stress og en mild panikk for å mangle noe hvis ulykken inntreffer. Det er ikke det beste utgangspunktet for raushet, medfølelse og omtanke for andre. For å endre fokus, kan man med viten og vilje sørge for å legge merke til alt som er godt og alt man er takknemlig for. Dette er noe vi kan praktisere hver kveld i en dagbok, men det er også et fokus vi kan tilstrebe å ta med oss inn i hverdagen. Hver gang vi kjenner en «varm» følelse eller en form for takknemlighet og godhet for andre, kan vi legge merke til det. Hvis vi legger merke til det, kan det hende at følelsen blir værende i 10 sekunder istedenfor 5, og det er tross alt dobbelt så lenge. Mange vil oppleve at fokus på takknemlighet vil endre livet dramatisk.I dagens episode begynner jeg altså med DeSteno, ettersom denne boken inspirerte meg mye da den kom i januar 2018. Deretter springer jeg ut i mange retninger, og noen vil kanskje mene at dette er fri assosiasjon på ville veier. Hvis det finnes en rød tråd i dette, så er det helse og tilfrisking. Jeg snakker om forholdet mellom kropp og psyke, trening, psykoterapi, mindfulness og det som kalles “recoverey”, ettersom det er overskriften på fagdagen i Mandal. Jeg snakker også litt om den siste boken jeg har skrevet som heter Psykologens journal. Den kan selvfølgelig bestilles fra WebPsykolon.no, og den handler om livets store spørsmål. Det er en bok hvor jeg er mer personlig til stede i samtaler om psykologi, filosofi og religion. Det er vanskelig å snakke om de store spørsmålene uten å forholde seg til menneskets religiøse overbevisninger. Med andre ord er tematikk for dagens episode ganske omfangsrik, og du som følger SinnSyn vil ha hørt en del av dette i tidligere episoder. Før vi tar turen til Mandal, klarer jeg ikke å fri meg fra å spille et lite klipp hvor George tar for seg flere av teamene som dukker opp i dagens episode. Den kjente karakteren fra Seinfeld går til psykolog og snakker om suksess, fiasko, Gud og helseangst.Hør episoden i spilleren øverst i denne artikkelen! TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! KildeDeSteno, David (2018). Emotional Success: The Power of Gratitude, Compassion, and Pride. USA: Eamon Dolan/Houghton Mifflin Harcourt.Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
I dagens episode snakker jeg med Jan Terje Einarsmo som er enhetsleder for miljøterapeutiske tjenester i Mandal. Vi kommer innom flere temaer i løpet av en drøy time. Vi snakker om hva som kjennetegner en god hjelper, mental styrke, selvinnsikt i hjelper-rollen, gode miljøer versus destruktive miljøer og hva det vil si å være hjelpekåt.Som psykoterapeut har jeg jobbet som hjelper i snart 14 år. Jeg har møtt mange gode terapeuter og hjelpere, og jeg har møtt mange som har brent seg på sitt glødende engasjement for andre mennesker. Engasjement er bra, men man skal være litt påpasselig med måten man engasjerer seg på. Jeg mener at noen mennesker, eller ganske mange mennesker, har en form for empati som er feilslått. De bryr seg om andre mennesker på en så intens måte at det går ut over dem selv, samtidig som det undergraver andres evner til å hjelpe seg selv. I tråd med psykologiprofessor, Paul Bloom, mener jeg at empatiske evner kan være like skakk-kjørte som følelser av frykt, og skakk-kjørt frykt kaller vi som regel for angst. Paul Bloom har skrevet en hel bok hvor han anbefaler det han kaller for rasjonell empati, og dette betrakter jeg som et særdeles viktig innspill til alle som vil fungere som gode medmennesker.Empati dreier seg om evnen til å leve seg inn i andre mennesker. Når vi ser noen som lider, kan vi til og med oppnå en så sterk innlevelse at vi nærmest føler det samme. Vi har blant annet noe som heter speilnevroner som kan iverksette opplevelser som på sett og vis mimer den andres følelser og sinnstemninger. På denne måten kan vi forstå hvordan det er å være den andre, og vi kan etablere omsorg og empati på bakgrunn av denne formen for innlevelse. Problemet er at empati fundert på tett emosjonell innlevelse, ofte fører til at den andres lidelse nærmest tar bolig i hjelperen, og sånn sett oppnår vi to mennesker med smerte, og det er ikke nødvendigvis en god ting. En hjelper bør ikke overta andres smerte, først og fremst fordi det kan hindre dem i å yte den beste hjelpen. Isteden bør vi tilstrebe en form for innlevelse som anerkjenner den andre, men ikke overtar smerten. Når jeg går hjem fra jobb og plutselig tenker på en pasient som er i dyp krise, pleier jeg å tenke at det er en god ting. Det er ikke noe som frarøver meg søvn, gjør meg stresset eller tungsindig. Omtanke for pasienter utenom jobb gir meg snarere en slags pekepinn på at jeg bryr meg. Jeg har en viss omsorg i meg, og det ser jeg på som en god ting. Med andre ord kan jeg tenke på andres smerte og få en god følelse. Jeg får ikke en god følelse fordi at de har det vondt, men fordi jeg er en person som faktisk bryr meg om det. I en slik posisjon ser jeg den andres smerte, men jeg overtar den ikke. Jeg bryr meg med den distansen som skal til for å fungere som en god hjelper.Dessuten er vår evne til å bry oss om andre ganske snever. Vi byr oss mer om en venn som har brukket beinet enn om global oppvarming. Våre empatiske evner er ofte ganske lokalt orientert, og vi bryr oss om de som er rett foran nesa på oss, og da kan vi prioritere dem uten å se at prioriteringen får negative konsekvenser for andre på litt lengste sikt. Eksempelvis kan jeg ha mennesker i behandling i lang tid, selv om de ikke har noe mer å hente i psykoterapi. Jeg føler meg imidlertid snill og omsorgsfull fordi pasienten gir uttrykk for at det er godt å ha noen å prate med. Når jeg sier ja til en slik ordning, bruker jeg tiden til en potensiell pasient som står på venteliste og kunne hatt mye mer utbytte av denne tiden.Det finnes også mange hjelpere som er så opptatt av å gjøre en god jobb at de overtar livet til en trengende person uten å innse at deres involvering gjør pasienten mer og mer hjelpeløs. Det er en regel som sier at man aldri skal hjelpe noen med noe de kunne klart selv. Da må man sitte å se på at en person med angst ringer NAV med en puls på 150, voldsomme svettetokter og pustebesvær. Jeg kunne ringt på veien av pasienten og fikset saken i løpet av noen minutter. Pasienten hadde blitt takknemlig, jeg hadde følt meg hjelpsom og alt ville vært vel, bortsett fra at denne typen tjenester på lang sikt er det vi kaller bjørnetjenester. Vi får det bedre i øyeblikket, men indirekte har jeg også signalisert at pasienten måtte ha hjelp til å ringe NAV, og denne subtile beskjeden kan forsterke pasientens avhengige mønstre og følelse av hjelpeløshet på lengre sikt. Det kan ligne litt på narkomani: En rusmisbruker føler seg mye bedre i det øyeblikket rusen begynner å fungere, men på lengre sikt kan det være svært skadelig.I det siste har jeg lest boken til Paul Bloom som heter «Against empathy». Det er en litt krass tittel, men faktum er at mange mennesker går rundt med empatiske evner som sørger for at de tar moralsk forkastelige veivalg. Før jeg tar deg med til Mandal, skal jeg spille av en kort vignett hvor Paul Bloom oppsummerer sitt korstog mot empati. Deretter skal du altså få høre en lengre samtale jeg hadde på en fagdag om «recovery» eller perspektiver på «tilfriskning» i Mandal i mai 2018.Hvis du liker denne podcasten, håper jeg du gir den en tilbakemelding her på siden eller i iTunes. Det er blant annet tilbakemeldinger i iTunes som sørger for at SinnSyn blir sett og plukket opp av flere mennesker. Målet vårt er å spre kunnskap og interesse for menneskets indre liv i et filosofisk eller psykologisk perspektiv til så mange som mulig. Du kan hjelpe oss ved å anbefale lodden til folk du kjenner, dele den i sosiale medier eller gi den stjerner og kommentarer i iTunes. Alle monner drar, og tusen takk til alle dere som allerede har gjort dette. Det varmer og lese de særdeles positive innspillene i kommentarfeltene på iTunes. Ellers nevner jeg til det kjedsommelige at jeg har tre bøker for salg her på WebPsykologens bokhandel. To av bøkene handler om selvfølelse, selvbilde og perspektiver på selvutvikling, mens min nyeste bok, Psykologens journal, handler om de store spørsmålene i livet. Psykologens journal handler om mitt møte med religion. Jeg er ikke religiøs, men jeg liker å snakke med folks om mener noe annet enn meg selv. Jeg tror at meningsforskjeller kan ta oss dypere inn i de vanskelige spørsmålene. I Psykologens journal forsøker jeg å nærme meg døden, meningen med livet, fordeler og ulemper ved mytologi og religion samt en rekke andre temaer som spiller på våre mest grunnleggende eksistensielle vilkår. Kjøper du bøkene fra WebPsykologens «bokhandel», får du den beste prisen med gratis frakt og rask levering.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Kilde:Bloom, Paul (2016) Against Empathy: The Case for Rational Compassion. New York: EccoAv Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
I mai 2018 var jeg i Mandal for å snakke om tilfriskning eller recovery. Hele dagen skulle handle om å få det bedre, leve annerledes, utvikle seg eller rett og slett komme seg på beina etter en krise, et nederlag, en sykdom eller andre problematiske livsomstendigheter. Overskriften på arrangementet var «Recovery». Det er et begrep som brukes innenfor psykiatri og rusbehandling, og det dreier seg i bunn og grunn om en holdning om at mennesker kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, på tross av psykiske helseutfordringer. Det finnes flere definisjoner på recovery, men den mest kjente lyder som følger:«Recovery er en dypt personlig, unik prosess med endring av egne holdninger, verdier, følelser, mål og ferdigheter og/eller roller. Det er en måte å leve et liv på som er tilfredsstillende, deltagende og fylt av håp, selv med de begrensninger som lidelsen forårsaker. Bedring involverer utvikling av ny mening og innsikt i eget liv» (Anthony 1993, oversatt av Solfrid Vatne)Det var dette jeg skulle snakke om en solfylt dag på Sjøsanden i Mandal. Jeg hadde med meg lydopptaker, og i ettertid har jeg vært usikker på om disse opptakene skulle slippes her på SinnSyn. Problemet mitt er at jeg alltid kommer til å si noe jeg har sagt før. Samtidig dukker det stadig opp nye tanker og innfallsvinkler jeg ikke har snakket om før, og noen av disse tankene vil jeg gjerne kringkaste her på podcasten. Jeg forsøkte å redigere ut gjentakelser, men skjønte fort at jeg ikke husker hva jeg har sagt og ikke sagt tidligere, og det ble bare kluss. Enden på visa er at jeg publiserer fire episoder fra Mandal og gir blaffen i om deler av dette blir repetisjon.Den første episoden vet jeg inneholder mange gjentakelser, men den legger på en måte grunnlaget for mye av det vi snakket om resten av dagen. I flere av episodene snakker jeg med Jan Terje Einarsmo som er enhetsleder for miljøterapeutiske tjenester i Mandal Kommune. Vi tar også inn spørsmål fra publikum. Det var omtrent 100 mennesker i lokalet, og jeg hadde ikke mikrofon. Derfor høres det av og til ut som om jeg roper.I dagens episode skal det altså handle om ulike innfallsvinkler til psykisk helse. De som har fulgt SinnSyn eller webpsykologen en stund, vet kanskje at jeg har en særegen interesse for vitenskapsteori. Det kan høres litt filosofisk kjedelig ut, men mitt mål har vært å gjøre vitenskapsteori både interessant og praktisk relevant for alle som har en kropp og en hjerne. I dagens episode snakker jeg om å forstå et problem fra flere vinkler. Ulike faggrupper og ulike mennesker ser verden fra sitt ståsted. Vår bakgrunn, våre erfaringer og vår utdannelse sørger for at vi skjærer tilværelsen i et bestemt snitt. Vi bedømmer en sak eller et problem med bakgrunn i en forforståelse som farger vårt blikk på verden. De mest fleksible menneskene blant oss evner å innta flere perspektiver på én og samme sak, men i møte med krise og utfordringer hender det at våre perspektiver snevres inn. I forhold til selvutvikling og menneskets helse, både mentalt og fysisk, mener jeg at et visst kjennskap til vitenskapsteori vil være et innspill som virkelig kan gjøre en forandring i livet. I følgende foredrag begrunner jeg denne påstanden i håp om at det kan åpne noen nye dører hos dem som er interessert i psykologi, helse og menneskets muligheter for vekst og utvikling.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Velkommen til en ny episode av SinnSyn. 8. juni var jeg i Kragerø på Filosofifestivalen. Det er tredje gang jeg besøker festivalen, og jeg trives like godt hvert år. Det er et fantastisk arrangement i liten og koselig by. Tema for årets festival var løgn, og tittelen på mitt foredrag var Elefanten i Hjernen.Lille Pinocchio er en ramp med dårlig impulskontroll og løgn som letteste utvei. Han vil bli en ekte gutt og det ligger i kortene at det krever sannferdighet. Vi lyver for å manipulere, kompensere og kontrollere, og de fleste som har studert løgn, er enige om at løgn er kongeveien til kaos. Psykisk sunnhet handler mye om å være oppriktig, men det krever at vi våger sannferdighet. Vi kan tilstrebe å snakke sant til andre, men Freud kunne fortelle oss at vi ofte lyver for oss selv – Det er elefanten i hjernen.Velkommen til filosofifestival-foredraget 2018. TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
4. Mai 2018 var jeg på biblioteket i Kristiansand i regi av humanetisk forbund. Jeg skulle snakke med livssynshumanisten Didrik Søderlind om fordeler og ulemper ved religion. Didrik er journalist og forfatter. Han jobber som rådgiver i Human-Etisk Forbund, og har tidligere vært journalist for forskning.no med vitenskap, religion og kultur som særlige interessefelter. Søderlind er ansvarlig redaktør for tidsskriftet Humanist.Han er også initiativtager til klubben Kjettersk Kjeller. Det er en alternativ klubb som blant annet arrangerer foredrag litt på siden av mainstream. Jeg gledet meg til å snakke med Didrik, spesielt fordi han kan veldig mye om livssyn. Personlig hadde jeg stort utbytte av denne samtalen. Jeg forsøkte å kaste frem hypoteser som er langt i fra ferdigtenkt, og jeg var kanskje litt ute etter å treffe en tematikk hvor jeg og Didrik er uenige. Vi snakket blant annet mye om mytologi og store fortellinger, og hva de har å si for det siviliserte menneskets psykologi.Mange mener at uten religion som en sentral del av kultur- og nasjonsbyggingen vil samfunnet kollapse. Andre igjen mener at religion er medskyldig i mye av ondskapen vi har sett, og ser, i verden.Er religion nødvendig mytologi som en del av menneskets kollektive underbevissthet? Og svekker vi da vårt eget mentale immunforsvar om vi blir et samfunn uten en religiøs tilstedeværelse. Vi kommer inn på alt fra Star Wars, Luke Skywalker, Jesus, Jung og Jordan Peterson.For å modererer samtalen hadde vi med oss Martin Albert Sletholt fra human-etisk forbunds lokallag i Kristiansand. Det var et ganske godt oppmøte på biblioteket, rundt 100 mennesker i salen, noe vi var litt overrasket over ettersom tema kan være litt smalt.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hvis vi slutter å tro at et finnes en sannhet, eller noe som er mer sant enn noe annet, mangler vi et utgangspunkt for kritisk tenkning. Hvis alt er like sant eller usant, så er det umulig å kritisere makten, og da har vi gjort oss sårbare for både sjarlataner og tyranner. Velkommen til en ny episode av SinnSyn. I dag skal det handle om hvordan språket definerer virkeligheten og former vår forståelse av oss selv og omgivelsene. Kan det tenkes at virkeligheten blir sånn som den er fordi vi beskriver den på en bestemt måte, og vil den i så fall endre seg dersom vi endrer våre beskrivelser? Det er på sett og vis et slags grunnpremiss i psykologisk behandling, men også en filosofisk posisjon som hviler på en del premisser som ikke er helt uproblematiske.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
I dagens episode skal vi se på en leveregel som kalles emosjonell deprivasjon. Det referer til en slags følelsesmessig mangel, og denne typen negativt livsmønster skriver seg gjerne fra en oppvekst hvor det av en eller annen grunn var en emosjonell distanse mellom barnet og omsorgspersonene. Denne leveregelen handler om ”kvaliteten” på våre mellommenneskelige forbindelser.Før jeg beskriver en type psykologi hvor man føler seg frakoblet, utenfor, distansert eller følelsesmessig utilgjengelig, skal jeg kort spille av et utdrag fra en forelesning hvor jeg snakker om negative leveregler.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Vi kan fungere godt på alle områder i livet, men med disse menneskene føler vi oss hjelpeløse og forvirret. Følelsesmessig utpressing skaper en slags tåke av frykt, forpliktelse og skyld. Ofte gjør vi det utpresseren krever for å unngå en dårlig samvittighet vi i utgangspunktet aldri skulle hatt, men likevel har. Vi gjør som de sier for å redde forholdet, og plutselig er vi kontrollert og fanget i en relasjon som kan ødelegge oss fra innsiden.Velkommen til en ny episode av SinnSyn. I dag skal det handle om følelsesmessig utpressing.Mekanismene i følelsesmessig utpressing ligner en type psykisk forsvar som kalles projeksjon og projektiv identifikasjon. I andre del av dagens episode skal jeg snakke om dette psykiske forsvaret som forkludrer våre relasjoner fordi vi unnlater å ta ansvar for egne følelser. Ofte er det også slik at vi møter mennesker som ikke vedgår seg deler av sitt indre psykiske liv, men opplever at vi er roten til deres uakseptable følelser. Vi risikerer å bli pålagt en byrde som den andre ikke vil bære, og noen ganger tar vi det imot uten å forstå hva som skjer. Det er dette som kalles projektiv identifikasjon, og det foregår i mange nære relasjoner. Før vi går i dybden på projeksjon, skal jeg spille av et lite klipp fra et foredrag om psykisk forsvar.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Jeg fikk en telefon fra en frilans journalist som heter Kristin Stavseth Knutsen. Hun ville gjerne snakke om kunstig intelligens og såkalte emosjonelle chatbots. Først og fremst lurte hun på om jeg var interessert i tema, og det kunne jeg bekrefte. Kunstig intelligens og muligheten for å føre intelligente samtaler med en chattende robot, er noe jeg tenker på i forhold til psykisk helse, men også noe jeg interesserer meg for på et mer generelt plan. Desto mer man tenker på kunstig intelligens, desto flere muligheter ser man, men hver mulighet synes å være beheftet med en del usikkerhet og ganske kompliserte etiske dilemmaer. Kunstig intelligens utgjør uansett et kapittel i min bok som heter «Psykologens journal», og Kristin sin henvendelse gir meg en mulighet til å lage en episode om dette tema. Først skal du få høre hva jeg og Kristin snakket om, og deretter skal jeg lese et lite utdrag fra Psykologens journal rundt dette tema.I dag har vi maskiner som er bedre enn oss på en rekke områder. De slår oss i sjakk og Go, men de er som regel begrensede til et spesifikt område. De maskinene som slår oss i sjakk kan ikke male et bilde eller vurdere aksjemarkedet. Men det finnes kunstig intelligens som kan male bilder på ekstremt høyt nivå. Robotgenerert kunst har blitt anerkjent av profesjonelle kunstkritikere som ikke visste at kunsten var laget av en maskin. Kunstmaskinene kan imidlertid ikke spille sjakk, og poenget er at man innenfor kunstig intelligens finner mange spesialister, men få allmennpraktikere. Dette kommer til å endre seg.Singularitet handler om at vi får maskiner med en intelligens som matcher vår egen. Vi får maskiner som består Turingtesten. Alan Turing skrev en artikkel i 1950 hvor han drøftet muligheten for intelligente maskiner. Han mente at dersom et menneske kunne sitte foran en skjerm og kommunisere med en maskin uten å oppdage at det var en maskin, så var maskinen intelligent. I dag snakker man seriøst om kunstig intelligens på menneskelig nivå, men hvis en slik maskin ser dagens lys, vil den ikke være på et «menneskelig nivå» veldig lenge.Kunstig intelligens på menneskelig nivå vil være like intelligente som oss i brøkdelen av et sekund, og deretter vil de overgå oss i et tempo vi ikke kan forestille oss. En maskin har den fordelen at den «tenker» mange tusen ganger raskere enn oss. Det vi klarer å lese, forstå og regne ut i løpet av et helt liv, klarer den på under en time. Da får vi en situasjon med en eksplosiv intelligens og maskiner som programmerer seg selv. Hva vil de finne på? Hva motiverer dem? Vil de ta vare på oss, eller plassere oss i en dyrepark, slik vi har gjort med våre kusiner og fettere fra dyreriket? Det er vanskelig å forutsi. Når intelligensen er en størrelse som øker eksponentielt på grunn av maskiners enorme prosesseringskraft, kan vi raskt ende opp med noe som ligner en Gud. Er dette mulig?I Psykologens journal drøfter jeg kunstig intelligens opp mot ideen om en Gud, og jeg utfordrer troende mennesker til å delta i debatten. Min hypotese er at Gud hater ny teknologi, rett og slett fordi ny teknologi løser problemene våre og gjør bønn til den bibelske Guden unødvendig. I slike samtaler får jeg mange interessante innspill som berører de store eksistensielle sidene ved det å være mennesket. Jeg håper med dette at jeg har vekket din nysgjerrighet, og i så fall er du selvfølgelig hjertelig velkommen til å bestille min bok her fra WebPsykologen.no. Via linken her får du best pris, gratisk frakt og rask levering. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Før jeg skrev bøkene om selvfølelse og selvbildet, drev jeg en form for systematisk research. Jeg hadde bestemt meg for å lese de 100 mest solgte psykologi og selvhjelpsbøkene på markedet. For hver bok jeg leste, skrev jeg et referat hvor jeg oppsummerte de viktigste ideene fra den aktuelle boken. Dette er min måte å jobb på. Jeg tilstreber å lese hver dag, og jeg tilstreber å skrive hver dag. Evnen til å tenke klart og nytt tror jeg det er mulig å trene opp, og en blanding av å lese og skrive har blitt min oppskrift. En annen viktig del av denne prosessen er å gjengi ideer på en måte som er tilgjengelig for folk flest, og gjerne litt morsomt. Det er her foredragsvirksomheten kommer inn i bildet. Nå er det slik at jeg ofte holder foredrag om det samme tema på ulike arenaer, og jeg er klar over at denne podcasten inneholder en del gjentakelser. Det beklager jeg, men håper at dere som hører på klarer å spole litt frem eller hoppe over episoder hvor tematikken er kjent fra før. Jeg prøver så godt jeg kan å presentere materiale som ikke alltid er et ekko av ting jeg har sagt tidligere, men fra tid til annen vil det dukke opp gjentakelser.Dagens episode blir kanskje en slags gjentakelse, men likevel ikke. Jeg har bestemt meg for å lage noen litt kortere episoder hvor jeg presenterer de viktigste ideene fra topp 100 listen over mest solgte psykologibøker gjennom tidene. Jeg vil ta èn bok per episode, og jeg vil forsøke å formidle hovedbudskapet i boken på en kort og konsis måte. Det finnes mange bøker som egentlig ikke hadde trengt å ha lengden til en bok, men snarere kunne blitt formidlet i kraft av en kortere artikkel. Jeg håper dette kan være verdt å lytte til. Jeg vil fortsette å legge ut foredrag og samtaler jeg har i ulike fora, men når dette blir gjentakelser av tidligere episoder, så skal dere få slippe å høre det på nytt. Når jeg ikke har nye foredrag på gang, skal dere få disse kortere episodene med kortversjonen av interessante bøker du kanskje burde lest, men ikke har tid til.I dagens episode skal du få boken til Barry Schwartz «The paradokx of Choice» gjengitt i konsentrert form. Barry Schwartz er en amerikansk psykolog, og han dukker ofte opp som skribent for New York Times. The Paradox of choice kom ut i 2004. Denne boken var også utgangspunktet for et foredrag jeg holdt på en samling for rådgivere ved Universitetene rundt om i Norge. Dermed er tematikken kjent fra podcasten, nærmere bestemt episode 40 som ble kalt valgets kvaler. For deg som følger SinnSyn fast, er det altså et kjent tema, men denne bokrapport-varianten vil likevel bruke et litt annet språk på tematikken enn det du finner i episode 40. Nå er du advart. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Jeg skriver på en bok som heter psykologens journal. Den kommer ut til høsten, men allerede i mars ble jeg bedt om å snakke litt om dette prosjektet på et arrangement i regi av Humanetisk forbund. Jeg skulle snakke om indre uro og store spørsmål, men jeg var usikker på hvordan jeg skulle gripe det an. Jeg var midt inne i en rekke temaer knyttet til tro og tvil, og mange av dilemmaene ga meg en viss uro, og spørsmålet var hvordan jeg skulle formidle dette. Det endte med at jeg begynte i kapittel 1, og kom ikke så mye lenger. Jeg hang meg fast i spørsmålet om fri vilje, og jeg var usikker på om det var et tema som folk interesserer seg for. Biblioteket i Kristiansand var fullsatt, og jeg var mer nervøs en vanlig. Jeg er usikker på hvorfor jeg var så opptatt av å lykkes på dette arrangementet.Kanskje handler det om et plutselig innfall av perfeksjonisme. De som følger SinnSyn vet at jeg umulig kan være en perfeksjonist. Jeg redigerer nesten ingenting, men legger nærmest ukritisk ut artikler, podcaster, videoer sånn som de er, med laber lydkvalitet og til dels vaklende tale med innsmett av hum lyder i tide og utide. Perfeksjonisme var noe jeg hadde mye av før, men jeg tok et oppgjør med dette da jeg startet WebPsykologen. Noen ser på perfeksjonisme som en dyd eller et prisverdig ideal. Det mener jeg er en misforståelse. Jeg oppfatter perfeksjonisme som frykt for å feile.Perfeksjonisten innser ikke at livet er en prosess. Hvis du skal vente med å si noe, skrive noe eller legge ut en podcast til den er perfekt, kommer du ingen vei. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Man må våge å miste fotfestet, for ikke å miste seg selv. Det er et sitat jeg har gjentatt hundrevis av ganger, og det stammer fra Søren Kirkegaard. Endringsprosesser kan være vanskelige, og som innledning til dagens episode, skal jeg raskt liste opp åtte ”need to know” punkter i forhold til personlig vekst og selvutvikling.Jeg gjentar sitatet fra Kirkegaard fordi det sier noe viktig om endringsprosesser. Som psykolog og psykoterapeut møter jeg daglig mennesker som ønsker å skape forandring, og det har lært meg at endringsprosesser er vanskelige. Kanskje tenker man at terapi og psykologisk selvutvikling handler om å få det stadig bedre, men det er bare delvis sant. I selvutvikling forsøker man å opparbeide seg en form for ”mental styrke”. Mental styrke handler ikke om å være hard og tøff, men om å våge og føle mer. Selvutvikling handler om å skape mer rom i seg selv, slik at man kan håndtere sitt indre liv, mellommenneskelige situasjoner og tilværelsens utfordringer på en mer fleksibel måte. Jeg pleier å si at vellykket selvutvikling innebærer mer sorg og mer glede. Det gjør oss i stand til å føle mer, og det gjør oss i stand til å håndtere følelser på en mer konstruktiv måte.I innledningen til dagens episode presenterer jeg åtte endringsfilosofiske antakelser. De presenteres i kortformat, men dersom du ønsker en mer grundig gjennomgang, har jeg gjort det i episode 17. Som psykoterapeut mener jeg at det kan være svært avgjørende å ha kjennskap til disse punktene dersom man er interessert i personlig vekst og utvikling. Punktene bygger på teoriene til Jeffrey E. Young og Janet S. Klosko som er kjente for sin teori om såkalte negative leveregler.Takk for at du hørte på SinnSyn. Jeg setter pris på at så mange av dere som hører på har gitt SinnSyn gode skussmål i iTunes. Dersom du er mer interessert i negative livsmønster, måter å forstå dem på og endre dem på, så er det på sett og vis gjennomgangstema i bøkene jeg har skrevet om selvfølelse og selvbilde. Disse får du kjøpt her på siden fra linken til venstre. KilderYoung Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
I dag handler det om ubevisste mønster eller såkalte negative leveregler som styrer måten vi tenker, føler og handler på uten at vi vet det. Ofte presenterer jeg en artikkel som en innledning til et foredrag, men i dag går jeg motsatt vei. Først skal du få høre en samtale jeg hadde med studentsamskipnaden i Agder om forholdet mellom selvtillit og selvfølelse. Tema sklir over i negative leveregler, og jeg vil gi en mer formell innføring i denne teorien mot slutten av dagens episode.Negative grunnleggende leveregler kjenner du igjen på at det er mønster som dukker opp gang på gang i livet. Konsekvensen av negative grunnleggende leveregler er at vi gjenskaper de mest skadelige forholdene fra barndommen også i voksenlivet – uten å være oss det bevisst!Dersom du mistenker at du sitter fast i et negativt mønster, kan du kanskje få hjelp til å nøste i dette her på siden. Under har jeg satt op en link til et slags selvhjelpsprogram i forhold til de negative levereglene. Ideen er at man først og fremst må identifisere negative leveregler hos seg selv, før man kan endre dem. Mange av oss har én eller flere negative livsmønster som på en eller anen måte hindrer oss i forhold til selvrealisering, mellommenneskelige forhold, lykke eller måloppnåelse. Young og Klosko har beskrevet et sted mellom 10 og 20 forskjellige levergeler, og ved hjelp av linken under, kan du gå gjennom en del spørsmål for å finne ut om du er fanget av et destruktivt mønster. På linken under kan du «teste deg selv» og finne ut mer om de enkelte leverglene som hører til de ulike kategoriene av grunnleggende behov som har vært tema i episode 50 av SinnSyn. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
De fleste av oss trenger ikke masse penger, en perfekt nese, høy status eller luksusartikler for å leve et godt liv, men et livsprosjekt som er meningsfullt. Uten et meningsfullt prosjekt henfaller mennesket til et ørkesløst liv eller latskap. I den katolske læren er latskap blant de syv dødssyndene. Latskap paralyserer viljen, ødelegger appetitten og fanger oss i en tilstand av generell kjedsomhet. Uten entusiasme vil livskraften ebbe ut og selvfølelsen visne. I dagens episode skal jeg snakke om «spill som er verdt å spille». Alle mennesker fyller livet sitt med ulike prosjekter, noe jeg her kaller for spill. Kanskje er det slik at enkelte livsspill gir livet en større dybde enn andre. I denne episoden innleder jeg med et kapittel om livsspill fra boken «Jeg, meg selv og selvbilde». Er du mer interessert i dette tema, håper jeg du kjøper boken fra linken i sidebar. Deretter skal du få være med i en samtale jeg hadde med studentsamskipsnaden i Agder. Jeg kommer innom ulike teamer, men mye omkranser det jeg kaller for metaspill og “spill som er verdt å spille”. Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hei og velkommen til en ny episode av SinnSyn. For tiden skriver jeg på en bok om mitt møte med religion. For ti år siden begynte jeg å skrive på denne boken som i første omgang skulle ta for seg alle mine innvendinger mot religion. For fem år siden tok dette prosjektet en helt ny vending. Faktum var at jeg hadde kritisert religion uten å vite nok om det. Jeg bestemte meg for å utforske religiøse perspektiver på livet. Jeg begynte å gå på gudstjenester, engasjerte meg i menigheter og snakket med troende mennesker fra ulike tradisjoner. Ofte blir den følelsesmessige temperaturen ganske høy når man diskuterer spørsmål om tro og tvil, og det har de også blitt i mitt prosjekt, men målet mitt var å få til en konstruktiv dialog. Selv om jeg ikke alltid lykkes, er jeg drevet av en ide om at det er mulig å få til gode samtaler med meningsmotstandere, og at denne typen samtaler kan virke berikende for begge parter, selv om vi ikke blir enige. Det viste seg å bli en kamp mot egen arroganse og impulskontroll.Ett av de elementene som dukket opp i mine samtaler med prester og pastorer, var spørsmålet om fri vilje. Fri vilje representerer et slags filosofisk problem, som jeg har vært klar over lenge, men egentlig ikke tatt innover meg. I møte med religion ble jeg en slags representant for naturalisme, altså et ståsted som mener at verden er naturlig, i motsetning til overnaturlig. Her ble jeg gang på gang konfrontert med fri vilje, og ettersom ateisten i meg har hørt og lest alt det er mulig å få tak i av den kjente religionskritikeren og fri vilje skeptikeren, Sam Harris, har jeg begynt å innse at fri vilje er en illusjon, men jeg er ikke helt overbevist. Dersom du tar fri vilje ut av den menneskelige ligningen, havner man vitterlig i en ganske pussig posisjon. Man ender opp i et materialistisk menneskesyn, noe jeg i bunn og grunn er ukomfortabel med. Boken jeg skriver om mitt møte med religion, handler om de store spørsmålene fra et troende og et ikke troende perspektiv. Ideen er et det kan være både spennende og selvutviklende å gå i dialog med meningsmotstandere. Blant de temaene som har affisert meg mest, er imidlertid spørsmålet om fri vilje, og det er også hovedtema for dagens episode av SinnSyn.Jeg vil innlede med noen refleksjoner rundt fri vilje, og deretter gå til et foredrag hvor jeg snakker om følelser, mentale algoritmer, mobiltelefoner, Karl Marx og muligheten for å laste sin egen bevissthet opp i en sky. Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Jeg har mast mye om mine bøker om selvfølelse og selvbilde, og i dag skal jeg begynne med å lese et lite utdrag fra boken som altså heter «Jeg, meg selv og selvbilde – Om å bli den man er fullt og helt». Dette kan høres ut som en bok som forherliger egoisme og narsissistisk orientert selvutvikling uten hensyn til annet enn vår egen navle, men jeg vil påstå at denne boken representerer det motsatte. Det handler om evnen til å hvile i seg selv, bruke minst mulig energi på unødvendig uro, selvkritikk og mismot, og på den måten etablere overskudd til å se andre. Når vi er i balanse selv, vil ikke ego hele tiden kjempe etter noe mer for å føle seg «hel» eller god nok. Istedenfor å bruke energi på konkurrerende virksomhet og målsetninger om å karre til seg litt mer i «livets bokholderi», vil et ego i balanse ha behov som ikke dreier seg om å bøte opp for noe som mangler, men snare få behov for å gi noe til andre. I overskuddet har vi mulighet til å se andre uten å være så ekstremt opptatt av oss selv. Det representerer en ro og sindighet som gir både deg og dine omgivelser en halt annen kvalitet.Evnen til å akseptere seg selv, forstå seg selv, sin egen fortid og automatiske mønstre er utgangspunktet for å få mer oversikt over seg selv, som igjen er utganspunktet for indre ro. Mennesker som klarer å hvile i seg selv, vil kunne møte andre mennesker og verden med en annen åpenhet og nysgjerrighet. Det borger for bedre relasjoner, noe som igjen styrker oss på alle måter som er viktig for psykisk sunnhet.Her vil jeg altså lese et lite utdrag fra begynnelsen av boka. Dette utdraget handler om «ego». Deretter skal du få høre en samtale jeg hadde med Mona Myklebust fra programmet EKKO på NRK. Vi snakket ommuligheten for å «bygge et godt selvbilde».Nå håper jeg selvfølgelig at du synes at selvbilde og ego er et så spennende tema at du bestemmer deg for å kjøpe boken. Det kan du gjøre ved å klikke deg inn på linken til venstre. Her finner du boken til best pris med rask levering og gratis frakt. Av PsykologspesialistSondre Risholm LiverødWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hei, og velkommen ti en ny episode av SinnSyn. I dag er tema løgn og bedrag. Jeg vil begynne med noen refleksjoner rundt løgn basert på boken til Sam Harris, som også heter «Lying». Deretter vil jeg se litt på den største løgnhalsen i vår tid, nemlig Donald Trump. Jeg skal også snakke om evnen til å være oppriktig og sannferdig, og argumentere for at det er noe psykologisk prisverdig og sunt over mennesker som forplikter seg til sannheten. I en verden av falske nyheter mistenker jeg at vår nye helt er figuren som snakker sant. Superman, Hulken og de andre Avengerne vil få en ny person på laget, og denne personens superkraft vil dreie seg om evnen til å si sannheten. Det vil være en helt med en overmenneskelig bullshit- detektor.Mot slutten av podcasten skal du også få høre en samtale jeg hadde med Margrete Nåvik fra NRK sitt program: Mellom Himmel og Jord. Programmet handlet blant annet om en dame som lever av å lyve. Det er den såkalte «damen med kofferten» som reiser rundt i Scandinavia og påstår at hun er syk og hjelpetrengende. Velmenende mennesker gir henne penger og omsorg, og på denne måten tjener kvinnen til livets opphold. Hun manipulerer folk og utnytter deres godvilje, og spørsmålet er om denne løgnaktige kvinnen har det bra.Marie Madeleine Larsen (56), som opprinnelig er fra Raufoss, er omtalt i en rekke medier over flere år etter å ha bedratt mennesker i over 20 år. Nå er hun blitt hovedpersonen i en dansk podkast-suksess.Før jeg skal snakke litt mer generelt om fenomenet løgn, vil jeg takke for alle de hyggelige tilbakemeldingene som SinnSyn har fått i iTunes. Så rause og vennligstemte kommentarer gjør at jeg for lyst til å fortsette denne podcasten. Jeg er veldig takknemlig til alle dere som har gitt deres skussmål i iTunes. Dersom du liker podcasten, og ikke har ratet den i iTunes ennå, så skjønner du nå at jeg blir veldig glad derssom du gidder å ta deg tid. Det gjør at jeg blir takknemlig, men enda viktigere er at det hjelper podcasten å nå et større publikum. WebPsykologens ønske er å spre engasjement og kunnskap om «sinnets bevegelser» til så mange som mulig, og da er tilbakemeldinger i iTunes noe av det viktigste for at podcasten skal komme inn på ulike lister og anbefales av Apple. Du kan rate SinnSyn her. En annen måte å støtte podcasten på, er av mer økonmisk karakter. Det dreier seg om å kjøpe bøkene jeg har skrevet om selvfølelse og selvbilde. Disse bøkene får du til best pris med gratis og raskest levering ved å klikke deg inn på linken under eller i sidebar til høyre.KilderHarris, Sam (2013). Lying. Four Elephant Press, US.Snyder, Timothy (2017). On tyranny – Twenty lessons from the Twentieth Century. The Bodley Head, London Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hei og velkommen til en ny episode av SinnSyn. I dag skal du få være med tilbake til Mandal for å høre andre del av min skravling om identitet. På veien hjem fra Mandal tenkte jeg på en metafor jeg ikke nevnte i foredraget, men som jeg muligens har nevnt i tidligere episoder. Jeg tror at mange mennesker, for ikke å si de fleste av oss, lever med en slags misforstått identitet. Når vi snakker om hvem vi er, så refererer vi til mønstre i måter å tenke, føle og handle på. Det betyr at den vi er, dypest sett, assosieres med inneholde i vårt psykologiske maskinere. Dersom vi har flest negative tanker, klassifiserer vi oss selv som en pessimist. Har vi flere gode tanker enn vonde tanker, kaller vi oss selv for positiv. Tror vi at det meste ordner seg til slutt, så kan vi kalle oss for en optimist. Har vi en selvforståelse som indikerer at vi er mindre verdt eller mindre begavet enn andre mennesker, får vi en identitet som stråler av utilstrekkelighet.Poenget i mitt foredrag om identitet, er at vi ikke kan stole på verken tankene eller følelsene våre. Som regel forteller de ikke sannhet om oss, men likevel er det mange som identifiserer seg med sine typiske tanker og følelser. Metaforen jeg tenkte på i bilen hjem fra Mandal, handler om at mennesket er som en TV. Dersom vi skrur på en TV og finner en kanal med en voldelig film, vil vi ikke påstå at vi har en voldelig TV. På samme måte tenker jeg at vi med fordel kan forholde oss til innholdet i vår egen bevissthet. Tanker og følelser kommer og går hele tiden, og dersom vi sammenblander vår verdi som menneske eller vår identitet med disse tankene, blir det like misvisende som å kalle en TV for morsom, aggressiv, kjedelig eller saklig, avhengig av hvilket program og hvilken kanal som tilfeldigvis flagrer over skjermen.På spørsmål om hvem vi er, svarer vi som regel med å referere det «mentale programmet» som dukker opp akkurat i det vi får spørsmålet. Hadde vi fått spørsmålet dagen etter, hadde vi kanskje svart helt annerledes. Det er ikke dermed sagt at våre psykologiske disposisjoner ikke er en vesentlig del av oss, men poenget er at vi ofte gjør det til en for stor del av oss. Dersom vi isteden kan forestille oss at vi er bevissthet (TV-en), og ikke alt det som fyller opp bevisstheten vår, fra det ene øyeblikket til det andre, så nærmer vi oss kanskje den buddhistiske filosofien. På spørsmålet om hvem er du, skal du simpelthen svare «Jeg er…». Alt annet blir å koble seg selv, og sin egen identitet, opp mot et tilfeldig mentalt program.Det ble den mest kronglete, innfløkte, og kanskje feilaktige innledningen jeg har presentert så langt i denne podcasten, men i andre del av foredraget gjør jeg det (om mulig) enda mer utydelig.Igjen vil jeg takke alle som har tatt seg tid til å rate podcasten i iTunes. Jeg blir veldig glad og rørt over hvor rause folk har vært med ros i de tilbakemeldingene jeg har fått. Jeg håper også at de som liker podcasten, vil bidra med ratinger i iTunes, ettersom det er den valutaen som gjelder i podcast-verden. Dersom flere plukker opp SinnSyn, er det større sannsynlighet for at jeg kan fortsette dette prosjektet. For at flere skal oppdage SinnSyn, hjelper det at du gir den stjerner og eventuelt kommentarer i iTunes. Det kan du gjøre her.Jeg vil også nevne at jeg holder på med innspilling av en annen podcast som heter Pastoren & Psykologen. Vi har spilt inn nærmere 10 episoder, og vi skal slippe dem fortløpende utover vinteren 2017. Når jeg sier vi, er det fordi denne podcasten er noe jeg lager sammen med Rune Tobiassen. Han er en god venn og en person jeg har hatt mange og lange diskusjoner med. Han er pastor, og jeg har definert meg selv som ateist/agnostiker. Målet med «Pastoren og psykologen» er å drøfte livet store spørsmål fra et troende og et ikke-troende perspektiv. Vi skal snakke om døden, meningen med livet, fri vilje, ondskap, moral og mange andre spørsmål som ligger i spenningsfeltet mellom religion, filosofi og psykologi. Det er ikke sikkert at du vil like denne podcasten fordi du hører på SinnSyn, men på sett og vis er de litt i samme gate. Jeg håper derfor at du sjekker ut vår nye podcast, som altså heter Pastoren og psykologen. Du finner den her.En siste ting før vi tar turen til Mandal, er mitt evinnelige mas om bøkene jeg skriver. Foreløpig har jeg gitt ut to bøker om psykologi og selvutvikling, og de gjenspeiler mange av temaene du finner her på SinnSyn. Liker du dette, så er det sannsynlig at du også vil like bøkene. Du får kjøpt dem på linken her til venstre. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Velkommen til episode 40 av SinnSyn. I dag er tema valgets kvaler. Vi trodde at teknologiske fremskritt, frihet og valgmuligheter skulle gjøre livet vårt enklere og mer tilfredsstillende, men slik ble det ikke. I moderne tid har valgmulighetene eksplodert. Vi må velge hvem vi skal være og hvordan vi skal være det. I løpet av en dag må vi ta enormt mange avgjørelser, og antall valg vi har til rådighet ved hver avgjørelse, er langt mer mangfoldig enn før i tiden. Det krever at vi tenker oss nøye om, og i ettertid kan vi se tilbake på alle de tingene vi valgte bort, og eventuelt spekulere i om det ville vært bedre å valgt noe annet. Andre ganger tar vi galt valg, og vi klandrer oss selv og river oss i håret fordi vi klarte å feile til tross for alle valgmulighetene vi hadde.Når du øker antall valgmuligheter, øker du også sannsynligheten for å velge feil. Tvilen før et valg blir mer omseggripende, og filosofen Søren Kirkegaard har sagt at angst er sekundene før vi tar et valg. I tillegg viser det seg at menneskehjerne ikke er laget for å ta valg. Vi er ikke spesielt kompetente på å velge, noe som gjør situasjonen vår enda verre.Dagens episode er et opptak fra et foredrag jeg hadde på Bystranda i Kristiansand. I salen satt veiledere fra universitetene over hele landet. Det er mennesker som skal rådgi unge studenter i forhold til utdannelse og veien videre i livet. De jobber tett på mennesker som står ovenfor store valg.Dessverre var mikrofonen jeg hadde ganske dårlig, noe som gjør lydkvaliteten svak. Jeg håper at tekniske hjelpemidler kan forbedre lyden så det er mulig å høre uten alt for store forstyrrelser.Av Sondre Risholm Liverød Psykologspesialist WebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hei og velkommen til episode 39. Dagens tema er «Velferdsklemma». Jeg har vært så heldig å bli invitert til et arrangement som kalles «Fakta om fiksjon». Det er forfattersentrum som legger opp til en samtale mellom en forfatter og en fagperson. Min oppgave var å være fagperson, og jeg skulle få lov til å snakke med Janne Stigen Drangsholt om boken Winters makeløse mismot og Winter i verdens rikeste land. Janne Drangsholt debuterte med romanen Humlefangeren i 2011. Drangsholt er litteraturforsker og førsteamanuensis i engelsk litteratur ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Ordstyrer i kveldens samtale er Sigurd Tenningen. Han er Ph.d.-stipendiat i nordisk litteraturvitenskap og skriver sin doktorgrad om forfatteren Tor Ulven med overskriften Jordens ubevisste hukommelse. Men denne kvelden skulle vi altså snakke om Ingrid Winter. Jeg leste begge bøkene med stor glede. De er både morsomme og alvorlige, og de tar familielivet på kornet. Ingrid Winter har en drøm om å etablere et hjem av typen man finner i Astrid Lingren sin verden. Hun ser for seg en koselig tilværelse med mann og barn, men virkeligheten lever ikke helt opp til fantasien. Hun kjøper et hus som er alt for dyrt, bruker sin tid på å pusse opp, kjøre barna til ulike aktiviteter, komme for sent til foreldremøter, føle seg uglesett i barnehagen og ha dårlig samvittighet for det hun burde har gjort, men ikke gjør. Hun sammenligner seg med den perfekte naboen, noe som forsterker en følelse av mismot. Ingrid Winter har mye: barn, jobb, mann, masse ting og et alt for dyrt hus. Hun vet at hun lever i verdens rikeste land, er privilegert, noe som gjør følelsen av mismot enda verre. Hun har i bunn og grunn ikke rett til å føle seg nedfor, stresset, mislykka og sliten, men hun gjør det likevel.Det var Irne Gresslig Haugen som stod for arrangementet som avdelingsleder for Norsk Forfattersentrum Sørlandet. Forfattersentrum er en forening for skjønnlitterære og sakprosa forfattere i Norge. De formidler opplesningsoppdrag og forfatterbesøk, arrangerer turneer, kunstnerseminarer og litterære festivaler.Jeg hadde stor glede av å snakke med Janne Drangsholt som viste seg å være en fantastisk reflektert og sympatisk person. Det samme gjelder Sigurd Tenningen. Og i denne episoden kan du få høre samtalen vi hadde på et hotell i Lillesand.Ble du mer interessert i Ingrid Winter og bøkene til Janne Stigen Drangsholt, så finner du dem i de fleste nettbokhandlere. Ønsker du å lese mer om psykologisk teori i møte med hverdagslivet, så håper jeg at du sjekker ut mine bøker om selvfølelse og selvbilde på WebPsykologen.no. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hei og velkommen til episode 38 av SinnSyn. I dag skal jeg gripe over flere temaer, men hovedsakelig snakke om hjernens programvare. I denne episoden tar vi også siste turen til Universitetet i Agder.Innledningsvis vil jeg kort sette scenen ved å nevne at mentale mønstre på autopilot styrer livet vårt uten at vi er oppmerksomme på det. Mye av livet lever vi uten å tenke oss om, og måten vi tenker, føler og handler på er diktert av mentale algoritmer. Disse algoritmene, som på sett og vis er en trinnvis instruks som ligger bak våre reaksjoner, kan være gode, middelmådige eller dårlige. Mange av oss har i alle fall en del dårlige algoritmer, men selv om de er dårlige, styrer de like fullt mange av våre reaksjoner. Skal vi skape endringer i eget liv, må vi skape nye algoritmer eller modifisere de som fungerer dårlig. Her vil man innenfor psykologi påstå at «Bevissthet er nøkkelen til et rikere liv». Mer bevissthet er også nøkkelen til å gjøre oss selv oppmerksomme på algoritmer som styrer livet i feil retning.Dette er en slags grunnantakelse innenfor det som blant annet kalles for kognitiv psykologi. I dagens episode skal jeg snakke mer om denne retningen. Jeg vil også nevne at de som liker denne podcasten, forhåpentligvis også vil like WebPsykologens bøker om psykologi og selvutvikling. De er skrevet i samme «ånd» som denne podcasten, og du får bøkene til best pris med rask levering på linken til venstre. En annen måte å støtte WebPsykologen på, for de som liker podcasten og innholdet å denne siden, er å gi SinnSyn tilbakemelding i iTunes. Gode vurderinger i iTunes betyr mye, og det er noe jeg setter stor pris på! Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
I denne episoden skal du nok en gang få være med til Universitetet i Agder hvor jeg snakker om barns utvikling og relasjonen mellom foreldre og barn. Danile Stern er blant dagens teoretikere, og jeg kommer til å reflektere rundt møte mellom barnet og omsorgspersonen, og ikke minst hvordan dette møte er livsviktig for barnets psykologiske utvikling.I denne episoden begynner jeg imidlertid med å snakke litt om meg selv og omsorg for barn. Som de fleste fedre prøver jeg å være en god pappa. Jeg har tre barn, og jeg gjør så godt jeg kan, men smarttelefonen har vist seg å være en overraskende utfordring. Pappaperm med utfordringerFor tiden er jeg hjemme i pappapermisjon. Min yngste datter er nå ti måneder, og vi tilbringer dagen sammen ved å gå tur, spise litt, sove litt og ligge mye på gulvet hvor hun utforsker alt som er innenfor rekkevidde. Hun ser også mye på meg, og for hver dag som går, er det stadig tydeligere at hun kommuniserer og at vi deler erfaringer. Hun kan le, og jeg ler med henne, og hun skjønner at hun er i min bevissthet. Jeg ser henne, og i det jeg ser henne, blir hennes opplevelser bekreftet og virkelig. Gradvis blir hun bevisst seg selv og hvem hun er via meg, og dette føler jeg som en ekstremt stor oppgave.Det er fint å være sammen med det lille menneske, men jeg har også mange andre interesser som lokker. Blant annet har jeg en smarttelefon som alle andre mennesker i 2017. Nylig kom en studie som kan fortelle oss at et gjennomsnittsmenneske sjekker mobilen sin 150 ganger i døgnet. Jeg håper ikke at jeg er så trollbundet av telefonen, men jeg vet at blikket mitt ofte vandrer inn i skjermen.Min datter ler, ler litt høyere, begynner å grynte for så å skrike. «Se meg da!» sier hun på sin måte, uten språk, og jeg vet at jeg har forsømt henne. Med dårlig samvittighet vender jeg tilbake til aktivitetene på stuegulvet, men like etterpå fullfører jeg mailen på telefonen, og min datter stirrer på meg igjen. Jeg hater min mobiltelefon. Den gjør meg i mange sammenhenger til et dårligere menneske, og en dårligere omsorgsperson. Jeg HATER min mobiltelefon.Jeg har to barn fra før, og jeg vet hvor fort tiden går. Jeg vet at det skjønne, merkverdige lile mennesket endrer seg for hver dag som går. Jeg elsker henne, og jeg hater min mobil. Det gjør at jeg tar et valg og legger mobilen på hylla. Jeg svarer ikke på mail i pappaperm. Jeg sjekker ikke Facebook, og jeg nyter samvære med min elskede datter i den dyrebare tiden jag har sammen med henne. Dette er blant de viktigste avgjørelsene jeg har tatt i mitt liv. jeg tror også det ligner på rusmisbruk. Det er noe man vet er skadelig, men ikke klarer å legge fra seg. Når jeg ser en jente på 11 måneder smile til meg, så finner jeg mer enn nok motivasjon til å skrote mobilen. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Velkommen til episode 36 av SinnSyn. Denne gangen vender jeg tilbake til et tema jeg har snakket om mange ganger før. Det handler om hjernen, personlighet, menneskets modningsprosess, utviklingen av angst, selvfølelse, identitet, tvangslidelser og rusmisbruk. Det er med andre ord en sammenblanding av en rekke aspekter ved menneskets psykologiske liv, og det er mitt forsøk på å oppsummere en del av de mest sentrale konseptene innenfor psykologi i løpet av snaue to timer. Jeg har gjort det før, og dersom du lytter til denne podcasten fast, har du sannsynligvis hørt noe av dette før. Forskjellen i dagens episode er at jeg går litt grundigere til verks. Dette skal med andre ord være en oversiktlig, tverr-teoretisk, biopsykososial og lettfattelig fortelling om menneskets utvikling, farene for skjevutvikling og mulighetene for positiv vekst.PlansjerI dette foredraget refererer jeg til disse plansjene Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebpsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
I denne episoden skal jeg blant annet snakke om Melanie Klein. Hun var en østerriksk-britisk psykoanalytiker, elev av Sigmund Freud og pioner innen utviklingspsykologi og objektrelasjonsteori. Hennes ideer er spennende, men ikke alltid like lett å begripe. Hennes skriftlige arbeider er både dramatiske og voldsomt psykoanalytiske. Hun påstår at et lite barn ikke kan ha to tanker i hodet samtidig, noe som for øvrig også gjelder en del voksne mennesker. Hva mener Melanie Klein når hun sier at barnet ikke kan ha to tanker i hodet samtidig?I denne episoden skal vi belyse en teori som viser hvordan barn deler verden opp i «godt» og «ondt». Ofte vil barnet veksle mellom å se foreldrene som utelukkende gode, mens i andre situasjoner ser barnet foreldrene som «onde». Det gode og det onde blandes ikke sammen i barnets fantasiverden, og det skaper en del utfordrende mellommenneskelige dynamikker. Det er også disse aspektene som ligger ved kjernen av mange av våre største utfordringer i barneoppdragelse. Dersom vi ønsker å håndtere barnets følelser og reaksjoner på best mulig måte, kan det være lurt å vite litt om hva Melanie Klein mener om dette. Kanskje kan hun bidra med en del innsikt som får oss til å tenke litt annerledes på det sinte barnet som urettmessig anklager foreldre for alt mulig.Jeg skal også snakke om Winnicott og hans ideer om hva som kjennetegner et godt nok omsorgsmiljø for barnet, og ikke minst hvordan et mindre optimalt miljø påvirker barnets psykologiske utvikling.Jeg vil også minne om at du kan støtte WebPsykologen ved å gi denne podcasten dine anbefalinger på iTunes, eller du kan støtte prosjektet ved å kjøpe våre bøker fra linken til venstre. Foreløpig har jeg skrevet to bøker om psykologi og selvutvikling. Den første heter “Selvfølelsens psykologi”, og den andre heter “Jeg, meg selv og selvbildet”. Begge bøkene er en slags innføring i ulike psykologiske skoler og ideer med fokus på hvordan forståelse for psykologi kan gjøre en forskjell i vår egen hverdag. Bøkene er skrevet for folk flest, og de reflekterer på mange måter den «takt og tone» som du finner i denne podcasten. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
I denne episoden skal vi ta fatt på det som kalles for nyere psykoanalytiske perspektiver eller relasjonell psykoanalyse. Her finnes det mange teoretikere, men fellestrekket er at alle fokuserer på at mennesket er motivert av relasjoner, og teoriene baserer seg på tanken om at personligheten blir dannet og utformet gjennom kontakten med andre.Den første teoretikeren er Fairbairn. Han tenker at mennesket primært er kontaktsøkende, og at selve kontakten er motivasjonen for samspill med andre, og ikke bare driftstilfredsstillelse, slik Freud mente. Fairbairn tenker at barn i kontakt med andre kan oppleve kontakten som lystbetont eller vondt og destruktivt.Lystbetont kontakt gjør at barnet blir nærværende og oppmerksom i samspillet, det opplever trygghet, lærer seg selv å kjenne i møte med andre, og det lærer seg å skape nye og gode relasjoner. En vond kontakt fører derimot til splittelser i barnets indre forestillinger om seg selv og andre.Den vonde siden fortrenges ved at barnet sier til seg selv at «De er gode og vil meg vel, det er bare jeg som gjør dem sinte, det er min feil». Barnet kan så splitte sitt eget selv ved f. eks. å behandle sitt behov for omsorg nedlatende og løfte frem en mer tøff og usårlig side. Fairbairn tenker at de erfaringer barnet får i kontakt med andre danner gode eller destruktive mønstre som barnet tar med seg inn i voksen alder.Vi tar turen til UIA hvor jeg skal snakke om objektrelasjonsteori, og hvordan våre tidligste erfaringer kan være med oss hele livet, enten vi er klar over det eller ikke.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Psykisk forsvar beskytter oss mot mentalt sammenbrudd eller overbelastning, men omkostningene er en form for utroskap mot egne følelser, tanker og virkelighten. Det kan være lurt å ha litt oversikt over forsvaret, så man ikke går bak ryggen på seg selv!Hei og velkommen til episode 33 som skal handle om forsvarsmekanismer. Dette er et tema jeg har hatt oppe i podcasten tidligere. I denne episoden blir det derfor en del repetisjon, men jeg innbiller meg at menneskets psykiske forsvar er et tema man med fordel kan tenke på mer enn en gang.Akkurat som kroppen har et immunforsvar, har psyken altså et tilsvarende beskyttelsessystem som kalles forsvarsmekanismer. Det psykiske forsvaret sørger for at vi ikke opplever sammenbrudd, og et slikt forsvar er en nødvendighet hos alle mennesker. I møte med traumer, kriser og store tap kan forsvaret holde oss oppegående og sørge for at vi håndterer livet til tross for store belastninger. Det psykiske forsvaret sørger for å regulere den angsten som oppstår i møte med livet. Det betyr at følelser som ligger over terskelverdien for det vi makter å erkjenne, blir dempet, fortrengt eller avskrevet ved hjelp av de ulike forsvarsmekanismene. Målet er at vi skal beholde en mental likevekt, men det kan gå på bekostning av en mer realistisk oppfatning av ulike situasjoner, noe som deretter kan avstedkomme ytterligere konflikter eller forvirringstilstander.I mine bøker om psykologi og selvutvikling, er innsikt i psykiske forsvarsmekanismer et sentralt tema. Når det kommer til forsvar, er det ikke sikkert at vi er klar over at det er noe vi unngår, men som regel har vi en fornemmelse av «utroskap» mot oss selv eller virkeligheten, noe som ofte gjør at vi lever med en slags «tvil» eller «uggen magefølelse». Vi kan ikke alltid sette fingeren på det, men vi er usikre på om vi egentlig kan stole på oss selv. Denne typen «tvil» er svært ødeleggende for selvfølelsen.I boken som heter «selvfølelsens psykologi» har jeg beskrevet mange av de vanligste forsvarsmekanismene og diskutert fordeler og ulemper.Spørsmålet er i bunn og grunn hvordan vi forholder oss til følelser, og ikke minst hvor mange følelser vi makter å ta innover oss. I begge mine bøker om psykologi og selvutvikling, følger jeg en hypotese som sier at mental styrke handler om å tåle flere følelser. Selvutvikling handler ikke bare om å ha det bedre med flere positive følelser, men det handler om å tåle sterkere følelser, både negative og positive. Selvutvikling handler med andre ord om mer sorg og mer glede, og jeg betrakter mental styrke som evnen til å være oppriktig med seg selv og sine følelser. Jeg hevder også at dette er noe man kan trene opp, og dersom du er mer interessert i følelser og forsvarsmekanismer i et slikt lys, håper jeg du klikker deg inn på linken til venstre og kjøper én eller begge bøkene. Ved å kjøpe bøkene på Webpsykologen får du gratis frakt, og best pris, samtidig som du støtter denne podcasten. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Velkommen til episode 32. I dag skal jeg snakke om Sigmund Freud. Freud regnes som psykoanalysens far, og han er en av de mest kontroversielle og innflytelsesrike personene gjennom tidene. Det var arbeidet hans innenfor psykoseksuelle stadier og psykoanalytiske teorier som gjorde ham populær, men det tok lang tid før folk aksepterte ideene hans. I dag er deler av hans teorier avvist, men mange av hans mest sentrale konsepter har vist seg å være treffende og innsiktsfulle beskrivelser av menneskets psykologi.Freud fortalte oss at alt vi opplever er farget av våre nevroser. Vi tror at vi er objektive, bevisste og fritt velgende aktører i eget liv, men opp mot 95% av alt vi foretar oss er styrt av ubevisste prosesser. Freud poengterte at vi er sterkt influert av vårt ubevisste liv, noe som på sett og vis kan virke litt krenkende. Vi er ikke så rasjonelle som vi tror, og fortiden vår er hele tiden med på å farge nye opplevelser. Freud la grunnlaget for en hel vitenskap om alle de ubevisste mekanismene som gjemmer seg bak våre tanker, følelser og handlinger, og jeg vil påstå at dette er veldig interessant… Ja, kanskje noe av det mest interessante psykologien har å by på.I denne episoden skal vi nok en gang til Universitetet i Agder, men før jeg fordyper meg i Freuds univers, nevner jeg 12 litt kuriøse fakta om Freud:1. Freud var en østerriksk nevrolog. Men han ble født i Freiberg, Moravia. I dag er det i Tsjekkia. Familien flyttet til Østerrike da han var fire år gammel og bodde der til nazistene overtok.2. Selv om han er kjent for alle som Sigmund Freud, var hans opprinnelige navn Sigismund Schlomo Freud.3. Han hadde en godt forhold til sin mor. Han følte at hans optimisme, selvtillit og andre positive egenskaper var på grunn av den spesielle kjærligheten han fikk fra sin mor.4. Freud var flerspråkelig. Han mestret nesten 8 språk som inkluderte engelsk, tysk, hebraisk og spansk.5. Selv om han var doktor av yrke, ønsket han aldri å være lege; Han ønsket å bli forsker. Han studerte medisin, men målet hans var å jobbe med forskning.6 Som medisinstudent utførte Freud forskning på kokain (som ikke ble ansett som ulovlig på hans tid) og publiserte en artikkel om kokainens helsemessige fordeler og kalte det en mirakelkur.7 På grunn av Freuds artikkel, begynte mange mennesker å bruke kokain, noe som resulterte i en del misbruk av kokain i Europa og Amerika. Dette første til at Freud bel beryktet, og senere prøvde han hardt å holde seg borte fra stoffet.8 Etter at Freud startet privat praksis, lærte han seg hypnose og brukte dette som behandlingsmetode for en rekke psykiske plager. Han var imidlertid ikke fornøyd med resultatet. Ofte fungerte hypnose bra i starten, men mange pasienten fikk senere tilbakefall. Freud tenkte han han ble nødt til å behandle mennesker med innsikt og samtaleterapi i våken tilstand, istedenfor under påvirkning av hypnose. Sammen med Joseph Breuer utviklet han det som nå kalles «fri assosiasjon». Det er en metode hvor pasienten snakker så fritt og uhemmet som mulig, og tanken er at denne typen fri tale vil inneholde noen hint om hva som ligger skjult i pasientens ubevisste liv. Freud tenkte at det var konflikter i vårt ubevisste sjelsliv som kom til overflaten som symptomer. Man måte dermed forsøke å gjøre det ubevisste bevisst for å forstå roten og de bakenforliggende årsakene til sine problemer. Når man innså sammenhengen mellom ubevisste krefter og hverdagslivets symptomer, ville denne innsikten i seg selv være kurativ. Dette vil jeg komme nærmere inn på senere i podcasten.9 Freud mente at seksuelle impulser utgjorde mye av den energien som drifter menneskets psykologiske liv. Han mente at de fleste nevroser har et seksuelt utgangspunkt, og da gjerne undertrykte seksuelle impulser og forbudt begjær. Han så for seg at mennesket har et psykisk forsvar som hindrer at uakseptable tanker og følelser får lov til å oppta plass i vår bevissthet, hvorpå dette psykiske materiale ble henvist til ubevisste avkroker. Undertrykkelse fører til at vi må bruke mye energi på psykisk forsvar, noe som skaper psykiske spenninger. Konfliktene i vårt indre liv, og de psykiske spenningene, gir grobunn for symptomer på psykisk lidelse.10 Noen vil hevde at Freuds teorier i høy grad var diktert av hans egen biografi. Her spekuleres det i at hans fokus på seksualitet dreide seg om hans egne seksuelle dragning mot sin egen mor, og ikke minst de seksuelle problemene han hadde med sin kone Martha, noe som angivelig skapte store emosjonelle problemer i ekteskapet.11 Fred var også veldig opptatt av barndommen og menneskets utvikling gjennom stadier. Grovt sagt trodde han at tidlige traumatiske erfaringer (gjerne knyttet til egen seksualitet) fører til nevrotisk oppførsel i voksen alder.12 Freud var oppmerksom på at enkelte pasienter snakket om seksuelle overgrep fra barndommen, men Freud tolket dette som fantasier og et uttrykk for underbevisste konflikter og forbudte ønsker. Han trodde ikke på at barn faktisk ble utsatt for overgrep. Han var nok også redd for konsekvensene for foreldre mistenkt for overgrep.Det er åpenbart at Freuds teorier har vært et fantastisk bidrag til forståelsen av menneskets indre liv, men en del av konseptene i psykoanalyse, spesielt fokuset på seksualitet og libido, har blitt moderert ganske kraftig i senere tid.Men uansett hva man synes om denne åndsarbeideren fra slutten av 1800-tallet, så er psykologien et fagfelt som står i stor gjeld til Freud. Personlig synes jeg det er både artig og spennende å lese Freud, og i løpet av denne podcastepisoden skal jeg forsøke å redegjøre for en del av de sentrale konseptene i psykoanalysen, samtidig som jeg som vanlig tilstreber å gjøre teoriene anvendelige og relevante for hverdagslivet. TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Da er det klart for episode 31. Her får du fortsettelsen fra forrige gang, men før vi tar turen til Grimstad, vil jeg si noen få ord om hvorfor jeg er så opptatt av akkurat denne tematikken. I min hverdag på psykiatrisk poliklinikk, sitter jeg også i inntaksteamet. Der bestemmes hvem som skal få rett til helsehjelp på bakgrunn av søknader fra fastlegen. I perioder er det mange søknader, og mange blir dessverre avvist. Et ganske dystert, men interessant faktum, er at over halvparten av søknaden til poliklinikken, i enkelte perioder, er rehenvisninger. En rehenvisning betyr rett og slett at personen har vært til behandling for psykiske plager tidligere, men av ulike årsaker har fått et tilbakefall og søkes inn på nytt for mer behandling. Siden det er så mange rehenvisninger, er det nærliggende å tro at de som får hjelp i poliklinikken ikke får den hjelpen de trenger eller at hjelpen ikke er tilstrekkelig eller har noen langvarig effekt. Man kan forestille seg mange årsaker til en slik hypotese.Min mening er at pasientene ved poliklinikken hvor jeg jobber, får den beste samtaleterapeutiske behandlingen som er tilgjengelig, men problemet er at man sjelden kan kurere psykiske plager med samtaleterapi alene. I dagens episode skal jeg forsvare en påstand om at mennesker, som sliter psykisk, trenger samtaleterapi, men at mange også trenger fysisk aktivitet, hjelp til å komme inn i arbeidslivet, medisiner, bedre kosthold, forståelse for meditasjon, innsikt i psykologiske mekanismer, sosial trening, følelse av fellesskap, filosofisk ettertanke med mere. Jeg tror at man i den såkalte spesialisthelsetjenesten misforstår hva det vil si å være spesialist. Å være spesialist betyr ikke at man snevrer seg inn på spesifikke metoder, men at man har evnen til å se dybden og bredden i et problem. En god spesialist i psykisk helse forstår at psykiske plager er et så sammensatt problem at kuren er nødt til å speile denne kompleksiteten. Det er ikke alltid at samtaleterapi alene er tilstrekkelig. Vi må vite hva som hjelper for hvem og hvorfor det hjelper, og vi må ha muligheten til å intervenere på mange forskjellige måter for å kurerer psykiske plager. Som sagt har dette vært en av mine kjepphester i mange år, og i denne episoden forsøker jeg å overbevise studentene i helsefag ved Universitetet i Agder.Også i denne episoden refererer jeg til denne plansjen: TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Velkommen til episode 30. I flere av de kommende episodene skal du få være med til Grimstad. Jeg skal legge ut en serie forelesninger jeg har holdt på Universitetet i Agder, og her altså avdeling Grimstad. Tema er utviklingspsykologi, men som vanlig er mitt mål å koble teori mot praksis og levd liv. Jeg ønsker at psykologisk teori skal fungere som et verktøy i hverdagen, og i de kommende episodene vil du bli kjent med en rekke av de mest fremtredende teoretikerne innenfor psykologifaget. Jeg håper at jeg klarer å formidle hvordan disse teoriene ikke bare hører til på universitetene og i akademia, men faktisk har stor relevans for hvordan vi forstår oss selv og lever vårt liv, hvordan vi oppdrar barn, og hvordan vi kan skape mer harmoni i eget liv og styrke våre relasjoner til andre, for å nevne noen sentrale områder. En del av temaene har jeg vært inne på i tidligere episoder, men mye er også nytt. Dagens episode tar for seg ulike innfallsvinkler til psykisk helse. Jeg snakker også litt om min egen hverdag i gruppeterapi.I denne episoden refererer jeg til en plansje jeg har brukt mye i mine foredrag. Plansjen er en slags illustrasjon av vitenskapsteori, og en av mine kjepphester har vært at vitenskapsteori er interessant for alle som har en kropp og en hjerne. TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Velkommen til episode 29. Den 5. mai 2017 tok jeg turen til en bydel utenfor Kristiansand som heter Vågsbygd. Jeg var invitert til en samtale om SELVET. Nærmere bestemt skulle vi snakke om å «leve meg seg selv». Det var Siri Mette Eikås som ledet samtalen. Selvet er et tema jeg har grublet mye på, og noen ganger tror jeg at problemer med å leve med seg selv handler om en grunnleggende misforståelse rundt hvem vi egentlig er. Dette er et tema som er både komplisert og enkelt på samme tid. Deler av samtalen er klippet ut av hensyn til publikum som har bedt om å have på en podcast. Det betyr at enkelte overganger kan virke litt malplasserte, men stort sett håper jeg du finner en rød tråd gjennom denne samtalen.Velkommen til en fredag formiddag på Huset i Vågsbygd.Et mentalt selvmord refererer til en gjennomgripende forandring i hvordan vi definerer og identifiserer oss selv. I denne sammenhengen handler det om en umåtelig innsikt i hvordan negative tanker, destruktive følelser og et ego i underskudd lurer oss inn i en konkurrerende og slitsom livsstil. Vi forstår plutselig at mye av angsten vår, uroen vår og tungsinnet vårt skyldes en forferdelig misforståelse av hva som gir oss verdi. TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Velkommen til episode 28. I dag skal jeg snakke om hvordan overdreven skyldfølelse kan bli et alvorlig psykologisk problem, og jeg skal se på patologisk skyldfølelse i et utviklingspsykologisk perspektiv. Barn som utsettes for krenkelser og urettferdighet fra voksne, kan lett føle at det er deres skyld. Dette fenomenet kan forklares ved hjelp av innsikt i en del grunnleggende psykologiske mekanismer. En teoretiker som heter Fairbairn oppsummerer dette fenomenet i setningen som sier at det er bedre å være en djevel i en verden styrt av Gud, enn en engel i helvete. Hva han mener med dette, skal du snart få en forklaring på.De mekanismene som Fairbairn bygger sine utviklingspsykologiske antakelser på, er blant annet et fenomen som kalles splitting. Det betyr grovt sett at mennesket deler opp sitt syn på seg selv og verden i godt og ondt. Enten er man god eller ond, og nyansene uteblir. Et unyansert blikk på verden kan skape mange problemer og konflikter for mennesker, noe jeg også skal komme inn på i dagens episode.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
© 2020-2025 Ivy Podcast Discovery LLC
